AUSTIGARD ARKITEKTUR

Transkript

1 AUSTIGARD ARKITEKTUR Innspill til sentrumsplanen Austigard Arkitektur AS har siden 2013 ferdigstilt eller pågående 16 små og middels store prosjekter i Stavanger sentrum og tilstøtende boligområder, og kjenner godt områdets utfordringer og muligheter. Austigard Arkitektur AS mener sentrumsplanen er både ambisiøs og realistisk, og ønsker å uttrykke full støtte til denne. I tillegg ønsker vi å komme med noen konkrete innspill. Innspill 1: Bruk av eksisterende bygningsmasse er minst like viktig som ny Sentrumsplanen synes å primært ta for seg større utbyggingsområder eller tomter, med mål om å legge til rette for økt volum i bygningsmasse. Men hvis et viktig mål med sentrumsplanen er å skape et godt byliv, må også den langt større eksisterende bygningsmassen tas med i planen. Flere viktige områder innenfor området som er ansett som ferdig utbygd trenger radikale endringer på reguleringsnivå for at et godt byliv skal kunne oppstå i noen grad. Som eksempel nevnes Pedersgata. Denne gaten er liten i skala, med stor detaljrikdom, og tilstrekkelig liv langs denne gaten kan være det som skal til for at beboere i de nye utbyggingsområdene gidder å gå til sentrum. Avstanden til sentrum langs Pedersgata oppleves forbløffende kortere enn om man går havneringen. Langs Pedersgata er likevel eksempelvis flere større bygninger i realiteten regulert til tomannsboliger, som økonomisk forhindrer enhver rimelig renovering av bygningsmassen og revitalisering av gaten. Innspill 2: Hovedgatene er superviktige og her må funksjonalitet ha førsteprioritet Levende bygater er essensielle for å få folk til å gå i stedet for å kjøre bil. Derfor må funksjonalitet prioriteres foran bevaring i alle større og viktige gater i planen, som Løkkeveien, Bergelandsgata, Pedersgata og Harald Hårfagres gate/ryfylkegata. Mange av disse hovedgatene har allerede vært godt eksponert for transformasjon og tåler en støyt. Disse hovedgatene kan gjerne ha en langt mer variert karakter og høy utnyttelse, og gjerne stå i kontrast til de mer enhetlige boligområdene som gatene skjærer gjennom. Det kan stilles krav om at transformasjonsprosjekter langs gatene skal ha en strategi for å sikre historisk kontinuitet i bygningsmassen, men dette kan være i videre forstand, og trenger ikke være bevaring og tilbakeføring. Innspill 3: Krav om full dokumentasjon ved riving for å sikre kunnskap 1

2 Bevaring trenger ikke bare være fysisk, den digitale kan være like viktig. I en framtid med historiske Google Street Views eller augmentet reality (AR) der 3D-renderinger projiseres direkte på virkeligheten, kan informasjon for å digitalt rekonstruere tapte bygninger bli like viktig som å tilbakeføre eller bevare bygninger fysisk. Derfor bør det ved tillatelser til riving eller vesentlig omgjøring av historisk bygningsmasse stilles krav om at det utarbeides en rapport per bygning som sammenfatter all kunnskap om hva bygningen er og har vært. Dette inkluderer tegninger, detaljer, bilder og nærbilder tatt før og under riving. Innspill 4: Makt til byggesaksbehandlere i mindre transformasjonsprosjekter I tillegg til de spesifiserte områdene for transformasjon bør det legges til rette for mindre transformasjonsprosjekter over hele området som sentrumsplanen gjelder for, også under eventuell forutsetning at bestemmelsene for trehusbyen er gjeldende. Tomteeiere og arkitekter med innsikt i faktiske bygningstekniske og situasjonsmessige forhold kan se muligheter der en overordnet områdeplan naturlig nok ikke kan gjøre det. Stavanger kommune har i motsetning til mange norske kommuner arkitektfaglig kompetanse, og har vist seg dyktige i å gjøre faglige vurderinger av arkitektur, bevaring og stedstilpasning i enkeltprosjekter. Saksbehandlere bør kunne gis et stort mandat til å fravike fra eksisterende reguleringsplaner basert på overordnede bestemmelser i sentrumsplanen. Under vises 3 infillprosjekter under bygging eller planlegging i eller nær området for sentrumsplanen i regi av Austigard Arkitektur AS. På grunn av begrensninger i de ganske grove reguleringsbestemmelsene har det vært krevende og lange prosesser, mange runder med omprosjektering og mange søknader om dispensasjoner. Byggesaksbehandlere og byantikvar vært både kritiske og konstruktive, og har vært dyktige på å vurdere helheten foran enkeltbestemmelser. Langt flere prosjekter som dette kunne vært mulig om byggesaksbehandlere hadde vært gitt et mandat til å sette overordnede bestemmelser i sentrumsplanen foran reguleringsplan. 2

3 3

4 AUSTIGARD ARKITEKTUR Innspill til sentrumsplanen: Utdypet om bevaring Selve ideen om bevaring av gamle bygninger har også sin historie, parallelt med bygningene som skal bevares. Ideen om bevaring oppstår mer eller mindre parallelt med modernismen rundt århundreskiftet 18/1900-tallet, og skyter særlig fart med den økonomiske veksten og byggeboomen på 1960/70-tallet der modernismen for alvor begynner å sette sitt preg på byen. Modernismen er en revolusjon, et absolutt brudd med historien, og til dette blir ideen om bevaring den naturlige motsats, der mest mulig skal bevares musealt, intakt, og for evig tid skjermet fra modernismens brutalitet. Slik har det ikke alltid vært. I det meste av arkitekturhistorien har det normale vært at bygninger stadig bygges om og tilpasses nye funksjonelle, tekniske, sosiale, økonomiske og estetiske forhold i samfunnet. Og når de ikke lenger er i stand til å tilpasse seg, blir de revet. Dette er som i en skog, der nye trær kommer til, og de eldste trærne faller fra. Skogen bevares, men endrer seg litt etter litt, inntil den over tid fornyes totalt. Historisk kontinuitet er sikret, men også endring og kontinuerlig tilpasning. Dette er noe annet enn den flathogst og nyplantning som modernismen representerer. I Stavanger har hus vært reist, bygget om, og til slutt revet (eller brent opp) igjen og igjen i århundrer tilbake til 1125 da Stavanger ble grunnlagt. Den trehusbyen vi ser i dag er for det meste bygget i moderne tid, fra midten og slutten av 1800-tallet, altså etter oppfinnelsen av både heisen, telefonen og lyspæren. I et større historisk perspektiv er trehusbebyggelsen i Stavanger intet annet enn moderne. Å slå ring om denne nå i et forsøk på bevare den til evig tid virker lite fruktbart for en levende by. Man kan også snu på ideen om bevaring, og påstå at er det noe som skal bevares, så er det like gjerne Stavangers historiske tendens til gradvis og stadig endre og skifte ut bygningsmassen. Dette må også ses i lys av hva en tilbakeføring og bevaring normalt faktisk innebærer: 1. Stilhistorisk korrekt tilbakeføring til opprinnelig utseende er ofte vanskelig på grunn av endringer i bygningsvolumet gjort opp gjennom historien. Tilbakeføring betyr derfor som regel nykomponering av en tenkt historisk fasade som aldri har eksistert. 2. Utskifting av kledning, lekter, vindsperre, vinduer (historiske kopier), utvendig etterisolering samt innvendig totalrenovering. Det eneste som står igjen er ofte bare bindingsverket inni veggen, som ikke er synlig. Alt man ser, inne og ute, er 100 % nybygg. 4

5 Når bygningen man så tilbakefører var tilpasset et samfunn med utedo, hest og kjerre i bakgården, og nå skal tilpasses som moderne butikklokaler for en eller annen internasjonal kleskjede, så kan det bli i overkant mye kulisser og lite ekte innhold. Det betyr ikke dette er feil, men det betyr i hvert fall at det er ikke mye historie som går tapt om bygningen vedtas revet eller vesentlig endret. Kvaliteter i trehusbyen som er verdt å bevare kan like gjerne være den menneskenære skala og behagelige proporsjoner, materialbruk og høy detaljeringsgrad som enkeltstående bygninger. Dette er kvaliteter som gjerne kan ivaretas av nye bygninger som gamle. Under er det vist en illustrasjon av felt B4 i sentrumsplanen der slike kvaliteter er forsøkt videreført i en bygningsmasse der det er mindre viktig hva som er nytt og hva som er gammelt. Studie av Løkkeveien 68-78, Austigard Arkitektur AS Man kan sammenligne dette med hva man gjør når man finner bestefars gamle jakke på loftet. Det er klart jakken vil vare lengst om den settes i et monter. Men jakken er en bruksgjenstand, og du vil oppleve et nærere forhold til historien om du tar i bruk jakken, aksepterer at den dermed slites ut, og setter pris på å få ta del i historien. I samtidsarkitekturen er det også mange eksempler på prosjekter der samspill mellom historisk bygningsmasse og ny bygningsmasse er gjort på andre måter enn bare bevaring. Caixaforum Madrid, Herzog & de Meuron Kolumba Museum, Peter Zumthor 5

6 Stavanger har historisk vært en by formet pragmatisk og nøkternt utfra samtidens funksjonelle behov og tilgjengelige ressurser, der hver tid har satt sine spor i tiden. Dette er synlig i den historiske trehusbyen, men også i oljeindustriens eller skipsfartens tilstedeværelse i bybildet. Dette har vi lært oss å leve med, og til og med like. Dette gir rom for ulikheter og for ekte mangfold, og er en tendens langt viktigere å bevare enn enkeltbygninger. 6

7 AUSTIGARD ARKITEKTUR Innspill til sentrumsplanen: Løkkeveien 78 (område B4) I planen Løkkeveien 78 ligger i område B4 på sentrumsplanen. For B4 er det spesifisert hvilke eiendommer i feltet som kan omformes. Dette er å tolke som eiendommer der det er åpnet for riving av eksisterende bygningsmasse og oppføring av ny, mens eiendommene som ikke er listet skal bevares iht. bestemmelser for trehusbyen. Tilstand Bygningen i Løkkeveien 78 har en særdeles lite funksjonell planløsning, dårlig egnet for både bolig og næring slik det er i dag. Sokkeletasje mot gaten har et lite næringslokale med lav takhøyde, og vil aldri kunne ha den funksjonaliteten som skal til for å skape næringsvirksomhet og liv på gaten. Hovedbygning mot gaten har historisk hatt fasader som ved tilbakeføring både kunne vært funksjonelle for planen inne og hatt estetisk verdi. Det samme kan ikke sies for tilbygget, som aldri kan sies å ha hatt stor estetisk verdi. Vurdering Skal det være realisme i å sette i stand denne eiendommen med tilbakeføring av fasader, så må det samtidig være åpning for å gjøre radikale grep for å bedre funksjonaliteten. Dette inkluderer riving eller totalombygging av tilbygg samt heving av hovedbygning slik at det blir god takhøyde mot gaten. Planen må åpne for denne type omforming av eiendommen hvis planens overordnede mål skal la seg realisere. Under er vist en illustrasjon av én av mange mulige omforminger for alle eiendommer i området uten at historisk kontinuitet går tapt. 7