Årsrapport 2013 NORDSATSING (Forskningsløft i Nord ( ))

Transkript

1 Årsrapport 2013 NORDSATSING (Forskningsløft i Nord ( )) Året 2013 Universitetene, høgskoler og forskningsinstitutter i Nordland, Troms og Finnmark samarbeider i fem store prosjekter om å styrke og videreutvikle sin næringsrettede forskningskompetanse. Partnerne kommer fra næringslivet, det offentlige og andre relevante aktører og initiativer i de tre nordligste fylkene. Prosjektene startet opp første halvdel av 2010 og har kontrakter som løper til 2014, med mulighet for forlengelse. Året 2013 har vært preget av en viss spenning knyttet til spørsmålet om forlengelse. Forskningsrådet la våren 2013 stor vekt på å formidle de positive resultater som programmet har oppnådd (jfr. fjorårets rapport) og prosjektene selv sørget også for flere interessante medieoppslag, blant annet i Teknisk Ukeblad. Bevilgning på 40 mill. kroner i Statsbudsjettet for 2014 sikrer videreføring av programmet på om lag samme totale nivå som hittil. Prosjektene ble derfor på høsten 2013 invitert til å sende inn prosjektbeskrivelser for hvordan de ville legge opp arbeidet de siste tre årene. Det ble lagt en del føringer fra Forskningsrådets side på innretningen og åpnet for at fordelingen av ressurser mellom prosjektene kunne endres noe avhengig av resultater de første fem år og hvordan planen for de siste tre årene tilfredsstilte disse føringene. Prosjektene ble presentert med postere på Forskningsrådets Nordområdekonferanse i Alta november 2013 og programmet hadde også et par presentasjoner i hovedprogrammet på denne konferansen. Programmets overordnede mål/formål Målet med Forskningsløft i nord er å styrke og videreutvikle kunnskapsmiljøer i Nord-Norge gjennom langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom gode forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og næringslivet. Målet skal nås gjennom styrket forskningsinnsats på områder der regionen har fortrinn styrking av eksisterende, og utvikling av nye, nettverk og samarbeidsformer i og mellom kompetansemiljøer økt samarbeid mellom FOU-aktører og næringsliv med fokus på fremtidig næringslivs behov. De tematiske hovedområdene er arktisk teknologi og reiseliv. Satsingen skal bidra til å utvikle kompetanse som skal danne grunnlag for verdiskaping i nord. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2013: Forbruk i 2013: Programmets finansieringskilder i 2013: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Antall og type prosjekter i 2013: Prosjektet består av fem forskningsprosjekter, som igjen består av flere delprosjekter. Beskrivelse av programmet finnes via

2 Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Det ble gitt en ganske fyldig framstilling av måloppnåelse og faglige utfordringer etter de fire første årene i årsmeldingen for 2012 ut fra fem suksesskriterier som ble satt opp i samband med underveisvurderingen fra Forskningsrådets side. Prosjektene er i prosjektbeskrivelsene i samband med videreføring bedt om å kommentere på de samme punktene. Svarene her bekrefter i stor grad de konklusjoner som ble trukket i forrige årsmelding. 1. Hvordan prosjektet bidrar til å bygge den nasjonale kunnskapsbasen knyttet til viktige nordområdetema Samtlige av temaene i NORDSATSING er svært godt plassert i en nordområdesammenheng. Reiseliv og opplevelsesnæringer kan sies å være det mest generelle temaet, samtidig er det ikke vanskelig å begrunne relevansen av temaet også i et nordområdeperspektiv. De øvrige prosjektene representerer i stor utstrekning egne faglige nisjer som utvikles i samarbeid med norske og internasjonale miljø. 2. Hvordan prosjektet bidrar til å styrke de nordnorske FoU-miljøenes konkurranseevne nasjonalt og internasjonalt Prosjektene rapporterer om betydelig økt aktivitet når det gjelder nettverksarbeid og at de nå begynner å se at den betydelige satsingen de har hatt over tid også fører til flere henvendelser utenfra. Alle prosjektene er veldig tydelige på at programmet har vært viktig for å etablere nasjonale og internasjonale nettverk og har bidratt til at de oppfattes som mer interessante samarbeidspartnere for både næringslivet og andre FoU-aktører. 3. Hvordan prosjektet bidrar til å utvikle tjenester og produkter som næringslivet etterspør Generelt har programmet styrket samarbeidet mellom FoU-miljøene og næringslivet når det gjelder utviklingen av nye problemstillinger for forskning og behovet for nye utdanningstilbud. Det rapporteres om noen nye/forbedrede produkter og tjenester, men det viktigste resultatet er nok den generelt styrkede kontakten med næringslivet innenfor programmets/ prosjektenes fagområder. 4. Hvordan prosjektet bidrar til å etablere utdanningstilbud som har søkning og som utdanner kandidater det er etterspørsel etter Det har vært arbeidet aktivt med å legge grunnlaget for nye utdanningstiltak. o Arctic Earth Observation gjennomfører annethvert år "Summer camps" knyttet til utnyttelse av måledata fra satellitter og ubemannede luftfartøy. Det arbeides med å få etablert en operatørutdanning for ubemannede luftfartøy. Prosjektet bidrar også med data til undervisningsplattformen sarepta.com. o ColdTech bidrar til etableringen av en Masterutdanning innen kaldt klima teknologi i samarbeid med University of Coventry. Kurset vil fokusere på ulykkeshåndtering under krevende vind og isforhold. o Northern Environmental Waste Management (EWMA) har bidratt i etableringen av et nytt bachelorkurs ved Universitetet i Tromsø o Opplevelser i Nord har, sammen med næringslivet utviklet et kurs i opplevelsesdesign som kan tilbys som etterutdanning og kompetansegivende kurs. Det arbeides dessuten godt med å utvikle næringsrelevante studentoppgaver og styrke kontakten mellom næringsliv og utdanningsmiljø. o Subsea Sensors ønsker å bidra, sammen med UiT, til å etablere en ny masterutdanning i instrumentering tilpasset næringslivets behov. Det er også i samarbeid med næringslivet identifisert problemstillinger som kan legges til grunn for oppgaver på MSc og BScnivå. Arbeidspakke 4 i dette prosjektet har vært sentral i etableringen av MBA i teknologiledelse ved Campus Helgeland. 2

3 5. Hvordan prosjektet styrker de nordnorske forskningsmiljøenes attraktivitet som arbeidsplass og samarbeidspartnere Samtlige miljø understreker betydningen av NORDSATSING i denne sammenheng, noe som bekreftes av at det er utviklet en rekke nye samarbeidsprosjekt. Så langt i satsingen har det vært engasjert 31 dr.gradsstipendiater og 17 postdoktorstipendiater. For 2013 er nøkkeltallene: Antall prosjekter: 5 prosjekter gjennom hele programperioden Dr.gradsstipendiater: 21,7 årsverk, herav 10,1 årsverk kvinner Postdoktorstipendiater: 7,3 årsverk, herav 4,0 årsverk kvinner Prosjektledere: Det er fem hovedprosjektledere, alle menn. På delprosjektene er det en del kvinnelige prosjektledere. Måltall kvinner Det er ikke satt måltall for kvinner deltakelse, men det er 46,5 % kvinneandel blant stipendiatene (målt i årsverk) og 54,8 % blant post doc.-stipendiatene. Dette er relativt høye kvinneandeler innenfor såpass teknologisk orienterte prosjekter som dette. Prosjektene er bedt om å kommentere og eventuelt foreslå tiltak for å holde en god kvinneandel også i de avsluttende tre årene. Resultatindikatorer, 2013 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 63 Publisert artikkel i antologi 29 Publiserte monografier 1 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 97 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) 35 Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 32 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 3 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 2 Søkte patenter Inngåtte lisensieringskontrakter 1 Nye foretak som følge av prosjektet 1 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet 1 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 1 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi 1 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder Prosjektene har nådd sine publiseringsmål og noen har overoppfylt dem. Vi har sett en jevn økning i publiseringene gjennom programperioden, noe som er naturlig i og med at det tar tid å fullføre artikler og bøker og få dem publisert. Ser vi på den rent vitenskapelige publiseringen var den på 93 publiseringer totalt i 2013, en økning på 66 % fra de 56 publiseringene i

4 Brukerrettede formidlingstiltak har ligget nokså jevnt på ca. 120 i året, men er gått ned til 97 i Vi antar dette bygger på en feilrapportering fra et av prosjektene (Coldtech) som ikke har rapportert noen aktivitet på dette området i Populærvitenskapelig publisering og oppslag i massemedia har økt noe (til 67 i 2013 mot 51 i 2012). Her er det stor ulikhet mellom prosjektene. Opplevelser i Nord har vært spesielt dyktige på dette og står for 70 % av aktiviteten, mens de andre prosjektene har en betydelig utfordring på dette området. Internasjonalt samarbeid 2013 Alle prosjektene har lagt vekt på å knytte internasjonale faglige forbindelser og bygge nettverk mot slike i prosjektperioden. Alle prosjektene har også i større eller mindre grad internasjonale samarbeidspartnere med i selve prosjektgjennomføringen. Et par av prosjektene har utviklet søknader for internasjonal finansiering (EU), men på dette området bør prosjektene i programmet kunne bli mer offensive. Viktigste aktiviteter i 2013 Forskningsrådets arbeid med programmet består av oppfølging av de fem finansierte prosjektene. Rådet deltar på noen av prosjektenes styringsgruppemøter Forskningsfaglige Hovedinnretningen for Forskningsrådets arbeid i 2013 har vært å fullføre den underveisvurderingen av programmet som ble påbegynt i Hensikten har vært å gi departementet et best mulig vurderingsgrunnlag for beslutningen om videreføring eller ikke. Det ble levert en underveisrapport i februar I denne rapporten hevdet Forskningsrådet at programmet hadde gode sjanser for å bli vellykket. Programmet i seg selv har generert aktiviteter og resultert i nye prosjekter og tiltak. Det var planer for senteretableringer og satsing på nye områder, og prosjektene hadde samlet sett styrket sine relasjoner til relevante næringsaktører. Nye FoU-strategier i landsdelen bekreftet at satsingen ligger innenfor det som regionale myndigheter også prioriterer. Tiltak utenfor prosjektet bygger opp rundt satsingen og bidrar til å gjøre FoU-miljøene mer robuste. Forskningsrådet konkluderte med at det er viktig at den forutsatte påbygningen med ytterligere 3 år gjennomføres. Det var viktig for å vinne erfaringene med denne typen satsing og det ville i seg selv styrke mulighetene for å beholde den økte FoU-kapasiteten innenfor temaene. I en videreføring ville det også være viktig å utfordre prosjektene på å korrigere enkelte svakheter ved gjennomføringen til nå. Prosjektene hadde behov for å legge mer konkrete planer for avslutningsperioden og kunne bli bedre på populærvitenskapelig formidling og samarbeid både internt og mellom prosjektene. Disse konklusjonene la føringer for hvordan prosjektene ble utfordret i samband med at de skulle skrive prosjektbeskrivelser for vurdering av midler til videreføringen. Invitasjoner til dette ble sendt ut da det ble klart at Stortinget gikk inn for videreføring i ytterligere tre år. Kommunikasjons- og formidlingstiltak Vi drifter også en felles nettside for prosjektene der vi publiserer nyheter fra prosjektene. Våren 2013 tok vi kontakt med alle prosjektene med sikte på å intensivere informasjonsaktiviteten, noe som resulterte i flere nyhetsoppslag på egne nettsider og en del oppslag i aviser og fagpresse. Vi ba også de prosjektene som ikke hadde aktive nettsider om å styrke sitt arbeide på dette området. Dette resulterte i en del forbedringer uten at en dermed kan si vi er i mål på dette området. 4

5 I stedet for en årlig programkonferanse som har vært gjennomført tidligere fungerte Forskningsrådets nordområdekonferanse i Alta i november som årskonferanse for programmet. Dette ga grunnlag for at prosjektene fikk anledning til å presentere seg for et bredere publikum og som en viktig del av både Forskningsrådets og den nasjonale nordområdesatsing. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner Rekruttering av kvinner lå som føring i det opprinnelige programforslaget og er gjentatt i samband med invitasjonene om å delta i de siste tre årene. Som nevnt i egen ramme ovenfor er alle prosjektlederne menn, noe som i og for seg ikke er uventet i de fire prosjektene som dreier seg om utpregede teknologiske fag. Prosjektene har imidlertid vært dyktige i å rekruttere kvinner til PhD-stipend og postdoc-engasjementene, slik at kjønnsbalansen i programmet totalt sett må sies å være tilfredsstillende. Driftsrelaterte aktiviteter: Det ble høsten 2013 startet opp en prosess der prosjektene ble invitert til å legge planer for videreføring de neste tre år. På grunnlag av de innsendte prosjektbeskrivelsene ved årsskiftet 2013/2014 vil Forskningsrådet tildele midler i løpet av april Det ble bevilget 40 mill. kr for 2014 og forutsettes samme bevilgning også i 2015 og 2016 vil programmet kunne videreføres omtrent samme innsats som de fem første årene. Noen endringer i fordelingen mellom prosjektene vil imidlertid kunne tenkes, basert på vurderinger av de innsendte planene og resultatene fram til nå. Høydepunkter, resultater og funn Han gjør klimaforskerne sikrere og mer effektive Thomas Kræmers forskning erstatter skjønn med vitenskapelige dataanalyser. Når polisen i Arktis smelter, øker varmeoverføringen mellom hav og atmosfære og bidrar til den globale oppvarmingen. Målet med Kræmers isdrift-prosjekt er å utvikle metoder for automatisk å finne isens forflytning, rotasjon og hastighet basert på tidsserier av radarbilder tatt fra satellitter i 800 kilometer høyde over jorda. Næringslivsløft i nord Nytt kompetansesenter og ny næringsklynge er vokst fram i Tromsø. Forskningsrådets målbevisste satsning får mye av æren. Det har gjort det mulig å etablere et konkurransedyktig prosjekt innenfor miljø og avfallshåndtering ved Universitetet i Tromsø (UiT), sier Stian Røberg, som er prosjektleder for forsknings- og utdanningsprosjektet Environmental Waste Management (EWMA) ved UiT. Det dreier seg om kald beregning Norge er et kaldt land, og det er kaldest nord i landet. Det stiller særlige krav til ingeniørkunsten. - ColdTech kommersialiserer nå våre metoder, sier Christian Petrich, is-ekspert og prosjektleder for ColdTech, et program for bærekraftig kaldt klima-teknologi som styres av Norut Narvik. Utvikler sensorer som oppdager gass Ved Universitetet i Tromsø er det etablert et ledende forskingsmiljø på sensorer for olje og gass. Viktig for klimaet og nyttig for olje- og gassnæringen i nord. Sensorene har to viktige bruksområder; å overvåke utslipp fra olje- og gassinstallasjoner og utslipp av metan som klimagass. Det er nødvendig å oppdage gasslekkasjer tidlig, både med tanke på eksplosjonsfare og i forhold til klimaet. Sensorene kan plasseres på havbunnen eller monteres på droner for å overvåke større områder i lufta, sier professor Olav Gaute Hellesø ved Universitetet i Tromsø (UiT). Hvordan skape gode opplevelser Et nytt kurs i opplevelsesdesign bidrar til å utvikle lønnsomme og attraktive opplevelser i nord. Bakgrunnen for kurset er den økende trenden i reiselivsnæringen med opplevelsesbasert turisme. Norge er et dyrt land å feriere i. Det er på opplevelsesbasert turisme vi kan hevde oss. Da trengs det gode opplevelser av høy kvalitet for å trekke folk til landsdelen, sier Dorthe Eide, førsteamanuensis ved Universitetet i Nordland og faglig ansvarlig for kurset. 5

6 En ny tid for Helgeland Forskningsløft i Nord har bidratt til at masteren i Teknologiledelse i Mo i Rana starter allerede i høst. Pågangen til studiet er stor. Vi hadde håpet på 50 søkere og syntes vi tok litt hardt i når vi gikk ut med det tallet. Det kom inn nærmere 70 søknader! At mastergraden starter allerede nå i august er et direkte resultat av midlene fra Forskningsløft i Nord, sier Einar Rasmussen, førsteamanuensis ved Universitetet i Nordland. Hun studerer verdens største kjønnsorgan Franske Jasmine Nahrgang har gjort tromsøværing av seg. Hun er lommekjent på havbunnen i arktiske strøk og gjennomfører nå verdens største forskningsprosjekt på polartorsk. Nahrgangs polartorsk-studium dreier seg om hvordan ulike forhold spiller inn på polartorskens metabolisme (fordøyelse, matopptak og vekst) og evne til reproduksjon. Forskningsområdet hennes er biologiske effekter av oljeforurensning i arktiske strøk, og hun er altså særlig opptatt av evnen til reproduksjon og andre fysiologiske prosesser som er viktige for å overleve i et arktisk miljø, og for at selve det arktiske miljøet overlever. 6

7 Intern del av årsrapporten (skal ikke legges ut på nettet) Utfordringer framover Programmet Forskningsløft i Nord (NORDSATSING) gir muligheter for å høste erfaringer som kan legges til grunn også for andre regionale satsinger der en ønsker å utvikle forskning knyttet til sentrale regionale utforinger og i et samarbeid med konkurransedyktig næringsliv i regionene. Både av denne grunn og fordi dette er en betydelig offentlig satsing i seg selv er det viktig at Forskningsrådet legger spesiell vekt på oppfølgingen de siste tre årene. I dette arbeidet samarbeider koordinator i Forskningsrådet sentralt tett med de regionale representantene i de nordnorske fylkene. Langtidsbudsjett Kommentar om overføringer fra 2013 til 2014 Prosjektene kom i gang såpass seint at det er budsjettert med overføringer fra 2013 til 2014 for å kunne dekke arbeid i 2014 også dersom beslutning om videreføring ikke var tatt. Kommentarer til langtidsbudsjettet Programmet ble opprinnelig startet i 2009, men kom ikke i gang før i løpet av For å få til en reell gjennomføring i løpet av år legges det opp til sluttføring i løpet av Bevilgninger kan bare påregnes til og med Derfor legges det opp til overføringer som sikrer midler også til arbeid i