Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Transkript

1 Rapport-nr.: 1/ mars 2011 Rapport for 2010 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

2

3 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2010 Handel og industri Dato: Ansvarleg: Elin Røsnes Bidragsytarar: Seksjon marknads- og prisutvikling, seksjon miljø og klima, seksjon import Rapportnr.: 1/2011 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for

4 Forord Statens landbruksforvaltning (SLF) utarbeider på oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet (LMD) kvart halvår rapportar med opplysningar om marknadssituasjonen for økologiske landbruksvarer i Noreg. Heilårsrapporten er den mest omfattande og kartlegg utviklinga av økologiske landbruksvarer gjennom heile verdikjeda, med fokus på produksjon og omsetning. Oppdraget om overvaking av den økologiske marknaden er mellom anna gitt i Tildelingsbrevet for 2001: Det ble i jordbruksoppgjøret 1997 bestemt at det skulle utarbeides et system for markedskartlegging og -overvåkning av økologiske landbruksprodukter. Målsettingen er at systemet skal fremskaffe priser på produktene, og registrere andelen av norsk økologisk produksjon som omsettes som økologiske produkter. En skal også forsøke å utarbeide prognoser for hvor mye som vil bli tilbudt markedet samt oversikter over mengde importerte økologiske produkter, samt prisnivået på disse. ( ) Rapporten skal i hovedsak summere opp markedsaktiviteten når det gjelder økologiske landbruksvarer, jf. ovennevnte målsetting for systemet. Det er seinare òg komme fram ønske om å hente inn meirpris på varer i dei ulike ledda utover i verdikjeda og å forsterke arbeidet med å skaffe informasjon om import av økologiske varer. Soria Moria II (regjeringserklæringa frå 7. oktober 2009) har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal vere økologisk i Handlingsplanen Økonomisk, agronomisk økologisk!, som tek utgangspunkt i den tidlegare målsetjinga om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk i 2015 frå Soria Moria I, beskriv tiltak for å nå målet og kva som er inkludert i prosentmålet. 15 prosent av det samla norske jordbruksarealet og 15 prosent av det samla husdyrhaldet skal vere økologisk. For forbruk heiter det: Både norske og importerte matvarer inngår i målsettingen om 15 prosent forbruk av økologiske matvarer. Det skal legges vekt på at økt forbruk skal skje på basis av norske varer for de produkter det er forutsetninger for å produsere i Norge. 15 prosent av matforbruket måles i forhold til mat og drikkevarer som finnes både som konvensjonelle og økologiske og i forhold til omsetning i kroneverdi. Rapporten presenterer utviklingstrekk innanfor produksjon og omsetning av økologiske varer i Noreg og bereknar prosentvis del økologisk innanfor areal, produksjon og omsetning. Først presenterer vi areal- og husdyrutviklinga. Rapporten tek for seg produsentprisar, produserte mengder og vidaresal av økologisk korn, mjølk, kjøt, egg, frukt og grønt. I tillegg gir vi ei oversikt over importutviklinga på enkelte område. Rapporten ser nærmare på omsetning av økologiske produkt innanfor daglegvare- og faghandel og samanliknar prisar i butikk på eit lite utval konvensjonelle og økologiske varer. I tillegg blir omsetninga innanfor storhushald og direktesal anslått. Vidare blir det gitt ein presentasjon av utviklinga innanfor økologiske areal og omsetninga internasjonalt. Rapporten, og annan informasjon om økologisk produksjon og forbruk, er tilgjengeleg på 2 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2010

5 Innhald Forord... 2 Innhald... 3 Samandrag Produksjonsgrunnlaget Produsentar med økologisk drift Økologisk areal Regionale variasjonar i økologisk areal Planteareal fordelt på kulturar Økologiske husdyr Regionale variasjonar i husdyrproduksjonen Korn Produsentpris på økologisk korn Innvegen mengd økologisk korn Regionale variasjonar i avrekna mengd økologisk korn Fordeling mellom matkorn og fôrkorn Import av økologisk korn som råvare Kraftfôr Produsentprisar på økologisk kraftfôr Prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr Produserte og nytta mengder økologisk kraftfôr Mjølk og meierivarer Produsentpris på økologisk mjølk Innvegne mengder økologisk mjølk Nytta økologisk mjølk Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for

6 4.4 Regionale variasjonar Økologisk prosentdel mjølk av totalt innvegne mengder Sal av økologiske produkt Forbrukarprisar på økologiske meieriprodukt Kjøt og fjørfe Storfe, småfe og svin Produsentpris på økologisk storfe, småfe og svin Innvegne mengder økologisk storfe, småfe og svin Regionale variasjonar i produksjon av storfekjøt Regionale variasjonar i produksjon av saue-/lammekjøt Økologisk prosentdel av totalt innvegne mengder storfe, småfe og svin Vidaresal og bruk av økologisk storfe, småfe og svin Bruk av økologisk storfe, småfe og svin Varetypar og kundegrupper Marknadsutvikling for økologisk storfe, småfe og svin Premieringsordning for økologisk kjøt Fjørfe Produsentpris på økologiske fjørfe Innvegne mengder økologiske fjørfe Økologisk prosentdel fjørfe av totalt innvegne mengder fjørfe Marknadsutvikling for økologiske fjørfe Egg Produsentpris på økologiske egg Økologisk prosentdel av totalt innvegne mengder egg Innvegne mengder økologiske egg Vidaresal og bruk av økologiske egg Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2010

7 6.5 Marknadsutviklinga for økologiske egg Poteter, grønsaker og frukt Omsetning av fersk økologisk frukt og ferske økologiske grønsaker på engrosnivå Prisar på økologiske frukt- og grønsaksprodukt i forhold til konvensjonelle varer Bransjar og produkt med Debio-godkjenning Bransjen gardsforedling Import Omsetninga i forbrukarmarknaden Utviklinga i omsetninga av økologiske varer i daglegvare- og faghandel Prosentdel av total omsetning for økologiske varer Norsk prosentdel av økologiske varer omsette i daglegvarehandelen Ein nærmare titt på omsetninga av økologiske matvarer Meierivarer Kornprodukt og bakarvarer Kjøtvarer Grønsaker Frukt, bær og nøtter Omsetning gjennom andre salskanalar Økologisk mat i storhushald Serveringsbedrifter med Debio-godkjenning Grossistsal av økologisk mat til storhushald Bakarvarer utanom daglegvare Direktesal Bondens marknad Abonnementssal Spesialbutikkar Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for

8 Oppsummering av registrert omsetning gjennom andre salskanalar Internasjonal utvikling Areal Omsetning Direktesal og storhushald prosentmålet samanlikna med landa i Norden Tilskot til økologisk landbruk Direktetilskot og utviklingstiltak innanfor økologisk landbruk Tilskotssatsar til økologisk primærproduksjon i perioden Tilskot til utviklingstiltak innanfor økologisk landbruk Bakgrunnsinformasjon Kva er økologisk landbruk? Idébakgrunn og lovregulering Forvalting av økologisk landbruk Import av økologiske landbruksvarer Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2010

9 Samandrag Regjeringa har som mål at 15 prosent av det samla jordbruksarealet og 15 prosent av det samla husdyrhaldet skal vere økologisk. Vidare er målet at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal vere økologisk i Økologiske areal sett under eitt og samla tal på husdyr auka i Det har vore ein auke i økologisk produksjon særleg av mjølk, men òg av korn og grønsaker/frukt. Derimot har økologisk produksjon av kjøt (storfe, sau/lam og svin), fjørfe og egg gått noko tilbake frå 2009 til Etter god vekst i fleire år var det ein liten tilbakegang i omsetninga (målt i verdi) i daglegvare- og helsekostforretningar i 2010, mens omsetninga gjennom storhushald og direktesal av ulike slag auka også siste året, sjå Tabell 3. Produksjon Økologisk produksjon utgjer små, men aukande delar av den totale produksjonen innanfor dei ulike produksjonsområda, jf. Tabell 1. Tabell 1: Oversiktstabell over økologisk produksjon 2009 og 2010 og økologisk prosent av den totale produksjonen Total økologisk produksjon Endring siste år % Økologisk i prosent av den totale produksjonen Økologiske areal (dekar) ,9 4,3 4,7 Korn (tonn) ,1 1,0 1,0 Mjølk (millionar liter) 38,9 46,5 19,7 2,6 3,1 Kjøt: storfe, sau/lam og gris (tonn) ,4 0,9 0,9 Fjørfe: kylling og kalkun (tonn) ,0 0,3 0,3 Egg (tonn) ,1 4,5 4,4 Poteter, grønsaker og frukt (millionar kroner) 2 161,5 166,0 3, Korn, erter og oljefrø kornåret og Førebelse tal for korn hausta i 2010 avrekna per For poteter, grønsaker og frukt er tala oppgitt som grossistomsetning i kroner. Storfe, småfe og svin hadde sterk auke i produksjonen i 2009, samtidig som salet gjekk litt ned, og dette førte til at vidaresalet som økologisk vare minka drastisk frå 2008 til I 2010 gjekk kjøtproduksjonen noko ned, samtidig som vidaresalet som økologisk vare gjekk litt opp, og prosentdelen som blei vidareseld som økologisk vare, gjekk dermed opp igjen til 41 prosent. Salsauken var særleg innanfor storfekjøt. 1 Økologisk produksjon og økologiske areal som omgrep i rapporten er ei tilnærming og blir nærmare definert i kapittel Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for

10 Tabell 2: prosentdel økologisk vare vidareseld frå mottaks-/foredlingsledd som økologisk merkt vare Korn Mjølk Kjøt (storfe, sau/lam og svin) Fjørfe (kylling og kalkun) Egg Vidaresal frå TINE Råvare til vidare foredling. Omsetning i forbrukarmarknaden Omsetninga av økologiske varer 2 samla for alle salskanalar utgjorde om lag 1 199,4 millionar kroner i 2010, av dette om lag 82 prosent omsett i daglegvare- og helsekostforretningar og om lag 18 prosent omsett i diverse andre salskanalar (storhushald og direktesal). Etter fleire år med auke i marknaden for økologiske varer (i verdi) var det ein liten nedgang i omsetninga av økologiske matvarer i daglegvare- og helsekostforretningar med 1,7 prosent, til 978 millionar kroner, i Når ein ekskluderer brød, så steig omsetninga i verdi av økologiske matvarer i Omsetning av økologiske varer i daglegvare- og helsekostforretningar utgjorde 1,0 prosent av den totale omsetninga i 2010, målt innanfor varekategoriar med økologiske varer. Generelt viser salsutviklinga i daglegvarehandelen at økonomi har vore i fokus hos forbrukarane i Det er lågpriskjedene som vinn fram, noko som avgrensar kva produkt som hamnar i handlekorga til forbrukarane. Tabell 3: Omsetning av økologiske produkt i daglegvare, faghandel og andre salskanalar 2009 og 2010, i millionar kroner Produktkategoriar Total omsetning Endring siste år i prosent Økologisk i prosent av total omsetning Meieriprodukt 238,8 227,5 4,7 1,8 1,7 Kornprodukt og bakarvarer 163,0 138,8 14,8 1,7 1,2 Kjøt (alle slag) 25,6 24,9 2,8 0,3 0,2 Egg 75,5 79,2 4,9 4,8 4,7 Frukt, bær og nøtter 59,2 49,4 16,7 0,7 0,6 Grønsaker og poteter 169,6 174,0 2,5 2,1 2,0 Total omsetning i daglegvare og faghandel 1 994,6 978,0 1,7 1,1 1,0 Andre salskanalar 2-218, Total omsetning alle salskanalar 1 199,4 1 Kjelder: The Nielsen Company, Alternativ Mat AS. 2 Omsetning rapportert til SLF frå storhushald og direktesal som Bondens marknad, abonnementssal, bakeri utanom daglegvare- og faghandel og spesialforretningar. 2 Omsetninga måler alle økologiske varer, både norske og importerte. 8 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2010

11 Kort om utviklinga innanfor dei ulike områda som rapporten dekkjer: Areal og husdyr Areal i økologisk drift utgjer 5,7 prosent av det totale jordbruksarealet i Noreg, og av dette er 4,7 prosent økologisk godkjent og 1 prosent under omlegging (karens). Godkjende økologiske areal auka med 6,9 prosent det siste året. Trøndelagsfylka og Hedmark hadde dei største jordbruksareala i økologisk drift i 2010, mens trøndelagsfylka, Buskerud og Telemark hadde dei høgaste prosentdelane økologiske areal av det totale jordbruksarealet. Det økologiske kornarealet auka med 10 prosent i 2010, og bygg utgjorde den største prosentdelen av arealet. Potet- og grønsaksproduksjonen hadde ein arealnedgang på høvesvis 35 og 7 prosent, mens frukt og bær auka med 24 prosent frå 2009 til Av husdyrslaga auka talet på økologisk gris mest frå 2009 til 2010 (30,3 prosent), men denne produksjonen er framleis liten. Det blei òg fleire mjølkekyr, slaktekyllingar og livkyllingar, men mens det dei siste åra har blitt fleire verpehøns, snudde det til ein nedgang på 10 prosent. Samtidig gjekk produksjonen av økologisk kalkun ned med 26,3 prosent. Korn og kraftfôr I 2010 blei det færre Debio-godkjende økologiske kornprodusentar (inklusiv dei i karens) 737 på landsbasis, 19 færre enn i Sesongen har hatt betre vêrforhold enn sesongen før, og til no er det blitt levert nesten tonn økologisk korn og økologiske erter og oljefrø, som er marginalt meir enn kva som blei levert heile den førre sesongen. Ikkje meir enn 1,0 prosent av kornet, ertene og oljefrøa som har blitt levert denne sesongen, er økologisk. Det er det same som for førre sesongen. Salet av økologisk kraftfôr auka med 4500 tonn til tonn i Det utgjorde til saman 1,6 prosent av det totale kraftfôrsalet i landet. Prisane på økologisk kraftfôr til drøvtyggjarar, svin og fjørfe minka i 2010, noko som reduserte differansen i pris mellom det økologiske og det konvensjonelle kraftfôret. Mjølk og meierivarer Det var 352 kumjølkprodusentar med økologisk drift per 31. desember 2010 og 13 i karens, ein auke på 27 produsentar med økologisk drift og ein nedgang på 13 i karens frå året før. Den økologiske produksjonen av kumjølk var på 46,5 millionar liter i 2010 og utgjorde 3,1 prosent av den totale norske kumjølkproduksjonen. Produksjonen auka med nærmare 20 prosent frå året før. TINE Råvare har i 2010 vidareselt 38 prosent av den økologiske mjølka til tapping og foredling som økologiske produkt. Pristillegget for økologisk mjølk i 2010 utgjorde 17 prosent av den ordinære produsentprisen på mjølk. Til samanlikning tilsvarer pristillegget som meieriindustrien betaler for økologisk mjølk, 28 prosent. Pristillegga i butikk for meieriprodukt er på mellom 18 og 32 prosent. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for

12 Kjøt og fjørfe Det var 582 produsentar med økologisk drift av storfe i 2010, mens 636 produsentar hadde sau og lam, 50 produsentar hadde geit og 21 produsentar hadde svin til kjøtproduksjon ein auke i forhold til Mengda økologisk slakt av storfe, småfe og svin samla minka med 72 tonn i 2010, noko som svarte til ein nedgang på 3,4 prosent frå året før. Den totale produksjonen av økologisk storfe, småfe og svin var på 2080 tonn. Storfe er det største kjøtslaget og utgjorde 54 prosent av den totale økologiske kjøtproduksjonen. Økologisk slakt utgjer framleis ein svært liten prosentdel av den totale kjøtproduksjonen i Noreg om lag 0,88 prosent i 2010 og 0,93 prosent i Vidaresalet av økologisk vare frå dei største aktørane innanfor økologisk slakt auka til 726 tonn økologisk kjøt, og salet av økologisk kjøt ut frå slakteri har aldri tidlegare vore større. Vidaresalet av økologisk slakt som økologisk vare auka òg til 41 prosent i Økologisk fjørfeproduksjon er i ein begynnarfase og utgjorde 0,25 prosent av den totale produksjonen av fjørfe i Det blei slakta 138 tonn økologisk kylling og 65 tonn økologisk kalkun i Det var ein nedgang i slaktemengdene frå året før på høvesvis fem og elleve tonn. Mengda økologisk fjørfekjøt vidareseld som økologisk vare minka i 2010 samanlikna med Prosentdelen økologisk kylling og kalkun seld som økologisk vare auka derimot i Samanlikna med kylling og andre kjøtslag er det mykje økologisk kalkunkjøt som blir vidareselt som økologisk vare heile 75 prosent i Egg Det er registrert 95 produsentar med verpehøns ved utgangen av Mengda økologiske egg levert til pakkeria auka sterkt frå 2006 til 2009, men har gått svakt tilbake (med 1 prosent) i I same perioden har totalmengda leverte egg til pakkeria auka sterkt kvart år. Nedgangen i prosentdelen økologiske egg i 2010 kjem av at totalproduksjonen av egg auka, mens økologiske egg gjekk litt ned. I 2010 gjekk produksjonen svakt tilbake, og salet auka svakt. Det har tidlegare vore ein relativt høg prosentdel av innvegne økologiske egg som har blitt pakka og seld som økologisk vare, samanlikna med dei fleste andre produksjonar. I 2010 har prosentdelen vidaresal av økologiske egg som økologisk vare auka frå 52 til 53 prosent. Grønsaker, poteter, frukt og bær Areala for dyrking av økologiske grønsaker utgjorde 3,7 prosent av det totale grønsaksarealet i 2010, mens areala for økologiske poteter utgjorde 1,2 prosent av det totale arealet for produksjon av poteter. Areala for produksjon av økologisk frukt og økologiske bær utgjorde 4,3 prosent av det totale arealet til frukt- og bærproduksjon i Noreg i Ved utgangen av 2010 var det 558 produsentar i landet som dyrkar frukt, grønsaker og poteter. Det var 58 færre enn året før. Produsentane med størst areal dyrkar hovudsakleg eple, poteter, gulrøter og løk og er helst å finne i austlandsfylka. Dei minste areala går i stor grad til produksjon av bær, urter eller veksthusgrønsaker som tomat, paprika og agurk. 3 Det er til ein viss grad overlapping av produsentar som driv med fleire produksjonar. 10 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2010

13 Omsetninga av økologiske grønsaker har auka det siste året, mens omsetninga for frukt og bær har gått ned, målt i omsetningsverdi frå grossistnivå totalt for norske og importerte varer. Samla sett har omsetninga i grønsaks- og fruktsektoren auka med 3 prosent frå 2009 til Omsetninga av ferske økologiske grønsaker og poteter var i 2010 i overkant av 132 millionar kroner, ein auke på 6 prosent frå året før. For frukt og bær gjekk omsetninga noko ned i 2010 og utgjorde 33 millionar kroner, ein reduksjon på 9 prosent frå året før. Pris til produsent Det blir gitt ein høgare pris til produsent for økologisk produsert variant innanfor alle produksjonsområde. Prispåslaget varierer ein god del mellom produksjonane, ut frå meirkostnad ved økologisk drift og eventuelle ønske frå mottaks-/foredlingsleddet om å stimulere til økologisk produksjon. Tabell 4: Gjennomsnittsprisar til primærprodusent for ulike konvensjonelle og økologiske produkt og pristillegg for økologiske produksjonar i 2010, eller per 1. januar 2011, i kroner per kilo (liter) Konvensjonell Økologisk Pristillegg økologisk Matkveite 1 2,46 3,26 0,80 Bygg 2 2,08 2,99 0,91 Havre 2 1,89 2,67 0,78 Mjølk 4,53 5,28 0,74 Storfe 3 34,00 45,00 2,00 4 Lam 3 24,00 44,00 2,00 3,00 Gris til slakt 13,00 20,00 0,00 11,00 Egg 5 10,07 21,77 11,70 1 Det er ikkje brukt avrekna prisar for matkveite i tabellen sidan SLF ikkje kan få tak i prisar for matkveite utan spelt. Spelt har ein høg pris og utgjer ein relativt mykje større prosentdel av matkveiten for økologisk enn for konvensjonelt. I tabellen er det derfor teke utgangspunkt i styringspris for og FKAs pristillegg for økologisk matkveite. 2 Basert på innrapporteringar frå kornkjøparane til SLF per Det er ein viss variasjon i produsentprisen når det gjeld kategori, kvalitet, vekt etc. 4 Nortura har eit økokvalitetstillegg for utvalde vekter og kvalitetar av ung okse, kvige og kastrat som får eit ytterlegare tillegg på 5 kroner. 5 Listepris frå den største aktøren av økologiske egg. Konvensjonelle egg vil seie egg frå høns i tradisjonelle bur, storleik L og M. Næringsmiddelbedrifter og økologisk merkte produkt I 2009 stansa auken i godkjende bedrifter innanfor foredling, import og omsetning, og i 2010 har talet gått ned med 4 prosent, til totalt 733 godkjende bedrifter. Tilbakegangen er sterkast innanfor bakeri, daglegvareforretningar, gardsforedling og slakteri. Innanfor importørar, serveringsstader, grossistar og lagringsverksemd har det blitt fleire bedrifter. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for

14 Omsetning av økologiske varer i daglegvare- og faghandel Etter ein samanhengande positiv vekst per år frå i omsetninga (målt i kroner) av økologiske matvarer i daglegvarehandelen viser salstala for 2010 eit svakt fall i verdi både i første og andre halvår er det første året der det er registrert ein nedgang i omsetningsverdien av økologiske matvarer. Totalt minka omsetninga av økologiske matvarer med 1,7 prosent i forhold til førre år. Det er størst omsetning av økologiske produkt innanfor varegruppa meieriprodukt: 227,5 millionar kroner i Så følgjer grønsaker og kornprodukt og bakarvarer. Til saman utgjer desse tre varegruppene 55 prosent av all omsetning av økologiske matvarer i daglegvare- og helsekostforretningar. Nedgangen i totalverdien i 2010 kan delvis tilskrivast negativ vekst i salet av økologiske brød og økologisk mjølk (lettmjølk og kefir). Samla innanfor alle varegrupper med økologiske varer utgjorde økologiske varer 1,0 prosent av omsetninga målt i verdi i 2010 noko lågare enn i 2009, då 1,1 prosent av omsetninga av matvarer i daglegvarehandelen var økologisk. Omsetning i andre distribusjonskanalar Omsetning av økologiske matvarer i andre distribusjonskanalar aukar og var på om lag 218,8 millionar kroner i 2010, oppsummert frå Bondens marknad, abonnement, bakeri/bakeriutsal, storhushald og spesialbutikkar. Internasjonal utvikling Frå 1999 til 2009 har dei økologiske jordbruksareala i verda auka med 238 prosent, frå eit lågt nivå på 11 millionar hektar til 37 millionar hektar. Dei største økologiske areala finn vi i Oseania, Europa og Latin-Amerika, som til saman har 80 prosent av det økologiske arealet i verda. I Europa utgjorde det økologiske jordbruksarealet 1,9 prosent av det totale jordbruksarealet i 2009, men i EU var prosentdelen betydeleg høgare med 4,7 prosent. Den største marknaden for økologiske varer i verda er USA, som ligg langt over noko anna land i verda (17,8 milliardar euro i 2009). Dei neste i rangeringa av økologiske marknader i verda, og dei største marknadene for økologiske produkt i Europa, er Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Av dei skandinaviske landa er det Sverige som merkjer seg ut med langt større økologiske areal (inklusiv karens) og høgare prosentdel økologisk av det totale jordbruksarealet enn dei andre landa, med nærmare 13 prosent i I Noreg ligg vi noko etter nabolanda våre i omsetning av økologiske varer i prosent av totalomsetninga av matvarer. Danmark har ein økologisk del på 7 prosent, Sverige 4 prosent, mens Finland ligg noko under Noreg med 1 prosent. 4 SLFs datamateriale over omsetning av økologiske matvarer i daglegvare- og helsekostforretningane startar i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2010

15 1 Produksjonsgrunnlaget I dette kapitlet presenterer vi utvikling og status for økologisk primærproduksjon, altså driftseiningar, areal og husdyr. Talmaterialet er henta frå SLF, Debio og SSB. 1.1 Produsentar med økologisk drift Debio starta med kontroll og godkjenning av økologiske driftseiningar i 1986, og i 2010 var totalt 2814 gardsbruk godkjende for økologisk produksjon eller under omlegging. Det har blitt fleire driftseiningar kvart år fram til og med 2009, men veksttakten har variert ein del, som figuren nedanfor viser. Det har vore ein netto oppgang på vel 12 prosent i talet på verksemder frå 2006 til Frå 2009 til 2010 var det likevel ein nedgang på 37 godkjende driftseiningar, eller 1,3 prosent, for første gong sidan kontrollordninga starta. Talet på driftseiningar med økologisk husdyrproduksjon har variert litt frå år til år. I 2010 hadde 1260 driftseiningar økologiske dyr eller dyr under omlegging. Frå 2009 til 2010 auka talet på husdyrprodusentar med 37, eller nærmare 3 prosent, samtidig som det totale produsenttalet gjekk ned. Dermed auka prosentdelen av gardar med dyr. Antall driftsenheter Antall driftsenheter Antall driftsenheter med husdyr Antall driftsenheter uten husdyr Figur 1: Utvikling i talet på godkjende driftseiningar med og utan husdyrprodusentar, Kjelde: Statistikk med fordeling på talet på driftseiningar med husdyr starta i Endringane frå år til år er eit resultat av innmelde og utmelde per år, andre justeringar som utmelding etter inspeksjon og saksbehandling, og endringar i driftseininingsstrukturen. Utviklinga i talet på driftseiningar fordelt på fylke viser at Nord-Trøndelag hadde flest økologiske gardsbruk ved utgangen av 2010; dei passerte dermed nabofylket Sør-Trøndelag, som er nummer to på lista. Nord-Trøndelag hadde òg den største auken i godkjende driftseiningar frå 2009 til 2010 (+15), etterfølgt av Vest-Agder. Utviklinga det siste året viser at det blei fleire godkjende driftseiningar berre i sju fylke, mot femten i To fylke viste inga endring, mens ni fylke viste færre driftseiningar, og av desse var det Hedmark, Buskerud, Oppland, Akershus og Telemark som peikte seg ut. Dei hadde òg den største prosentvise nedgangen, med unntak av Oslo. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for

16 Antall driftsenheter Figur 2: Utvikling i talet på driftseiningar per fylke, Kjelde: Statistikk 2010, Debio Dei fem siste åra ( ) har den største auken i driftseiningar vore i Nord-Trøndelag, Østfold, Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Nordland, mens Oppland har hatt den største nedgangen i den same perioden, som det går fram av Figur Økologisk areal Dei økologiske areala utgjorde 4,7 prosent av det totale jordbruksarealet i Tek vi med areal i karens, blir det 5,7 prosent, jf. tabellen nedanfor. Prosentdelen økologisk areal har auka jamt sidan det blei eit satsingsområde, men det er framleis eit langt stykke igjen til 15-prosentsmålet for Auken i prosentdelen økologisk areal (økologisk og karens) dei siste par åra er vel så mykje ein konsekvens av ein reduksjon i det totale jordbruksarealet i Noreg som av ein netto auke i det økologiske arealet i drift. 14 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2010

17 Tabell 5: Økologiske areal og karensareal i 2000 og i perioden , dekar og prosent av det totale jordbruksarealet Endring siste år, prosent Totalt jordbruksareal i drift ,7 Totalt økologisk areal i drift ,9 Totalt karensareal i drift ,8 Totalt økologisk areal og karensareal i drift ,7 Prosent øko. av totalt jordbruksareal i drift 1,7 3,9 3,9 4,3 4,7 - Prosent øko. og karens av totalt jordbruksareal i drift 2,0 4,7 5,1 5,6 5,7-1 Tala i tabellen er jordbruksareal i drift. Dei økologiske areala inneheld òg areal til juletre, sjølv om det ikkje er inkludert i dei totale jordbruksareala. 2 Før 2005 blei areal ute av drift registrert som konvensjonelt i Debio-statistikken. Areal ute av drift er derfor ikkje spesifisert før Kjelde: Utskriftsdato per 26. januar 2011 for Eventuelle endringar i Debios database for tidlegare år er ikkje justerte i tabellen. Totale jordbruksareal i drift frå SSB. Som illustrert i Figur 3 har dei økologiske areala auka jamt dei siste ti åra. Karensarealet har variert meir, men har dei siste åra stige kraftig. Frå 2009 til 2010 gjekk likevel karensarealet tilbake med heile 21 prosent, men arealet som blir drive økologisk, auka med 6,9 prosent i same perioden. Nedgangen i karensareal i 2010 får konsekvensar for kor mykje areal som kan leggjast om til full økologisk drift om eit par år Antall dekar Karens Økologisk Figur 3: Utvikling i økologiske areal og karensareal i perioden , dekar Kjelde: Utskriftsdato per 26. januar 2011 for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for

18 1.2.1 Regionale variasjonar i økologisk areal I 2010 hadde kvart av trøndelagsfylka meir enn dekar økologisk areal, og Hedmark hadde over dekar. Desse tre fylka hadde dei største økologiske areala både i 2010 og året før. Nord- Trøndelag, Vestfold, Østfold og Sør-Trøndelag hadde den største veksten i økologiske areal (dekar) det siste året, mens Hedmark, Oppland og Oslo/Akershus hadde ein nedgang i Dette er illustrert i Figur 4 og Tabell Antall dekar Figur 4: Utvikling i økologiske areal per fylke i 2000 og perioden Kjelde: Utskriftsdato per 26. januar 2011 for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2010

19 Tabell 6: Økologiske areal i drift per fylke i 2009 og 2010, dekar og prosent av totalt landbruksareal i drift Prosentdel Prosentdel Ø av Ø av Daa totalen Daa totalen Endring i dekar siste år, prosent Fylke Østfold , ,6 9,5 Oslo og Akershus , ,5 1,3 Hedmark , ,7 0,6 Oppland , ,2 1,2 Buskerud , ,6 3,9 Vestfold , ,2 30,5 Telemark , ,2 4,5 Aust-Agder , ,9 43,5 Vest-Agder , ,9 4,2 Rogaland , ,7 6,8 Hordaland , ,5 1,3 Sogn og Fjordane , ,1 7,3 Møre og Romsdal , ,1 2,0 Sør-Trøndelag , ,2 3,8 Nord-Trøndelag , ,2 21,9 Nordland , ,5 6,5 Troms , ,8 15,0 Finnmark , ,0 26,8 Sum , ,7 6,9 Kjelde: Utskriftsdato per 26. januar 2011 for Bakgrunnsdata: Totale jordbruksareal i drift per fylke frå SSB. Tabell 6 viser kor mykje det økologiske arealet i kvart fylke utgjer i prosent av det totale jordbruksarealet i det enkelte fylket. Sør-Trøndelag, Buskerud, Telemark og Nord-Trøndelag hadde dei høgaste prosentdelane økologiske landbruksareal i 2010, som i Rogaland, Finnmark, Hordaland og Troms hadde lågast prosentdel økologisk landbruksareal. Fylka med flest økologiske driftseiningar har òg størst økologisk areal (trøndelagsfylka og Hedmark). Samtidig aukar det økologiske arealet (dekar) framleis mest i Nord-Trøndelag, men ikkje lenger i Hedmark. Den største prosentvise auken i areal frå 2009 til 2010 var likevel i Aust-Agder og Vestfold. Fleire fylke, deriblant Buskerud og Telemark, hadde ein auke i økologiske areal samtidig som talet på driftseiningar var stabilt eller gjekk ned. Mykje tyder derfor på at driftseiningane blir større Planteareal fordelt på kulturar Eng-, beite- og fôrareal utgjer hovuddelen av dei økologiske jordbruksareala, som illustrert i figuren og tabellen på dei neste sidene. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for

20 Tabell 7: Økologiske areal fordelt på enkeltkulturar i 2009 og 2010, dekar og prosent av totalt landbruksareal i drift Prosentdel Ø av Kultur totalen Endring siste år, prosent Eng, fulldyrka ,5 Eng, overflatedyrka ,1 Gjødsla beite ,8 Grøngjødsling ,2 Anna grønfôr, silovekstar ,1 Sum eng, beite og fôr ,9 6,7 Kveite ,7 Rug ,7 Bygg ,3 Havre ,5 Korn til krossing ,7 Spelt ,8 Oljevekstar ,8 Sum korn og oljevekstar ,2 9,7 Engfrø og andre frø ,0 4,5 Poteter ,2 34,8 Løk ,3 Purre ,5 Raudbetar ,3 Kålrot ,7 Andre kålslag ,2 Gulrot ,3 Div. frilandsgrønsaker ,0 Urter ,6 Div. veksthuskulturar ,7 Sum grønsaker ,7 7,1 Eple ,4 Anna frukt ,0 Jordbær ,0 Andre bær ,6 Sum frukt og bær ,3 24,1 Sum andre plantar og areal Ingen data 5,6 Totalareal økologisk ,7 6,8 Totalareal karens ,0 20,8 Kjelde: Utskriftsdato per 27. januar Bakgrunnsdata: Totale jordbruksareal i drift frå SSB. 18 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2010

21 1 I Sum andre plantar og areal inngår erter og bønner til konserves, anna areal friland, areal ute av drift, sopp og juletre. SLF har valt å ta med juletre i berekninga av det totale økologiske jordbruksarealet, sjølv om areal til juletre etter dagens regelverk ikkje blir rekna som jordbruksareal. Eurostat reknar juletre med i jordbruksareala. Samanlikninga med det totale jordbruksarealet i drift i Noreg er derfor ikkje påført. I 2010 utgjorde eng-, beite- og fôrareal 83 prosent av økologiske areal, mens korn- og oljevekstar utgjorde 15 prosent. Eng-, beite- og fôrareal auka med 6,7 prosent frå 2009 til 2010, mens korn- og oljevekstareala auka med nesten 10 prosent i same perioden Antall dekar Eng-, beite- og fôr, samt frø Poteter, grønnsaker, frukt og andre planter og areal Korn og oljevekster Karensareal Figur 5: Utviklinga i økologiske planteproduksjonsareal og karensareal i perioden , dekar Kjelde: Utskriftsdato per 27. januar 2011 for Frå 2000 til 2010 auka dei totale økologiske jordbruksareala med 161 prosent. Størst var veksten i økologiske areal innanfor korn og oljevekstar, som gjekk opp med nær 440 prosent i den same perioden. Karensarealet auka tilsvarande med over 300 prosent, men gjekk ned med over 20 prosent frå 2009 til Areala for poteter, grønsaker, frukt og bær auka med 2/3 i perioden 2000 til Likevel utgjorde dette arealet berre 1,2 prosent av det totale økologiske arealet i 2010, etter at poteter og grønsaker gjekk kraftig tilbake i 2010, jf. Tabell 7. Endringane i perioden har generelt gitt seg utslag i høge prosenttal, fordi utgangsverdiane var låge. Korn I 2010 var det økologiske kornarealet på dekar og det totale kornarealet i Noreg på i underkant av 3,1 millionar dekar ifølgje jordbruksstatistikken til SSB. Økologisk kornareal utgjorde dermed litt over 2 prosent. Totalarealet av korn som er lagt om til økologisk, hadde ein svak nedgang i 2009, men har igjen hatt ein framgang på rundt 10 prosent i Havre hadde størst prosentdel av det økologiske kornarealet i 2009, men blei passert av bygg i Byggarealet er på litt over dekar, jf. Tabell 7. Dei største areala med økologisk korn er på Austlandet og i Trøndelag, toppa av Nord-Trøndelag, Østfold og Akershus. Forbruk og omsetning av korn er omtalt i kapittel 2 og Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for

22 Poteter Det blei dyrka økologiske poteter på 1653 dekar i 2010, og det er ein nedgang på 35 prosent frå 2009, jf. figuren nedanfor. Økologisk potetareal utgjorde 1,2 prosent av det totale potetarealet i Noreg. Ifølgje Debio-statistikken for 2010 hadde Hedmark størst areal med økologiske poteter (520 dekar), etterfølgt av Oppland og Vestfold. Samtidig stod desse tre fylka for ein stor del av nedgangen i den økologiske potetproduksjonen. Desse fylka utgjorde 0,6 prosent av det totale økologiske arealet i Antall dekar Poteter Grønnsaker inkl. veksthus Frukt og bær Figur 6: Utviklinga i økologiske areal for poteter, grønsaker, frukt og bær i perioden , dekar Kjelde: Utskriftsdato per 27. januar 2011 for Grønsaker, frukt og bær Økologisk areal for grønsaker (inklusiv veksthus), frukt og bær var på til saman 4137 dekar ved utgangen av Frukt og bær hadde ein auke i arealet på 24 prosent frå 2009 til Økologisk frukt utgjorde dermed 5,8 prosent av det totale fruktarealet i landet ved utgangen av 2010, mens økologiske bær utgjorde 2,8 prosent av det totale bærarealet. Areala med økologiske grønsaker (inklusiv veksthus) gjekk ned med 7,1 prosent frå 2009 til Det utgjorde 3,7 prosent av det totale grønsaksarealet i Noreg i Tabell 7 viser at det økologiske arealet for purre, løk, raudbetar og nokre kålslag minka kraftig, mens arealet for kålrot nesten dobla seg i Diverse veksthuskulturar, som hovudsakleg omfattar tomat, agurk og salat, hadde òg ein arealreduksjon, etter ein betydeleg auke i Nedgangen det siste året var ein konsekvens av at tomatproduksjonen gjekk kraftig ned, men salatproduksjonen hadde ein stor auke. Ifølgje Debio går framleis ein stor del av den økologiske grønsaksproduksjonen for seg i Vestfold, Hedmark og Buskerud, mens Sogn og Fjordane, Telemark, Buskerud og Hordaland toppar statistikken når det gjeld økologisk fruktdyrking. Ein stor del av bærproduksjonen skjer i Buskerud. Omsetning av poteter, grønsaker og frukt/bær er omtalt i kapittel Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2010

23 1.3 Økologiske husdyr Dei økologiske husdyra utgjer førebels ein liten prosentdel av husdyra totalt i Noreg. Tabell 8 viser at det var høgast prosentdel økologiske dyr i kategorien sau/lam per 1. januar Slik var det òg året før. Det var færre økologiske verpehøns, og dei utgjorde dermed ein noko lågare prosentdel av alle norske verpehøns i 2010 enn i For storfe var prosentdelen økologiske dyr 3,2. Auken frå året før skriv seg spesielt frå ein stor auke i talet på ammekyr, men òg i talet på mjølkekyr. Tabell 8: Dyr under omlegging (karens), økologiske dyr (Ø) og prosentdel økologiske dyr av dyr totalt i 2010 Husdyrslag Dyr i karens 1 Ø-dyr 1 dyr totalt 2 Prosentdel Ø av Endring i talet på Ø-dyr siste året l Mjølkekyr , Ammekyr , Anna storfe , Sum storfe , Vinterfôra og andre sauer/lam , Avlspurker ,5 +1 Slaktegris , Verpehøns over 20 veker , Kjelde: Utskriftsdato per 27. januar Teljedato Kjelde: SLF PT 900 per , for produsentar som søkjer tilskot, pluss faktiske tilleggseiningar frå SSB for alle dyr, bortsett frå lam/sau under 1 år, der prosentvis påslag er lagt til Antall dyr Storfe Gris Sau Geit Figur 7: Utviklinga i talet på økologisk storfe, gris, sau og geit i perioden Kjelde: Utskriftsdato per 27. januar 2011 for Teljedatoen er 1. januar kvart år. I 2002 var teljedatoen derimot Det slår tydeleg ut for sau, som vist i figuren. Figur 7 viser utviklinga i talet på dei ulike økologiske husdyrslaga frå 2000 til 2010 ved årsskiftet kvart år. Frå 2009 til 2010 var det fleire dyr for alle husdyrslaga. Størst auke var det for økologisk gris og høns på høvesvis 30,3 og 29,8 prosent. Likevel utgjorde dei økologiske grisene berre 0,3 prosent av Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for

24 alle griser her i landet, jf. Tabell 9. Den relativt store auken i talet på økologiske høns kjem av at talet på slaktekyllingar og livkyllingar auka med høvesvis nærmare 30 og 300 prosent frå 2009 til Dei siste åra har det blitt stadig fleire verpehøns, men denne auken heldt ikkje fram i Siste året viste at det var 10 prosent færre dyr, og prosentdelen økologiske verpehøns av norske verpehøns totalt var 3,8 ved utgangen av Samtidig gjekk produksjonen av økologisk kalkun ned med 26,3 prosent, noko som svarte til fleire tusen fjørkre. Det blei 10 prosent fleire bikubar det siste året, jf. Tabell 9. Ifølgje Debio var det 23 produsentar som til saman hadde 1470 økologiske bikubar (svarer til om lag 41 tonn honning). Dei minste bigardane er på 2 kubar, mens den største er på 300 kubar. Produksjon og økologisk prosentdel av egg, kjøt og mjølk er omtalt i ulike kapittel seinare i rapporten. 22 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2010

25 Tabell 9: Økologiske husdyr per husdyrslag i 2009 og 2010, og prosentdelen økologiske dyr av dyr totalt Husdyrslag kor mange totalen 2 Endring siste år Prosentdel Ø av Ammekyr Kyr, godkjende for kjøt og/eller mjølk Andre storfe Sum storfe ,2 0 Avlspurker Slaktegriser Ungpurker/-rånar Rånar, avl og avlsråne Smågriser under 8 veker / 20 kilo Sum gris ,3 Hest ,2 Vinterfôra og andre sauer/lam Utegangarsauer/-lam Sum sau ,6 Ammegeiter Geit, godkjende for kjøt og mjølk Bukkar og ungdyr inkl. kje Sum geit ,3 Verpehøns over 20 veker Livkyllingar Slaktekyllingar Sum høns ,5 Ender, kalkunar og gjæser til bruksoppdrett/avl ,2 Ender, kalkunar og gjæser til slakt ,7 Kaninar Ingen data Bier (kubar) Ingen data 1 Kjelde: Utskriftsdato per 27. januar Teljedato Kjelde: SLF PT 900 per , for produsentar som søkjer tilskot, pluss faktiske tilleggseiningar frå SSB for alle dyr, bortsett frå lam/sau under 1 år, der prosentvis påslag er lagt til. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for

26 1.3.1 Regionale variasjonar i husdyrproduksjonen Tabellen nedanfor illustrerer fylkesvis økologisk produksjon av storfe, sau og verpehøns. Tabell 10: Økologiske husdyr per fylke og dyreslag i 2010 og endring i dyretal siste år Verpehøns Fylke Mjølkeku Ammeku Sau/lam over 20 veker Tal Endring Tal Endring Tal Endring Tal Endring Østfold Akershus Hedmark Oppland Oslo Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum Kjelde: Utskriftsdato per 27. januar Teljedato Som Tabell 10 viser, var det flest økologiske storfe i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, færrast i Oslo og Troms og ingen i Finnmark i Veksten i det samla talet på økologiske storfe det siste året var størst i Nord-Trøndelag med 1997 dyr, mens det var størst nedgang i Rogaland ( 100 dyr). Vi finn over 80 prosent av alt økologisk storfe i Trøndelag og på Austlandet. Av dei nær økologiske sauene i Noreg i 2010 var over 50 prosent i Midt-Noreg og på Vestlandet. Det var flest økologiske sauer i Sogn og Fjordane, etterfølgt av Sør-Trøndelag og Nordland. Færrast sauer var det i Oslo og Finnmark. Størst vekst hadde Sogn og Fjordane (+802), mens Buskerud var fylket med størst nedgang i sauetal siste året ( 518 dyr). I 2010 var det framleis flest økologiske verpehøns i Østfold og Vestfold. Sør-Trøndelag og Telemark toppa statistikken over auke i dyretal frå 2009 til Oppland hadde størst tilbakegang i talet på høns, eitt år etter at dette fylket hadde den største auken. Som ein konsekvens av utviklinga i og omfanget av dyretalet har den samla fôrproduksjon auka mest i Sør-Trøndelag, Hedmark, Nord-Trøndelag, Oppland, Nordland og Buskerud i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2010

27 Føregangsfylke I LMDs handlingsplan Økonomisk, agronomisk økologisk (januar 2009) er det lagt meir vekt på regional utvikling enn i tidlegare planar. For å stimulere til ytterlegare produksjon og forbruk av økologiske produkt blei fylka i 2009 inviterte til å søkje om å bli føregangsfylke innanfor bestemte satsingsområde (t.d. mjølk, kjøt og korn). I september 2009 blei fem regionar/prosjekt i ni fylke plukka ut til å ha føregangsstatus: Sør- og Nord-Trøndelag: Hordaland og Sogn og Fjordane: Vestfold: Buskerud: Østfold og Oslo og Akershus: Økologisk mjølkeproduksjon Økologisk frukt- og bærproduksjon Økologisk grønsaksproduksjon Jordkunnskap og jordkultur Auka forbruk av økologisk mat Føregangsstatus inneber at fylket har fått eit særskilt ansvar på eit utviklingsområde innanfor økologisk produksjon og forbruk. Kunnskapen og kompetansen som blir utvikla, skal kunne overførast til tilsvarande aktivitet andre stader i landet, og strategiar for kunnskapsoverføring utover eigen region skal derfor utviklast. Arbeidet er godt i gang i alle regionar med delprosjekt retta både mot produksjon og marknad. For 2010 er det sett av 6 millionar kroner, og for 2011 er det sett av 6,4 millionar kroner til føregangsfylkesatsinga ( Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for

28 2 Korn Dette kapitlet presenterer ei oppdatert situasjonsbeskriving av den norske produksjonen av økologisk korn og økologiske erter og oljefrø 5 for heile kornåret og til no i sesongen , og opplysningar om importert økologisk korn til bruk i kraftfôr og matmjøl. Datagrunnlaget er bygd på rapporteringar frå kornkjøparane til SLF-databasen og på data frå TVINN-systemet til Tollvesenet. Det er fleire aktørar som tek imot økologisk korn frå kornbøndene, men fleire av desse aktørane samlar leveransane av økologisk korn på nokre få kornmottak for å oppnå ein mest mogleg rasjonell kornstraum. For at ikkje kornprodusenten skal måtte betale kostnadene ved dette, yter staten frakttilskot til transport av økologisk korn til nærmaste mottaksanlegg som kan ta imot økologisk korn. Litt i underkant av halvparten av alt økologisk korn til mat og dyrefôr i Noreg blir importert. På landsbasis var det ved utgangen av 2010 totalt 737 økologiske kornprodusentar, 19 færre enn ved 6 utgangen av Felleskjøpet Agri er den desidert største kjøparen av økologisk korn med over 70 prosent av marknaden; så følgjer aktørane Vestfold Landbruk, Strand Unikorn og Fiskå Mølle. 2.1 Produsentpris på økologisk korn Økologisk kraftfôr og matmjøl kostar meir enn tilsvarande konvensjonelle varer, og ei årsak til det er råvareprisane. Prisen på økologisk korn og andre økologiske kraftfôrråvarer er generelt høgare enn tilsvarande konvensjonelle varer både for norske og importerte råvarer. Tabell 11 viser pris til produsent for økologisk korn i avtaleåret og førre kornår. Prisen er ein gjennomsnittspris basert på alt økologisk korn levert av den enkelte art. I tillegg viser tabellen tilsvarande pris for konvensjonelt korn. Den siste kolonnen viser til samanlikning pristillegget for avtaleåret for økologisk korn hos den største kornkjøparen Felleskjøpet Agri som blir betalt i tillegg til gjeldande basispris for konvensjonelt korn og andre vilkår. Årsaka til differansen mellom dette tillegget og det faktiske tillegget er pristillegget til andre kornhandlarar, som ikkje kjem fram av tabellen. 5 Dette omgrepet er ei tilnærming og blir nærmare definert i kapittel Kornprodusentar som har jord som anten var økologisk eller i karens. Tala er henta frå Debio-databasen Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2010

29 Tabell 11: Gjennomsnittleg pris til kornprodusent for leveransar av økologisk korn dei siste to kornåra samanlikna med konvensjonelt korn. Kroner per kilo. Pristillegget for økologisk korn hos Felleskjøpet Agri er vist i den siste kolonnen. Økologisk korn Konvensjonelt 1 korn Pristillegg for økologisk vare hos FKA Matkveite 2 4,21 5,60 2,41 2,43 0,80 Speltkveite (mat) 5,50 Fôrkveite 3,08 3,19 2,23 2,14 0,80 Matrug 3,06 3,35 2,23 2,31 0,80 Fôrrug 2,76 2,79 2,01 1,99 0,80 Bygg 3,06 2,99 2,11 2,08 0,95 Havre 2,79 2,67 1,96 1,89 0,80 Rugkveite 2,94 2,88 2,17 2,15 0,80 Erter 3,57 3,66 2,79 2,80 0,80 Oljefrø 4,77 4,95 4,78 4,73 0,80 1) Konvensjonelt korn omfattar alt korn som er levert, også økologisk korn. Prosentdelen økologisk er likevel så låg at han ikkje påverkar gjennomsnittsprisen i særleg grad. 2) Avrekningspris for matkveite består av både matkveite og speltkveite, mens pristillegget til FKA er differensiert for matkveite og speltkveite. 3) Avrekna per Kjelde: SLF og Kornguiden til Felleskjøpet Agri På grunn av overnotering av matkveite, bygg og havre i er det i inneverande sesong innført styringsprisar på dei tre målprisvarene med 2 øre ned på matkveite, 1 øre på bygg og 2 øre på havre. 7 I jordbruksavtalen blei i tillegg målprisen på havre nedjustert med 3 øre per kilo. Det har påverka prisinga i marknaden for både konvensjonelt og økologisk korn. Prisdifferansane mellom det økologiske og det konvensjonelle kornet som er avrekna til no i sesongen, er høgare for mat- og fôrkveite, matrug og erter, men lågare for dei andre korn- og oljefrøvarene enn i sesongen Tala for mat- og fôrkveite er likevel noko usikre ettersom økologisk matkveite i tabellen òg omfattar speltkveite, som har eit langt høgare pristillegg enn vanleg kveite, og ettersom datagrunnlaget for fordelinga mellom mat- og fôrkveite i første halvdel av er noko unøyaktig på grunn av tekniske feil. 2.2 Innvegen mengd økologisk korn I kornåret kjøpte kornkjøparane totalt i overkant av tonn økologisk korn og økologiske erter og oljefrø, noko som var mindre enn førre sesong, hovudsakleg på grunn av dårlegare avlingar. Til no i kornåret er det alt kjøpt inn meir økologisk korn og økologiske erter og oljefrø enn i heile førre sesongen. Det heng saman med generelt betre avlingar i inneverande sesong. 7 I dei årlege jordbruksavtalane blir det avtalt målprisar på ulike sentrale jordbruksvarer. For korn og oljefrø blir det avtalt målprisar på matkveite, matrug, bygg (til fôr), havre (til fôr) og oljefrø. Felleskjøpet er marknadsregulator og har ansvar for at målprisane blir oppnådde i samsvar med jordbruksavtalen. Dersom målprisen blir overstigen som gjennomsnitt for avtaleåret, skal det fastsetjast ein særskild styringspris for det neste avtaleåret. Styringsprisen blir fastsett slik at oppnådd pris skal liggje tilsvarande under førre avtaleårs overnotering i det beste avtaleåret. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for