Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2016/2017

Transkript

1 Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2016/ september 2016 Tilgangsprognose Norske Felleskjøp har oppdatert prognosen for tilgang av korn til norsk matmjøl- og kraftfôrindustri for sesongen 2016/2017. Tilgangsprognosen er basert på reviderte rapportar om avlingsutsikter frå Norsk Landbruksrådgiving og oppdaterte arealtal: Tilgang norsk korn (tonn) Gjennomsnitt Tilgang 2015 Prognose 2016 Prognose ifht siste 5 år Prognose ifht siste år Matkveite % 145 % Fôrkveite % 28 % Kveite i alt % 65 % Matrug % 41 % Fôrrug/rughvete % 34 % Rug i alt % 38 % Bygg % 118 % Havre % 115 % Korn totalt % 94 % Erter % 143 % Oljefrø, åkerbønner % 87 % Korn, erter, oljefrø % 94 % Matandel kveite 48 % 31 % 70 % Matandel rug 92 % 55 % 62 % (Kjelde historiske data: Landbruksdirektoratet) Prognosen gir ein tilgang av korn og proteinvekstar som er tonn større enn prognosert i august. Prognosen gir størst auke i tilgangen av bygg, men også av kveite og havre. Så langt ligg matandelen i avrekna korn på 68 % for kveite og 62 % for rug. 1 Prognose september 2016.docx

2 Areal og arealfordeling Landbruksdirektoratet gjer uttrekk av data frå søknadar om produksjonstillegg som har gitt godt grunnlag for både fordelinga mellom kornslag og for totalarealet. For inneverande år er siste rapport motteken pr. 16. september. Dette datauttrekket gir eit kornareal for sesongen 2016 er som vist under: Arealfordeling (dekar) Prognose 2016 Endring frå 2015 Endring frå august Haustkveite ( ) (8 200) Vårkveite Kveite ( ) Rug, rugkveite (58 100) (16 700) Bygg Havre Korn Oljefrø Korn/oljevekstar Kjelde for historiske data: Landbruksdirektoratet/Søknad om produksjonstilskudd. Arealuttrekket indikerer at kornarealet aukar med dekar. Avlingsprognose Norsk Landbruksrådgiving har gitt reviderte prognosar for avling pr. dekar. Saman med endra arealfordeling gir dette ny prognose for samla tilgang. Avlingsprognosar frå Norsk Landbruksrådgiving Rådgjevarane har gitt kommentarar til avlingsvurderingane: NLR Øst, Øsaker: «Vi tror avlingene er generelt noe høyere enn det vi forventet 10 august. Det er gode byggavlinger noe vi også forventet i august. Vi har gått noe opp i forhold til augustprognosen, men ligger fortsatt noe under fjoråret da mange hadde svært høye avlinger. Det er og jevne og gode vårhveteavlinger og kvaliteten er svært god med høyt proteininnhold. Havreavlingene er nok noe mere varierende fra i fjor, det er en del som har fått dvergsjuke som skyldes virusinfeksjon fra havrebladlusa. Vi har gått noe opp fra forrige prognose. Rug og rughvete lar vi stå på samme nivå som i august. Når det gjelder oljevekster er vi noe usikre. Det er gode avlinger i våre forsøk, men her er det en del ujamne åkrer. Oljevekstene nærmer seg modning og mye av dette arealet blir høstet de nærmeste par ukene.» NLR Øst, Hvam: «Det har vært bedre avlinger enn forventet, spesielt av bygg - mange har høstet like gode byggavlinger som i fjor. Det har vært uvanlig lite soppsjukdommer i byggåkrene. Spådommen om byggavlinger hos oss er derfor økt til fjorårsnivå. Havreavlingene er også bedre enn forventet, og mye er høstet med lav vannprosent. Vi har også høstet gode vårhveteavlinger, mens høsthveteavlingene er svært variable. Dessuten er det mye mindre andel høsthvete i 2016 enn i fjor. Mesteparten av oljevekstene er raps som fortsatt er grønn, og prognosen er svært usikker.» 2 Prognose september 2016.docx

3 NLR Innlandet Blæstad: «Hvete: Stort sett gode høsthveteavlinger. Vårhvete har vi lite oversikt over, men noen varsler gode avlinger, men ikke i nærheten av fjoråret. Kanskje er vi i nærheten av 90 % Rug: Vanskelig å si, men alltid gode avlinger i vårt område, så kg bør være nivået. Bygg: Mange har gitt positive tilbakemeldinger helt opp mot fjorårets avlingsnivå. Dette gjelder fra nesten første lass. Vi forventer derfor nær 2015 når alt er inne. Havre: Gode avlinger, men lite areal i år også. Oljevekster: Pga insekter i sommer er det sein høsting av det aller meste. Pr nå har vi ikke hørt om innhøsting. Anslaget er derfor gjetninger.» NLR Innlandet Roverud: «Det står fortsatt korn igjen ute, men mye er høstet, særlig i nordre del av distriktet. Kvaliteten er bra og ikke minst har vannprosenten vært lav. Hl-vekta for bygg er god og hl-vekta for havre er også god, men litt lavere enn i fjor. Hl-vekta for hveten kunne vært litt høyere. Det er lite areal som går ut i år pga drukning osv. slik at det er korn over alt omtrent.» NLR Trøndelag: «Litt vanskelig å anslå avling akkurat nå. Det så bra ut i august. Nå har det regnet mye, en del har lagt seg, noe gror i akset og i en del bygg ser jeg aksfusariose. Akkurat nå er jeg ikke så optimistisk som jeg var i august. Vi håper det blir bra. Vi vet mer i løpet av neste uke når vi får tresket litt mer.» NLR Nord-Trøndelag: «Det er framleis veldig mye korn ute, men avlingane er gode. Og det er særleg i sørdelen av fylket at det rapporterast om veldig gode avlingar. Men det generelle inntrykket er store avlingar over heile fylket. Det er framleis noe uferdig korn, så heile september og litt av oktober blir nok tatt i bruk til å få avlinga i hus.» Prognose for avling pr. dekar Figuren under syner historiske avlingsnivå, anslag for avlingar i kg pr. dekar basert på vurderingar frå Norsk Landbruksrådgiving: 3 Prognose september 2016.docx

4 Avlingsnivå i kg pr dekar Prog nose Kveite Rug Bygg Havre Proteininnhald i norsk matkveite Basert på data frå Landbruksdirektoratet for korn som er avrekna pr. veke 37, ser vi følgjande proteininnhald i kveiten pr. proteinklasse: Protein% kveite Protein% matkveite Protein% fôrkveite Klasse 1 13,6 % 13,6 % 13,9 % Klasse 2 13,6 % 13,6 % 13,4 % Klasse 3 13,5 % 13,6 % 13,1 % Klasse 4 12,5 % 12,8 % 11,2 % Snitt 12,8 % 13,1 % 11,7 % Figuren under kan tyde på at produsentane er i ferd med å oppnå høgare proteininnhald i matkveiten: 4 Prognose september 2016.docx

5 Proteinprosent matkveite 14,5 % 14,0 % 13,5 % 13,0 % Aksetittel 12,5 % 12,0 % 11,5 % 11,0 % 10,5 % 10,0 % * Klasse 1 13,1 % 12,6 % 12,5 % 13,6 % 12,4 % 13,6 % Klasse 2 12,9 % 12,5 % 11,0 % 13,9 % 12,4 % 13,6 % Klasse 3 12,8 % 12,0 % 11,0 % 13,8 % 12,2 % 13,6 % Klasse 4 12,5 % 11,2 % 11,1 % 12,2 % 11,8 % 12,8 % Fordeling av matkveite pr. proteinklasse Fordelinga mellom proteinklassane og innhaldet av protein pr. klasse er usikker så tidleg i sesongen. Så langt er det avrekna mest haustkveite klasse 4. Forbruk Sidan august har vi fått oppdaterte prognoser for produksjon av mjølk, egg og kjøtt med unntak for kylling, som gir grunnlag for revisjon av prognose for forbruk av kraftfôr. Forbruksprognosane for fôrkorn baserer seg vidare på statistikk for omsetning av kraftfôr til og med første halvår i år. Forventa omsetning av kraftfôr frå og med 3. kvartal i år til og med 3. kvartal neste år er prognosert under: Kraftfôrsalg per kornsesong (tonn) Drøvtyggar Svin Fjørfe Anna Sum 4K11-3K K12-3K K13-3K K14-3K K15-3K16* K16-3K17** Endring -2,2 % 0,2 % 4,4 % -15,0 % -0,3 % (Kjelde for historiske data: Landbruksdirektoratet) 5 Prognose september 2016.docx

6 For forbruket av matkorn har vi oppdaterte tal til og med august i år og prognoserer følgjande kvanta for perioden frå september i år til og med august neste år: Matkornforbruk pr kornsesong (tonn) Sesong Kveite Rug Bygg Havre Sum 2011/ / / / /2016* Prognose 16/ (Kjelde for historiske data: Landbruksdirektoratet) Fordeling av tilgangen Det er godt proteininnhald og god fordeling av proteinkvalitetar i årets kornavling og Norske Felleskjøp føreset at all tilgjengeleg norsk matkveite blir brukt av møllene i årets sesong. Fordelinga av tilgangen av korn blir som vist i tabellen under. Fordeling norsk korn (tonn) Kornslag Tilgang ny avling Overlagra korn Forbruk matkorn Omdisponere til fôr Korn i alt til fôr Kveite Rug Bygg Havre Totalt For å bruke all tilgjengeleg havre i sesongen, gir det i gjennomsnitt 15,3 % havre i totalkraftfôret. Dette blir utfordrande for kraftfôrindustrien, men innafor tilgjengelege importkvoter føreset vi at kvantumet kan brukast. Importbehov Septemberprognosen er ikkje grunnlag for forslag om importkvotar, men oppdateringa indikerer følgjande importbehov: Importbehov matkorn (tonn) Kveite Rug Bygg Havre Sum Forbruksprognose Norsk korn Importbehov Prognosen indikerer at importkvotene for matkorn blir lågare enn prognosert i august. Det ligg an til at det ikkje blir suppleringskvote for matkorn å tildele gjennom auksjon i november. 6 Prognose september 2016.docx

7 Importen av karbohydratråvarer til kraftfôrindustrien ser ut til å bli: Importbehov karbo (tonn) Forbruk Kraftfôrsal tonn Andel karbohydratråvare 70,0 % Behov karbohydratråvarer Forbruk av norsk kli Karboråvarer eksklusiv kli Tilgang tonn Norsk korn brukt til kraftfôr etter svinn *) Importbehov karbohydratråvare *) Svinn 1,0 % Det gir grunnlag for noko mindre suppleringsimport enn føresett i prognosen i august. 7 Prognose september 2016.docx

8 VEDLEGG Oversikt over tilgang tidlegare år og prognoser inneverande sesong: Tilgang korn (tonn) Hvete Mat Fôr Total Mat Fôr Total 1998/ / / / / / / / / / / / / / / / / / august Prognose Bygg Havre Sum korn Erter Oljefrø, åkerbønner 1998/ / / / / / / / / / / / / / / / / / august Prognose Kjelde for historiske data: Landbruksdirektoratet Rug 8 Prognose september 2016.docx