Rapport - utredning av fakultet- og instituttstruktur for nytt fakultet (sammenslått AHS ASP) rapport til styringsgruppa

Transkript

1 hist.no HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Rapport - utredning av fakultet- og instituttstruktur for nytt fakultet (sammenslått AHS ASP) rapport til styringsgruppa

2 Rapport - utredning av fakultet- og instituttstruktur for nytt fakultet (sammenslått AHS ASP) rapport til styringsgruppa hist.no Innholdsfortegnelse 1. Kort om organisering av rapporten s.3 2. Utredningsgruppens konklusjoner oppsummert s.3 3. Bakgrunn HiST2020 Utredning av ny institutt- og lederstruktur i nytt fakultet AHS/ASP s.4 4. Utredningsgruppens medlemmer s.5 5. Gjennomføring av utredningen s.6 6. Oppdraget fra rektor utredningsgruppens konklusjoner s Rammer for faglige aktiviteter; fakultets- og instituttstruktur s Lederstruktur ved fakultet og institutt s Ivaretakelse av utdanningsprogrammene s Innretning av administrativ støtte fra dekanens administrative stab, herunder ordninger for personal- og økonomiansvar ved fakultetet. Studieadministrativ støttefunksjon inkludert kontaktpunkt for studenter s Ivaretakelse av FoU s FoUI-utvalg s Oppretting av fakultetets studiekvalitetsutvalg (F-SKU) s Modell over helheten i nytt fakultet s Fakultet og institutt navn s Nedsatte arbeidsgrupper s harmonisering av arbeidsplaner s Organisering av studentutveksling i nytt fakultet s Kort om prosessen videre s Konstituering av instituttledere s Organisering av dekanens administrative stab implementering s Etablere felles planer, retningslinjer og tilsvarende s.19

3 hist.no 1. Kort om organisering av rapporten Vi oppsummerer utredningsgruppas konklusjoner først i rapporten. Vi tar deretter inn bakgrunnen for oppdraget; HiST2020 gjennom HS-sakene og rektors brev til avdelingene. Utredningsgruppa og prosessen knyttet til arbeidet beskrives kort, før vi går inn på det enkelte punkt i oppdraget. Vi legger inn tre figurer i rapporten, som viser henholdsvis fakultets- og instituttstruktur samt innsatsområder og senter i avdelingen i dag, struktur for administrative tjenester og en figur som viser hvordan de administrative tjenestene knyttes både til fakultets- og til institutt-nivå. Rapporten er på et relativt overordnet nivå. Dette har vært viktig både for å ivareta behovet for at (konstituerte) instituttledere skal ha muligheten til fleksibel og detaljert utforming av ledelsesfunksjoner innenfor hvert institutt når ledelse er på plass, men også fordi etableringen av nytt fakultet er så pass krevende at det rent tidsmessig ikke har vært tid til større detaljering. Strukturen som legges må også kunne gi rom for justeringer underveis i perioden inntil HiST er en del av NTNU. Sist i rapporten går vi kort gjennom oppgaver som ligger utenfor utredningsgruppens mandat, men som videre- og fullføres i prosessen med å etablere et nytt fakultet fra Innspill som er mottatt underveis i prosessen er vurdert og er en del av konklusjonene i rapporten i sin helhet der de er tatt til følge. 2. Utredningsgruppens konklusjoner - oppsummert Utredningsgruppen har konkludert på områdene i rektors bestilling for etablering av nytt fakultet: Fakultet for helse og velferd vil bestå av 3 institutt; o Institutt for velferdsfag (Ba barnevernspedagogutdanning, sosionomutdanning, vernepleierutdanning samt yrkesfaglærerutdanning (felles grad med NTNU)), o Institutt for helsefag (Ba audioglogiutdanning, ergoterapeututdanning, fysioterapeututdanning, radiografutdanning) og o Institutt for sykepleiefag (Ba sykepleierutdanning). Alle tre institutt vil ha videreutdanninger, men pr i dag vil hovedvekten av videreutdanningsporteføljen være knyttet til institutt for sykepleiefag. Master i henholdsvis barnevern og i psykisk helsearbeid legges til Institutt for velferdsfag, mens master i henholdsvis medisinsk MR-avbildning og i aktivitet og bevegelse legges til Institutt for helsefag. Instituttene skal også huse forskningen som gjøres ved fakultetet og instituttene ved at alle vitenskapelig ansatte som hovedregel er ansatt ved ett av instituttene. Figur 1 viser strukturen for fakultet, institutt og sentere og innsatsområder slik de er i dag. Fakultetet vil ledes av dekan og to prodekaner for henholdsvis utdanning og for FoU, innovasjon og samfunnskontakt. Instituttlederne (3) vil sammen med dekan og prodekaner utgjøre fakultetets ledergruppe. Fokus på strategisk ledelse. 3

4 Hvert institutt vil ha en instituttleder og en nestleder som vil ivareta oppgaver for hele instituttet. I tillegg stilles det en 100 % ledelsesressurs tilgjengelig for hvert institutt. Instituttledelsen utformer hvordan denne skal brukes blant annet for å ivareta daglig drift. Et programutvalg for hvert utdanningsprogram (videreutdanninger utgjør ett programområde) vil etableres og videreutvikles. Etableringen av programutvalg og bruk av ledelseressursen er en sentral oppgave for dekan og konstituterte institutt- og nestledere, og må være på plass før avslutning av vårsemesteret. Strukturen skal legge til rette for økt FoU-aktivitet, økt publisering, større fokus på innovasjon, synergier, faglig samarbeid både innad og mellom institutt og fakultet og ut over fakultetet. Organiseringen skal blant annet frigjøre ressurser slik at dette er mulig. Fakultetet vil opprette et nytt FoUI-utvalg på fakultetsnivå. Innsatsområder vil måtte gjennomgås og med mål om redusert antall. Dette er et viktig tema i ny strategisk plan som vil utvikles for det nye fakultetet. FoUI styrkes også ved at det opprettes egen prodekan med ansvar for området. Administrativt personale organiseres i linje under dekan; dekanens administrative stab. Figuren i 6.4 viser hvordan studieadministrativ støtte skal knyttes nærmere utdanning/institutt, og med studiesenter (servicepunkt for studenter) på studiestedene Øya og Tungasletta. Figuren viser først og fremst strukturen for organiseringen. Prosessene knyttet til beskrivelse av funksjonsområder, dimensjonering, samordning og drifting vil forsette videre. Administrativ innretning må sees sterkere i sammenheng med faglig virksomhet. Utredningsgruppens nedsatte arbeidsgrupper: o Harmonisering av arbeidsplaner rapport leveres til 1.april og legges ved rapporten. o Innretning for studentmobilitet i nytt fakultet; Se vedlagte rapport med konklusjoner. Arbeidet med å legge til rette for implementering av endringer og sikre drift ved studiestart fortsetter også etter at rapporten er innlevert. Dette inkluderer konstituering av ledere, endring av administrasjonen, gjennomgang av endringer av nødvendige dokumenter. Skisseres kort i punkt 8. Det er tidligere nedsatt en arbeidsgruppe som har sett på faglig nivå, krav til bacheloroppgaver og utbyttebeskrivelser knyttet til bacheloroppgavene ved utdanningene ved avdelingene. Gruppen har avgitt sin rapport. Rapporten er et viktig bidrag inn i harmonisering og kvalitetsutvikling i nytt fakultet. hist.no 3. Bakgrunn - HiST 2020 utredning av ny institutt- og lederstruktur i nytt fakultet AHS/ASP Høgskolestyret har i HS-V-03/13 og HS-V-21/14 vedtatt prosjektet HiST2020 sitt mandat, prosjektorganisering, framdriftsplan, føringer og behov for utredningsarbeid for organiseringen av fakultet og institutter. Utredningsarbeidet er relatert til dette, og Høgskolestyret fatter vedtak i prosjektet HiST2020 i juni Utredningsgruppen ved ASP-AHS har nå ferdigstilt sitt arbeid i henhold til mandatet. Utredningsgruppens mandat Mål og føringer for fakultetsutredningene (HS-V-21/14): a. Alle fakultet organiseres i ny instituttstruktur med virkning fra

5 b. Det skal etableres en robust instituttstruktur ved samtlige fakultet på basis av faglige synergier og profesjonssamarbeid. c. Det tas sikte på å etablere en struktur med betydelig færre grunnenheter enn det som er tilfelle i dag. d. HiST skal prioritere ressurser til faglig aktivitet. e. HiST skal øke sin FoU-aktivitet og samtlige institutt skal bidra til økt publisering. f. Administrasjonen ved fakultetet gir støtte til fakultetet så vel som til fakultetets institutter. g. Utredningsarbeidet ved hvert fakultet ledes av dekan (med representasjon fra studenter, tilsatte og tjenestemannsorganisasjonene), og med ledergruppa ved HiST som styringsgruppe. h. Utredningen skal foreslå instituttenes arbeids- og ansvarsområder, samt: a. Navngiving av fakultetet/instituttene b. Lederstruktur ved fakultet/institutter c. I dag har to avdelinger prøveordning med prodekan. Vurdering av behovet for prodekaner ved de nye fakultetene bør være en naturlig del av utredningen. d. Hvordan ansvaret for de enkelte studieprogram ivaretas (for eksempel gjennom studiekoordinatorer/studieprogramutvalg) e. Forsknings- og utviklingsansvar. hist.no Forslag til fakultetenes instituttstruktur/lederstruktur fremmes for høgskolestyret i juni I tillegg ønsker rektor å påpeke følgende: 1. Utredningene skal i hovedsak omhandle: struktur for fakultetenes faglige aktiviteter samt lederstruktur ved fakultetene, herunder instituttstrukturarbeids- og ansvarsfordeling for fakultetets faglige aktiviteter og ordninger for personal- og økonomiansvar ved fakultetene 2. Rektor ønsker at det skal etableres en langt større grad av likhet mellom fakultetene når det gjelder organisasjons- og lederstruktur samt internfordeling av ansvar og oppgaver. 3. Rektor ønsker en tydeligere fagorientert instituttstruktur 4. Rektor ønsker at fakultetene får en instituttstruktur hvor faglig ressurser utnyttes på tvers av instituttene til undervisning, forskning og formidling. 5. I tillegg til styrets føring om forslag til navngiving til fakulteter og institutter, ber rektor om forslag på både norske og engelske navn, samt forkortelser. 6. Administrative funksjoner og tjenester vil bli utredet i et egne utredninger i henhold til HSvedtakets del 3a og 3b. 7. Revisjon av avdelingsstyrets reglement vil skje parallelt i en egen utredning/prosess Avdelingene bes innledningsvis om å prioritere arbeidet med punkt 1a og 1b, der føringene som er lagt til grunn i styrevedtaket, innbefattet potensiale for faglige synergier tillegges vekt. For å ivareta ønske om at det etableres en større likhet mellom de ulike fakultet og institutt, spesielt på områder nevnt under punkt 1c, vil rektor sammen med styringsgruppa bidra til koordinering av arbeidet. 4. Utredningsgruppens medlemmer Ledere: Dekan Solrun Johanne Valen (AHS) og fungerende dekan Ingeborg Olaug Kamsvåg (ASP) i samråd Utredningsgruppens medlemmer: Førsteamanuensis Sigrid Nakrem med Høgskolelektor Bjørg Aglen som vara, representant fra tjenestemannsorganisasjonene ved ASP. Fra : Høgskolelektor Vesna Forbergskog. Førsteamanuensis Ann-Katrin Stensdotter, representant fra tjenestemannsorganisasjonene ved AHS Førstelektor Toril Forbord, vitenskapelig ansatt ASP 5

6 Høgskolelektor Jan Harry Størksen, vitenskapelig ansatt AHS SU-leder og studentrepresentant AHS Erle Skånøy Medlem i SU og studentrepresentant ASP Marte Irene Amundsen, Jan-Niklas Mentzen, SU-leder ved ASP har møtt på ett av møtene Seniorkonsulent Odd Meland, sekretær for gruppen Seniorrådgiver Vigdis Kristiansen, sekretær for gruppen hist.no 5. Gjennomføring av utredningen Utredningsgruppa har gjennomført 13 møter i tidsrommet (se referater FoU-utvalgene ved begge avdelingene samt lederne av tre satsingsområder ved ASP ble invitert til møtet Økonomidirektør og økonomimedarbeidere ved ASP og AHS var invitert til møtet , og studiekoordinatorene ved begge avdelingene til møtet Felles styreseminar for avdelingsstyrene ved ASP og AHS ble avholdt Inviterte i tillegg til avdelingsstyrene var studieledere ved de to avdelingene, samt utredningsgruppens medlemmer. Ved begge avdelingene er nytt fakultet tatt opp, orientert om og diskutert på flere møter (personalmøter, lærermøter, frokostmøtet). Utredningsgruppa inviterte til navnekonkurranse. Forslaget til navnet som nå er konkludert kom på det felles styreseminaret Referater, modeller og innspill er lagt ut på nettsidene Innspill er publisert (samtykket) og diskutert i utredningsgruppen. Også andre innspill som ikke er publisert er diskutert og har bidratt til konklusjonene slik de framkommer i rapporten. To arbeidsgrupper er nedsatt (Studentmobilitet og Arbeidsplaner). Rapporter fra begge gruppene vedlegges rapporten til styringsgruppa. I tillegg har studiekoordinatorene ved de to avdelingene utformet et felles forslag til struktur for studieadministrasjonen på institutt- og fakultetsnivå. 6. Oppdraget fra rektor utredningsgruppens konklusjoner Rektors brev og Høgskolestyresak 21/14 gir føringer og rammer for utredningsgruppens arbeid. Vi har organisert rapporten og utredningsgruppens konklusjoner i henhold til disse: 6.1 Rammer for faglige aktiviteter; fakultets- og instituttstruktur Behovet for robuste fagmiljøer, betydelig færre grunnenheter enn hva de to avdelingene har organisert i dag og der ressurser til faglig aktivitet er prioritert er sentrale føringer i fakultets- og instituttstrukturen. Strukturen skal legge til rette for økt FoU-aktivitet, større fokus på innovasjon, synergier, faglig samarbeid både innad og mellom institutt og fakultet og ut over fakultetet. På bakgrunn av diskusjoner og innspill har utredningsgruppen konkludert med fakultets- og instituttstruktur slik den framkommer i figur 1. Før konklusjonen ble trukket, har utredningsgruppen vurdert fakultets- og instituttorganiseringen ved flere 6

7 utdanningsinstitusjoner (se referat fra møte ), og kontaktet disse for en kort oversikt over oppgave- og ansvarsfordelingen knyttet til organiseringen. hist.no Da instituttinndelingen skulle fastsettes, var det naturlig å legge to forhold til grunn. Det ene var faglig slektskap og det andre var en relativt lik størrelse og fordeling av forskningskompetanse. De tre instituttene som utredningsgruppa har foreslått er store. Hvis en kun ser på hensynet til kontrollspenn for leder, vil det være flere argumenter som taler for en modell med 4 eller 5 institutter. Utredningsgruppa fant imidlertid ikke en hensiktsmessig fordeling av utdanningsporteføljen som la til rette for en slik alterativ instituttstruktur. Flere modeller ble lagt fram i utredningsgruppen før konklusjon. Gruppa fikk flere innspill med argumenter for å la videreutdanning og master i psykisk helsearbeid bli plassert i institutt for sykepleiefag. Når gruppa har valgt ikke å ta hensyn til dette, skyldes dette at de argumentene som ble fremmet ikke veide opp for det faktum av vi mener det er åpenbare faglige synergier å hente ved en samlokalisering med videreutdanningen i psykososialt arbeid med barn og unge. Gruppa mente også det ville være uheldig med en store størrelsesforskjeller mellom instituttene. Instituttplasseringen for yrkesfaglærerutdanningen ble endret underveis etter innspill om dette. Tabell 1 viser antall studenter og studenter ved de tre instituttene. Tabell 1: Oversikt over ansatte og studenter ved de tre instituttene (per ) Institutt 1 Institutt 2 Institutt 3 Studenter Tilsatte (årsverk) 63,45 63,8 67,65 Professor/dosent 3 3,4 2,2 Førstestillinger 19,1 18,8 22 Stipendiater Figur 1: Forslag til institutt- og ledelsesstruktur i det nye fakultetet. 7

8 Modellen synliggjør instituttstrukturen og ledelsesstruktur på et overordnet nivå. Studieadministrativ organisering, ledelse og støtte (økonomi, personal, studiestøtte) kommer ikke fram i modellen her, men synliggjøres i figur 3 i punkt 6.8. I figuren er administrative funksjoner lagt horisontalt under dekan for å illustrere at administrativ stab ligger i linje under dekan og skal serve både fakultet og instituttnivået (den kunne like gjerne ha blitt lagt vertikalt). Sentre og innsatsområder er beskrevet ut i fra dagens situasjon. Dette er noe som må arbeides videre med i forbindelse med utformingen av en strategisk plan for fakultetet. hist.no 6.2 Lederstruktur ved fakultet og institutt Strukturen skal inkludere tydelig og strategisk ledelse på fakultets- og instituttnivå, legge til rette for samarbeid på tvers av programmer og institutter, unngå sterke skiller mellom instituttene og innebære god ivaretakelse av studenter og deres faglige tilbud og ansatte. Utredningsgruppa konkluderer med at fakultetet vil ha behov for dekan, prodekan for utdanning og prodekan for FoU, innovasjon og samfunnskontakt for å ivareta et såpass stort og komplekts fakultet (i dag har disse to avdelingene til sammen 2 dekaner og 1 prodekan). Gruppa tror at prodekanene kan bidra til å styrke aktivitetene på tvers av instituttene, og på tvers av fakulteter. På virksomhetsnivået er prorektorenes viktigste oppgaver å ha ansvar for å utvikle og implementere høgskolens overordnete strategi, utvikle virksomheten innenfor sine ansvarsområder og representere og posisjonere institusjonen og fremme internt og eksternt samarbeid (jfr beskrivelse av ansvars- og arbeidsoppgaver i utlysningen). På fakultetsnivå vil dette være overordnete føringer for prodekanenes ansvar og arbeidsoppgaver som beskrives i påfølgende tekst. Videre vil hvert institutt ha instituttleder i 100 % stilling, samt en (1) nestleder i 100 % stilling. I tillegg vil hvert institutt ha tilgang til en 100 % lederressurs som instituttet fleksibelt kan organisere etter behovet ved akkurat dette instituttet blant annet for å ivareta gjennomføring/daglig drift ved utdanningene (som alternativ til å fastsette 2 nestledere). Dette i tillegg til etablering av programutvalg. Ledelseskapasiteten ved instituttene er konkludert ut fra behovet for strategisk ledelse, kontrollspennet i oppgavene og antall/omfang av studieprogram, oppgaver og ansvar i fakultetet og instituttene som skal ivaretas, samt relativt mange ansatte (ca 80 personer) hvor også personalledelse skal utøves. En (1) instituttleder som skal ivareta alle disse funksjonene vurderes som urealistisk. ASP og AHS har i dag 9 bachelorprogrammer og 11 studieledere. Nytt fakultet organiseres nå i tre store institutter som til sammen disponerer 9 årsverk til ledelse og koordinering (100 % stillinger). Av disse vil 6 være definerte lederstillinger; instituttledere og nestledere. Ansvar og oppgaver knyttet til de ulike ledernivå og stillinger: Dekan (HS-V 04/15) Dekanen er daglig leder for fakultetets samlede virksomhet. Dekanen rapporterer til rektor og inngår i rektors ledergruppe. Dette innebærer et ledelseskrav om å bidra til å utvikle hele høgskolen og at de totale ressursene blir utnyttet best mulig. 8

9 Fakultetet har et styre med representanter fra studenter og tilsatte, samt eksternt oppnevnte styremedlemmer, hvorav den ene er styrets leder. Dekan er sekretær for styret. hist.no Dekanen skal påse at det utøves god ledelse og bidra til et godt arbeidsmiljø. Dekanen har linjeansvar for lederne av fakultetets institutter og enkelte andre sentrale stillinger. Det forventes at dekanen utvikler et velfungerende lederteam og stimulerer til en resultatorientert og positiv organisasjonskultur. Dekanen har ansvar for kvalitetsutvikling av utdanningene og skal styrke forsknings-, utviklings- og innovasjonsarbeid. Dekanen skal ha god kontakt og kommunikasjon med studenter og tillitsvalgte. Dekanen skal sørge for god økonomistyring og at avdelingens samlede ressurser brukes effektivt i tråd med de rammer og retningslinjer som gjelder for statlige virksomheter. Prodekan for utdanning Prodekan for utdanning inngår i dekanens ledergruppe, rapporterer til dekanen og skal særlig sørge for: kvalitetssikring av studieprogrammer og undervisning ledelse av og forberedelse av saker for Studiekvalitetsutvalget godkjenning av studieplaner, emner og emnegrupper å representere i F-SKU (se punkt 6.7) initiering og ivaretaking av tverrfaglige studiepoeng og emner, samt tverrfakultært samarbeid gir råd om fakultetets programportefølje ut fra de ressurser og den kompetanse som fakultetet disponerer ivaretaking av nasjonalt og internasjonalt samarbeid om studier og studentutveksling ivaretaking av fakultetets etter- og videreutdanningsvirksomhet forberedelse av studiesaker for fakultetsstyret og ledergruppen Prodekanen kan også pålegges andre oppgaver av dekanen. Prodekan for FoU, innovasjon og samfunnskontakt Prodekan for FoU, innovasjon og samfunnskontakt inngår i dekanens ledergruppe, rapporterer til dekanen og skal særlig sørge for: kvalitetssikring av fakultetets forskningsvirksomhet ledelse og forberedelse av saker for FoUI-utvalget å representere i sentralt FoU-utvalg ressursvurdering, planlegging og budsjettering i forbindelse med FoUI-virksomheten nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid ivaretaking av kontakten med eksterne forskningsinstanser forberedelse av forskningssaker for fakultetsstyret og ledergruppen BOA Samfunnskontakt Prodekanen kan også pålegges andre oppgaver av dekanen. 9

10 Instituttleder I organiseringen av lederstruktur må det legges til rette for at ledelsen på instituttnivå også skal være strategisk ledelse. I HS-sak-V-07/15 gis en veiledende stillingsbeskrivelse for instituttleder, som gjengis her. hist.no Instituttlederen er instituttets daglige leder. Vedkommende skal påse at virksomheten drives innenfor rammer gitt i regelverk, overordnet nivås beslutninger og har generell fullmakt til å avgjøre løpende saker. Instituttlederen rapporterer til dekan. Instituttleder inngår i dekanens ledergruppe. Viktige oppgaver er: ansvarlig for at fagmiljøene er pådrivere i fag- og profesjonsutvikling og er i forkant av samfunnets behov delta i institusjonens strategiske arbeid, sørge for at enheten har oppdaterte strategier innen forsknings- og utdanningsaktivitet og at disse følges opp utøve god ledelse med vekt på kvalitet i undervisning og forskning representere og posisjonere enheten og fremme internt og eksternt samarbeid lede og utvikle virksomheten ved enheten med fokus på kjerneoppgavene skape en positiv organisasjonskultur og stimulere til et produktivt og godt arbeids- og læringsmiljø for studenter og ansatte sørge for at internkontroll og økonomistyring fungerer i samsvar med fastsatte regler og rutiner representere arbeidsgiver, sikre at ansatte blir hørt og ivareta organisasjonenes medbestemmelse Instituttene er omtrent jevnstore i antall ansatte og studenter. Antall bachelorutdanninger spenner fra 1 til 4. Ett av instituttene har et relativt stort antall videreutdanninger, men har en bachelorutdanning. Dette gir litt ulike ledelsesutfordringer, men hvor mulighet og tidsressurs må ivareta nettopp dette. Utredningsgruppen har derfor konkludert med at det er behov for en nestleder til hvert institutt, og hvor oppgaver og ansvar som er skissert for instituttleder vil fordeles mellom instituttleder og nestleder i tilknytning til hvert enkelt institutt. Tilsvarende må gjøres for en (1) 100 % ledelse/koordineringsressurs i tillegg, og hvor instituttledelsen må avklare hvilke behov instituttet og programmene har også knyttet til daglig drift og gjennomføringen av utdanningen. Dette er avklaringer som gjøres av dekan og instituttleder i samarbeid etter at instituttledere er konstituert (avklaring av hvem som konstitueres innen utgangen av mai 2015). 6.3 Ivaretakelse av utdanningsprogrammene Hver bachelor og masterutdanning utgjør et utdanningsprogram i instituttet, det samme gjør videreutdanningene. Programutvalg Det opprettes programutvalg som har som oppgave å sørge for at bachelor-/master- /videreutdanningene gjennomføres i tråd med strategiske føringer, fastsatte mål og resultatkrav. Programutvalget rapporterer til instituttleder. Institutt- og nestleder vil konstitueres. Avklaringen av hvem som konstitueres vil gjøres seinest innen utgangen av mai Dette er nødvendig for å ha ledelse på plass til oppstarten 10

11 av høstsemesteret til 1.august Programutvalgene bør dermed kunne nedsettes innen utgangen av vårsemesteret, og være en del av forberedelser til studiestart Instituttledelsen må ha fleksibilitet til å utforme og detaljere hvordan institutt og program skal ivaretas, samt hvordan tilgjengelig ledelses/koordineringsressurs (100 % stilling) best skal benyttes i instituttet. hist.no Emneansvarlig Krav til emneansvarlig på hvert emne videreføres slik ansvaret er i dag. Faggrupper Kan etableres på tvers av utdanningsprogram og institutt, og knyttes sammen av felles faglig engasjement, utvikling, tverrfaglige emner. Faglig ansvar for tverrfaglige emner som går på tvers av institutt forankres i fakultetsledelsen, og med et tydelig ansvar hos prodekan for utdanning Instituttets møtearenaer Fagmøte: Ivaretar faglig og strategisk utvikling av utdanningsprogram. Programutvalget innkaller til møter. Fagmøter kan også arrangeres på tvers av programmer. Personalmøter: Møter for alle med tilknytning til instituttet. Det forutsettes at det dannes faggrupper av mer uformell art på bakgrunn av felles faglig interesse. Studieadministrativ støtte skal knyttes tettere til til institutt og programmer. Øvrig administrativ støtte til begge nivå beskrives på et overordnet nivå i neste del; Innretning av administrativ støtte fra dekanens administrative stab, herunder ordninger for personal- og økonomiansvar ved fakultetene. Studieadministrativ støttefunksjon inkludert kontaktpunkt for studenter Studieadministrative tjenester på avdelingsnivå legges nå til dekanens ledelse. En hensikt med dette er en bedre sammenheng i utdanningstilbudet, bedre ressursutnyttelse og tilbud til studentene. Endringen skal være implementert til Fra dette tidspunkt har dekan dermed en betydelig større administrativ stab. Funksjonsområder for dekanens administrative stab vil omfatte økonomi, personalarbeid, studentservice, studieadministrasjon /eksamen/opptak/praksis/studieveiledning, FoUIadministrasjon, kommunikasjon/web-arbeid, internasjonalisering, utredning og annen saksbehandling. Administrasjonen leverer tjenester til studenter, vitenskapelig ansatte og eier og er organisert i dekanens linje. Administrativ stab må organiseres slik at sårbarhet reduseres, god kompetanse på funksjonsområdet vedlikeholdes og utvikles, oppgaver løses nært student og institutt/program og basert på en helhetlig forståelse av studieforløpet. Administrativ stab vil organiseres som team og i funksjonsområder. Studenter er en viktig målgruppe for oss, og skal ha ett fast servicepunkt å henvende seg til med ulike spørsmål. Servicepunktet må betjenes av ansatte med god kompetanse på studieadministrative spørsmål, og kunnskap om studieprogrammene. Utredningsgruppa har valgt å benevne servicepunktet som «Studiesenter». 11

12 Administrasjonen skal knyttes nært utdanningene og utdanningsvirksomheten. Enkelte administrative oppgaver er tett knyttet til fag, men hvor hovedansvaret fortsatt må ligge på fag. Skikkethet er et eksempel på dette. hist.no Figuren under viser hvordan studieadministrativ støtte skal knyttes nærmere utdanning og institutt, og med studiesenter på studiestedene Øya og Tungasletta. Figuren viser først og fremst strukturen for organiseringen. Prosessene knyttet til beskrivelse av funksjonsområder, dimensjonering, samordning og drifting vil måtte fortsette videre. Figur 1: Forslag til organisering av de administrative støttefunksjonene i det nye fakultetet. Det lyseblå i figuren betegner de studieadministrative støttefunksjonene i fakultetet. Disse tjenestene er forankret i studiesentrene og underlagt prodekan utdanning De røde elementene representerer FoUI-administrasjon underlagt prodekan for FoUI De mørkeblå elementene er: Personal, økonomi og utredning, som er underlagt dekan. Administrativ støtte fra studie-, FoUI-, personal- og økonomiadministrasjon går både på institutt og fakultetsnivå, mens utredning er knytet opp mot dekan og kan innbefatte både studie- og FoUI-saker. 6.5 Ivaretakelse av FoU I mandatet for utredningen blir økt fokus på forskning og publisering i det nye fakultetet fremhevet som et viktig punkt. For å imøtekomme dette foreslår utredningsgruppen at det opprettes et FoUI-utvalg på fakultetsnivå. Utvalget ledes av prodekan for forskning. Utvalget er et rådgivende organ for dekan og instituttlederne. 12

13 Organisering Forskningen må forankres i fakultetet for å få synergier av tverrfaglighet og mulighet for strategisk satsning. Miljøene på instituttnivå blir for små og skjøre for å ivareta kravene om robusthet og tyngde som kreves for å få gjennomslag på søknader etc. hist.no De to avdelingene har til nå organisert forskningen i satsningsområder/innsatsområder og senter. Som vi ser av Figur 1 er det satset på relativt mange områder. Utredningsgruppa mener det må jobbes med å redusere antallet til maksimum 4-5 områder. Med tanke på den forestående fusjonen med NTNU vil utredningsgruppa foreslå at forskningsaktiviteten organiseres i forskningsgrupper og sentra i stedet for satsningsområder. Utredningsgruppa ser det som viktig å få en tettere kobling mellom internasjonalisering og forskning. Forskning kan i mange tilfeller være en døråpner, og kvalitetssikrer for mobilitet. Støtteapparatet er viktig for forskningen, og vil etter hvert kreve stadig mer spisskompetanse. Fakultetet må ha en strategi på hvilken administrativ kompetanse fakultetet skal ha selv innenfor FoU, og hva vi bør forvente av støttefunksjoner på virksomhetsnivået. FoU-tid og fordeling av tidsressurs Den interne FoU-tiden (25-prosenten) er en del av ressursen til de vitenskapelig tilsatte på instituttet og forvaltes av instituttleder. Det forutsettes at dette skjer i nært samarbeid med resten av fakultetsledelsen for å få utnyttet mulige synergier i FoU-prosjekter på tvers av instituttene. Et sentralt spørsmål når det gjelder FoU-ressurser er om dette knappe godet bør differensieres etter stillingskategori. På den ene siden har vi stillingskategorier som er forankret i forskningskompetanse, og på den andre siden har vi kategorier som er mer pedagogisk rettet. Det må utarbeides klare kriterier for tildeling av FoU-tid. Forskningsledelse Begrepet forskningsledelse må defineres, og ressursene og vilkårene for forskning må gjøres så forutsigbare som mulig. Ledelse av forskning må i første rekke være å legge til rette og prioritere. For å minimalisere en evt. spenning mellom de som disponerer personalressursene (instituttleder) og de som har ansvaret for forskningen (forskningsleder) må det bygges strukturer som fremmer økt forutsigbarhet, økt fleksibilitet og gjennom klare og transparente kriterier og prosesser i alle ledd. 6.6 FoUI- utvalg Mandat FoUI utvalget er et rådgivende organ for dekan i FoUI-relaterte saker. Utvalget har som overordnet målsetting å fremme FoUI- aktivitet og kompetanseheving ved avdelingen. Utvalget: Utformer og følger opp fakultetets forsknings- og inovasjonsprofil som inngår i fakultetets strategiske plan Gir råd i forbindelse med iverksetting av tiltak for å nå de målsettinger som er beskrevet i høgskolens og fakultetets strategiske plan innenfor områdene: Forskning, utviklings-arbeid og innovasjon. Kan med utgangspunkt i høgskolens planverk eller på eget initiativ fremme saker som bidrar til utvikling av FoUI-virksomheten ved fakultetet Er et rådgivings og høringsorgan for FoUI-saker 13

14 Vurderer behovet for utarbeidelse og revisjon av fakultetsspesifikke retningslinjer og faglige kriterier for tildeling av intern FoU-tid og påfølgende rapportering Fremmer forslag til innstilling av søknader på FoU-midler ved behov Skal arbeide for gode rutiner for kvalitetssikring, dokumentasjon, saksprosedyrer og oppfølging av FoUI-virksomheten hist.no Sammensetting FoUI utvalget består av prodekan for FoUI/ leder av fakultetets innsats- / satsingsområder. Medlemmene oppnevnes av dekanen. Prodekan er leder av utvalget, og er også medlem av sentralt FoU-utvalg. Innovasjonsperspektivet legges inn i utvalget, som må avklare hvordan perspektivet ivaretas best videre. 6.7 Oppretting av fakultetets studiekvalitetsutvalg (F-SKU) Mandat Hvert fakultet har et eget studiekvalitetsutvalg, som er rådgivende overfor fakultetets ledelse og fakultetsstyret. F-SKU består av studentrepresentanter, faglig og administrativt tilsatte. Utvalget ledes av prodekan for utdanning. F-SKU skal bidra til utvikling av en kvalitativ god og helhetlig studiesituasjon for studentene, og sikre at avdelingens arbeid med utvikling av studiekvalitet er i henhold til kravene i høgskolens system for kvalitetsutvikling. Dette skal gjøres gjennom: Evalueringer F-SKU skal medvirke til at fakultetet har system for evaluering av studieprogrammene. På bakgrunn av resultatet fra nasjonale, institusjonelle lokale evalueringer skal F- SKU i samarbeid med fakultetets ledergruppe fremme forslag til tiltak for å bedre studiekvaliteten. F-SKU behandler oppsummeringer/konklusjoner fra studieprogrammene, minst én gang pr. år, og foreslår deretter tiltak. Rapportering F-SKU skal rapportere til fakultetsstyret og fremme begrunnede forslag til tiltak for å heve studiekvaliteten. Dette gjøres ordinært gjennom den årlige kvalitetsrapport til høgskolestyret. 6.8 Modell over helheten i nytt fakultet I punkt 6.1 er fakultets- og instituttstruktur skissert, samt satsingsområder og senter. I punkt 6.4 skisseres hvordan administrative tjenester vil organiseres og utføres. I modellen nedenunder vil vi synliggjøre hvordan sammenhengene mellom fakultet, institutter, utdanningsprogram og administrasjon skal være og sammen utgjøre en bedre helhet enn hva som er tilfellet er i dag. Modellen prøver å fange på enklest mulige måte helhet og koblinger i det samlede fakultetet, altså både fag og administrasjon. Noen forklaringer til modellen: 14

15 Den store ellipsen utgjør fakultetet, med dekan og prodekaner. Her finner vi også ulike stabsfunksjoner på fakultetsnivå. Modellen viser 5 eksempler på stabsfunksjoner som kan organiseres i områder. Vi har 3 tydelige søyler i fakultetet - instituttene. Rundt hvert institutt har vi en samling med administrative støttefunksjoner som er viktige for virksomheten på instituttnivå. Disse er synliggjort som en del av instituttet. De ulike administrative områdene har ulike farger, som synliggjør at de henger sammen på tvers av instituttene, akkurat som sirklene delvis overlapper. Et forsøk på å få frem hvordan de ulike adm områdene først og fremst betjener et institutt, men at de også henger sammen på tvers av instituttene i fakultetet med tanke på kompetanseutnyttelse, sårbarhet med mer. Dekan, prodekaner og instituttledere er skrevet i samme typer fordi de er fakultetets ledergruppe. Instituttenes nestlederfunksjon er i samme farge og type som programutvalgene på hvert program på sitt institutt for å synliggjøre koblingen og sammenhengen mellom disse to nivåene. Det er her de faglige perspektivene må ivaretas slik at vi fortsatt holder på gode faglige profiler på hvert program. Programmene vises frem under sine institutt (modellen er ikke uttømmende med hensyn til program), Programutvalg og et antall emneansvarlige. Et ukjent antall innsatsområder er plassert mellom instituttene for å synliggjøre ønske om tverrfaglighet. NAKU og Senter for helsefremmende forskning er de eneste som er nevnt ved navn. Dette er på grunn av at disse to sentrene har en annen rolle enn de øvrige områdene. Modellen er også et forsøk på å illustrere at FAG har en viktig plass selv om strukturene nå endres. hist.no Figur 3: Fakultet for helse og velferd 15

16 6.9 Fakultet og institutt navn hist.no Fakultet for helse og velferd/faculty of Health and Welfare Utredningsgruppa har valgt Fakultet for helse og velferd som navn på det nye fakultetet. Utredningsgruppa mener dette er et godt forslag som kommuniserer fagområdet for fakultetet godt, uten at man nevner enkeltprofesjoner. Instituttnavnene er følgende: Institutt for helsefag Program for audiologiutdanning, Ba Program for ergoterapeututdanning, Ba Program for fysioterapeututdanning, Ba Program for radiografutdanning, Ba Program for Master i aktivitet og bevegelse Program for Master i MR-avbildning Program for videreutdanninger i Magnetisk resonans og Ultralyd av hjerte/kar. Institutt for velferdsfag Program for barnevernspedagogutdanning, Ba Program for sosionomutdanning, Ba Program for vernepleierutdanning, Ba Program for Master- og videreutdanning i psykisk helsearbeid Program for Master i barnevern (Program for Master i miljøterapi) Program for videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge Program for yrkesfaglærerutdanning. Institutt for sykepleierfag Program for sykepleie, Ba Program for videreutdanning I ABIOK (anestesi-, barne- intensiv-, operasjons-, og kreftsykepleie) Program for videreutdanning II Helsesøster og jordmor (Program for Master i avansert klinisk sykepleie). 7 Nedsatte arbeidsgrupper 7.1 Harmonisering av arbeidsplaner Arbeidsgruppen for harmonisering av arbeidsplaner ble bestemt opprettet av Utredningsgruppen for nytt AHS/ASP fakultet (HiST2020) i møtet Arbeidsgruppen har bestått av representanter for de ulike fagmiljøene som inngår i det nye AHS/ASP fakultetet. Mandatet for gruppen har vært 16

17 «å gjennomgå og harmonisere normene for undervisningsaktivitet ved de to avdelingene. Utredningsgruppen legger vekt på at vi skal ha ett sett med normer som gjelder for hele det nye fakultetet. Samtidig vektlegges det at prosessen omkring arbeidsplanene skal være preget av åpenhet og transparens. Arbeide skal ferdigstilles innen » (Referat Utredningsgruppas møte 26/11). hist.no I referatet er det spesifikt undervisningsaktivitet som omtales, men dette er tolket og forstått som arbeidsplanens samlede innhold, i forståelse med oppdragsgiver. Arbeidsgruppen har bestått av Jan Harry Størksen, AHS/PFT (leder) Marit Olsen ASP, studieleder Ann-Katrin Stensdotter, AHS/Forskerforbundet Sigrid Nakrem, ASP/Norsk sykepleierforbund Roar Sundby, AHS, studieleder PBV Benny Per-Axel Ehrnholm, Studieleder RAD Under arbeidsgruppens arbeid har studieleder Torill Forbord, ASP, i en periode erstattet Marit Olsen. Bjørg Aglen har den første tiden vikariert for Sigrid Nakrem, før Vesna Forbergskog har overtatt hennes plass i gruppen i den siste delen. 7.2 Organisering av studentutveksling i nytt fakultet Arbeidsgruppen ble nedsatt og har utarbeidet en rapport (vedlegg 2). Rapporten beskriver kort ordningene slik de er i dag ved de to avdelingene. Arbeidsgruppens anbefalinger til utredningsgruppen er følgende: Fakultetet utarbeider en strategisk plan/handlingsplan som legger føringer for blant annet videre studentutveksling ved fakultetet. En strategi for å knytte mobilitet nærmere til FoU og annet faglig samarbeid med utenlandske partnere, for blant annet å sikre kvalitet inkluderes. Ivaretakelse av kvaliteten i studentutvekslingen foreslås også være en del av mandat og ansvarsområdet til F-SKU, hvor både faglig ledelse, administrasjon og studenter er representert. Informasjon til innreisende studenter: Fakultetet oppretter en felles side med oversikt over tverrfaglige og profesjonsspesifikke engelskspråklige kurser/emner ved fakultetet og utdanningsinstitusjonen for øvrig, samt muligheter for praksisstudier i Trondheimsområdet. Forutsetningen for å aksepteres som søker må tydeliggjøres (f.eks at utvekslingen knyttes kun til avtalepartnere). Informasjon til utreisende studenter: Fakultet oppretter felles side med (studieadministrativ) informasjon om utveksling. Instituttene/utdanningene utarbeider egen informasjon om det faglige innholdet i utvekslingen på instituttets/programmets sider. 17

18 Informasjonsmøter: Hvert institutt arrangerer informasjonsmøter for studenter og presenterer hvilke muligheter som finnes for utveksling. Fakultetet etablerer felles søknadsskjema og felles søknadsfrist for utveksling. Dette gjelder praksis- og semester-/studiemobilitet, og på bachelornivå. Fakultetet må etablere en felles søknadsrutine med felles retningslinjer og kriterier for vurdering av studenters søknad om utveksling. Søknadsprosess for prosjektstudier (PBV og PSU): Arbeidsgruppen anbefaler at søknadsprosessene harmoniseres mellom utdanningene, og at individuelle krav til studenter konkretiseres og tydeliggjøres. Fakultetet anbefales å ha felles dokumenter for mobilitet. Fakultetet etablerer felles opplegg knyttet til forberedelse for utveksling, samt felles emner som kan tilbys innreisende studenter. Administrative ressurser knyttet til studentmobilitet legges på fakultetsnivå, og faglige ressurser fordeles på instituttet. Organisering av den faglige aktiviteten kan, som i dag, løses på ulike måter avhengig av instituttets egenart og fagportefølje. hist.no Utredningsgruppa anbefaler å gå videre på oppgaver som trekkes fram i rapporten. Arbeidet vil i så tilfelle rapporteres tilbake til dekanene og ikke til utredningsgruppa. 8. Kort om prosessen videre 8.1 Konstituering av instituttledere Prosessen med konstituering av institutt- og nestledere er i gang, og planlegges avklart innen utgangen av mai. Dette gir ny ledelse tid til å sette ned programutvalgene, legge til rette for studiestart 1.august og gjennomføring og drift av utdanningene. 8.2 Organisering av dekanens administrative stab - implementering Prosessen med innretning, dimensjonering og samordning av dekanens administrative stab forsetter etter at denne rapporten er levert. Administrativ stab og dekaner ved ASP og AHS har et felles seminar som blir viktig for videre planlegging og implementering slik at alle funksjonene kan planlegges mer detaljert. Det er en utfordring at fakultetet er lokalisert på 2 (3) studiesteder, og at studenter og ansatte skal ha tilnærmet likt nivå på tjenester og støttefunksjoner. Dette krever god og tydelig organisering og oppgave- og ansvarsbeskrivelser. 18

19 8.3 Etablere felles planer, retningslinjer og tilsvarende De to avdelingene har planer, retningslinjer og regelverk som pr i dag har mer eller mindre ulikt innhold, og knyttet til egen faglig virksomhet. Dette er strategiske planer, tildeling av FoU-tid, handlingsplan for internasjonalisering, retningslinjer for etablering av videreutdanninger, mm. Dokumentene revideres og i sammenheng med nytt fakultets prosesser i etableringen. hist.no 19

20 Organisering av studentutveksling i nytt fakultet Fra arbeidsgruppen Arbeidsgruppen

21 Arbeidsgruppen Organisering av studentutveksling i nytt fakultet Fra arbeidsgruppen Arbeidsgruppens anbefalinger Vi oppsummerer anbefalingene kort. Mer detaljert beskrivelse finnes under de enkelte punktene i rapporten. Fakultetet utarbeider en strategisk plan/handlingsplan som legger føringer for blant annet videre studentutveksling ved fakultetet. En strategi for å knytte mobilitet nærmere til FoU og annet faglig samarbeid med utenlandske partnere, for blant annet å sikre kvalitet inkluderes. Ivaretakelse av kvaliteten i studentutvekslingen foreslås også være en del av mandat og ansvarsområdet til F-SKU, hvor både faglig ledelse, administrasjon og studenter er representert. Informasjon til innreisende studenter: Fakultetet oppretter en felles side med oversikt over tverrfaglige og profesjonsspesifikke engelskspråklige kurser/emner ved fakultetet og utdanningsinstitusjonen for øvrig, samt muligheter for praksisstudier i Trondheimsområdet. Forutsetningen for å aksepteres som søker må tydeliggjøres (f.eks at utvekslingen knyttes kun til avtalepartnere). Informasjon til utreisende studenter: Fakultet oppretter felles side med (studieadministrativ) informasjon om utveksling. Instituttene/utdanningene utarbeider egen informasjon om det faglige innholdet i utvekslingen på instituttets/programmets sider. Informasjonsmøter: Hvert institutt arrangerer informasjonsmøter for studenter og presenterer hvilke muligheter som finnes for utveksling. Fakultetet etablerer felles søknadsskjema og felles søknadsfrist for utveksling. Dette gjelder praksis- og semester-/studiemobilitet, og på bachelornivå. Fakultetet må etablere en felles søknadsrutine med felles retningslinjer og kriterier for vurdering av studenters søknad om utveksling. Søknadsprosess for prosjektstudier (PBV og PSU): Arbeidsgruppen anbefaler at søknadsprosessene harmoniseres mellom utdanningene, og at individuelle krav til studenter konkretiseres og tydeliggjøres. Fakultetet anbefales å ha felles dokumenter for mobilitet. Fakultetet etablerer felles opplegg knyttet til forberedelse for utveksling, samt felles emner som kan tilbys innreisende studenter. Administrative ressurser knyttet til studentmobilitet legges på fakultetsnivå, og faglige ressurser fordeles på instituttet. Organisering av den faglige aktiviteten kan, som i dag, løses på ulike måter avhengig av instituttets egenart og fagportefølje. 1

22 Arbeidsgruppen Samarbeidsavtaler gjennomgås årlig i ledergruppa for beslutning om videreføring eller avslutning. Oppretting av nye avtaler, samt videreføring av eksisterende avtaler skal alltid vurderes av ledergruppen før den undertegnes. Kvalitet, relevans, muligheter for mobilitet for flere utdanninger og faglig/tverrfaglig og annet forskningssamarbeid skal vurderes. Bakgrunn Arbeidsgruppen ble nedsatt og fikk sitt mandat av Utredningsgruppen for HiST2020 ASP AHS. Begge avdelingene utgjør fra august 2015 ett fakultet med tre institutter. Fakultetet må framstå for studentene med felles rutiner, muligheter, informasjon og søknadsprosesser, og ha en tydelig ansvars- og oppgavefordeling med definerte roller både på fakultet- og instituttnivå når det gjelder studentutveksling. Arbeidsgruppen ble nedsatt og med et mandat knyttet til disse behovene. Det har betydning om fakultet ønsker å videreføre studentmobiliteten i dagens omfang og type med hovedvekt på praksis- og prosjektmobilitet, eller om fakultetet ønsker å øke omfanget på semestermobilitet/studiemobilitet (studenten tar kurser/emner/semester ved utenlandsk lærested), og om all utveksling skal være innenfor samarbeidsavtaler. Dette er faglige og strategiske beslutninger som ligger til ledergruppen. Arbeidsgruppen anbefaler at fakultets ledergruppe tar opp dette til vurdering, fortrinnsvis med en strategisk plan/handlingsplan som resultat og som legger føringer for videre studentutveksling ved fakultetet. Det er svært relevant å inkludere i denne en strategi for å knytte mobilitet nærmere til FoU og annet faglig samarbeid med utenlandske partnere, for blant annet å sikre kvalitet. Ett annet moment er i hvilken grad fakultetet vil legge føringer for aksept av mobilitet utenfor avtaler (såkalt «Free Mover»). Ivaretakelse av kvaliteten i studentutvekslingen foreslås også være en del av mandat og ansvarsområdet til F-SKU, hvor både faglig ledelse, administrasjon og studenter er representert. Mandat for arbeidsgruppe for organisering av student- og ansattmobilitet Etableringen av nytt fakultet gir større muligheter for samarbeid og felles aktiviteter både faglig og administrativt på tvers av fagmiljøene, men også behov for felles håndtering av mobilitet for studenter og ansatte. Arbeidsgruppen skal utforme til fakultets opplegg for student- og ansattmobilitet når det gjelder: Tidsfrister, søknads- og behandlingsprosedyrer for studentmobilitet Informasjon til studenter om forutsetninger for og muligheter til mobilitet 2

23 Arbeidsgruppen Organisering av oppgaver tilknyttet mobilitet på institutt- og fakultetsnivå hvem gjør hva! Opplegg som i dag tilbys ved de forskjellige avdelingene, men som i nytt fakultet kan tilbys felles. Eksempler er forberedelseskurs for studenter, engelskspråklige emner for innreisende studenter, felles utvekslingsavtaler. Aktuell tidsressurs for vitenskapelig ansatte for faglig tilrettelegging av mobilitet Omfanget av administrativ tidsressurs for å ivareta studieadministrative oppgaver knyttet til mobilitet for studenter og ansatte. Gruppen skal ha ferdigstilt arbeidet til Arbeidsgruppen Magnus Clark, førstekonsulent, Avdelingstjenester SKB/AHS Wanja Jørgensen, høgskolelektor, ASP Vigdis Kristiansen, seniorrådgiver, AHS Viggo Mastad, studieleder for Program for Videreutdanning, ASP Elin Rødahl Thingnes, høgskolelektor, AHS/RAD Kristin Viggen, studieleder for Program for sosionomutdanning, AHS Gruppen har hatt tre møter. Vi har strukturert møtene etter mandatpunktene, og diskutert disse. Basert på diskusjonene i gruppen er det skrevet et notat med forslag, som så har blitt lagt fram i neste møte. Søknadsprosess og tilrettelegging for utveksling ved ASP er presentert. Organisering av rapporten Vi beskriver kort nasjonale føringer og krav til internasjonalisering og mobilitet i høyere utdanning generelt. Deretter hvordan informasjon til studentene om utvekslingsmuligheter skal gjøres, krav til utveksling, tidsfrister, søknad og vurdering av denne, og deretter tilsagn/avslag (enkeltvedtak). Muligheter for felles opplegg for forberedelser, tilrettelegging også for innreisende studenter tas opp Til slutt ser vi på organisering av oppgaver tilknyttet mobilitet ved HiST, og ved avdelingene AHS og ASP, omfang av mobilitet og omfang av tildelte ressurser/ressursbruk. På bakgrunn av dette foreslår vi hvilke oppgaver som skal utføres hvor, roller og hvilke oppgaver som ligger til rollene, og hvordan ressurstildelingen kan tenkes. Til slutt ser vi på hvordan fakultetets avtaleportefølje forslås håndtert. 1. Hvorfor er internasjonalisering viktig i høyere utdanning Hva høyere utdanning betegner som «Internasjonalisering» innebærer utdannings- og utviklingssamarbeid, FoU, kvalitetssikring av studietilbud, student- og ansattmobilitet. I SIUs 3

24 Arbeidsgruppen (Senter for internasjonalisering av utdanning) Strategi er internasjonalisering definert slik: «Internasjonalisering er utveksling av ideer, kunnskap, varer og tjenester mellom nasjoner over etablerte landegrenser og har følgelig enkeltlandet som ståsted og perspektiv. Innen høyere utdanning vil internasjonalisering være prosessen med å integrere en internasjonal, interkulturell og global dimensjon i mål, organisasjon og handling.» Overordnete føringer på nasjonalt nivå kommer fram blant annet i flere stortingsmeldinger. Kvalitetsreformen (2000) ble internasjonalisering og viktigheten av mobilitet (både helgrads og deler av grad) understreket og tydeliggjort. St.meld. nr. 14 «Internasjonalisering av utdanning ( )» utdyper området ytterligere. Kvalitet og relevans er de sentrale politiske drivkreftene bak internasjonalisering av norsk utdanning, noe som også er tydelig stadfestet i St.meld. nr. 14 ( ). I KDs tildelingsbrev til HiST finner vi målsettinger om internasjonalisering: «EUs programmer byr på store muligheter for institusjonene og fagmiljøene og er viktige for å delta i forskningsfronten, i internasjonalt utdanningssamarbeid, og for å få tilgang til internasjonal kunnskapsutvikling». 2. Informasjon til studenter om forutsetninger og muligheter til utveksling Vi starter med hvordan informasjon om utvekling gjøres tilgjengelig for studentene. Her er det to målgrupper, innreisende og utreisende studenter. Målgruppe innreisende studenter HiST har en nettside med generell informasjon for innreisende studenter. I tillegg finnes noe informasjon på engelsk om muligheter for utveksling for denne gruppen. Dette framstår som for knapt. Gruppens forslag er at det opprettes en felles side for fakultetet, med oversikt over tverrfaglige og profesjonsspesifikke engelskspråklige kurser/emner ved HiST og ved fakultetet, og muligheter for praksisstudier i Trondheimsområdet. Forutsetningen for å aksepteres som søker må tydeliggjøres (f.eks at utvekslingen knyttes kun til avtalepartnere). Fakultetsadministrasjonen har ansvar for oppdateringer og vedlikehold av sidene. Målgruppe utreisende studenter Det er hovedsakelig studenter på bachelornivå som søker om utveksling. HiST har en side med relativt generell informasjon blant annet om mobilitet for begge disse målgruppene. ASP og AHS har i tillegg hver sine nettsider og andre informasjonskanaler for mer konkret informasjon om studentenes muligheter. En del av informasjonen er av mer praktisk art som forsikringer, visum, vaksiner, stipend, Lånekassens ytelser. Annen informasjon er mer fag- og avtalespesifikk. Begge avdelingene arrangerer informasjonsmøter for studentene, men på litt ulike måter og omfang. Arbeidsgruppens forslag når det gjelder informasjon til egne studenter er følgende: 4

25 Arbeidsgruppen Nettsider: Fakultets informasjon om muligheter for mobilitet må ligge på felles nettsider på fakultetsnivå: Fakultetets avtaler som presenteres samlet og som tydeliggjør hvor og når i studiet studentene kan søke utveksling til. Felles tekst og informasjon for søknadsprosess, skjema, kriterier, krav, tidsfrister Felles oversikt over faglig og administrativt ansvarlige/kontaktpersoner Felles håndbøker for studenter om utveksling. Informasjon om felles (obligatorisk) opplegg for forberedelseskurs og hjemreiseseminar. Disse sidene oppdateres av fakultetsadministrasjonen. Instituttene/utdanningene utarbeider egen informasjon om det faglige innholdet i utvekslingen og med henvisning til studieplanens utbyttebeskrivelser. Gjerne i sammenheng med annet faglig samarbeid/internasjonal aktivitet ved program og institutt for øvrig. Disse sidene er det instituttets ansvar å oppdatere. Informasjonsmøter om muligheter for utveksling: Hvert institutt arrangerer informasjonsmøter for studenter og presenterer hvilke muligheter som finnes for utveksling. Informasjonsmøtet må gjennomføres tidlig i studiet, og seinest i siste semester før det er lagt opp til utveksling. Administrativ koordinator deltar på informasjonsmøtene sammen med ansvarlig lærer ved institutt/utdanning. I studieplanene skal det finnes informasjon om utreisetidspunkter, muligheter og krav. Ansvar og roller: Fakultetsadministrasjon: Ansvar for oppdatering, vedlikehold av nettsider og informasjon til studenter om praktiske og formelle sider og krav ved utvekslingen som stipend, Lånekassens ytelser, visum, krav til forsikringer og vaksinasjoner. Instituttet ved instituttleder: Ansvar for informasjon om faglige krav og innhold, innpassing, fritak. Arbeidsgruppa tilråder at instituttleder delegerer oppgaven til programnivå. 3. Tidsfrister, søknads- og behandlingsprosedyrer for studentmobilitet ved nytt fakultet Søknadsfristene for studenter for å søke om utveksling ved ASP og AHS er relativt lik i dag. Avdelingene har hver sitt elektroniske søknadsskjema og forholdsvis like kriterier for 5

26 Arbeidsgruppen behandling av søknaden. Ved begge avdelingene er selve vurderingen og aksept/avslag et faglig ansvar og med noe administrativ støtte. ASP har rutiner som innebærer skriftlig tilbakemelding til studentene, noe AHS gjør i mindre grad. ASP har utarbeidet en intervjuguide tilpasset utvekslingens innhold og omfang, studentkontrakt med sjekkliste og læringsavtale i samarbeid med partnerinstitusjonen (Learning Agreement) som benyttes for hver enkelt utreisende student. AHS med mobilitet ved seks bachelorutdanninger har ikke en felles rutine og prosess på dette. Begge avdelingene har brukt læringsavtaler og andre dokumenter som er et krav i utvekslingen i EU-program som Erasmus+. Ingen av avdelingene håndterer søknadsprosess og tildeling/avslag som enkeltvedtak med de krav og rettigheter dette medfører ihht Forvaltningsloven (begrunnelse ved avslag, klageadgang i Klagenemda ved HiST). Gruppen foreslår derfor at søknadsprosessen skal gjøres nettopp ihht disse kravene, og basert på kriterier og ansvar for vurdering som i nok så stor grad følger forløpet slik det allerede er. Arbeidsgruppen anbefaler felles søknadsskjema og felles søknadsfrist for mobilitet til 15.2 for utreise høstsemester, og 1.9 for utreise vårsemester. Dette gjelder praksis- og semester- /studiemobilitet, og på bachelornivå. Hvis det er behov for tidligere tidspunkter for søknad må dette begrunnes og gjøres tydelig for studentene (f.eks tidligere søknadsfrist ved utenlandsk lærested). Studieplaner skal være tydelige og konkrete på hvilke tidspunkt det er mulig for studenter å reise på utveksling, samt krav til dette. Tydeliggjøres i Generell del og i emnebeskrivelser. PSU og PBV har emner hvor prosjektoppgaven gir studentene muligheter til et fem ukers opphold ved utenlandske frivillige organisasjoner (NGO) eller institusjoner for datainnsamling. Studentene reiser ut i grupper, og søknads- og forberedelsesprosessen organiseres av programmet. Søknadsprosessen foregår ved at gruppene selv eller lærer initierer problemsstillinger for gruppearbeidet, og som så utvikles videre. Studentene reiser alltid ut i grupper. Ved ASP inkluderer praksisutveksling i 6. semester prosjektarbeid/ feltarbeid BA oppgave Arbeidsgruppen anbefaler at søknadsprosessene harmoniseres mellom utdanningene, og at individuelle krav til studenter konkretiseres og tydeliggjøres. Arbeidsgruppe med representant fra de to utdanningene samt fra administrasjon nedsettes for å gjøre dette. Fakultets retningslinjer for studentutveksling i utlandet Begge avdelingen har så langt hatt utveksling hovedsakelig på bachelornivå og har retningslinjer for krav til mobilitet som er relativt like. Arbeidsgruppen foreslår disse harmonisert: 6

27 Arbeidsgruppen Følgende felles retningslinjer skal stå i studieplan for den enkelte utdanning (gjelder alle utdanninger på bachelornivå): Studenten må ha gjennomført normert studieprogresjon frem til tidspunkt for utveksling, herunder fullført og bestått samtlige eksamener og praksisstudier knyttet til forutgående emner i studieplanen. Utveksling kan først skje fra og med andre studieår. Studenten må ha oppnådd et gjennomsnitt på minimum karakter C på forutgående emner. Grunnlaget for gjennomsnittet er karakterer som inngår i graden ved HiST. Karakterer kan bli brukt som rangeringsgrunnlag ved konkurranse om plassene. Studenten må ha tilstrekkelige kunnskaper i engelsk/annet aktuelt undervisningsspråk, der dette er en forutsetning for å ha nytte av studier i utlandet. Studenten må delta i intervju som er en del av beslutningsgrunnlaget for godkjenning. Studenten må delta på fakultetets nærværspliktige forberedelseskurs før avreise, og hjemreiseseminar etter avsluttet utveksling. Studenter som er underlagt en pågående skikkethetsvurdering vil ikke få søknaden om utenlandsstudier vurdert før skikkethetssaken er frafalt eller avgjort av Klagenemda ved HiST. (Der den enkelte utdanning stiller spesielle krav til forberedelser før utreise, skal dette stå presisert i den aktuelle studieplan.) Fakultetet må etablere en felles søknadsrutine for all utveksling, hvor det informeres om hvordan studenten søker. Hver enkelt studieplan legger link til den aktuelle nettsiden. Ved godkjenning av studentutveksling skal UDs reiseråd følges Retningslinjene må også stå på nettsidene. I tillegg må nettsiden opplyse om hvordan studenten kan søke: 1. Søknad om utenlandsstudier sendes på følgende søknadsskjema: (link til skjema). (Søknader fordeles i Public360 til fakultetet, som fordeler til instituttleder). Studenten må sammen med søknaden sende følgende dokumentasjon til postmottak@hist.no: a. Vitnemål fra videregående skole (der hvor studenten søker studier og hvor det er krav om minimum 4 i engelsk) b. Karakterutskrift fra HiST. Søknad uten innsendt dokumentasjon behandles ikke. 2. Ved en eventuell prioritering mellom flere kvalifiserte søkere vil karakterer legges til grunn. Der hvor søkere stiller likt men det er for få plasser trekkes det lodd om plassene. 3. Søkere vil innkalles til intervju med ansvarlig faglærer som en del av søknadsprosessen. Innkalling til intervju og øvrig kommunikasjon med studenten vil foregå på studentens HiST-epost-adresse. Manglende oppmøte på intervju kan medføre tap av tilbud om utveksling. 7

28 Arbeidsgruppen 4. Studenter på utveksling skal betale semesteravgift til HiST, med mindre de er på utveksling og betaler skolepenger. Søknadene skal behandles etter interne retningslinjer. Disse skal ikke ligge tilgjengelig for studentene (intranett?). 1. Ved intervju skal følgende felles intervjuguide og studentkontrakt med sjekkliste følges: (link til vedlegg. Guide og sjekkliste skal utarbeides). 2. Vedtak om utenlandsstudier er å betrakte som enkeltvedtak, og skal følge de alminnelige regler for saksbehandlingen. Vedtaket kan påklages i første omgang til instituttleder, og dersom vedtaket opprettholdes, til Klagenemda ved HiST. 3. Instituttleder har ansvar for å melde fra til studieadministrasjonen ved (funksjon) om hvilke studenter som skal på utveksling, periode, type utveksling og fritak/innpassing (felles skjema, fortrinnsvis elektronisk). 4. Etter at søknaden er ferdigbehandlet ved instituttet, sendes vedtak til studentens studieadresse (student-epost). Forslag: En gruppe settes ned for å utarbeide felles intervjuguide og studentkontrakt med sjekkliste. Intervjuguiden skal inneholde felles spørsmål, og gi mulighet for tilleggsspørsmål der dette kan begrunnes som relevant knyttet til utvekslingsopplegget. Fakultetet anbefales å ha felles dokumenter for mobilitet, disse samt kriterier for vurdering av studentens søknad. På disse sidene skal fakultetets felles skjemaer finnes: Intervjuguide Kontrakt med sjekkliste Erasmus+ utveksling Student Application Form Learning Agreement Training Agreement Kontrakt/avtale for utveksling utenom Erasmus+-programmet (læringsutbytte, krav, info). Skjemaene er felles for utdanningene i fakultetet. Dette er første fase i søknaden om mobilitet. En viktig fase en tilretteleggingen, innpassing, gjennomføring og kvalitetssikring av innholdet. Ansvar og oppgaver i forbindelse med innreisende studenter Avdelingene har per i dag ulike frister for søknad fra innreisende studenter fra partnere, blant annet gjennom Erasmus+ avtalene. Avtalene kan revideres for felles søknadsdato. Dette er et relativt omfattende arbeid. 8

29 Arbeidsgruppen Søknader fra innreisende studenter kommer nå dels til faglig koordinator/kontaktlærer, dels til administrasjonen. Vurderingen av om det er mulig å ta imot studenter ligger til utdanningen ved faglig koordinator/kontaktlærer. Dokumenter som bekrefter innholdet i utvekslingen utarbeides av utdanning og administrasjon i samarbeid, og sendes fra administrasjonen til samarbeidende lærested. Gruppens forslag er at det utarbeides elektronisk søknadsskjema (Student Application Form) som innreisende studenter skal benytte. Søknaden fordeles til fakultet, og videre til instituttleder/delegert person som har ansvar for å vurdere og akseptere/avslå søknaden, tilrettelegging av eventuelle praksisstudier og/eller opptak/deltakelse i ett emne ved programmet. Fakultetsadministrasjonen har på bakgrunn av instituttets beslutning ansvar for skriftlig å bekrefte/avkrefte overfor studenten om vedkommende student kan tas imot. Fakultetsadministrasjonen har ansvar for å informere om bolig, mottak, registrere studenten i FS, dele ut semesterkort, samt sørge for underskrifter og retur av karakterutskrift (Transcript of Records) og eventuelt andre dokumenter til innreisende students hjemmeinstitusjon. Studenter søker selv om SiT-bolig, etter informasjon fra administrasjonen. 4. Felles tilbud i nytt fakultet for innreisende og utreisende studenter Utdanningene ved de to avdelingene gjennomfører i dag tilpassede forberedelser før avreise for å forberede studenter til utreise. Opplegg som i dag tilbys ved de forskjellige avdelingene, må i nytt fakultet tilbys felles/i samarbeid. Eksempler er forberedelseskurs for studenter, engelskspråklige emner for innreisende studenter, felles utvekslingsavtaler. Når det gjelder samarbeid innenfor avtaler, mener vi dette ivaretas ved at prosess og beslutninger knyttet til vedlikehold og nytt i avtaleporteføljen legges til ledergruppen (se punkt 6). Felles forberedelseskurs kan i større grad gjennomføres. Utdanningene har ulike tidspunkter for mobilitet, og samarbeidspartnere/destinasjoner hvor det vil være litt ulike krav til forberedelse (Praksis i København sammenlignet med tilsvarende i Kathmandu), slik at det er behov for noe mer avklaringer om innhold, tidspunkter og organisering. Felles emner for innreisende studenter: Det er av interesse å etablere en felles og tverrfaglig portefølje av slike kurs/emner i fakultetet. Ett emne som er relevant å bygge videre på, er «Global Health», ett engelskspråklig emne (5 ECTS) som er en del av studieplanen til Bachelor i sykepleie. Dette kombineres i dag med praksis. Det finnes også andre emner som kan tilbys PFT PVE. Også dette må utredes mer før konklusjon. 9

30 Arbeidsgruppen Arbeidsgruppen foreslår at for begge disse oppgavene settes det ned tverrfaglige grupper som får i oppdrag å utarbeide forslag til felles opplegg for innreisende studenter. Forslaget må inkludere administrasjon, organisering og opptak til slike emner. 5. Oppgaver og ansvar for tilrettelegging og gjennomføring av mobilitet på virksomhetsnivå Organisering av oppgaver tilknyttet studentmobilitet ved hovedadministrasjonen og avdelingene HiST har ikke organisert en egen enhet som har ansvar for felles studieadministrative støttetjenester. Studieadministrative tjenester for student- og ansattmobilitet utføres i dag både på avdelings- og virksomhetsnivå, og både av vitenskapelig ansatte på fagavdeling og studieadministrasjon. Dette inkluderer vedlikehold og utvikling av webtjenester innenfor funksjonsområdet. SKB sentralt har avsatt 100 % stilling til internasjonal koordinatorfunksjon, og hvor oppgavene er: Håndtering av innreisende studenters søknad om bolig (i samarbeid med SiT) Administrasjon av HiSTs Erasmus+stipend Institusjonssøknad og rapportering av Erasmus+ midler Avtale språkkurs for innreisende studenter hvert semester Arrangere sosialt arrangement for innreisende studenter Ansvarlig for kvoteordningen ved HiST Ansvar for web-sider på virksomhetsnivå Sekretær for arbeidsgruppen Internasjonalt Forum som har koordinator på den enkelte avdeling som medlemmer. Hver avdeling organiserer arbeidet med utveksling noe forskjellig, og har litt forskjellig type og omfang av mobilitet (praksismobilitet, studiemobilitet, prosjekt-/bacheloroppgaver): Studie-/semestermobilitet av minimum tre måneders varighet ved universitet eller høgskole. Dette er hovedsakelig etter avtaler eller utvekslingsprogram, registrert i DBH og utløser insentivmidler fra KD. Praksismobilitet i mer enn 3 måneder - hovedsakelig etter avtaler og da registrert i DBH. Utløser insentivmidler fra KD. Praksis- og prosjektmobilitet av kortere varighet enn 3 måneder. Både ASP og AHS har hovedvekten av utvekslingen på praksis- og prosjektstudier av ulik varighet. Prosjektutveksling ved PSU og PBV er av fem ukers varighet, og en del av ett emne. Dette er gjerne utveksling etter avtaler, men utløser ikke insentivmidler fra KD. Kortere utvekslingsopphold kan være like ressurskrevende som lengre opphold. Praksismobilitet krever større lærerinvolvering ved hver utveksling, men kurser/emner som 10

31 Arbeidsgruppen studenter kan ta ved utenlandsk lærested kan i større grad forhånds-godkjennes over en lengre periode. AHS og ASP har størst omfang av praksismobilitet og prosjektmobilitet. All utveksling skal kvalitetssikres både for den enkelte student og samarbeidet med utenlandsk lærested/institusjon skal vedlikeholdes og utvikles. Tidsressurs i 2014 (tildelt og stipulert) for oppgaver tilknyttet utveksling Tildeling av tidsressurs i arbeidet med utveksling er ulikt ved disse to avdelingene. Ved RAD og bachelorprogrammene ved AHS er tildelingen til lærere/vitenskapelig ansatte som har hatt tilrettelegging og koordinering av mobilitet mellom 50 og 120 timer per semester. Ett program har tildelt ca 25 % fordelt på flere personer. De opplyser ikke å ha administrative oppgaver, men kun faglige. Administrative oppgaver er utført på avdelingsnivå av SKB og dekan stab. Ved ASP er det avsatt 50 % stillingsressurs til lærer/vitenskapelig ansatt for tilrettelegging og koordinering av faglig aktivitet tilknyttet mobilitet. Lærere (ressurspersoner) med ansvar for studenter gjennom nettverk eller avtaler får en tidsressurs på 60t. I tillegg kommer ordinær veiledningsressurs. Administrative oppgaver er utført på avdelingsnivå ved dekans stab. Ved ASP er det internasjonal koordinator (vitenskapelig ansatt) som er representant i Internasjonalt forum ved HiST (IF), mens for AHS har dette vært en administrativt ansatt/seniorrådgiver. ASP har tildelt tidsressurser til både administrativ og faglig støtte til mobilitet, AHS har tildelt tidsressurs til lærere på det enkelte program mens administrative ressurser inngår i stillinger som del av andre oppgaver uten at det er definert tidsressurs. Litt grovt og overordnet er tidsressurser fordelt (og stipulert) slik: ASP AHS RAD Totalt Lærerressurs stillingsandel i % 50 % til internasjonal koordinator. 60t pr. sem. til ressurspers.=10% PVE 25 % Øvrige ca 60t pr sem=45% Ca 10% timer fordelt på 3 Oppgaver Koordinerende funksjon student- og lærerutveksling. Ressursgruppe. Samarbeid og utvikling av praksisstudier. Faglig tilrettelegging av student mobilitet. Info, kontakt og oppfølging av studenter. Veiledning, framlegg. Godkjenning av emner. Innreisende studenter. Adm. ressurs 25 % 50 % 5 % 95% Oppgaver Søknadsprosesser studenter, avtaleutforming og informasjonsformidling. Vedlikehold av avtaleportefølje, info til ansatte og studenter, programkunnskap, formaliteter knyttet til utveksling, samarbeid med programmene, kommunikasjon med utenlandsk lærested, oppdatert nett-informasjon. Ant. stud Tildeling av ressurser til lærere/vitenskapelig ansatte på institutt/studieprogram må være basert på en felles forståelse av hva som er faglige oppgaver og hva som er administrative Ca 140 % 11

32 Arbeidsgruppen oppgaver i tilrettelegging for utveksling. Ressurstildelingen må sees i sammenheng med omfanget av studentutveksling, og hvilken prioritet vi ønsker dette skal ha. Arbeidsgruppen foreslår at administrative ressurser knyttet til studentmobilitet tilbys på fakultetsnivå, og at faglige ressurser fordeles på instituttnivå. Organisering av den faglige aktiviteten kan, som i dag, løses på ulike måter avhengig av instituttets egenart og fagportefølje. Faglige og administrative oppgaver beskrives lenger under «Roller, oppgaver og ansvar på fakultets- og instituttnivå». Omfanget av mobilitet ved HiST de siste årene Hva er så omfanget av studentmobilitet ved HiST og ved avdelingene ASP og AHS? Mobilitet av minimum tre måneders varighet og etter avtale registreres i Database for høyere utdanning (DBH) og belønnet med insentivmidler fra Kunnskapsdepartementet. Kortere mobilitet er egenregistrert, men bør også registreres i det studentadministrative systemet (FS), slik at vi kan rapportere også på denne mobiliteten. For å gi et visst inntrykk av omfanget av mobilitet har vi satt opp grafer som viser faktisk antall studenter både på korttidsopphold og studentutveksling som er registrert i perioden 2010 til 2013/14 (minimum 3 måneder og etter samarbeidsavtale). Grafene viser utveksling ved alle avdelingene i HiST, og tas med fordi dette gir et visst inntrykk av behovet for ressurser for tilrettelegging av studentutveksling. Det er ikke balanse mellom utreisende og innreisende studenter ved de fleste avdelinger. Ved avdelingene er det også en del feilrapportering av utvekslingsopphold av kortere varighet enn 3 måneder. Ved AHS er antall studenter på utveksling av mer enn tre måneders varighet gått ned de siste årene. Ved ASP har tilsvarende vært svakt økende (tabell 1). Tabell 3 inkluderer korttids utveksling ved begge avdelingene. Her gjør prosjektutveksling (5 ukers varighet) ved PBV og PSU stort utslag. For 2014 er ikke alt ferdig registrert ennå (Pr er det registrert 15 studenter for ASP, 9 for AHS.V ed AHS er det registrert 46 på korttidsopphold i 2014 i FS. 1. Samlet studentmobilitet ved HiST registrert i DBH og fordelt på avdeling for perioden 12

33 Arbeidsgruppen (opphold av minimum 3 måneders varighet) AHS AiTeL ALT ASP AFT HHiT Samlet studentmobilitet for HiST for perioden , basert på tall fra DBH og egenregistrert mobilitet av kortere varighet enn 3 måneder og uten institusjonsavtaler Utreisende Innreisende Korttid Totalt 3.Samlet studentmobilitet for de ulike avdelingene ved HiST for perioden basert tall fra DBH og egenregistrert mobilitet av kortere varighet enn 3 måneder og uten institusjonsavtaler. 13

34 Arbeidsgruppen AHS AiTeL ALT ASP AFT HHiT Roller, oppgaver og ansvar på fakultets- og instituttnivå Ved oppretting av nytt fakultet i høst må vi tilstrebe at oppgaver knyttet til studentmobilitet har en tilsvarende struktur på instituttnivåene, og at oppgave- og ansvarsfordelingen mellom institutt og fakultet er tydelig og gjennomføres på alle studiestedene. Roller, ansvar og oppgaver må være tydelig definert og tildelingen av ressurser til de som jobber med studentutveksling må følge denne avklaringen og knyttes opp til hvilken ambisjon og målsetting fakultet og institutter har både i forhold til kvalitet og omfang av utveksling, samt være forutsigbar og harmonisert. Det må også tas hensyn til strukturen i instituttet når det gjelder antall studieprogram. Lærer/vitenskapelig ansatt på institutt/studieprogram med faglig ansvar for utveksling utpekes av instituttleder. Ansvarlig administrative koordinator(er) i fakultetsadministrasjon avklares av dekan. Instituttet/programmet har ansvar for faglige oppgaver som informasjon om innhold i avtaler, godkjenning av emner og fag, godkjenning av praksisstudier, kvalitetssikring av det faglige innholdet (veiledning, tilrettelegging). Administrasjonen har ansvar for studieadministrative oppgaver og informasjon og formaliteter som informasjon til studenter om forsikringer, visum, stipend, Lånekassens ytelser, formaliteter, innhenting av kontrakter og avtaler på individnivå, registrering i FS, rapportering 14

35 Arbeidsgruppen Videre oppgaver er vedlikehold av avtaleportefølje, programinformasjon til ansatte, ansvar for nettsider på fakultetsnivå. Dekan har ansvar for å legge oppgavene på administrativ stab gjennom å opprette et team som jobber med området. Oppgaver direkte tilknyttet studenten må løses på begge studiestedene ved at teamet har sine stedlige ressurser både på Øya og på Tungasletta. Ledergruppa ved fakultetet har ansvaret for strategier, overordnete føringer og kvaliteten i utveksling. Litt overordnet ser ansvar og oppgavefordeling mellom faglige og administrative oppgaver slik ut: Instituttleder har ansvar for at vitenskapelig ansatt på institutt eller studieprogram har oppgavene. Utreisende studenter; praksis Informere studenter om mulighetene til mobilitet, og innholdet i disse gjennom faste informasjonsmøter sammen med adm. Innkalle studenter til intervju. Vurdere og beslutte søknadene om mobilitet i hht. Regler, retningslinjer og krav. Felles intervjuguide og sjekkliste følges (må utarbeides). Ansvar for å melde fra til administrasjonen om hvilke studenter som skal på utveksling hvor og når. Innen en måned etter søknadsfristen for mobilitet. Fakultets administrasjon: Instituttet har ansvar for: Kvalitetssikre praksisstudier Ha kontakt og gjøre nødvendige avtaler om (lokal) veiledning under oppholdet Faglig forberedelse før utreise. Tydeliggjøring av faglige krav under oppholdet. Debrifing, oppsummering etter oppholdet. Oppdatert informasjon på fakultetets side om utveksling. Delta i informasjonsmøter sammen med fagansvarlig: Økonomi, visum, forsikringer, lånekasse, betingelser for stipend, helse. Sender ut vedtak om utveksling til studenter i samarbeid med instituttleder. Registrerer utreisende studenter i FS for rapportering, søknad til Lånekassen. Bekreftelser, innhenting av Erasmus-stipend, registrere fritak og innpassing, registrere eksamener ved utenlandsk lærested. Tilrettelegging for studentens søknad om reisestøtte Lånekassen Registrering for rapportering. Skriver ut ev. bekreftelser til arbeidsgiver, treningssenter osv. Sørge for å informere studenten om krav knyttet til Erasmus-stipend, og hente inn nødvendig dokumentasjon for dette. Legge inn fritak og beståtte eksamener ved utenlandsk lærested Arkivering av dokumenter for utveksling. Instituttleder har ansvar for at vitenskapelig ansatt på Utreisende studenter; semester-/emnestudier Informere studenter om mulighetene til studier ved utenlandsk lærested, og hvilke kurser/emner som er forhåndsgodkjent av utdanningen/instituttet. 15

36 Arbeidsgruppen institutt eller studieprogram har oppgavene. Innkalle studenter til intervju. Vurdere og beslutte søknadene om mobilitet i hht. Regler, retningslinjer og krav. Felles intervjuguide og sjekkliste følges (må utarbeides). Ansvar for å melde fra til administrasjonen om hvilke studenter som skal på utveksling hvor og når. Innen en måned etter søknadsfristen for mobilitet. Instituttet har ansvar for at fag/emner/kurser forhånds-godkjennes som en del av prosessen med etablering av nye avtaler. Instituttet har ansvar for: Faglig forberedelse før utreise. Tydeliggjøring av faglige krav under oppholdet. Debrifing, oppsummering etter oppholdet. Fakultets administrasjon: Oppdatert informasjon på fakultetets side om utveksling. Delta i informasjonsmøter sammen med fagansvarlig: Økonomi, visum, forsikringer, lånekasse, stipend. Sender ut vedtak om utveksling til studenter i samarbeid med instituttleder. Registrerer utreisende studenter i FS for rapportering, søknad til Lånekassen. Bekreftelser, innhenting av Erasmus-stipend, registrere fritak og innpassing, registrere eksamener ved utenlandsk lærested. Tilrettelegging for studentens søknad om reisestøtte Lånekassen Registrering for rapportering. Skriver ut ev. bekreftelser til arbeidsgiver, treningssenter osv. Sørge for å informere studenten om krav knyttet til Erasmus-stipend, og hente inn nødvendig dokumentasjon for dette. Legge inn fritak og beståtte eksamener ved utenlandsk lærested Arkivering av dokumenter for utveksling. Instituttleder har ansvar for at vitenskapelig ansatt på institutt eller studieprogram har oppgavene. Fakultets administrasjon: Prosjekt Informere studenter om mulighetene til prosjekt i utlandet. Vurdere og beslutte søknadene om mobilitet i hht. regler, retningslinjer og krav (må harmoniseres og tydeliggjøres). Ansvar for å melde fra til administrasjonen om hvilke studenter som skal på utveksling hvor og når. Innen en måned etter søknadsfristen for mobilitet. Instituttet har ansvar for: Faglig forberedelse før utreise. Tydeliggjøring av faglige krav under oppholdet. Debrifing, oppsummering etter oppholdet. Ha kontakt og gjøre nødvendige avtaler om (lokal) veiledning under oppholdet Oppdatert informasjon på fakultetets side om utveksling. Delta i informasjonsmøtet sammen med fagansvarlig: Økonomi, visum, forsikringer, lånekasse, stipend. Registrerer utreisende studenter i FS: Tilrettelegging for studentens søknad om reisestøtte Lånekassen Registrering for rapportering. Skriver ut ev. bekreftelser til arbeidsgiver, treningssenter osv. Arkivering av dokumenter for utveksling. 16

37 Arbeidsgruppen Instituttleder har ansvar for at vitenskapelig ansatt på institutt eller studieprogram har oppgavene. Fakultets administrasjon: Innreisende studenter Godkjenne og bekrefte mottak av studenten på praksis eller studieutveksling. Tilby tilrettelagte emner. Faglig ansvar under utvekslingsperioden; veiledning, undervisning Oppdatert informasjon på fakultetets side om utveksling. Info om hvordan søke bolig. Nødvendig registrering i FS. Praktisk informasjon. Arkivering av relevante dokumenter for utveksling. Ettersende Transcript of Records/karakterutskrift/andre bekreftelser til studenten. 6. Samarbeidsavtaler Avdelingene har ca 100 samarbeidsavtaler (se vedlegg 1). Mange er bilaterale Erasmus+avtaler innenfor Europa, noen nettverk innen Norden og Baltikum (Nordplus), og flere bilaterale avtaler med NGOer og utdanningsinstitusjoner utenfor Europa. Enkelte avtaler er felles for flere utdanninger, og enkelte avtaler har bidratt til at flere utdanninger og fagmiljø har samlet seg og utviklet både mobilitet og annet faglig samarbeid. Samarbeidet i Kathmandu, Nepal er et eksempel på dette, og hvor sykepleier-, fysioterapeut-, ergoterapeutog vernepleierutdanningene er aktive. Det er antakelig flere avtaler som flere utdanninger og miljø kan samles om og samarbeide innenfor, enn hva er tilfellet i dag. Arbeidsgruppa foreslår at fakultetet går gjennom denne avtaleporteføljen, både for rydde ut «døde» avtaler samt å vurdere muligheter for at flere fagmiljø kan gå inn i allerede eksisterende avtaler. Samarbeidsavtaler gjennomgås årlig i ledergruppa for beslutning om videreføring eller avslutning. Oppretting av nye avtaler, samt videreføring av eksisterende avtaler skal alltid vurderes av ledergruppen før den undertegnes. Kvalitet, relevans, muligheter for mobilitet for flere utdanninger og faglig/tverrfaglig og annet forskningssamarbeid skal vurderes. Ved oppretting av nye avtaler, samt videreføring når avtaleperioden går ut, skal alle typer samarbeidsavtaler som innebærer internasjonal aktivitet undertegnes av fakultetets dekan, eller den dekan har delegert dette til. Alternativt skal rektor bes om å undertegne. Alle samarbeidsavtaler skal arkiveres i Public360, på angitte saksnummer. Administrativ støtte for vedlikehold av avtaler samt oppretting av nye legges til fakultetsadministrasjonen. Overordnet ansvar for oppgaver tilknyttet mobilitet: 17

38 Arbeidsgruppen Dekan/ prodekan Leder gruppa Institutt/ program Fakultets- Admin. Avtaler Utveksling Informasjon Overordnet ansvar for å beslutte Overordnet ansvar hvilken avtaleportefølje fakultetet skal for kvalitet i ha. utvekslingen Skal vurdere om avtaler skal opprettes. Kvalitet, relevans, muligheter for mobilitet for flere utdanninger og faglig/tverrfaglig og annet forsknings - samarbeid skal vurderes Ansvar for all faglig aktivitet innenfor avtalene Ansvar for administrative oppgaver i tilknytning til utveksling Beslutninger tilknyttet avtaleportefølje. Ressurstildeling Faglig tilrettelegging for mobilitet, i samarbeid med fakultetsadmin. Administrativ tilrettelegging for mobilitet, i samarbeid med institutter. Overordnet ansvar for å legge til rette for nødvendig ressurs og kvalitet. Vedlikehold av all faglig informasjon om utveksling på instituttets nettsider. Legger inn faste informasjonsmøter for studenter ndg utveksling. Vedlikehold av administrativ informasjon om utveksling på fakultetets nettsider. Deltar på instituttets informasjonsmøter med oppdatert studieadm. Info om utveksling. 18

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62 Saksbehandler: Øystein Wormdal, tlf Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: Til Rektor v/børre Melsom Internstruktur ved fakultetene fra høsten 2015 utredning og innstilling fra utredningsgruppe ved ALT Det vises til utsendte oppdragsbrev fra rektor av 13. oktober Her følger en redegjørelse for utredningsarbeidet ved ALT med forslag til instituttstruktur. I tråd med rektors oppdrag har dekanen oppnevnt en utredningsgruppe for arbeidet, som har bestått av følgende medlemmer: Leder: Dekan Camilla Trud Nereid Faglige representanter: Øyvind Bjerke, Jan Frode Haugseth, Ingfrid Thowsen Tillitsvalgtrepresentant: Annepetra Jenssen Studentrepresentanter: Tobias Fogth-Jakobsen, Mari Nordsæther Administrasjonen: Marthe Ramstad Hammervold, Berit Hansen Gilde Utredningsgruppen har hatt flere møter underveis. Her er en oversikt over gruppens møter: Når Hva 6. oktober 2014 Oppstartsmøte november Arbeidsseminar 5. desember Orientering i ASKU 8. desember Orientering i avdelingsstyret 11. desember ID-møte 11. desember Orientering i seksjonskoordinatormøte 15. desember Seminar i ledergruppen i HiST 14. januar 2015 Oppfølgingsmøte arbeidsgruppen 20. og 22. januar Personalmøter (todelt av praktiske årsaker) 24. februar Møte arbeidsgruppen 13. mars Personalseminar orientering om forslag 16. mars Orientering i avdelingsstyret Gruppen har utarbeidet det skisserte forslag til fakultetsstruktur. Avdelingsstyret ved ALT er orientert særskilt om forslaget. I tillegg er det orientert om saken i avdelingens studiekvalitetsutvalg (ASKU), seksjonskoordinatormøtet og til personalet ved ALT. Utredningsgruppen anser at arbeidet og forslaget med det er sikret god forankring i organisasjonen. Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag N-7004 Trondheim Besøksadresse: GATENAVN Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

63 Side 2 av 3 Vår dato: Vår ref.: Føringer for utredningsarbeidet fremkommer i rektors oppdragsbrev. I tillegg har det det skjedd mye siden rektors oppdragsbrev kom høsten 2014, og som har påvirket arbeidet. Den viktigste endringen for utredningsgruppens arbeid er den kommende fusjonen med HiÅ, HiG og NTNU. Dette eksisterte først som en plan, og underveis kom de nødvendige vedtak i institusjonenes respektive styrer. Rektor har bedt utredningsgruppene se til NTNU i sitt arbeid. Utredningsgruppen har i sine møter diskutert mange alternative instituttinndelinger underveis i arbeidet. Utredningsgruppen har kommet frem til følgende forslag til instituttinndeling og kjennetegn for det nye fakultetet: ALT skal etter omleggingen 1. august 2015 hete Fakultet for lærer- og tolkeutdanning, med forkortelsen FLT. Det engelske navnet skal være Faculty of Teacher and Interpreter Education. Det nye fakultetet skal bestå av følgende institutt: Institutt for grunnskolelærerutdanning 1-7 Institutt for grunnskolelærerutdanning 5-10 Fakultetet ledes av dekan. De to instituttene skal ledes av hver sin instituttleder, som hver skal ha personalansvar for et utvalg fagseksjoner. I tillegg skal fakultetet ha en prodekan for FoU, som også vil ha personalansvar for en eller flere fagseksjoner. Ledergruppen skal bestå av dekan, prodekan og de to instituttlederne. Grunnutdanningene grunnskolelærer 1-7 og 5-10 hører naturlig under hvert av de to instituttene. Etter- og videreutdanninger for lærere og masterutdanningene vil kunne sortere under det institutt som utdanningene er delt inn i ut fra trinninnretning og målgruppe for studiet. En alternativ organisering av etter- og videreutdanning og master, er at disse følger ansvarsområder, jf. avsnitt om dette under. Tegnspråk- og tolkeenheten med sine studier vil bli en del av Institutt for grunnskolelærerutdanning Det planlagte bachelorstudiet i arkiv- og samlingsforvaltning vil kunne bli en del av Institutt for grunnskolelærerutdanning 1 7. Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning (Skrivesenteret) vil fortsette som selvstendig enhet under Fakultet for lærer- og tolkeutdanning. Instituttlederne og prodekanen vil dele personalansvaret for fagseksjonene mellom seg. Alle tilsatte skal være knyttet til fakultetet og er formelt tilsatt ved fakultetet. Alle fagseksjonene vi har i dag skal bestå, og instituttlederne vil dele fagseksjonene mellom seg som i dag. Det kan bli aktuelt å opprette programråd for samordning av tverrfaglige aktiviteter, under ledelse av instituttleder. Administrasjonen skal betjene hele fakultetet, som den i dag betjener hele avdelingen. Det ses som mest hensiktsmessig at dekanen har personalansvaret for administrasjonen, med en mellomleder med personalansvar for de studieadministrative tjenester tilsvarende dagens studiekoordinator. Mellomleder for studieadministrative tjenester skal ha ansvar for de samme tjenester som studiekoordinator har per i dag, det vil si de tjenester som etter dagens modell ligger under SKB-avdelingstjenester. Instituttmodellen er basert på at økonomien finnes på fakultetsnivå. Det vil si at budsjett- og regnskapsområde er fakultetet, uten egen økonomi for de enkelte instituttene. Dette samsvarer med gjeldende økonomimodell ved ALT per i dag. Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag N-7004 Trondheim Besøksadresse: GATENAVN Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

64 Side 3 av 3 Vår dato: Vår ref.: Instituttlederne og prodekanen vil ha hovedansvar for ulike arbeidsoppgaver og fordele disse seg imellom: FoU Praksis Internasjonalisering Masterutdanning Etter- og videreutdanning og oppdragsfinansiert aktivitet (EVO) Rekruttering og omdømmebygging Dette er eksempler på sentrale ansvarsområder, og det vil antakelig være flere aktuelle ansvarsområder. Utredningsgruppen har jobbet for å få til en struktur som både er god når vi går inn i en fusjon, og som vil gi oss et godt utgangspunkt for å få til et utdanningsvitenskaplig fakultet (UV) etter at fusjonen er gjennomført. Den skisserte strukturen vil ha flere fordeler: Den viser profesjonen grunnskolelærerutdanning Det synliggjør 5-10, hvilket er fordelaktig med tanke på rammeplanutvalgets punkt om å vurdere om 5-10 skal videreføres Den vil gi studentene en klar instituttilhørighet Håndterbart kontrollspenn for instituttledere, prodekan og dekan Den vil gi oss fleksibilitet inn i et fremtidig utdanningsvitenskapelig fakultet Utredningsgruppen mener at forslaget er i tråd med føringene i rektors oppdragsbrev og signaler underveis i prosessen, at det er formålstjenlig for å ivareta kvalitet i utdanningene og at det gjør det kommende fakultetet robust i møte med kommende fusjon. Vennlig hilsen Fakultetsutredningsgruppen ved ALT Camilla T. Nereid dekan/leder utredningsgruppen Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag N-7004 Trondheim Besøksadresse: GATENAVN Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

65 Notat Vår saksbehandler Arve Sletten, tlf av 4 Vår dato Vår referanse / Innstilling - Utredning av internstruktur og lederstruktur ved Handelshøyskolen i Trondheim Utredningsgruppen er omforent om innstillingen, og har bestått av: Espen Gressetvold (leder) Frode Kjærland (oppnevnt av avdelingsstyret) Randi Hammervold (oppnevnt av avdelingsstyret) Denis Becker (representant fra tjenestemannsorganisasjonene) Ida Bolsønes (leder av STØH) Arve Sletten (sekretær) Innstillingen behandles i avdelingsstyret ved Handelshøyskolen i Trondheim Høgskolestyret vedtok i møte å danne fire fakulteter av dagens seks avdelinger, med implementering fra (HS-V-21-14). I henhold til dette vedtaket iverksatte rektor utredninger av internstruktur og lederstruktur ved fakultetene som beslutningsgrunnlag for vedtak i høgskolestyrets møte i juni Mål og føringer for utredningen ble utdypet i rektors notat av : Mål og føringer for utredningene: a. Alle fakultet organiseres i ny instituttstruktur med virkning fra b. Det skal etableres en robust instituttstruktur ved samtlige fakultet på basis av faglige synergier og profesjonssamarbeid. c. Det tas sikte på å etablere en struktur med betydelig færre grunnenheter enn det som er tilfelle i dag. d. HiST skal prioritere ressurser til faglig aktivitet. e. HiST skal øke sin FoU-aktivitet og samtlige institutt skal bidra til økt publisering. f. Administrasjonen ved fakultetet gir støtte til fakultetet så vel som til fakultetets institutter. g. Utredningsarbeidet ved hvert fakultet ledes av dekan (med representasjon fra studenter, tilsatte og tjenestemannsorganisasjonene), og med ledergruppa ved HiST som styringsgruppe. h. Utredningen skal foreslå instituttenes arbeids- og ansvarsområder, samt: a. Navngiving av fakultet/instituttene b. Lederstruktur ved fakultet/institutter c. I dag har to avdelinger prøveordning med prodekan. Vurdering av behovet for prodekaner ved de nye fakultetene bør være en naturlig del av utredningen d. Hvordan ansvaret for de enkelte studieprogram ivaretas (for eksempel gjennom studiekoordinatorer/studieprogramutvalg e. Forsknings- og utviklingsansvar i. Forslag til fakultetenes instituttstruktur/lederstruktur fremmes for høgskolestyret i juni 2015 Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 72 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

66 Høgskolen i Sør-Trøndelag Notat 2 av 4 Handelshøyskolen i Trondheim Vår dato Vår referanse / I tillegg påpekte rektor følgende: 1. Utredningene skal i hovedsak omhandle: a. Struktur for fakultetenes faglige aktiviteter samt lederstruktur ved fakultetene, herunder instituttstruktur b. Arbeids- og ansvarsfordeling for fakultetets faglige aktiviteter c. Ordninger for personal- og økonomiansvar ved fakultetene 2. Rektor ønsker at det skal etableres en langt større grad av likhet mellom fakultetene når det gjelder organisasjons- og lederstruktur samt internfordeling av ansvar og oppgaver 3. Rektor ønsker en tydeligere fagorientert instituttstruktur 4. Rektor ønsker at fakultetene får en instituttstruktur hvor faglige ressurser utnyttes på tvers av instituttene 5. I tillegg til styrets føring om forslag til navngiving til fakulteter og institutter, ber rektor om forslag på både norske og engelske navn, samt forkortelser. 6. Administrative funksjoner og tjenester vil bli utredet i et egne utredninger i henhold til HSvedtakets del 3a og 3b. 7. Revisjon av avdelingsstyrets reglement vil skje parallelt i en egen utredning/prosess Avdelingsstyret ved Handelshøyskolen i Trondheim oppnevnte i møte medlemmer til utredningsgruppen ved Handelshøyskolen i Trondheim (V-sak ). Utredningsgruppen har avholdt syv arbeidsmøter, ett allmøte og ett seminar med avdelingsstyret: Konstituerende møte Møte i utredningsgruppen Møte i utredningsgruppen Møte i utredningsgruppen Allmøte HHiT Møte i utredningsgruppen Seminar med Avdelingsstyret Møte i utredningsgruppen Møte i utredningsgruppen Utredningsgruppen drøftet innledningsvis prinsipper for organisatorisk inndeling i tråd med føringene gitt i rektors notat av Føringene om en tydeligere fagorientert instituttstruktur ble lagt til grunn for utredningsgruppens arbeid. Det ble foretatt en kartlegging av lederstruktur og organisering ved andre handelshøyskoler nasjonalt og internasjonalt, og gjennomført intervjuer av ledere ved handelshøyskolene ved universitetene i Agder, Nordland og Stavanger. For å kunne prioritere ressurser til faglig aktivitet mente man at det ville være ønskelig med få institutter, og en ledergruppe av moderat omfang, samtidig som samlet ledelseskapasitet burde styrkes for å gi rom for mer strategisk utviklingsarbeid. Styret ved NTNU vedtok i møte at de ønsker å fusjonere med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG), og Høgskolen i Ålesund (HiÅ). Styringsgruppen for HiST2020 vedtok dernest i møte å tilpasse utredningene slik at forslagene blir robuste i forhold til den fremtidige fusjonen. Utredningsgruppens vurdering var at dette endret forutsetningene for det videre arbeidet i forbindelse med HiST2020. Samme dag ble det avholdt allmøte ved HHiT der deltakerne var samstemte om at de ønsket en organisering med faggrupper, men at faggruppelederne ikke burde ha personalansvar. Det var videre enighet om at det vil være hensiktsmessig å videreføre ordningen med prodekan. Allmøtet drøftet også mulig fremtidig innplassering etter fusjon med NTNU, HiG og HiÅ. Møtedeltakerne var samstemte om at det er viktig å bevare enheten som handelshøyskole, helst som

67 Høgskolen i Sør-Trøndelag Notat 3 av 4 Handelshøyskolen i Trondheim Vår dato Vår referanse / del av et økonomi/teknologiledelsesfakultet. Det formaliserte samarbeidet med ISØ og IØT gjennom felles fagstyre, og visjonene i «Mulighetsstudien: Utdanning i økonomi og ledelse i Trondheim», bør videreutvikles innenfor rammene av et slikt nytt fakultet. Utredningsgruppen drøftet de nye forutsetningene for arbeidet i sitt møte Etter den forestående fusjonen med NTNU, HiG og HiÅ vil Handelshøyskolen i Trondheim trolig bli organisert på instituttnivå. Følgelig anser utredningsgruppen det som uhensiktsmessig å etablere egne institutter i forkant av fusjonen. Utredningsgruppen foreslår derfor å opprettholde dagens fire faggrupper. Struktur og ansvarsfordeling må styrkes gjennom en funksjonsavklaring i form av et mandat som ivaretar hensyn til faglig kvalitet og styring. Inndeling etter fagfelt er formålstjenlig for å bevare faggruppene som funksjonelle og fruktbare arenaer for faglig diskusjon og samarbeid. Antall faggrupper vurderes som hensiktsmessig i forhold til fagmiljøenes størrelse. Arbeidet i disse faglige fellesskapene bør omfatte samordning av undervisning, koordinering av søknader om forskningsmidler og annen faglig virksomhet. Personal- og økonomiansvar bør fremdeles ligge hos dekan og prodekan slik at faggruppelederne kan prioritere ressurser til faglig aktivitet. Det er imidlertid utredningsgruppens vurdering at den samlede ledelsen ved fakultetet bør styrkes for å gi rom for mer strategisk utviklingsarbeid. Ordningen med prodekan har fungert godt, og videreføring av denne stillingen er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig ledelseskapasitet. For å sikre helhetlig og god ledelse av administrasjonen bør fakultetets administrasjon ha en administrativ leder/kontorsjef. Utredningsgruppen tar ikke stilling til eventuell underliggende organisering med mellomledere eller videreføring av funksjonen som studiekoordinator. Hensynet til effektiv ledelse tilsier dog at fakultetets ledergruppe bør ha et moderat omfang, samtidig som den er representativ for bredden i vår virksomhet. Utredningsgruppen mener at dette vil være ivaretatt i en ledergruppe bestående av dekan, prodekan, administrativ leder, studieprogramansvarlig for bachelor i økonomi og administrasjon (representant for bachelorutdanningene), studieprogramansvarlig for masterstudiet i økonomi og administrasjon (representant for masterutdanningene) og studieprogramansvarlig for Ph.d.-studiet. Ansvaret for studieprogrammene bør tillegges særskilt vekt. De studieprogramansvarlige må rapportere direkte til dekan. Utredningsgruppen anbefaler at verv som faggruppeledere og studieprogramansvarlige innvilges en form for økonomisk kompensasjon. Vervet som studieprogramansvarlig bør trolig vektes noe tyngre enn vervet som faggruppeleder. Det bør vurderes slik at det er et rimelig samsvar mellom den ekstra arbeidsbyrden og kompensasjonen. Utredningsgruppen har i sitt arbeid med forslag til ny internstruktur og lederstruktur vektlagt en organisering som den mener vil fremme den faglige aktiviteten ved Handelshøyskolen i Trondheim, styrke ledelseskapasiteten, og samtidig være fremtidsrettet med tanke på den kommende fusjonen.

68 Høgskolen i Sør-Trøndelag Notat 4 av 4 Handelshøyskolen i Trondheim Vår dato Vår referanse / Utredningsgruppens innstilling - Fakultetet skal hete Handelshøyskolen i Trondheim (HHiT) - Engelsk navneform skal være Trondheim Business School - Dagens fire faggrupper opprettholdes - Faggruppene skal hete: o Faggruppe for finansiell økonomi o Faggruppe for økonomistyring og regnskap o Faggruppe for samfunnsøkonomi og metode o Faggruppe for Strategi, markedsføring, innovasjon, ledelse og organisasjon. - Arbeidet i faggruppene skal koordineres av en faggruppeleder uten personalansvar - Faggruppenes arbeidsområder, funksjon og oppgaver skal tydeliggjøres i et eget mandat - Ordningen med én prodekan videreføres - Prodekan får ansvar for fakultetets FoU-arbeid og oppfølging av faggruppene - De enkelte studieprogrammene ledes av en studieprogramansvarlig - Utredningsgruppen anbefaler at verv som faggruppeledere og studieprogramansvarlige innvilges en form for økonomisk kompensasjon - Utredningsgruppen ønsker én administrativ leder for en samlet administrasjon, men tar ikke stilling til eventuell videre organisering med underliggende mellomleder(e) - Fakultetets ledergruppe skal bestå av: o Dekan, o Prodekan, o Administrativ leder, o Studieprogramansvarlig for Bachelor i økonomi og administrasjon (representant for bachelorutdanningene) o Studieprogramansvarlig for Master i økonomi og administrrasjon (representant for masterutdanningene) o Studieprogramansvarlig for Ph.d.-studiet Vedlegg Vedlegg 1 Referat fra utredningsgruppens møte Vedlegg 2 Referat fra utredningsgruppens møte Vedlegg 3 Referat fra utredningsgruppens møte Vedlegg 4 Referat fra utredningsgruppens møte Vedlegg 5 Referat fra allmøte ved HHiT Vedlegg 6 Referat fra utredningsgruppens møte Vedlegg 7 Referat fra utredningsgruppens møte Vedlegg 8 Referat fra utredningsgruppens møte Vedlegg 9 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim (mai 2000) Vedlegg 10 Mulighetsstudien: Utdanning i økonomi og ledelse i Trondheim (2009)

69 Notat Vår saksbehandler Arve Sletten, tlf , 1 av 2 Vår dato Vår referanse / Referat fra konstituerende møte - HiST2020 Utredning av internstruktur og lederstruktur ved Handelshøyskolen i Trondheim Dato: Tid: 12:00 14:00 Sted: M43 Til stede: Espen Gressetvold, Randi Hammervold, Denis Becker, Ida Bolsønes, Arve Sletten Forfall: Frode Kjærland Sak nr. Saker 1. Mandat Orientering om utredningsgruppens mandat v/dekan Espen Gressetvold 2. Fremdriftsplan Konstituerende møte Møte i utredningsgruppen Møte i utredningsgruppen Møte i utredningsgruppen Allmøte HHiT Møte i utredningsgruppen Arbeidsmøte med Avdelingsstyret Møte i utredningsgruppen Møte i utredningsgruppen Ferdigstillelse av innstilling Avdelingsstyremøte Oversendelse til rektor innen 13. januar 20. januar 27. januar 3. februar 5. februar 11. februar 26. februar 3. mars 10. mars 11. mars 19. mars 1. april Det kan bli aktuelt med flere enn ett allmøte. 3. Drøfting av sentrale spørsmål Prinsipper for organisatorisk inndeling Gjennomgang av organisasjonskart fra andre handelshøyskoler nasjonalt og internasjonalt. Fagorientert instituttstruktur hvor studieprogrammene benytter faglige ressurser på tvers av institutt. Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 72 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

70 Høgskolen i Sør-Trøndelag Notat 2 av 2 Handelshøyskolen i Trondheim Vår dato Vår referanse / Instituttstruktur Betinges av faglige hensyn, lederstruktur og hensiktsmessig omfang. Lederstruktur Innledningsvis drøfting av funksjon, omfang, ansvarsfordeling og myndighet for ulike lederroller som prodekan, instituttleder og programansvarlige. Noen spørsmål som fremkom: Skal den koordinerende funksjonen som programansvarlig være en stilling eller et roterende verv? Bør denne funksjonen kompenseres i form av B-tillegg? Hvilken myndighet skal programansvarlige ha? Bør åremålstilsatte instituttledere med personalansvar også få delegert budsjettansvar? Hvordan koordineres samarbeidet mellom instituttledere og programansvarlige? Vil det være hensiktsmessig om prodekan får overordnet ansvar for studieprogrammene? Skal vi opprettholde prøveordningen med prodekan? Skal vi ha flere prodekaner? Hvordan skal administrasjonen ledes? Betydningen av SAKS-prosessen HiST/NTNU Eventuelle konsekvenser for vår fremtidige organisering ved sammenslåing med NTNU ble drøftet. Om utfallet av NTNUs styremøte blir en anbefaling av en slik løsning, ønsker utredningsgruppen å drøfte det videre handlingsrommet for fakultetets faglige aktiviteter med rektor. 4. Eventuelt Ingen saker

71 Notat Vår saksbehandler Arve Sletten, tlf , 1 av 4 Vår dato Vår referanse / Referat fra møte HiST2020 Utredning av internstruktur og lederstruktur ved Handelshøyskolen i Trondheim Dato: Tid: 13:00 15:30 Sted: M43 Til stede: Espen Gressetvold, Randi Hammervold, Denis Becker, Ida Bolsønes, Arve Sletten, Frode Kjærland Sak nr. Saker 1. Godkjenning av referat - Referat fra utredningsgruppens konstituerende møte ble godkjent. 2. Informasjons- og kommunikasjonsplan - Målgruppe (Hvem skal ha informasjon? Hvem kommuniserer vi med?) - Kanaler (Hvordan ønsker vi å informere/kommunisere?) - Sletten lager utkast til presentasjon for allmøtet. Presentasjonen skal inneholde bakgrunnsinformasjon, sentrale spørsmål, og skisser til alternative løsninger. Utkastet sirkuleres blant utredningsgruppens medlemmer. 3. Fremdriftsplan - Klokkeslett for allmøte Flytting av Hammervolds undervisning Drøfting av sentrale spørsmål - Drøfting av institutt- og lederstruktur. Utredningsgruppen vil i neste møte drøfte organisering med forsterkede faggrupper som alternativ om det blir sammenslåing med NTNU. - For å kunne prioritere ressurser til faglig aktivitet er det ønskelig med få institutter og en ledergruppe av moderat omfang, samtidig som samlet ledelseskapasitet styrkes for å gi rom for mer strategisk utviklingsarbeid. - Rollen som prodekan har en viktig avlastende funksjon som dekanens stedfortreder. Ulike løsninger med og uten stilling som prodekan ble diskutert. Utredningsgruppen ser både fordeler og ulemper med disse, og heller foreløpig i Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 72 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

72 Høgskolen i Sør-Trøndelag Notat 2 av 4 Handelshøyskolen i Trondheim Vår dato Vår referanse / retning av at oppgavene kan fordeles mellom dekan og instituttlederne. Alternativt kan man se for seg en modell med prodekan for studier som har oppfølgingsansvar ovenfor studieprogramansvarlige. - Utredningsgruppen legger føringene om en tydeligere fagorientert instituttstruktur til grunn for sitt arbeid. Dagens faggrupper er for små til å utgjøre institutter. For å sikre robuste fagmiljø, og tilrettelegge for faglige synergier, er det trolig hensiktsmessig med to institutter. En nærmere drøfting av sammensetning gjenstår. Som utgangspunkt for drøfting på allmøte skisseres en inndeling i et Institutt for bedriftsøkonomi som kan omfatte dagens faggrupper Finans, Økonomistyring og regnskap, og Samfunnsøkonomi og metode, og et Institutt for ledelse som omtrentlig kan tilsvare dagens faggruppe Strategi, markedsføring, innovasjon, ledelse og organisasjon. - Det er flere aktuelle modeller for ledelse av den sammenslåtte administrasjonen (dekanstab og SKB-avdeling HHiT). Det vil trolig være hensiktsmessig med en administrativ leder som vil være en del av fakultetets ledergruppe. Noen stabsfunksjoner har arbeidsoppgaver innen lederstøtte som muligens tilsier at disse bør legges direkte under dekan. - Ved en fagorientert instituttstruktur der instituttledere med personalansvar sammen med dekan og en administrativ leder utgjør fakultetets ledergruppe, vil dagens funksjon som programansvarlig bli mindre arbeidskrevende, og få en mer koordinerende funksjon. Utredningsgruppen ser for seg at dette vervet kan kompenseres i form av eksempelvis B-tillegg. Om man velger en ledelsesstruktur uten prodekan for studie bør de programansvarlige rapportere til dekan.

73 Høgskolen i Sør-Trøndelag Notat 3 av 4 Handelshøyskolen i Trondheim Vår dato Vår referanse / EKSEMPEL: MODELL 1

74 Høgskolen i Sør-Trøndelag Notat 4 av 4 Handelshøyskolen i Trondheim Vår dato Vår referanse / EKSEMPEL: MODELL 2

75 Notat Vår saksbehandler Arve Sletten, tlf av 2 Vår dato Vår referanse / Referat fra møte HiST2020 Utredning av internstruktur og lederstruktur ved Handelshøyskolen i Trondheim Dato: Tid: 09:00 10:30 Sted: M43 Til stede: Espen Gressetvold, Randi Hammervold, Denis Becker, Ida Bolsønes, Arve Sletten, Frode Kjærland Sak nr. Saker 1. Godkjenning av referat - Referat fra utredningsgruppens møte ble godkjent. 2. Endring i møteplan - Møte fremskyndes til tirsdag kl. 11:00 13:30 3. Kartlegging av lederstruktur og organisering ved andre handelshøyskoler - For å få bedre kjennskap til lederstruktur og organisering ved andre handelshøyskoler foretas en ringerunde til UiA, UiN og UiS. Sletten utformer felles spørsmål. Becker kontakter UiA, Kjærland kontakter UiN, og Hammervold kontakter UiS. 4. Forsterkede faggrupper - Drøfting av løsning med forsterkede faggrupper som alternativ om det blir sammenslåing med NTNU. Sannsynlig fremtidig organisatorisk innplassering ved NTNU kan ha betydning. 5. Spørsmål til allmøte Hvis NTNU ikke ønsker en fusjon som involverer HiST - Antall institutter? - Fordeler og ulemper med å videreføre ordningen med prodekan? - Fordeler og ulemper med økonomiansvar på instituttnivå? - Hensiktsmessig ansvarsfordeling/arbeidsfordeling mellom programansvarlig og instituttleder? Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 72 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

76 Høgskolen i Sør-Trøndelag Notat 2 av 2 Handelshøyskolen i Trondheim Vår dato Vår referanse / Hvis det blir sammenslåing med NTNU - Faggrupper eller institutter? - Skal faggruppelederne forsterkes med personalansvar? - Antall faggrupper/institutter? - Fordeler og ulemper med å videreføre ordningen med prodekan? - Fordeler og ulemper med økonomiansvar på institutt/faggruppenivå? - Hensiktsmessig ansvarsfordeling/arbeidsfordeling mellom programansvarlig og instituttleder/faggruppeleder

77 Notat Vår saksbehandler Arve Sletten, tlf., 1 av 1 Vår dato Vår referanse / Referat fra møte HiST2020 Utredning av internstruktur og lederstruktur ved Handelshøyskolen i Trondheim Dato: Tid: 08:30 10:00 Sted: M43 Til stede: Espen Gressetvold, Randi Hammervold, Denis Becker, Ida Bolsønes, Arve Sletten, Frode Kjærland Sak nr. Saker 1. Fusjon med NTNU, HiG & HiÅ - Avklaring vedrørende videre prosess HiST Presentasjon til allmøte Innspill til utkast til presentasjon - Mulige innplasseringer i NTNU - Spørsmål til allmøtet: # Faggrupper eller institutter? # Skal faggruppelederne forsterkes med personalansvar? # Antall faggrupper/institutter? # Fordeler og ulemper med å videreføre ordningen med prodekan? # Fordeler og ulemper med økonomiansvar på institutt/faggruppenivå? # Hensiktsmessig ansvarsfordeling/arbeidsfordeling mellom programansvarlig og instituttleder/faggruppeleder Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 72 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

78 Notat Vår saksbehandler Arve Sletten, tlf , 1 av 1 Vår dato Vår referanse / Referat fra allmøte ved HHiT Dato: Tid: 11:00 12:00 Sted: U33 Sak nr. Saker 1. Fusjon med NTNU, HiG & HiÅ - Orientering ved dekan Espen Gressetvold - Mulig innplassering i «Nye NTNU» - Møtedeltakerne var samstemte om at det er viktig å bevare enheten som handelshøyskole, helst som del av et økonomi/teknologiledelsesfakultet - Det formaliserte samarbeidet med ISØ og IØT gjennom felles fagstyre, og visjonene i «Mulighetsstudien: Utdanning i økonomi og ledelse i Trondheim» (2009), bør videreutvikles innenfor rammene av et nytt økonomi/teknologiledelsesfakultet 2. Fremtidig organisering og lederstruktur ved HHiT - Spørsmål til allmøtet: # Faggrupper eller institutter? # Skal faggruppelederne forsterkes med personalansvar? # Antall faggrupper/institutter? # Fordeler og ulemper med å videreføre ordningen med prodekan? # Fordeler og ulemper med økonomiansvar på institutt/faggruppenivå? # Hensiktsmessig ansvarsfordeling/arbeidsfordeling mellom programansvarlig og instituttleder/faggruppeleder? - Møtedeltakerne var samstemte om at de ikke ønsket at faggruppelederne skal ha personalansvar - Det er hensiktsmessig å videreføre ordningen med prodekan Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 72 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

79 Notat Vår saksbehandler Arve Sletten, tlf., 1 av 2 Vår dato Vår referanse / Referat fra møte HiST2020 Utredning av internstruktur og lederstruktur ved Handelshøyskolen i Trondheim Dato: Tid: 11:00 13:15 Sted: M43 Til stede: Espen Gressetvold, Denis Becker, Ida Bolsønes, Arve Sletten, Frode Kjærland Forfall: Randi Hammervold Sak nr. Saker 1. Referat fra allmøte - Oppsummering av innspill som fremkom under allmøtet Møte i styringsgruppen HiST Oppsummering fra møte i styringsgruppen Endrede rammebetingelser for HiST2020 som følge av forestående fusjon 3. Status fusjon med NTNU, HiG & HiÅ - Trolig fusjonstidspunkt Prosessen frem mot fusjon - Allmøtet var samstemt om at det er viktig å bevare enheten som handelshøyskole, primært som del av et nytt fakultet for økonomi og teknologiledelse. Det nåværende formaliserte samarbeidet med ISØ og IØT gjennom felles fagstyre, og visjonene i «Mulighetsstudien: Utdanning i økonomi og ledelse i Trondheim» (2009), bør videreutvikles innenfor denne rammen. Det fremkom innspill om at det burde iverksettes en interessentanalyse slik at vi blir bedre i stand til å kunne arbeide for en slik løsning. Sletten utformer utkast til interessentanalyse i dialog med relevante fagpersoner. 4. Intern organisering - Arbeidsgruppen kom i møte frem til at det var ønskelig å arbeide med en løsning med forsterkede faggrupper om det ble sammenslåing med NTNU. Allmøtet var samstemt om at man ikke ønsker at faggruppelederne skal ha personalansvar, og at det er hensiktsmessig å videreføre ordningen med prodekan. Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 72 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

80 Høgskolen i Sør-Trøndelag Notat 2 av 2 Handelshøyskolen i Trondheim Vår dato Vår referanse / Arbeidsgruppen heller mot en videreføring av faggruppene, men med en tydeligere struktur, og vil be om avdelingsstyrets innspill i felles arbeidsmøte Det vil være aktuelt å utforme mandat for å tydeliggjøre faggruppenes funksjon og ansvarsområder - Det bør etableres en formalisert møtestruktur for faggruppene - Drøfting av insentivordninger for faggruppeledere og programansvarlige - Et mulig tiltak for å sikre faglig kvalitet og styring vil være å etablere studieprogramråd

81 Notat Vår saksbehandler Arve Sletten, tlf., 1 av 1 Vår dato Vår referanse / Referat fra møte HiST2020 Utredning av internstruktur og lederstruktur ved Handelshøyskolen i Trondheim Dato: Tid: 13:00 14:30 Sted: M43 Til stede: Espen Gressetvold, Denis Becker, Ida Bolsønes, Arve Sletten, Frode Kjærland Randi Hammervold Sak nr. Saker 1. Oppsummering etter arbeidsmøte med avdelingsstyret - Oppsummering av innspill som fremkom under avdelingsstyremøtet Avklaringer - Utredningsgruppen vil etter de endrede rammebetingelser for HiST2020 som følge av forestående fusjon anbefale at avdelingen ikke inndeles i institutter - De fire faggruppene opprettholdes - Faggruppenes arbeidsområder, funksjon og oppgaver skal tydeliggjøres - Det skal utarbeides mandat for faggruppene - Faggruppene skal koordineres av en faggruppekoordinator uten personalansvar - Utredningsgruppen anbefaler at verv som programansvarlige og faggruppekoordinatorer belønnes med en form for økonomisk kompensasjon - Ordningen med én prodekan videreføres - Utredningsgruppen ønsker en administrativ leder for en samlet administrasjon, men tar ikke stilling til eventuell videre organisering med underliggende mellomleder(e) - Fakultetets ledergruppe skal bestå av dekan, prodekan, administrativ leder, programansvarlig for bachelorstudier representert ved programansvarlig for BØA, programansvarlig for masterstudier representert ved programansvarlig for MØA, og programansvarlig for PhD Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 72 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

82 Notat Vår saksbehandler Arve Sletten, tlf., 1 av 1 Vår dato Vår referanse / Referat fra møte HiST2020 Utredning av internstruktur og lederstruktur ved Handelshøyskolen i Trondheim Dato: Tid: 13:00 13:30 Sted: M43 Til stede: Denis Becker, Ida Bolsønes, Arve Sletten, Frode Kjærland, Randi Hammervold Forfall: Espen Gressetvold Sak nr. Saker 1. Innstilling Utredning av internstruktur og lederstruktur ved HHiT - Gjennomgang av utkast til innstilling - Benevnelsen «faggruppekoordinator» erstattes med «faggruppeleder» - Mandat for faggruppene nevnes også i beskrivende tekst - Presisering vedrørende kompensasjon for verv som faggruppeleder eller studieprogramansvarlig - Utredningsgruppen er omforent om innstillingen slik den foreligger etter endringene som fremkom i møtet - Innstillingen sendes til utredningsgruppens medlemmer med endelig frist for innspill onsdag 11. mars klokken 09:00 Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 72 Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:

83 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 INNHOLDSFORTEGNELSE Side Liste over forkortelser 3 Forord 4 Kap.1. Innledning Sammendrag »Økonomisk-administrativ utdanning» en presisering Bakgrunn samarbeid om høyere økonomisk utdanning Komiteens anbefalinger 8 Kap.2. Fagmiljø, fagtilbud, behov og tiltak for å styrke høyere økonomiskadministrativ utdanning i Trøndelags-regionen Økonomimiljøet i Trøndelags-regionen Dagens studietilbud i økonomiske fag i Trøndelagsregionen Behov for arbeidskraft med økonomisk-administrativ utdannelse Generelt om behovet for arbeidskraft med høyere økonomiskadministrativ utdanning Spesielt om det regionale behovet for økonomisk-administrativ profesjonskompetanse Endringer i utdanningslengde og gradssstruktur Tiltak for å styrke utdanningstilbudet innen økonomisk-administrative fag 17 Kap.3. Studier som er utredet Lavere grads studier i økonomi og administrasjon ved NTNU Generelt om studieprogram Studieprogram i økonomi og administrasjon Opptak Beskrivelse av studiet Mellomfag i bedriftsøkonomi og grunnfag sosialøkonomi Hovedfag i informasjonsteknologi og finans ved NTNU 25 1

84 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai Generelt Opptak Beskrivelse av studiet Omgjøring av hovedfaget i informasjonsteknologi og finans til en Master of Science-grad Master of Science i økonomisk-administrative fag ved HIST Generelt Opptak Beskrivelse av Master of Science (MSc-studiet Master of Science i sosialøkonomi ved NTNU Generelt Opptak Beskrivelse av studiet 33 Kap 4. Ressursvurderinger Ressursbehov på kort sikt Ressursbesparelser på lang sikt 35 VEDLEGG 1. Detaljert emneoversikt for studieprogram i økonomi og administrasjon ved NTNU 2. Detaljert emneoversikt for Hovedfag/Master of Science i informasjonsteknologi og finans 3. Detaljert emneoversikt for Master of Science i økonomisk-administrative fag ved HIST 4. Beregninger av ressursbehov 5. Faglige ressurser innenfor det økonomiske fagområdet ved HIST, HINT og NTNU 6. Utkast til avtale mellom NTNU og HIST 7. Brev fra KUF av

85 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 LISTE OVER FORKORTELSER HIST: HINT: NTNU: IØT: ISØ: AØA: Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Nord-Trøndelag Norges Teknisk-Naturvitenskapelig Universitet Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (NTNU) Institutt for sosialøkonomi (NTNU) Avdeling for økonomisk-administrativ utdanning (HIST), tidligere Trondheim økonomiske høgskole (TØH) 3

86 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 FORORD KUF har i brev av tildelt NTNU et hovedfag i økonomisk-administrative fag med IT og finansprofil fra høsten 2000 på grunnlag av det planarbeidet som allerede er gjort, og innenfor rammen av det eksisterende regelverk. Departementet forutsetter at dette tilbudet er basert på et samarbeid med HiST. KUF anmodet videre om at høgskolen og universitetet i fellesskap nedsetter en komité som på mer generelt grunnlag raskt kan utrede et femårig studieløp i økonomisk-administrative fag. Det vil være naturlig at høgskolen oppnevner komitéens leder. Et slik studieløp bør faglig ikke være en dublering av hovedfagsstudiet med IT- og finansprofil. Utredningsarbeidet må forstås innenfor rammen av de forsøk og det utredningsarbeid som for tiden ellers pågår med henblikk på mulige omlegginger av gradsstrukturen i norsk høgre utdanning, og vil inngå i grunnlaget for eventuelle politiske beslutninger på dette området. Det er naturlig å se dette oppdraget fra KUF på bakgrunn av at HiST ikke fikk være med i forsøksordningen under Mjøs-utvalget med MSc-studium slik høgskolen var forespeilet. På denne bakgrunn har HiST og NTNU oppnevnt en felles komité, «Komité for å utrede høyere grads økonomisk-administrativ utdanning i Midt-Norge». Komitéen ble formelt oppnevnt av rektorene ved HiST og NTNU ultimo januar 2000, og fikk i oppdrag å utarbeide forslag til: 1. Studieplan for et hovedfag i økonomisk-administrative fag med IT og finansprofil på grunnlag av det planarbeid som allerede er gjort. 2. Modell for hvordan et slikt hovedfag/mastergrad skal forankres i begge institusjoner a. Basert på 6-årig studieløp innenfor gjeldende reglement b. Innenfor et femårig studieløp. Hovedfaget forutsettes lagt til NTNU. 3. Opptakskrav til hovedfaget innenfor gjeldende cand.mag.-reglement, herunder studieplan for NTNUs økonomisk-administrative studium. 4. Studieplan for de to siste årene i et femårig profesjonsstudium i økonomiskadministrative fag basert i hovedsak på rammeplanen for det treårige grunnstudiet i økonomisk-administrative fag ved HiST. Studieplanen skal inngå som en del av et femårig studium. 5. Modell for hvordan de to siste årene, som formelt forutsettes lagt til HiST, skal forankres i begge institusjoner. 6. Opptakskrav til de to siste årene i det femårige studiet. 7. Hvordan det treårige studiet ved HiST og cand.mag.-studier ved NTNU kan danne grunnlag for andre mastergrader og eventuelt avtaleutkast som regulerer den organisatoriske gjennomføringen av studiene. 4

87 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 Komiteen har derved fått et utvidet mandat i forhold til KUFs anmodning om en generell utredning om et fem-årig studieløp. Komiteen fikk følgende sammensetning: Dekan Bjørn L. Basberg, HiST, leder Dekan Jan Morten Dyrstad, NTNU Professor Lars Fallan, HiST Professor Sigmund Waagø, NTNU Førsteamanuensis Lars-Erik Borge, NTNU Førsteamanuensis Jan O. Vanebo, HiST/HiNT Student Magnus Strømmen, HiST Student Gisle Hesjedal, NTNU Seksjonsleder Per Stene, NTNU, har vært sekretær for utvalget. Student Ketil Eger, HiST, har etter oppnevningen erstattet Magnus Strømmen. De enkelte medlemmene i komiteen har levert skriftlige innspill til ulike deler av den foreliggende utredning. I tillegg har førstemananuensis Ola Ottesen, HiST, bidratt i utformingen og deltatt i flere møter. Komiteens innstilling er enstemmig Trondheim, den 1. mai 2000 Bjørn L. Basberg Lars-Erik Borge Jan Morten Dyrstad Ketil Eger Gisle Hesjedal Lars Fallan Jan O. Vanebo Sigmund Waagø Per Stene 5

88 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai INNLEDNING 1.1. Sammendrag Den følgende utredning gir en beskrivelse av de fagtilbudene og de fagmiljøer som finnes i dag innenfor det økonomiske fagområdet ved de statlige utdanningsinstitusjonene i Trøndelags-regionen; HiNT, HiST og NTNU (kapittel 2). Det redegjøres spesielt for det behov som finnes nasjonalt og regionalt for arbeidskraft med høyere økonomisk-administrativ profesjonsbakgrunn. Videre omhandles endringer som synes å være forestående og ønskelig innen høyere utdanning med hensyn til studielengde og gradsstruktur. Utredningen foreslår på denne bakgrunn etablering av nye høyere studier: Det foreslås etablert et Mastergrads-studium innen økonomisk-administrative fag ved HiST, omlegging av eksisterende studier og en sterkere samordning av studier, til det som blir betegnet som Trondheimspakken innen det økonomisk-administrative fagområdet. Et hovedfag med IT og finansprofil ved NTNU er allerede vedtatt etablert, men komiteen foreslår et revidert innhold i forhold til tidligere planer. I den forbindelse foreslås også et nytt mellomfag i bedriftsøkonomi ved NTNU som skal utgjøre et element i en cand.mag.grad som skal være opptaksgrunnlaget til hovedfaget. For å imøtekomme en eventuell ny gradsstruktur og en kortere samlet utdanningslengde, foreslår komiteen hvordan NTNUs hovedfag og cand.mag.grad kan omgjøres til en Bachelorog Mastergrad, altså et fem-årig studieløp. Det fremmes videre et forslag til hvordan en Mastergrad i sosialøkonomi kan utformes. Det anbefales å benytte tittelen Master of Science (M.Sc.) på de foreslåtte høyere studiene ved HIST og NTNU. Komitéen fremmer et forslag til en samarbeidsavtale mellom institusjonene. Det forutsettes der at de enkelte fagene formelt er knyttet til én institusjon, og at faglig og økonomisk ansvar derved er utvetydig fastlagt. Et sentralt element i forslag til avtale er opprettelsen av et felles Fagstyre som skal være et bindeledd mellom institusjonene, behandle saker vedrørende studienes drift og generelt bidra til å utvikle samarbeid mellom institusjonene. Komitéen gir forslag til struktur og faginnhold i de foreslåtte studiene (kapittel 3 og vedlegg 1,2 og 3). Det har her vært en helt sentral forutsetning at faglige ressurser ved begge institusjoner utnyttes, blant annet gjennom felles bruk av fag. En oversikt over beregnet ressursbehov og planer for felles ressursutnytting er gitt i utredningens kapittel "Økonomisk-administrativ utdanning" - en presisering Komitéen har fått i oppdrag å utrede høyere grads økonomisk-administrativ utdanning. Økonomisk-administrative fag er blitt et vanlig begrep, men det blir ofte brukt med ulikt meningsinnhold. Her legges til grunn en forståelse som er bygd på tradisjonene i fagmiljøene ved siviløkonomutdanningene og ved de tidligere distriktshøgskolemiljøene i økonomiskadministrative fag som nå er en del av de statlige høgskolene: 6

89 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 Økonomisk-administrativ utdanning skal primært gi kunnskaper om beslutninger på mikronivå, dvs. innenfor private og offentlige administrative enheter, med sikte på å utnytte knappe ressurser slik at de best mulig fyller organisasjonens mål. Utdanningen må dessuten sette beslutningstaker i stand til å bedømme samfunnsmessige virkninger av økonomiske beslutninger på mikronivå, og til å handle innenfor juridiske og etiske rammer. Det som kjennetegner økonomisk-administrativ utdanning er dermed at den kvalifiserer for arbeid i alle typer organisasjoner som må operere innenfor begrensede ressursrammer. De bedriftsøkonomiske kjernefagene gir nettopp innsikt i alternative måter å utforme incentiv- og kontrollsystemer for å redusere de transaksjonskostnadene som oppstår ved etablering og drift av økonomisk virksomhet. I den drøfting av det samlede fagmiljø og fagtilbud i Trondheim og Trøndelags-regionen innen offentlig utdanningssektor som behandles i det følgende, har det imidlertid vært naturlig å behandle det økonomiske fagmiljø som helhet, herunder både typiske økonomiskadministrative fag, økonomiske fag innenfor sivilingeniørutdanningen og sosialøkonomi. Komitéen har dessuten i sitt mandat (pkt. 7) fått i oppdrag også å drøfte hvordan grunnutdanningene i økonomisk-administrative fag ved HiST og NTNU kan danne grunnlag for andre høyere utdanninger. Det har i den forbindelse vært ønskelig også å behandle fagtilbud innen sosialøkonomi. Den drøfting som gjøres av de regionale behov og de forslag til helt nye studier som fremsettes, er allikevel først og fremst knyttet til det økonomiskadministrative fagområdet Bakgrunn - samarbeid om høyere økonomisk utdanning I en årrekke har det vært arbeidet for og tatt en rekke initiativer til å styrke den høyere økonomisk-administrative utdanningen i Trondheim med utgangspunkt i de fagmiljøer som finnes på NTNU (tidligere NTH/UNIT) og HIST (tidligere TØH). Det har resultert i en rekke utvalgsinnstillinger, utredninger og søknader. Initiativene har dels dreiet seg om utvikling av fagtilbud innen de enkelte institusjoner og dels om fagtilbud utviklet i samarbeid mellom dem. I flere av utredningene og debatten omkring dem har det også vært fremmet forslag om ulike institusjonelle / organisasjonsmessige endringer for å fremme et sterkere og mer samlet fagmiljø. Det mest vidtgående alternativet har da vært å innlemme TØH / AØA i NTNU. Tiden synes overmoden for å få til en løsning på de spørsmål som har vært reist. To forhold som begge berøres i denne komité-utredningen, er da særlig viktig: For det første er det viktig å få et tilfredsstillende studietilbud på høyere nivå innen det økonomisk-administrative fagområdet som både dekker behovet for slik utdanning i arbeidslivet i regionen, og som avhjelper behovet for rekruttering til fagmiljøene. Gjennom en styrking av dette studietilbudet vil det bli en bredde på det samlede studietilbud innen det økonomiske fagområdet (herunder både økonomisk-administrative fag og sosialøkonomi) som forvaltet på den rette måten kan bli meget slagkraftig. Det er naturlig at alle fagtilbud 7

90 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 innen dette området utformes innenfor den gradsstruktur som nå ser ut til å bli den nye norm innen norsk høyere utdanning. For det andre er det nødvendig og ønskelig at nye og eksisterende fagtilbud tilbys i et samarbeid mellom de statlige utdanningsinstitusjonene i Trondheim, NTNU og HiST, men også i et samarbeid med HiNT. Dette vil bidra til å synliggjøre at regionen samlet sett representerer et tungt fagmiljø. Et samarbeid vil også bidra til en bedre utnyttelse av de samlede ressurser blant annet gjennom konkrete kryssleveranser av fag. Også KUF har oppfordret til et slikt tettere forhold mellom økonomi-miljøene i Trondheim gjennom sitt ønske om at nyutviklede studietilbud "baseres på et reelt og forpliktende samarbeid med faglige utfordringer for begge institusjoner" Komiteens anbefalinger 1. Det etableres et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom HiST og NTNU innen hele det økonomiske fagområdet (herunder både økonomisk-administrative fag/bedriftsøkonomi og sosialøkonomi). Dette skjer ved etablering av flere felles fagtilbud, og økt felles ressursbruk og samordning. Komiteens samlede forslag betegnes Trondheimspakken (kap. 2.4) og består av fire femårige studietilbud innen det økonomiske fagområdet: Et M.Sc. studium i økonomisk-administrative fag (ved HiST) Et M.Sc. studium i IT og finans (ved NTNU) Et M.Sc. studium i sosialøkonomi (ved NTNU) Sivilingeniørstudiet i Industriell økonomi og teknologiledelse (ved NTNU) En forutsetning for at Trondheimspakken skal kunne realiseres er at fagtilbudet i Trondheim styrkes ved at HiST får etablert et M.Sc. studium i økonomisk-administrative fag. 2. De nødvendige tiltak for å realisere Trondheimspakken er som følger: a. Et M.Sc. studium i økonomisk-administrative fag etableres ved HiST etter angitt studieplan (kap. 3.4 og vedlegg 3) og med oppstart høstsemesteret Studiet inngår som de to siste år i et fem-årig studieløp i økonomisk-administrative fag som utvalget har utredet i henhold til KUFs anmodning i brev av (Komiteens mandat pkt. 4 og 6). b. Hovedfaget i økonomisk administrative fag med vekt på IT og finans som er vedtatt etablert ved NTNU og godkjent av KUF (beskrevet i kap. 3.2 og vedlegg 2) foreslås omgjort til et M.Sc. studium (kap. 3.3). Studiestart settes til høstsemesteret (Komiteens mandat pkt. 1). 1 Brev fra KUF til NTNU og HiST,

91 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 c. Et mellomfag i bedriftsøkonomi etableres ved NTNU etter angitt studieplan (kap og vedlegg 1). (Komiteens mandat pkt. 3). Studiestart settes til høstsemesteret Mellomfaget inngår i et tre-årig studieprogram som gir opptak til M.Sc. studiene i IT og finans (NTNU) og økonomisk-administrative fag (HiST). d. Et M.Sc. studium i sosialøkonomi etableres ved NTNU etter angitt studieplan (kap. 3.5.) fra høstsemesteret (Komiteens mandat pkt. 7). Studiet baseres på opptak fra en 3-årig Bachelor grad fra NTNU eller HiST etter nærmere foreslått faginnhold. Studiet baseres på eksisterende hovedfag. 3. Det inngås en avtale mellom NTNU og HiST (vedlegg 6) som regulerer samarbeidet mellom de to institusjoner og hvor det foreslås opprettelse av et Fagstyre som skal ha en sentral rolle i å realisere og utvikle Trondheims-pakken. (Komiteens mandat pkt. 2, 5 og 7). 4. HiST og NTNU sender sammen inn søknad til KUF så snart som mulig for å realisere M.Sc. studiet ved HiST og andre elementer i Trondheims-pakken som krever departementets godkjenning. 9

92 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai FAGMILJØ, FAGTILBUD, BEHOV OG TILTAK FOR Å STYRKE HØYERE ØKONOMISK-ADMINISTRATIV UTDANNING I TRØNDELAGSREGIONEN 2.1. Økonomimiljøet i Trøndelags-regionenen Det som i dag utgjør økonomimiljøet innen de statlige utdanningsinstitusjonene HiST og NTNU består av følgende enheter: Institutt for sosialøkonomi (ISØ), NTNU Institutt for økonomi og teknologiledelse (IØT), NTNU Avdeling for økonomisk-administrativ utdanning (AØA), HiST Enhetene har svært ulik forhistorie. IØT har sin forhistorie som eget fakultet; Avdeling for økonomiske og administrative fag (Avd. 9) i den gamle NTH-strukturen, og besto av to klart adskilte fagmiljøer; Institutt for økonomi (sosialøkonomi) og Institutt for organisasjon og arbeidslivsfag (ORAL). ISØ har sin forhistorie som seksjon for sosialøkonomi i det gamle AVH, og sprang i sin tid ut av NTHs institutt. AØA var før etableringen av HiST i 1994 egen høgskole; Trondheim Økonomiske Høgskole. Denne skolens historie går tilbake til En beskrivelse av hele økonomimiljøet i Trøndelagsregionen inkluderer også fagmiljøet ved HiNT i Steinkjer, med Avdeling for samfunn, næring og natur (tidligere Avdeling for samfunnsfag og Avdeling for naturbruk). AØA/HiST er i dag den største av de statlige høgskolene innenfor bedriftsøkonomisk grunnutdanning (både 2-årig og 3-årig) og utdanning av registrerte revisorer. AØA/HiST har også gjennom flere år bygget opp den faglig kompetanse i de bedriftsøkonomiske kjernefagene med tanke på å kunne tilby høyere studier, og avdelingen har i dag toppstillinger og driver forskning innen det økonomisk-administrative fagfelt 2. Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) har som primæroppgave å utdanne sivilingeniører i industriell økonomi og teknologiledelse. Institutt for sosialøkonomi (ISØ) utdanner hovedfagskandidater i sosialøkonomi (cand.polit.). Begge NTNUs institutter tildeler dr.grader innen sine fagområder. HiNT tilbyr bedriftsøkonomisk grunnutdanning (både 2-årig og 3- årig). Allerede Hermansen-utvalget i 1982 pekte på at Trondheimsmiljøet hadde de beste faglige forutsetningene for å tilby siviløkonomutdanning i tillegg til NHH-miljøet. 3 På tross av dette ble de nye siviløkomutdanningene lagt til de statlige høgskolene i Kristiansand og i Bodø. Som det fremgår i Tabell 2.1. omfatter miljøet i økonomi-fag i Trondheim i dag 109 faglige stillinger (inkludert bistillinger). Medregnet HiNT er antallet AØA/HiST har i denne oppbyggingen søkt å forholde seg til kravene til såkalt "faglig egenkapital" slik dette er definert i Underdalutvalgets innstilling av 1. desember 1995 «Bruk av gradsbenevnelse og tittel på hovedfagsstudier». 3 Innstilling fra arbeidsgruppen for høgre økonomisk/administrativ utdanning (Hermansen-utvalget), 9. november

93 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 Tabell 2.1: Samlet faglig kapital i Trøndelagsregionen (antall ansatte per ). NTNU Stillingskategori HiST IØT Sos.øk. HiNT Sum Professor Dosent Førsteamanuensis Førstelektor Amanuensis Univ.lektor Sum faste stillinger Professor II Førsteamanuensis II Post.doc.stillinger 2 2 Stipendiat/vit.ass Sum faglige stillinger IØT s oversikt inkluderer 15 stillinger innen HMS, derav 3 professorater. Dette er et stort fagmiljø i nasjonal sammenheng. (I vedlegg 5 er inntatt en fullstendig liste over faglige ansatte og deres undervisnings/forskningsområder). Kapasiteten er imidlertid i dag i stor grad bundet opp i eksisterende studietilbud. Dersom det tilføres nødvendige ressurser (se kapittel 4 og vedlegg 4) og dersom dagens ressurser utnyttes til felles satsinger, kan fagtilbudet bli enda bredere og mer sammensatt enn i dag i form av en realisering av de forslag som fremmes i denne utredningen Dagens studietilbud i økonomiske fag i Trøndelagsregionen Følgende utdanningstilbud gis ved NTNUs to institutter, AØA/HiSTog HiNT: IØT Sivilingeniørstudiet i Industriell økonomi og teknologiledelse (herunder studieretning i for helse, miljø og sikkerhet) Master of Technology Management (med NHH og M.I.T.) Bidrag i øvrige siv.ing.studier Dr. grads utdanning (dr.ing.) Etter- og videreutdanning ISØ Innføringskurs i sosialøkonomi Grunnfag i sosialøkonomi Mellomfag i sosialøkonomi Hovedfag i sosialøkonomi (cand.polit.) Dr. gradsutdanning i sosialøkonomi (dr.polit.) AØA Høgskolekandidatstudium i økonomisk-administrative fag (2 årig) 11

94 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 Påbyggingsstudier i Finansiell styring, Internasjonal forretningsdrift, Ledelse og økonomisk styring og IT for økonomer (1 årig) 3-årig grunnstudium i øk.adm.-fag (fra h-2000) Revisjonsstudium Master of Public Administration (med HiNT og Handelshøjskolen i København) Etter- og videreutdanning (Trondheim Økonomiske Høgskoles kursvirksomhet - TØHK) HiNT Høgskolekandidatstudium i økonomisk-administrative fag (2 årig) Påbyggingsstudier i økonomisk-administrative fag (1 årig) 3-årig studium i kommunaløkonomi Master of Public Administration (med HiST og Handelshøjskolen i København) Etter- og videreutdanning HiST har som nevnt et bredt studietilbud på lavere grads nivå, og har som den første statlige høgskolen fått adgang av KUF til å sette i verk et 3 årig studieløp på Bachelor-nivå (prøveordning) i økonomisk-administrative fag 4. Opptak til dette studiet skjer første gang høsten Når det gjelder tilbud på høyere nivå innenfor økonomisk-administrative fag, tilbys i dag enkelte studier i Trøndelagsregionen i regi av de statlige utdanningsinstitusjonene (se Figur 2.1.). NTNU har i en rekke år tilbudt spesialisering innen industriell økonomi i sin sivilingeniørutdanning. Eksisterende tilbud på master-nivå er av typen «executive master», altså 2-årig deltidsstudier basert på minimum 3-årig grunnutdanning fra høgskole eller universitet, uten krav til fagretning. Normalt stilles også krav til et antall års relevant yrkeserfaring. 4 KUFs brev av (99/3277//msl/zr) om organisering av treårig utdanning i økonomisk-administrative fag. 12

95 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 Siv.ing med spesialisering i industriell Master of Technology Management (executive) NHH Planlagt MSc i sosialøkonomi Planlagt hovedfag i Finans/IT (formelt lagt til NTNU) NTNU HiST Sør-/Nord- Trøndelag Planlagt MSc i økonomiskadministrative fag (formelt lagt til HiST) HiNT BI Master of Managemen t (executive) Master of CBS Public Administration Planlagt MBA (executive) Figur 2.1.: Eksisterende og planlagte studietilbud på Master-nivå i Trøndelagsregionen I dag tilbyr NTNU, i samarbeid med NHH og M.I.T., Master of Technology Management - en executive master for sivilingeniører, siviløkonomer og personer med utdanning på hovedfagsnivå (25 studieplasser). HiST og HiNT, i samarbeid med Handelshøyskolen i København (CBS), tilbyr Master of Public Administration - executive master i offentlig administrasjon for personer med minimum 3-årig grunnutdanning innenfor ulike fagretninger (30 studieplasser). HiST har også inngått intensjonsavtale med Handelshøyskolen i København om å tilby MBA-studier i Trondheim (ennå ikke besluttet iverksatt). Handelshøyskolen BI tilbyr gjennom sitt regionale nett Master of Management (MOM) for personer med universitets-/høgskoleutdanning og yrkeserfaring. De Mastergrads-studiene som er planlagt i denne utredningen, er ikke av typen executivemaster, men heltidsstudier basert på grunnutdanning innen økonomisk-administrative fag. Slike studier omtales som Master of Science (M Sc.) og kvalifiserer for opptak til dr.gradsstudier (se kapittel 2.3.3) 2.3. Behov for arbeidskraft med økonomisk-administrativ utdanning Generelt om behovet for arbeidskraft med høyere økonomisk-administrativ utdanning Behovet for arbeidskraft med høyere økonomisk-administrativ utdanning kan generelt vurderes ut fra to synsvinkler. Enten kan vi se direkte på etterspørselen etter studieplasser innenfor fagområdet, eller indirekte på etterspørselen etter kandidater med denne utdanningen. For yrkesgrupper med en bestemt anvendelse, som leger, sykepleiere, lærere osv., kan det være hensiktsmessig å se på etterspørselen etter kandidatene. Denne tilnærmingen blir vanskelig når vi skal vurdere behovet for kandidater med en utdanning som 13

96 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 det er behov for i de fleste typer organisasjoner. Den økonomisk-administrative utdanningen er dessuten svært heterogen både når det gjelder utdanningslengde og utdanningsprofil, og slik kompetanse kan brukes til mange funksjoner hos aktuelle arbeidsgivere eller ved etablering av egne bedrifter. Da er det antakelig mest hensiktsmessig å se på etterspørselen etter studieplasser innenfor fagområdet. Høye søkertall indikerer at behovet er stort. Denne vurderingen ble også lagt til grunn av Gjærumutvalget i Liten innenlandsk kapasitet for studier på siviløkonom- og Master-nivå går klart fram av den betydelige oversøkningen til slike studier ved de fire institusjonene som gir slik utdanning (se Tabell. 2.2). Tabell 2.2: Studieplasser og søkertall til siviløkonomutdanningene Antall Totalt antall Institusjon studieplasser søkere Norges Handelshøyskole Handelshøyskolen BI Siv.øk. Utdanningen i Bodø Høgskolen i Agder Sum Det kan også nevnes at til NTNUs sivilingeniørstudium i industriell økonomi konkurrerer årlig om lag 600 velkvalifiserte søkere om 95 studieplasser. Den høye etterspørselen etter økonomisk-administrativ utdanning har ført til at en betydelig del av norske siviløkonom- og MSc-studenter må dra utenlands. I studieåret studerte 1970 norske studenter merkantile fag i utlandet 7. Merkantile og tekniske fag har hatt en sterk posisjon blant fagretningene som studeres i utlandet. Merkantile fag viser en samlet økning på 10,6 % sammenlignet med studieåret , mens de teknologiske fagene bare har hatt en økning på 2,2 % i samme periode. Det er flere årsaker til dette. En årsak er liten kapasistet ved statlige utdanningsinstitusjoner som tilbyr høyere økonomisk-administrativ utdanning, og en annen at myndighetene også har oppmuntret til å ta siviløkonomutdanning ved utenlandske læresteder. Rektor Viktor D. Norman ved NHH kjenner dette utdanningsmarkedet og trekker fram behovet for siviløkonomer i en kronikk i Dagens Næringsliv 14. august : Det eneste problemet jeg kan se ved våre studenter er at det er for få av dem. Siviløkonomenes kompetanse er nyttig i så mange forskjellige sammenhenger at vi burde overrisle næringsliv og offentlig forvaltning med kandidater. De er minst like nyttige for små og mellomstore bedrifter som for storbedriftene, like anvendelige i industri som i finans, like relevante i distriktene som i Oslo, og har like mye å tilføre i kommunesektoren som i private bedrifter. 5 Økonomisk-administrativ utdanning fram til siviløkonomgrad, Utredning avgitt 1. november 1992 av en arbeidsgruppe oppnevnt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. 6 Se Samordnet opptak Se Norske elever og studenter i utlandet , Lånekassen Viktor D. Norman: Det er ikke noe galt i å være blåruss, kronikk i Dagens Næringsliv

97 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 Så hvorfor havner de nesten bare i storbedriftene i Oslo? Ganske enkelt fordi tilbudet er for lite, og som følge av det er prisen for høy. Knappheten fører til at bare de høystbydende får kandidater, og de høystbydende er naturlig nok de store bedriftene i hovedstaden.... Burde noen kritiseres, er det dem som er ansvarlige for at utdanningskapasiteten er for liten Spesielt om det regionale behovet for økonomisk-administrativ profesjonskompetanse Den lave dekningen av arbeidskraft med høyere økonomisk-administrativ utdanning i Trøndelags-regionen sammenlignet med de andre regionene i landet går fram av Tabell 2.3. som viser geografisk fordeling av siviløkonomer 9. Tabell 2.3: Geografisk fordeling av siviløkonomer (medlemmer av NSF). Medlemmer NSF Medlemmer per Region Antall Fordeling 1000 innbyggere Oslo/Østlandet ,5 % 2,9 Agder/Rogaland 883 9,6 % 1,4 Vestlandet ,2 % 1,6 Trøndelag 389 4,2 % 1,0 Nord-Norge 507 5,5 % 1,1 Ikke alle siviløkonomer er medlemmer av NSF, men det er liten grunn til å tro at det er regionale skjevheter i medlemsoppslutning. Selv om vi ikke har fanget opp alle med økonomisk-administrativ utdanning på minst siviløkonomnivå, gir nok fordelingen av medlemsmassen i NSF på regioner et riktig uttrykk for forholdet mellom regionene hva angår utbredelsen av denne yrkesgruppen. Målt på denne måten er Trøndelags-regionen dermed den mest økonomfattige regionen i Norge. Det regionale behovet for profesjonskompetanse med fullverdig økonomisk-administrativ utdanning på minst siviløkonomnivå er understreket ved flere anledninger i møter og arbeid på ulike arenaer i i Midt-Norge (Næringslivets Hovedorganisasjon i Sør-Trøndelag, Forum Trøndelag, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Midt-Norsk Nettverk, Forskningsrådsprogrammet SMB-kompetanse). Ubalansen er også understreket av fylkesordfører Arnt Frøset i brev av 19. januar 1999 til statsråd Jon Lilletun der han framhever hvor strategisk viktig det er for regionen at HiST får realisert sine planer om et høyere økonomisk-administrativt studium. Mangelen på økonomisk-administrativ kompetanse i regionens næringsliv er også avdekket gjennom flere utrednings- og forskningsprosjekter I mangel av detaljerte statistiske oversikter over utdanningsbakgrunn til sysselsatte i regionene, har vi brukt medlemsstatistikken til Norske Siviløkonomers Forening per (NSFs hjemmeside: http.// som grunnlag for å undersøke regionale forskjeller. 15

98 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 Den sterke regionale underdekning av økonomisk-administrativ kompetanse i Trøndelagsregionen skyldes flere forhold, men en viktig årsak er utvilsomt det faktum at Trøndelag er den eneste regionen i Norge uten økonomisk-administrativ profesjonsutdanning tilsvarende siviløkonomutdanningen. Oslo/Østlandsregionen har slike studier på Handelshøyskolen BI, Sørlandsregionen har siviløkonomutdanning ved Høgskolen i Agder, Vestlandsregionen har slik utdanning ved Norges Handelshøyskole i Bergen og Nord-Norge har siviløkonomutdanningen ved Høgskolen i Bodø. St.meld. nr 36 ( ) Om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning tar ikke for seg økonomisk-administrativ utdanning spesielt. Imidlertid er det liten tvil om at den påviste regionale skjevheten i det eksisterende tilbudet av økonomisk-administrativ utdanning på siviløkonomnivå i Trøndelagsregionen er i strid med en av hovedmålsettingene i dimensjoneringsmeldingen, nemlig å gi et likeverdig utdanningstilbud i alle landsdeler. Det regionale behovet for en høyere utdanning innen økonomisk-administrative fag har lenge vært synlig på flere måter. Det har vært særlig merkbart for de mange studenter som har tatt grunnutdanning ved AØA/HiST og som ikke har tilbud om videreføring i regionen innen fagområdet. Gjærumutvalget trakk allerede for åtte år siden fram søkningen til daværende Trondheim økonomiske høgskole (TØH) som et eksempel på et meget populært studium med 3000 søkere til sine 210 plasser. I hele perioden etter Gjærumutvalgets undersøkelse og fram til siste opptak i 1999 har AØA/HiST hatt mer enn 10 søkere til hver studieplass på sine grunnstudier. AØA/HiST har i dag landets største grunnutdanning i økonomisk-administrative fag blant de statlige høgskolene med samlet omlag 800 studenter. Disse studentene må søke seg enten til utlandet eller til en av de tre statlige lærestedene med siviløkonomutdanning i Bergen, Kristiansand eller Bodø for å få fullført sine profesjonsstudier. Mange av studentene, spesielt kvinnelige, har av ulike årsaker ikke anledning til å flytte for å fullføre sine studier. Dessuten er det allerede påvist at det er en betydelig oversøkning til siviløkonomstudiene, jfr. Tabell Det har derfor i mange år vært et press på AØA/HiST fra disse studentene om å gi et fullverdig studietilbud ved institusjonen Endringer i utdanningslengde og i gradsstruktur Når utvalget skal bedømme behovet for økonomisk-administrativ utdanning, er det liten tvil om at den raske faglige utviklingen på dette området har løpt fra de korte studiene på ett og to år som fullverdige økonomisk-administrative studietilbud. Disse studiene egner seg fortsatt som etter- og videreutdanningstilbud for studenter med annen grunnutdanning, og de egner seg også for studenter som ønsker kombinasjonsutdanninger. Internasjonaliseringen av utdanningsmarkedet krever at de norske utdanningsinstitusjonene tilrettelegger sine utdanninger og sin gradsstruktur slik at studentene lett kan ta deler av sin utdanning i utlandet. Utvalget mener at studietilbudet bør harmoniseres med studiestrukturen og gradssystemet i utlandet. Statsråd Jon Lilletuns undertegning av «Erklæringen vedrørende høyere utdanning - Bologna-avtalen» den 19. juni 1999 (jf. KUFs brev av ) er etter 10 Se bl.a. Næringsutvikling i Trøndelagsregionen (Trondheim Kommune/HiST), Ledelsesutvikling Kommunenes Sentralforbund/ HiST), Porterstudiene med vekt på Trøndelagsregionen (se SNF rapport 83-84/93, NTDH publikasjon 18/93 og TØH-serien 3/94 og 1/96). 16

99 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 utvalgets oppfatning også et signal om at Norge ønsker å utvikle sine studietilbud i retning av et mer ensartet gradssystem. De europeiske systemet går i retning av et undergraduate - nivå i form av Bachelor-grad (3 år) og et graduate -nivå med Master-grad og doktorgrad. Slike endringer vurderes som positive. En framtidsrettet fullverdig utdanning i økonomiskadministrative fag bør bygge på en treårig grunnutdanning (Bachelor) som videreføres i en toårig påbygning med et Master-studium. Det er ventet at også Mjøs-utvalget vil anbefale en større grad av harmonisering av det norske utdanningssystemet i retning av en internasjonal gradsstruktur med Bachelor- og Master-grader. AØA/HiST har som den første statlige høgskolen fått adgang av KUF til å ta opp studenter til et helhetlig 3-årig grunnstudium fra høsten 2000, og det er utarbeidet studieplan for dette studiet (se kapittel. 3.4.). Nasjonalt fagråd for økonomisk-administrative utdanninger (NRØA) under Det norske høgskolerådet har støttet dette og flere tilsvarende initiativ fra andre statlige høgskoler. NRØA har dessuten iverksatt et utredningsarbeid knyttet til struktur og rammeplaner for et 3-årig grunnstudium. Dette arbeidet har vært koordinert med et samarbeidsprosjekt mellom Norges Handelshøyskole og de statlige høgskolene om å utvikle en nasjonal deltidsmodell for økonomisk-administrativ utdanning på 60 vekttall. 11 I dagens situasjon må fullverdige økonomisk-administrative studier minst være på siviløkonomnivå (4-årig) for å tilfredsstille behovene for økonomer i bedriftslivet. Imidlertid vil et 5-årig tilbud være mer i tråd med det internasjonale gradssystemet, og det er utvalgets oppfatning at det også er velegnet i økonomisk-administrative fag spesielt og innen det økonomiske fagområdet generelt her i landet. Planlegging av fullverdige profesjonsstudier ved institusjoner som i dag ikke har et siviløkonomstudium, og som har faglig egenkapital (se kap. 2.1.) til å gi slike studier, bør gi et 5-årig tilbud. Utvalget er kjent med at titlene cand.merc. og cand.oecon. nylig er tatt i bruk på enkelte hovedfags/høyere avdelingsstudier. Utvalget tar ikke stilling til hva en felles nasjonal gradsbenevnelse eventuelt skal være, men velger inntil videre å bruke betegnelsen Master of Science (M.Sc) på de høyere studiene som er utredet innen en 5-årig struktur (se også kapittel 2.2). Dette er for øvrig i tråd med internasjonal praksis Tiltak for å styrke utdanningstilbudet innen økonomisk-administrative fag Det foreslås tiltak på følgende områder: Etablering av nye høyere studier innen økonomisk-administrative fag Tilpassing av nye og eksisterende studier innen det økonomiske fagområdet til ny gradsstruktur og utdanningslengde Samarbeid mellom de statlige utdanningsinstitusjonene i regionen 11 Forslag til ny struktur i økonomisk-administrativ utdanning ved statlige høgskoler og Utkast til rammeplan for treårig Bachelorstudium i økonomi og administrasjon, utarbeidet i fellesskap av arbeidsgruppe oppnevnt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning ved statlige høgskoler (NRØA) og arbeidsgruppe utpekt av Samarbeidsprosjektet for utredning av deltidsmodell for økonomisk-administrative fag ved statlige institusjoner, avgitt 20. mars

100 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 De tilbud som i dag finnes i regionenen innen høyere økonomisk-administrativ utdanning har ikke det omfang og den faglige vinkling som gjør at regionens behov tilfredsstilles. Det anbefales derfor etablert et M.Sc. studium ved HiST som en del av et femårig profesjonsstudium innen økonomisk-administrative fag. Dette vil bety en viktig styrking av regionens tilbud innen et etterspurt fagområde og sikre det store antall studenter med grunnutdanning et attraktivt og lenge etterlengtet tilbud i regionen. Hovedfagsstudiet som er vedtatt etablert ved NTNU med IT og finans som fagprofil vil også være viktig, og vil særlig få betydning for å bedre rekruttering til videre forskerutdanning innen det økonomiskadministrative fagområdet og tilføre kompetanse til bedrifter i regionen innen forsikrings- og finansnæringen. Et viktig premiss for komiteens arbeid og forslag er den endring i gradsstruktur og utdanningslengde som ser ut til å komme i etterkant av Bologna-avtalen og Mjøs-utvalgets innstilling. M.Sc. studiet som planlegges ved HiST er en toårig utdanning som bygger på en tre-årig grunnutdanning. Den tre-årige grunnutdanningen har HiST fått KUFs tillatelse til å etablere, og denne tillatelsen må nettopp sees i sammenheng med den forventede omleggingen av gradsstrukturen. HiSTs tidligere søknader om å få etablere et M.Sc.-studium har videre vært forankret i den samme tankegang om en ny gradsstruktur. Det planlagte femårige studieløpet er følgelig helt og holdent tilpasset det som forventes å bli en ny hovedmodell også for profesjonsstudier. Komiteen mener det er en fordel at de ulike studietilbudene i Trondheims-pakken har en felles gradsstruktur. Dette vil øke valgmulighetene for studentene ved at det etableres et bredt studietilbud på Master-nivå. En felles gradsstruktur vil også legge til rette for et tettere samarbeid mellom institusjonene og en bedre utnyttelse av de samlede ressursene i Trondheims-miljøet. Komiteen anbefaler derfor at det planlagte hovedfaget i økonomiskadministrative fag med IT og finansprofil og eksisterende hovedfag i sosialøkonomi, gjøres om til et MSc-studium. NTNU har gjennom flere år tilbudt et cand.mag.- studium i bedriftsøkonomi satt sammen av bedriftsøkonomiske, sosialøkonomisk og samfunnsvitenskapelige emner. Det er ønskelig å gjøre om strukturen i dette faget, og komiteen foreslår at det i stedet etableres et mellomfag i bedriftsøkonomi ved NTNU som kan inngå i en ny cand.mag.grad som kan danne opptaksgrunnlaget til hovedfaget. I forbindelse med en eventuell omlegging av gradsstrukturen foreslås det at mellomfaget på sikt inngår i en treårig bachelor-grad (studieprogram i økonomi og administrasjon), og at således NTNU kan tilby et fem-årig løp innen det økonomiskadministrative fagområdet. Som det fremgår av forslag til studieplaner (kapittel 3), vil institusjonene styrke samarbeidet vesentlig ved at fagtilbud i økende grad vil bli tilbudt på tvers av institusjonene. Det samlede fagtilbud i Trondheim innen det økonomiske fagområdet vil dersom komiteens forslag realiseres, se ut slik det er anskueliggjort i Figur

101 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 MASTER I ØKONOMISK- ADMINISTRATIVE FAG E- 2 ÅR MASTER I INFORMASJONS- TEKNOLOGI OG FINANS 2 ÅR MASTER I SOSIAL- ØKONOMI 2 år N=30/50 N=10 N20 SIVILINGENIØR- STUDIET I INDUSTRIELL ØKONOMI OG GRUNNSTUDIUM I ØKONOMISK- ADMINISTRATIVE FAG HIST 3 ÅR STUDIEPROGRAM I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON NTNU 3 ÅR TRE-ÅRIG GRUNNUTDANNING MED MELLOMFAG I SOSIALØKONOMI NTNU 3 ÅR TEKNOLOGI LEDELSE 5 ÅR N=95 til 1. semester N=270 N=30 Åpent Figur 2.2: Planlagt studietilbud/struktur innen økonomisk fag ved HiST og NTNU; Trondheims-pakken. Pilene viser de retningene studentene kan følge etter avsluttet grunnstudium. N angir hvor mange studenter som tas opp til de ulike tilbudene hvert år. De fleste elementene i denne strukturen tilbys i dag innen eksisterende gradsstruktur. Den viktigste endringen som må til for at det skal være mulig å snakke om et fullverdig fagtilbud med gode sammenhenger mellom grunnutdanningene og de høyere utdanningene, er at et høyere studium i økonomisk-administrative fag realiseres ved AØA/HiST samtidig med at NTNUs studier omgjøres og tilbys i ny gradsstruktur. Dette vil kunne gi en struktur der det er mulig å oppnå betydelige samordningsgevinster gjennom samarbeid om fagtilbud og kryssleveranser av fag, og der studenter vil kunne få økte valgmuligheter innen høyere studier. Det legges opp til at både HiST og NTNU tilbyr fem-årige studier innen økonomiskadministrative fag. Det skal presiseres at mens HiSTs grunnstudium fortsatt forventes å holde posisjonen som et av landets største, vil NTNUs tilbud ha et begrenset omfang med det primære siktemål å sikre en sammenhengende studiestruktur innen institusjonen. NTNUs grunnstudium vil dessuten basere seg på fag ved HiST innen de bedriftsøkonomisk kjernefagene. Master-studiene i økonomisk-administrative fag ved de to institusjonene representerer ulike faglige spesialiseringer, og er også basert på gjensidig samarbeid om fag. Studieløpene må altså sees på som komplementære tilbud der samordningsgevinstene kan bli store på alle nivåer. Som et første skritt er det lagt opp til følgende samarbeid om fagtilbud innen de fagområder som berøres i denne utredningen: 1. I det foreslåtte M.Sc. studiet ved HiST vil NTNU (IØT og ISØ) tilby valgfag i studiets tredje semester. 19

102 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai I hovedfaget/m.sc. studiet i IT og finans ved NTNU vil HiST /AØA tilby et obligatorisk kurs (5vt). 3. I mellomfaget i bedriftsøkonomi ved NTNU vil HiST / AØA tilby kjernefagene innen det bedriftsøkonomisk fagområdet i et omfang på inntil 20 vekttall. 4. I det tre-årige grunnstudiet ved HiST /AØA vil NTNU / ISØ tilby en spesialiseringsretning i sosialøkonomi i et omfang på 16 vt, og disse studentene vil kunne søke opptak på M.Sc.studiet i sosialøkonomi. Komiteen fremmer et forslag til en avtale mellom NTNU og HiST (vedlegg 6) som skal regulere samarbeidet. Det legges her opp til at det formelle ansvar for de enkelte fag skal ligge ved én institusjon. Det fremmes et forslag om etablering av et felles Fagstyre som skal ta seg av felles faglige og økonomiske spørsmål knyttet til studiene. Fagstyret skal også være en pådriver for å oppnå ytterligere samordningsgevinster knyttet til det samlede tilbud innen det økonomiske fagområdet i Trondheim. 20

103 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai STUDIER SOM ER UTREDET 3.1 Lavere grads studier i økonomi og administrasjon ved NTNU Generelt om studieprogram Etter at NTNU ble opprettet har det vært behov for å utvikle en egen ramme for organisering av sammensatte og tverr-/flerfaglige studietilbud innenfor de allmennvitenskapelige studiene. Dette behovet har vært utredet. Det er utarbeidet en innstilling og Kollegiet har sluttet seg til at slike studietilbud organiseres i såkalte studieprogram. Studieprogrammene skal organiseres innenfor cand. mag.-graden og kan fylle hele eller deler av graden. De skal være programmerte og et på forhånd opplagt studieopplegg, som styrer progresjon og valg av emner igjennom studiet. Det er videre fastsatt at studieprogrammene skal ha et eget opptak av studenter og de som er opptatt skal være sikret adgang til alle emnene som inngår, inkludert de internt adgangsbegrensede emnene Studieprogram i økonomi og administrasjon De lavere grads studier i økonomi og administrasjon ved NTNU skal i utgangspunktet være et 4-årig studietilbud innenfor cand. mag.-graden. Det foreslås at studiet settes sammen av emner fra Høgskolen i Sør-Trøndelag ved Avdeling for økonomisk-administrative fag (AØA) og i tillegg fra følgende institutter og fakultetet ved NTNU: Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI) ved Fakultetet for fysikk, informatikk og matematikk (FIM) samt Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT), Institutt for sosialøkonomi (ISØ) og Psykologisk institutt (PSY) ved Fakultetet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT). Studietilbudet får derfor en klar tverr-/flerfaglig oppbygging og med enkelte emner som har et begrenset antall studieplasser. De lavere grads studier innenfor økonomisk og administrative fag ved NTNU blir derfor et tverrfaglig studitilbud med emner fra flere institutt og institusjoner som trenger koordinering. Det vil inneholde en rekke obligatoriske emner som til dels er adgangbegrenset, og det vil av den grunn være nødvendig å legge dette studietilbudet innenfor rammene av et studieprogram Opptak Studieprogrammet foreslås adgangsbegrenset og studentene søker opptak gjennom Samordnet opptak (SO). Studieprogrammet i økonomiske og administrative fag bør i den forbindelse kunne føres opp som en egen søknadsmulighet under NTNU. Søkere rangeres med grunnlag i de generelle rangeringsreglene som benyttes ved opptak til universitet og høgskoler karakterer fra videregående skole og eventuelle tilleggspoeng. Det foreslås at det tas opp nye studenter hver høst til studieprogrammet. Flere av de emnene som inngår i studieprogrammet, er emner som også inngår i andre studietilbud og med andre studentgrupper. Det vil av den grunn være et spesielt behov for å bygge opp en «klassefølelse» eller kull-tilhørighet for de studentene som følger studieprogrammet. Dette kan oppnås gjennom spesielle undervisningstiltak, seminarer og 21

104 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 sosiale arrangement. Slike tiltak vil imidlertid kreve ressurser og taler for en sterk adgangsbegrensning. I studieprogrammet inngår en rekke emner fra HIST/AØA hvor studentene på studieprogrammet skal være sikret plass. Opptaket til disse plassene er sikret igjennom en egen prosjektavtale hvor det er reservert inntil 30 studieplasser. Dette vil være den begrensende faktoren for studieprogrammet og antall studieplasser bør av den grunn settes til Beskrivelse av studiet De emner og fag som inngår i studieprogrammet har et innhold og omfang som er tilpasset andre studietilbud og deres behov. Dette har skapt enkelte problemet ved planleggingen av studieprogrammet og har medført at studiebelastningen enkelte semester ikke blir 10 vekttall. Dette er forsøkt kompensert ved å legge inn valgfrie emner i enkelte av semestrene, men dette har ikke løst alle problemer. I utgangspunktet er ikke dette ønskelig, men det vil kreve ekstra ressurser dersom det må lages egne emner, eller varianter av eksisterende emner, som er tilpasset dette studietilbudet. Det anbefales derfor at studietilbudet opprettes med det foreslåtte studieforløp og at man på sikt arbeider for å oppnå normen på 20 vektall pr. år. Studieprogrammet ligger innenfor cand. mag.-reglementet og studentene må derfor i løpet av det første studieåret avlegge de obligatoriske førstesemesterstudiene Examen philosophicum og Examen facultatum. Det er i tillegg tatt inn et kurs i personalpsykologi og en innføring i sosialøkonomi. I det andre og tredje studieåret følger studentene utvalgte emner i bedriftsøkonomisk analyse og markedsfag ved HiST/AØA. Videre avlegges eksamener i sosialøkonomi, matematikk og informatikk. Det er her lagt opp til en progresjon hvor grunnleggende emnene i økonomi samt metodeemner avlegges først, da dette er en forutsetning for at studentene skal kunne nyttiggjøre seg de videregående emner i økonomi. Det fjerde studieåret skal forberede for høyere grads-studier innenfor økonomi og administrasjon og spesielt mot hovedfaget i informasjonsteknologi og finans. I dette året inngår også emner som gir de nødvendige metodekunnskaper for gjennomføring av hovedfaget. I løpet av de fire årene som studieprogrammet varer, vil studentene avlegge eksamener som tilsvarer et mellomfag i bedriftsøkonomi og grunnfag i sosialøkonomi. Videre vil studentene avlegge førstesemesterstudiet - Examen philosophicum og Examen facultatum - og dermed tilfredstille de krav som reglementet stiller til en cand. mag.-grad. I tabellene nedenfor er det gitt en mer detaljert framstilling av studieprogrammet. Studentene skal selv kunne velge hvilke valgfrie emner de ønsker å avlegge eksamen i og det anbefales at studentene avlegger de valgfrie emnene i 3., 6. eller 8. semester av studiet. De valgfrie emnene som avlegges må minst ha et omfang på 11 vekttall. Første semester 22

105 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 Emnekode Emnebetegnelse Vekttall Faglig ansvarlig EXH 001 Ex. phil. - Modul 1 2,5 vt. NTNU/FELLES EXS 002 Ex. phil Modul 2 2,5 vt. NTNU/FELLES SV PSY 050 Personalpsykologi 5 vt. NTNU/SVT Andre semester Emnekode Emnebetegnelse Vekttall Faglig ansvarlig Examen facultatum 5 vt. NTNU/FELLES SV SØ 100 Innføring i sosialøkonomi 5 vt. NTNU/SVT Tredje semester Emnekode Emnebetegnelse Vekttall Faglig ansvarlig BØ 125 Innføring i bedriftsøkonomi 4 vt. HIST/AØA MNF IT 100 Informatikk basisfag 4 vt. NTNU/FIM Valgfrie emner 2 vt. NTNU Fjerde semester Emnekode Emnebetegnelse Vekttall Faglig ansvarlig BØ 130 Drifts- og finansregnskap 4 vt. HIST/AØA SV SØ xxx Matematikk I 2 vt. NTNU/SVT SV SØ xxx Mikroøkonomi I 3 vt. NTNU/SVT Femte semester Emnekode Emnebetegnelse Vekttall Faglig ansvarlig BØ 230 Videregående regnskap 2 vt. HIST/AØA MA 110 Markedsføring 2 vt. HIST/AØA SV SØ 103 Makroøkonomi I 5 vt. HIST/SVT SV SØ xxx Offentlig økonomi og økonomisk politikk 2,5 NTNU/SVT Sjette semester Emnekode Emnebetegnelse Vekttall Faglig ansvarlig BØ 215 Investeringsanalyse 2 vt. HIST/AØA MA 215 Markedsstrategi 2 vt. HIST/AØA Valgfrie vekttall 6 vt. NTNU Syvende semester Emnekode Emnebetegnelse Vekttall Faglig ansvarlig MNF IT 111 Grunnkurs i programmering 4 NTNU/FIM SV SØ xxxx Finansmarkeder og regulering 2,5 NTNU/SVT SV SØ xxx Statistikk I 2,5 NTNU/SVT Åttende semester Emnekode Emnebetegnelse Vekttall Faglig ansvarlig SIS 1015 Investeringsanalyse og 2,5 NTNU/SVT beslutningsteori SV SØ xxx Matematikk II 2,5 NTNU/SVT SV SØ xxx Økonometri I 2,5 NTNU/SVT Valgfrie vekttall 3 NTNU 23

106 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 Den ovennevnte framstilling er basert på de emner som inngår i dagstudiene ved HIST/AØA, eksisterende emner ved NTNU eller planlegges spesielt i forbindelse med opprettelsen av det nye studieprogrammet. Det endelige studieprogrammet vil være avhengig av mindre endringer som følge av studieplanendringer og tilpassinger til kveldsstudiene ved HIST/AØA.»xxx» i tabellen ovenfor indikerer en tallkode som må fastsettes på et senere tidspunkt Mellomfag i bedriftsøkonomi og grunnfag sosialøkonomi Det ovennevnte studieprogrammet skal legges innenfor en cand. mag.-grad og det forutsetter at de formelle kravene i reglementet må være tilfredstilt. Dette innebærer at studieprogrammet må ha et omfang på 80 vekttall og i disse vekttallene må det inngå et mellomfag, et grunnfag og førstesemesterstudiene. Mellomfaget i bedriftsøkonomi og grunnfaget i sosialøkonomi foreslås satt sammen av en rekke emner som avlegges spredt utover de 4 årene. Dette er uvanlig innenfor de samfunnsvitenskapelige fagene, men relativt vanlig innenfor realfagene og det skulle av den grunn ikke være noe problem i dette tilfellet. Mellomfaget i bedriftsøkonomi vil være et nytt tilbud og det må opprettes spesielt. Tidligere måtte KUF godkjenne opprettelsen av mellomfag, men i forbindelse med økt satsing på etterog videreutdanning er dette nå overført til den enkelte institusjon og Kollegiet kan derfor vedta å opprette dette faget. Mellomfaget i bedriftsøkonomi foreslås satt sammen av følgende emner: Emnekode Emnebetegnelse Vekttall Faglig ansvarlig BØ 125 Innføring i bedriftsøkonomi 4 HIST/AØA BØ 118 Finansregnskap med analyse 2 HIST/AØA BØ 130 Drifts- og finansregnskap 4 HIST/AØA BØ 230 Videregående regnskap 2 HIST/AØA BØ 215 Investeringsanalyse 2 HIST/AØA MA 110 Markedsføring 2 HIST/AØA MA 215 Markedsstrategi 2 HIST/AØA SV PSY 050 Personalpsykologi 5 NTNU/SVT SV SØ xxx Statistikk I 2,5 NTNU/SVT SIS 1015 Investeringsanalyse og 2,5 NTNU/SVT beslutningsteori MNF IT 100 Informatikk basisfag 4 NTNU/FIM SVT-fakultetet tilbyr i dag et grunnfag i sosialøkonomi som er sammen satt av fire emner hvert på 5 vekttall. Det ovennevnte studiprogrammet gjør det nødvendig å splitte opp enkelte av de emnene som inngår i det eksisterende grunnfaget. Ny oppbygging av grunnfag i sosialøkonomi vil derfor se slik ut: 24

107 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 Emnekode Emnebetegnelse Vekttall Faglig ansvarlig SV SØ 100 Innføring i sosialøkonomi 5 NTNU/SVT SV SØ xxx Matematikk I 2 NTNU/SVT SV SØ xxx Mikroøkonomi 3 NTNU/SVT SV SØ 103 Makroøkonomi I 5 NTNU/SVT SV SØ xxx Offentlig økonomi 2,5 NTNU/SVT SV SØ xxx Finansmarkeder og regulering 2,5 NTNU/SVT 3.2 Hovedfag i informasjonsteknologi og finans ved NTNU Generelt Hovedfaget skal være et videregående studium innenfor økonomi og administrasjon og det skal ha en profilering mot informasjonsteknologi og finans. Det er lagt innenfor reglementet til cand. polit.-graden og det foreslås som et samarbeidstiltak mellom Høgskolen i Sør- Trøndelag ved Avdeling for økonomisk-administrative fag (AØA) og NTNU. Ved NTNU deltar Fakultetet for fysikk, informatikk og matematikk ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI) og innen SVT-fakultetet deltar Institutt for sosialøkonomi (ISØ) og Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) i undervisningen. IØT har det faglige og administrative ansvaret for studiet. Komiteens forslag bygger på en tidligere utredning med representanter fra HIST og NTNU og er allerede godkjent opprettet av KUF Opptak Det foreslås at opptaksravet normalt skal være fullført og bestått 4-årig studieprogram i økonomiske og administrative fag eller tilsvarende utdanning. I dette studieprogrammet ligger de nødvendige faglige forkunnskaper for hovedfaget og det mer formelle kravet til en cand. mag.-grad. Opptakskravene foreslås også tilfredstilt av studenter som har fulgt en 3-årig økonomiskadministrativ utdanning ved en statlig høgskole (jfr. opptakskravene til Master of Science i økonomisk-administrative fag ved HIST) og i tillegg tilfredstiller kravene til en cand. mag.- grad. Det vil også kunne vurderes å ta opp søkere med grunnlag i tilsvarende utdanninger fra utenlandske eller norske læresteder. Det legges i utgangspunktet opp til et opptak av 10 studenter hvert høstsemester. Den begrensende faktoren i forbindelse med hovedfagsstudiene vil være øvingsundervisning på hovedfagsemnene og veiledning på hovedfagsoppgaven Beskrivelse av studiet I det første semesteret av hovedfaget tar studenten kurs i bedriftsøkonomi og finans. Det legges vekt på skatteplanlegging og hvordan moderne finansteori kan knyttes til praktiske beslutningsproblemer i bedrifter. Det legges samtidig vekt på å videreutvikle studentenes 25

108 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 metodekunnskaper med tanke på emnet i finansiell økonometri (tredje semester) og hovedfagsoppgaven. I det andre og tredje semesteret gis studentene en videreføring i informatikk. Gjennom kurset i databaseteknikk får studenten en innføring i effektiv lagring og gjenfinning av data, mens emnene i systemering gir kompetanse i organisering og vurdering av større EDB-systemer og prosjekter. Studenten gis også en videreføring i finans, hvor det legges vekt på finansiering, risikovurdering og empirisk testing av økonomiske modeller for finansmarkeder. Det anbefales at student avlegger eksamen i valgfrie emner (minst 3,5 vekttall) i tredje semester. Det legges opp til at studenten kan begynne arbeidet med hovedfagsoppgaven allerede i andre eller tredje semester. I fjerde semester må studenten konsentrere seg om arbeidet med hovedfagsoppgaven da dette erfaringsmessig er en krevende del av hovedfaget. Hovedfagsoppgaven skal ha et omfang på 10 vekttall hvilket er relativt lite i forhold til de fleste andre samfunnsvitenskapelige fag. Hovedfagsoppgaven innenfor sosialøkonomi det studiet som har størst faglige likhet med dette studiet - har også et omfang på 10 vekttall og det synes derfor rimelig å legge seg på en oppgave som har det samme omfanget som i dette studiet. Studentene må søke om å få godkjent tema for sin hovedfagsoppgave og dette tema skal godkjennes av instituttet. Gjennom dette vil man sikre seg at studenten velger tema innenfor hovedfagets hovedområde og samtidig at det finnes veilederkompetanse innen instituttet. Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med hovedoppgaven. Den sikrer at studenten tilføres de nødvendige kunnskaper og innebærer en nødvendig kontroll ved innsamling og behandling av data. Veiledningen må derfor være et obligatorisk krav. Hovedfaget i informasjonsteknologi og finans er normert til fire semestre og foreslås satt sammen av følgende emner og på følgende måte: Første semester Emnekode Emnebetegnelse Vekttall Faglig ansvarlig BA 420 Skatter, finansiell strategi, restrukturering 5 HIST/AØA SIS xxx Foretaksøkonomi 2,5 NTNU/SVT SV SØ xxx Matematikk III 2,5 NTNU/SVT Andre semester Emnekode Emnebetegnelse Vekttall Faglig ansvarlig MNF IT 162 Systemering I 3 NTNU/FIM MNF IT 167 Databaseteknikk 3 NTNU/FIM SIS XXX Prosjektøkonomi og finans 2,5 NTNU/SVT Valgfrie emner NTNU evt. HIST Tredje semester Emnekode Emnebetegnelse Vekttall Faglig ansvarlig SV SØ XXX Finansiell økonometri 5 ISØ MNF IT 263 Systemering II 3 IDI Valgfag - Eksamen Hovedfagsoppgave - oppstart NTNU evt. HIST 26

109 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 Fjerde semester Emnekode Emnebetegnelse Vekttall Faglig ansvarlig SV ØKADM 390 Hovedfagsoppgave i informasjonsteknologi og finans 10 NTNU/SVT 3.3 Omgjøring av hovedfaget i informasjonsteknologi og finans til en Master of Science-grad Komiteen er bedt om å utrede hvordan hovedfaget i økonomisk-administrative fag med IT og finansprofil kan utformes innenfor et femårig studieløp, jfr. mandatets punkt 2. I praksis vil dette innebære at hovedfaget gjøres om til et Master of Science-studium (MSc) basert på en treårig grunnutdanning (jfr kapittel 2.4). Komiteen legger opp til at hovedfaget (beskrevet i kap. 3.2) kan overføres uendret inn i en MSc-grad. Den eneste forskjellen er at MSc-studiet bygger på en treårig grunnutdanning, mens hovedfaget forutsetter en fireårig grunnutdanning. Opptaksgrunnlaget til MSc-studiet vil være en Bachelorgrad i økonomisk-administrative fag ved NTNU eller det 3-årige økonomisk-administrative studiet ved de statlige høyskolene. Komiteen har utredet en Bachelor-grad i økonomisk-administrative fag ved NTNU med utgangspunkt i det fireårige studieprogrammet i økonomisk-administrative fag beskrevet i kap Det er usikkert hvilke føringer som vil bli lagt på Bachelor-graden i det nye gradssystemet. Komiteen finner det derfor lite hensiktsmessig å levere en ferdig utviklet studieplan for Bachelor-graden i økonomisk-administrative fag ved NTNU. Komiteen vil imidlertid presentere en skisse for en Bachelor-grad som inneholder mellomfag i bedriftsøkonomi, samt emner i sosialøkonomi og informasjonsteknologi. Forskjellen fra det fireårige studiet er at det blir færre valgfrie emner og at studentene ikke får fullt grunnfag i sosialøkonomi. Komiteens skisse til Bachelor-grad i økonomisk-administrative fag ved NTNU ser slik ut: Første semester Emnekode Emnebetegnelse Vekttall Faglig ansvarlig BØ 125 Innføring i bedriftsøkonomi 4 HIST/AØA SV PSY 050 Personalpsykologi 5 NTNU/SVT Andre semester Emnekode Emnebetegnelse Vekttall Faglig ansvarlig BØ 130 Drifts og finansregnskap 4 HIST/AØA SV SØ XXX Innføring i sosialøkonomi 5 NTNU/SVT SV SØ XXX Matematikk I 2 NTNU/SVT Tredje semester Emnekode Emnebetegnelse Vekttall Faglig ansvarlig BØ 231 Videregående regnskap 2 HIST/AØA MA 110 Markedsføring 2 HIST/AØA SV SØ XXX Statistikk 2,5 NTNU/SVT MNF IT 100 Informatikk basisfag 4 NTNU/FIM 27

110 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 Fjerde semester Emnekode Emnebetegnelse Vekttall Faglig ansvarlig BØ 215 Investeringsanalyse 2 HIST/AØA MA 215 Markedsstrategi 2 HIST/AØA SV SØ XXX Mikroøkonomi I 3 NTNU/SVT Valgfrie emner 2 NTNU Femte semester Emnekode Emnebetegnelse Vekttall Faglig ansvarlig MNF IT 111 Grunnkurs i programmering 4 NTNU/FIM SV SØ XXX Finansmarkeder og regulering 2,5 NTNU/SVT SV SØ 103 Makroøkonomi I 5 NTNU/SVT Sjette semester Emnekode Emnebetegnelse Vekttall Faglig ansvarlig SIS 1015 Investeringsanalyse og beslutningsteori 2,5 NTNU/SVT SV SØ XXX Matematikk II 2,5 NTNU/SVT SV SØ XXX Økonometri I 2,5 NTNU/SVT Valgfrie emner 2 NTNU 3.4 Master of Science i økonomisk-administrative fag ved HIST Generelt Komiteen foreslår at det opprettes en to-årig profesjonsrettet Master of Science-studium i økonomisk-administrative fag ved HIST. Denne graden må bygge på en tre-årig grunnutdanning eventuelt en Bachelor-grad, innenfor økonomisk-administrative fag som for øvrig vil ligge innenfor det samme fagområdet Opptak Et MSc-studium skal bygge på 3-årig grunnutdanning innen økonomisk-administrative fag eller tilsvarende utdanning - for eksempel studieprogrammet i økonomiske og administrative fag fra NTNU. Til nå har den økonomisk-administrative grunnutdanningen i Norge (ved statlige høgskoler) vært 2-årig. En del høgskoler har hatt ett-årige påbygningsstudier, deriblant HiST. Etter søknad, ble HiST i brev fra KUF gitt tillatelse til å etablere en 3-årig grunnutdanning som prøveordning. Studiemodell for slik utdanning er nå utviklet ved HiST, og vil iverksettes for studieåret 2000/2001. Det har vært et prinsipp for høgskolen ikke å gjøre for omfattende endringer i det nåværende studieopplegget, ut fra to begrunnelser. Dels fordi Nasjonalt Fagråd for Økonomisk-administrative utdanninger (NRØA) utreder en rammeplan for et 3-årig grunnstudium. Dels fordi de statlige høgskolene i regi av NHH, utreder en modell for et 60 vekttalls deltidsstudium innen økonomisk-administrative fag. Videre må tillatelsen til å igangsette et 3-årig grunnstudium som prøveordning sees på bakgrunn av det arbeidet som gjøres av Mjøs-utvalget for å endre den norske gradsstrukturen mer i retning av internasjonal praksis (Bachelor- og Master-grader). 28

111 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 For å eksemplifisere struktur og innhold i en 3-årig grunnutdanning som del av et 5-årig studieløp i økonomisk-administrative fag, beskrives i det følgende den studiemodellen som er utviklet ved HiST, og som gjøres gjeldende for studieåret 2000/2001. Studiet har som siktemål å gi studentene en yrkesrettet utdanning og dessuten kvalifisere for videre studiet ved høgskoler og universitet i Norge eller i utlandet. Modellen er som følger: 1.semester 2.semester 3.semester 4.semester 5.semester 6.semester Innføring i Drifts- og Videregående Investerings- Samfunnsvit. - Etikk bedriftsøkonomi finansregnskap regnskap Markedsføring analyse Markedsplanlegging metode Valgfag Valgfag Organisasjon- og arbeidspsykologi Rettslære Spesialisering Matematikk Statistikk Anvendt Informatikk II grunnkurs statistikk Informatikk Grunnkurs Mikroøkonomi Makroøkonomi Velferds- og ressursøkonomi De fire første semestrene består av obligatoriske fag innenfor bedriftsøkonomisk analyse, samfunnsøkonomi, metodefag og administrasjonsfag. Studiet har en klar orientering mot bedriftsøkonomiske problemstillinger. Det legges videre vekt på å vise økonomiske og politiske prosesser i samfunnet, samt hvordan samfunns- og næringsliv reguleres av lover og regler. Studiet gir dessuten innsikt i strukturelle prosesser som eksisterer i forskjellige typer organisasjoner. Studentene skal gjennom studiet øve opp evnen til kritisk og systematisk tenkning. For at studentene skal kunne gjennomføre de analytiske delene av studiet, må de ha kunnskaper innenfor metodefagene matematikk, statistikk og informatikk. De to siste semestrene velges en spesialiseringsretning og her inngår en større prosjektoppgave. For studieåret 2000/2001 tilbys finansiell styring, internasjonal forretningsdrift, ledelse og økonomisk styring, IT for økonomer samt revisjonsfag fram til registrert revisor. I siste studieår inngår også valgfag, og følgende vil tilbys for studieåret 2000/2001: Anvendt mikroøkonomi, Beslutningsproblemer, Budsjettering m/edb, Fransk grunnemne, Personaladministrasjon, Regnskapsorganisasjon, Relasjonsmarkedsføring, Skatterett, Strategisk ledelse, Varehandel, Videregående bedriftsøkonomisk analyse, Økonomisk historie og Økonomisk-administrativ tysk. I det siste studieåret vil det også være mulig å velge full fordypning i sosialøkonomi, slik at studentene får mulighet til å velge M.Sc.-studiet i sosialøkonomi etter gjennomført 3-årig grunnutdanning ved HIST, jfr. kapittel 3.5. I det siste studieåret vil det være mulighet for et begrenset antall studenter å tilbringe høstsemesteret ved Augsburg College eller Pacific Lutheran University som er samarbeidsinstitusjoner i USA. MSc-studiet vil også ta opp søkere med tilsvarende utdanning på Bachelor-nivå og søkere med cand.mag.-grad med økonomisk-administrative fag på mellomfagsnivå Beskrivelse av Master of Science (MSc-studiet) 29

112 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 Studiemodellen i figuren nedenfor viser hvordan et MSc-studium kan bygges opp slik at det også åpner for utveksling av studenter internasjonalt, og samtidig har en gjennomtenkt balanse mellom felles metodefag, fordypningsfag, valgemner og MSc-oppgaven. Studiet kan i sin helhet tas i Trondheim, men det legges opp til at det 3. semesteret kan tas som et studieopphold ved en utenlandsk samarbeidende institusjon. De studentene som ikke reiser til et av de samarbeidende universitetene i utlandet, kan ta valgfag fra NTNU eller HiST/AØA. Modellen nedenfor viser en to-årig MSc-grad som bygger på en 3-årig Bachelor-grad. Nedenfor er det oppført en nærmere beskrivelse av det faglig innhold i MSc-studiet ved HiST. Den viser de fellesfag, fordypningsfag, valgfag som inngår i studiet fordelt på de enkelte semestrene. Studentene har frihet til å velge fordypnings- og valgfag som understøtter den MSc-oppgaven som studiet skal munne ut i. Første og andre semester - Fellesfag Emnekode Emnebetegnelse Vekttall BF 410 Bedriftsøkonomiens teoretiske 2,5 fundament BF 410 Kvalitativ og kvantitativ metode i bedriftsøkonomi 5 Første og andre semester Tre alternative fordypningsretninger Bedriftsøkonomisk analyse Emnekode Emnebetegnelse Vekttall BA 400 Finansieringsteori og risikostyring 5 BA 410 Videregående emner i bedriftsøkonomisk 5 analyse BA 420 Skatter, foretaksstrategi og 5 restrukturering BA 430 Beslutnings- og informasjonsanalyse 2,5 Strategi, organisasjon og ledelse Emnekode Emnebetegnelse Vekttall SOL 400 Samfunnsmessige rammebetingelser og 2,5 utviklingstrekk SOL 410 Organisasjon og ledelse 5 SOL 420 Strategi og endring 5 Markedsføring Emnekode Emnebetegnelse Vekttall MF 400 Videregående internasjonal 2,5 markedsføring med kulturforståelse MF 410 Forsyningsledelse Organisasjon og 2,5 ledelse MF 420 Markedsforståelse og markedspåvirkning 7,5 Tredje semester valgmuligheter: 30

113 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 Emnekode Emnebetegnelse Vekttall xxx Utenlandsopphold ved samarbeidende 10 institusjoner Handelshøyskolen i København (CBS), København, Danmark South Bank University (SBU), London, UK Pasific Lutheran University (PLU), Tacoma, USA Eventuelt andre institusjoner som det inngås avtale med xxx Emner ved NTNU 10 xxx Alternativt valg av andre MScfag/fordypningsfag ved HiST/AØA 10 Fjerde semester Emnekode Emnebetegnelse Vekttall xxx MSc-oppgaven work-shops med presentasjoner og felles veiledning Master of Science-grad i sosialøkonomi ved NTNU Generelt Ved NTNU finnes det i fag et fullt utbygd studium grunnfag, mellomfag, metodeemner, hovedfag, doktorgrad innenfor sosialøkonomi. En rekke emner fra dette studiet er lagt inn i studieprogrammet i økonomi og administrasjon (kap. 3.1). Komiteen mener det er ønskelig at hovedfaget i sosialøkonomi gjøres om til et MSc-studium slik at de ulike studietilbudene i Trondheims-pakken har en felles gradsstruktur, jf. kap. 2.4 og 3.3. Det er videre ønskelig med et bredest mulig tilbud på Master-nivå slik at studentene får størst mulig valgfrihet Opptak MSc-graden vil bygge på en 3-årig Bachelorgrad eller tilsvarende og det forutsettes derfor at studenter som skal tas opp må ha fullført denne. Bachelor-graden må inneholde eksamener som tilsvarer det «faglige» opptaksgrunnlaget som er et mellomfag i sosialøkonomi samt metodekurs i matematikk, statistikk og økonometri. Grunnfag: Emnekode Emnebetegnelse Vekttall SV SØ 100 Innføring i sosialøkonomi 5 vt. SV SØ 103 Makroøkonomi I 5 vt. SV SØ 10x Matematikk I 2 2 vt. SV SØ 10x Mikroøkonomi I 3 vt. SV SØ 10x Offentlig økonomi og økonomisk politikk 2,5 vt. SV SØ 10x Finansmarkeder og regulering 2,5 vt Mellomfagstillegg: Emnekode Emnebetegnelse Vekttall 31

114 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 SV SØ 203 Makroøkonomi II 5 vt SV SØ 204 Mikroøkonomi II 5 vt Andre obligatoriske kurs i grunnutdanningen: Emnekode Emnebetegnelse Vekttall SV SØ xxx Matematikk II 2,5 vt SV SØ xxx Statistikk 2,5 vt SV SØ xxx Økonometri I 2,5 vt Omfanget av de obligatoriske emnene er på til sammen 37,5 vekttall og studentene må kombinere disse vekttallene med andre emner så de til sammen utgjør minst 60 vekttall. I dette tilfellet synes det ikke å være behov for å få opprettet et eget studieprogram. Alle emnene gis ved et institutt og undervisning og eksamener er allerede godt koordinert. Videre vil det være svært mange valgfrie emner (22,5 vekttall) som studentene kan velge og et studieprogram vil bare kunne binde studentene unødvendig. Da begrunnelsen for å etablere et MSc-studium er økt valgfrihet for studentene, er det viktig at det etableres overgangsmuligheter fra de 3-årige grunnutdanningene i økonomiskadministrative fag ved HiST og NTNU. Dette gjøres ved å gi et tilbud om fordypning i sosialøkonomi i 3. studieår og dette tilbudet gis av Institutt for sosialøkonomi ved NTNU. Tilsvarende spesialiseringsretninger fra andre statlige høyskoler vil også kunne gi opptak til MSc-studiet i sosialøkonomi ved NTNU. For studenter ved HiST tilbys følgende spesialisering: Emnekode Emnebetegnelse Vekttall Etikk 2 vt SV SØ 103 Makroøkonomi I 5 vt SV SØ 10x Finansmarkeder og regulering 2,5 vt SV SØ xxx Matematikk II 2,5 vt SV SØ xxx Økonometri I 2,5 vt Bachelor-oppgave 5 vt For studenter ved NTNU (3-årig grunnutdanning i økonomisk-administrative fag) tilbys følgende spesialisering: Emnekode Emnebetegnelse Vekttall SV SØ 10x Offentlig økonomi og økonomisk politikk 2,5 vt SV SØ 103 Makroøkonomi I 5 vt eller Emnekode Emnebetegnelse Vekttall SV SØ 10x Finansmarkeder og regulering 2,5 vt SV SØ 203 Makroøkonomi II 5 vt eller Emnekode Emnebetegnelse Vekttall SV SØ 204 Mikroøkonomi II 5 vt SV SØ xxx Matematikk II 2,5 vt SV SØ xxx Økonometri I 2,5 vt 32

115 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai Beskrivelse av studiet Det foreslås at selve MSc-studiet skal være to-årig, og gis følgende oppbygging: Første semester Emnekode Emnebetegnelse Vekttall SV SØ xxx Matematikk III 2,5 vt SV SØ 301 Mikroøkonomi III 5 vt SV SØ xxx Økonometri II 2,5 vt Andre semester Emnekode Emnebetegnelse Vekttall SV SØ 301 Makroøkonomi III 5 vt 1 til 2 valgfrie emner fra eget utvalg 5 vt Tredje semester Emnekode Emnebetegnelse Vekttall 1 til 2 valgfrie emner fra eget utvalg 5 vt 1 til 2 valgfrie emner fra eget utvalg 5 vt Fjerde semester Emnekode Emnebetegnelse Vekttall Masteroppgave 10 vt De valgfrie emnene velges fra følgende meny: Emnekode Emnebetegnelse Vekttall SV SØ 341 Kommunaløkonomi 5 vt SV SØ 342 Makroøkonomisk analyse av 5 vt utviklingsland SV SØ 344 Informasjonsøkonomi 5 vt SV SØ 345 Arbeidsmarkedsøkonomi makro 5 vt SV SØ 346 Økonomisk vekst 5 vt SV SØ 347 Åpen økonomi makro 5 vt SV SØ 348 Ressursøkonomi 5 vt SV SØ 349 Arbeidsmarkedsøkonomi mikro 5 vt SV SØ xxx Finansiell økonometri 5 vt SV SØ xxx Finansmarkeder og makroøkonomi 2,5 vt SV SØ xxx Tidsserieøkonometri 2,5 vt SV SØ xxx Mikroøkonometri 2,5 vt Enkelte av disse emnene er allerede opprettet og inngår som valgfrie emner i hovedfaget i sosialøkonomi. Tilbudet av valgemner vil dessuten kunne utvides ved å benytte emner som planlegges brukt i hovedfaget i informasjonsteknologi og finans. Da de detaljerte kravene til innholdet i Bachelor- og MSc-grader fortsatt er ukjent finner ikke komiteen at det er hensiktsmessig å lage en mer detaljert studieplan. Skissen ovenfor er allikevel så detaljert at den detaljerte studieplanen vil kunne skrives ut relativt raskt. 33

116 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai RESSURSVURDERINGER 4.1. Ressursbehov på kort sikt I det planlagte studieprogrammet i økonomi og administrasjon ved NTNU legges det opp til et årlig opptak på inntil 30 studenter. NTNUs planlagte hovedfag/m.sc. i IT og finans vil ved oppstart høsten 2001 få et årlig opptak på 10 studenter. M.Sc. i økonomisk-administrative fag ved HiST planlegges for et årlig opptak på Ut fra disse forutsetningene er det i Vedlegg 4 gjort beregninger for behov for faglige og administrative stillinger, arealbehov og øvrige utgifter (drift, bibliotek, IKT). Det har vært benyttet de beregningsmåter og kalkyler som institusjonene vanligvis forholder seg til. Studieprogrammet i økonomi og administrasjon ved NTNU vil gi en samlet økning i studenttallet på minst 120 på lavere grad (forutsatt fire årig grunnstudium). Hovedfaget/M.Sc. i informasjonsteknologi og finans ved NTNU og M.Sc. i økonomisk-administrative fag ved HIST vil gi en samlet økning i studenttallet på minst 80 på høyere grad. I tillegg forventes at antallet studenter på høyere grad ved NTNU vil øke som følge av opprettelsen M.Sc.-studiet i sosialøkonomi, spesielt når det på sikt blir mulig å realisere flere samordningsgevinster, jfr. kap 4.2. Forventet årlig produksjon vil være 30 på lavere grad og 40 på høyere grad. Beregningene viser et behov for til sammen 9 nye vitenskapelige stillinger (7 i forbindelse med M.Sc. studiet ved HiST og 2 ved NTNUs hovedfag/m.sc.studium)og 3 administrative stillinger. I tillegg kommer ulike driftskostnader som er nærmere spesifisert. Et utgangspunkt for dette beregnede behovet er at dagens ressurser er bundet opp i eksisterende aktiviteter, og at det innen dagens struktur er små muligheter for frigjøring av større omfang. Det skal tilbys en rekke nye kurs og emner med tilhørende krav til undervisning, veiledning, øvinger og eksamensavvikling. Bak det forholdsvis høye stillingsbehovet knyttet til M.Sc. studiet ved HiST, ligger at det er planlagt tre ulike fordypningsområder, og at dette samlet gir et undervisningstilbud på 50vt (ikke inkludert veiledning). Det er understreket i beregningen at studiet kan tilbys med lavere ressursinnsats ved at antall fordypningsområder reduseres. Det skal videre understrekes at de planlagte tilbudene er basert på en rekke eksisterende kurs og omfattende kryssleveranser av kurs (se kapittel 2.4 og 3), noe som gjør ressursbehovet mindre enn om tilbudene var basert på bare nyutviklede enheter. Som det fremgår i det følgende, er det komiteens vurdering at det på noe lengere sikt er mulig å oppnå ytterligere samordningsgevinster og besparelser Ressursbesparelser på lang sikt På grunn av bindinger knyttet til eksisterende fagtilbud og organisasjonsmessige løsninger er det vanskelig å komme unna et behov for tilførsel av ressurser på kort sikt for å gjennomføre de planlagte endringene. En slik tilførsel kan betraktes som nødvendige omstillingsmidler. På noe lengere sikt er det både mulig og ønskelig å foreta endringer som gjør Trondheimspakken enda mer enhetlig. Det vil derved være mulig å oppnå flere samordningsgevinster og å realisere planene uten særlig tilførsel av ressurser. 34

117 Trondheimspakken Høyere økonomisk-administrative studier i Trondheim mai 2000 Først og fremst mener komiteen at det på sikt bør legges opp til flere kryssleveranser av fag mellom institusjonene, og at studietilbudene bør integreres enda mer. Eksempler på dette kan være at også enkelte kurs som tilbys innen sivilingeniørstudiet i Industriell økonomi og teknologiledelse kan tilbys i HiSTs M.Sc.-studium. Dette studiet vil på sin side gi et økt fagtilbud i bedriftsøkonomi som også kan komme sivilingeniørstudiet til gode. Videre kan Institutt for sosialøkonomi ved NTNU få et mer samlet ansvar for tilbud av sosialøkonomi-fag innen begge institusjoner. Det kan også vurderes om de to M.Sc.-studier innen det økonomisk-administrative fagområdet (NTNUs hovedfag/m.sc. i IT og finans og HiSTs M.Sc. i økonomisk-administrative fag) skal ha en mer enhetlig modell, eventuelt fremstå som ett Master-studium. De to grunnutdanningene (i bedriftsøkonomi og sosialøkonomi) ved NTNU frem mot cand.mag. grad / Bachelor-grad kan samordnes sterkere, for eksempel med flere felles valgbare emner i mellomfagstillegget. Det er videre mulig å trekke inn fagporteføljen til HiNT i sterkere grad i et samordnet fagtilbud. Det er tidligere i utredningen argumentert for at også dette må sees på som en del av det samlede regionale fagmiljø, uten at det i de konkrete foreliggende forslag er nærmere tatt hensyn til. Endelig skal det nevnes at økt formell institusjonell samordninger mellom økonomi-miljøene kan gi positive bidrag. Det er komiteens anbefaling at det felles Fagstyret som planlegges etablert, bør få en viktig oppgave i å arbeide for langsiktige løsninger knyttet til en best mulig ressursutnytting. 35

118 Mulighetsstudien: «Utdanning i økonomi og ledelse i Trondheim»

119 Mulighetsstudien er finansiert av Fokus Bank og Sparebank 1 SMN 1

120 Tre ting trengs til alt: det er makt, vett og vilje Norsk ordtak 2

121 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG GJENNOMFØRING AV MULIGHETSSTUDIEN Bakgrunn Prosjektets sammensetning Mandat Arbeidsform UTDANNING FOR ET KUNNSKAPSSAMFUNN MÅL FOR UTDANNINGEN DAGENS SITUASJON Utdanning og forskning Ressurser og studenter Sammenligning med andre studiesteder Regionale og nasjonale bidrag fra miljøene Vurdering fra næringslivsrepresentantene FORSLAG TIL NYE STUDIETILBUD Kunnskapssamfunnets kompetansebehov Studieprogram for Executive MBA Alternativt studieprogram for Executive MBA Videreutvikling av studieprogramtilbudet FORSLAG TIL ORGANISERING AV VIRKSOMHETEN Erfaringer fra studiebesøk Valg av samarbeidsmodell Senterets oppgaver Synergier og nye muligheter RESSURSBEHOV OG FREMDRIFTSPLAN Ressursbehov Fremdriftsplan AVSLUTNING REFERANSER VEDLEGG

122 4

123 1 SAMMENDRAG I begynnelsen av dette årtusen registrerer vi store og raske endringer i samfunns- og næringsliv. Land og individer påvirkes av drivkrefter som er dels teknologiske, dels politiske, dels kulturelle og sist, men ikke minst økonomiske. Verden preges av rask teknologisk utvikling, hardere konkurranse, raskere informasjonsflyt og større mobilitet av kapital, varer og tjenester. Humankapitalen fremheves som kjernen i det moderne kunnskapssamfunnet. Kunnskapsøkonomien vil være den viktigste formen for verdiskaping. Vi må utvikle flere typer av kunnskapsintensive og tjenesteytende bedrifter på nye områder. Næringsforeningen i Trondheim (NiT) har i samarbeid med Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) tatt i initiativet til å gjennomføre en mulighetsstudie som skal se på mulighetene til å forbedre og styrke utdanningstilbudet innen økonomi og ledelse i Trondheim. Arbeidstittelen har vært Nordens beste utdanningstilbud innen økonomi og ledelse i Trondheim?. Tiltakene som foreslås har som mål å identifisere arbeids- og næringslivets fremtidige behov, med vekt på utfordringene for aktørene med hovedsete i Midt-Norge. Ambisjonen må være å styrke samhandlingen mellom fagmiljøene, arbeids- og næringslivet samt bidra til rekruttering av de beste studentene og vitenskapelige ansatte. Videre er det viktig å oppnå en mer effektiv og målrettet ressursanvendelse, etablere felles nasjonale og internasjonale studie- og forskningsprogrammer, være en sentral premissleverandør i den nasjonale debatt og utnytte synergipotensialet. For å kunne møte utfordringene i kunnskapssamfunnet trengs kompetanse innen kunnskapsøkonomi, bedriftsøkonomi, makroøkonomi og næringslivets rammebetingelser, strategi og markedsføring, finansiell økonomi, kommersialisering av teknologi samt praktisk ledelse og endringsledelse. Ved å kombinere fagdisipliner kan vi få en mer helhetlig utdanning. Trondheim har i dag relativt sterke fagmiljøer innen ledelse og økonomi: Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) og Institutt for samfunnsøkonomi (ISØ), de siste to ved NTNU. Utdanningen innen ledelse og økonomi må forberede studentene på det moderne arbeidsliv. Vi trenger fagmiljøer som er i stand til å innhente, forstå, utvikle og formidle ny kunnskap. De tre miljøene representerer ulike utdannings- og forskningsinstitusjoner og utfyller hverandre godt. Miljøene er godt tilpasset utdanningstradisjonene i Norge og Nord-Europa, og har samtidig forankring i internasjonale utdanningsmiljøer og arbeidslivets behov. Fagmiljøene er imidlertid utsatt for sterk konkurranse om studenter, vitenskapelig ansatte og forskningsmidler fra nasjonale og internasjonale miljøer. De tre miljøene har i dag et felles forum på ledernivå og noe samarbeid innen undervisning. Større synlighet av det samlede studietilbud innen ledelse og økonomi vil åpne nye muligheter. Studien har identifisert en rekke synergieffekter knyttet til undervisning og forskning, rekruttering, innovasjon og nyskaping samt ressursanvendelse, med spesiell vekt på utvikling av en felles Executive MBA i ledelse og økonomi. Trondheim har store muligheter i den nye kunnskapsøkonomien. Byen har landets nest største universitet med stor faglig bredde, en av Norges beste høgskoler, en betydelig del av landets forskningsressurser, avanserte teknologiske miljøer og et rikt og godt kulturliv. 5

124 Prosjektgruppen foreslår derfor dette mål for utdanningstilbudet i Trondheim: De samlede fagmiljøene i ledelse og økonomi i Trondheim skal være ledende i Norden innen fagene kunnskapsøkonomi, finansiell økonomi og kommersialisering av teknologi. På bakgrunn av de utredninger og vurderinger som er gjort kommer prosjektgruppen med følgende anbefalinger: Opprettelse av en Executive MBA i ledelse og økonomi med studielengde 18 måneder; oppstart studieåret 2011/ Opptaksgrunnlag bachelorgrad og tre års relevant yrkeserfaring - 90 studiepoeng med 6 felles kursmoduler, 3 spesialiseringsmoduler og masteroppgave - Det vurderes om det er mulig å opprette en alternativ Executive MBA i ledelse og økonomi med studielengde 12 måneder og 90 studiepoeng Fagmiljøene tar i samarbeid med næringslivet initiativet til å vurdere endring av studietilbud og muligheter for etablering av nye studietilbud på master- og ph.d.-nivå innen ledelse og økonomi. Senter for ledelse og økonomi etableres som et koordinerende og rådgivende organ for de tre enhetenes felles studietilbud og skal være en diskusjonsarena for nye satsinger, herunder felles fag. Senteret ledes av et råd bestående av 7 medlemmer - tre personer fra arbeids- og næringslivet inkl. leder - en person fra hver av de tre fagmiljøene - en student Ressursbehov: - Opprettelse av en Executive MBA: Budsjett på 5,0 mill. NOK; NTNU/ HiST (50 %) og næringslivet (50 %) - Selvfinansiert MBA etter fem år - Videre utvikling: Finansiering av professorat i Finansiell økonomi, Kunnskapsøkonomi og Kommersialisering av teknologi Ledelsen ved det nye senteret utnevner: - en arbeidsgruppe som gjør en mer detaljert planlegging av tiltak som kan gi synergieffekter og skape nye muligheter for fagmiljøene - en arbeidsgruppe som utreder en fremtidig lokalisering av TØH i tilknytning til NTNUs planlagte innovasjonssenter i området Hesthagen, med vekt på faglige og arealmessige synergieffekter med IØT og andre relevante fagmiljøer 6

125 2 GJENNOMFØRING AV MULIGHETSSTUDIEN 2.1 Bakgrunn Trondheim er kjent som Teknologihovedstaden med anerkjente utdanningsinstitusjoner. Byen har også sterke fagmiljøer som på ulike måter dekker fagområdene ledelse og økonomi; Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) og Institutt for samfunnsøkonomi (ISØ), de to siste ved NTNU. På denne bakgrunn har Næringsforeningen i Trondheim (NiT) i samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) tatt initiativet til å gjennomføre en mulighetsstudie med sikte på å utvikle et fremtidig utdanningstilbud innen fagområdene økonomi og ledelse i Trondheim. Trondheim bør ha som mål å utnytte sine komparative fortrinn og ta opp konkurransen med de sterkeste fagmiljøene innen økonomi og ledelse i Norge og Norden. Dette vil være viktig både med tanke på konkurransesituasjonen for utdanningsinstitusjonene og for næringslivet. 2.2 Prosjektets sammensetning Det ble oppnevnt en styringsgruppe med representanter fra utdanningsinstitusjonene NTNU og HiST samt representanter fra næringslivet: Trond M. Andersen, rektor HiST (leder) Jan Morten Dyrstad, dekan SVT/NTNU Bent R. Eidem, leder Fagråd Finans NiT/direktør Bedriftsmarked Fokus Bank Julie Feilberg, prorektor NTNU Ove Gustafsson, dekan TØH/HiST Erik Hagen, medlem Fagråd Finans NiT/adm.dir. Viking Venture Liv Malvik, styremedlem NiT/adm.dir. Inter Revisjon Norge (senere erstattet av Arnstein Hellem, SpareBank 1 SMN/Corporate Finance) Knut Efskin, nestleder NiT/viseadm.dir. DnB NOR Næringsmegling Likeledes ble det oppnevnt en arbeidsgruppe med denne sammensetningen: Bård Benum, adm.dir. Powel Torberg Falch, instituttleder ISØ/NTNU Snorre Lindset, professor TØH/HiST Øystein Moen, professor IØT/NTNU Ann-Charlott Pedersen, instituttleder IØT/NTNU Arve Pettersen, førsteamanuensis TØH/HiST Berit Rian, adm.dir. NiT Svein Sivertsen, Borgersen & Partners Prosjektets sekretariat har vært: Bjørn Brun-Hansen, initiativtaker/assessit Synnøve Farstad, konsulent/appareo Kommunikasjon Jan M. Øverli, prosjektleder 7

126 2.3 Mandat Med utgangspunkt i eksisterende fagmiljøer ved NTNU og HiST skal mulighetsstudien foreslå tiltak for å utvikle Nordens beste utdanningstilbud innen økonomi og ledelse i Trondheim. Dette innbefatter: Mål: Definere mål for utdanningen. Status: Kartlegge kompetansen og ressursene som finnes ved NTNU og HiST. Samfunnsbehov: Kartlegge hvilke emneområder andre fagmiljøer dekker, og som kan være aktuelle for NTNU/HiST. Foreslå hvilke emneområder som skal inngå i et fremtidsrettet utdanningstilbud. Tiltak: Foreslå nødvendige tiltak for å nå målene. 2.4 Arbeidsform Arbeidsgruppen skal i sitt arbeid: Gjennomføre en spørreundersøkelse blant nåværende og tidligere studenter ved NTNU/HiST. Arrangere drøftinger med de relevante fagmiljøene ved NTNU/HiST. Innhente relevant informasjon om utdanning innen økonomi og ledelse fra andre fagmiljøer i inn- og utland. Arrangere et fagseminar med bred deltakelse fra eksterne og interne ressurspersoner. Arbeidsgruppen skal rapportere til en styringsgruppe Prosjektgruppen startet sitt arbeid i november Det er avholdt tre møter i hver av gruppene og tre fellesmøter. Arbeidet skal avsluttes innen utgangen av mai Denne rapporten oppsummerer resultatet av arbeidet som er gjennomført. Arbeids- og styringsgruppen (kalt prosjektgruppen) leverer med dette sin innstilling til en fremtidig utdanning innen økonomi og ledelse i Trondheim. 8

127 3 UTDANNING FOR ET KUNNSKAPSSAMFUNN I begynnelsen av dette årtusen registrerer vi store og raske endringer i samfunns- og næringsliv. Land og individer påvirkes av drivkrefter som er dels teknologiske, dels politiske, dels kulturelle og sist, men ikke minst økonomiske 1. Økonomien er preget av rask teknologisk utvikling, mer global konkurranse, raskere informasjonsflyt og større mobilitet av kapital, varer og tjenester. Dette gjør kunnskap, kreativitet, kompetanse og læring stadig viktigere. Internasjonalt fremheves betydningen av humankapitalen som kjernen i det moderne kunnskapssamfunnet 2. Det er beregnet at humankapitalen i Norge utgjør 77 % av nasjonalformuen, mens olje- og gassressursene utgjør 12 % 3. Den er dermed av betydelig større verdi for oss enn alle naturressursene til sammen. Det siste året har verden gått inn i en kraftig nedgangskonjunktur som har rammet alle land. Det hele startet i USA der bankene hadde lånt ut mye penger til boligkunder som ikke var betalingsdyktige. Tapene avdekket et internasjonalt bank- og finanssystem som ikke var robust overfor prisfall på aktiva. På grunn av store tap og oppblåste verdier i en rekke engasjementer er tilliten til bank- og finanssystemene kraftig svekket over hele verden. Det er for tidlig å fastslå med sikkerhet hva som er de bakenforliggende årsaksfaktorene til krisen, men det er bred enighet om at både store ubalanser i verdenshandelen, kapitalforvaltere som tok for stor risiko, mangelfulle nasjonale kontrollsystemer og rentepolitikken har hatt betydning. Oljeformuen gjør Norge bedre stilt enn de fleste andre land, men den økonomiske nedturen vi opplever, aktualiserer i høy grad spørsmålet om hva ledere og økonomer skal lære i sin studietid. Hvilke fag er mest relevante, og hvilke kunnskaper, holdninger og forretningsmoral må utvikles for at kandidaten skal gå ut i samfunnet og gjøre en jobb som den enkelte bedrift, vårt land og det internasjonale samfunnet er tjent med. Norge ønsker å hevde sin plass i verden som en nasjon med et høyt utdanningsnivå både i topp og bredde. Vi må derfor kontinuerlig se på våre egne utdanningsinstitusjoner og spørre: Kan vi gjøre det faglige utbyttet bedre? Har de ulike skolene riktig fokus? Stilles det høye nok krav til studentene og fagmiljøene/utdanningsinstitusjonene? Kan vi utnytte ressursene bedre? Næringslivet i Norge gjennomgår nå til dels dramatiske endringer, og nedbemanninger hører til dagens orden. Tradisjonelle næringer som oljeindustrien vil fortsatt være viktig i norsk økonomi, men behovet for å skape nye arbeidsplasser og ny vekst er kommet raskere enn forventet. Den offentlige sektor i Norge står også ovenfor store utfordringer. Forventingene til de offentlige tjenester stiger, og oppgavene blir flere. Helsesektoren er presset. Det kreves mer helse for hver krone. Økt verdiskaping er en hovedutfordring for å sikre den sysselsetting, leverstandard og velferd vi er vant til 4. Utfordringen ligger i å utvikle flere kunnskapsintensive og tjenesteytende bedrifter på nye områder, og samtidig sørge for at den offentlige økonomi forvaltes av høyt kompetente mennesker. Det er forventet at utnyttelsen av kunnskapsøkonomien i fremtiden blir den viktigste formen for verdiskaping. Intellektuell kapital vil bli den viktigste konkurransefaktor. I et kunnskapsintensivt arbeidsliv står kvaliteten på utdanningssystemet i sentrum. Morgendagens ledere vil oppleve at arbeidsoppgavene blir både mer tverrfaglige og mer komplekse. Behovet for spisskompetanse vil øke. Prosjektarbeid og løsning av oppgaver i team vil bli det normale, og deltakerne må kunne kommunisere og forstå hverandres erfaring 9

128 og sosiale bakgrunn. Mange vil få behov for bedre språkkunnskaper ettersom samhandlinger og investeringer over landegrensene øker. Det økende antall teknologibedrifter i Midt-Norgeregionen må ut på verdensmarkedet fra dag en. Det globale perspektivet gjør seg gjeldende innenfor en rekke samfunnsområder. Vi trenger fagmiljøer som er i stand til å innhente, forstå og ta i bruk ny kunnskap. Ledere og økonomer vil være sentrale aktører i nesten alle disse fagmiljøene. All erfaring viser at en utdanning fra en velrenommert høyskole eller universitet raskt fører til gode jobber og lederansvar i arbeidslivet. Mange vil oppleve at lederansvaret byr på utfordringer som utdanningen i liten grad har forberedt dem på. Et kompetansebasert arbeidsliv med stort innslag av kunnskapsmedarbeidere stiller store krav til ledelsen. Kunnskapsmedarbeidere ønsker medbestemmelse over egen arbeidssituasjon, rom for initiativ og frihet i jobben og avlønning i forhold til innsats. De som skal lede dem trenger skolering for å bli profesjonelle i sin utøvelse av lederrollen. Det synes klart at faget ledelse må styrkes i utdanningen og tilbys som et mer omfattende fordypningsfag eller som etterutdanning. Trondheimsmiljøet har alle forutsetninger for å utvikle et studietilbud som ivaretar dette behovet og hever det til et konkurransedyktig nivå. Det er stor enighet om at den fremtidige jobben ikke fullt ut kan læres på skolen selv om mange roper på mer praksis i studietiden. Målet er at utdanningen skal gi kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør at han eller hun så raskt som mulig kan fylle mange ulike jobber. For å si det med Konfucius: Essensen av kunnskap er å eie den og å bruke den. Høyere utdanning i ledelse og økonomi må ikke bare gi teoretiske kunnskaper men også handlings- og omstillingskompetanse. Trondheim har store muligheter i den nye kunnskapsøkonomien. Teknologihovedstaden har det nest største universitet i landet med stor faglig bredde, en av Norges beste høgskoler, en betydelig del av landets forskningsressurser, avanserte teknologiske miljøer og et rikt og godt kulturliv. 10

129 4 MÅL FOR UTDANNINGEN Prosjektgruppen har vurdert hvilket mål fagmiljøene burde ha for utdanningen. Mandatet hadde som utgangspunkt å utvikle Nordens beste utdanningstilbud innen økonomi og ledelse i Trondheim. Gruppen mener at dette er et meget ambisiøst mål. Det mest realistiske vil i første omgang være å oppnå dette for utvalgte deler av fagområdene. Prosjektgruppen foreslår derfor dette mål for utdanningstilbudet: Være internasjonalt synlig og ledende i Norden innen utvalgte deler av fagene økonomi og ledelse i Trondheim. For å nå et slikt mål er det nødvendig å ha noen definerte delmål: Identifisere arbeids- og næringslivets fremtidige behov, med vekt på utfordringene i Midt-Norge. Styrke samhandlingen mellom fagmiljøene, arbeids- og næringslivet. Rekruttere de beste studenter og vitenskapelige ansatte. Være ledende på utdanning og forskning innen utvalgte områder. Oppnå en mer effektiv og målrettet ressursanvendelse. Etablere flere nasjonale og internasjonale studie- og forskningsprogrammer. Være en sentral premissleverandør i den nasjonale debatt. Utnytte synergipotensialet og skape nye muligheter. Prosjektgruppen har i sitt arbeid med mulighetsstudien valgt ikke å utrede hvordan de enkelte definerte delmål kan oppnås. Studien har som utgangspunkt at delmålene kan oppnås som et resultat av forslaget til fag og studietilbud, anbefalte tiltak, forslaget til organiseringen av virksomheten, behovet for ressurser og realiseringen av synergipotensialet som kan skape nye muligheter for fagmiljøer. 11

130 5 DAGENS SITUASJON 5.1 Utdanning og forskning De to utdanningsinstitusjonene NTNU og HiST har i nordisk sammenheng et tilnærmet komplett utdanningstilbud innen økonomi og ledelse. Utdanningsprogrammene er i hovedsak komplementære og ikke konkurrerende. Fagtilbud og profesjonsspesifikke programmer har kvaliteter som appellerer til studenter og vitenskapelig personell. All tre institusjoner markerer seg både når det gjelder god studentrekruttering og fremragende FoU-produksjon. Fagmiljøene ser nå muligheten for å bygge opp nye utdanningsprogrammer innen fagfeltene ledelse og økonomi. I en slik sammenheng er det viktig at fagmiljøene får muligheten til å beholde og videreutvikle sine faglige kvaliteter, samtidig som det samlede fagtilbud i Trondheim blir profilert utad. Tabell 1 gir en oversikt over fagmiljøenes utdanningstilbud. TØH/HiST Utdanning: TØH har 3-årig bachelorstudium i økonomi og administrasjon og revisjon. Kandidatene i revisjon har grunnlag for opptak til høyere revisorstudium ved Norges Handelshøyskole (NHH) og Handelshøyskolen BI (BI). TØH tilbyr også masterprogram i økonomi og administrasjon samt master i Public Administration. Det siste skjer i samarbeid med København Business School (CBS) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Denne utdanningen er populær for ledere og mellomledere i offentlig sektor. I 2009 tilbys også mastergrad i Kunnskapsledelse og innovasjon og Ledelse av teknologi. Avdelingen tilbyr etter- og videreutdanning. I øyeblikket har TØH ingen egen doktorgradsutdanning, men samarbeider om dette med CBS. Avdelingen har utarbeidet en søknad om akkreditering av et ph.d.-studium i økonomisk styring. Forskning: Avdelingen har tradisjonelt hatt en sterk forsknings- og lærebokproduksjon på områdene regnskap, skatt og økonomistyring. Flere av stipendiatene og forskerne har fokusert på økonomistyring og ledelse av helseforetak, kulturinstitusjoner og konkurranseutsatte offentlige foretak. På fagområdet Sport har avdelingen bygd opp en internasjonalt anerkjent forskningsprofil. Identitet og identitetsendring i både offentlige og private bedrifter er viktige forskningstema. Dette gjelder også området samfunnsvitenskapelig metode, vitenskapsteori og etikk. Innen markedsføring, innovasjon og merkevarebygging har avdelingen konkrete samarbeidsprosjekter med næringslivet. På finansområdet har avdelingen markert seg med betydelig publisering og deltagelse i den offentlige debatt de siste årene. IØT/NTNU Utdanning: IØT tilbyr 5-årig sivilingeniørstudium i industriell økonomi og teknologiledelse, som er instituttets mest kjente studium. Karakterkravene ved siste opptak var blant de tre høyeste av de til sammen rundt 1300 studietilbudene i det norske utdanningssystemet. I tillegg tilbys toårig masterprogram (som leder frem til graden sivilingeniør) i Helse, miljø og sikkerhet, Entreprenørskap og Project Management. 12

131 Innen etter- og videreutdanning tilbys Master of Technology Management - og i samarbeid med andre enheter ved NTNU - en mastergrad i organisasjon og ledelse. Instituttet har ca. 70 doktorgradsstudenter, og dette er omtrent samme omfang som NHH og BI. I hovedsak arbeider doktorkandidatene i tett tilknytning til norske industribedrifter. Forskning: IØT har en omfattende forskningsaktivitet, både gjennom doktorgradsprogrammet og ved en betydelig eksternfinansiert virksomhet. Denne omfatter noe EU og Nordisk finansiering, men i hovedsak midler fra Norges forskningsråd og direkte finansiering fra norske og utenlandske bedrifter som instituttet samarbeider med. På flere områder har IØT aktiviteter av internasjonal toppklasse, indikert gjennom publikasjonshyppighet og faglig nivå på de tidsskrifter en publiserer i. Instituttet mottar jevnlig gjesteforskere, samtidig som flere forskere ved IØT har forskningstermin/sabbatsår i utlandet. Forskningen ved instituttet dekker ulike områder innen økonomi og teknologiledelse. Viktige forskningsområder: bedriftenes samfunnsansvar, energiøkonomi, entreprenørskap og innovasjon, finans, HMS, industriell økonomi, internasjonal markedsføring og internasjonalisering, logistikk og innkjøpsledelse, operasjonsanalyse, organisasjonsutvikling og prosjektledelse. En internasjonal komité evaluerte i 2008 sivilingeniørutdanningen ved NTNU5 5 og uttalte bl.a.: IØT appears as more outward looking than other departments. They are very actively engaged in international collaboration, and they also have a strong programme and attention to stimulate innovation and entrepreneurship. ISØ/NTNU Utdanning: Instituttet har et fullverdig studietilbud fra årsstudium til ph.d. Det vanligste løpet er å starte med en 3-årig bachelor med fordypning i samfunnsøkonomi, for deretter å ta en toårig mastergrad i samfunnsøkonomi. I tillegg har instituttet et integrert 5-årig masterprogram i samfunnsøkonomi som kompetansemessig er likeverdig. Instituttet har også et toårig masterstudium i finansiell økonomi, som tilbys i samarbeid med IØT og TØH. Instituttet har også et bachelorstudium i politisk økonomi som tilbys i samarbeid med Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Instituttet har doktorgradsutdanning. Forskning: I følge offisiell måling av forskningsaktiviteten ved ISØ har instituttet de siste 5 årene vært det samfunnsøkonomiske miljøet i Norge som publiserer mest i forhold til antall ansatte. Norges forskningsråd oppnevnte i 2007 et internasjonalt ekspertpanel for å evaluere økonomifaglig forskning i Norge 6. Panelet gir instituttet karakteren "very good" og konkluderer slik: "Research is at a high international level with clear impact and visibility within some core areas of research, and with a high level of publication in recognized international journals. The researchers have a leading international role within their sub-fields. 13

132 ISØ har en nasjonalt ledende og en sterk internasjonal posisjon på en rekke områder, spesielt på finansieringsordninger, styring og organisering av offentlig virksomhet, betydningen av naturressursrikdom, utdanningssystemet og oppbygging av menneskelig kapital og samspillet mellom økonomi og politikk. I tillegg har instituttet en sterk posisjon innen f.eks. finansielle markeders funksjonsmåte og fondsforvaltning, makroøkonomiske prediksjoner og forvaltning av fornybare naturressurser. Denne kompetansen benyttes jevnlig av nasjonale myndigheter. Tabell 1 Samlede studietilbud i for de tre fagmiljøene TØH/HiST: 3-årig bachelorprogram i økonomi og administrasjon. Fordypning: økonomisk og finansiell styring, markedsføring og innovasjon, organisering og endring samt samfunnsøkonomi (med ISØ/NTNU) 3-årig bachelorprogram i revisjon Master i økonomi og administrasjon. Fordypning: økonomisk styring, finansiering og investering, strategi, organisasjon og ledelse samt markedsføring Master of Public Administration (med HiNT og CBS) Master i Kunnskapsledelse og innovasjon (med HiNT og CBS) fra januar 2009 Master i Ledelse av teknologi med oppstart august 2009 Etter- og videreutdanning IØT/NTNU: Sivilingeniørstudium i Industriell økonomi og teknologiledelse Masterprogram i Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Masterprogram i Entreprenørskap (Entreprenørskolen) Master of science in Project management Master of Technology Management (med NHH og MIT, EVU) Master i Organisasjon og ledelse (SVT og andre på NTNU, EVU) EDWOR: Enterprise development and work life research (nasjonal forskerskole) Bidrag i øvrige sivilingeniørstudier Doktorgradsutdanning Andre etter- og videreutdanningstilbud ISØ/NTNU: Årsstudium i samfunnsøkonomi Bachelor i samfunnsvitenskapelige fag med fordypning i samfunnsøkonomi Bachelor i politisk økonomi Integrert 5-årig master i samfunnsøkonomi Master i samfunnsøkonomi Master i finansiell økonomi Doktorgradsutdanning i samfunnsøkonomi 14

133 5.2 Ressurser og studenter Situasjonen når det gjelder fagmiljøenes ressurser og studenter er vist i tabell 2. De samlede faglige ressurser i de tre fagmiljøene er 156 stillinger, og de samlede økonomiske ressurser er 133 mill. NOK. IØT representerer om lag halvparten av ressursene og har den største andelen av ekstern forskningsfinansiering. TØH har flest studieplasser og flest primærsøkere (søkere som har rangert studiet på førsteplass). IØT har det høyeste antall primærsøkere pr. studieplass. Tabell 2 Sammenligning av fagmiljøenes faglige og økonomiske ressurser samt studenter i 2008 Stillingskategorier TØH/HiST IØT/NTNU ISØ/NTNU Sum Professor Dosent Førsteamanuensis Førstelektor Amanuensis Universitetslektor Sum faste stillinger Professor II Førsteamanuensis II Postdoktor Stipendiat Sum faglige stillinger Budsjett (mill. NOK) TØH/HiST IØT/NTNU ISØ/NTNU Sum Intern bevilgning Ekstern finansiering Sum finansiering Antall TØH/HiST IØT/NTNU (INDØK) ISØ/NTNU Sum Antall studenter totalt Antall studieplasser Antall primærsøkere Primærsøker/studieplass , , , ,0 15

134 5.3 Sammenligning med andre studiesteder En viktig konkurrent og samarbeidspartner på flere områder er Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH). Tabell 3 viser en sammenligning mellom de samlede fagmiljøene i Trondheim og NHH 7. Oversikten viser at NHH er større enn det samlede miljøet i Trondheim på alle områder. Det gjelder særlig størrelsen på budsjettet. I Trondheim er store deler av administrative og felles kostnader lagt til fakultets- og institusjonsnivå. Mens det på NHH er om lag 13 studenter pr. vitenskapelig årsverk, er det henholdsvis ca. 10 på IØT, ca. 26 på TØH og ISØ. NHH har fem institutter. Institutt for samfunnsøkonomi, Institutt for foretaksøkonomi og Institutt for strategi og ledelse er størst. I tillegg har Universitetet i Bergen en utdanning innen samfunnsøkonomi på linje med ISØs tilbud. Tabell 3 Sammenligning av fagmiljøene i Trondheim versus NHH Ressurser / Studenter NTNU/HiST NHH Vitenskapelige stillinger Vitenskapelige årsverk Økonomi (mill. NOK) Studieplasser Primærsøkere Antall studenter ,9-5, , Det er også interessant med en videre sammenligning. IØTs fagkombinasjon er unik i Norge. Instituttet er i størrelse omtrent like stort som Teknikens ekonomi och organisation ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg i Sverige. Alle de fem universitetene i Nordic Five-Tech, som NTNU inngår i, har et fagmiljø med omtrent samme utdannings- og forskningsprofil som IØT. De fleste av disse miljøene er imidlertid organisert på nivå 2, dvs. som fakultet. De fleste regionale høgskoler i Norge har studietilbud innen økonomi og administrasjon. I dag er det tre profilerte handelshøyskoler: Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH), Handelshøyskolen i Bodø (HHB) og Handelshøyskolen BI i Oslo med avdelinger flere steder i landet. De to første har fått denne statusen fra myndighetene og mer ressurser enn de regionale høgskolene som følge av det. BIs avdeling i Trondheim er ikke tatt med i mulighetsstudien. TØH er i dag den tredje største enheten i landet målt i antall studenter (større enn HHB), men sammenlignet med de største handelshøyskolene i Norden er TØH relativt liten. Søkerstatistikken viser at avdelingen tiltrekker noen av de beste studentene i landet, men ikke helt på samme nivå som NHH og IØT. Siden det er mange aktører i dette markedet er konkurransen om studentene sterk. I forbindelse med at Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø har fusjonert, er det fra og med 2009 etablert en ny handelshøyskole som et eget institutt på Fakultet for marin biovitenskap, fiskeri og økonomi. I tillegg diskuteres navneendringer og en ressursmessig styrking en rekke steder i Norge. 16

135 Alle de fire tradisjonelle universitetene i Norge (Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø) tilbyr fullverdige studietilbud innen fagfeltet samfunnsøkonomi på linje med alle solide breddeuniversiteter i den vestlige verden. Fagutdanningen i samfunnsøkonomi har i motsetning til siviløkonomiutdanningen en universitetskultur, som innebærer mindre tverrfaglighet og mindre oppfølging av hver student. Studiet har opplevd økt søkning de siste årene. Universitetet i Bergen og NTNU har omtrent samme tilbud og samme antall søkere. Universitetet i Oslo har et fagtilbud som er ca. tre ganger større. I internasjonal sammenheng er miljøet i Trondheim lite. 5.4 Regionale og nasjonale bidrag fra miljøene Fagmiljøene bidrar med kandidater lokalt og nasjonalt og forskningsresultater nasjonalt og internasjonalt. Sammenlignet med et par andre økonomimiljøer i Norge fremstår Trondheimsmiljøet som lite synlig nasjonalt. Det er relativt få oppslag i nasjonale medier med fagpersoner knyttet til disse miljøene. Lokale medier benytter imidlertid kompetansen jevnlig. TØH og ISØ er betydelig mindre enn andre sammenlignbare miljøer i Norge, og studietilbudene og fagmiljøene synes å være mindre kjent utenfor utdanningsmiljøene enn ønskelig. IØT er et betydelig miljø i sivilingeniørutdanningen, men er likevel relativt mindre synlig enn andre NTNU-miljøer på teknologispørsmål. 5.5 Vurdering fra næringslivsrepresentantene Fagmiljøene har gjennomført en egen analyse av styrker, svakheter, muligheter og trusler/utfordringer (SWOT). Næringslivets representanter i prosjektgruppen har sett på resultatene fra analysen. Denne gruppen har også gjennom arbeidet med mulighetsstudien og møter med representanter fra instituttene observert noen felles- og særtrekk som vi ønsker å kommentere for det enkelte institutt. Særtrekkene kommenteres da vi mener at det er viktig å ta disse med i det videre arbeid. Styrker: Fagmiljøene har i over 20 år samarbeidet om studietilbudene. Alle fagmiljøer mener at de har faglig velkvalifiserte og engasjerte forelesere. Hoveddelen av fagtilbudene er komplementære. Flere lærere har deltidsstillinger hos hverandre. Det skjer noe studentutveksling mellom fagmiljøene. Aktiviteten er god og høy på forskning og publisering av resultater. Det enkelte institutt har i ulik grad sterke posisjoner i forhold til valgte satsingsområder. Alle enhetene har samarbeid med anerkjente internasjonale universiteter, og det etterspørres ytterligere samarbeid eksternt. Ved et enda sterkere samarbeid mellom instituttene vil det med stor sannsynlighet kunne oppnås enda sterkere posisjon regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Svakheter: En del av grunnleggende kurs i økonomi, ledelse og organisasjon ved TØH og IØT er relativt like. Få studenter ved TØH og IØT følger kurs hos hverandre. De siste ti årene har samarbeidet skjedd gjennom den såkalte Trondheimspakken 8 ; et samarbeid som nærmest er ukjent så vel i interne som eksterne miljøer. Enhetene har ikke utnyttet muligheten som ligger i en felles profil. For TØH er det en svakhet at avdelingen i dag har begrensede muligheter til å være synlig som en høyskole i det åpne markedet. Dagens profilering skjer via HiST, og det begrenser TØHs muligheter. ISØ har i dag et begrenset samarbeid med det private næringsliv. 17

136 IØT har i dag en sterk posisjon som institusjon. Instituttet har stor tro på egen faglig styrke og evne til å løfte nye initiativ. Dette kan også representere en svakhet, som kan redusere evnen til samarbeid med andre parter. Videre er bedre synlighet av enhetenes samlede studietilbud ønskelig. Muligheter: Enhetene har kapasitet til og ønske om å øke studenttallet. Alle ønsker å øke den eksternfinansierte forskningsvirksomheten. Næringslivets vurdering er at det er flere mulige synergieffekter innen både undervisning, fagtilbud, forskning, rekruttering og ressursutnyttelse. Tettere samarbeid med arbeids- og næringslivet kan muliggjøre ytterligere satsing. Mer tydelig profilering av det enkelte institutt vil kunne skape et enda bedre grunnlag for faglig utvikling. Bedre synliggjøring av det samlede studietilbud vil bl.a. styrke muligheten innen etter- og videreutdanning finansiert av næringslivet. Slike muligheter behandles nærmere i kapittel 7.3. Trusler/utfordringer: Alle ser for seg økt konkurranse fra andre studiesteder når det gjelder rekruttering av studenter og vitenskapelig personell. Rekruttering av vitenskapelig personell skyldes i hovedsak vanskeligheter med å kunne tilby gode nok lønnsbetingelser. Alle institutter vil kunne møte utfordringer med økt konkurranse både nasjonalt og internasjonalt. Manglende vilje til samarbeid kan gi økt konkurranse med andre universiteter. 5.6 Spørreundersøkelse En spørreundersøkelse om økonomistudiene i Trondheim ble gjennomført av Sentio Norge AS i januar Resultatet av undersøkelsen ble presentert på seminaret Økonomi og Ledelse, arrangert på PFI 5. februar. Denne presentasjonen er vist i Vedlegg 1. Todelt undersøkelse: Tidligere studenter ved Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) og Institutt for samfunnsøkonomi (ISØ), begge NTNU, ble spurt om kvaliteten på utdanningen; dens sterke og svake sider, utdanningens relevans for de stillingene kandidatene fikk etter endt utdanning, lærestedets omdømme, kandidatens konkurransekraft i jobbmarkedet og ønske om videre utdanning. Tilsvarende spørsmål ble stilt til ledergruppen; deres kjennskap/erfaring med kandidater fra de tre utdanningsinstitusjonene, inntrykk av kandidatenes kompetanse, institusjonenes rangering/ omdømme i forhold til andre læresteder i Norge og forbedringsområder for det enkelte studium i Trondheim. Lederne ble også spurt om å vurdere bedriftens fremtidige behov for økonomer. Videre kartla undersøkelsen kandidatenes fordeling på bransjer, stillingsbetegnelse, tilsettingsforhold, arbeidserfaring (antall år) samt bedriftenes størrelse. Om utvalget: Undersøkelsen omfattet 232 tidligere studenter på master- og hovedfagsnivå og 480 ledere. Kandidatundersøkelsen hadde en svarprosent på 25 % Lederundersøkelsen hadde en svarprosent på 9,3 % Svarprosentene er lave, spesielt kandidatundersøkelsen blant tidligere studenter ved IØT, men begge undersøkelsene synes å være rimelig representative undersøkelser. 18

137 Kandidatene var fordelt på et stort antall bransjer med bank, finans, forsikring og eiendom som den største gruppen. Bare et lite mindretall av kandidatene hadde mer enn 5 års arbeidserfaring. De fleste hadde 3-5 år idet eldre kandidater ikke var tilgjengelig for webbasert undersøkelse. Stillingsbetegnelsene viser i stor grad til det som Sentio betegner som høystatusjobber. Undersøkelsen hadde ikke tilgang til ledere i offentlig sektor. Om resultatene: Resultatene i rapporten er oppgitt i prosent eller som gjennomsnittlig skåre på en skala fra 0 til 100, såkalt standardisert gjennomsnitt. Hovedkonklusjoner: Fagmiljøenes sterke og svake sider er vist i tabell 4. Tabell 4 Sterke og svake sider ved egen utdanning Sterke sider TØH IØT ISØ Allsidig/variert God analytisk tilnærming God teoretisk forankring Faglig tyngde God analytisk tilnærming Bred fagbakgrunn/tverrfaglighet Godt matematisk grunnlag Tallknusere God analytisk tilnærming/forståelse God metodeopplæring Stor bredde/faglig sammensetning Godt teorigrunnlag Svake sider TØH IØT ISØ For lite praktisk erfaring Lite kontakt med næringslivet For lite praktisk erfaring Bredde på bekostning av dybde For teoretisk, lite relevant praksis For få valgmuligheter Kandidatene - Fornøyd med et visst forbehold: Nesten 70 % av kandidatene er godt fornøyd med utdanningen og opplever at det faglige nivået er relevant for stillingen de har fått. Kandidater fra IØT fremhever i litt større grad enn de to andre at utdanningen har gitt dem et godt matematisk grunnlag. Som det fremgår ovenfor mener mange studenter at utdanningen gir dem for lite praktisk erfaring og at de har for lite kontakt med næringslivet. De etterspør en tettere kobling mellom teori og virkelige problemstillinger, f.eks. i form av realistiske case fra næringslivet. Det er få innspill på tema som bør reduseres i utdanningen. I spørsmålet om kandidatene opplever at arbeidsgiver kjenner til innholdet i deres økonomiutdanning viser undersøkelsen at det er små forskjeller mellom kandidater fra de tre ulike studiestedene. 19

138 Generelt opplever kandidatene at arbeidsgivere har for liten kjennskap til innholdet i utdanningen. TØH-kandidater synes å være best kjent, mens kandidater fra IØT i større grad enn andre opplever at utdanningen deres er konkurransedyktig. De fleste som har fått lederansvar tidlig befinner seg også i denne gruppen. Ledergruppen - God utdanning med rom for forbedring: Ledere oppfatter i stor grad at kandidater fra TØH og IØT har kompetanse som kreves innenfor deres virksomhet. Institutt for samfunnsøkonomi oppnår en noe lavere skåre blant ledere i privat sektor enn forventet, og kandidater herfra oppfattes ikke som like relevante for næringslivsledere i regionen. (Det kan bemerkes at undersøkelsen ikke omfattet ledere i offentlig sektor. I kandidatundersøkelsen var det heller ingen fra ISØ ansatt i kommunal eller fylkeskommunal sektor.) Når næringslivsledere skal vurdere kompetansen til kandidater fra ulike læresteder i Norge, rangeres Norges Handelshøyskole i Bergen høyest, tett fulgt av IØT. Deretter følger TØH, BI i Oslo og Handelshøyskolen i Bodø (HHB). Det er bemerkelsesverdig at TØH rangeres høyere enn BI og HHB som har hatt siviløkonomiutdanning over en lang periode. På sjetteplass følger ISØ som er rangert foran alle de andre samfunnsøkonomiutdanningene i Norge. Undersøkelsen konkluderer med at spesielt innholdet i utdanningen på ISØ bør gjøres bedre kjent lokalt. Nesten fire av ti ledere gir uttrykk for at studentene har for liten praktisk kunnskap, og nesten en fjerdedel mener at studentene bør ha bedre bransjekunnskap, bedre kommunikasjonsferdigheter og bedre lederkompetanse. Lederne er heller ikke udelt fornøyd med kandidatenes selvstendighet, innstilling og holdninger til jobben. Dette prosjektet har ikke gått inn på arbeidsdelingen mellom utdanningsinstitusjonen og arbeidslivet når det gjelder kompetanseoppbygging. 20

139 6 FORSLAG TIL NYE STUDIETILBUD 6.1 Kunnskapssamfunnets kompetansebehov I kapittel 3 er det gitt en beskrivelse av de utfordringer arbeids- og næringsliv vil møte i fremtiden. Norge er et lite land i verden. Vårt land er velsignet med rike naturressurser og fornuftig økonomisk styring, og er preget av velstand, høy sysselsetning, jevn inntektsfordeling, sosial trygghet og godt utbygde velferdsordninger. Å opprettholde dette krever en kontinuerlig omstilling både i privat og offentlig sektor når markedene er i stadig endring slik tilfellet er i dag. Norge har hatt en høyere produktivitetsvekst enn nesten alle OECD-land. Samtidig har vi et av verdens høyeste inntektsnivåer målt ved BNP pr. innbygger, også når vi ser bort fra oljevirksomheten. Det er et paradoks at vi har høy inntekt og inntektsvekst, men svak innovasjonsevne. Veksten skyldes ikke alene endringer i innsatsfaktorene kapital eller arbeidskraft, men ny teknologi, innovasjon eller organisatoriske forbedringer. På disse områdene mangler vi kunnskap om kunnskapsøkonomien 9. I fremtiden vil kunnskapsøkonomien være den viktigste formen for verdiskaping. Vi må utvikle flere typer av kunnskapsintensive og tjenesteytende bedrifter på nye områder. Innovasjon er et begrep for den nyskaping som skjer i et foretak. Det er av avgjørende betydning for bedriftene at de lykkes med å frembringe lønnsom nyskaping for å kunne overleve i et konkurranseutsatt marked. Innovasjon er basert på resultater av enten ny teknologisk utvikling, nye kombinasjoner av eksisterende teknologi, eller utnyttelse av kunnskap ervervet av bedriften. Norge ønsker å være en fremtidsrettet og konkurransedyktig kunnskapsnasjon med evne til fornyelse og innovasjon i både privat og offentlig sektor. Det er de siste årene gjennomført flere studier av den økonomiske situasjonen og utviklingen av næringslivet både i Norge, Trøndelag og Trondheim 10, 11, 12. Noen av konklusjonene kan nevnes: Verdiskapingen pr. sysselsatt er lavere i Sør-Trøndelag enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes delvis næringssammensetningen og delvis lavere verdiskaping pr. sysselsatt i enkelte næringer. Netto folketilvekst pr. år i Trondheimsregionen er fullt på høyde med de andre store byene og regionene, utenom Oslo. Trondheimsregionen er nest best i landet når det gjelder utdanningsnivå i befolkningen, og er en meget attraktiv region for unge mennesker. Trondheimsområdet ligger i teten mht. FoU-satsing. Regionen har et internasjonalt komparativt fortrinn gjennom våre sterke forsknings- og utdanningsmiljøer. Sysselsettingsveksten er stor i undervisnings-, helse- og sosialsektoren, som primært er offentlige virksomheter. Trondheim ligger likt med de andre regionene mht. fordelingen av bedriftenes størrelse, dvs. Trondheim har ikke en større andel av mindre bedrifter enn andre regioner. 21

140 Det er også utført en SWOT-analyse for innovasjonsbasert næringsutvikling i Trøndelag 13, som vist i tabell 5. Analysen skal brukes i arbeidet med å utvikle og forankre bredt en samlet innovasjonsstrategi for regionen. Noen av resultatene: Trøndelag har et sterkt forsknings- og utdanningsmiljø med teknologisk hovedprofil og har relevant, konkurransedyktig akademisk arbeidskraft. Regionen mangler samhandling, har få sterke næringsmiljøer og har mangel på både kommersialiseringskompetanse og internasjonal forretningskultur. Det er en økende bevissthet og aksept for regionen som næringspolitisk arena, og Trondheim må styrkes som regionens drivkraft for næringsliv og FoU-miljø 14, 15. Det er svake insentiver for UoH-miljøene til å engasjere seg i regionens næringsliv, og på lengre sikt er det bekymring for at NTNU kan få usikre nasjonale rammebetingelser. Tabell 5 SWOT-analyse for innovasjonsbasert næringsutvikling i Trøndelag 13 STYRKER SVAKHETER Sterkt forsknings- og utviklingsmiljø med teknologisk hovedprofil Relevant, konkurransedyktig akademisk arbeidskraft Mange studenter Manglende regional samhandling Få sterke næringsmiljø Mangel på kommersialiseringskompetanse Mangel på internasjonal forretningskultur MULIGHETER TRUSLER/UTFORDRINGER Kunnskaps- og teknologiintensiteten i næringslivet øker Økende global miljøfokus Økende bevissthet og aksept for regionen 14, 15 som næringspolitisk arena Styrke Trondheims rolle som regionens 14, 15 storby Svake insentiver for UoH-miljøene til å engasjere seg i regionens næringsliv Oljeøkonomien maskerer innovasjonsbehovet På lengre sikt kan NTNU få usikre nasjonale rammebetingelser Videre viser undersøkelser at etableringsfrekvens og antall nyetablerte bedrifter pr. år ikke står noe tilbake for andre regioner. Gründerkulturen er videreutviklet og styrket gjennom større innsats 16, 17, 18. Gjennom de siste revisjoner av universitets- og høyskoleloven er utdannings- og forskningsinstitusjonene gitt et enda tydeligere oppdrag for å bidra til at kunnskap blir tilgjengelig og kommer til anvendelse i samfunnet. Trondheim som Teknologihovedstad har her et særlig ansvar. I det følgende er det gjort vurderinger av hvilken kompetanse som er viktig å beherske for å kunne møte utfordringene i kunnskapssamfunnet på best mulig måte. Kunnskapsøkonomi: Vi trenger å forstå hvordan ny teknologi, innovasjon eller organisatoriske forbedringer bidrar til produktivitetsveksten i et samfunn. Sentrale elementer er investering i menneskelig kapital og ledelse av høyt kvalifisert arbeidskraft. 22

141 Bedriftsøkonomi omhandler den økonomiske virksomheten sett fra en bedrifts synspunkt. Her vektlegges budsjettering og økonomistyring som ledelsesverktøy. Samtidig må ansatte ha evne til å identifisere, tolke og analysere økonomiske nøkkeldata. Makroøkonomi og næringslivets rammebetingelser: Makroøkonomi omhandler nasjonale og internasjonale økonomiske sammenhenger. Det gjelder å forstå hvordan økonomien fungerer, og hvordan den kan påvirkes gjennom institusjonelle og politisk bestemte rammebetingelser. Kunnskap om strategi og markedsføring er nødvendig for å oppøve evnen til å definere og løse komplekse problemer knyttet til bedriftens strategiske og markedsmessige utfordringer. Teknologibedrifter må fokusere på marked og forbruker i sine utviklingsprosesser. Faget finansiell økonomi fokuserer på allokeringen og anvendelsen av økonomiske ressurser. Viktige emner er å forstå hvordan kapitalmarkedet fungerer, hvordan selskaper finansierer sine prosjekter og hvordan de kan spre risiko. Kommersialisering av teknologi gjelder ledelse og innovasjon i etablerte selskaper med fokus på kommersialisering av nye bedriftsetableringer. Markedsorientering og brukermedvirkning, intellektuelle rettigheter, utvikling av forretningsmodeller og forhandlinger er viktige tema. Praktisk ledelse og endringsledelse: Praktisk ledelse legger vekt på løsning av caseoppgaver hvor teamarbeid, presentasjonsteknikk, forhandlingsteknikk og konflikthåndtering inngår. Endringsledelse angår lederrollen, de utfordringer en møter og hvordan disse kan håndteres. Helseledelse og helseøkonomi er et område som ikke er vurdert 19. Prosjektgruppen vurderer det slik at innen tre av disse kompetanseområdene har det samlede fagmiljø alle forutsetninger for å kunne ha dette mål: De samlede fagmiljøene i ledelse og økonomi i Trondheim skal være ledende i Norden innen fagene kunnskapsøkonomi, finansiell økonomi og kommersialisering av teknologi. Som et ledd i arbeidet med å nå de mål som er satt, foreslår prosjektgruppen: Opprettelse av en 90 studiepoeng Executive MBA i ledelse og økonomi. Det må vurderes om denne kan gjennomføres på 12 måneder. 23

142 6.2 Studieprogram for Executive MBA Etableringen av en Executive MBA-grad er basert på et samarbeid mellom de tre enhetene. Formelt vil det være enklest å la graden ligge ved NTNU, som også utsteder eksamenspapirer og organiserer den praktiske gjennomføring. Det bør imidlertid vurderes om denne graden skal ha status som en fellesgrad mellom NTNU og HiST ( Joint Degree ). Opptaksgrunnlaget vil være minimum bachelorgrad og tre års relevant yrkeserfaring. Graden posisjoneres i forhold til konkurrerende mastertilbud ved NHH og BI gjennom tre dimensjoner. For det første inkluderes tematikk rundt makroøkonomi, for det andre legges det stor vekt på studentenes evne til å håndtere praktiske ledelsesoppgaver og utviklingsprosesser. For det tredje settes det fokus på innovasjon og nyskaping. Graden er strukturert som følger: 90 studiepoeng 6 felles kursmoduler à 7,5 studiepoeng 3 spesialiseringsmoduler à 15 studiepoeng, hvorav en av disse velges Masteroppgave 30 studiepoeng (Mulig med en mindre oppgave pluss kursmoduler) Det foreslås følgende obligatoriske kurs (7,5 studiepoeng): 1 fag innen bedriftsøkonomi (TØH) 1 fag med fokus strategi og markedsføring (IØT) 1 fag med fokus endringsledelse (IØT) 1 fag makroøkonomi og næringslivets rammebetingelser (ISØ) 1 fag kunnskapsøkonomi (ISØ) 1 fag praktisk ledelse (TØH) Studieprogrammets struktur er vist i figur 1. Figur 1 Studieprogrammets struktur Videre foreslås det tre mulige spesialiseringer (15 studiepoeng), der en av disse velges: finansiell økonomi (TØH/ISØ) ledelse (IØT/TØH) kommersialisering av teknologi (IØT) 24

143 En kort beskrivelse av innholdet i fagene som inngår i modellen er vist i Vedlegg 2 og 3. I det videre planarbeid med programmet må det tidlig vurderes hvilken målgruppe og arbeidsmarked studietilbudet skal gjelde for. I utgangspunktet vil det være naturlig å rette tibudet mot personer som ønsker å arbeide i eller er ansatt i teknologibaserte selskaper. Valget av målgruppe vil kunne påvirke programmets innhold og organisering av studieforløpet. Alternativene for valg av studieforløpet kan være: Et heltidsstudium som avsluttes etter 1,5 år. Et deltidsstudium der samme gruppe følges ad fra start til slutt med samlinger over f.eks. en toårsperiode. Et friere studium der den enkelte student deltar på de forskjellige fag i henhold til en studieprogresjon som passer den enkelte i forhold til jobb, karriereplaner og personlig utvikling. 6.3 Alternativt studieprogram for Executive MBA Det foreslåtte studieprogrammet på 90 studiepoeng er basert på gjeldende forskrift om krav til mastergrad 20. Det betyr at med dagens to-semester ordning varer studiet 1,5 år. Konkurrenten Handelshøyskolen BI har en 18-måneders Executive MBA, mens Norges Handelshøyskole har et to-årig studium i økonomisk styring og ledelse. Studieavgiften er høy for disse studiene. Så vidt kjent finnes det ikke ett-årige studieprogrammer i Norge, og mulige søkere må ta dette ved utenlandske læresteder. Prosjektgruppen mener at det kan eksistere et interessant marked for en Executive MBA som avsluttes etter ett år. Det må muligens stilles strengere krav til opptaksgrunnlag. Studietilbudet vil dessuten være rettet mot kandidater med god betalingsevne; særlig er næringslivets medlemmer av prosjektgruppen opptatt av en slik mulighet. Prosjektgruppen anbefaler at: Fagmiljøene i ledelse og økonomi i Trondheim må vurdere om det er mulig å utvikle en alternativ Executive MBA-grad som strekker seg over tre terminer og 12 måneder. 6.4 Videreutvikling av studieprogramtilbudet Utgangspunktet for initiativet fra næringslivets side er et ønske om å videreutvikle og styrke de respektive fagmiljøer. Dette gjenspeiler en positiv interesse og oppmerksomhet rundt de aktuelle fagområdene og den betydning disse har sett fra næringslivets side. I en startfase vil en hovedoppgave være utviklingsarbeid og etablering av en Executive MBAgrad som beskrevet i kapittel

144 Samtidig vil det være naturlig at fagmiljøene i samarbeid med næringslivet initierer diskusjoner om det totale tilbud av studieprogrammer. I dag omfatter tilbudet flere 2- og 5- årige masterprogrammer og ulike bachelorprogrammer i tillegg til EVU-tilbud. I en slik diskusjon vil det være nødvendig å vurdere endring av studietilbud og hvilke muligheter som eksisterer for etablering av nye studietilbud på master- og ph.d.-nivå. Eksempelvis har prosjektgruppen diskutert muligheten for etablering av et 5-årig masterprogram i ledelse og økonomi. Næringslivets representanter har spesielt vært opptatt av en slik mulighet, og foreslår at dette vurderes på et senere tidspunkt. Det er forutsatt en fortløpende evaluering av samarbeidet og resultatoppnåelse for den nye MBA-graden. Dersom det identifiseres potensial for nye tilbud basert på behov og faglige ressurser i miljøene, vil det være naturlig med tett dialog mellom representanter for næringslivet og utdanningsmiljøene. Gjennom slike prosesser sikres en fremtidsrettet og effektiv utvikling av interessante og relevante studietilbud, der de respektive fagmiljøene også samarbeider om utvikling og gjennomføring. Fagmiljøene tar i samarbeid med næringslivet initiativet til å vurdere endring av studietilbud og muligheter for etablering av nye studietilbud på master- og ph.d.-nivå innen ledelse og økonomi. 26

145 7 FORSLAG TIL ORGANISERING AV VIRKSOMHETEN 7.1 Erfaringer fra studiebesøk Deler av prosjektgruppen har med varierende deltakelse fra fagmiljøene besøkt flere utdanningsinstitusjoner. Hensikten var å lære hvordan andre driver undervisnings- og forskningsorganisasjon på toppnivå. Disse ble besøkt: Chalmers tekniska högskola: Teknikens ekonomi och organisation Københavns Universitet: Økonomisk Institut Copenhagen Business School (CBS) Stockholms universitet: Företagsekonomiska institution University of Strathclyde Business School Hogenschool-Universiteit Brussel: Centre for Economics and Management Besøkene ga verdifulle innspill og erfaringer når det gjelder samarbeid og utfordringer. Samarbeid: Viktig med samarbeid med andre institusjoner, gjerne over landegrensene. Internasjonalisering: Utveksling av studenter og lærere. Skape grunnlag for rekruttering av dyktige studenter og lærere. Et utbredt ønske om å etablere forskningssamarbeid. Samarbeidet i Norden er overraskende ikke godt nok utnyttet. Utfordringer: Finansiering av forskningsprogrammer er krevende. Studentene er opptatt av utdanningens kvalitet og renommé. Ansatte er lite endringsvillige, særlig de eldre, men det går bra når beslutningen er tatt. 7.2 Valg av samarbeidsmodell Prosjektet har hatt som mål å foreslå en enkel og oversiktlig måte å samordne virksomheten innen økonomi og ledelse. Dette er nødvendig for studieprogrammer der flere fagmiljøer bidrar. Det vil også være en klar styrking av aktivitetene med deltakelse fra eksterne miljøer. Ønskemålet er en modell som virker samlende for fagenhetene og som inspirerer til målrettet innsats. Som nevnt tidligere, har fagmiljøene siden 2000 samarbeidet etter en modell som er kalt Trondheimspakken 8. De planer som ble vedtatt ved opprettelsen av Trondheimspakken er gjennomført, og det er ikke gjort forsøk på å gjøre ledelsesdelen av samarbeidet kjent utover de tre miljøene. Av flere mulige modeller foreslår prosjektgruppen en modell der det opprettes et Senter for ledelse og økonomi. 27

146 Figur 2 viser den foreslåtte modell for Senter for ledelse og økonomi. Senteret organiseres som et råd som består av 7 medlemmer: tre personer fra arbeids- og næringsliv inkl. leder, en person fra hver av de tre fagmiljøene samt en student. Dette er et senter for strategisk samarbeid mellom de tre fagmiljøene innen ledelse og økonomi ved NTNU og HiST. Siden de tre miljøene tilhører ulike institusjoner (NTNU og HiST) er det umulig å legge beslutningsmyndighet til et slikt senter. Beslutninger må baseres på enighet blant de involverte parter der alle har felles interesser. Prosjektgruppen mener at fordelene med et slikt senter vil være: større synlighet, økt ressursbase, bedre ressursutnyttelse, større slagkraft og fleksibilitet. Dette vil muliggjøre mer tverrfaglig samarbeid og gi god læring for organisasjonen som helhet. Det skal ikke underslås at senteret også vil møte utfordringer. Noen av utfordringene er knyttet til delt autoritet, ressurskoordinering og intern kommunikasjon. Prosjektgruppen mener at en slik organisering kan bidra positivt til fagmiljøene samlet sett. 7.3 Senterets oppgaver Senteret er et koordinerende og rådgivende organ for undervisnings- og forskningsmiljøene, hvor de respektive instituttene rapporterer til NTNUs og HiSTs ledelse. Senteret må være pådriver i arbeidet med å etablere felles studie- og forskningsprogrammer. Økt samhandling vil kunne gjøre at fagmiljøet står sterkere ved søknader om forskningsmidler fra Norges forskningsråd og EUs rammeprogrammer. Potensialet for strategiske FoU-allianser både i offentlig og privat sektor må videreutvikles. En viktig oppgave vil være å bygge opp et eget fond for utviklingen av senteret. Her må både interne og eksterne bidragsytere komme inn. Dette fondet kan eksempelvis brukes til å dekke kostnader knyttet til utvikling av nye studietilbud, FoU-satsinger, stipendiater, professorater, reise, opphold og utveksling av studenter og lærekrefter fra samarbeidende miljøer, norske som internasjonale. En annen viktig oppgave vil være å profilere og synliggjøre senterets styrke og muligheter innen utdanning og forskning. I Figur 3 har prosjektet forsøkt å identifisere de fokusområder som trengs for at senteret skal lykkes i sin virksomhet. Suksess er avhengig av tre nøkkelområder: Kvalitet, gjennomføring og internasjonalisering. 28

147 Fordeler: Utfordringer: - Større synlighet - Større synlighet - Større slagkraft og fleksibilitet - Delt autoritet - Økt ressursbase - Ressurskoordinering - Bedre ressursutnyttelse - Intern kommunikasjon - Sikre lærerrekruttering - Effektivitet i startfasen - Tverrfaglig samarbeid - Ekstern finansiering - God læring - Felles studie-/forskningsprogrammer - Muligheter: eget fond Figur 2 Forslag til samarbeidsmodell Figur 3 Identifisering av fokusområder for organisasjonen 29