Svar til Kirkebakken 26 - gbnr. 200/1300- Østre Porsgrunn kirke - Oppføring av ny kirke - uttalelse. Porsgrunn kommune

Transkript

1 Porsgrunn kommune Postboks PORSGRUNN /Avdeling for areal og transport Vår dato Deres dato T00:00:00 Vår referanse 16/ Deres referanse 15/ Vår saksbehandler Fredrik Dale Refling Svar til Kirkebakken 26 - gbnr. 200/1300- Østre Porsgrunn kirke - Oppføring av ny kirke - uttalelse. Porsgrunn kommune Vi viser til oversendelse datert med forespørsel om kulturminnefaglig uttalelse til kulturhistoriske krav satt i forbindelse med rammetillatelse og igangsettingstillatelse for byggestart av ny Østre Porsgrunn kirke. Rammetillatelsen for oppføring av ny kirkebygning er gitt på følgende vilkår: A. Plan for gjenbruk av eksisterende grunnmur skal utarbeides på antikvarisk grunnlag. Slik plan skal kunne fremlegges ved søknad om igangsetting. pbl. 12-4, jf. reg.best. pkt B. Byggets fasadematerialer må tilpasses den eksisterende trehusbebyggelsen i området. Dette gjelder spesielt i fasader relatert mot trehusbebyggelsen. pbl. 12-4, jf. reg.best. pkt C. Det skal utarbeides plan for ivaretakelse av kulturhistoriske minner som kan bli berørt i byggeperioden. Planen skal utarbeides på antikvarisk grunnlag og skal kunne fremlegges ved søknad om igangsetting. pbl. 12-4, jf. reg.best. pkt. 2.3, 6.4 Vi vil her kommentere punkt for punkt. Punkt A, grunnmur Det er utarbeidet en rapport fra Høyer Finseth med plan for gjenbruk av eksisterende rester av grunnmur og gravkjeller, samt dokumentasjon av samme. Rapporten er i tråd med tidligere uttalelse fra Telemark fylkeskommune og Riksantikvaren. Det er laget en plan med anbefaling om å foreta en grundig dokumentasjon av muren som omslutter rester etter kirkekrypt Rapporten beskriver grunnmurens tilstand og hvilken steintype som er brukt. Grunnmuren er murt opp av sedimentær kalkstein. Brannen i april 2011 gjorde at grunnmuren ble utsatt for sterk varme, dette har ført til skader på både stein og fuger. Steinene i murrestene over bakken er ødelagt av brannen og kan ikke ansees som mulig å gjenbruke. Det er ifølge rapporten gjort en vurdering av mulighet for å gjenbruke restene etter grunnmuren fra 1700-tallet til en ny kirke, men det er konkludert med at grunnmuren ikke er egnet som grunnmur for et nytt kirkebygg. Det er i rapporten gjort rede for ulike muligheter når det kommer til bevaring, videreformidling og gjenbruk av stein fra den gamle grunnmuren. Tre ulike muligheter for gjenbruk av stein fra den gamle grunnmuren er gjort rede for. Verken rapporten eller oversendingen for øvrig konkluderer tydelig hva slags løsning man ønsker når det gjelder gjenbruk av stein fra den gamle muren.

2 Porsgrunn kommune har selv vært tydelig i hva som bør skje med grunnmuren. I rådmannen sin vurdering for vedtak om rammetillatelse står følgende tekst: «Grunnmuren kan vanskelig gjenbrukes i fundament eller som bærende funksjon, men bør inngå som et synlig element i fasade eller innvendige overflater.». Det går fram av situasjonsplanen at man i bakken foran fasade vest mot byen tenker å benytte seg av stein fra den gamle kirkemuren til å lage et avtrykk i bakken for å markere hvor den gamle kirkens grunnmur/yttervegg gikk tidligere. Her står å lese: «Avtrykk av den gamle muren gjenoppmurt fint i nivå med gresset av den beste steinen i muren». Telemark fylkeskommune er positiv til en slik løsning. Vi anbefaler at Porsgrunn kommune stiller krav om at dette gjennomføres som tenkt/skissert på sitplanen. Vi vil anbefale at det åpnes for mer gjenbruk av stein fra den gamle kirken i den nye kirken. Selv om murkronen er kraftig ødelagt av brann kan det hende at en del av den steinen som nå er skjult etter gjenfylling av gravkjelleren er i bedre stand og kan la seg gjenbruke. Vi ser også at man i prosjektbeskrivelsen for «Reis opp» skriver at det er ønskelig å benytte eldre gatestein som utvendig plassbelegg, også i denne konteksten bør man se på mulighet for å gjenbruke stein fra den gamle kirkens grunnmur. Muligheten bør derfor ikke lukkes helt, men holdes åpen. Vi oppfordrer derfor til å holde mulighetene drøftet under punkt 3 i rapporten fra Høyer Finseth åpne. I oversending fra Porsgrunn kommune datert med tilleggsinformasjon fra ansvarlig søker for ny kirkebygning, Gjermund Kaupang, bekreftes det at man i prosjektet vil følge Høyer Finseth sin konklusjon for gjennomføring av hva som skal skje videre med restene av grunnmur og gravkjeller. Det skal settes av godt nok med tid til å skånsomt grave fram og forstå omfang og utforming av gravkjelleren, og man planlegger å sette opp et formidlingsskilt. Rester av grunnmur og gravkjeller skal dokumenteres ved mål, beskrivelse og fotografering før den tas ned. Dette er en god og positiv løsning for restene av grunnmuren og den gamle gravkrypten. Dette er etter vår vurdering i tråd med intensjonen bak reguleringsbestemmelse 6.4. Det er viktig at det gjøres en grundig dokumentasjon av grunnmur og rester etter tidligere gravkrypt gjennom oppmåling, fotografi og skisser før man iverksetter arbeid med gravearbeid og fundamentering for ny kirke. Dette må være et klart og tydelig krav. Det anbefales at dokumentasjonen utføres av noen med erfaring fra registrering og dokumentasjon av eldre bygninger og ruiner, eksempelvis en bygningsarkeolog. Telemark fylkeskommune ønsker en kopi av dokumentasjonsarbeidet når det foreligger. Punkt B, fasadematerialer I Telemark fylkeskommunes uttalelse til søknad om rammetillatelse datert var en av våre hovedpunkter at kirkens fasademateriale i bedre grad bør tilpasses trehusbebyggelsen i området. Dette er i tråd med reguleringsplanens bestemmelser punkt tredje ledd som sier at «Byggets materialer skal harmonere med den omkringliggende vernede trehusbebyggelsen». Vi viser til Riksantikvarens bystrategi som påpeker at ivaretakelse av en bys historiske egenart og verdi må baseres både på bevaring av eldre bebyggelse og på at man ved nye tiltak (herunder nybygg) viderefører de egenskapene og kvalitetene som kjennetegner det historiske bymiljøet. Dette innebærer at nye bygninger ikke skal være et brudd med det gamle og det eksisterende, men ta opp i seg den stedegne kvaliteten og føre det videre i nye bygninger. For ny Porsgrunn Østre kirkes del så innebærer det å videreføre en bygningsarv som gjenspeiler områdets særpreg et særpreg som i hovedsak består av trebygninger. I en slik sammenheng er det svært viktig med god formgivning, riktig materialvalg og riktig fargevalg for å sikre et godt samspill mellom det gamle og det nye. Derfor er det også viktig at vilkår nummer 2 for rammetillatelsen oppfylles. Porsgrunn kommune har satt følgende punkt som vilkår for rammetillatelsen som er gitt: «Byggets fasadematerialer må tilpasses den eksisterende trehusbebyggelsen i området. Dette gjelder spesielt i

3 fasader relatert mot trehusbebyggelsen. pbl. 12-4, jf. reg.best. pkt ». I forbindelse med søknad om igangsettingstillatelse er det gjort noen mindre endringer av prosjektet. Flisformatet på porselensflisene i fasaden er blitt vesentlig større enn tidligere. Ut over dette ser ikke vi at det er foretatt noen endringer. Fasadematerialet er som før kun porselensfliser. Etter vårt syn er dermed ikke vilkår nr 2 for rammetillatelsen satt av Porsgrunn kommune oppfylt, og heller ikke punkt med overskrift «Utforming og omgivelser», i gjeldende reguleringsplan fulgt. Vi anbefaler derfor kommunen å sette krav om at vilkår nr 2 som omhandler fasadematerialer og tilpasning til omgivelsene arbeides videre med. Tilpasning til omgivelsene innebærer verken at man trenger å oppgi kirkens arkitektoniske uttrykk eller at en eller to fasader skal utføres med stående trekledning likt det man finner på de omkringliggende bygningene. Derimot etterlyser vi en endring som innebærer en god tilpasning til kulturmiljøet på Kirkehaugen hvor man kombinerer det kirkeprosjektet Porsgrunn kommune har gitt rammetillatelse til, og at det foretas endringer i fasadematerialet slik at kirken glir bedre inn med sine omgivelser. Vi anbefaler at man i større grad benytter seg av historiske og tradisjonelle materialvalg som tre eller pusset overflate. Dette kan løses på flere måter. For eksempel er det mulig å variere og kombinere to eller flere ulike fasadematerialer. Det er mulig å få en fasade hvor både tre og/eller pusset betong, og porselensfliser benyttes. Man kan også se på muligheten for å se på struktur og overflatebehandling i fasadematerialet slik at man oppnår en overflatevirkning som er tilpasset trehusbebyggelsen. Dette er likt det man ser for seg i kirkens interiør hvor det er planlagt å bruke en kombinasjonen av pusset betong, slipt betong, tre (lys eik) og porselensfliser. Vi vil peke på Snipetorpprosjeket i Skien, samt Kragerø sparebank, som helt ferske eksempler i Telemark hvor man har oppnådd en god tilpasning til eksisterende trehusbebyggelse med en god kombinasjon av moderne arkitektur og bruk av tre i fasadene. Punkt C, ivaretakelse av kulturhistoriske minner (kirkegård) Det er laget en rapport av Høyer Finseth for ivaretakelse av kulturhistoriske minner som kan bli berørt i byggeperioden. Dette omfatter hovedsakelig gravminnene på kirkegården. Rapporten tar for seg gravminnene som blir liggende nærmest den framtidige byggeplassen. Etter vår vurdering så er dette en god plan når det gjelder sikring, midlertidig flytting og råd om vedlikehold og reparasjon av gravminnene. Det avgjørende punktet her er at planen følges slik den foreligger, og at det settes av midler til å kunne gjøre anbefalte tiltak og ruste opp kirkegården slik at gravminnene blir liggende pent sammen med den nye kirken etter at byggeperioden er over. Kirkegården er av stor kulturhistorisk verdi og er regulert til hensynssone C bevaring av kulturmiljø gjennom gjeldende reguleringsplan. Dersom foreliggende rapport følges i forbindelse med bygging av ny kirke så vil kirkegården være godt ivaretatt og forutsetningene i reguleringsplanens punkt 6.4 være fulgt. Vi anbefaler at kommunen setter krav om at planen/rapporten for ivaretakelse av kulturhistoriske minner følges. Det er også vårt råd at det settes av tilstrekkelig med midler til at kirkegården og gravminnene rustes opp slik at en ny kirke omkranses av en flott og kulturhistorisk svært viktig kirkegård. Telemark fylkeskommune ber om å bli holdt orientert om vedtak og videre gang i saken. Med vennlig hilsen Fredrik Dale Refling

4 Saksbehandler: Gunnhild Randen Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.

5 /Avdeling for areal og transport Vår dato Vår referanse 16/ Mottaker Kontaktperson Adresse Post Porsgrunn kommune Postboks PORSGRUNN Kopimottaker Kontaktperson Adresse Post Fylkesmannen i Postboks SKIEN Telemark Kommune Baard Gonsholt Riksantikvaren Postboks 8196 Dep 0034 OSLO Team kulturarv Gunnhild Randen Telemark fylkeskommunepostboks SKIEN