Årsplan Stabekk barnehage Vår visjon er «med sans for livet»

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE Årsplan Stabekk barnehage Vår visjon er «med sans for livet»

2 Innholdsfortegnelse Side 3-7 Barnehagens fokusområde Side 8 Fokusområde 2016/2017 Vennskap og lekens betydning Side 9 Omsorg og danning Side 10 Barns medvirkning Side 11 Språk Side 12 Barn under 3 år Side 13 Overgang barnehage-skole Side 14 Lek Side 15 Pedagogisk ledelse Side 16 Voksenrollen Side 17 Dokumentasjon og vurdering Side 18 Verdier Side 19 Ledelsesprinsipper Side 20 Foredrag foreldre Side 21 Psykososialt miljø Side 22 Likestilling og likeverd Side 23 Realfag Side 24 Kompetanseheving I informasjonsbrosjyren vår står mer om samarbeid med foreldre. Denne ligger på nettsiden vår, sammen med oversikt over tradisjoner og merkedager og datoer for disse. 2

3 BARNEHAGENS FOKUSOMRÅDE Velkommen til å lese barnehagens årsplan. Jeg håper det gleder dere å lese den og svarer gjerne på spørsmål og ønsker tilbakemeldinger velkommen. I tillegg til årsplanen har vi en informasjonsbrosjyre. Den og vedtekter for barnehagene, omhandler det foreldre må sette seg inn i ved barnehagestart. Når barnet ditt starter i barnehage, er det mye å gjøre seg kjent med, men jeg håper du/ dere tar dere tid til å lese årsplanen. Årsplanen gir foreldre, myndigheter og kan hende framtidige ansatte et dypere innblikk i hva vi er og gjør. Ansatte har den som arbeidsdokument. Myndigheter krever at vi har den. Den inneholder pålagte emner. Våre viktigste styringsdokumenter ang. innhold er: Barnehageloven Rammeplan for barnehager som bl. a legger føringer for og beskriver fagområdene vi er pålagt å jobbe med Bærum kommunes satsingsområder for barnehagene i kommunen Barnehagemelding skal bidra til at det blir likeverdige og enhetlige barnehagetilbud i alle Bærums barnehager, for alle barn og foreldre. Tidlig innsats, mestringsperspektivet, samarbeid og samhandling skal vektlegges i Bærumsbarnehagen. Barnehagen skal ses på som første trinn i utdanningsløpet, og lek, språk og god helse er spesielle faglige satsingsområder. Det utarbeides sentrale kvalitetsplaner for arbeidet i barnehagene. I den første tre-årsperioden, , skal kvalitetsutvikling i det pedagogiske arbeidet foregå hovedsakelig innenfor områdene: Lekens betydning for barns utvikling Arbeid mot mobbing Realfag undring og glede knyttet til matematikk og naturfag I tillegg vil andre områder, som barn fra språklige minoriteter, foreldresamarbeid, barn med særlige behov, kosthold og fysisk aktivitet ha fokus. Overgangen mellom barnehage og skole er også et område det skal arbeides med. Årsplanen skal si noe om. Lekens betydning for barns utvikling Arbeid mot mobbing og det psykososiale miljøet Realfag undring og glede knyttet til matematikk og naturfag, barnehagens faglige innhold Omsorg og danning Lek og læring Barns medvirkning Språk Likestilling Overgang fra barnehage til skole 3

4 Gjennom flere år har vi fokusert på teori og konkrete metoder som omhandler verdier, språk og relasjonskompetanse. Dette er gjort på kurs, gjennom daglig arbeid, personalmøter, veiledning, refleksjonsgrupper og planleggingsdager. Det er viktig bakgrunnskunnskap for å lykkes. Vi har gjennomført en vurdering for å se om vi er ajour i forhold til Bærum kommunes satsingsområder Vi tenker vi er kompetente og jobber godt med lekens betydning for barns utvikling og arbeid mot mobbing. Vi er fornøyd med arbeid med realfag, men vi kan fokusere mer på det for å se om vi kan gjøre det bedre og utvide kunnskap og metoder innen emnet. Personalgruppen i barnehagen er stabil slik at vi får mye ut av å bygge på det vi har gjort før og gjøre en ting av gangen grundig. Fordyping i realfag venter til barnehageåret Vi ser om og hvordan vi kan bruke dette års fokusområde som bakgrunn for realfagsfordypingen. VÅR BAKGRUNN FOR Å LYKKES MED FOKUSOMRÅDENE. Fra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen. Våre verdier er bestemmende for våre holdninger, hva vi tenker om hva, våre meninger og handlinger. Vi laget verdier, ledelsesprinsipper, medarbeiderprinsipper og samspillsregler for barnehagen. Disse ligger til grunn for hvordan barnehagen skal praktisere Bærum kommunes og dermed også barnehagens verdier overfor våre kunder, oss selv og våre samarbeidspartnere. Fordi vi arbeider for og med mennesker er den måten vi opptrer på avgjørende for hvordan vi skal lykkes i å være en barnehage med god kvalitet. Høsten 2010 lærte vi og tok i bruk metoden Steg for steg - et program som fokuserer på sosial kompetanse. Vi benytter oss fremdeles av elementene i det. Høsten 2011 gjennomførte alle som jobber med de yngste et toårig prosjekt som heter kontakt, respekt og ekte kjærlighet. Dette omhandler voksnes relasjonskompetanse og hvordan måten vi møter barn på påvirker barnets følelser om seg selv, sin egen kompetanse og læring. Alle i barnehagen har hatt fokus på samme tema selv om de ikke har deltatt direkte i prosjektet. I lærte vi teori og praktisk metode for språkarbeid i barnehagen parallelt med at vi brukte dette i direkte arbeid med barna. Dette fortsetter med uforminsket styrke fordi språk er grunnleggende viktig også i relasjoner og med henblikk på sosial kompetanse. I perioden har vi hatt fokus på voksnes relasjonskompetanse og hvordan vi møter det enkelte barn med henblikk på at de skal ha en god selvfølelse med alt det innebærer. De skal kunne kjenne igjen følelser hos seg selv og andre, kunne uttrykke dem hensiktsmessig samtidig som de skal lære og oppleve å hevde seg selv på en god måte for seg selv og andre. Kompetanse på barns utvikling og hva som skal til for å gi dem det beste grunnlaget ligger i denne kompetanseutviklingen. Noe av det viktigste for mennesker uansett alder er å høre til hos noen. Vår oppgave er å veilede barn til gode møter med hverandre, regulere seg selv og å bygge vennskap. Dette tenker vi og er forebyggende mot mobbing. Trygge mennesker med god selvfølelse, empati og gode språklige ferdigheter trenger ikke stenge andre ute for å hevde seg selv eller sikre seg tilhørighet. 4

5 For å være i stand til det har personalet: Lært, diskutert og valgt teorier rundt relasjoner som vi bruker daglig i arbeidet med barn. Dette strekker seg fra hjernes utvikling og reaksjoner på følelser, tilknyttingsteorier, personlig språk, refleksjon og teori på hvordan voksnes reaksjoner og handlinger påvirker relasjoner og barns oppfatning av hvem de er og sine muligheter- sin verdi. Vi har utarbeidet egne punkter vi bruker for å vurdere hva det enkelte barn trenger. Dette bruker vi som utgangspunkt for å møte barnet der det trenger å få «noe ekstra» som støtte for god utvikling. Dette for å unngå at personlige holdninger skal overstyre profesjonelle aspekter. Vi ønsker å fokusere på barns behov ikke poengtere handlingene/ effekten av et udekket behov. Personalets gode kvalitet og bevissthet rundt relasjonskompetanse er en stadig prosess innen kompetanseheving. Dette er et arbeid vi aldri kan avslutte. Det trenger «vedlikehold». Vårt hovedfokus barnehageårene og framover. Dette er historie samtidig som det fortsatt er fokus for oss og vil prege oss framover. Derfor velger jeg å la det stå for å for å skape en kunnskap om vårt grunnlag for vår pedagogiske profil, hva som er «gjort, lært og lurt». Voksnes møte med barn påvirker barnets adferd og følelsen barnet får til seg selv. I Stabekk barnehage skal barn møtes slik at de opplever en grunnleggende trygghetsfølelse og følelsen av å være verdifull. GRUNNTANKER Selvfølelse er den følelsen du har om deg selv. Selvfølelsen dannes de første 7-8 årene av livet. Den dannes gjennom hvordan du blir møtt av andre. Alle som har tilknytning til Stabekk barnehage skal kunne tilkjennegi sine følelser, behov og meninger. Vi ønsker at barna skal oppleve at de er verdifulle, at de kan og skal påvirke, at de blir respektert for den de er. Dette bidrar til en god og trygg selvfølelse. Vi skal lære og oppmuntre barna til å si hva de tenker, føler og mener. Vi øver på å gjøre det på en måte som ikke krenker andre og samtidig være tydelige på eget budskap. Vi skal gjøre det i situasjoner som skjer daglig og ta dette i betraktning når vi planlegger tema vi presenterer for barna. Slik vi ser og møter barnet, slik vil barnet se og møte seg selv. Vi skal være bevisst vår oppfatning av barnet. Vi skal lytte- ikke bare høre. Vi skal kjenne til barnets uttrykksmåte og erfaringsgrunnlag. Det krever nærhet og kjennskap til hva de opplever og hvordan de har det. Hva vi gjør og våre aktiviteter skal være tilrettelagt slik at det er tid til nærhet, dialog og å være en lyttende voksen eller barn. De ansattes holdninger og refleksjoner rundt møtet med barn og hvordan vi tilrettelegger dagene og gjøremålene er betydningsfulle for hvordan vi evner å møte barna. Dette er tema på planleggingsmøter og i det daglige. Det påvirker og hvordan vi organiserer oss og hva vi vektlegger i forhold til bruk av ressurser og tidsbruk. Vi legger f. eks. svært få møter til dagtid og knytter til oss faste vikarer. Vi prioriterer god voksentetthet og tiden det tar for å nå våre mål. 5

6 Barn og voksne er ikke likestilt. Barn fødes med kompetanse, men de er uten erfaringer og skal opparbeide kunnskap. De er avhengig av å få erfaring, kunnskap, lederskap, holdninger og kjærlighet av tydelige ansvarlige voksne. Jesper Juul sier: Spørsmålet er ikke om de voksne har makten, men hvordan de bruker den. Barn skal medvirke i eget liv. Ofte vet de bare hva de har lyst på i øyeblikket, ikke hva de har behov for. Det er uetisk å la barna bestemme over noe de ikke har muligheten til å se konsekvensen av. Vi må kjenne barna og vite hva de kan se konsekvensen av. Vi skal lytte til barna, ta ansvar for å la dem erfare og ta valg i forhold til dets modenhet. Barn får det ikke alltid som de vil, men de skal bli hørt uten å bli følelsesmessig avvist. Ansvaret ligger hos personalet og det krever nærværende voksne som er til stede i hjertet og ser barna. Vi skal møte dem med undring, kjærlighet og glede. Vi er ansvarlige for formidling og veiledning til kunnskap. Barn speiler seg i responsen de får fra andre. Hva slags respons vi gir barnet er bestemmende for hva barnet tenker og føler. Satt på spissen kan vi si: Er vi redde, blir barnet det. Er vi skeptiske, blir barnet det. Er vi undrende, blir barnet det. Trygge barn er aktive og kompetente. De har behov og motivasjon for å lære. Barn har evne og vilje til å handle. Møter vi barn med tiltro til at det kan, er sjansen stor for at læring, mestring og undring skjer. Mange barn er rike på erfaringer av hva de kan få voksne til å gjøre for deg, men fattige på egne erfaringer på at de kan. Barn skal erfare at de kan. Når de får oppgaver og ansvar de mestrer, kommer følelsen av mestring og selvstendighet, glede og trygghet på at de får til. Barna får oppgaver og utfordringer i takt med egen kompetanse. De skal oppleve at de er gode nok som de er, at vi er ulike og har ulike ferdigheter, men er likeverdige. Nysgjerrighet, vitebegjær, ny kunnskap og mestring er og vesentlig i dette bildet. Vi har tro på at det mest vesentlige i barns utvikling er: Trygghet og forutsigbarhet At barnet vet det har verdi og tilhørighet. Barna blir møtt med betingelsesløs kjærlighet Barnet blir møtt med tro og muligheter på egne og andres ferdigheter At voksne er bevisst hvordan de møter barna Barn blir møtt som likeverdige individer og de voksne tar ansvaret. Andre voksne møter andre voksne på en likeverdig og respektfull måte og lar barna erfare det Glede, læring og mestring i samvær og lek med andre barn. At de får allsidige erfaringer og kunnskap Evaluering av det vi har gjort og som virker: I en barnehage med mange barn med ulike behov og modenhet er det nødvendig å tilrettelegge for: At få barn er i samvær med en voksen. Først da kan vi legge til rette det vi gjør i forhold til modenhet, veiledning, lek og læring, språkutvikling og nærhet i relasjoner. Vi har som mål å vite og evaluere hva hvert barn trenger å styrkes på faglig og relasjonelt. Da kan vi legge til rette for og møte dem der de er med toleranse, nærhet og å tilføre kunnskap og erfaring barnet trenger. Vilkår for barnas medvirkning er gunstig i en slik kontekst. Vi har erfart at når personalet er i små grupper med barn enten det er temaarbeid eller lek, sikres medvirkning best. Samarbeid om uteleken skal ha fokus. Den har like høy prioritet som lek og temaarbeid inne. 6

7 Materiell påvirker lekens kvalitet. Barna skal ha tilgang på et mangfold av godt materiell tilpasset modenhet gjennom hele dagen- ute og inne. Leken har en verdi i seg selv og er samtidig barnets læringsarena. Voksne skal kunne gi kunnskap, tilrettelegge for og veilede i lek. Begrepslæring og dybdespråk læres godt ved systematisk temaarbeid. Kompetanseheving: Personalet har hatt kursrekke: Eva Sollie/ relasjonssenteret «Avvisning gjennom barnets øyne» Eva Sollie / relasjonssenteret «Relasjoner med barn» Godi Keller «Konfliktfremmende kommunikasjon. Hvordan kan min kommunikasjon åpne eller lukke en relasjon» personlig språk Kristin Oudmayer «Du kan være den ene» Pål Roland «Den autorative voksne «Petra Krantz «selvfølelse» Jevnlige refleksjonsmøter Vi reflekterer over egne holdninger, handlinger og etikk i forhold til møte med den enkelte barn. F.eks. Hva betyr det å krenke noen. Vi reflekterer over vår rolle i tilstedeværelse i leken. Vi reflekterer over våre observasjoner av barna generelt. Samtidig med at vi skal følge fagområdene, skal temaarbeid planlegges ut fra hva barna er opptatt av og hva de ønsker og trenger. Vi har ansvar for å tilføre kunnskap vi tenker er viktig og som barna søker. Vi skal jobbe tematisk med barna hvor vi spesielt fokuserer på begreper og dybdespråk samtidig som vi formidler kunnskap fra alle fagområdene i rammeplanen. Hvilke tema vi velger, hva barna er opptatt av, er førende. I deltok vi i et prosjekt i Bærum kommunes regi som heter «barns trivsel-voksnes ansvar» Det hadde som hensikt å forebygge mobbing. Vi ser dette i sammenheng med arbeid med relasjoner og sosial kompetanse. Derfor var dette Stabekk barnehages vinkling i vår prosjektdeltagelse. Se eget punkt på nettsiden om Stabekk barnehages tiltak for å forhindre mobbing og støtte barn til god sosial utvikling. Dette er i tillegg til Bærum kommunes mobbeplan som vi og skal forholde oss aktive til. 7

8 VENNSKAP OG LEKENS BETYDNING FOKUSOMRÅDE Å bety noe for noen, å høre til er noe av det viktigste for et menneske uansett alder. Graden av suksess for å styrke barn i evnen til å bygge vennskap og opprettholde vennskap er avhengig av hvor godt vi lykkes med språk, selvfølelse, trygghet, kunnskap, læring, lyst til å lære og tillit til andre og seg selv. Vi mener satsingsområdet har bidratt til å gjøre oss mer kompetente for det mentalt og systemisk. Når vennskap skapes og lek og læring skjer, er det gjennom felles kunnskap og interesse kombinert med god støtte direkte eller indirekte av voksne. Tilførsel av ny kunnskap, felles opplevelser og inspirerende lekemateriell kreves. Vårt mål er at barna bruker sin kunnskap og interesse i leken og skaper samhold og glede. Deres oppfatning av verden og alle dens fasetter prøves ut i leken. Leken gjør at ingen ting er feil. Det kan øves og omgjøres, tilpasses kontekster og komplementere med ny kunnskap. Lek styres av barnets egen motivasjon, det barnet trenger å bearbeide der og da eller det som fenger og oppleves aktuelt. Da skjer læring gjennom erfaringene barnet skaffer seg. Leken skal styre læring. Læring skal ikke overstyre leken. Den skal være valgt av barnet selv. I Stabekk barnehage skal vi arbeide rundt et felles tema kommende barnehageår med mål om å bruke det som et grunnlag for at alle skal ha lik kunnskap rundt et tema som grunnlag for lek. Vi ønsker å gi alle barn kunnskap om samme tema- tilpasset deres modning. Vi ønsker med utgangspunkt i dette tema å jobbe med språk, begreper, kunnskap, sosiale ferdigheter og glede. Gjennom å gjøre det slik, vil alle i barnehagen ha felles kunnskap og samme tilgjengelighet til materiell. Vi gir dem et godt utgangspunkt for lek, vennskap og felles interesser. Vi tar utgangspunkt i noen få bøker om «Karsten og Petra.» Tor Åge Bringsværd og Anne Holt. De ansattes ansvar Sette av tid til lek Være fleksible i forhold til å ikke avbryte lek. Gi barn samme kunnskap som bakgrunn for lek. Bruke alle rammeplanens fagområder. Bruke fokusord/ «grep om begreper» i forhold til språk. Det er mange daglige begreper i bøkene om Karsten og Petra som er gode utgangspunkter for å utvide begreper og ordforråd. Barn inspireres av konkrete prosjekter som presenteres med rom for nysgjerrighet, utprøving, og en anelse magi. Barna skal medvirke. Vi skal ha lekemateriell tilknyttet tema. Miljøet inne og ute skal tilrettelegges i forhold til tema. Vi dokumenterer slik at tema er synlig i barnehagen Vi evaluerer om dette danner grunnlag for felles lek. Periodeplanene våre skal vise evaluering og peke på hva vi gjør videre i forhold til tema. Vi vurderer månedlig hvor vi står og veien videre. Dette gjøres på ledermøter og avdelingsmøter/ plandager. 8

9 OMSORG OG DANNING Danning er ikke det vi har lært, det er det som er igjen når vi har glemt det vi har lært. Ellen Key MÅL: Vi tar vare på hvert enkelt barns behov og interesse. Vi skaper gode relasjoner mellom voksne og barn ved å være tilgjengelige og engasjerte i det enkelte barns trivsel og utvikling. Vår definisjon av danning: Danning er et videre begrep enn oppdragelse. Danning er mer enn utvikling, læring, omsorg og oppdragelse samtidig som det også rommer alt dette. Danning er en kontinuerlig prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Barn må få utfordringer og muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter, og støtte til å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring og hensynet til hverandre et verktøy for barnets danning. Selvbestemmelse, medbestemmelse og solidaritet er viktige stikkord. Å være myndig og modig, ha evne til kritikk og aktivt delta i demokratiet, øve innflytelse, kunne argumentere og lytte. Sympati og solidaritet med de som står utenfor. Barnehagen skal hjelpe barna til å håndtere hverdagslivet her og nå og samfunnslivet på lengre sikt. Vi skal tilføre kunnskap og erfaringer. Vi har tradisjoner knyttet til religion og kultur som opptar samfunnet generelt. Det er barn fra ulike nasjoner og kulturer i Stabekk barnehage. Vi vurderer tradisjonene våre for å se hvordan vi kan ivareta og fokusere på alle og samtidig beholde det norske. Vi er klar over at norsk kultur som andre kulturer er i endring, men vi velger å beholde det typisk norske slik som julefeiring etc. Vi ser vi må beskrive tradisjonene nærmere slik at alle kan forstå hva det innebærer. Vi poengterer det almenmenneskelige som ligger i alle kulturer og holder ved like norske tradisjoner. Voksenrollen Vi blir ikke danna dersom vi hele tiden må være perfekte. Personalet er tilgjengelige og er der barna er fysisk og mentalt. Personalet tar barnas følelser og vilje på alvor. Personalet viser innlevelse ved å sette seg inn i barnets behov, tanker, følelser og handlinger. Personalet hjelper barna å reflektere over egne handlinger og væremåter gjennom bevisste samtaler i hverdagen Personalet bidrar til gode og lærerikeopplevelser. Personalet etterstreber et godt foreldresamarbeid som bidrar til kultur-, lojalitets- og verdiforståelse. Vise fleksibilitet ved for eksempel å justere på rutiner når det er mest hensiktsmessig for barnas del. Anerkjenner ulikheter og ser på det som spennende. Tilføre kunnskap, styrke språk er et vesentlig aspekt ved danning. Refleksjonsspørsmål: Må alle gjøre det samme hele tiden Tar vi individuelle hensyn Må barnet leke med alle til en hver tid- eller kan jeg velge. Hvordan gir jeg barna mulighet for opplevelser og tid til undring Hvordan tar jeg vare på barns ønsker, setter grenser i forhold til dilemma ønske og konsekvens. Gir jeg økt innsikt og kunnskap. Viser jeg respekt og lærer barn om likeverd versus likedan 9

10 BARNS MEDVIRKNING MÅL: I Stabekk barnehage legger vi vekt på at barn skal være aktive og ha mulighet til å påvirke sin hverdag. Barns innspill og interesser er viktige og verdifulle opplysninger for vår planlegging og vurdering av arbeidet vi gjør. Barns medvirkning Barna gjør egne erfaringer det er greit å prøve og å feile innenfor det forsvarlige. Barna lærer at egne tanker og ideèr er viktige for eksempel ved at voksne ofte spør hva de tenker og mener» Barna lærer at andres tanker og ideèr er viktige. Barna får lov til å ombestemme seg eller ikke ha lyst. Barna påvirker planer og aktiviteter i hverdagen. Barna har innflytelse i egen hverdag. Refleksjonsspørsmål: Hvordan lar jeg barna medvirke i Stabekk barnehage Voksenrollen Personalet har uformelle og formelle samtaler med barna. Disse samtalene gir kunnskap om barns opplevelser i hverdagen. Personalet er lydhøre for det barnet er opptatt av. Personalet lar barna få sette spor etter seg, så de opplever at det de kommer med er av verdi. Personalet lar barna få opplevelsen av at de kan gjøre noe med sin egen situasjon og sitt eget liv, for på den måten å finne egne sva Personalet lytter til barnas forslag og strekker seg for å finne løsninger barna er fornøyd med. Personalet lar barna være med å bestemme hva som vises/henges opp (bilder, tegninger), og til dels hva som sies om dem. Alle bruker navn ingen heter DU eller NOEN. Refleksjonsspørsmål: Forholder jeg meg til barnet som en likeverdig person, men med ulik erfaring. På hvilken måte tar jeg ansvar for å dele min erfaring, tilføre kunnskap og beskytte barnet samtidig som jeg ivaretar likeverdigheten. 10

11 SPRÅK Mål: I Stabekk barnehage utvikler barn språket sitt. Vi tilrettelegger for bruk av flere kommunikasjonsformer, og de voksne er nærværende og gode språklige forbilder. Personalet skal: *Bruke benevning i alle situasjoner for eksempel ved måltidet, ved påkledning, på stellebordet og på turer. * Være bevisste på eget språk. * Aktivt bruke rim og regler, dramatisering, visualisering, lek og eventyr til bruk i samlingsstundene. * Snakke mye med barnet om det man ser og opplever. Undre oss med barna for å utvide deres forståelse og ordforråd. * Bruke konkreter for en større og utvidende forståelse av det som blir lest, snakket/sunget om, og det vi ønsker å lære barna. * Ha fokus på morsom og lærerik språkstimulering som å leke med lyd og rytme. * Vi bruker språkstimulerende metoder og materiell som: «grep om begreper», Språklek i barnehagen og Språksprell. * Vi bruker dagtavle med symboler for ulike rutiner/aktiviteter. * Vi skal ha språkgrupper * Språkrom med tilrettelagt materiell. * Språkobservasjoner. * Vi deler barna i små grupper etter alder og behov for å se, lytte og respondere. * Vi leser mye ute og inne, og har fysisk tilrettelagte lesekroker der vi har lesegrupper. * Bruk av bokstaver som symbol på lyder og navn. * Skrive historier med barna lage bok Temaarbeid- lære nye ord og begreper 11

12 BARN UNDER 3 ÅR Mål: Fagområdene trer frem mer som sider ved livet og verden enn som fagområder for de aller yngste barna. Da skimter vi kanskje at de fleste sidene av livet finnes til fulle i hverdagene våre. I velkomstene, i måltidene, i utelivet, i musikken, bildene, bevegelsene, utrykkene, ordene, lydene og luktene. Småbarn har ingen fastlåste forestillinger om hva ting og mennesker er eller kan bli. Det er hvordan vi voksne tenker og snakker om småbarna, hva vi løfter frem og hva vi lar forbli skjult, som er med å skape barna. Barna under tre år er i en alder der det stilles krav til for eksempel å slutte med bleie, slutte med smokk, sove på dagen, få små søsken etc. De er i en overgangsfase fra det å være lite barn i hjemmesituasjon til det å bli et litt større barn. Vi skal være der for dem slik at kravene og overgangen ikke blir overveldende men gir mestring og utvikling. Barna er i rask utvikling og lærer mye nytt hver dag. Vi har ansvar for å bidra til gode betingelser for å tilegne seg ferdigheter og erfaringer som gir kunnskap gjennom hverdagen. Rutiner skal legges med utgangspunkt i å kunne ta vare på hvert enkelt barns behov. Små barn har ofte behov som går på tvers av gruppen. Det individuelle skal komme før hensynet til gruppen. De yngste skal også ha medvirkning. Medvirkning betyr at personalet er lyttende, fleksible og kan forstå barna og ta hensyn til det de ser. Det er særs avgjørende å ha en god dialog med foreldre. Voksenrollen Personalet skal: Anerkjenne og kunne noe om små barns måte å kommunisere på, kroppslig, med lyder og ord. Respektere barnets markering (eks. snu seg vekk = mett) Se hva slags aktiviteter som gir mening for barnet og planlegger etter det. Være vàr for det som skjer i øyeblikket. Små barn er her og nå Inspirerer og utfordrer barna til nye aktiviteter og materiell. Utfordre egne forestillinger / erkjenne små barns kompetanse, barnet har fornuftige intensjoner og vilje. Være lydhøre overfor barnas ytringer for å forstå og gi respons og møte hvert barn der det er i forhold til sine behov. Gi barna læring gjennom konkrete opplevelser. Gi næring til barns undring og oppdagelser. Dele inn barna i små grupper Organiseringen av småbarnsavdelingens arbeid skal være preget av nærhet, oversikt tid og ro. 12

13 OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Barnehage og skole skal gi hverandre gjensidig informasjon om sine respektive virksomheter. Det legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole. Barnehagen skal gi skolen informasjon om enkelt barn og foreldre skal samtykke til dette. Nært samarbeid mellom barnehage og skole er særlig viktig for barn som har behov for særskilt tilrettelagt omsorgs- eller læringsmiljø. Dersom det er behov for omfattende tilrettelegging, må samarbeide etableres i god tid før barnet begynner skolen. Bærum kommune har overgangsrutiner for dette. Foreldre skal få informasjon om dem og hva det praktisk betyr høsten før de starter på skolen. Foreldre får samtidig informasjon om hva og hvordan vi jobber med det eldste årskullet. Overgangsrutinene revideres sentralt i kommunen og vi må forholde oss til dem slik de til enhver tid er. Femåringene har egne gruppeaktiviteter gjennom året. Innholdet fokuserer på ferdigheter som er godt å ha på plass ved skolestart. Vi har eget mål og plan for femåringene. Dette deles med foreldre til femåringene høsten før skolestart samtidig som det orienteres om overgangsrutinene barnehage/ skole. Rutiner i forbindelse med skolestart. Foreldremøte om overgangsrutinene for femåringenes foreldre i forbindelse med høstens foreldremøte. Vi har samarbeidsmøter med de skolene vi leverer barn til med mål om å vite hva som venter barna i første klasse. Vi vet hva vi skal arbeide med for at barna skal være godt rustet til å møte skolen. Vi eller foreldre besøker skolen om våren sammen med de aktuelle barna. Vi har foreldresamtaler hvor vi sammen fyller ut opplysninger skolen skal ha angående det enkelte barn. Vi har egne grupper for femåringer gjennom hele året Barna som går i 1. klasse inviteres til barnehagen en ettermiddag høsten etter de har sluttet. Det er vanskelig for noen å forlate barnehagen. Ved å ha en slik gjensynsdag, kuttes ikke båndene helt. Trygt for noen og artig for de fleste. 13

14 LEK Mål: Stabekk barnehage legger til rette for utfordrende og stimulerende lekemiljøer. Personalet deltar i lek på barnas premisser og legger til rette for lek med glede, humor og læring. Vi legger til rette for erfaringer, opplevelser og åpner opp for mer undring enn ferdige svar. Stabekk barnehage har et godt og variert lekemateriell. Lek er læring Refleksjonsspørsmål *Hvordan syns det at jeg bidrar til at det skjer læring i barnehagehverdagen? Tenk progresjon og variasjon. *Hvordan er jeg en god rollemodell? *Er jeg bevisst ordene jeg bruker og min kommunikasjon? * Personalet legger til rette for leke-situasjoner som kan styrke det sosiale fellesskapet. * Tidligvakt setter frem leker og skaper overraskende momenter. * Lekene er lett tilgjengelig for barna. * Personalet er åpne for barns idèer * Personalet gir alle barn mulighet til å være med på all type lek og aktivitet. * Personalet skaper overraskende momenter i hverdagen * Gode rutiner og struktur * Personalet gir barn inspirasjon til å utforske personalet har ikke ferdige svar, men stiller åpne spørsmål og undrer seg sammen med barna * Personalet viser interesse og engasjement og deler av sin kunnskap. Indikatorer *Personalet er tilgjengelige for barna. *Personalet møter barn der de er. *Personalet ser det enkelte barn. *Observasjon av enkeltbarn og gruppe. *Personalet forbereder barna på overganger. *Personalet spør barna om / er lydhøre for deres mening. *Personalet møter barn likeverdig og arbeider for å fremme mangfold og likestilling. *Ha godt og variert lekemateriell i forhold til mangfold og progresjon. 14

15 PEDAGOGISK LEDELSE MÅL: Vi er tydelige ledere. Se lederprinsipper under avsnitt om verdier. Pedagogisk leder skal: Lede, ansvarlig-gjøre, delegere, korrigere og motivere personalet sitt gjennom god dialog. Ta ansvar for at avdelingen ledes på en pedagogisk forsvarlig måte og ta ansvar for det pedagogiske miljøet for barn og voksne. Ta ansvar for å skriftlig-gjøre planer, vurderinger og evalueringer etter barnehagens mal. Planlegge og gjennomføre utviklingssamtaler med foreldre etter barnehagens mal. Planlegge og gjennomføre medarbeidersamtaler med sitt personale. Følge opp barn med spesielle behov sammen med aktuelle samarbeidspartnere. Sette mål for avdelingen og være en god rollemodell. Være ansvarlig for utvikling av barnehagen i samarbeid med andre. Ta ansvar for de ubehagelige men likevel viktige samtalene med kolleger og foreldre. Medlem av ledergruppa De pedagogiske lederne deltar på: Ledermøter hver 14 dag. Nettverksmøter. Kurs, fagdager og opplæring Veiledning ved ønske og behov Medarbeidersamtaler Lederne har god kjennskap til rutiner, prosedyrer og retningslinjer som gjelder i Stabekk barnehage og i Bærum kommune. Lederne har rutine for å benytte Tidlig innsatsteam ved behov. Ledelsesfilosofi: Som leder praktiserer jeg medarbeiderskap gjennom: oppriktig vennlighet å bevisstgjøre/ veilede medarbeidere til et godt arbeidsmiljø. å gi tilbakemeldinger som en del av en god arbeidsdag. å ha et ønske om å lære og utvikle meg. å bruke personalets ressurser til beste for personalet og barnehagen. Bruke et personlig språk Samspillsreglene og verdiene respekt, åpenhet og mot synes i handlingene våre. Refleksjonsspørsmål Hvordan ser andre på meg som leder i forhold til punktene. Lederne er lojale mot beslutninger som tas. Lederne mener uenighet gir spennende diskusjoner og gir dynamikk i ledergruppa. Lederne tar ansvar, er forberedt og engasjerer seg i ledermøtene. Ledermøtene har rom for kompetansedeling, veiledning, drøfting av vanskelige spørsmål og refleksjon rundt barnehagefaglige tema. Lederne gir tilbakemelding på behov. Bruke felles vedtatte punkter ved vurdering av hva det enkelte barn trenger. Refleksjonsspørsmål: På avdelingsledermøter og i medarbeidersamtaler velger vi å diskutere punktene ovenfor gjennom året. 15

16 VOKSENROLLEN Barn trenger voksnes lederskap. Barn gjør som vi gjør-ikke som vi sier. De voksne skal være bevisst på hvordan de kommuniserer med hverandre og barn. De voksne skal reflektere over sin måte og sitt ansvar for å ivareta et godt samspill med barn. Det er i samspill med oss barnet opplever hvilken verdi det har, hvem de er. Vi er rollemodeller for barn, medarbeidere og foreldre. Vi er ansvarlige for å bidra til livskompetanse. For oss betyr det: god selvfølelse tillit til verden livsglede nysgjerrighet åpenhet vilje sosiale evner Personalet anerkjenner barna ved å: - ta barn på alvor - lytte til barn - støtte barn og legge til rette for mestringsopplevelser. - være åpne, ærlige og svare på det barn spør om. - styrke barns selvfølelse. - være bevisste, autentiske voksne. - ved å tilføre kunnskap. - bidra til aktiv og mangfoldig støtte i leken. - er gode språklige forbilder. Personalet er profesjonelle i samarbeidet og møtene med foreldre. Personalet respekterer hverandre og setter pris på mangfold forskjellighet er vår styrke. Refleksjonsspørsmål: På hvilken måte utøver jeg min rolle for å fylle de forventningene barnehagen har til meg i min yrkesrolle? Stimulere, ikke kreve. Prate, ikke instruere. Oppleve, ikke prestere. Oppmuntre, ikke kritisere. Snakke sammen, ikke korrigere Leke, ikke trene. Personalet etterstreber å følge samspillsreglene vi har utarbeidet. Personalet ser muligheter og ikke begrensninger. Lederne setter av fast tid til refleksjon på møtene. Personalet tar utfordringer med et ønske om utvikling. Refleksjonsspørsmål: Hvordan påvirker mine holdninger, mitt forhold til andre? 16

17 DOKUMENTASJON OG VURDERING MÅL: Dokumentasjon er et arbeidsredskap for personalet og en informasjon til foreldrene og andre samarbeidspartnere. Barna får mulighet til å uttrykke egne meninger og barnas meninger blir vektlagt. Barnas utvikling, deres mål og liv i barnehagen blir dokumentert via foreldresamtaler med eget skjema, deres perm med bilder og tegninger og gjennom daglige møte med foreldre. Bilder av hverdagen blir i noen grad hengt på veggen slik at foreldre og barn kan gjenkalle hendelser ved å se på dem. Når det er nødvendig, har barna en egen bok hvor det noteres i, en toveis kommunikasjon hjem/ barnehage. Vi anser alle planene våre som dokumentasjon. Hver avdeling skal gi ut en plan for hver periode. Den skal beskrive hva vi skal gjøre, målet med det og hvordan vi tenker å utføre det vi har satt oss fore. Hver periode skal evalueres. Periodeplanen bygger på årsplan, rammeplan for barnehager, hva barna er opptatt av og evaluering av forrige plan. Våre rammebetingelser er og bestemmende. Dokumentasjon Dokumentasjon er å synliggjøre det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Personalet har et bevist og reflektert forhold til hvorfor - og for hvem vi dokumenterer. Personalet kan bruke dokumentasjon for å løfte enkeltbarn. Vi bruker observasjon som arbeidsredskap. Personalet forholder seg til regler for arkivering, oppbevaring og makulering, og hva som elektronisk sendes og legges ut på nett. Refleksjonsspørsmål: Har vi en hensiktsmessig bruk/nytte av dokumentasjonen slik den foregår i Stabekk barnehage Vurdering Vurdering er å beskrive, analysere og fortolke det vi gjør og hvilke virkninger det har. Det vi vurderer er mål satt opp i virksomhetsplanen, periodeplaner og planer for det enkelte barn. Vi vurderer for å forbedre praksis. Alle møter skal ha referat som er tilgjengelig for berørte. Møteagenda med referat er dokumentasjon. Etikk Etikk begrunnelsen for hvorfor noe er rett eller galt Moral Min oppfatning av rett og galt (ikke medfødt men lært) Personalet etterspør barns meninger og oppfordrer de til å utrykke seg. Personalet ønsker i størst mulig grad å involvere barna i forberedelser til foreldresamtaler og overføringssamtaler, slik at barneperspektivet blir ivaretatt. Kartlegging er godt begrunnet og har en uttalt hensikt miljøet rundt barnet er en del av kartleggingen. Personalet etterspør tilbakemeldinger fra foreldre, og ser ros og ris som viktig for utvikling og vekst. Personalet følger opp og evaluerer planer «gjør vi det vi har sagt vi skal gjøre»? Refleksjonsspørsmål: Hva av det vi gjør virker godt? Refleksjonsspørsmål: Spør personalet barna før vi henger opp bilder/ting de har laget? Respekterer personalet barnas ideer, holdninger og ønsker? Viser bildene våre aktiviteten og ikke personen? Følger vi etiske retningslinjer? Reflekterer vi over vår etikk i møte med foreldre og samarbeidspartnere? 17

18 VERDIER Føringer Bærum kommunes visjon er I rådmannens mål for 2008 ble det besluttet at det skulle utarbeides et felles verdigrunnlag for Bærum Kommune. Verdigrunnlaget er formulert i et sett med verdier. Verdiene skal gjelde for ledere og ansatte i kommunen, samt kjennetegne kommunen i dens møte med borgere som er brukere av kommunale tjenester. Hensikten med et felles verdigrunnlag er blant annet at verdiene skal betraktes som sosiale forsterkere av god etisk atferd, og at de skal sette en standart som ledere og ansatte kan måle beslutningene sine mot. Bærum kommunes verdier er MOT ÅPENHET RESPEKT. STABEKK BARNEHAGE Stabekk barnehage har gjennom år arbeidet med kommunens verdier. Vi har definert hva de betyr for oss og skapt egne lederprinsipper, medarbeiderprinsipper og samspillsregler. Vårt mål er at de skal fungere, snakkes om og synes i hverdagen. Det handler om å kunne utøve godt arbeid i forhold til kollegaer, barn og foreldre. MOT Vi utfordrer oss selv og hverandre gjennom å gjøre nye ting, og kommuniserer åpent og ærlig til hverandre. Vi er positive og tar ansvar for oss selv og hverandre. Vi roser og anerkjenner hverandre. Vi byr på oss selv ÅPENHET Vi er rause, ærlige, lyttende og oppmuntrer hverandre til åpen kommunikasjon. Vi utrykker og respekterer hverandres behov og ønsker. Vi har det gøy på jobben, og tar ansvar for å spre glede i hverdagen. Vi er foranderlige RESPEKT Vi er lojale mot beslutninger og verdiene. Vi viser hverandre respekt gjennom å være ydmyke og tolerante for ulikheter. Vi viser hverandre respekt gjennom å dele kunnskap, kompetanse og erfaringer. Vi gjør hverandre gode 18

19 LEDELSESPRINSIPPER. Jeg oppfordrer og legger til rette for faglig utvikling og refleksjon Jeg kommuniserer tydelig intensjoner og mål, og følger opp slik at medarbeiderne kan ta gode beslutninger i sin hverdag Jeg bekrefter og oppmuntrer medarbeiderne Jeg gir oppdatert og relevant informasjon, og sørger for at den er tilgjengelig Jeg følger opp, er lojal mot beslutninger, verdier og retningslinjer Jeg er ærlig i min kommunikasjon og tar opp saker med den/de det gjelder Jeg bidrar til å synliggjøre mine medarbeidere, og tar ansvar for å skape trivsel og utvikling Jeg er meg bevisst mitt samfunnsansvar Jeg delegerer oppgaver og myndighet, og har tillit til at mine kollegaer tar gode beslutninger Samspillsregler: Vi hilser på barn, foreldre, besøkende og kollegaer Vi inkluderer og ser hverandre Vi viser interesse for- og støtter hverandre Vi gir hverandre tilbakemeldinger Vi skiller sak og person Vi tar opp ting med den/de det gjelder Vi tillegger hverandre gode hensikter Vi viser entusiasme for andres ideer og oppgaver Vi deler tanker og følelser med hverandre Medarbeiderprinsipper: Jeg snakker positivt om kollegaer, barn, foreldre og fag. Jeg tar opp ting med dem det gjelder. Jeg hjelper og stiller opp for mine kollegaer. Jeg er lojal mot beslutninger, retningslinjer og verdiene, Jeg reflekterer over mitt arbeid, er åpen for nye ideer og løsninger. Jeg tar ansvar for egen læring og utvikling. Jeg bidrar til å skape positive holdninger og et godt samarbeid. Jeg deler kunnskaper, kompetanse og erfaringer med mine kollegaer. Jeg bidrar til å spre glede og humør i hverdagen. Samarbeid med foreldre I informasjonsbrosjyren vår som beskriver de praktiske sidene ved barnehagen har vi valgt å beskrive punkter for foreldresamarbeid nærmere. Vi ønsker at foresatte setter seg inn i årsplanen. Informasjonsbrosjyren inneholder ting foreldre må sette seg inn i, derfor beskriver vi foreldresamarbeid der. Hovedpunkter for foreldresamarbeid. Startsamtale Foreldresamtaler Daglige møter ved levering og henting Foreldremøter SU/ foreldrerådet Ulike arenaer for uformelle møter som sommer og julefest, frokost og ettermiddagstreff. 19

20 Foredrag for foreldre. I 2014 erstattet vi det tradisjonelle foreldremøtet med foredrag om «Relasjoner med barn». Relasjoner er et punkt i startsamtaler og foreldresamtaler. Foreldre ønsket et tradisjonelt foreldremøte i stedet høsten Vi fortsetter med det i 2016 hvor hver pedagogisk leder orienterer om valg av satsingsområde og hvorfor. Su i Kilentunet avdeling har hatt foreldremøte med tema «Hva kan barnehagen gjøre for å være et sted hvor foreldre og barn kan bygge vennskap og hva kan foreldre gjøre for at barna skal bygge vennskap. Su i avdeling Stabekk arrangerer et slikt møte høsten 2016 hvis det er interesse blant foreldrene. Fordi relasjonsarbeid og vennskap griper inn i barnets liv, og barnehage og foreldre er en viktig aktør i dette arbeidet, er det et nødvendig og naturlig emne for samarbeid barnehage hjem. 20

21 PSYKOSOSIALT MILJØ Mål: Barn og voksne har et godt psykososialt miljø, hvor alle blir sett og respektert for den de er, og hvor alle inkluderes på positive måter. Ved krenkelser følger vi rutiner nedsatt i: «Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø - Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen» Barnehagens ansatte har deltatt i prosjektet «Barns trivsel-voksnes ansvar i perioden I løpet av denne perioden har de ansatte fått økt kompetanse om hvordan jobbe for et godt psykososialt miljø. For å forebygge krenkelser i Stabekk barnehage har vi laget punkter vi skal undersøke for å få et mest mulig helhetlig bilde av barnet før tiltak iverksettes. Dette oppnår vi ved å: Ha tema som bidrar til felles opplevelser, felles referansepunkter og felles kunnskap som bidrar til gode miljøer for lek og utvikling. Bruke samtalegrupper, steg for steg og lese bøker om å være sammen på gode måter inkludere og vise omsorg. Ha nære relasjoner og samtaler med foreldrene, slik at vanskeligheter kan tas tak i på et tidlig tidspunkt. Dette gjør vi for å forebygge krenkende adferd: Personalet har en autoritativ oppdragerstil. Vi bygger barns selvfølelse ved å: Gi barn positive opplevelser om hvem de er. Vi fokuserer på hvem barnet er, mer enn hva de kan eller hva de har. Vi hjelper barn å kjenne igjen, håndtere og bearbeide følelsene sine. Vi tar barn på alvor og lytter til hva de sier. Vi gir barn mulighet til å være selvstendige gjennom å gi ansvar, og vise at vi stoler på dem. Refleksjonsspørsmål: Hvordan opprettholder vi et godt psykososialt miljø i Stabekk barnehage? 21

22 LIKESTILLING OG LIKEVERD Mål: en likestilt barnehage der alle får utnyttet sine evner og interesser uavhengig av kjønn, og at likeverd og likestilling mellom kjønn skal ligge til grunn for all læring og pedagogisk virksomhet. Likeverd innebærer en tanke om at alle mennesker har like stor verdi og er like verdifulle, på tross av menneskelig mangfold og variasjon i blant annet egenskaper. Likestilling innebærer i all hovedsak like muligheter og rettigheter for kvinner og menn, gutter og jenter. I dag brukes begrepet i videre forstand og omhandler også likestilling uavhengig av funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet, religion og lignende. Dette gjør vi gjennom å: - møte barn på omsorgsfulle måter uavhengig av kjønn. - være bevist ordene vi bruker dette for å fremme likestilling og likeverd (søt jente, gutter gråter ikke osv. kan være uheldige ordvalg). - gi barna tilgang på det samme lekemateriellet - fokusere på hvem barnet er ikke hva det har eller hva det gjør - støtte barn i å finne glede i og utvikle sine egne evner og interesser - gi gutter og jenter like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntre til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Det finnes ingen sannheter om hvordan jenter og gutter skal være eller er. Det er mange sannheter og skiftende sannheter. Personalet arbeider mot: - å ha et bevist forhold til rekrutering av menn - å ha høy bevissthet ved innkjøp av lekemateriell og bøker - bruke tid på å bli kjent med hvert enkelt barn - tilstrebe et inkluderende miljø Refleksjonsspørsmål: Fremmer vi like muligheter, eller er vi med på å reprodusere tradisjonelle kjønnsrollemønstre? 22

23 REALFAG Mål: Barna i Stabekk barnehage skal få oppleve skaperglede og undring. De skal få utforske og oppdage med støtte og veiledning fra personalet. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Dette gjør vi ved å gi barn Visjonen bak utforskende læring bygger på barnas fire primære interesser: barnas instinktive ønske om å finne ut av ting barnas tilbøyelighet til å kommunisere barnas glede av å gjøre ting barnas evne til å uttrykke seg kunstnerisk (Dewey 1999 i Sageidet 2012:118). - gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider - mulighet til å utvikle glede ved å bruke naturen - kroppslige utfordringer og en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på naturen - kunnskap om menneskekroppen, og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. - erfaringer med ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. - erfaringer og mulighet til å utforske og leke med form og mønster. - oppmuntring til å utforske og leke med tall og ha tilgang til tall Personalet skal: Liten? Jeg? Langtifra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje? - videreutvikle barnets opplevelser og kunnskap - legge til rette for utforskning - undre seg heller enn å gi svar kanskje barna kommer frem til egne svar - være bevisst innkjøp av materiell. Materiell som kan brukes på mange måter gir rom for fantasi, undring og utforskning. - være forankret i barnas opplevelser, sanseapparat og undring. - la barn komme med egne ideer og hjelpe de å gjennomføre 23

24 KOMPETANSEHEVING Kurs «Lekelyst-med rom for lek» 19.august 2016 Planleggingsdager og noen personalmøter brukes på planlegging og kompetanseheving og på å tilrettelegge for lek knyttet opp mot tema. Refleksjonsgrupper med tema lek. 24