WSP Engineering AS RAPPORT. OPPDRAGSNAVN: Oppegård kommune - kulturminneplan. EMNE: Kulturminner i kommuneplan DOKUMENTKODE: KMR

Transkript

1 WSP Engineering AS RAPPORT OPPDRAGSNAVN: Oppegård kommune - kulturminneplan EMNE: Kulturminner i kommuneplan DOKUMENTKODE: KMR

2 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument WSP Engineering AS. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. WSP Engineering har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra WSP Engineering KMR Side 2 av 10

3 RAPPORT Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Kontaktperson: Emne: Dokumentkode: Oppegård kommune - kulturminneplan Oppegård kommune Tessa Barnett Kulturminner i kommuneplan KMR Ansvarlig enhet: Avd. Trondheim Utført av: Monica Anette Rusten Tilgjengelighet: - Dato: SAMMENDRAG: Oppegård kommune har en eksisterende temaplan for kulturminnevern: Plan for forvaltning og vern av kulturminner og kulturmiljøer i Oppegård fra Denne planen er under oppdatering, samtidig som kommuneplanen for Oppegård rulleres. I forbindelse med arbeidet er en rekke bygninger i eksisterende plan registrert på nytt og vernekategorier er revidert. Som metode for arbeidet er det tatt utgangspunkt i Riksantikvarens opplegg for registrering av kulturminner i kommunene. 165 objekter i eksisterende kulturminneplan er gjennomgått. Av 130 nyregistrerte objekter er 120 anbefalt vern. Disse utgjør 70 objekter i vernekategori 2 og 50 objekter i vernekategori 3. To bygninger er ikke verdivurdert og dermed ikke omfattet av anbefalingen. Vurderingen er gjort isolert for denne registreringen og det avgrensede utvalget av objekter. Det er ikke tatt stilling til representativitet eller vurdert opp mot andre kulturminner i kommunen for øvrig. Det anbefales å regulere bygningene gjennom generelle bestemmelser, bestemmelser til arealformål og bestemmelser eller retningslinjer til hensynssoner. Oppegård kommune anbefales også noen konkrete arbeidsoppgaver i videre arbeid med planen. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV GODKJENT AV Kulturminner i kommuneplan Monica Anette Rusten Sophie Gjesdahl Noach WSP Engineering AS Postadresse: Engebrets vei 5, 0275 Oslo Telefon sentralbord: Epost: post@hoyerfinseth.no Org.nr: NO MVA

4 Innholdsfortegnelse 2.1. Eksisterende kulturminneplan (1998) - kategorier Metodikk Veiledning og kvalitetssikring Kort oppsummering av registreringene Objekter som anbefales vern Regulering etter pbl Generelt om kommuneplanens arealdel Bestemmelser og hensynssoner Øvrige anbefalinger om videre arbeid KMR Side 4 av 10

5 1. INNLEDNING Oppegård kommune har en eksisterende temaplan for kulturminnevern. Denne planen er under oppdatering, samtidig som kommuneplanen for Oppegård rulleres. Det er vedtatt i formannskapet (februar 2015) at: «En kulturminneplan for verneverdig bebyggelse i Oppegård kommune løses gjennom at kommuneplanen, ved neste rullering, utvides og styrkes når det gjelder temaet kulturminner. Gjennom de generelle bestemmelsene til kommuneplanens arealdel knyttes det juridisk bindende bestemmelser til hensynssonene for kulturmiljø.». WSP Engineering AS har fått i oppdrag å bistå Oppegård kommune med utarbeidelse av kulturminneplanen. Deloppgaver i oppdraget har vært: Definere oppdraget til studentene som skal registrere kulturminner. Bistå med veiledning for studentene. o Være på plass for å veilede studentene på deres første dag i felt. o Avtale regelmessige tidspunkter når studenter kan ta opp spørsmål og diskutere problemstillinger under tiden de er ute og registrerer kulturminner. Kvalitetssikre registreringsarbeidet til studentene. Kort oppsummeringsrapport med anbefaling som kan være et vedlegg for kommuneplanen (dette dokumentet). 2. METODE 2.1. EKSISTERENDE KULTURMINNEPLAN (1998) - KATEGORIER Vernekategoriene i eksisterende kulturminneplan Plan for forvaltning og vern av kulturminner og kulturmiljøer i Oppegård fra 1998 er brukt som utgangspunkt i valgt metodikk for registrering. Bygninger er inndelt i vernekategorier på bakgrunn av verneverdi gradert etter følgende skala: F: Fredet kulturminne 1: Kulturminne som er viktig i regional og delvis nasjonal sammenheng. Fredningsverdig. 2: Kulturminne som er viktig i lokal og regional sammenheng. Bevaringsverdig. 3: Kulturminne av mer lokal karakter. Har verdi i miljøbevaringssammenheng. 4: Kulturminne som er sterkt endret, men som er del av et ellers verdifullt miljø, eller på annen måte har interesse METODIKK Som utgangspunkt til metodikk ble det tatt utgangspunkt i Riksantikvarens opplegg for registrering av kulturminner, i KiK-prosjektet (Kulturminner i Kommunene, Rubrikkene i registreringsskjema fra Riksantikvarens maler ble opprettet i et GIS-basert skjema. Skjema for verdisetting ble noe tilpasset for feltarbeidet i Oppegård kommune. Skjema og fotodokumentasjon ble lastet opp i kommunens GIS-løsning VEILEDNING OG KVALITETSSIKRING 28. juni 2017 ble det gjennomført en opplæringsdag for studentene som skulle registrere i felt. Igjennom månedene juli, august og oktober ble befaringer/registreringer gjennomført for de fleste objektene KMR Side 5 av 10

6 Underveis i registreringsarbeidet bistod WSP Engineering med veiledning på telefon. En siste rest av objekter ble befart i februar I arbeidet med kvalitetssikring ble registreringsskjema og bilder gjennomgått. Objektene ble vurdert hver for seg og satt sammen i ulike grupperinger for å se vurderingene som er gjort i sammenheng. Eksempelvis ble alle uthus som bygningstype gjennomgått på tvers av foreslått vernekategori. Med bakgrunn i denne gjennomgangen ble noen momenter bemerket. Merknadene foreligger i et eget dokument som er vedlegg 1 i denne rapporten, Kvalitetssikring av registrering ifm rullering av kommuneplan Oppegård. Basert på merknadene er registreringene gjennomgått på nytt og vernekategori for noen kulturminner ble endret. Endringer med begrunnelser er beskrevet i kommunens eget notat; Notat gjennomgang av verdivurderinger. 3. REGISTRERING OG RESULTAT Det er gjennomført en registrering av deler av bebyggelsen som er vernet i eksisterende kulturminneplan fra Målet for arbeidet var å fremskaffe oppdatert informasjon om SEFRAK-registrerte bygninger med vernekategori 1-4 i kulturminneplanen. Under registreringen ble kulturminner med kategorien 3 eller høyere prioritert. I tillegg ble det registrert et utvalg kulturminner i kategorien «3-4» eller 4. Øvrige kulturminner (F=fredete kulturminner og AUT=automatisk fredete kulturminner) videreføres fra eksisterende plan uten ny registrering KORT OPPSUMMERING AV REGISTRERINGENE Totalt er 165 objekter gjennomgått. Blant disse finnes blant annet bolighus med uthus, en skolebygning, to velhus, en tidligere kolonial ved Oppegård stasjon og en lærerbolig. Under følger en oppsummering med fordeling av objekter på vernekategori. 165 objekter er gjennomgått 35 av 165 objekter er tapt (revet eller brent) 130 objekter er registrert hvorav: o ingen objekt er foreslått til vernekategori 1 o 70 objekter er foreslått til vernekategori 2 o 50 objekter er foreslått til vernekategori 3 o 8 objekter er foreslått til vernekategori 4 o 2 bygg er registrert og ikke verdivurdert ( Kongeveien 323/Uthus Fjellklang og Kjelsåsveien 14) 4. ANBEFALING 4.1. OBJEKTER SOM ANBEFALES VERN Etter registrering og kvalitetssikring er det utarbeidet en liste med objekter som anbefales vern. Listen er vedlegg 2 til denne rapporten, Liste over objekter som anbefales vern. Av 130 nyregistrerte objekter er 120 anbefalt vern. Disse utgjør objekter i vernekategori 2 og 3 i opplistingen i pkt 3.1. Vurderingen er gjort ut i fra tilgjengelig billedmateriale og skjema med vurdering av verneverdi, samt i en prosess og dialog med Oppegård kommune i løpet av arbeidet med registrering og kvalitetssikring. Videre er vurderingen gjort isolert for denne registreringen og det avgrensede utvalget av objekter. Det er ikke tatt stilling til representativitet eller vurdert opp mot andre kulturminner i kommunen for øvrig KMR Side 6 av 10

7 4.2. REGULERING ETTER PBL Oppegård kommune skal utvide og styrke tema kulturminner i kommuneplanen. Kulturminner skal gis vern gjennom generelle bestemmelser, retningslinjer og hensynssoner. Under følger noen anbefalinger til hvordan kulturminnene kan reguleres i kommuneplanen. Anbefalingene er hentet fra Riksantikvarens veileder Kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Planlegging etter plan- og bygningsloven og klimaog miljødepartementets nettside med lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven GENERELT OM KOMMUNEPLANENS AREALDEL Kommuneplanens arealdel skal være en langsiktig plan. Dette taler for at planen bør være på et relativt overordnet nivå og ikke ta for seg detaljer. Detaljeringsgrad og hvilke bindinger en velger, har på den annen side betydning for hva en kan styre i senere enkeltsaker og hvor lang tid avklaring av byggesaker vil ta dersom byggesøknader forankres direkte i kommuneplanens arealdel. Det er imidlertid opp til kommunen å bestemme arealdelens detaljeringsgrad. Planen kan også ha ulik detaljeringsgrad i ulike deler av kommunen. Kulturminner, kulturmiljøer og landskap kan sikres i kommuneplan på tre måter: 1. Generelle bestemmelser, Hensynssoner med bestemmelser eller retningslinjer Bestemmelser til arealformål, og BESTEMMELSER OG HENSYNSSONER Til planen kan det knyttes generelle bestemmelser (pkt 1 under) og det kan knyttes bestemmelser til det enkelte arealformålet (pkt 2 under). Til hensynssonene kan det knyttes bestemmelser og/eller retningslinjer (pkt 3 og 4 under). For å sikre kulturminner, kulturmiljøer og landskap, kan hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer brukes, enten hver for seg eller i kombinasjon. 1. Generelle bestemmelser til kommuneplan 11-9 Generelle bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanen kan gi et visst vern, slik at det ikke bare er hensynssoner som gir føringer. Oppegård kommune bør vurdere om det bør settes generell bestemmelse om: krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak for å ivareta kulturminneinteresser, herunder at det skal foreligge områderegulering før detaljregulering kan vedtas (Områdeplanen kan gi rammer for hvordan for eksempel verneverdige bebyggelse skal sikres i kommende detaljregulering) hensyn som skal tas til bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø det kan gis generelle bestemmelser til det samme arealet som hensynssonen dekker der det er behov for et noe sterkere vern enn det en retningslinje kan gi. En generell bestemmelse kan også vise til et bestemmelsesområde. 2. Bestemmelser til arealformål, og Til arealformålene kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser. Behovet for å gi bestemmelser skal være saklig begrunnet. Bestemmelsene til arealformålene har ikke direkte formuleringer om landskap, kulturminner og kulturmiljø, men flere av dem vil kunne ha betydning for muligheten til å ivareta disse interessene KMR Side 7 av 10

8 Det vil også være aktuelt å sette vilkår som tar hensyn til eksisterende verneverdig bebyggelse i området, for eksempel ved bruk av krav til utbyggingsvolum, jf nr.1. Slike interesser kan også være grunnlag for å stille krav om en reguleringsplan. 3. Sone med særlig hensyn til kulturmiljø 11-8, c Til hensynssoner i kommuneplan kan det settes retningslinjer for bevaringsverdige bygninger og kulturmiljø (hensynssone bevaring landskap H550 og hensynssone bevaring kulturmiljø H570). Det legges vekt på at hensynssoner i nødvendig grad skal vise hensyn og restriksjoner. Dette understreker at virkemiddelet skal brukes for å vise de viktigste hensynene og ikke eksempelvis for å markere alle registrerte kulturminner. Kartfesting av viktige hensyn og verdier gjennom hensynssoner kan bidra til større forutsigbarhet. Hvilke viktige interesser og egenskaper som er knyttet til bestemte arealer vises på denne måten. Det kan dermed gi nyttig informasjon for eksempel ved vurdering av nye utbyggingsområder. Det kan ikke gis bestemmelser til hensynssone c på kommuneplannivå, kun retningslinjer (men det kan gis generelle bestemmelser til det samme arealet som hensynssonen dekker). Retningslinjene kan eksempelvis være: o retningslinjer som begrenser virksomhet o retningslinjer som setter vilkår for tiltak og om saksbehandlingsprosedyrer for søknad om tiltak o Retningslinjer kan eksempelvis danne grunnlag for vedtak i søknader om tillatelse til riving o Retningslinjer kan gis for nye byggetiltak i byggeområder hvor kulturminneinteresser skal ivaretas o Det kan gis retningslinjer om hvilke hensyn som skal vektlegges ved praktisering av annen lovgivning Hensynssoner med retningslinjer bør videreføres på reguleringsplannivå. På dette nivået kan det knyttes bindende bestemmelser til sonen. 4. Sone som er båndlagt etter kulturminneloven 11-8, d Hensynssone d) angir områder for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller områder som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag, med angivelse av formålet. I kommuneplanens arealdel kan alle kulturminner som er fredet etter kulturminneloven gis hensynssone d) (områder båndlagt etter kulturminneloven 730). Dette gjelder for alle typer fredning eller vern etter kulturminneloven, dvs. også for skipsfunn eldre enn 100 år. Det kan knyttes bestemmelser til hensynssone d. Hensynssoner med retningslinjer bør videreføres på reguleringsplannivå. På dette nivået kan det knyttes bindende bestemmelser til sonen ØVRIGE ANBEFALINGER OM VIDERE ARBEID Det har vært jevnlig dialog med Oppegård kommune i arbeidet med kvalitetssikringen og frem til endelig anbefaling. I denne dialogen er det flere momenter ut over objektene i registreringen som har vært nevnt. Dette oppsummeres i noen av punktene under. I tillegg listes opp noen punkter med anbefaling om videre arbeid med kulturminner i Oppegård kommune. Med utgangspunkt i erfaringene fra registreringsarbeidet bør formuleringer i bestemmelsene i eksisterende plan gjennomgås; hvordan forvaltes vernet av eiere og i kommunen? Ut i fra beskrivelser på verdivurderingsskjema ser det ut til at det er to hovedutfordringer med bygningene som er KMR Side 8 av 10

9 underlagt vern. Den ene er at det er gjort en del endringer for noen av bygningene siden sist bygningene var befart. Endringene kan være så omfattende at kulturminneverdiene er nær tapt. Den andre utfordringen er at er manglende vedlikehold eller langt fremskredent forfall gjør at enkelte av objektene er foreslått med en lavere vernekategori. Det anbefales å gjøre en vurdering om hva som ikke har fungert av bestemmelser eller retningslinjer, og om eventuelt noe kan omformuleres eller gjøres annerledes. Bevaring av kulturminner og kulturmiljø bør implementeres i kommuneplanens samfunnsdel og omtales som et eget tema i kommunal planstrategi. Det burde gjøres en vurdering om noen kulturminner er så viktige at det bør lages skjøtselsplaner/ forvaltningsplaner for videre bruk. Øvrige kulturminner, som automatisk fredete og vedtaksfredete kulturminner, bør synliggjøres gjennom generelle bestemmelser og hensynssoner. Det som er nyregistrert av SEFRAK-bygninger bør sees i sammenheng med øvrige kulturminner som skal inn i planen, som automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete kulturminner, evt kulturmiljø (evt utvalgte kulturlandskap?) og kirkebygg. Det anbefales kommunen videre å se på hva i Oppegårds historie frem til i dag som er og har vært viktig, og se SEFRAK-bebyggelsen opp mot dette. Er det faser som er viktige i historien som ikke er registrert i kulturminneplanen? Det bør gjennomføres et prosjekt som ser på en eventuell utvidelse av det som gis et vern i kommuneplanen og ikke bare SEFRAKregistrerte bygg (som i sin tid var alle bygg oppført før ca. 1900). Oppegård kommune skriver selv at det er noen typer kulturminner som burde vært gjennomgått med tanke på vern i kommuneplanen. Disse er: - Enhetlige boligområder - Kontorbygg av høy arkitektonisk kvalitet - Eldre hus og hyttebebyggelse langs Gamle Mossevei For alle objekter som får redusert verneverdi anbefales det å skrive en samlerapport i tillegg til dokumentasjonen i form av bilder og skjema, for å oppsummere argumenter for hvorfor verneverdien er redusert. Det vil kunne ha verdi å gå tilbake i senere tid og se hvorfor en valgte dette. Det er et høyt tap av objekter som har et vern i eksisterende kulturminneplan. Kommunen kan vurdere å utarbeide veilednings- eller infomateriale til eiere som får et formelt vern. I registreringen har kommunen også registrert overordnet tilstand i eksteriør. Med dette har kommunen et verdifullt materiale for forvaltning av bygningene videre. Kommunen kunne vurdere å tilby bistand/veiledning i å søke støtte til istandsetting for eksempelvis de bygningene som har tilstandsgraden «betydelig» i kommunens interne registreringsskjema. Vedlegg: 1: Kvalitetssikring av registrering ifm. rullering av kommuneplan Oppegård 2: Liste over objekter som anbefales vern KMR Side 9 av 10

10 X Monica Anette Rusten Utarbeidet av Signert av: Monica Anette Rusten X Sophie Gjesdahl Noach Godkjent av Signert av: Noach Gjesdahl, Sophie (NOSG200467) KMR Side 10 av 10