REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Transkript

1 Notat Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Kontaktperson: Emne: Dokumentkode: Skolegatakvartalet Kongsberg - kulturminnerådgivning PK Eiendom Per Mikkelsen Kulturminnefaglig vurdering Ansvarlig enhet: REHAB Utført av: Ingebjørg Øveraasen Tilgjengelighet: Dato: Sammendrag: Skolegatakvartalet er et resultat av utbyggingen av Kongsberg by på østsiden av Numedalslågen, som skjedde på 1800-tallet. Den sammenhengende trehusbebyggelsen med møneretning parallelt med gata, inntil to etasjers høyde og bakgårder med uthus er representativ for denne utbyggingen, og viser en kombinasjon av byjordbruk og handel. Trehusbebyggelsen i sentrum er en viktig historiebærer og kunnskapskilde, i tillegg til at den er miljøskapende. Vi vil anbefale å ivareta bebyggelse fra før 1900, inkludert Skolegata 17, kombinert med en lett fortetting av området (alternativ 1). Nybygg bør harmonisere med eksisterende bebyggelse med tanke på byggehøyder i møtepunktene. I tillegg kan bruk av tre i fasader være med på å knytte ny og eldre bebyggelse sammen. Historiske tverrforbindelser gjennom kvartalet bør ivaretas. En fortetting kan, gjennom å føre til økt aktivitet, gi en revitalisering av området. Sekundært, dersom det åpnes for å rive blant annet Skolegata 17, bør man etterstrebe at et nybygg ikke skal bidra til reduksjon av opplevelsesverdien til trehusmiljøet. Dette kan man oppnå ved at et nybygg i Skolegata 17 fyller gatehjørnet og har tilnærmet lik gesims- og mønehøyde som den eksisterende bygningen (ca. 5 m og ca. 7 m). For å ivareta opplevelsen av Skolegata som en trehusgate, kan fasadene mot gata utformes i tre. Møneretningen bør gå parallelt med Skolegata. Historiske tverrforbindelser gjennom kvartalet bør ivaretas. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV Høyer Finseth AS Postadresse: Engebrets vei 5, 0275 Oslo Telefon sentralbord: Epost: post@hoyerfinseth.no Org.nr: NO MVA

2 1. Kulturminnefaglig vurdering Skolegatakvartalet Det er her gjennomført en enkel form for DIVE-analyse, som er en metode for å gjøre kulturhistoriske stedsanalyser. DIVE er forkortelse for: Describe Interprete Valuate Enable (beskriv, fortolk, vurder og aktiver). Vi har her brukt enkelte verktøy fra metoden for å gjøre en kulturminnefaglig vurdering tilpasset behovene i forbindelse med Skolegatakvartalet. Beskrivelse av kontekst KONGSBERGS HISTORISKE UTVIKLING Kongsberg ble anlagt som by på vestsiden av Numedalslågen i 1624 i forbindelse med oppstarten av Sølvverket. I 1735 fikk byen delvise kjøpstadsrettigheter, og i 1802 fulle kjøpstadsrettigheter. Sølvverket opplevde nedgangstider på begynnelsen av 1800-tallet, og for å skape arbeidsplasser og sikre inntekter ble våpenfabrikken etablert i I 1871 ble jernbanen fra Christiania og Eidsvoll anlagt på østsiden av Numedalslågen, med stasjon nede ved elva. Utover 1800-tallet ble mer og mer bybebyggelse etablert på østsiden (Nymoen), og et kart fra 1884 viser definerte bykvartaler på det som tidligere var jordbruksarealer. I 1917 ble dagens stasjonsbygning ferdigstilt, med videre utbygging av jernbanen til Telemark og Numedal de påfølgende årene. Krums kart fra 1884 Side 2 av 9

3 Sølvverket ble nedlagt i I 1964 fikk Kongsberg status som bykommune. Samme år ble Jazzfestivalen arrangert for første gang, og året etter ble den karakteristiske kinoen ferdigstilt. Kongsberg har de senere årene hatt en ny vekst tilknyttet kunnskapsbasert næringsliv. Tilflytning og næringsvekst preger byutviklingen. BEBYGGELSESSTRUKTUR PÅ NYMOEN Kart: Kongsberg kommune Storgata knytter vestsiden og østsiden sammen, der den spenner fra kirken i gamlebyen, over Nybrua, og ender ved stasjonen. Det var langs Storgata og vestover at man fikk den første bybebyggelsen utover 1800-tallet. Dette var i hovedsak bygårder preget av en kombinasjon av jordbruk og handel, i tillegg til enkelte institusjonsbygninger. Området på Nymoen var, før det ble utbygd, beite- og dyrkningsmark for gårdene i området tallssamfunnet var et jordbrukssamfunn, som var i en overgangsprosess fra naturalhushold til salgsjordbruk. En stor del av befolkningen produserte likevel mat til eget forbruk, i tillegg til økende grad av salg. Bebyggelsesstrukturen på Nymoen bærer preg av denne overgangen og kombinasjonsdriften. Etter andre verdenskrig fikk man et markant skifte, der byjordbruket forsvant, mens handelen øker. I Skolegatakvartalet finnes fortsatt noen få uthus som vitner om byjordbruket, men det er uvisst hvor mange av disse som er fra 1800-tallet. Side 3 av 9

4 Liengården med Ingeborg Lien handel, ca (foto: Laagendalsposten), og i dag (foto: Vidar Skaar Borgersen). Bebyggelsesstrukturen følger stort sett et rektangulært rutemønster, men noen unntak vitner om eldre ferdselsårer og forbindelser. Ett eksempel er Dronningens gate og Nymoens Skrågate. Disse to gatene skjærer seg gjennom kvartalet mellom Skolegata og Christian Augusts gate, og møtes i en liten plass mot Skolegata, foran nåværende Husfliden, som er en bygning fra 1700-tallet. Denne plassdannelsen er nå oppløst av Skolegata 14, en nyere teglsteinsbygning. I Skolegata 7, Borkegaarden, lå den første Nymoen skole fra 1816 til Utover 1900-tallet har nyere bygninger kommet til utenfor den gamle trehusbebyggelsen på Nymoen, og noen steder har større bygningsmasse erstattet gamle trehus. Et spesielt eksempel er Garaasgården i 17. maigata 6, som er en del av Skolegatakvartalet. Den gamle bygården her ble totalskadet i Pinsebrannen i 1988, og et forretningsbygg ble oppført kort tid etter. Skolegatakvartalet er områderegulert til sentrumsformål, og den nordøstre delen, fra og med Skolegata nr. 7 til og med nr. 17 (sone 37), ligger i tillegg i hensynssone for bevaring av kulturmiljø, med hjemmel i Plan- og bygningsloven av Reguleringsplan og sentrumsplan bevaring av sammenhengende bygningsmiljø, utsnitt: Kongsberg kommune Side 4 av 9

5 I følge planprogram sentrumsplan for Kongsberg av 2009, ligger område 37 innenfor sone for bevaring av sammenhengende bygningsmiljø. SKOLEGATA 17 Skolegata 17, foto: Einar Lunøe, Alt. Arkitektur. På grunn av utilstrekkelig dokumentasjon tilgjengelig kan vi ikke si med sikkerhet når Skolegata 17 er bygd, men bygningen er med stor sannsynlighet fra før Innkassede lafteknuter synlig i fasaden tyder på at hoveddelen av bygningen er laftet, og den kan muligens ha hatt svalgang mot bakgården, som nå i så fall er bygget inn. Vi kan ikke si med sikkerhet om uthuset også er fra før 1900, men på kart så langt tilbake som 1884 kan vi se at det har stått uthus der dagens uthus er plassert. På et kart fra 1901 kan man se enda et uthus som har stått på tvers i bakgården, parallelt med hovedbygningen. I dag har en trafikkskole tilhold i hovedbygningen. Med tanke på dagens standard og behov, har Skolegata 17 middels brukbarhet, på grunn av noe lav takhøyde i næringslokalene, og ulike nivåer innenfor etasjene. Vi har ikke utført teknisk tilstandsvurdering av bygningen. Side 5 av 9

6 Krums oppmåling fra 1901, utsnitt. Bygningenes betydning i kontekst Skolegatakvartalet er preget av ca. 50 % trehusbebyggelse fra før 1900, og noen større næringsbygg som har kommet til sent på 1900-tallet. Flere av de tidlige trehusene har stiltypiske tredetaljer og svalganger med trapper mot bakgård. Det finnes også noen tilhørende uthus, som kan si noe om tidligere næringsaktivitet. En annen karakteristikk er den nesten kontinuerlige trefasaderekken man hadde rundt hele kvartalet, som fortsatt delvis er bevart. Denne fasaderekken er bare brutt av tverrforbindelser gjennom kvartalet, og tidligere gjerder mot bakgårdene på kortsidene. Samtlige trebygninger i Skolegatakvartalet har møneretning parallelt med gata. I dag fremstår dette kvartalet som noe oppstykket, med delvis bevarte trehusmiljøer, enkelte næringsbygg fra slutten av 1900-tallet og udefinerte parkeringsområder i bakgårdsrommet. De kontinuerlige trehusrekkene er best bevart mot Nymoens Torg, og på begge sider av Skolegata. I tillegg til å være miljøskapende element, er trehusbebyggelsen et viktig tidsvitne om utvidelsen av Kongsberg på 1800-tallet og overgangen fra jordbruks- til bysamfunn. Skolegata 17 er med på å avslutte trehusrekka i Skolegata, og kompletterer opplevelsen av dette trehusmiljøet. Side 6 av 9

7 Skolegata, sett nordover (nr. 13, 15 og 17 til venstre i bildet, nr. 18 til høyre). Skjermdump fra Google maps. Skolegata, sett sørover (nr. 18 til venstre i bildet, nr. 17 til høyre), foto: Einar Lunøe, Alt. Arkitektur. Side 7 av 9

8 Kulturhistorisk verdivurdering Den fremste kvaliteten i Skolegatakvartalet er den sammenhengende trehusbebyggelsen. Denne har både estetiske, miljøskapende og kulturhistoriske verdier i form av å fortelle byhistorie. Trehusbebyggelsen i dette kvartalet må også sees i sammenheng med kvartalene østover til og med Storgata. Sammenhengende trehusbebyggelse i bysentrum er verdifullt også med tanke på at stadig færre slike miljøer er bevarte. Bygninger fra før 1900 representerer en annen tid med tanke på materialbruk, materialbearbeiding, håndverk, stil og levemåte. Bygningene fungerer også som en dokumentasjon av bebyggelsesstruktur før 1900 og en kunnskapskilde til hvordan man organiserte bygningene. På grunn av disse faktorene har bygningene en høyere kulturhistorisk verdi enn en tilsvarende bygning fra vår tid, i tillegg til aldersverdien i seg selv. Sårbarheten til kvartalet ligger i brudd i den sammenhengende trehusbebyggelse, som kan oppstå villet eller uvillet. På den andre siden ligger det et utviklingspotensial i å gjøre tiltak som er med på å underbygge kvartalsstrukturen. Skolegata 17 har uten tvil en viktig rolle som del av trehuskvartalet, og er med på å komplettere gateløpet i Skolegata mot Herman Foss gate. I tillegg er bygningen en viktig del av miljøet rundt 1700-tallsbygningen i Skolegata 18. Muligheter og alternativer Innenfor rammene av å bevare trehusmiljøet i Skolegatakvartalet ligger flere muligheter. Det er rom for infill der fasaderekka ikke er komplett, i tillegg kan bakgårdsrommet benyttes bedre enn i dag, eksempelvis med fortetting. For å bevare områdets karakter og kvaliteter, bør en eventuell fortetting forholde seg til skala og materialitet på eksisterende bebyggelse så langt som mulig. I tillegg bør historiske tverrforbindelser gjennom kvartalet ivaretas. ALTERNATIVER Her skisseres tre graderte alternativer for kvartalet, med ulik påvirkning på kulturmiljøet. Alternativ 0 videreføring av dagens situasjon All eksisterende bebyggelse blir bevart, men man mister muligheten til å berike området ved å gjøre nytte av utviklingspotensialet. Alternativ 1 lett fortetting Bevare all trehusbebyggelse fra før 1900, inkludert Skolegata 17. Fortette med ny, hensiktsmessig bebyggelse utover dette. Nybygg bør harmonisere med eksisterende bebyggelse med tanke på byggehøyder i møtepunktene. I tillegg kan bruk av tre i fasader være med på å knytte ny og eldre bebyggelse sammen. Historiske tverrforbindelser gjennom kvartalet bør ivaretas. En lett fortetting kan, ved økt aktivitet, gi en revitalisering av området. Side 8 av 9

9 Alternativ 2 tyngre fortetting Skolegata 17 har en middels brukbarhet som næringslokale, og dersom man ønsker en tyngre fortetting og innstiller på å rive blant annet Skolegata 17, bør man etterstrebe at det nye bygget ikke skal bidra til reduksjon av opplevelsesverdien til trehusmiljøet. Dette kan man oppnå ved at et nybygg i Skolegata 17 fyller gatehjørnet og har tilnærmet lik gesims- og mønehøyde som den eksisterende bygningen (ca. 5 m og ca. 7 m). For å ivareta opplevelsen av Skolegata som en trehusgate, kan fasadene mot gata utformes i tre. Møneretningen bør gå parallelt med Skolegata. Historiske tverrforbindelser gjennom kvartalet bør ivaretas. TILLEGGSKOMMENTAR Plassen foran Skolegata 18, der Skolegata møter Dronningens gate og Nymoens Skrågate kan med hell reetableres hvis det ved anledning vurderes å fjerne Skolegata nr. 14. Dette har historisk sett vært en plass der ferdselsårer fra før den rektangulære gatestrukturen ble anlagt, møttes. I tillegg til Skolegata 18 (fra 1700-tallet), omrammes plassen av Skolegata 13 og 15 (trolig fra 1800-tallet), som alle har flotte trefasader med stiltypiske trekk. Dette bygningsmiljøet ville komme bedre til sin rett ved en reetablering av plassen. Konklusjon Skolegatakvartalet er et resultat av utbyggingen av Kongsberg by på østsiden av Numedalslågen, som skjedde på 1800-tallet. Den sammenhengende trehusbebyggelsen med møneretning parallelt med gata og inntil to etasjers høyde er representativ for denne utbyggingen. Trehusbebyggelsen i sentrum er en viktig historiebærer og kunnskapskilde, i tillegg til at den er miljøskapende. Vi vil anbefale alternativ 1, der en fortetting kan imøtekomme behov for sentrumsutvikling, samtidig som viktige kulturminneverdier ivaretas. Høyer Finseth AS X Devold og Øveraasen Utarbeidet av X Lars Edvard Bergdal Kontrollert av X Ingebjørg Øveraasen Godkjent av Signert av: Ingebjørg Øveraasen Signert av: Lars Edvard Bergdal Signert av: Ingebjørg Øveraasen Side 9 av 9