Hvordan få til god prosess i samhandling fagmiljø administrasjon når institusjonen skal implementere kvalifikasjonsrammeverket

Transkript

1 Hvordan få til god prosess i samhandling fagmiljø administrasjon når institusjonen skal implementere kvalifikasjonsrammeverket Internt seminar Universitetet i Tromsø 15. mars 2010 Seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen, NTNU

2 Termer å ta hensyn til i arbeidet Kvalifikasjonsrammeverk Kvalifikasjon Læringsutbytte Læringsutbyttebeskrivelse (deskriptor) Forventet læringsutbytte Læringsmål Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Nivå (syklus) Studieprogram Emne Prestasjonsnøytral beskrivelse Vurdering / karaktersetting Og så implementering som skal være gjort innen utgangen av 2012! 2

3 Har vi fått forståelsen av - hvorfor vi har alle disse termene - hva de står for - hva de innebærer for oss da har vi fått på plass grunnlaget for arbeidet! 3

4 Da kan vi i neste omgang bli enige om at vi har et arbeid foran oss, i form av en implementeringsprosess. sette opp målet for implementeringsprosessen. sette rammer for tidsbruk og ressursbruk. bli enige om hva som ligger i å ha implementert kvalifikasjonsrammeverket innen utgangen av Da kan vi fordele oppgaver og ansvar. Og da er vi rede til å skape den indre begeistring! 4

5 Det er viktig å huske at i universitetsverdenen er det to hovedgrupper tilsatte, med tilsynelatende ulike arbeidsoppgaver og ansvarsområder. at i universitetsverdenen har de to gruppene vanligvis lik utdanningsbakgrunn. Det gjelder spesielt for dem som arbeider med utdanning: undervisning og studieadministrative oppgaver. Kan vi bruke fellesskapet på en fruktbar måte? 5

6 Hvordan fruktbart samarbeid? Med samme utdanningsbakgrunn er grunnlaget for samarbeid til stede for begge gruppene: - vet hva som inngår i utdanningsvirksomheten - er vel kjent med strukturen i høyere utdanning - forstår problemstillingene - vet hva som kreves av studentene - kan identifisere utfordringene - kan komme med løsningsforslag - kan gi hverandre innspill og ideer - har respekt og forståelse for hverandres oppgaver og trenger ikke opplæring for å forstå hva oppgavene til den andre gruppa er! 6

7 Organisasjonen Men: ikke nok med et grunnlag for samarbeid! Må ha en organisering av virksomheten som gjør de ulike oppgavene tydelig og hva som ligger i samhandling og ansvarsfordeling. Må oppnå at de to gruppene har tillit til at den andre gruppa vet hvor ansvarsgrensa går, at de begge har respekt for at den andre gruppa gjør sin del av oppgaven og at de kan støtte hverandre! 7

8 NTNU-modellen NTNU har enhetlig ledelse: tilsatt på åremål. Rektor dekan instituttleder Det administrative apparatet er knyttet direkte til disse leddene: - med oppgaver gitt direkte fra dem - med tjenester levert direkte til dem og drøftinger sammen med dem og rådgiving direkte til dem. 8

9 Enhetlig ledelse Kan det føre til at grenselinja faglige administrative oppgaver og ansvar blir uklar? Tradisjonell universitetsledelse med parallellene faglig og administrativ ledelse er tydelig og gir beskjed om klar og uoverskridelig grense (kanskje?). Vår erfaring: Enhetlig ledelse er utfordrende for begge parter. I administrasjonen arbeider vi nærmere ledelsen, gir råd direkte og deltar tettere i drøftinger. Det gir innflytelse. Vi som administrasjon må derfor være bevisst på hva som er vårt handlingsrom og ansvarsområde. Vi må forstå hvor langt rådene kan gå. MEN: Gir mer respekt for hverandres roller! 9

10 Utdanningsledelse, NTNU Prorektor for utdanning og læringskvalitet m egen stab, Studieavdelingen og universitetsbiblioteket Prodekaner for utdanning på hvert fakultet m egen studieseksjon på fakultetet NTNUs utdanningsutvalg: Prorektor, prodekanene, studentrepresentanter. Observatører: lederne for forvaltningsutvalgene (teknologi, lærerutdanning) og bibliotekdirektøren. Sekretariat hos studiedirektøren. Samarbeidsorgan på studieadministrativ side: fakultetsforum (studiedirektøren og seksjonslederne for utdanning på fakultetene). Informasjon, idéutveksling, koordinering, drøfting. 10

11 Kvalifikasjonsrammeverket sentralt for å synliggjøre utdanningsledelsen ved NTNU: - Hvem fastsetter utbyttet studentene skal ha fått når de har gjennomført sin utdanning. - Å forholde seg til en felles nasjonal referanseramme for å beskrive utbyttet. - Tydelig sammenheng og ansvarsforhold mellom program og emner. - Ansvarliggjøring av hvem som setter faglig innhold og kvalitet. - En tydeligere målbeskrivelse til å vurdere utdanningens og studentenes kvalitet mot. - Konkretisering av ansvaret for utdanning mellom Rektorat dekanat instituttledelse. - Hvem som skal sørge for tilstrekkelige ressurser. - Gir bedre grunnlag for å kvalitetssikre utdanning - Konkretisering og tydeliggjøring av rollene og oppgavene. - Utdanningsutvalgets plassering og rolle. 11

12 Innledende fase april-juni 2009 Internt intro-seminar NTNU april 2009 for faglig og administrativt tilsatte. Bra oppmøte! Felles samling på NTNU juni2009 for utdannings-/ studiedirektørene med medarbeidere ved alle universitetene, formål: - etablere felles oppfatning av hva oppgaven består i - få drøftet hva føringene er og termene betyr (læringsutbytte, læringsmål, kvalifikasjon, karakterer ) - legge grunnlag for samarbeid om utfordringer som er felles for universitetene - hva vi kan bidra med studieadministrativt i prosessen 12

13 Implementeringsprosessen I Pilotprosjekt H09 V10: - 3 studieprogram fra hvert fakultet (NB! ingen ph.d.-program) - Alle typer studieprogram representert: nivå, fagområde, profesjon, disiplinorientert, 2-/3-/5-årige program. - Oppgave: å utforme læringsmål for program og tilhørende emner, som skal gi erfaringsbase for øvrige programs implementeringsarbeid. - Fulgt opp med 3 samlinger: oppstart, midtveis, avslutning. Innhold: peptalk, temaforedrag, erfarings- og meningsutveksling, gruppearbeid, diskusjoner, framdrift inkl felles lunsj. - Utdanningsutvalget er prosjektstyre, prorektor og prodekanene eier prosjektet henholdsvis sentralt og på fakultetene. - Seksjon for universitetspedagogikk har gitt kurs/seminar om å utforme læringsmål. - Pilotprosjektet avsluttes april 2010 med oppsummering av erfaringer. - Studiedirektørens stab har tatt initiativ, lagt til rette, arrangert samlingene, kommet med forslag, summert opp, vært pådriver; basert på prorektors og Utdanningsutvalgets beslutninger og synspunkt. 13

14 Studieprogrammene i pilotprosjektet NTNU DMF Medisinstudiet 6-årig profesjonsstudium M Master of Science in Molecular Medicin 2-årig masterprog, internasjonalt M Master of Science in Neuroscience 2-årig masterprog, internasjonalt M HF Drama og teater 2-årig masterprogram H Nordisk språk og litteratur 3-årig bachelorprogram H Kulturminneforvaltning 3-årig ba.prog, profesjonsrettet H SVT Industriell økonomi og teknologiledelse 5-årig masterprogram T Sosialantropologi 2-årig masterprogram S Bevegelsesvitenskap 2-årig masterprogram S IVT Bygg- og miljøteknikk 5-årig masterprogram T Ingeniørvitenskap og IKT 5-årig masterprogram T Geologi 3-årig bachelorprogram R NT Materialteknologi 5-årig masterprogram T Fysikk og matematikk 5-årig masterprogram T Fysikk 3-årig bachelorprogram og R 2-årig masterprogram R IME Datateknikk 5-årig masterprogram T Lektorutdanning i realfag 5-årig masterprogram L Matematikk/statistikk 3-årig bachelorprogram R AB Arkitektur 5-årig masterprogram A Bildekunst 3-årig bachelorprogram B Fysisk planlegging 2-årig masterprogram A M: medisin, H: humaniora; T: teknologi, S: samfunnsvitenskap, R: realfag, L: lærerutdanning, A: arkitektur, B: bildekunst 14

15 Implementeringsprosessen II Som administrasjon ser vi en sentral problemstilling: Etter avsluttet pilotprosjektet og før videreføring må vi drøfte og bestemme hva vi vil forstå med å ha implementert kvalifikasjonsrammeverket innen utgangen av 2012: - Alle studieprogrammene har fått trening i å beskrive læringsmål ut fra kvalifikasjonsrammeverket? - Alle studieprogrammene har fått utformet læringsmål som også omfatter emnene i programmet? - Alle studieplaner er godkjent med kvalifikasjonsrammeverket implementert og tatt i bruk? - Alle studieprogrammene har gjennomført et studieår med det nye kvalifikasjonsrammeverket og tilhørende eksamen? - Alle studieprogrammene har gjennomført et studieårs undervisning og er kvalitetssikret ut fra læringsmål beskrevet i rammeverket? Svaret gir føring på hvordan vi må organisere arbeidet! 15

16 Implementeringsprosessen III For å kunne gjøre den administrative delen av arbeidet må vi forberede oss: Vite hva formålet med kvalifikasjonsrammeverket er og hvordan det er bygd opp. Forstå hva som ligger i det å forme læringsmål. Vite hva de enkelte termene i kvalifikasjonsrammeverket står for. Ha samkjørt studieadministrativt tilsatte sentralt fakultetene gjøre hverandre trygge! Vite hvor kompetansen befinner seg. Være bevisst på grenseoppgangen faglig administrativt ansvar. Stille spørsmålene hjelpe til å finne svarene. 16

17 Implementeringsprosessen IV Overgang til fullskala implementering for alle studieprogram (ca 200) med tilhørende 2000 emner fra høstsemesteret 2010 gir oss i administrasjonen utfordringer: En avgrensningsjobb, må kunne gi råd i å avgrense og definere oppgaven. En ressurstildelingsjobb, må kunne hjelpe til med å sette av tilstrekkelige ressurser. En opplæringsjobb, må kunne delta i å identifisere hvor det trengs opplæring, legge til rette for det og gi råd. En avklaringsjobb, må kunne veilede om målutforming. En koordineringsjobb, må kunne samkjøre prosesser mellom fagmiljø, fakultet og institusjoner. En publiseringsjobb, må sørge for egnet verktøy til å gjøre resultatet synlig for studentene. Integrert deltakelse! 17

18 Erfaringer fra pilotprosjektet, skepsis Da vi fikk rammeverket, kom innvendingene: Trenger vi å gjøre disse byråkratiske øvelsene som departementet har pålagt oss? Vi har ikke tid til dette. Det går ut over forskningsarbeidet. Hva er nytt med dette, da? Vi har da alltid laget læringsmål! Det er ikke mulig å gjøre dette! Det er helt unaturlig for våre fag å dele opp i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse! La oss bare komme i gang og skrive det, og bli ferdig! Det går ikke an å tvinge individuelle doktorgradsutdanninger inn i et rammeverk! 18

19 Erfaringer fra pilotprosjektet, analyse Samhandling rektorat, utdanningsutvalg, studiedirektør: Vi må gjøre det uansett. Er det noe i det som har en positiv effekt vi kan bruke som motivasjon? Noen fagmiljø på NTNU har gjort det (eller noe lignende) før, for noen er det upløyd mark. Overveldende! NTNU har 200 program hvordan skal vi komme i gang og bli ferdige i tide? Det er ikke så lenge til 2012! Vi gjør det oversiktlig og lar alle fakultetene skaffe seg erfaring gjennom pilotprosjekt der alle fakultetene deltar! Vi venter med det som ser ut til å være problematisk: doktorgradsutdanning! 19

20 Erfaringer fra pilotprosjektet, gjennomføring Administrasjonen trekker opp retningslinjer, stiller spørsmål, foreslår svar, systematiserer innholdet i rammeverket. Administrasjonen legger til rette for å få en organisering av arbeidet i pilotprosjektet. Administrasjonen arrangerer felles samlinger for deltakerne i pilotprosjektet. Fagmiljøene bidrar med synspunkt på måter å arbeide på ut fra egne erfaringer (eks: lage identitet på programmet!) Universitetspedagogene ønsket å delta i prosessen og gi innføring i hvordan en kan forme læringsmål. Fagmiljøene bidrar med egne erfaringer gjennom pilotprosjektet ( Det tar jo ikke mer tid enn før på studieplanarbeid! ) Fakultetene arrangerer egne oppfølgingsseminar. 20

21 Sammenheng rammeverk og kvalitetssikring Administrasjonen koordinerer kvalitetssikringsarbeidet, skal sørge for at studieprogrammets innhold er dekkende for læringsmålet: det er sammenheng mellom programmets læringsmål og emnenes læringsmål emnene er relevante for programmet læringsmålet er relevant og realistisk læringsmålet lar seg måle studentenes læringsutbytte faktisk blir vurdert mot læringsmålet gjennom relevante vurderingsformer den fagspesifikke beskrivelsen av karaktertrinnene for emnene gjør at karakteren faktisk forteller læringsutbyttets kvalitet læringsmålet er i tråd med det nasjonale rammeverket (og dermed også det europeiske rammeverket) læringsmålet tar hensyn til nasjonale rammeplaner og eventuelle internasjonale føringer 21

22 Suksess på NTNU? Det har vært faglig ledelse og kontinuerlig forankring av pilotprosjektet gjennom prorektor, prodekanene og Utdanningsutvalget. Seksjon for universitetspedagogikk har deltatt aktivt i opplæring. Administrasjonen har vært aktiv med å foreslå tiltak, strukturere oppgaver, gi innspill, tanker, ideer, ha samhandling nasjonalt men har vært forankret i faglig ledelse før tiltakene er satt i verk. God samhandling administrativt studiedirektør/stab og fakultetenes studieseksjoner v/ seksjonslederne. Er viktig for framdrift og resultater! 22

23 Oppsummering, administrasjonens oppgaver har vært og blir: Formidle informasjon fra og til departementet. Finne og formidle systematikken i rammeverket: termdefinisjoner, sammenhenger, hvem har ansvar for hva, hva er handlingsrommet lokalt og nasjonalt. Etablere pilotprosjektet: Hjelp til å plukke ut program til pilotprosjektet for å få gjenspeilt programbredden. Ha kontakt med de andre universitetene og Universitets- og høgskolerådet. Stille spørsmål og hjelpe til å finne svar. Konkretisere, dra opp dem som går fast i gørrmyra og få dem inn på fast grunn. Hjelpe til å strukturere prosessen å forme læringsmål for program og emne. Formulere problemstillinger og bidra med mulige løsninger. Legge praktisk til rette for framdriften. Pådriver, hjelpe utdanningsledelsen i å finne motivasjonen. Formidle erfaring fra pilotprosjektet til de andre som skal starte H2010. Klargjøre rollene for faglig tilsatte vs administrativt tilsatte. Samkjøre det studieadministrative apparatet sentralt og på fakultetene. Ivareta helhetsperspektivet og sammenhengen nasjonalt og lokalt. MEN: vi går ikke inn i de faglige avgjørelsene! 23

24 Hvem gjør altså hva? Å forme kvalifikasjonen som et læringsmål og lage prestasjonsgraderte karakterbeskrivelser er alltid en faglig og aldri en administrativ oppgave! Å vurdere om en student har oppnådd kvalifikasjonen ved å se læringsutbyttet i forhold til læringsmålet er alltid en faglig og aldri en administrativ oppgave! Åvurdere kvaliteten på en students læringsutbytte for å sette karakter er alltid en faglig og aldri en administrativ oppgave! Å kvalitetssikre utdanningsvirksomheten er alltid en faglig og aldri en administrativ oppgave! 24

25 Sluttord Vi har sett gjennom pilotprosjektet at fagmiljøene selv har blitt motivert og sett den faglige nytten de har hatt av arbeidet. Det er de som imøtegår skepsisen hos dem som skal begynne til høsten. Pilotene blir ambassadører! Seksjon for universitetspedagogikk har bidratt positivt og vært viktig for å få gjennomført pilotprosjektet. Administrasjonen har lov å ta initiativ! Denne måten å samhandle på, gjør at de to gruppene erkjenner og respekterer hverandres oppgaver og arbeid. MEN: det betinger tydelig utdanningsledelse. Ledelsen har sagt: Det dere nå skal gjøre med å forme læringsmål for studieprogram og emner basert på et nasjonalt rammeverk, er det samme som dere alltid har gjort gjennom årlige studieplanrevisjoner. Nå skal dere i stedet systematisere arbeidet ut fra andre føringer, som er gitt lokalt og nasjonalt. 25

26 40 år gammel konstatering, motivasjon i dag? Litt satt på spissen kan vi si at universitetet har hatt en tendens til å møte studentene med følgende krav gjennom studietida: Vi vil ikke si noe særlig om hva vi venter av deg. Vi gir en undervisning som vi tror kan være relevant. Men til slutt skal vi i alle fall undersøke meget nøye i hvilken grad du har nådd de mål vi ikke har presisert! G. Handal & J. Osnes (1970): Universitetsstudier under debatt 26