Ph.d. og administrasjon - vi møtes ved kvalifikasjonsrammeverket

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ph.d. og administrasjon - vi møtes ved kvalifikasjonsrammeverket"

Transkript

1 Ph.d. og administrasjon - vi møtes ved kvalifikasjonsrammeverket Nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Tromsø mai 2010 Eirik Lien seniorrådgiver Studieavdelingen, NTNU Hvordan kan kvalifikasjonsrammeverket være et sted å møtes? Kan et slikt møte gi de gode vibrasjoner og skape den indre begeistring? kvalifikasjonsrammeverket 1

2 For å kunne mene noe om det, vil jeg minne om at i universitetsverdenen er det to hovedgrupper tilsatte, med tilsynelatende ulike arbeidsoppgaver og ansvarsområder: forskere/undervisere og administratorer. at i universitetsverdenen har de to gruppene vanligvis lik utdanningsbakgrunn. Kan vi bruke det fellesskapet på en fruktbar måte? Hva slags fruktbart samarbeid? Med samme utdanningsbakgrunn er grunnlaget for samarbeid til stede for begge gruppene: - vet hva som inngår i utdanningsvirksomheten - er vel kjent med strukturen i høyere utdanning - forstår problemstillingene - vet hva gruppenes oppgaver og ansvarsområder er - vet hva som kreves av studentene - vet hva som inngår i en forskerutdanning - vet hva som kreves av et forskningsprosjekt - kan identifisere utfordringene - kan komme med løsningsforslag - kan gi hverandre innspill og ideer - har respekt og forståelse for hverandres oppgaver kvalifikasjonsrammeverket 2

3 Organisering Men: ikke nok med et grunnlag for samarbeid! Må ha en organisering av virksomheten som gjør de ulike oppgavene tydelig og hva som ligger i samhandling og ansvarsfordeling. Må oppnå at de to gruppene har tillit til at den andre gruppa vet hvor ansvarsgrensa går, at de begge har respekt for at den andre gruppa gjør sin del av oppgaven og at de kan støtte hverandre! Implementeringsprosessen I For å kunne gjøre den administrative delen av implementeringsarbeidet må vi forberede oss: Vite hva formålet med kvalifikasjonsrammeverket er og hvordan det er bygd opp. Forstå hva som ligger i det å forme læringsmål. Vite hva de enkelte termene i kvalifikasjonsrammeverket står for. Ha samkjørt rutinene for studie- og forskningsadministrativt tilsatte sentralt fakultetene gjøre hverandre trygge! Vite hvor kompetansen befinner seg. Være bevisst på grenseoppgangen faglig administrativt ansvar. Stille spørsmålene hjelpe til å finne svarene kvalifikasjonsrammeverket 3

4 Implementeringsprosessen II Fullskala implementering for alle utdanningsprogram for alle tre nivåene gir oss som administratorer noen utfordringer: En avgrensningsjobb, må kunne gi råd i å avgrense og definere oppgaven. En ressurstildelingsjobb, må kunne hjelpe til med å sette av tilstrekkelige ressurser. En opplæringsjobb, må kunne delta i å identifisere hvor det trengs opplæring, legge til rette for det og gi råd. En avklaringsjobb, må kunne veilede om målutforming. En koordineringsjobb, må kunne samkjøre prosesser mellom fagmiljø, fakultet og institusjoner. En publiseringsjobb, må sørge for egnet verktøy til å gjøre resultatet synlig for studentene. Integrert deltakelse! Administrasjonens oppgaver har vært og blir: Formidle informasjon fra og til departementet. Finne og formidle systematikken i rammeverket: termdefinisjoner, sammenhenger, hvem har ansvar for hva, hva er handlingsrommet lokalt og nasjonalt. Ha kontakt med de andre universitetene og Universitets- og høgskolerådet. Stille spørsmål og hjelpe til å finne svar. Konkretisere, dra opp dem som går seg fast i gørrmyra og få dem inn på fast grunn. Hjelpe til å strukturere prosessen med å forme læringsutbyttet som læringsmål for program og emne. Formulere problemstillinger og bidra med mulige løsninger. Legge praktisk til rette for framdriften. Pådriver, hjelpe utdanningsledelsen i å formidle motivasjonen. Klargjøre rollene for faglig tilsatte vs administrativt tilsatte. Ivareta helhetsperspektivet og sammenhengen nasjonalt og lokalt. MEN: vi går ikke inn i de faglige avgjørelsene! kvalifikasjonsrammeverket 4

5 Hvem gjør altså hva? Åforme kvalifikasjonen som et læringsmål og lage prestasjonsgraderte karakterbeskrivelser er alltid en faglig og aldri en administrativ oppgave! Å vurdere om en student har oppnådd kvalifikasjonen ved å se læringsutbyttet i forhold til læringsmålet er alltid en faglig og aldri en administrativ oppgave! Åvurdere kvaliteten på en students læringsutbytte for å sette karakter er alltid en faglig og aldri en administrativ oppgave! Å kvalitetssikre utdanningsvirksomheten er alltid en faglig og aldri en administrativ oppgave! Rammeverket for forskerutdanning KUNNSKAP: Kandidaten - er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori og/eller kunstneriske problemstillinger og metoder - kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige og/eller kunstneriske utviklingsprosjekter - kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet FERDIGHET: Kandidaten - kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid - kan drive forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå - kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet GENERELL KOMPETANSE: Kandidaten - kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet - kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter - kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler - kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora - kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon kvalifikasjonsrammeverket 5

6 Program og emne Læringsutbyttet slik departementet har beskrevet det i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, gjelder programnivået. Det er en faglig oppave å gjøre det fagspesifikt. Første steg er å beskrive læringsmålet for programmet. Programmets læringsmål er styrende for emnenes læringsmål. De må til sammen oppfylle programmets læringsmål. Det nasjonale rammeverket beskriver minimumskravene. Rammeverket for forskerutdanning KUNNSKAP: Kandidaten - er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori og/eller kunstneriske problemstillinger og metoder - kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige og/eller kunstneriske utviklingsprosjekter - kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet FERDIGHET: Kandidaten - kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid - kan drive forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå - kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet GENERELL KOMPETANSE: Kandidaten - kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet - kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter - kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler - kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora - kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon kvalifikasjonsrammeverket 6

7 Det spesielle for forskerutdanning, sammenliknet med øvrig universitetsutdanning - I praksis en eliteutdanning, høye opptakskrav. - Tett (forsknings)samarbeid med faglig veileder. - Stor grad av individuelle og spesialiserte studieløp, lagt opp i fellesskap mellom kandidat og veileder. - Selvstendig forskningsarbeid utgjør den dominerende delen av utdanninga, det meste av utdanning er her. - Tett integrert i etablert forskningsmiljø. - Avgrenset opplæringsdel med få emner felles med andre doktorgradskandidater. - Status som ansatt, ikke student. - Offentlig disputas som avslutning. Emnene i forskerutdanning - Felles emner stort sett knyttet metode, kildevurdering, forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapshistorie. - De felles emnene er innenfor avgrensete fagområder. - Konkret arbeid knyttet til arbeidet med avhandling: bruk utprøving utvikling av metoder, analyse, vurdering, faglig og metodisk utvikling, faglige diskusjoner, skiftlig og muntlig utforming og formidling, samarbeid og samhandling Dvs: lite å finne i etablerte emnekataloger! kvalifikasjonsrammeverket 7

8 Sammenheng rammeverk og forskerutdanning? JA! Kvalifikasjonsrammeverket for 3. nivå er en generell systematisert beskrivelse av det utbyttet enhver som har fått tildelt graden philosophiae doctor skal ha oppnådd gjennom sin forskerutdanning. Vår oppgave som administratorer er å vise at rammeverket kan formes som et individuelt læringsmål, fagmiljøets oppgave er å sørge for at det blir det! Rammeverket er programbeskrivelsen! PÅSTAND: Den generelle beskrivelsen kan brukes direkte for å beskrive programnivået for en forskerutdanning. Vi kan gjøre den til et individuelt og faglig tilpasset læringsmål gjennom emnene som skal inngå i utdanningsprogrammet. kvalifikasjonsrammeverket 8

9 Et eksempel Kravet: kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler kan konkretiseres som: Kandidaten deltar på internasjonal konferanse med foredrag som er vurdert av konferanseledelsen. Det blir faglig diskusjon etter foredraget, der kandidaten må utdype og forsvare sine konklusjoner. En kollega av veilederen er til stede og kan bekrefte at kandidaten var i stand til på en tilfredsstillende måte å besvare spørsmål og kritikk. Får dermed også oppfylt kravet: kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora Hvordan kan den individuelle planen legges? Forslag: - Bruk rammeverket som momentliste når veileder og kandidat skal sette opp plan for de tre årene. - Finn momentene i rammeverket som dekkes av felles organisert opplæringsdel. - Finn momentene som kan dekkes med det forskningsrelaterte arbeidet med avhandlinga. - Finn momentene som kan dekkes i formidlingsdelen i avhandlinga, dvs skriftlig utforming og framføring under disputas. - Se hvilke momenter som ikke der dekt så langt, og vurder aktiviteter som kan dekke det, f eks artikkelskriving, deltakelse på faglige konferanser, utenlandsopphold, offentlige debattfora, samarbeid med andre forskningsgrupper. VIKTIG: kandidaten må delta aktivt i utformingsfasen! kvalifikasjonsrammeverket 9

10 Karaktersetting og studiepoeng De aktivitetene som utgjør emnene skal vurderes ut fra målestokken om det er godt nok. Dvs det er i realiteten karakterskalaen bestått/ikke-bestått som brukes. På noen emner i felles opplæringsdel kan ordinære bokstavkarakterer brukes. Et studieløp normert til 3 år skal være 180 studiepoeng. Det er ikke viktig å dele opp i emner og telle studiepoeng. Når utdanningsperioden blir fylt med relevante aktiviteter ut fra malen som rammeverket gir, tilsvarer det per definisjon 180 studiepoeng! Dokumentasjon Innholdet (dvs kvalifikasjonen) i hvert enkelt doktorgradsprogram blir på denne måten dokumentert ved å vise til sammenhengen mellom det generelle, nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og den konkretiseringen det har fått gjennom de individuelt utformete emnene! kvalifikasjonsrammeverket 10

11 Sammenheng rammeverk og kvalitetssikring Administrasjonen koordinerer kvalitetssikringsarbeidet, skal sørge for at studieprogrammets innhold er dekkende for læringsmålet: det er sammenheng mellom programmets læringsmål og emnenes læringsmål emnene er relevante for programmet læringsmålet er relevant og realistisk læringsmålet lar seg måle studentenes læringsutbytte faktisk blir vurdert mot læringsmålet gjennom relevante vurderingsformer den fagspesifikke beskrivelsen av karaktertrinnene for emnene gjør at karakteren faktisk forteller læringsutbyttets kvalitet læringsmålet er i tråd med det nasjonale rammeverket (og dermed også det europeiske rammeverket) læringsmålet tar hensyn til nasjonale rammeplaner og eventuelle internasjonale føringer kvalifikasjonsrammeverket 11

12 1 av 4 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Studieavdelingen Trondheim Referanse Notat Til: Nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning, Tromsø mai 2010 Fra: Seniorrådgiver Eirik Lien, Studieavdelingen NTNU Læringsmål og kvalifikasjonsrammeverk for doktorgradsutdanning noen refleksjoner Kunnskapsdepartementet foret institusjonene i høyere utdanning i mars i fjor med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Det er systematisert i tre nivåer, der 3. nivå gir den generelle beskrivelsen av hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en ferdigdisputert doktorgradskandidat skal ha. De to andre nivåene gjelder bachelorgrad og mastergrad. Oppdraget departementet har gitt oss alle, er å implementere dette rammeverket i alle utdanningsprogram innen utgangen av På NTNU har prorektor for utdanning og læringskvalitet definert det ved å sette dette målet: Alle studieprogram med tilhørende emner skal ha beskrevet sine læringsmål i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, slik at det er innarbeidet i alle studieplaner som gjelder fra og med høstsemesteret Implementeringsarbeidet for bachelor- og masternivå er todelt: - Definere hvilket samlet utbytte vi forventer at en uteksaminert student skal ha, utformet som et læringsmål for programmet som en helhet. - Med læringsmålet for programmet som rettesnor, forme læringsmål for de enkelte emnene som inngår i programmet, og godtgjøre at emnene samlet oppfyller programmets læringsmål. Da Utdanningsutvalget ved NTNU i fjor drøftet hvordan vi best kunne implementere kvalifikasjonsrammeverket, kom det markerte signal om at et slikt rammeverk ikke var egnet for doktorgradsutdanning. Fakultetene mente det ville være uaktuelt å presse de individuelle doktorgradsløpene inn i et fasttømret rammeverk. I stedet for å starte en diskusjon om det før vi hadde skaffet oss erfaring på hva rammeverket i realiteten ville bety, valgte utvalget derfor bevisst å ikke inkludere noen doktorgradsprogram i den første fasen. Da Utdanningsutvalget skulle forme og sette i gang NTNUs interne pilotprosjekt, valgte de å sette doktorgradsprogrammene på vent. Tanken var å se hvordan erfaringene fra pilotprosjektet kunne komme doktorgradsprogrammene til gode. Pilotprosjektet er nå avsluttet i den forstand at vi har summert opp erfaringene og fakultetene har nå satt i gang arbeidet med fullskala implementering. Postadresse Org.nr Besøksadresse Tlf, sentralbord Saksbehandler NTNU, Studieavdelingen Hovedbygningen seniorrådgiver Eirik Lien Hovedbygningen Høgskoleringen 1 Telefaks Ktrtlf: N-7491 Trondheim E-post: N-7491 Trondheim Mobtlf All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Studieavdelingen Dato av 4 Referanse For doktorgradsutdanning på 3. nivå (også kalt 3. syklus) er rammeverket beskrevet slik: KUNNSKAP Kandidaten - er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori og/eller kunstneriske problemstillinger og metoder - kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige og/eller kunstneriske utviklingsprosjekter - kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet FERDIGHET Kandidaten - kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid - kan drive forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå - kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet - kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter - kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler - kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora - kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon Beskrivelsene må leses i forhold til de to syklusene som ligger foran i utdannningsløpene, bachelornivå og masternivå, for å gi full mening. Den spesielle strukturen i doktorgradsprogrammene Det som er spesielt for ph.d.-utdanningene i forhold til programmene på bachelor- og masternivå, er at de ikke på samme måte er satt sammen av eksisterende enkeltemner fra en ferdig utformet emneportefølje. Arbeidet med avhandlinga fyller det meste av opplæringstida, og gir ikke mye rom for studiepoenggitte emner. Det humanistiske fakultet har f eks 22,5 studiepoeng som faste emner i sine doktorgradsprogram, med tema som metodikk, vitenskapsteori, forskningsetikk og forskningshistorie. Opplæringsprogrammet er i stor utstrekning basert på individuelle arbeid, f eks i form av tidsskriftartikler, faglige anmeldelser (bøker, tidskriftartikler), foredrag, deltakelse på konferanser, bidrag i forskningsprosjekt, undervisningsoppdrag, eksamener fra andre universitet eller fagområder, o l. Den faglig ansvarlige må godkjenne disse emnene som relevante og gode nok til å inngå i kandidatens doktorgradsutdanning. Den programliknende overbygginga til ph.d.-utdanningene varierer også mellom fakultetene, Det humanistiske fakultet har f eks organisert det i et fåtall program knyttet til sammenhørende forsknings- og fagområder, mens f eks Fakultet for naturvitenskap og teknologi har egne program i hovedsak knyttet til hvert enkelt institutt. Inndelinga kan være en videreføring av tidligere måter å betrakte doktorgradsutdanning eller en omorganisering basert på å få til større samarbeid mellom

14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Studieavdelingen Dato av 4 Referanse fagområder. Innenfor disse gruppene kan vi gjerne finne det vi på f eks masternivå ville ha kalt studieretninger. I bachelor- og masterprogrammene er det en utfordring å knytte sammen programmet og de tilhørende emnene, slik at emnene til sammen oppfyller programmets læringsmål. Metoden er først å utforme programmets læringsmål, og så sluse inn de aktuelle emnene og sikre at de med sine læringsmål kompletterer og til sammen dekker det totale læringsmålet. Vår utfordring for doktorgradsprogrammene blir derfor å finne måter å få knyttet alle disse typene individuelle emner inn i et system som ivaretar kvalifikasjonsrammeverket, men uten å ødelegge den individuelle strukturen som en doktorgradsutdanning må og skal ha. Jeg mener det er mulig å knytte rammeverket opp mot det individuelle faglige innholdet i et doktorgradsprogram for å sikre at læringsmålet for doktorgradsprogrammet blir nådd. Det må være forutsatt at det er satt opp et forventet utbytte, formulert som et læringsmål for den aktuelle doktorgradsutdanninga ( programmet ). En mulig løsning for doktorgradsprogrammene? Langt på vei kan den generelle beskrivelsen antakelig brukes direkte som læringsmål for de enkelte ph.d.-programmene, med å fjerne den delen av teksten i faglige og/eller kunstneriske som er uaktuell for programmet og at fagfeltet/-området blir spesifisert. Dersom fagmiljøet ønsker å vise programmets faglige og vitenskapelige/kunstneriske profil tydelig, må de lage en profilert beskrivelse. Det vil gi mulighet for å markere en spesiell identitet til programmet noe som sier hva som skiller nettopp denne ph.d.-utdanninga fra andre. Sannsynligvis bør læringsmål for programmet uansett være ganske generell og nær formuleringene i det nasjonale rammeverket. En mulig løsning kan vi beskrive med et eksempel: En doktorgradskandidat skal delta på en internasjonal konferanse i sitt fagområde, der hun har fått antatt et foredrag om forskningsmetode og foreløpige resultater knyttet til arbeidet med sin egen doktorgradsavhandling. Hun foreslår for sin veileder at det kan gå inn som del av det totale doktorgradsarbeidet, og viser til at det oppfyller følgende punkt i rammeverket under generell kompetanse: - kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler Det blir godkjent av veileder, ut fra at konferansens ansvarlige har antatt foredraget i konkurranse med flere andre innsendere. Dette har vært planlagt som relevant aktivitet. På konferansen blir hennes foredrag debattert etterpå, hun får kritiske spørsmål som hun besvarer på en faglig kvalifisert måte og går inn i en faglig diskusjon med spørsmålsstillerne. Til stede under debatten er en konferansedeltaker som kjenner hennes veileder. Når hun kommer hjem, vurderer doktorgradskandidaten det slik at også punktet - kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora kan oppfylles gjennom den faglige debatten hun deltok i, men som ikke var planlagt. Hun foreslår for sin veileder at også denne delen av den totale kvalifikasjonen hun skal oppnå, blir dekket gjennom deltakelsen på denne konferansen. Veilederen godkjenner det etter å ha rådført seg med sin internasjonale kontaktperson. Poenget her er å få fram at selv individuelle emner kan sluses inn i et system som tar vare på at de enkelte delene i læringsmålet for programmet blir oppfylt. I en ph.d.-utdanning kan det også være et poeng at kandidaten selv gjør vurderinger av hva som er relevante aktiviteter i sin utdanning, og

15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Studieavdelingen Dato av 4 Referanse foreslår overfor sin faglige veileder hva som kan være med på å oppfylle læringsmålet. I alle tilfeller er det den faglig ansvarlige som må godkjenne det som relevant og med god nok kvalitet for programmet. Tilsvarende metode kan vi tenke oss for mange andre relevante aktiviteter: være faglig leder for en ekskursjon for studenter på et bachelorprogram, gi undervisning i et innføringsemne, delta som forskningspartner i et bestemt prosjekt utenom eget arbeid, gi råd i å utforme en spørreundersøkelse, vurdere kvaliteten på et datasett for et annet forskningsprosjekt for å nevne noen muligheter. Vi må imidlertid stille krav om at det skal være mulig å vurdere innsatsen/prestasjonen gjennom observasjon eller å sette måleverdier, og at resultatet av en slik vurdering blir dokumentert. Det kan gjøres i vedlegget til vitnemålet for doktorgraden, som en beskrivelse av hvordan de enkelte kravene i læringsmål for programmet er oppfylt gjennom eksamener og faglig godkjente aktiviteter. Ferdighetene i kvalifikasjonsrammeverket for doktorgradsnivået er nært knyttet til alle fasene i arbeidet med avhandlinga: formulere problemstilling, planlegge og gjennomføre forskning (datainnsamling, kildekritikk/-vurdering, systematisering), skriftlig utforming, framføring. Vurdering av innsatsen på doktorgradsnivå er som regel knyttet til skalaene bestått/ikke-bestått. Det betyr at de faglige vurderingene av den innsatsen kandidaten viser og det utbyttet kandidaten har, skal vurderes som godt nok, og ikke graderes etter skalaen A-F. Det gjør det enklere å bruke andre fagpersoners vurdering av innsats, jf eksemplet ovenfor om utsagn som gjelder en kandidats deltakelse i faglig debatt i en internasjonal konferanse fra andre konferansedeltakere. Når planen for ph.d.-utdanninga settes opp for hver enkelt doktorgradskandidat, må kandidaten og veilederen så langt der er mulig planlegge slike aktiviteter, både hva slags og når de skal gjennomføres. Men som vi ser av eksemplet, kan det godt skje at en aktivitet som er planlagt på et tidspunkt, kan vise seg å bli oppfylt i en annen sammenheng. Kvalifikasjonsrammeverket kan vi derfor se på som en form for huskeliste eller disposisjon ( rammeverk ) når veileder og kandidat skal planlegge innholdet i og framdriften for de enkelte, individuelle doktorgradsutdanningene. Omfanget av disse individuelle emnene trenger ikke kvantifiseres i studiepoeng hver for seg. I den ikke-regulerte delen av doktorgradsprogrammet inngår det observerbare og målbare aktiviteter som er en naturlig del av forskningsarbeidet med avhandlingen, og som til sammen med de regulerte delene er med på å oppfylle kravene i læringsmålet. Dersom disse aktivitetene er i tråd med det en må forvente av ordinær arbeidsinnsats, kan de til sammen summere seg opp til det studiepoengtallet som skal til for å fylle de tre åra som doktorgradsprogrammet er normert til. Det betyr at en må sørge for å velge slike aktiviteter at de er med på å oppfylle læringsmålet. Det gir en sikkerhet for at den kvalifikasjonen doktorgradskandidaten har, er i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og dermed sammenlignbart med tilsvarene utdanning ellers i Europa. Dersom disse aktivitetene er i tråd med det en må forvente av ordinær arbeidsinnsats, kan de til sammen summere seg opp til det studiepoengtallet som skal til for å fylle de tre åra som doktorgradsprogrammet er normert til.

Hvordan kan vi implementere det. i ph.d.-utdanninga?

Hvordan kan vi implementere det. i ph.d.-utdanninga? Hvordan kan vi implementere det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket kasjonsrammeverket i ph.d.-utdanninga? Et forslag UHRs nasjonale seminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket i forskerutdanning

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, implementering på NTNU og på DMF Det medisinske fakultet, NTNU internt seminar 4. oktober 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen 40 år gammel konstatering, motivasjon

Detaljer

Noen eksempler fra NTNU på hvordan læringsutbytte kan implementeres i ph.d.-program

Noen eksempler fra NTNU på hvordan læringsutbytte kan implementeres i ph.d.-program Noen eksempler fra NTNU på hvordan læringsutbytte kan implementeres i ph.d.-program UHRs nasjonale seminar om forskningsadministrasjon Bergen/Flesland 19. mai 2011 Eirik Lien seniorrådgiver Studieavdelingen,

Detaljer

Hvordan få til god prosess i samhandling fagmiljø administrasjon når institusjonen skal implementere kvalifikasjonsrammeverket

Hvordan få til god prosess i samhandling fagmiljø administrasjon når institusjonen skal implementere kvalifikasjonsrammeverket Hvordan få til god prosess i samhandling fagmiljø administrasjon når institusjonen skal implementere kvalifikasjonsrammeverket Internt seminar Universitetet i Tromsø 15. mars 2010 Seniorrådgiver Eirik

Detaljer

Termer på Terminus. Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket

Termer på Terminus. Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Termer på Terminus Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket UHR og NPHs konferanse om kvalifikasjonsrammeverket Bergen 25. 26. januar 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Termer

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET J UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til UHRs medlemsinstitusjoner med rett til å tildele ph.d. grad Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 11/113-46

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket, fakta og refleksjoner. Er det noe studieveilederne må vite om?

Kvalifikasjonsrammeverket, fakta og refleksjoner. Er det noe studieveilederne må vite om? Kvalifikasjonsrammeverket, fakta og refleksjoner. Er det noe studieveilederne må vite om? Nasjonalt studieveilederseminar NTNU, Trondheim 28. september 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Ph.d i studier av profesjonspraksis

Ph.d i studier av profesjonspraksis NO EN Ph.d i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og

Detaljer

Ph.d. i studier av profesjonspraksis

Ph.d. i studier av profesjonspraksis NO EN Ph.d. i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket

Kvalifikasjonsrammeverket Kvalifikasjonsrammeverket har hatt en forhistorie i Norge siden 2004, med innspill, konferanser, møter, planleggingsgrupper i departementet og i UHR, referansegruppe, utredning, høring. I mars i år fastsatte

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

1.1.2 Ph.d.-programmet har et normert omfang på 3 år. Opplæringsdelen tilsvarer et halvt års arbeid eller 30 studiepoeng.

1.1.2 Ph.d.-programmet har et normert omfang på 3 år. Opplæringsdelen tilsvarer et halvt års arbeid eller 30 studiepoeng. Revidert programplan 1. Ph.d.-programmets navn, omfang, mål og kvalifikasjon 1.1.1 Ph.d.-programmet i humanistiske fag 1.1.2 Ph.d.-programmet har et normert omfang på 3 år. Opplæringsdelen tilsvarer et

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,

Detaljer

PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING, STUDIEÅRET 2014/2015

PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING, STUDIEÅRET 2014/2015 PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING, STUDIEÅRET 2014/2015 Læringsmål for ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning Ph.d.-utdanningen i tverrfaglig barneforskning har som formål å videreutvikle

Detaljer

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.

Detaljer

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning. DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Adressater i hht. liste Deres ref Vår ref Dato 200805673-/KEB 20.03.2009 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Vedlagt følger nasjonalt

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I PSYKOLOGI, 2017/2018. Vedtatt av Dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I PSYKOLOGI, 2017/2018. Vedtatt av Dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I PSYKOLOGI, 2017/2018 Vedtatt 24.04.17 av Dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Opptakskrav Hovedkravet for opptak er cand.psychol. eller mastergrad/hovedfag

Detaljer

Arbeidsmarkedet for doktorgradskandidater er i endring er forskerutdanningen tilpasset et differensiert arbeidsmarked? 11 oktober 2012 Berit Rokne

Arbeidsmarkedet for doktorgradskandidater er i endring er forskerutdanningen tilpasset et differensiert arbeidsmarked? 11 oktober 2012 Berit Rokne Arbeidsmarkedet for doktorgradskandidater er i endring er forskerutdanningen tilpasset et differensiert arbeidsmarked? 11 oktober 2012 Berit Rokne PhD-kandidatundersøkelse ved UiB - 2012 På bakgrunn av

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Studieplan for fellesfaglig opplæringsdel i Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid

Studieplan for fellesfaglig opplæringsdel i Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid Studieplan for fellesfaglig opplæringsdel i Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid Innledning Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid, heretter kalt Stipendiatprogrammet, er normert

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO PS-sak: 11/12. Det samfunnsvitenskapelige fakultet Møtedato:

UNIVERSITETET I OSLO PS-sak: 11/12. Det samfunnsvitenskapelige fakultet Møtedato: UNIVERSITETET I OSLO PS-sak: 11/12 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Møtedato: 24.05.12 Til: Programstyret for ph.d.-graden ved SV Fra: Sekretæren Dato: 14.05.2012 VEDTAKSSAK Presisering av formulering

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

OPPTAK (jf. 5 i Ph.d.- forskriften) Hovedkravet for opptak er at man skal ha avlagt cand.polit./mastergrad i sosiologi.

OPPTAK (jf. 5 i Ph.d.- forskriften) Hovedkravet for opptak er at man skal ha avlagt cand.polit./mastergrad i sosiologi. PH.D.-PROGRAMMET I SOSIOLOGI 2015/2016 Læringsmål for Ph.d.- programmet i sosiologi Kunnskap kandidaten skal være i kunnskapsfronten innenfor sosiologi og beherske fagområdets vitenskapsteori og metoder

Detaljer

Kvalitetssystemet ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Kvalitetsrapport for Forskerutdanningen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Kvalitetssystemet ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Kvalitetsrapport for Forskerutdanningen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Kvalitetssystemet ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet Kvalitetsrapport for 2014 Forskerutdanningen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 1. Innledning Doktorgradsprogrammet i Samfunnsvitenskap

Detaljer

1. Automatisk utstedelse av vitnemål ved oppnådd grad forslag til endring i studieforskriftens bestemmelse om vitnemål

1. Automatisk utstedelse av vitnemål ved oppnådd grad forslag til endring i studieforskriftens bestemmelse om vitnemål 1 av 5 Studieavdelingen Deres dato Deres referanse Fakultetene Studenttinget Høring forslag om endringer i NTNUs studieforskrift Vi sender på høring to saker angående endringer i NTNUs studieforskrift.

Detaljer

OPPTAK (jf. 5 i Ph.d.- forskriften) Hovedkravet for opptak er at man skal ha avlagt cand.polit./mastergrad i sosiologi.

OPPTAK (jf. 5 i Ph.d.- forskriften) Hovedkravet for opptak er at man skal ha avlagt cand.polit./mastergrad i sosiologi. PH.D.-PROGRAMMET I SOSIOLOGI 2016/2017 Læringsmål for Ph.d.- programmet i sosiologi Kunnskap kandidaten skal være i kunnskapsfronten innenfor sosiologi og beherske fagområdets vitenskapsteori og metoder

Detaljer

OPPTAK (jfr. 5 i Ph.d.-forskriften) Hovedkravet for opptak er at man skal ha avlagt cand.polit./mastergrad i statsvitenskap.

OPPTAK (jfr. 5 i Ph.d.-forskriften) Hovedkravet for opptak er at man skal ha avlagt cand.polit./mastergrad i statsvitenskap. PH.D.-PROGRAMMET I STATSVITENSKAP - 2016/2017 Læringsmål for Ph.d.-programmet i statsvitenskap Kunnskapsmål kandidaten skal: Være i kunnskapsfronten innenfor statsvitenskap og beherske fagområdets vitenskapsteori

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling. Qualification framework and career development. Professor Michaela Aschan Prodekan forskning

Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling. Qualification framework and career development. Professor Michaela Aschan Prodekan forskning Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling Qualification framework and career development Professor Michaela Aschan Prodekan forskning Karriere utenfor akademia? Seminar 25.04.2012, BFE / UiT Aldri

Detaljer

Programplan for ph.d.-programmet ved Det teologiske fakultet, Universitet i Oslo

Programplan for ph.d.-programmet ved Det teologiske fakultet, Universitet i Oslo Programplan for ph.d.-programmet ved Det teologiske fakultet, Universitet i Oslo Vedtak angående etablering og endring av ph.d.-programmet Dato Saksnr. Vedtaksorgan Fra semester Etablering av ph.d.-programmet

Detaljer

PH.D.-PROGRAMMET I SOSIALT ARBEID, STUDIEÅRET 2014/2015

PH.D.-PROGRAMMET I SOSIALT ARBEID, STUDIEÅRET 2014/2015 PH.D.-PROGRAMMET I SOSIALT ARBEID, STUDIEÅRET 2014/2015 Læringsmål for ph.d.-programmet i sosialt arbeid Utdanningen har som formål at kandidater skal ha tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til selvstendig

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk - høringssvar

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk - høringssvar side 1 av 5 UNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Sak 66/07 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk - høringssvar Dokument: Saksnotat fra Utdanningsavdelingen, Forslag til høringssvar fra UiB

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE 2017/2018

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE 2017/2018 STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I INDUSTRIELL ØKONOMI OG TEKNOLOGILEDELSE 2017/2018 Studieplanen er revidert og vedtatt av Fakuletet for økonomi, NTNU, 28. mars 2017. Studieplanen er hjemlet i Forskrift

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning - Bestilling til programrådene for master og ph.d. ved DMF

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning - Bestilling til programrådene for master og ph.d. ved DMF 1 av 5 Det medisinske fakultet Notat Til: Fra: Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Institutt for nevromedisin, Institutt for

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning. DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Adressater i hht. liste Deres ref Vår ref Dato 200805673-/KEB 20.03.2009 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Vedlagt følger nasjonalt

Detaljer

Sensorveiledning for masteroppgaver ved Institutt for fysikk

Sensorveiledning for masteroppgaver ved Institutt for fysikk 1 av 13 Sensorveiledning for masteroppgaver ved Gjelder for følgende studieprogram MTFYMA Sivilingeniør i fysikk og matematikk (1 semester - 30 studiepoeng) MTNANO Sivilingeniør i nanoteknologi (1 semester

Detaljer

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Reglene er gitt med hjemmel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.)

Detaljer

kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.2010 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid

kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.2010 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendiatprogrammet og kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.21 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendiatprogrammet (23 -) Treårige stipendiatstillinger

Detaljer

STUDIEPROGRAM. Ph.d.-programmet i naturforvaltning. PhD programme in Ecology and Natural Resource Management HOVEDMÅL

STUDIEPROGRAM. Ph.d.-programmet i naturforvaltning. PhD programme in Ecology and Natural Resource Management HOVEDMÅL NATURFORVALTNING For denne utdanningen gjelder Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet. Forskriften omhandler mål, ansvarsforhold, opptak, gjennomføring

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser 29. mars 2016 Bakgrunn Dette må betraktes som en prøveforelesning over oppgitt tema. Jeg visste ingenting om NOKUTs rammer for emnebeskrivelser da jeg fikk oppdraget. Bakgrunn Dette må betraktes som en

Detaljer

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrammets mål PhD-programmet/forskerutdanningen har som overordnede mål - Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

PH.D.-PROGRAMMET I PROFESJONSFORSKNING MED INNRETNING MOT LÆRERUTDANNING OG SKOLE, STUDIEÅRET 2014/2015

PH.D.-PROGRAMMET I PROFESJONSFORSKNING MED INNRETNING MOT LÆRERUTDANNING OG SKOLE, STUDIEÅRET 2014/2015 PH.D.-PROGRAMMET I PROFESJONSFORSKNING MED INNRETNING MOT LÆRERUTDANNING OG SKOLE, STUDIEÅRET 2014/2015 BESKRIVELSE, (jf. 2 i forskriften) Ph.d.-programmet - er tverrfaglig innrettet, og kan ha tyngdepunkt

Detaljer

TILTAKSPLAN PH.D. Det humanistiske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet I. MÅLSETTING

TILTAKSPLAN PH.D. Det humanistiske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet I. MÅLSETTING NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet TILTAKSPLAN PH.D. I. MÅLSETTING Fakultetet har som målsetting innen 2020 at minst 50 % av de som er tatt opp på ph.d.-programmet,

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Programplan for ph.d.-programmet ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Programplan for ph.d.-programmet ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Programplan for ph.d.-programmet ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Vedtak angående etablering og endring av ph.d.-programmet Dato Saksnr. Vedtaksorgan Fra semester Etablering av ph.d.-programmet

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelser i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Læringsutbyttebeskrivelser i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Læringsutbyttebeskrivelser i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Institusjonsnivåets vurderinger av utfordringer i implementeringsprosessen NOKUT-seminar om læringsutbyttebeskrivelser, Oslo 09.12.2015

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Psykisk helsearbeid - deltid

Psykisk helsearbeid - deltid NO EN Psykisk helsearbeid - deltid Har du lyst til å gjøre en forskjell i arbeidet mot psykiske plager og lidelser? Masterutdanning i psykisk helsearbeid gir deg spesialkompetanse på hvordan du kan hjelpe

Detaljer

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til

Detaljer

Studieplan for opplæringsdelen i PhD-programmet ved Universitetet i Bergen, Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Studieplan for opplæringsdelen i PhD-programmet ved Universitetet i Bergen, Det samfunnsvitenskapelige fakultet Studieplan for opplæringsdelen i PhD-programmet ved Universitetet i Bergen, Det samfunnsvitenskapelige fakultet STUDIERETNING GEOGRAFI OG STUDIERETNING SYSTEMDYNAMIKK (Godkjent av dekanus ved Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

Endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 1 av 6 Personalavdelingen Notat 05.10.2015 Til: Kopi til: Fra: Fakultetene, Vitenskapsmuseet Personalavdelingen Endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Opplæringsdelen i forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet, UiB

Opplæringsdelen i forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet, UiB Opplæringsdelen i forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet, UiB. Det vises til Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen, vedtatt 20.06.2013. Forskerutdanningen

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

«Ordinær søknad» Ja 2 år Ja 2-1 (6) Nei Nei Ja, men den vurderer først om ny fullstendig bedømmelse er påkrevd

«Ordinær søknad» Ja 2 år Ja 2-1 (6) Nei Nei Ja, men den vurderer først om ny fullstendig bedømmelse er påkrevd 1 av 6 Personalavdelingen Notat Til: Kopi til: Fra: Fakultetene, Vitenskapsmuseet Personalavdelingen Opprykk til professor - utfyllende bestemmelser Styret behandlet sak om utfyllende regler til 2-1 Framgangsmåte

Detaljer

NTNU S-sak 53/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/ELI Arkiv: 2010/1876 N O T A T

NTNU S-sak 53/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/ELI Arkiv: 2010/1876 N O T A T NTNU S-sak 53/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 06.09.10 SA/ELI Arkiv: 2010/1876 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Bruk av perspektivemnet i NTNUs studieprogram Tilråding: 1. NTNUs

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 Oslo. Vår ref.: 07/8607

UNIVERSITETET I OSLO. Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 Oslo. Vår ref.: 07/8607 UNIVERSITETET I OSLO Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Postboks 1072 Blindern 0316 Oslo Administrasjonsbygningen, 9. et Telefon: 22 85 63 01 Dato : 1.11.2007 Telefaks: 22 85

Detaljer

Seniorstudent i Trondheim?

Seniorstudent i Trondheim? Seniorstudent i Trondheim? Foredrag og praktisk orientering om tilbud og muligheter, spesielt på NTNU Senioruniversitetet Rådhussalen 21. mai 2013 seniorrådgiver emeritus Studieavdelingen NTNU Eirik Lien

Detaljer

Ved studiekonsulent Jannike Hegdal Nilssen. Kvalifikasjonsrammeverket og profesjonsstudiet i psykologi ved PSI, UiO

Ved studiekonsulent Jannike Hegdal Nilssen. Kvalifikasjonsrammeverket og profesjonsstudiet i psykologi ved PSI, UiO Ved studiekonsulent Jannike Hegdal Nilssen Kvalifikasjonsrammeverket og profesjonsstudiet i psykologi ved PSI, UiO Hva er kvalifikasjonsrammeverket? Styringsverktøy for innholdet i høyere utdanning i Norge

Detaljer

Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser.

Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser. Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser. (10. juli 2009) Innledning Universitets- og høgskolerådets Utdanningsutvalg (UU) opprettet 28. februar

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Master i musikkvitenskap

Master i musikkvitenskap NO EN Master i musikkvitenskap Musikk ytrer seg gjennom et mangfold av klingende uttrykk, menneskelig atferd, ideer og verdier. Musikkvitenskapen har sin naturlige plass blant kunst- og kulturfagene, som

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

I siste del av rapporteringen kan den enkelte be om individuell samtale og gi opplysninger som den enkelte anser som konfidensielle.

I siste del av rapporteringen kan den enkelte be om individuell samtale og gi opplysninger som den enkelte anser som konfidensielle. 1 of 15 11.04.2014 14:12 Årlig rapportering for ph.d. kandidater ved IME-fakultetet. IME-fakultetet søker kontinuerlig å forbedre vår tilrettelegging av forskerutdanningen. Rapporteringen er dels en undersøkelse

Detaljer

Del 3: Prosedyre for oppretting, endring og nedlegging av studieprogram og emner

Del 3: Prosedyre for oppretting, endring og nedlegging av studieprogram og emner Del 3: nedlegging av studieprogram og emner 1. Formål Klargjøre ansvars- og oppgavefordeling og sikre en god kvalitet ved oppretting, endring og. Herunder studieretninger og årsstudier samt eksternfinansierte

Detaljer

Sosialt arbeid, sosionom

Sosialt arbeid, sosionom NO EN Sosialt arbeid, sosionom Ønsker du å bidra til at mennesker i vanskelige livssituasjoner får et bedre liv? Vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter til å løse, redusere og forebygge sosiale problemer?

Detaljer

Human Resource Management (HRM)

Human Resource Management (HRM) NO EN Human Resource Management (HRM) Lær hvordan du kan motivere, utvikle og beholde medarbeidere - og hvordan du blir en bedre leder. Dette studiet gir deg de verktøyene du trenger for å rekruttere,

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist NO EN Økonomi og landbruk Landbruksnæringene i Norge står foran store utfordringer. Større og mer komplekse landbruksforetak, gir et økende behov for landbruksøkonomisk kompetanse. Studiet kombinerer de

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK YRKESFAG SIDE 61 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG Kort om studieretningen Master i yrkesdidaktikk er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører,

Detaljer

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Tilpassa opplæring Studiet henvender seg til lærere, førskolelærere og andre med relevant utdanning og kan gjennomføres med fordypning avhengig av kandidatens opptaksgrunnlag. Fordypningene er: Generell

Detaljer

Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing. Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Svar fra Universitetet i Stavanger - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

Svar fra Universitetet i Stavanger - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning NOKUT Postboks 578 1327 LYSAKER Deres ref.: 16/00981-1 Vår ref.:16/05561-7 Dato: 30.11.2016 Svar fra Universitetet i Stavanger - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Studiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene

Detaljer

Praktisk kunnskap, master

Praktisk kunnskap, master NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,

Detaljer

PLAN FOR INTEGRERT PH.D.-UTDANNING

PLAN FOR INTEGRERT PH.D.-UTDANNING PLAN FOR INTEGRERT PH.D.-UTDANNING Søknaden utarbeides i samarbeid med hovedveileder og sendes til fakultetet via det institutt søkeren ønsker tilhold ved. Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk

Detaljer

biovitenskap og akvakultur Søknadsfrist

biovitenskap og akvakultur Søknadsfrist NO EN Grunnstudium Mangler du de nødvendige realfagene for å begynne på naturvitenskapelige studier? Grunnstudium er en innfallsport for videre studier, enten du mangler realfag eller du ikke har bestemt

Detaljer

Du kan be om en individuell samtale. Du vil da bli kontaktet av fakultetetsadministrasjonen for nærmere avtale.

Du kan be om en individuell samtale. Du vil da bli kontaktet av fakultetetsadministrasjonen for nærmere avtale. Årlig rapportering for ph.d. kandidater ved IME-fakultetet. IME-fakultetet søker kontinuerlig å forbedre vår tilrettelegging av forskerutdanningen. Rapporteringen er dels en undersøkelse vedrørende progresjonen

Detaljer

Veiledning for UiOs bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Veiledning for UiOs bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk 28. september 2010 side 1 Veiledning for UiOs bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Formål Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning er fastsatt i brev fra Kunnskapsdepartementet (KD)

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert Studieplan Erfaringsbasert mastergradsprogram i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (Master of Public Administration) Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora,

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Ph.d.-programmet i realfag og teknologi ved Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) består av følgende studieretninger:

Ph.d.-programmet i realfag og teknologi ved Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) består av følgende studieretninger: REALFAG OG TEKNOLOGI For ph.d.-utdanningen gjelder Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Forskriften omhandler mål, ansvarsforhold, opptak,

Detaljer