Barnehagens samfunnsmandat

Transkript

1 Barnehagens samfunnsmandat Ålesund Maren Ørjasæter Aaland

2 Kva er eit samfunnsmandat? 1)Tenk sjølv. 2)Diskuter med sidekvinna/- mannen

3 Samfunnsmandat? Stortinget gir gjennom barnehagelova bhg. eit omfattande samfunnsmandat (myndigheit, rett og plikt til å ta ansvar for ) Formålsparagrafen Ny formålsparagraf iverksett frå

4 Ny formålsparagraf vektlegg verdiar som er samlande i eit samfunn som er prega av kulturelt og religiøst mangfold (KD)

5 Ny formålsparagraf Eit samla Storting vedtok endra formålsparagraf for bhg. og skule Stortinget vedtok 14.juni 2010 følgeendringane som var nødvendige før den nye FP kunne tre i kraft frå

6 Tidlegare FP for bhg. og skule, med sterk vektlegging av kristen oppseding, harmonerte ikkje med Norges menneskrettslege forpliktingar og foreldra sin oppsedingsrett

7 Bostad-utvalet NOU 2007:6 Formål for framtida Dep. Forslag i Ot.prp.nr.47 ( ) Endeleg formulering ; eit resultat av samarbeid og semje på tvers av partia og eit samla Storting

8 Felles verdiar BHG og skule skal bygge samfunnsmandat på felles verdiar Samtidig synleggjer FP verksemda sin eigenart og kva som skiller bhg. og skule

9 Retning for alt arbeid i bhg. og skule Respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er sentrale samfunnsverdier som gir retning

10 Fleirkulturelt samfunn FP bygger på grunnleggande respekt for at vi lever i eit fleirkulturelt og mangfaldig samfunn og at vi har felles verdiar på tvers av ulike kulturar. Den nye FP er basert på verdiar flest mogleg kan slutte opp om på tvers av ulike livssyn og kulturell bakgrunn

11 Endringar i barnehagelova Ivaretek foreldra sin rett til å sjølve sørge for barna si religiøse og moralske oppseding i samsvar med eiga overbevisning

12 Samfunnsmandatet meir synleg Slår fast at barnehagen skal vidareføre eit heilskapleg læringssyn der omsorg, leik, læring og danning er grunnlaget for allsidig utvikling

13 FP uttrykkjer samfunnet sitt endra syn på barn og dei vaksne sitt ansvar for å behandle barn som likeverdige individ

14 Ny 1a 1a Særlig formål; vidareført ein unntaksadgang frå delar av FP for private bhg ved at dei kan bestemme at verdiane i ny FP ikkje skal forankrast i kristen og humanistisk arv og tradisjon Også vidareført ein adgang til å vedtektsfeste særlege bestemmelsar om livssynsformål som eit tillegg til FP

15 1a Gir ikkje private barnehagar adgang til å unnta seg frå verdiane i FP som er forankra i menneskerettane. Alle bhg. i Norge, uansett eigarforhold, må vere forplikta til å drive bhg i samsvar med dette felles verdigrunnlaget; Respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet!

16 Perspektivet utvida Ny FP er utvida til å også omfatte naturen; Å ta vare på naturen og hverandre - Rommer både empati og økologisk ansvar, og skal vere ein naturleg del av barna sin danningsprosess.

17 Høge krav til personalet Ved formidling og praktisering av verdiane Det avgjerande er korleis formålet vert forstått som grunnlag for praksis! To og to: Kva gjer eg for at det nye formålet får konsekvensar for praksis hos oss?

18 1 Barnehagelova Formål 1.ledd Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

19 1 Barnehagelova Formål 2.ledd Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

20 1 Barnehagelova Formål 3.ledd Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

21 Samfunnsmandatet Formålsparagrafen fastset kva som er barnehagen sitt samfunnsmandat og kva verdigrunnlag barnehagen skal bygge på. Saman med innhaldsparagrafen i bhg.lova 2 gir rammeplanen nærmere reglar for kva eit barnehagetilbod skal innehalde (mi understreking)

22 Samfunnsmandatet Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste

23 Samfunnsmandatet Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Barnehagen skal sikre barn under opplæringspliktig alder et oppvekstmiljø som både gir utfordringer som er tilpasset barnets alder og funksjonsnivå og trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Barnehagen skal styrke barns muligheter for læring og aktiv deltakelse i et fellesskap med jevnaldrende.

24 Samfunnsmandatet Barnehagen skal ha de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap og innsikt om barndom og barns behov. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing.

25 Samfunnsmandatet Det norske samfunnet består i tillegg til majoritetsbefolkningen av det samiske urfolket, de nasjonale minoritetene og minoritetene med innvandrerbakgrunn. Geografisk mobilitet og en økende internasjonalisering har medført at det norske samfunnet er langt mer sammensatt enn tidligere. Det er derfor mange måter å være norsk på.

26 Samfunnsmandatet Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen. Sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og økonomiske forskjeller i befolkningen medfører at barn kommer til barnehagen med ulike erfaringer. Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger.

27 Rammeplanen ei forskrift Målet med RP er å gi styrar, pedagogiske leiarar og det øvrige personalet ei forpliktande ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagen si verksemd. RP gir også informasjon til foreldre, eigar og tilsynsmyndigheit.

28 Rammeplanen Gjer greie for samfunnsmandatet Samarbeidet med barna sine heimar skal ligge til grunn for verksemda Innhaldet skal bygge på eit heilskapleg læringssyn Sosial og språkleg kompetanse Sju fagområde

29 Forpliktande! Alle bhg. skal bygge verksemda si på det verdigrunnlaget og innhaldet som er fastsett i barnehagelova og på internasjonale konvensjonar som Norge har slutta seg til, m.a. FNs barnekonvensjon. (Vedteken av FN i 1989, ratifisert av Norge i 1991 og inkorporert i norsk lov i 2003)

30 Barnehagen sin eigenart Eit heilskapssyn på barn Leik Heilskapleg læringssyn Barndommen ein livsfase med eigenverdi..omsorg og leik, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling Barnet/-a sine uttrykk, medverknad

31 To og to: Danning Ta tak i omgrepet danning og drøft det knytt til barn sin rett til medverknad. Vil omgrepet danning i ny formålsparagraf bety endringar i pedagogisk praksis der du arbeider? Drøft!

32 Kvalitetsperspektivet deltakande tilnærming? I et demokratisk samfunn med vekt på brukerorientering, er det viktig å legge en deltakende tilnærming til grunn for kvalitetsutvikling. Dette krever at alle interessenter kommer til orde (BFD, 2005: 4)

33 Kva er kvalitet? Alle vil ha kvalitet, men veit vi kva det er? Tenk litt på kva kvalitet er for deg?

34 Kvalitet Kvalitet er ingen objektiv størrelse som kan defineres en gang for alle. Å definere kvalitet er en politisk, vedvarende prosess. Kvalitet er relativt, dynamisk og verdiavhengig (Moss, 1994:5)

35 Barnehagekvalitet Med barnehagekvalitet menes barnas, foreldrenes og de ansattes oppfatninger av og erfaringer med barnehagen og i hvilken grad barnehagen oppfyller faglige og samfunnsmessige kriterier på hva en god barnehage er Kvistad og Søbstad (2005)

36 Deltakande tilnærming og didaktikk For at dei ulike interessentane sine innspel skal kunne nyttast i det didaktiske arbeidet i barnehagen, må der vere kunnskap og kompetanse for å sette desse deltakarprosessane i system. For å få konsekvensar for endrings- og utviklingsarbeidet, må deltaking frå barn og foreldre dokumenterast og vurderast og verte forstått og oppfatta som ein viktig del av kvalitetsarbeidet i barnehagen. Ørjasæter Aaland (2009)

37 Er vi gode på oppfylling av mandatet? Kva dokument regulerer oss i tillegg til lover og forskrifter? Dokument kommunen som lokal barnehagemyndigheit, barnehageeigar Brukarundersøkingar Foreldresamtalar/barnesamtalar Praksisfortellingar Kor medvitne er vi på at vi arbeider for å oppfylle samfunnsmandatet? Drøft!

38 Deltakande tilnærming til kvalitet støtte i oppfylling av samfunnsmandatet? Vil ei deltakande tilærming til kvalitet kunne vere ei støtte i oppfylling av samfunnsmandatet? Synleggjering løfte fram taus kunnskap Systematikk i prosessarbeidet Møteplassar

39 Kritisk blikk, gjer vi det vi trur vi gjer? Tolke det vi gjer: På kva måte/i kva forståingsramme/verdssyn forstår vi det vi gjer? Kritisk vurdere det vi gjer: Kvifor gjer vi det vi gjer? Problematisere Høgde for ulike syn Med kva auge les og oppfattar vi -samfunnsmandatet til bhg? -rammeplanen? Drøft!

40 Kor medvitne er vi på at vi i vår praksis arbeider i retning av oppfylling av barnehagen sitt samfunnsmandat? Drøft vidare i barnehagen!

41 Takk for meg