Fakultetet ønsker å redegjøre for status knyttet til ansvarsområder for de ulike organene ved fakultetet.

Transkript

1 Organiseringen av fora for drift av studietilbudet ved fakultetet etter gradsreformen, ble først vedtatt av fakultetsstyret 30. januar 2003 under sak 8/2003, Organisering og sammensetning av studiestyre og programstyrer. Bakgrunn for vedtaket var at Kollegiet i møte den 1. oktober 2002 vedtok rammebetingelser (normalregler) for utvikling og drift av studieprogrammer. Det ble opprettet et studiestyre på fakultetsnivå, samt programstyrer for alle studieprogrammer. Normalregler for fakulteter, vedtatt av Universitetsstyret 8. september 2003, endrer betingelsene noe ved at det åpnes fora for rådgivning i utdannings- og forskningsspørsmål på fakultetsnivå, snarere enn et studiestyre som beslutningsorgan. Fakultetets administrasjonsreglement, som ble vedtatt av Rektor 24. oktober 2003, legger derfor til grunn at fakultetet skal ha et rådgivende forum for studiespørsmål (beskrevet i 7.1) og ulike programutvalg for studie- og forskerutdanningsprogrammer (beskrevet i 8). Studiestyret ble på denne bakgrunn nedlagt 31. desember I orienteringsnotat til universitetsstyrets møte 30. mars 2004, endret Universitetsdirektøren programutvalgenes navn til programråd 1. Fakultetet ønsker å redegjøre for status knyttet til ansvarsområder for de ulike organene ved fakultetet. I notatet skilles det mellom følgende begreper: Forum for studiespørsmål, som er rådgivende organ på fakultetsnivå. Emneleverandør, som vanligvis er en grunnenhet. Programråd, som er ansvarlig for koordinering og drift av studieprogrammer. Programrådsleder, som er lederen av programrådet. Programleder, som har det daglig ansvaret for programmet (de to sist nevnte vil kunne være samme person). 1 Betegnelsen programutvalg hadde skapt forvirring ettersom studentene allerede hadde tatt i bruk denne betegnelsen for sine fagutvalg for programmene.

2 Fakultetets administrasjonsreglement regulerer myndighetsområder for de ulike fora på fakultetsnivå, også i forhold til studiespørsmål Fakultetsstyret 3.1 Myndighetsområde Fakultetsstyret er fakultetets øverste organ. Fakultetsstyret har ansvar for å fastlegge overordnede mål, prioriteringer og strategier for virksomheten, innenfor rammen av gjeldende lover, forskrifter og regler, samt vedtak fattet av universitetsstyret Fakultetets myndighetsområde er videre spesifisert i en liste oppgaver, hvorav følgende er særskilt relevant for studiespørsmål: Fakultetsstyret utøver sin myndighet gjennom selv å vedta ( ): Langtidsplaner, med særlig vekt på strategi for forskning, utdanning og formidling. ( ) Fakultetsstyret har ansvar for oppfølging gjennom ( ) Godkjenning av opplegg for kvalitetssikring/kvalitetsutvikling Dekan 5 Dekan Dekanen er fakultetets øverste leder og leder fakultetets virksomhet innenfor rammer satt av universitetsstyret og instrukser fra rektor og universitetsdirektøren og gjennom vedtak fattet i fakultetsstyret. Dekanen har overordnet ansvar og myndighet med hensyn til alle oppgaver som ikke eksplisitt er tillagt fakultetsstyret eller et annet organ, og har generell fullmakt til å avgjøre løpende enkeltsaker. Dekanen er ansvarlig overfor rektor i alle saker som ikke er tillagt universitetsdirektørens ansvarsområde iht. universitets- og høgskolelovens 15. I disse sakene er dekanen ansvarlig overfor universitetsdirektøren Forum for studiespørsmål 7.1 Forum for studiespørsmål Forum for studiespørsmål er et rådgivende organ for fakultetsstyret og dekanen. Det skal ivareta behov for en intern dialog om studiespørsmål der aktuelle grupper ved fakultetet kan delta. Organet er rådgivende, og har intet formelt myndighetsområde Programråd 8 Programråd for studie- og forskerutdanningsprogrammer Ved fakultetet opprettes det programråd for alle studietilbud (program) som leder fram til en grad. Programrådene er delegert det koordinerende ansvar for sine studietilbud. Programrådene selv skal behandle de faglige rammene, viktige prioriteringer og opplegg for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av programmene. Utover dette kan et programråd delegere sine oppgaver til programleder. Avgjørelser om den løpende drift skal delegeres til programleder. Et programråd for forskerutdanning er delegert det overordnede og koordinerende ansvaret for studieretningene under ph.d.-programmet. Programrådene rapporterer til dekanen.

3 Enhetenes ansvarsområde er regulert av normalregler for institutter som sier: 2.1 Myndighetsområde Instituttstyret er instituttets øverste organ. Instituttstyret har ansvar for å fastlegge overordnede mål, prioriteringer og strategier for virksomheten, innenfor rammen av gjeldende lover, forskrifter og regler, samt vedtak fattet av universitets- eller fakultetsstyret. Instituttstyret utøver sin myndighet gjennom selv å vedta: Overordnete planer, prinsipper og prioriteringer for virksomheten Langtidsplaner, med særlig vekt på strategi for forskning, utdanning og formidling Instituttene har altså et særlig ansvar innenfor studiespørsmål av økonomisk eller fagstrategisk betydning for enheten. Om instituttleders ansvarsområde heter det: 4 Instituttleder Instituttlederen er instituttets øverste leder, og leder instituttets virksomhet innenfor rammer satt av universitetsstyret, fakultetets planer og instrukser fra dekan og gjennom vedtak fattet i instituttstyret. Instituttlederen har overordnet ansvar og myndighet med hensyn til alle oppgaver som ikke eksplisitt er tillagt instituttstyrets myndighetsområde, og har generell fullmakt til å avgjøre løpende enkeltsaker Fakultetsstyret I hovedsak skal beslutninger tilknyttet studietilbudet ved fakultetet delegeres dekan, men det vil særlig være to typer saker som fremmes for fakultetsstyret: a) Forslag om opprettelse og nedleggelse av studieprogram. Dette vil ofte ha større personal- og ressursmessige konsekvenser. I forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo, er denne myndighet lagt til Universitetsstyret, med adgang til delegering. b) Spørsmål knyttet til studieprogrammer av overordnet fagpolitisk viktighet for fakultetet. Det kan tenkes at det vil oppstå situasjoner hvor saker vurderes som så viktige for fakultetet at man ønsker en behandling i fakultetsstyret Dekan Dekan har overordnet faglig ansvar for alle studieprogrammer og emner ved fakultetet, og behandler selv studierelaterte saker av overordnet og prinsipiell karakter. Den daglige oppfølgingen overlates emneleverandører og programmer. Dekan har overordnet ansvar for de avtaler om emneleveranser som inngås mellom programmer og emneleverandører, og tar beslutninger ved konflikt knyttet til for eksempel opprettelse, dimensjonering, eller nedleggelse av emner. Dekan har overordnet ansvar for det interne kvalitetssikringssystemet ved fakultetet. Forskrift for studier og eksamener ved Universitetet i Oslo tillegger fakultetet selv en rekke konkrete oppgaver som ikke kan delegeres videre. Av de mest sentrale er at fakultetet selv skal

4 tildele gradene bachelor og master for de studieprogram fakultetet administrerer, og forvalte og tildele graden cand. Psychol ( 2.1). etablere, gjøre endringer og nedlegge emnegrupper og emnegrupper på 80 studiepoeng eller mer, inkludert endringer i studieprogram ( 3.2) (se også fakultets eget notat om Etablering, endring og nedlegging av program, emnegrupper og emner) fastsette programplan for studieprogram som administreres av fakultetet. Andre deltagende fakulteter må godkjenne sin del av programplanen ( 3.3). Myndighet i slike saker vil bli utøvd av dekan, eller den i fakultetsledelsen som dekan har gitt sin fullmakt. Forskriften tillegger også fakultetet en rekke andre oppgaver, hvor dekan kan velge å delegere myndighet videre. Særlig sentrale er om etablering, endring og nedlegging av emnegrupper og emner, samt fastsetting av emnegruppebeskrivelser og emnebeskrivelser. Dekan tar sikte på at fastsetting av emnegruppe- /emnebeskrivelser, samt avgjørelser om etablering, endring og nedlegging av enkeltemner delegeres til emneleverandør etter nærmere angitte retningslinjer. Fellesfakultære retningslinjer utarbeides også i tilknytning til paragrafene i forskriften som omhandler studierett, undervisningsrett, permisjon, tilrettelagt studiesituasjon/ eksamen/ avsluttende vurdering, deltidsopplegg, adgang til utsatt eksamen, ny eksamen, ny praksisperiode og eventuell ekstraordinær eksamen samt antall forsøk til eksamen. Disse retningslinjene finnes på SV-fakultetets websider om generell studieinformasjon. Dekan kan utarbeide ytterligere felles retningslinjer knyttet til organiseringen av studietilbudet ved fakultetet. Dekan oppnevner programråd og programledere. Programledelsen har ansvaret for helheten i studieprogrammene, mens institutter/emneleverandører har ansvar for emnetilbudet. Emner og program henger selvsagt nært sammen, og det er derfor nødvendig at alle institutt samarbeider tett med de programmene de leverer programdefinerte emner til. Den daglige ledelse og drift av disiplinære og tverrfaglige studieprogram legges normalt til et institutt. Dekan delegerer i de tilfeller myndighet til instituttleder, og programledelsen rapporterer til instituttledelsen. Når fakultetet står for daglig ledelse og drift av et studieprogram, rapporterer programlederne direkte til dekanen Programråd Programrådet er delegert det koordinerende ansvaret for studieprogrammet. Utvikling og drift av studieprogrammet må imidlertid bygge på et nært samarbeid mellom emneleverandører og programledelse. Instituttene må få uttale seg i programrelaterte saker av overordnet fagpolitisk karakter. Dersom program og emneleverandør en sjelden gang ikke blir enige, så går saken i prinsippet videre til fakultetet ved dekanen, som kan avgjøre saken. Programrådet skal ha ansvar for: at programplan utarbeides i henhold til forskriftens 3.3. å inngå avtaler med leverandører av emner til programmet, som inkluderer punkter om hvilket innhold emnene skal ha, når de skal tilbys, og hvordan emnene skal dimensjoneres for å sikre plass til programmets studenter. at de emnene som tilbys i programmet utgjør en faglig helhet og støtter opp om programmets mål. Det er viktig å påpeke at for de disiplinære programmene inkluderer dette et også et ansvar for anbefalte 40- grupper av emner som ikke er hentet fra egen disiplin. at studentene i programmet til enhver tid er ivaretatt.

5 kvalitetssikring av studieprogrammet at mål om internasjonalisering er ivaretatt i programmet. retningslinjer knyttet til innpassing av ekstern utdanning og fritak fra emner i programmet. I de tilfeller emner skal gi grunnlag for opptak til masterprogram, må samtykke innhentes fra vedkommende masterprogram. retningslinjer for opptak til programmet, for master og phd program Programrådets leder Programrådets leder har ansvar for: å lede programrådets arbeid og innkalle til møter. Å avgjøre hvordan saker skal behandles, samt forberedelse av saker som skal behandles i utvalget, i samarbeid med programleder(e). å tilrettelegge for at utvalget fungerer godt som styringsorgan å avgjøre saker som ordinært skal behandles i rådet, men ikke kan utsettes til rådet kommer sammen i møte Programleder Arbeidsoppgavene til programlederne er i stor grad relatert til den daglige driften av programmene. Programlederne vil ha et nært samarbeid med de ansvarlige for de ulike emnene. Programleder avgjør enkeltsaker med mindre de er av ekstraordinær eller prinsipiell art, og vil ha ansvar for den daglige driften av studieprogrammet. Programleder er programmets faglige ansikt utad og skal: iverksette programrådets vedtak sørge for at programplan og studentinformasjon foreligger, lede orienteringsmøter, ha førstekontakt med studentene, inkludert treffetid minst engang i uken, samt ta imot skriftlige studenthenvendelser, forestå evalueringer av programmet, behandle saker knyttet til innpassing av ekstern utdanning og fritak fra emner i programmet, etter retningslinjer gitt av programstyret, ta initiativ til og kvalitetssikre programspesifikke tiltak for å for å sikre kullfølelse samt forhindre frafall fra programmet, delta i undervisning og vurdering. Dette arbeidet vil det bli gitt administrativ støtte til i form av en programsekretær. Andre varianter av denne instruksen kan avtales med overordnede linjen i det enkelte tilfellet, inkludert muligheten for videre delegasjon. Ettersom fakultetet administrerer både disiplinære, tverrfaglige og tverrfakultære studieprogram, er det er det viktig å påpeke at det er emneleverandøren som har ansvaret for emnene, inkludert undervisningsplanlegging, å avholde undervisning, eksamen og sensur. Emneleverandøren vil i de fleste tilfeller være et institutt eller senter. Instituttleder utpeker en undervisningsleder, som har overordnet ansvar for driften av emnetilbudet, og emneansvarlige som har ansvar for undervisning og vurdering i de enkelte emner. For disiplinære studieprogrammer kan undervisningsleder ved instituttet og program- eller programrådsleder være samme person.

6 Den enkelte emneleverandør/enhet har blant annet ansvar for rekruttering, disponering og utvikling av personalressurser ved enheten med henblikk på å dekke et nærmere definert undervisningsbehov, utarbeidelse av emnetilbud som kan inngå i studieprogrammer, herunder utarbeidelse av emnebeskrivelser i henhold til forskriftens 3.7, kvalitetssikring av innholdet, undervisningen og vurderingen i emnene enheten tilbyr, å prioritere mellom egne emner og hvilke programmer instituttet ønsker at emnene skal inngå i, at enhetens portefølje av emner er bærekraftige økonomisk, behandling av saker knyttet til godkjenning av ekstern utdanning og vurdering av overlapp mellom emner. Det føres en løpende dialog mellom emneleverandører og programledelse om avtale om leveranse av emner, faglig innhold/profil for program, emnegrupper og emner, herunder tilpasning av emner til det enkelte program, målgruppe, forutsetninger hos studentene, tidspunkt og frekvens for undervisning i de enkelte emner, undervisningsformer, eksamens/vurderingsformer, saker knyttet til innpassing av ekstern utdanning og fritak fra emner i programmet, disponering av ressurser i form av driftsmidler og lærerkrefter innen emner og programmer. Administrasjonsreglementet sier følgende om oppnevning og sammensetning av det rådgivende forum for studiespørsmål: 7.1 Forum for studiespørsmål ( ) Forumet består av dekanen/prodekanen, en representant for hver disiplin, lederne for de tverrfaglige programmene, og tre studentrepresentanter. Ledere for andre program gis anledning til å møte i aktuelle saker. Representantene for disiplinene og vararepresentanter oppnevnes av grunnenhetene. Studentrepresentantene og vararepresentanter oppnevnes av Studentutvalget ved fakultetet. Forumet ledes av dekanen eller prodekanen. Forumet har møter etter behov Generelt om oppnevning og sammensetning Alle programråd oppnevnes av fakultetet, ved dekan. Fakultetets administrasjonsreglement sier følgende om sammensetning: 8 ( ) Programrådene skal settes sammen slik at det avspeiler de fagmiljøene som deltar i programmet og sikrer studentene representasjon. I programråd for forskerutdanning skal studentrepresentasjonen utgjøres av kandidater i forskerutdanning. Det kan også oppnevnes ett medlem i programrådene som ikke representerer noen av disse gruppene. Fakultetsstyret vedtok under sak 8/2003 organisering og sammensetning av studiestyre og programstyrer den regler for sammensetning og funksjonstid for programstyrene, som i hovedsak videreføres for programrådene.

7 Organisering av disiplinære programråd Institutter som ønsker det, kan ha felles programråd for flere disiplinære programmer. Programrådene for disiplinære programmer oppnevnes av fakultetet etter forslag fra vedkommende institutt. Programrådet skal ha minst 5 og maksimum 9 medlemmer, og settes sammen på følgende måte: Programrådsleder, fra gruppen fast vitenskapelige ansatte ved enheten. Kan eventuelt være instituttleder, undervisningsleder eller programleder. Programlederne for alle program som er underlagt rådet. Ett eller flere medlemmer fra gruppen vitenskapelig ansatte ved enheten. Etter forslag fra instituttet kan det også oppnevnes ett medlem som er eksternt, for eksempel fra et samarbeidende institutt. Minst 2 studentrepresentanter, tilsvarende mellom 20 og 40 prosent av medlemmene. Kontorsjefen, eller en administrativt tilsatt som kontorsjefen utpeker, er sekretær for rådet. Avvik fra sammensetningen kan forekomme etter godkjenning fra fakultetet. Funksjonstiden for programrådene bør normalt sammenfalle med funksjonstiden for instituttstyret ved vedkommende institutt Organisering av tverrfaglige programråd Programrådet ledes av programrådsleder, og bør normalt ikke ha mer enn 5-6 medlemmer I utvalget bør det være representasjon fra de fagmiljøer som er tunge leverandører av emner. Programrådene for de tverrfaglige programmene skal sammensettes på følgende måte: Programrådsleder, fra gruppen fast vitenskapelige ansatte 2-3 medlemmer fra gruppen vitenskapelige ansatte 2 studentrepresentanter Administrativ programkoordinator er sekretær for rådet. Avvik fra sammensetningen kan forekomme etter godkjenning fra fakultetet, for eksempel ved ønske om ekstern representasjon fra relevante miljøer. Funksjonstiden er ett år for studentrepresentantene og normalt fire år for de øvrige representantene. Det foreslås at programrådsleder- og programledervervene kombineres. I de tilfeller der dette ikke er naturlig, skal programleder oppnevnes som medlem Organisering av tverrfakultære programråd Kollegiet sier følgende om studieprogrammenes plassering under Sak 01/9188 Rammebetingelser for utvikling og drift av studieprogrammer ved UIO : 3. Tverrfakultære programmer plasseres i regelen ved et fakultet. Der særlige grunner taler for det, kan Kollegiet bestemme at ansvaret skal plasseres på institusjonsnivå. 9. Alle fakulteter og sentre som har inngått i et samarbeid om tverrfakultære programmer skal godkjenne programmet. Tverrfakultære programmer baseres på et samarbeid mellom flere likeverdige parter. En forutsetning for å lykkes, er at alle parter er fornøyd med samarbeidet. Dette innebærer at det må forhandles fram enighet i grunnleggende spørsmål, som eksempelvis administrativ plassering av programmet. Det ansvarshavende fakultet forvalter da programmet på vegne av alle partene.

8 For tverrfakultært samarbeid med Det historisk-filosofiske fakultet er det enighet om at samarbeidende fakulteter skal ha vetorett knyttet til programleder. Videre skal intet fakultet kunne ha flertall i programrådet. Ved uenighet i viktige saker mellom de samarbeidende fakulteter, må beslutninger tas av rektor. Programrådene for de tverrfakultære programmene skal sammensettes på følgende måte: Programrådsleder, fra gruppen fast vitenskapelige ansatte, fakultetet A Styremedlem, fra gruppen vitenskapelige ansatte, fakultetet A Styremedlem, fra gruppen vitenskapelige ansatte, fakultetet B Styremedlem, fra gruppen vitenskapelige ansatte fakultetet B 2 studentrepresentanter Administrativ programkoordinator er sekretær for rådet. Funksjonstiden er ett år for studentrepresentantene og normalt fire år for de øvrige representantene. Det foreslås at programrådsleder- og programledervervene kombineres. I de tilfeller der dette ikke er naturlig, skal programleder oppnevnes som medlem. De involverte fakulteter må samråde om sammensetningen, mens det er dekan ved fakultet A, hvor programmet er administrativt lagt, som oppnevner programrådet. Oppnevnelsen må godkjennes av samarbeidende fakultet Samordning av disiplinære og tverrfaglige programråd a. De enhetene som administrerer både disiplinære og tverrfaglige studieprogram, må selv sørge for å utarbeide samarbeidsordninger mellom programrådene, som bidrar til best mulig utnyttelse av undervisningsog veiledningsressurser på instituttet. Ved endringer i de disiplinære studieprogrammene må enhetene ta hensyn til de tverrfaglige programmenes oppbygging og struktur. b. De enhetene som administrerer både disiplinære og tverrfaglige studieprogram, har ansvar for at de økonomiske ressursene fordeles på en slik måte at alle studieprogram får best mulige arbeidsvilkår. Fakultetet har et overordnet ansvar for at programmene drives på en tilfredsstillende måte. c. For de tverrfaglige studieprogrammene må involverte enheter, herunder både enheter innad på fakultetet og enheter eksternt, inngå avtale om gjensidige forpliktelser. Slike avtaler skal sikre at program- og emneendringer blir varslet og diskutert med involverte programråd i god tid før ikrafttredelse av endringene.