Årsplan Stabekk barnehage

Transkript

1 Årsplan Stabekk barnehage 1

2 Innholdsfortegnelse Side 3-6 Side 7 Sise 8-9 Side Side 13 Side 14 Side 15 Side 16 Side 17 Side 18 Side 19 Side 20 Side Barnehagens fokusområder Sosial kompetanse Språk Progresjon Lek og læring Omsorg og danning Barns medvirkning Barn under tre år Overgang barnehage- skole Pedagogisk ledelse Voksenrollen Dokumentasjon og vurdering Verdier 2

3 Stabekk barnehage Vår visjon er «med sans for livet» Stabekk barnehages fokusområder er språk og relasjoner. Vår bakgrunn for å lykkes med fokusområdene. Gjennom flere år har vi fokusert på teori og konkrete metoder som omhandler verdier, språk og sosial kompetanse. Dette er gjort på kurs, gjennom daglig arbeid, personalmøter og planleggingsdager. Fra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen. Høsten 2010 lærte vi og tok i bruk metoden Steg for steg - et program som fokuserer på sosial kompetanse. Vi benytter oss fremdeles av elementene i det. Siden høsten 2011 har alle som jobber med de yngste gjennomført et toårig prosjekt som heter kontakt, respekt og ekte kjærlighet. Dette omhandler voksnes relasjonskompetanse og hvordan måten vi møter barn på påvirker barnets følelser om seg selv, sin egen kompetanse og læring. Alle i barnehagen har hatt fokus på samme tema selv om de ikke har deltatt direkte i prosjektet. Språk er grunnleggende viktig også i relasjoner og med henblikk på sosial kompetanse. I lærte vi teori og praktisk metode for språkarbeid i barnehagen parallelt med at vi brukte dette i direkte arbeid med barna. Dette fortsetter med uforminsket styrke. Den kompetansen vi har opparbeidet oss tar vi med oss inn i barnehageåret 2014 og framover. 3

4 Vårt hovedfokus de kommende barnehageår. Voksnes møte med barn påvirker barnets adferd og følelsen barnet får til seg selv. I Stabekk barnehage skal barn møtes slik at de opplever en grunnleggende trygghetsfølelse og følelsen av å være verdifull. Grunntanker Selvfølelse er den følelsen du har om deg selv. Selvfølelsen dannes de første 7-8 årene av livet. Den dannes gjennom hvordan du blir møtt av andre. Alle som har tilknytning til Stabekk barnehage skal kunne tilkjennegi sine følelser, behov og meninger. Vi ønsker at barna skal oppleve at de er verdifulle, at de kan og skal påvirke, at de blir respektert for den de er. Dette bidrar til en god og trygg selvfølelse. Vi skal lære og oppmuntre barna til å si hva de tenker, føler og mener. Vi øver på å gjøre det på en måte som ikke krenker andre og samtidig være tydelige på eget budskap. Vi skal gjøre det i situasjoner som skjer daglig og ta dette i betraktning når vi planlegger tema vi presenterer for barna. Slik vi ser og møter barnet, slik vil barnet se og møte seg selv. Vi skal være bevisst vår oppfatning av barnet. Vi skal lytte- ikke bare høre. Vi skal kjenne til barnets uttrykksmåte og erfaringsgrunnlag. Det krever nærhet og kjennskap til hva de opplever og hvordan de har det. Hva vi gjør og våre aktiviteter skal være tilrettelagt slik at det er tid til nærhet, dialog og å være en lyttende voksen eller barn. De ansattes holdninger og refleksjoner rundt møtet med barn og hvordan vi tilrettelegger dagene og gjøremålene er betydningsfulle for hvordan vi evner å møte barna. Dette er tema på planleggingsmøter og i det daglige. Det påvirker og hvordan vi organiserer oss og hva vi vektlegger i forhold til bruk av ressurser og tidsbruk. Vi legger f. eks. svært få møter til dagtid og knytter til oss faste vikarer. Vi prioriterer god voksentetthet og tiden det tar for å nå våre mål. Barn og voksne er ikke likestilt. Barn fødes med kompetanse, men de er uten erfaringer og skal opparbeide kunnskap. De er avhengig av å få erfaring, kunnskap, lederskap, holdninger og kjærlighet av tydelige ansvarlige voksne. Jesper Juul sier: Spørsmålet er ikke om de voksne har makten, men hvordan de bruker den. Barn skal medvirke i eget liv. Ofte vet de bare hva de har lyst på i øyeblikket, ikke hva de har behov for. Det er uetisk å la barna bestemme over noe de ikke har muligheten til å se konsekvensen av. Vi må kjenne barna og vite hva de kan se konsekvensen av. Vi skal lytte til barna, ta ansvar for å la dem erfare og ta valg i forhold til dets modenhet. Barn får det ikke alltid som de vil, men de skal bli hørt uten å bli følelsesmessig avvist. Ansvaret ligger hos personalet og det krever nærværende voksne som er til stede i hjertet og ser barna. Vi skal møte dem med undring, kjærlighet og glede. Vi er ansvarlige for formidling og veiledning til kunnskap. 4

5 Barn speiler seg i responsen de får fra andre. Hva slags respons vi gir barnet er bestemmende for hva barnet tenker og føler. Satt på spissen kan vi si: Er vi redde, blir barnet det. Er vi skeptiske, blir barnet det. Er vi undrende, blir barnet det. Barn er aktive og kompetente. De har behov og motivasjon for å lære. Barn har evne og vilje til å handle. Møter vi barn med tiltro til at det kan, er sjansen stor for at læring, mestring og undring skjer. Mange barn er rike på erfaringer av hva de kan få voksne til å gjøre for deg, men fattige på egne erfaringer på at de kan. Barn skal erfare at de kan. Når de får oppgaver og ansvar de mestrer, kommer følelsen av mestring og selvstendighet, glede og trygghet på at de får til. Barna får oppgaver og utfordringer i takt med egen kompetanse. De skal oppleve at de er gode nok som de er, at vi er ulike og har ulike ferdigheter, men er likeverdige. Nyskjerrighet, vitebegjær, ny kunnskap og mestring er og vesentlig i dette bildet. Vi må: Observere, kjenne barna, lytte og planlegge for læring i alle fagområdene for alle barna. Vi må diskutere og dokumentere om barn får erfaringer på å mestre, at de lærer og har tro på at de kan. Vi har tro på at det mest vesentlige i barns utvikling er : Trygghet og forutsigbarhet At barnet vet det har verdi og tilhørighet. Barna blir møtt med betingelsesløs kjærlighet Barnet blir møtt med tro og muligheter på egne og andres ferdigheter At voksne er bevisst hvordan de møter barna Barn blir møtt som likeverdige individer og de voksne tar ansvaret. Andre voksne møter andre voksne på en likeverdig og respektfull måte. Glede, læring og mestring i samvær og lek med andre barn. At de får allsidige erfaringer og kunnskap Evaluering av det vi har gjort og som virker: I en barnehage med mange barn med ulike behov og modenhet er det nødvendig å tilrettelegge for: At få barn er i samvær med en voksen. Først da kan vi legge til rette det vi gjør i forhold til modenhet, veiledning, lek og læring, språkutvikling og nærhet i relasjoner. Vi har som mål å vite og evaluere hva hvert barn trenger å styrkes på faglig og relasjonelt. Da kan vi legge til rette for og møte dem der de er med toleranse, nærhet og å tilføre kunnskap og erfaring barnet trenger. Vilkår for barnas medvirkning er gunstig i en slik kontekst. Vi har erfart at når personalet er i små grupper med barn enten det er temaarbeid eller lek, sikres medvirkning best. Samarbeid om uteleken skal ha fokus. Den har like høy prioritet som lek og temaarbeid inne. Materiell påvirker lekens kvalitet. Barna skal ha tilgang på et mangfold av godt materiell gjennom hele dagen- ute og inne. Leken har en verdi i seg selv og er samtidig barnets læringsarena. Voksne skal kunne gi kunnskap, tilrettelegge for og veilede i lek. Begrepslæring og dybdespråk læres godt ved systematisk temaarbeid. 5

6 Kompetanseheving å personalmøter og avdelingsmøter : Personalet skal ha kursrekke:»avisning gjennom barnets øyne» «Relasjoner med barn» «Konfliktfremmende kommunikasjon. Hvordan kan min kommunikasjon åpne eller lukke en relasjon» «En likeverdig leder-hva er det» Vi reflekterer over egne holdninger, handlinger og etikk i forhold til møte med den enkelte barn. Vi reflekterer over vår rolle i tilstedeværelse i leken. Vi reflekterer over våre observasjoner av barna generelt. Samtidig med at vi skal følge fagområdene, skal temaarbeid planlegges ut fra hva barna er opptatt av og hva de ønsker og trenger samtidig med at vi har ansvar for å tilføre kunnskap vi tenker er viktig. Vi skal jobbe tematisk med barna hvor vi spesielt fokuserer på begreper og dybdespråk samtidig som vi formidler kunnskap fra alle fagområdene i rammeplanen. Hvilke tema vi velger er f.eks. bestemt gjennom tradisjoner vi har som galleri og FN dag og høytider. Hva barna er opptatt av, er bestemmende. Vi deltar i et prosjekt i Bærum kommune som heter «barns trivsel-voksnes ansvar» Det har som hensikt å forebygge mobbing. Vi ser dette i sammenheng med arbeid med relasjoner og sosial kompetanse. Derfor er dette Stabekk barnehages vinkling i vi vårt prosjektdeltagelse. Foredrag for foreldre. I år erstatter vi det tradisjonelle foreldremøtet med foredrag om» Relasjoner med barn». Tema på det tradisjonelle foreldremøtet blir inkludert i startsamtaler. 6

7 SOSIAL KOMPETANSE MÅL: Stabekk barnehage skal være et sted hvor barna føler seg velkomne og trygge. Gjennom lek, læring og positiv sosial ferdighetstrening skal barna utvikle og styrke sin sosiale kompetanse og gode relasjoner. Personalet legger stor vekt på barns medvirkning, selvstendighet og kommunikasjon. Sosial kompetanse Hilse på hverandre Takke for maten Spørre om å være med i lek Hevde egne meninger og fremme egne behov på en akseptabel måte Vente på tur Sette grenser for seg selv Lek, glede og humor Empati og prososiale handlinger. Personalet styrker barns sosiale kompetanse ved å legge til rette for lek og aktivitet i smågrupper. Vi veileder i forhold til samfunnets normer. For å nå målene våre bruker vi elementer fra undervisningsopplegget Steg for Steg. Steg for Steg forebygger mobbing og vold. Det tar for seg tre hovedområder. empati problemløsning mestre sinneutbrudd. Kjenne igjen følelser å kunne uttrykke dem. Personalet legger til rette for at alle barn skal oppleve vennskap og vilkår for god lek. Voksenrollen Personalet er tilgjengelig for barna. Personalet møter barn der de er. Personalet ser det enkelte barn. Observasjon av enkeltbarn og gruppe. Personalet forbereder barna på overganger. Refleksjonsspørsmål: Hvordan legger jeg til rette for leke-situasjoner som styrker barnas sosiale samspill Hvordan er jeg en god rollemodell Hva forteller observasjonene våre oss, hvilke konsekvenser får det med tanke på hva vi må ha fokus på når det gjelder det enkelte barn, kunnskapsformidling, vår måte å møte barne på. 7

8 SPRÅK Språk er viktig for å kunne kommunisere, noe som er betydningsfullt for alt, også med perspektiv på god relasjonskompetanse. Kommunikasjon er essensielt i menneskers liv, alt fra de første lydene, til at språket blir et redskap for tanken. Vi tilrettelegger for god kommunikasjon mellom barna, mellom voksne og barn, og mellom de voksne. Et godt kommunikasjonsmønster er viktig for en god sosial kompetanse generelt og når man bygger relasjoner. Begrepsforståelse er avgjørende for å utvikle et godt språk. I barnehagen fokuserer vi på begreper /dybdespråk / sortering av språk ved å jobbe med språk med utgangspunkt i tema. I Rammeplanen står det Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utviklingen av et rikt språk. (Rammeplan for barnehagen s. 40). Arbeidet med språk blir en integrert del i alle hverdagssituasjoner i barnehagen. Vi må knytte arbeidet opp mot sosial kompetanse, barns medvirkning og hverdagssituasjoner. Vi ønsker bevisste voksne som har språklig fokus i alle møter med barn. Vi legger til rette for den gode samtalen det kan være situasjoner som finner sted på for eksempel stellebordet, ved måltidet eller ute på tur. Vi skal fortsette å øke kompetansen i forhold til arbeid med barn som har flere språk og barn som trenger støtte i språkutviklingen. Vi har språkgrupper og ber språksenteret om veiledning og kompetanseheving av de som leder gruppene. På den måten vil flere i personalgruppen få kunnskap og erfaring om barn og språk. Skolen har ansvar for skriftspråk og videreføring av begrepsdannelse. Evaluering av språkarbeid våren 2014 Våren 2014 begynte barnehagen å jobbe tematisk med språk med veiledning og undervisning fra Språksenteret i Bærum. Vi arbeidet systematisk med et bestemt tema som utgangspunkt i forhold til arbeid med språk. Mot slutten av perioden evaluerte vi arbeidet vårt og erfaringene var i hovedsak positive. Vi ser en systematikk i arbeidet vårt som gjør at avdelingene vet mer om hverandres arbeid og lettere kan dele materiell, tips og gode erfaringer. Vi får lett oversikt over hva barna lærer i gruppene. De voksne har vist stort engasjement og har lært mye nytt i prosessen. Innkjøpene av materiell har vært mer målrettet og systematisk. Alle vet hva vi har av materiell til det spesifikke temaet. Det er en kunst å finne de litt morsomme, spesielle tingene om tema, slik at gruppene og samlingene kan engasjere barna og bidra til nysgjerrighet. Barna, personalet og mange av foreldrene har i vår lært detaljer og dybdespråk i forhold til tema. Det er viktig for å lære seg å systematisere språket i kategorier, hvordan språket vårt er bygget opp, og et bidrag til en større begrepsforståelse hos barna. Å jobbe med tema over tid har vist seg å være svært lærerikt og nyttig. Barna har hatt behov for tid til å bli kjent med temaet, og for å følge måten å jobbe på. Temaarbeidet har vært et tilskudd til leken. Barna har felles fokus, kunnskap, interesse, ord og begrepsforråd slik at de lettere kan følge hverandres lek. Temaarbeidet har bidratt til nysgjerrige og utforskende barn, og et kunnskapsrikt og engasjert personal 8

9 Personalet skal: Bruke benevning i alle situasjoner for eksempel ved måltidet, ved påkledning, på stellebordet og på turer. Være bevisste på eget språk. Aktivt bruke rim og regler, dramatisering, visualisering, lek og eventyr til bruk i samlingsstundene. Snakke mye med barnet om det man ser og opplever. Undre oss med barna for å utvide deres forståelse og ordforråd. Bruke konkreter for en større og utvidende forståelse av det som blir lest, snakket/sunget om, og det vi ønsker å lære barna. Ha fokus på morsom og lærerik språkstimulering som å leke med lyd og rytme. Følge opp flerspråklige barn tett ved å bruke Vi bruker språkstimulerende metoder og materiell som : «grep om begreper», Språklek i barnehagen og Språksprell. Vi Dagtavle med symboler for ulike rutiner/aktiviteter. Vi skal ha språkgrupper Språkrom med tilrettelagt materiell. Språkobservasjoner. Vi deler barna i små grupper etter alder og behov for å se, lytte og respondere.. Vi leser mye ute og inne, og har fysisk tilrettelagte lesekroker der vi har lesegrupper. Bruk av bokstaver som symbol på lyder og navn. Skrive historier med barna lage bok Temaarbeid- lære nye ord og begreper 9

10 PROGRESJON I STABEKK BARNEHAGE Grunnarbeidet i Stabekk barnehage dreier seg om relasjoner og språk. Progresjon er viktig, og alle barn skal få mulighet til å utvikle seg ut fra egne forutsetninger. For å oppnå det må personalet se det enkelte, unike barnet. Barn er forskjellige, og personalet må ha kunnskap om hvert barn for å kunne legge til rette for progresjon. Personalet i barnehagen har et ansvar for å tilføre kunnskap, og legge til rette for erfaringer for alle barn, ut i fra Rammeplanens syv fagområder. Vi velger å tilpasse denne kunnskaps- og erfaringsutviklingen til barnets ståsted, og på den måten barnet kan ha best nytte av. Barnet skal lære ut fra en base av sin egen trygghet og kunnskap, og samtidig ha noe å strekke seg mot og undres over. For å sikre dette bruker personalet avdelingsmøtene til jevnlig å snakke om hvor det enkelte barn befinner seg utviklingsmessig. Det konkrete arbeidet vil synes i periodeplaner, ukeplaner, i foreldresamtaler og i den daglige foreldrekontakten. Vi har variert materiell tilpasset ulik utvikling og interesse. Hos oss er fokuset at barna skal ha trygghet som fundament, og at de skal tenke gode tanker om seg selv og andre. Dette må personalet bidra til. Våre holdninger i forhold til progresjon vil fokusere på områder som Godi Keller betegner som livskompetanse. Disse områdene er: Selvfølelse Når opplever vi at barnet føler godt om seg selv og sine følelser. Sett ord på at det er viktig å like seg selv og kjenne seg verdifull. Mål selvfølelse: Barnet viser at det kjenner godt om seg selv og sine følelser. Personalet støtter utviklingen av barnets selvfølelse ved å fokusere på en trygg tilknytning, der barnet selv styrer tiden det trenger for å oppnå trygghet. Personalet observerer og samspiller med barnet for å bli kjent med personlighetstrekk, temperament, ressurser og interesser. Personalet anerkjenner følelser, og aksepterer barnets særtrekk. Tillit Definere hvordan vi kan bygge opp barnets tillit til verden. Trekk fram betydningen av å tro at folk vil en vel, og det å tørre å gå sin egen vei. Mål tillit: Barnet viser at det har tillit til egen og andres innsats. Personalet støtter utviklingen av barnets tillit ved å lytte til barnet, og ta det barnet sier på alvor. Personalet fokuserer på samarbeid mer enn regler, og er støttende i konfliktløsninger. 10

11 Livsglede Trekk fram barnets egen lek, og hvilken glede det gir barnet at voksne har innlevelse med barnet og det det er opptatt av. Glede er en opplevelse eller tilstand.hvert menneske har sin egen definisjon av glede. I barnehagen gjelder det at vi gjenkjenner den, uttrykker den og deler den uansett alder. Som ansatte skal vi legge til rette for rammer for å oppleve glede og kjenne at livet jevnt over er godt. Mål livsglede: Barnets livsglede kommer til syne gjennom lek, energi og ytringer. Livsglede er energi som kommer til uttrykk og kan stimuleres på ulike måter. Personalets støtter utviklingen av barnets livsglede ved f.eks. å legge til rette fysisk utfoldelse som tumle- og brytelek, dans og grovmotoriske utfordringer. Personalet deler og deltar i barnas lek og ulike uttrykk som kan være alt fra et lunt smil til ellevill dans. Nysgjerrighet Det å lære noe nytt handler om alt fra å finne ut hva som skjuler seg under steinen i sandkassen til hvorfor vinden skyver på skyene og hva det er med 3 som gjør det større enn 2. Barn er født nysgjerrige og søkende. Det er viktig at personalet gir rom for undring og utforskning, fordi dette kan stimulere barnet til å finne sine egne svar. Hvem vet hvem som sitter på de rette svarene mange ganger kan et spørsmål ha flere riktige svar mens andre har konkrete svar. Mål nysgjerrighet: Barn skal få tid til å stille spørsmål, undre seg og finne svar. Personalet støtter utviklingen av barnets nysgjerrighet ved å ta tak i barnets interesseområder og la barnets egen utforskning prege den pedagogiske praksisen. Vilje Vilje er en egenskap barnet har stor nytte av. Den er viktig i det barnet lærer seg å gå, løpe og snakke. Barnet trenger og trygge rammer, veiledning og korrigering. Mål vilje: Barnet får gi uttrykk for egne meninger, og får øvelse i samarbeid. Personalet støtter utviklingen av barnets vilje ved å legge til rette for trygge rammer gjennom rutiner og overganger. Personalet byr på både veiledning og korrigering når det trengs. Barn ser ikke alltid konsekvensen av å få sin vilje/ ta valg. Deres evne til vilje og framdrift skal ivaretas samtidig som de skal beskyttes. 11

12 Åpenhet Barnet trenger å erfare at andre kan se annerledes ut, høres annerledes ut eller tro på noe annet. Bestevennen kan godt være yngre eller eldre, av det motsatte kjønn eller fra et annet land eller ha andre meninger. Mål åpenhet: Barnet har god lek med andre barn uavhengig av alder, kjønn og språk. Personalet støtter utviklingen av barnets åpenhet ved å invitere inn gutter, jenter, småbarn- og større barn inn i lek og aktivitet sammen. Personalet hjelper barn til å bli kjent med hverandre og til mot til åpen kommunikasjon Sosial evne Barns utvikling av sosiale evner vil påvirkes av hvordan de møtes i samspill med voksne. Den grunnleggende tanken om at du må bli forstått for selv å forstå andre er vesentlig. «Hvordan lytter vi til barna?» eller «Hvordan responderer vi på det barnet gjør og sier?». Mål sosial evne: Barnet kjenner seg forstått slik at det etter hvert blir i stand til å forstå andre. Personalet støtter utviklingen av barnets sosiale evne ved å bruke tid på å reflektere sammen med enkeltbarn eller grupper over det som skjer her og nå. Personalet bruker elementer fra ferdig konstruerte program (Eksempel: Steg for Steg) for å igangsette refleksjon over handling. 12

13 LEK OG LÆRING MÅL: Stabekk barnehage legger til rette for utfordrende og stimulerende lekemiljøer. Personalet deltar i lek på barnas premisser og legger til rette for lek med glede, humor og læring. Vi legger til rette for erfaringer, opplevelser og åpner opp for mer undring enn ferdige svar. Stabekk barnehage har et godt og variert lekemateriell. Lek og læring Lek er læring Personalet legger til rette for leke-situasjoner som kan styrke det sosiale fellesskapet. Tidligvakt setter frem leker og skaper overraskende momenter. Lekene er lett tilgjengelig for barna. Personalet er åpne for barns idèer Personalet gir alle barn mulighet til å være med på all type lek og aktivitet. Personalet er bevist ordene de bruker dette for å fremme likestilling og likeverd (søt jente, gutter gråter ikke osv. kan være uheldige ordvalg). Personalet skaper overraskende momenter i hverdagen Gode rutiner og struktur Personalet gir barn inspirasjon til å utforske personalet har ikke ferdige svar, men stiller åpne spørsmål og undrer seg sammen med barna Personalet viser interesse og engasjement og deler av sin kunnskap Voksenrollen Indikatorer og Refleksjonsspørsmål Personalet er tilgjengelige for barna. Personalet møter barn der de er. Personalet ser det enkelte barn. Observasjon av enkeltbarn og gruppe. Personalet forbereder barna på overganger. Personalet spør barna om / er lydhøre for deres mening. Personalet møter barn likeverdig og arbeider for å fremme mangfold og likestilling. Hvordan syns det at jeg bidrar til at det skjer læring i barnehagehverdagen. Tenk progresjon og variasjon. Hvordan er jeg en god rollemodell Er jeg bevisst ordene jeg bruker og min kommunikasjon. Ha godt og variert lekemateriell i forhold til mangfold og progressjon. 13

14 OMSORG OG DANNING Danning er ikke det vi har lært, det er det som er igjen når vi har glemt det vi har lært. Ellen Key MÅL: Vi tar vare på hvert enkelt barns behov og interesse. Vi skaper gode relasjoner mellom voksne og barn ved å være tilgjengelige og engasjerte i det enkelte barns trivsel og utvikling. Vår definisjon av danning: Danning er et videre begrep enn oppdragelse. Danning er mer enn utvikling, læring, omsorg og oppdragelse samtidig som det også rommer alt dette. Danning er en kontinuerlig prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Barn må få utfordringer og muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter, og støtte til å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring og hensynet til hverandre et verktøy for barnets danning. Selvbestemmelse, medbestemmelse og solidaritet er viktige stikkord. Å være myndig og modig, ha evne til kritikk og aktivt delta i demokratiet, øve innflytelse, kunne argumentere og lytte. Sympati og solidaritet med de som står utenfor. Barnehagen skal hjelpe barna til å håndtere hverdagslivet her og nå og samfunnslivet på lengre sikt. Vi skal tilføre kunnskap og erfaringer. Dette gjør vi i barnehagen vår i stor grad ved å ivareta punktene under sosial kompetanse. Gi barna god selvfølelse og medvirkning. Det er ikke den voksnes interesse som skal styre, men barnas. Vi lytter til barna! Voksenrollen Personalet er tilgjengelige og er der barna er fysisk og mentalt. Personalet tar barnas følelser og vilje på alvor. Personalet viser innlevelse ved å sette seg inn i barnets behov, tanker, følelser og handlinger. Personalet hjelper barna å reflektere over egne handlinger og væremåter gjennom bevisste samtaler i hverdagen Personalet bidrar til gode og lærerikeopplevelser. Personalet etterstreber et godt foreldresamarbeid som bidrar til kultur-, lojalitets- og verdiforståelse. Vise fleksibilitet ved for eksempel å justere på rutiner når det er mest hensiktsmessig for barnas del. Anerkjenner ulikheter og ser på det som spennende. Tilføre kunnskap, styrke språk er et vesentlig aspekt ved danning. Refleksjonsspørsmål: Hvor lenge og når er uteleken. Må alle gjøre det samme hele tiden Tar vi individuelle hensyn Må barnet leke med alle til en hver tid- eller kan jeg velge. Hvordan gir jeg barna mulighet for opplevelser og tid til undring Hvordan tar jeg vare på barns ønsker, setter grenser i forhold til dilemma ønske og konsekvens. Gir jeg økt innsikt og kunnskap. 14

15 BARNS MEDVIRKNING MÅL: I Stabekk barnehage legger vi vekt på at barn skal være aktive og ha mulighet til å påvirke sin hverdag. Barns innspill og interesser er viktige og verdifulle opplysninger for vår planlegging og vurdering av arbeidet vi gj Barns medvirkning Barna gjør egne erfaringer det er greit å prøve og å feile. Barna lærer at egne tanker og ideèr er viktige for eksempel ved at voksne ofte spør hva de tenker og mener Barna lærer at andres tanker og ideèr er viktige. Barna får lov til å ombestemme seg eller ikke ha lyst. Barna påvirker planer og aktiviteter i hverdagen. Barna har innflytelse i egen hverdag. Refleksjonsspørsmål: Hvordan lar jeg barna medvirke i Stabekk barnehage Voksenrollen Personalet har uformelle og formelle samtaler med barna. De gir kunnskap om barns opplevelser i hverdagen. Personalet er lydhøre for det barnet er opptatt av. Personalet lar barna få sette spor etter seg, så de opplever at de er av verdi. Personalet lar barna få opplevelsen av at de kan gjøre noe med sin egen situasjon og sitt eget liv, for på den måten å finne egne svar og gjøre verden til sin egen. Personalet lytter til barnas forslag og strekker seg for å finne løsninger barna er fornøyd med. Personalet lar barna være med å bestemme hva som vises/henges opp (bilder, tegninger), og til dels hva som sies om dem. Alle bruker navn ingen heter DU eller NOEN. Refleksjonsspørsmål: Forholder jeg meg til barnet som en likeverdig person, men med ulik erfaring. På hvilken måte tar jeg ansvar for å dele min erfaring,tilføre kunnskap og beskytte barnet samtidig som jeg ivaretar likeverdigheten. 15

16 BARN UNDER 3 ÅR Mål: Fagområdene trer frem mer som sider ved livet og verden enn som fagområder for de aller yngste barna. Da skimter vi kanskje at de fleste sidene av livet finnes til fulle i hverdagene våre. I velkomstene, i måltidene, i utelivet, i musikken, bildene, bevegelsene, utrykkene, ordene, lydene og luktene. Småbarn har ingen fastlåste forestillinger om hva ting og mennesker er eller kan bli. Det er hvordan vi voksne tenker og snakker om småbarna, hva vi løfter frem og hva vi lar forbli skjult, som er med å skape barna. Barna under tre år er i en alder der det stilles krav til for eksempel å slutte med bleie, slutte med smokk, sove på dagen, få små søsken etc. De er i en overgangsfase fra det å være lite barn i hjemmesituasjon til det å bli et litt større barn.vi skal være der for dem slik at kravene og overgangen ikke blir overveldende men gir mestring og utvikling. Barna er i rask utvikling og lærer mye nytt hver dag.vi har ansvar for å bidra til gode betingelser for å tilegne seg ferdigheter gjennom hverdagen. Rutiner skal legges med utgangspunkt i å kunne ta vare på hvert enkelt barns behov. Det individuelle skal komme før hensynet til gruppen så langt det lar seg gjøre. De yngste skal også ha medvirkning. Medvirkning betyr at personalet er lyttende, fleksible og kan forstå barna og ta hensyn til det de ser. Det er avgjørende å ha en god dialog med foreldre. Voksenrollen Personalet skal: Anerkjenne små barns måte å kommunisere kroppslig, med lyder og ord. Respektere barnets markering (eks. snu seg vekk = mett) Se hva slags aktiviteter som gir mening for barnet og planlegger etter det. Være vàr for det som skjer i øyeblikket. Små barn er her og nå Inspirerer og utfordrer barna til nye aktiviteter. Utfordre egne forestillinger / erkjenne små barns kompetanse. Ha velvillige blikk som ser ting i beste mening som forutsetter at barnet har fornuftige intensjoner og vilje. Være lydhøre overfor barnas ytringer for å forstå og gi respons og møte hvert barn der det er i forhold til sine behov. Gi barna læring gjennom konkrete opplevelser. Gi næring til barns undring og oppdagelser. Dele inn barna i små grupper Organiseringen av småbarnsavdelingens arbeid skal være preget av nærhet, oversikt tid og ro. 16

17 OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Barnehage og skole skal gi hverandre gjensidig informasjon om sine respektive virksomheter. Det må legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole. Barnehagen skal gi skolen informasjon om enkelt barn og foreldre skal samtykke til dette. Nært samarbeid mellom barnehage og skole er særlig viktig for barn som har behov for særskilt tilrettelagt omsorgs- eller læringsmiljø. Dersom det er behov for omfattende tilrettelegging, må samarbeide etableres i god tid før barnet begynner skolen. Bærum kommune har overgangsrutiner for dette. Foreldre skal få informasjon om dem og hva det praktisk betyr høsten før de starter på skolen. Foreldre får samtidig informasjon om hva og hvordan vi jobber med det eldste årskullet. Overgangsrutinene revideres sentralt i kommunen og vi må forholde oss til dem slik de til enhver tid er. Rutiner i forbindelse med skolestart. Foreldremøte om overgangsrutinene for femåringenes foreldre i forbindelse med høstens foreldremøte. Vi har samarbeidsmøter med de skolene vi leverer barn til med mål om å vite hva som venter barna i første klasse. Vi vet hva vi skal arbeide med for at barna skal være godt rustet til å møte skolen. Vi eller foreldre besøker skolen om våren sammen med de aktuelle barna. Vi har foreldresamtaler hvor vi sammen fyller ut opplysninger skolen skal ha angående det enkelte barn. Vi har egne grupper for femåringer gjennom hele året Barna som går i 1. klasse inviteres til barnehagen en ettermiddag om høsten. 17

18 PEDAGOGISK LEDELSE MÅL: Vi er tydelige ledere. Se lederprinsipper under avsnitt om verdier. Pedagogisk leder skal: Lede, ansvarlig-gjøre, delegere, korrigere og motivere personalet sitt. ta ansvar for at avdelingen ledes på en pedagogisk forsvarlig måte og ta ansvar for det pedagogiske miljøet for barn og voksne. Ta ansvar for å skriftlig-gjøre planer, vurderinger og evalueringer. Planlegge og gjennomføre utviklingssamtaler med foreldre. Planlegge og gjennomføre medarbeidersamtaler med sitt personale. Følge opp barn med spesielle behov. Sette mål for avdelingen og være en god rollemodell. Være ansvarlig for utvikling av barnehagen i samarbeid med andre. - Ta ansvar for de ubehagelige men allikevel viktige samtalene med kolleger og foreldre. Medlem av ledergruppa De pedagogiske lederne deltar på: Ledermøter hver 14 dag. Nettverksmøter. Kurs, fagdager og opplæring Veiledning ved ønske og behov Medarbeidersamtaler Lederne har god kjennskap til rutiner, prosedyrer og retningslinjer som gjelder i Stabekk barnehage og i Bærum kommune. Lederne har rutine for å benytte Tverrfaglig utvalg. Ledelsesfilosofi: Som leder praktiserer jeg medarbeiderskap gjennom: oppriktig vennlighet å bevisstgjøre/ veilede medarbeidere til et et godt arbeidsmiljø. å gi tilbakemeldinger som en del av en god arbeidsdag. å ha et ønske om å lære og utvikle meg. å bruke personalets ressurser til beste for personalet og barnehagen. Samspillsreglene og verdiene respekt, åpenhet og mot synes i handlingene våre. Refleksjonsspørsmål Hvordan ser andre på meg som leder. Lederne er lojale mot beslutninger som tas. Lederne mener uenighet gir spennende diskusjoner og gir dynamikk i ledergruppa. Lederne tar ansvar, er forberedt og engasjerer seg i ledermøtene. Ledermøtene har rom for kompetansedeling, veiledning, drøfting av vanskelige spørsmål og refleksjon rundt barnehagefaglige tema. Lederne gir tilbakemelding på behov. Refleksjonsspørsmål: På avdelingsledermøter og i medarbeidersamtaler velger vi å diskutere punktene ovenfor gjennom året. 18

19 VOKSENROLLEN Barn trenger voksnes lederskap. Barn gjør som vi gjør-ikke som vi sier. De voksne skal være bevisst på hvordan de kommuniserer med hverandre og barn. De voksne skal reflektere over sin måte og sitt ansvar for å ivareta et godt samspill med barn. Det er i samspill med oss barnet opplever hvilken verdi det har, hvem de er. Vi er rollemodeller for barn, medarbeidere og foreldre. Vi er ansvarlige for å bidra til livskompetanse. For oss betyr det: God selvfølelse tillit til verden livsglede nysgjerrighet åpenhet vilje sosiale evner Personalet anerkjenner barna ved å: - ta barn på alvor - lytte til barn - støtte barn og legge til rette for mestringsopplevelser. - være åpne, ærlige og svare på det barn spør om. - styrke barns selvfølelse. - være bevisste, autentiske voksne. - ved å tilføre kunnskap. - bidra til aktiv og mangfoldig støtte i leken. - er gode språklige forbilder. Personalet er profesjonelle i samarbeidet og møtene med foreldre. Personalet respekterer hverandre og setter pris på mangfold forskjellighet er vår styrke. Refleksjonspørsmål: På hvilken måte utøver jeg min rolle for å fylle de forventningene barnehagen har til meg i min yrkesrolle. Verdier og samspillsregler Personalet etterstreber å følge samspillsreglene vi har utarbeidet. Personalet ser muligheter og ikke begrensninger. Lederne setter av fast tid til refleksjon på møtene. Personalet tar utfordringer med et ønske om utvikling. Refleksjonsspørsmål: Hvordan påvirker mine holdninger, mitt forhold til andre 19

20 DOKUMENTASJON OG VURDERING MÅL: Dokumentasjon er et arbeidsredskap for personalet og en informasjon til foreldrene og andre samarbeidspartnere. Barna får mulighet til å uttrykke egne meninger og barnas meninger blir vektlagt. Vi anser alle planene våre som dokumentasjon. Hver avdeling skal gi ut en plan for hver periode. Den skal beskrive hva vi skal gjøre, målet med det og hvordan vi tenker å utføre det vi har satt oss fore. Hver periode skal evalueres. Periodeplanen bygger på årsplan, rammeplan for barnehager,hva barna er opptatt av og evaluering av forrige plan. Våre rammebetingelser er og bestemmende. Dokumentasjon Dokumentasjon er å synliggjøre det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Vurdering Vurdering er å beskrive, analysere og fortolke det vi gjør og hvilke virkninger det har. Det vi vurderer er mål satt opp i virksomhetsplanen, periodeplaner og planer for det enkelte barn. Vi vurderer for å forbedre praksis. Personalet har et bevist og reflektert forhold til hvorfor - og for hvem vi dokumenterer. Personalet kan bruke dokumentasjon for å løfte enkeltbarn. Vi bruker observasjon som arbeidsredskap. Personalet forholder seg til regler for arkivering, oppbevaring og makulering, og hva som elektronisk sendes og legges ut på nett. Refleksjonsspørsmål: Har vi en hensiktsmessig bruk/nytte av dokumentasjonen slik den foregår i Stabekk barnehage Personalet etterspør barns meninger og oppfordrer de til å utrykke seg. Personalet ønsker i størst mulig grad å involvere barna i forberedelser til foreldresamtaler og overføringssamtaler, slik at barneperspektivet blir ivaretatt. Kartlegging er godt begrunnet og har en uttalt hensikt miljøet rundt barnet er en del av kartleggingen. Personalet etterspør tilbakemeldinger fra foreldre, og ser ros og ris som viktig for utvikling og vekst. Personalet følger opp og evaluerer planer «gjør vi det vi har sagt vi skal gjøre»? Refleksjonsspørsmål: Hva av det vi gjør virker godt. Etikk Etikk begrunnelsen for hvorfor noe er rett eller galt Moral Min oppfatning av rett og galt (ikke medfødt men lært) Refleksjonsspørsmål: Spør personalet barna før vi henger opp bilder/ting de har laget. Respekterer personalet barnas ideer, holdninger og ønsker. Bildene våre viser aktiviteten ikke personen. Følger vi etiske retningslinjer 20

21 VERDIER Føringer I rådmannens mål for 2008 ble det besluttet at det skulle utarbeides et felles verdigrunnlag for Bærum Kommune. Verdigrunnlaget er formulert i et sett med verdier. Verdiene skal gjelde for ledere og ansatte i kommunen, samt kjennetegne kommunen i dens møte med borgere som er brukere av kommunale tjenester. Hensikten med et felles verdigrunnlag er blant annet at verdiene skal betraktes som sosiale forsterkere av god etisk atferd, og at de skal sette en standart som ledere og ansatte kan måle beslutningene sine mot. Bærum kommunes verdier er MOT ÅPENHET RESPEKT. Stabekk barnehage. Stabekk barnehage har gjennom år arbeidet med kommunens verdier. Vi har definert hva de betyr for oss og skapt egne lederprinsipper, medarbeiderprinsipper og samspillsregler. Vårt mål er at de skal fungere, snakkes om og synes i hverdagen. Det handler om å kunne utøve godt arbeid i forhold til kollegaer, barn og foreldre. MOT Vi utfordrer oss selv og hverandre gjennom å gjøre nye ting, og kommuniserer åpent og ærlig til hverandre. Vi er positive og tar ansvar for oss selv og hverandre. Vi roser og anerkjenner hverandre. Vi byr på oss selv ÅPENHET Vi er rause, ærlige, lyttende og oppmuntrer hverandre til åpen kommunikasjon. Vi utrykker og respekterer hverandres behov og ønsker. Vi har det gøy på jobben, og tar ansvar for å spre glede i hverdagen. Vi er foranderlige RESPEKT Vi er lojale mot beslutninger og verdiene. Vi viser hverandre respekt gjennom å være ydmyke og tolerante for ulikheter. Vi viser hverandre respekt gjennom å dele kunnskap, kompetanse og erfaringer.vi gjør hverandre gode 21

22 Ledelsesprinsipper. Jeg oppfordrer og legger til rette for faglig utvikling og refleksjon Jeg kommuniserer tydelig intensjoner og mål, og følger opp slik at medarbeiderne kan ta gode beslutninger i sin hverdag Jeg bekrefter og oppmuntrer medarbeiderne Jeg gir oppdatert og relevant informasjon, og sørger for at den er tilgjengelig Jeg følger opp, er lojal mot beslutninger, verdier og retningslinjer Jeg er ærlig i min kommunikasjon og tar opp saker med den/de det gjelder Jeg bidrar til å synliggjøre mine medarbeidere, og tar ansvar for å skape trivsel og utvikling Jeg er meg bevisst mitt samfunnsansvar Jeg delegerer oppgaver og myndighet, og har tillit til at mine kollegaer tar gode beslutninger Samspillsregler: Vi hilser på barn, foreldre, besøkende og kollegaer Vi inkluderer og ser hverandre Vi viser interesse for- og støtter hverandre Vi gir hverandre tilbakemeldinger Vi skiller sak og person Vi tar opp ting med den/de det gjelder Vi tillegger hverandre gode hensikter Vi viser entusiasme for andres ideer og oppgaver Vi deler tanker og følelser med hverandre Medarbeiderprinsipper: Jeg snakker positivt om kollegaer, barn, foreldre og fag. Jeg tar opp ting med dem det gjelder. Jeg hjelper og stiller opp for mine kollegaer. Jeg er lojal mot beslutninger, retningslinjer og verdiene, Jeg reflekterer over mitt arbeid, er åpen for nye ideer og løsninger. Jeg tar ansvar for egen læring og utvikling. Jeg bidrar til å skape positive holdninger og et godt samarbeid. Jeg deler kunnskaper, kompetanse og erfaringer med mine kollegaer. Jeg bidrar til å spre glede og humør i hverdagen. 22

23 23