Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2017/2018

Transkript

1 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2017/2018 pr. 21. november 2017 Marknadsreguleringa i kornsektoren har som formål å sikre omsetninga av norsk korn og skape balanse i kornmarknaden i Norge. Norske Felleskjøp skal legge til rette for at alt norsk korn kan bli brukt best mogleg i samsvar med kvaliteten på kornet. Sentrale verkemiddel er tiltak mot periodiske overskott og tilrådingar til Landbruksdirektoratet om nødvendig supplering av importerte råvarer. Tilgangsprognose Tilgangsprognosen byggjer på kvantum korn som er avrekna for landet til og med oktober jamført med situasjonen på tilsvarande tidspunkt tidlegare år. Delar av haustesesongen var prega av regn og dette kan ha gjort at forholdet mellom korn som alt er levert frå bonde og det som enno ikkje er levert, kan avvike frå tidlegare år. I prognosen er det lagt til grunn at det er lagra relativt mindre korn enn leveringsprosenten i tidlegare år kunne tyde på. Norske Felleskjøp gir følgjande prognose for tilgangen av norsk korn til engrosmarknaden i kornåret: Tilgang norsk korn (tonn) Gjennomsnitt Tilgang 2016 Prognose 2017 Prognose ifht siste 5 år Prognose ifht siste år Matkveite % 59 % Fôrkveite % 379 % Kveite i alt % 131 % Matrug % 157 % Fôrrug/rugkveite % 223 % Rug i alt % 189 % Bygg % 90 % Havre % 78 % Korn totalt % 98 % Erter % 78 % Oljefrø, åkerbønner % 88 % Korn, erter, oljefrø % 98 % Matandel kveite 59 % 77 % 35 % Matandel rug 71 % 59 % 49 % (Kjelde historiske data: Landbruksdirektoratet) 1 Prognose november 2017.docx

2 Det er lite mykotoksin i norsk korn i år. Figuren viser utviklinga for havre, der andelen prøver med mindre DON enn deteksjonsgrensa på 750 µg/kg, har auka: Fordeling av prøver 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Havre; Fordeling av prøver av DON Havre hittil 2010 Havre hittil 2011 Havre hittil 2012 Havre hittil 2013 Havre hittil 2014 Havre hittil 2015 Havre hittil 2016 Havre hittil 2017 Kvalitet og fordeling av matkveiten Under er vist forventa fordeling av tilgangen av matkveiten i sesongen mellom ulike proteinklasser og også proteininnhaldet i korn som er avrekna pr. medio november: Prognose sesong Kvantum Protein-% Protein-% Fordeling Fordeling (tonn) Klasse 1 20,6 % 13,6 % 9,2 % ,5 % Klasse 2 20,3 % 13,3 % 2,8 % ,8 % Klasse 3 45,1 % 13,2 % 8,7 % ,0 % Klasse 4 13,9 % 12,8 % 79,2 % ,5 % I alt 100,0 % 13,3 % 100,0 % ,7 % (Kjelde for historiske data: Landbruksdirektoratet) Det nesten totale bortfallet av vårkveite som er av matkvalitet, vil stille møllene overfor ei kraftig omlegging av reseptane. Fôrkveite har pr. november eit proteininnhald på 11,7 %. Det er haustkveite (klasse 4) som dominerer tilgangen av norsk matkveite. Bakekvaliteten av denne er i følgje matmjølmøllene om lag som etter kornhausten i fjor. Fordeling av tilgangen Liten tilgang av matkveite gir auka importbehov. I prognosen er det lagt til grunn at tonn av den totale tilgangen av klasse 4 kan brukast av matmjølmøllene. Det er lagt til grunn at heile tilgangen av vårkveite blir brukt. I tillegg er det lagt til grunn at overlagra matkveite frå sesongen 2016/2017 blir brukt. 2 Prognose november 2017.docx

3 Det vil bli overskott av haustkveite og det er også prognosert eit mindre overskott av matrug. Det er sådd mindre haustkveite i haust og tilgangen av klasse 4 vil i 2018 bli redusert i forhold til i år. Såkornforretningane estimerer eit areal av haustkorn på 1/5 1/3 av arealet i Dette forventar vi vil gi grunnlag for å bruke inntil tonn klasse 4 i form av supplement av overlagra vare i sesongen 2018/2019. Tabellen under gir oversikt over bruken av norsk korn frå årets avling og av korn som er overlagra for marknadsreguleringa si rekning, til ulike formål: Fordeling norsk korn (tonn) Tilgang ny Overlagra Forbruk Omdisponere Norsk korn Kornslag avling korn inn matkorn Overlagre til fôr i alt til fôr Kveite Rug Bygg Havre Totalt Overskott av fôrkorn i marknaden Ved innhentinga av tilbod om kompensasjon for overlagring av korn våren 2017, vart det gitt tilbod om overlagring av tonn fôrkorn nesten tonn meir enn prognosen frå Norske Felleskjøp viste. I 2016 var kvantumet i tilboda om lag tonn større enn prognosen viste. Omsetningsrådet har godkjent eit forslag frå Norske Felleskjøp om å legge bransjen sitt innmelde overskott til grunn som marknadsreguleringa sitt reguleringsansvar. I tillegg til å melde inn overskott som aktørane er villige til å binde mot bruk til etter overgangsperioden, melder bransjen inn lagerstatus til Landbruksdirektoratet kvartalsvis. Figuren under viser innmeldt lager av karbohydratråvarer pr. 30. juni dei siste åra, med tillegg av tilførte kvanta importerte karbohydratråvarer i juli og august og fråtrekt kvanta som marknadsreguleringa har teke hand om i form av overlagring (grøn søyle). Reguleringslageret er lagt til igjen for å vise totale kvanta. Det er ikkje tilgjengeleg data for forbruket i juli og august, men forbruket er kalkulert med utgangspunkt i registrert årsforbruk. Figuren bør difor gi eit relevant uttrykk for forretningsmessig overgangslager pr. 31. august dei siste åra. 3 Prognose november 2017.docx

4 Dei kvartalsvise innmeldingane frå bransjen til direktoratet støttar inntrykket av at det er bygd opp aukande lager dei siste åra, om ikkje i like stor grad som tilboda om overlagring tyder på. Norske Felleskjøp har akseptert at bransjen ynskjer å byggje ned overgangslager mellom sesongane i sterkare grad enn det gjennomført overlagring har gitt grunnlag for. Nedbyggjing vil i første omgang skje ved at marknadsregulator inviterer til innmelding av behov for overlagring våren Deretter vil innmelde og godkjende kvanta vere avstengt frå bruk i perioden fram til medio oktober og deretter inngå som tilgang i den nye sesongen. Dette vil redusere importkvotene i sesongen 2018/2019 tilsvarande og skape rom for aktørane sine overskott av norsk korn. Forbruksprognose Matkorn Prognosen for forbruk av matkorn er basert på forbruksstatistikk frå Landbruksdirektoratet til og med september I prognosen er det lagt til grunn trendutviklinga i dei fem siste sesongane. 4 Prognose november 2017.docx

5 Tabellen under viser forbruket dei siste sesongane, og prognose: Matkornforbruk pr kornsesong (tonn) Sesong Kveite Rug Bygg Havre Sum 2012/ / / / / Prognose 17/ (Kjelde for historiske data: Landbruksdirektoratet) Kraftfôr Forbruksprognosane for fôrkorn baserer seg på registrert sal av kraftfôr til og med 3. kvartal i 2017 og produksjons- og salsprognosar for mjølk, kjøtt og egg. Det er lagt inn 1 % auke i omsetninga av kraftfôr til drøvtyggarar som følgje av grovfôrsituasjonen i store delar av husdyrområda. Forventa produksjon i perioden oktober 2017 september 2018 er prognosert under: Kraftfôrsalg per kornsesong (tonn) Drøvtyggar Svin Fjørfe Anna Sum 4K12-3K K13-3K K14-3K K15-3K K16-3K K17-3K18* Endring 1,0 % 1,1 % 1,1 % -16,8 % 0,9 % (Kjelde for historiske data: Landbruksdirektoratet) Import av råvarer for å supplere tilgangen av norsk korn Importbehov matkorn Importkvoten for matkorn vert gitt som ei samla kvote som vert fordelt mellom auksjonar i august, november og mai. Som grunnlag for tilråding om den samla importkvoten er dei enkelte kornslaga vurdert for seg. Det er svak kvalitet på norsk havre og behov for import av grynhavre. Kornhandlarane vil auke innsatsen for å finne havre av tilfredsstillande kvalitet. Prognosen tilseier større tilgang av norsk matkveite enn lagt til grunn for kvoteauksjonen i august. Ut frå prognosert totalt forbruk av matkorn og prognosert tilgang av norskprodusert matkorn, vil det vere trong for følgjande supplerande import av matkorn i sesongen: 5 Prognose november 2017.docx

6 Importbehov matkorn (tonn) Kveite Rug Bygg Havre Sum Forbruksprognose Norsk korn Importbehov Andelen norsk korn av forbruket av matkorn totalt blir 38 %. Forslag om importkvote for matkorn Ved tildeling av kvote for supplerande import av matkorn til redusert toll, kan Landbruksdirektoratet i november tildele kvoter slik at inntil 80 % forventa importbehov for sesongen er fordelt ved auksjonane i august og november. Ved fastsetting av kvote for import med redusert toll vert det teke omsyn til import frå MUL-land og til særskilt avtalte kvoter med andre land. Det er ikkje søkt om GSP-lisensar for import av matkorn. Det er lagt til grunn at durumimporten kan skje innanfor bilateralt avtalte kvotar. Kvantumet er sett likt sist kjende periode. Dette tilseier følgjande kvote: Prognosert suppleringsimport matkorn, november 2017 (tonn) Prognosert importbehov, sesong Import under kvoter for durumkveite 2016 (1 200) Suppleringsimport inklusive MUL-import Tildelt importkvote i august (44 000) Importbehov inklusive MUL-import 80 % Lisensiert nulltollimport frå MUL-land - Forslag til importkvote med administrert toll Importbehov for karbohydratråvarer til kraftfôr Andel karbohydrat i kraftfôr har falle over lang tid først og fremst til fordel for proteinråvarer. I prognosen er lagt til grunn 70,2 % karbohydrat i kraftfôret i sesongen i samsvar med trendutviklinga. Tilgangen av kli frå norske matmjølmøller har auka dei siste åra. Dette gir følgjande behov for suppleringsimport for karbohydratråvarer til kraftfôr: Importbehov karbo (tonn) Forbruk Kraftfôrsal tonn Andel karbohydratråvare 70,2 % Behov karbohydratråvarer Forbruk av norsk kli Karbohydratråvarer eksklusiv kli Tilgang norsk fôrkorn tonn Norsk korn brukt til kraftfôr etter svinn *) Suppleringsbehov karbohydratråvare *) Svinn 1,0 % 6 Prognose november 2017.docx

7 Andelen norsk korn av karbohydratdelen eksklusiv kli er med dette 80,0 %. Av totalt kraftfôr utgjer norsk korn 54 %. Avtalte importkvotar Ein del av råvarene til kraftfôr vert importert tollfritt frå MUL-land. Denne importen blir korrigert for i kvoter som blir tildelt på auksjon. For perioden er det importert tonn karbohydratråvarer frå MUL-land og det er gitt lisensar for import av tonn for perioden Dette er til saman om lag tonn meir enn gjennomsnittet for dei tre siste åra. EU er gitt tilgang til tollfri eksport av tonn mais og maisgrits til Norge pr. år. GSP-land er gitt ei kvote på tonn tollfri rørsukkermelasse til dyrefôr pr. år. Norske Felleskjøp legg til grunn at desse kvotane vil bli utnytta fullt ut og reduserer behovet for import med administrert toll. Forslag om importkvote for fôrkorn Norske Felleskjøp foreslår utlegging av følgjande importkvote for karbohydratråvarer ved auksjonen i november. Prognosert suppleringsimport karbohydrat, november 2017 (tonn) Prognosert behov for importbehov i sesongen Kvoter for mais og maisgrits - EU (20 000) - Kvote for roemelasse - GSP (40 000) Korreksjon for ubrukte MUL-lisensar i siste kvoteår 200 Suppleringsimport inklusive MUL-import Importbehov des-mai inklusive MUL-import 80 % Tildelt importkvote i august (99 000) - MUL; import august-november og lisensar november-april (30 000) Forslag til importkvote med administrert toll Forslag om importkvote for oljefrø Suppleringsimport av oljefrø vert fordelt på auksjonane i august og november. Eventuell forventa import frå MUL-land går utanom desse kvotane. Basert på historisk forbruk og prognosert tilgang, har bransjen følgjande behov for suppleringsimport: Prognosert suppleringsimport oljefrø, november 2017 (tonn) Importbehov oljefrø Tildelt importkvote i august (3 000) Korrigert importbehov Forventa nulltollimport utviklingsland 2015/16 - Forslag til importkvote med administrert toll Prognose november 2017.docx

8 VEDLEGG Tilgang korn (tonn) 1998/ / / / / / / / / / / / / / / / / / / august september Prognose Tilgang korn (tonn) Matkveite Fôrkveite Total Bygg Havre Sum korn Erter Oljefrø, åkerbønner 1998/ / / / / / / / / / / / / / / / / / / august september Prognose Kjelde for historiske data: Landbruksdirektoratet Matrug Fôrrug/ rugkveite Total 8 Prognose november 2017.docx

9 Presisjonsnivå i prognoser pr. november 9 Prognose november 2017.docx