Notat. Kulturminnefaglig vurdering - utvidelse Hotell Sverre

Transkript

1 Notat Arkivkode: --- Saksnr. : 14/ Til : Siri Marian Mæland Gramstad/v Plan Fra : Gro Persson /v Fagstab kultur og byutvikling Dato : Kopi : Bjørn Totland/v Plan, Ole Tonning/v Plan, Kristin Barvik/v Fagstab kultur og byutvikling Kulturminnefaglig vurdering - utvidelse Hotell Sverre Saken gjelder Byantikvaren skal ivareta det lokale perspektivet i kulturminneforvaltningen og har på denne bakgrunn foretatt en kulturminnefaglig vurdering av verneinteressene knyttet til utvidelse av Hotell Sverre. Tiltaket vil berøre et bymiljø med nasjonale og lokale verneinteresser, samt flere enkeltkulturminner knyttet til byens by- og næringshistorie. Hotell Sverre inngår i kvartalet Storgata, Kirkegata og Ole Jacob Brochsgate/Langgata. Kvartalet ble unngikk den storbrannen i 1897 og representerer et kulturmiljø med stor tidsdybde. Bygningsmiljøet gjenspeiler en viktig periode i Sandnes sin by- og næringshistorie, perioden fra 1880-årene og fram til Kulturmiljøet er regulert til hensynssone kulturmiljø i gjeldende kommunedelplan for Sentrum Berørte kulturminner Side 1 av 8

2 Liste over berørte kulturminner og kulturmiljøer: KulturID SefrakID GnrBnr Beskrivelse /378 Bolig, Kirkegata /378 Driftsbygning, Kirkegata /377 Bolig, verksted, forretning, Kirkegata /605 Bolig, Ole Jacob Brochsgate M /436 Produksjonslokale, Ole Jacob Brochsgate M /436 Produksjonslokale, Ole Jacob Brochsgate M /438 Produksjonslokale, Ole Jacobs Brochsgate /604 Bolighus, Ole Jacob Brochsgate Ole Jacob 111/870 Brochs gate Hotell Sverre, Storgata /380 Sandnes kirke NB!område kulturmiljø med nasjonale verneinteresser Kulturmiljø regulert til hensynssone kulturmiljø i gjeldende kommunedelplan for Sentrum Historisk gateløp med bolig og næringsbygg Ole Jacob Brochsgate Kulturmiljø med stor lokalhistorisk verdi Store deler av kvartalet bærer preg av å være eldre bebyggelse. Bybrannen i 1897 startet ved Kirkegata. Husene sør for Kirkegata ble dermed ikke berørt. Dette vises ennå i den smale gatebredden i Langgata (gaten ble utvidet ca 2m i brannkvartalene), og i bebyggelsens utforming, noe som tillegges stor historisk verdi. Området er preget av tett sammenhengende bebyggelse ut i gatelinjen. Bygningene innenfor kvartalet er preget av endringer i mer eller mindre grad, men har stor miljøverdi. Hotell Sverre inngår som et nyere tids kulturminne i kvartalet, og utgjør en kontrast til den eldre bebyggelsen Kulturmiljø med nasjonale verneinteresser- NB! Område Kvartalet Storgata, Kirkegata og Ole Jacob Brochsgate/Langgata inngår i Riksantikvarens NB!- register. Registeret er en database over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse. NB!-registeret angir områder hvor det må vises særlige hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling. Det innebærer ikke formelt vern at et kulturmiljø er med i NB!-registeret, men det kan gi et grunnlag for innsigelse ved nye arealplaner. Det kan heller ikke utelukkes at noen NB!-områder bør fredes eller at det finnes objekter i disse som på sikt kan vise seg å måtte sikres etter kulturminneloven. Riksantikvarens begrunnelse for å gi den historiske bykjernen NB! status er følgende: «Langgata utgjør et særpreget bystrøk med tett bebyggelse i rutenetts mønster etter byplanidealet da Sandnes ble ladested. Bebyggelsen består av hus for bolig, erverv og industri og speiler ulike epoker i utviklingen av byen og handel og industri som stedets viktigste næringsveier. Området fremstår som helhetlig og viser tidsdybden i utviklingen, men er også preget av en del endringer og moderniseringer av eldre bebyggelse, særlig på og 70 tallet. Området er i dag under utbyggingspress med ønske om høyere utnyttelse også inne i kvartalene». Kirkegata 8, bylandbruk med stor sjeldenhetsverdi Gardstun for byjordbruk fra 1890-tallet. Heimahus med midtgangsplan og empir stilpreg. Lukket gårdsplass med deler av et gammel driftsbygning. Heimahuset er pietetsfullt rehabilitert i seinere tid. Side 2 av 8

3 «Byjordbruket» representerer en spesiell type gårdsdrift som var ganske vanlig før, men ingen er bevart i sin helhet. Anlegget har, selv om det er noe amputert, historiskverdi og sjeldenhetsverdi. Uthuset har ukjent byggeår og er bygget i mur og delvis i trekonstruksjon. Autentisk grunnform. Opprinnelig fjøs. En del av bygningen er ombygget til butikk. Bortsett fra nevnte ombygging har bygningen stor grad av autentisitet - også i eksteriøret. Kirkegata 6, bolig Oppført i 1880 årene Bolig med verksted og utsalgssted i kjeller. Opprinnelig med midtgangsplan med empirpreg. Påbygget og med nyere tidsfasade. Trolig bolig for flere leiligheter. Stor miljøverdi. Ole Jacob Brochs gate, historisk gateløp, En viktig del av kvartalet er gateløpet Ole Jacob Brochsgate, regulert i plan fra Gatemiljøet preges av næringsbygg og småskalige boliger. Gavlmotivet som er karakteristisk for Sandnes sentrum totalt sett, er særlig fremtredende her. Fondmotivene i gateløpet er eldre verneverdige bygninger. Gateløpet har stor miljøverdi..gata er regulert i plan fra , og oppkalt etter en av samtidens store berømtheter, matematiker og politiker O.J. Brochs, født 1818 og død i Ole Jacob Brochs gate 6 Oppført i årene Bolig for ett hushold utformet etter tradisjonen i strøket. Nyeretids fasade Ole Jacob Brochsgate 5 Gullsmed E Cristoffersens produksjonslokaler, et murbygg i fem etasjer, bygget i Gullsmed E Cristoffersens spesialiserte seg på å hente inn utenlandske og innenlandske eksperter og var i sin tid en av landets største gullvare fabrikker. Foruten hjemmemarkedet, drev firmaet også eksport til England, USA og Skandinaviske land. Produksjonsvirksomheten ble seinere flyttet til andre lokaler. De tidligere produksjonslokalene er i dag leid ut til konsulenter, bla til PLACK-arkitekter, og har vist et stort endringspotensiale. Ole Jacob Brochsgate 3 og 7, Ingvar Dahle s trykkeri og verksted, oppført mellom 1920 og 1950 utført i mur og bygget i flere etapper. Ingvald Dahle begynte sin virksomhet i Krossen, kjøpte seinere Langgata 28 hvor han fikk firmaet registrert i 1890-årene, som en papirhandel log bokbinderi. Seinere ble virksomheten utvidet til bokhandel 1902 og trykkeri Produksjonen ble samlet i et stort nybygg 1956 i Gannsområdet Hotell Sverre Hotellet er et nyere tids kulturminne, oppført i Bygningen er utformet i en enkel og nøktern modernistisk stil, og er typisk for tiden. Fasaden mot gaten er inndelt med bæresøyler trukket ut i vegglivet som kraftige vertikale pilarer. I byggetrinn to, i 1965, ble bygningen forlenget med restaurant, spisesal og kjøkken. Byggehøyden på 5 etasjer med inntrukket 6.etasje krevde dispensajon fra gjeldende plan fra Planen begrenset byggehøyden til 4 etasjer mot Storgata og 1 etasje mot O.J Brochsgate. Planen, som er utarbeidet av Professor Sverre Pedersen, forutsatte at bebyggelsen skulle videreutvikles med karré bebyggelse og er årsaken til den store monumentale gavlen mot nord. Arkitekt K.K. Grødeland har tegnet Hotell Sverre. Side 3 av 8

4 Bygningsrådet begrunnelse for dispensasjonen finner vi i utskrift av møtebok for Sandnes bygningsråd fra møte 6/6 1959: «Bygningsrådet finner planene hensiktsmessige og mener at at totalbygget rent arkitektonisk vil passe inn i bybildet». Bygningsrådet hadde blitt bla at bygningsrådet «.finner nåværende (forslag) er det som best hotellets behov og samtidig kravet til et monumentalbygg mot kirkeparken» Hotell Sverre ble opprinnelig etablert i Storgata 45 i 1918, i det storslåtte trehuset til fotograf Wiig. I 1962 ble trebygningen revet, og første byggetrinn av dagens hotellbygning kunne tas i bruk. Hotell Sverre var i lang tid byens eneste hotell Hotell Sverre var møteplassen for det som kalles det uformelle næringsdrøset i Sandnes ved begynnelsen av 50-tallet. Så godt som hver dag samlet industritoppene seg i byen på Hotell Sverre til en kopp kaffe i 11:00-12:00 tiden. Sandnes kirke, Oppført i , tegnet av arkitekt H. S.Eckhoff Byantikvarens vurdering Byantikvaren er svært positiv til en utvidelse av Hotell Sverre. Vern gjennom bruk er det som ivaretar kulturminneinteressene best. Et attraktivt hotell vil kunne se vern av byens viktigste kulturmiljø som en ressurs, og samtidig bidra til å styrke andre næringsinteresser i området. Dette som ledd i å utvikle et levende kulturmiljø. Byantikvaren er også positiv til at tiltaket kan bidra til en ny og bedre avslutning av hotellet mot nord. I dag avsluttes hotellet med en ruvende gavl. Denne ble i sin tid utformet med tanke på full sanering av den eldre småskalige bebyggelse til fordel for en 4 etasjes karrébebyggelse. Utvidelse av Hotell Sverre mot nord gir mulighet for en ny og mer helhetlig avslutning av den monumentale bygningsmassen, som i tillegg kan ta hensyn til Kirkegata 8 på en bedre måte. Byantikvaren forutsetter at følgende blir ivaretatt: Å utforme nytt tilbygg som er i harmoni med Hotell Sverre sin verneverdige fasade fra 1957, og som samtidig underordner seg denne visuelt, og som gir en helhetlig avslutning mot nord. God overgang til tilliggende kulturminner. 3 D illustrasjoner må foreligge før vurdering der øvrige kulturminner er inntegnet. Utvidelsen mot Ole Jacob Brochsgate må, i tillegg til å ivareta hotellets behov for økonomi adkomst, også ivareta gatas potensiale til å bli en særpreget miljøgate. Det kulturhistoriske miljøet har stort endringspotensiale og kan tas i bruk av ulike virksomheter. Å utforme gavl mot Kirkegaten 8 slik at den ruvende gavlen visuelt brytes ned i mindre formater for å ta hensyn til det høyt verneverdige bytunet. Dette blir en særlig utfordring da endeveggen blir stående nærmere tunet enn i dag. Å ta i bruk materialer og fargesetting som harmonerer med de tilliggende kulturminnene Byantikvaren kan akseptere Ole Jacob Brochsgate rives av hensyn til Hotell Sverres s behov eller andre samfunnsinteresser, da dette ikke vil redusere det helhetlige kulturmiljøet i vesentlig grad. Det forutsettes at den foreliggende kuulturminnedokumentasjon suppleres av en systematisk Side 4 av 8

5 fotodokumentasjon. Fotodokumentasjonen bør skje både før og underveis i rivingsarbeidet, for å dokumentere eventuelle originale bygningsdeler og detaljer som da kan dukke fram. Utfordring 1 Utforming av tilbygg med hensyn til Hotell Sverre: Å utforme et tilbygg til Hotell Sverre som gir et helhetlig inntrykk av hotellkomplekset uten å redusere kulturminneverdiene i bygningens 1957-talls-fasade. Tilbygget bør visuelt underordne seg denne. Hotell sett mot sør i samspill med restaurant fløy byggetrinn 2 Hotell Sverre sett mot nord i samspill med fasaderekke i Storgata Eksempel på god løsning: Figur 1Christiania glassmagasin, med tilbygg mot sørøst Christiania Glassmagasin ble bygget i 1899, og fikk en ny utvidelse på slutten av 1970-tallet. Den tidligere branngavlen mot sørøst ble erstattet med et tilbygg. Det nye tilbygget, tar opp i seg rytmen fra den historiske fasaden, samtidig som det tilkjennegir at tilbygget er fra nyere tid. Gesimsen er lagt lavere enn hovedbygningen og framhever denne. Den visuelle likheten mellom de to fasadene bidrar til et helhetlig og rolig utrykk i gatebildet, som understrekes av en bevisst fargeholdning og materialbruk. Side 5 av 8

6 Utfordring 2 Utforming av tilbygg med hensyn til kulturmiljøet: Å forme et tilbygg som visuelt «syr sammen» til en ny helhet det monumentale hotellet og de tilliggende kulturminnene., og uten å redusere kvartalet som et kulturmiljø. Den største utfordringen vil bli overgangen til Kirkegata 8, i tillegg til bygningsmiljøet langs Ole Jacob Brochsgate. Eksempel på gode løsninger: avtrapping og sprang i fasadeliv Krysset Oalsgate og Storgata. Det bastante bygningsvolumet har en vellykket avtrapping som gir et godt samspill mellom ny bygningsmasse og den den verneverdige trehusbebyggelsen og Krossen Havremølle Sprang i fasadeliv og bevisstfargesetting bidrar til et godt samspill mellom det monumentale nabobygget og det høyt verneverdige Stortorvets Gjestgiveri, Oslo Side 6 av 8

7 Om kulturminnene og kulturmiljøet: Foto og illustrasjoner Driftsbygning Kirkegaten 8 Heimahus Kirkegata 8 O.J Brochsgate 5 sett fra bakgård Gateløpet Ole Jacob Brochsgate Opprinnelig tegning O.J.Brochsgt.3 Opprinnelig tegning O.J.Brochsgt7 O.J.Brochsgt 3 og 7 anno 2014 Gullsmed Christoffersen sin verkstedbygning fra 1965 sett fra Kirkegata Side 7 av 8

8 Tidligere utvidelsesplaner for Hotell Sverre med en postmodernistisk utforming Krumm'skart fra 1900 viser O:J. Brochmann opparbeidet. Figur 2Utsnitt av reguleringsplan fra 1952, som angir 4 etasjes bebyggelse mot gate og 1 etasjes bebyggelse inne i kvartalet Gro Persson Byantikvar Dokumentet er ikke signert da Sandnes kommune benytter elektronisk godkjenning. Side 8 av 8