DIVE- analyse og studie av Hasbergtjerndalen. Et lokalt prosjekt i «Våre gater og plasser».

Transkript

1 DIVE- analyse og studie av Hasbergtjerndalen. Et lokalt prosjekt i «Våre gater og plasser». 1

2 Oppdragsnavn: DIVE- analyse og studie av mulighetsrommet i Hasbergtjerndalen Et lokalt prosjekt i det Nasjonale prosjektet Våre gater og plasser. Oppdragsgiver: Kongsberg kommune Projektansvarlig: alt.arkitektur as ved Einar H. Lunøe Utarbeidet av: alt.arkitektur as ved Thao Nguyen og Einar H. Lunøe Illustrasjoner: Alle diagrammer og kart er utarbeidet av alt.arkitektur. med beskrivende tekst, eller i kildehenvisninger bak i dokumentet. Revisjonsoversikt: Revisjon Dato Utarbeidet av TN og EHL Kontrollert av EHL EHL 2

3 1.0 Innhold 1.0 Innhold s Introduksjon s Beskrivelse av analyseområdet s Analyse s Trinn 1: Analyseområdets historie og utviklingstrekk s.14 Trinn 1: Oppsummering S Trinn 2: Historiske betydning s.36 Trinn 2: Oppsummering s Trinn 3: Verdi og mulighet s Trinn 4: Kulturarvens handlingsrom s Anbefalinger fra DIVE-analysen s.70 3

4 2.0 Introduksjon Input - bedre koblingen mellom Hasbergtjerndalen, Kirketorget og den historiske bydelen, samt stu- - - folkemøter. Kulturminner og kulturmiljøer - 4

5 Bakgrunn for prosjektet - - Vestsida er Kongsbergs opprinnelige sentrum. Den opprinnelige jernbanestasjonen ble åpnet i - - Seminarparken, med murer like nedenfor Bergseminaret. (Foto: Aashammer). - området. - 5

6 Input en mer kvalitetsbevisst og miljøvennlig videreutvikling som gir oss bedre byer å leve i. Tilret melt, og som ivaretar kvalitetene i den historiske bydelen. Håvet kan bli del av løsningen. Resultatmål Gaterom som byrom i Hasbergtjerndalen Gode busstraseer gjennom Hasbergtjerndalen via Kirkegårdsveien. 6

7 Rammer Foto: Bergmannsveien/ E134 i dagens situasjon.

8 3.0 Beskrivelse av analyseområdet Input Kongsbergs historie som sølvverksby er spesiell både i norsk og internasjonal sammenheng, kulturmiljø. Betraktninger for Vestsida som helhet trekkes derfor i enkelte sammenhenger. Avgrensning - - Korpemoen og nordre del av Sandsværmoen.

9 - seområdet. 9

10 Input Landskap og synlighet men avgrenses av Hasbergtjernedalen i vest og Lågens elvebredder i nord og øst Ortofoto fra Kongsberg kommune. 10

11 Hasbergtjerndalen i dag, med Krona. Foto hentet fra Laagendalsposten, fotograf Jørn Grønlund. 11

12 4.0 Analyse Input - karakter. Kommuneatlas Kulturmiljøanalyse DIVE -analysen DIVE -analysen DIVE

13 - kort beskrive analyseområdets historie og utviklingstrekk. - tolke den historiske betydning, - kort vurdere kulturhistoriske verdier og muligheter, velser av stedet. 13

14 Describe - tået. Det ene der elva går i dag, mens det - masjon med dødisgroper, myr og vann. Byjordbruk dalen tas i bruk i sammenheng med utbygging langs Kirkegata, og på Korpemoen. veksten. Biologi I den spesielle biotopen Hasbergtjern- vannedderkopp samt spesielle innsekter som ikke var observert andre steder. larvestadiet i vannet her. - innsekter i dalen. ta på Kølabånn fra Kongsberg i verden Kalmarunionen inkluderte også områder ten av landets eiendom. En stor del av sterk styrking av kongemakten og svekking av kirkens makt. I denne perioden ble Norge hovedsakelig styrt av danske adelige tollinnkreving opptrådte lensherrene som borg-kongene. Byutvikling området hvor bergstaden seinere ble det, gikk på østsiden av Lågen via Gamle - gata, på hver sin side av Dyrmyr. Ved veikrysset på Gomsrudsiden lå en liten bebyggelse med blant annet Tislegård og sagbruksbygninger. Hendelser/ prosjekter - - Gruvene hørte inn under Golmsberg dagens Gamlebru. dagens Gamlebru. Planområdet/ bygg skog og dalsøkk, myrdrag og vann, med store deler av Hasbergtjerndalen. 14

15 Illustrasjon av bebyggelse på Kongsberg fra 15

16 Describe Kongsberg i verden Norge, og Norges naturressurser. - og Norges posisjon som Nordens stormakt. Byutvikling - med utspring i renessansens idealer med Til å begynne med besto strukturen av to - gruver og bygningsanlegg. staden var på 1600-tallet en ren boligby årene og utover. Hendelser/ prosjekter bergstaden i Det ble også anlagt kongebolig i kombinasjon med sølvverkets - allmenn bruk. staden på Vestsida og sagene og de gamle kroken på østsida mye enklere. Tislebrua antas at lensherre og senere sølvverksdi- Planområdet/ bygg gtjerndalen - nen å anlegge byjordbruk på løkkene sør Kongebolig, amtshus og senere haupt- delen av Vestsidaplatået. Kongsberg i verden eneveldet ved statskupp i Norge land, men bare som en del av Danmark. - hungersød i Norge under krigsårene. Byutvikling Nybrua ga kortere vei mot Eiker og 60-årene var utarbeidet en kvartalsplan. mellom det gamle tråkket langs Lågen og antall arbeidere steg betraktelig. Innbyg- - - Hendelser/ prosjekter ble mangedoblet. Kongeboligen ble ikke rende. Kirketorget, som ikke var med i den opprinnelige byplanen, ble anlagt utover i 1630-årene. Torget var da større enn dagens og delvis bebygd. standsmessige boliger ble reist på de mest - mens berggesellenes stuer ble skjøvet sen på tradisjonen med marked. I 1652 brant byen igjen. - ble revet. Det antas at kirketorget ble er store europeiske renessanseplasser. - Planområdet/ bygg 16

17 maleri fra 1695, Bergverksmuseet. Kart 1796 viss opparbeiding. gruveåsen. Joachim Frich).

18 Kongsberg i verden Byutvikling Hendelser/ prosjekter Describe resulterte i revolusjonerende endringer - egen grunnlov. det største revolusjonsåret ute i Europa. Kongsberg. - ble gatene gjort bredere. Eiendommene ble igjen større. Nesten et helt kvartal ble - Nesten hele sentrum på Vestsida brant - spart. Planområdet/ bygg Kongsberg i verden å bli en industrinasjon. Kongsbergs historie i denne perioden er Byutvikling - barriere eller grense mellom sentrum og Numedalsbanen ble bygget ut på 1920-tal- Hendelser/ prosjekter - Planområdet/ bygg

19 Kongsberg våpenfabrikk og jernbanestasjo- Sørlandsbanen på bro over Lågen og ny jern- 19

20 Describe Kongsberg og omverden gjenreisningen av landet. I midten av Kongsberg, og mange andre mindre og mellomstore byer, opplever kjøpesenter- - øker. Byutvikling - - og Lindbojordet, oppover i åssidene, i - - arealkrevende struktur. - Nymoen sentrum ble det nye satsingsom- - inklusiv gang- og sykkelvei opparbeides mers Tekniske Högskola i Göteborg. I korte Hendelser/ prosjekter nye Drammensveien tallet. samt park med gang og sykkel langs Lågen. Planområdet/ bygg - delen av dalen omtales i sammenheng Kongsberg og omverden er integrert i den globale økonomien. Kongsberg har en teknologisk industriklynge i verdensklasse. ønsket spisskompetanse, må byen blir mer inkluderende, og sentrum må styrke - Byutvikling ner som sammen utgjør et verneverdig kulturmiljø. Det kommersielle sentrum er i dag på øst- sentrum, men med et ubrukt potensial når - i sentrum bedre ved å styrke begge sider av byen. villabebyggelse oppover i åssidene rundt byen. Hendelser/ prosjekter ved Kirketorget Utvikling av Hasbergtjerndalen med høy- på Tråkka med ny og samlet videregående skole og ny ungdomsskole. I Hasbergtjerndalen skisseres en mulig Planområdet/ bygg gtjerndalen i

21 Bergmannsveien bygges ferdig i 1979 og preger Hasbergtjerndalen. 21

22 Describe i dag Utbygging av E134 22

23 Kongsbergsamfunnet utvikles med de fornemmes bygårder nær kirka, og bergmennens små stuer lenger sør eller utenfor Kongsberg kirke og Bergseminaret med seminarparken. Byen vokser, omkranset av byjordbruk, tøm- 23

24 - Describe 1. Byens grunnlag; Hasbergtjerndalen og elvebredden langs Lågen den kombinerte rollen som natur- og kulturgrunnlag. ene der elva går i dag, mens det andre kan ha fulgt inn Haspetjerndalen, gjennom Skauløkka spesiell biotop sørover langs åsen mellom Hasbergtjerndalen og Lågen. Organiseringen er som i et tradisjonelt renessanseanlegg. Kongsberg kirkes rolle har siden grunnleggelsen av byen vært betydelig. Forholdet mellom kirka, Kirketorget og byen har vært stabilt. Siden byveksten utover - - Hasbergtjerndalen, danner også landskapet i dag en overgang mellom den Rundt Hasbergtjerndalen ligger historiske kulturmiljøer, gatestrukturer og bygningsmiljøer. - seg. 24

25 25

26 Describe 26

27 Kart fra 1945 Ϯϳ

28 Describe

29 29

30 Describe 30

31 31

32 Describe 32

33 Kart fra 1797: Geometrisk Carte over De paa Bergstaden Kongsbergs 'ƌƶŷě ďğůŝőőğŷěğ 'ƌčɛͳ ŽŐ ŚĂǀŶĞ >ƆŬŬĞƌ ŶƵŵĞƌĞƌĞĚĞ ŝ KǀĞƌĞĞŶƐƚĞŵŵĞůƐĞ ŵğě &ŽƌƌĞƚŶŝŶŐĞŶ ŽǀĞƌ ƐĂŵŵĞ ĂĬŽůĚƚ ƵĚŝ ĂƌĞƚ ϭϳϵϳ 33

34 Describe 34

35 35

36 Interpret A. Byens grunnlag; Hasbergtjerndalen og elvebredden langs Lågen den kombinerte rollen som natur- og kulturgrunnlag. E134 Kirkegården ved Bergseminaret. 36

37 Hasbergtjerndalen: - Gosen, byjordbrukets beste områder, mens - skråningen ned mot dalen. Naturalhusholdning var ikke lenger nød- - Elvebredden langs Lågen: - og langs breddene lå tømmerlager og kullm- bygningsmiljøer. ligger i skråningen ned mot dalen. Inntrykket er sterkest langs kanten av Korpemoen. Det er mer svekket der det har skjedd utbygging denne strukturen. Disse lå lengre ned langs Lågen. - byens vekst. kransende naturen med Hasbergtjerndalen - ket, byjordbruket og den moderne veien betydning. ten.

38 Interpret

39 Kongsbergs egenart som by er preget av urbaniseringen på 1600-tallet og den senere IV anla sølvverket og bergstaden i I sentrum på det høyeste punktet ligger - Kirketorget var anlagt som et samlende - inaret lå en stund bergmesterens bolig og i - Nymoen. Utover 1900-tallet blir Nymoen det historiske tyngdepunktets rolle, men svekker ikke dets betydning. - Den gjensidige sammenhengen mellom kirken og kvartalsplanen, med kirken på høyden er også om lag den samme. Kirketorget, som var anlagt som samlende plassrom, har Kvartalsstrukturen er stabil ved at nyere og avgrensinger. Kvartalenes indre viser imidler- bl.a. sammenslåing av tomter og ny typologi. - byjorbruk og uthus lagt i landskapet ned i rekken lenger bak og svekker her lesbarheten av kontakt mellom bygningsmiljø og - at veksten har skjedd på Nymoen, og at om- landskapsrom. Kvartalsstrukturen med trebebyggelse er det mer selvgrodde langs randen av kvar- bruk. - bergstaden. - - jonelle by. Noen ganger ser et utrent øye bare enkeltobjektene og ikke sammenhengene og de de kulturhistoriske sammenhengene, trengs 39

40 Interpret - beskrives kontekstene samt de mest sentrale kulturminnene i området. Kongsberg kirke: - Inneholdt i en periode administrasjons- og berg kommune, kulturskolen. - lukket svalgang på baksiden. De tre øvrige bygningene har åpen løsning, med saltak store natursteinsheller og hagen rundt huset 40

41 - gjensidig beriket hverandre. Kirka er den høyeste og mest dominerende bygningen på Kirketorget. Kongsberg kirke er dominerende i landska- av åsryggen mellom Hasbergtjerndalen og Lågen er den synlig nesten overalt i det sen- - Norges største barokkirke er en sentral del som streker seg ned i Hasbergtjerndalen. - vekst. - låve og løkker. - dybde dybde. Den opprinnelige situasjonen med hage kan anes, men som et gårdsanlegg er det svekket. Har stor kulturhistorisk betydning, og er en 41

42 Amtshuset: Amtshuset ble reist i sammenheng med eta- gen på tomta brant i 1631, den neste i 1652, og den tredje gikk med under bybrannen i Interpret Kirketorget: kirken i Kirketorget var ikke med i den opprinnelige byplanen, men ble anlagt på det høyeste punktet i nordvestre hjørnet av byen utover i 1630-årene. Torget var da større enn dagens og delvis bebygd. I sammenheng med bygging av nye Kongsberg Kirke Kirkegata: - s gate Rogstadbakken Bergmannsveien Hasbergsvei Peckels gate Kirkegårdsveien Kir ken: riksvei. Den ble anlagt som ridevei mellom - Møllergata Sandsværveien 42

43 - somhet i bygygningene rundt rundt Kirketor- Amtshuset utgjør et godt lesbart element i anlegg rundt Kirketorget. av anlegget rundt Kirketorget. Kirketorget ble anlagt på Vestsidas høyeste renessanseplasser. Torget har stor historisk da. Kirketorget utgjør et godt lesbart byrom - åpen enn den klart avgrensede situasjonen mellom kirka og bergseminaret. - Vestsida. - høy verneverdi. opprinnelig strukket ned mot Hasbergtjern- Noen av disse anleggene er nedbygget, og den historiske lesbarheten er svekket. som avgrenser den opprinnelige kvartals- miljøet høy verdi. har stor historisk betydning. er av de eldre i gata. - det som en gang var et landskapsdrag øst - gropa. Det er likevel vanskeligere å lese det stedene der det er mulig å krysse mellom 43

44 - mot Kongsbergs kirkegård. Den ble anlagt Sandsværveien Bergmannsveien Kirkegårdsveien Hansteensgate: - Interpret Hansetens gate Steenstrups gate Krag Rogstadbakken Sandsværveien Bergmannsveien Pecke Kirkegård i det samme landskapsrommet. Veien var del - Lågendalen. Sandsværveien Kirkegårdsve Steenstrups g Maritz Hansens gate Spennings gate Maritz Hansens gate Spennings gate Bergmannsveien Tjensganga Kvanbekks vei - Husene, som er bygget av tre, er i empire- bomiljøet. 44

45 Kongsberg. tomter som strakte seg ned i dalen. regionale veikorridoren E134 sammen med landskapsrommet som har størst betydning nordsiden av veien, men er sørover utvisket E134. og villautbygging. Den inneholder bare noen miljøet utgjør den søndre avgrensingen byjordbruk, har området likevel middels kulturhistorisk verdi. - - av gata er de små anleggene med tomter som strakte seg ned i dalen tydelige. Lesbar- bruket er også her svekket av den regionale gang var et sammenhengende landskap over Kulturmiljøet består av en rekke vernever- - denne. Utviklingen har skjedd i perioden og - bevart. Kulturmiljøet danner en tydelig struktur, og de små anleggene med tomter ned mot Likevel bryter E134 den naturlige dal- og sammenhengen mellom Korpemoen og kvartalsbyen på Vestsida. - området stor kulturhistorisk verdi. 45

46 ens gate Spennings gate Bergmannsveien Tjensganga Kvanbekks vei Kirketoget Stuken Tjennsganga: Tjennsganga er navnet på den tradisjonsrike get og gruveåsen, over Korpemoen. ble ikke bevart da riksveien ble anlagt i dal- Sølve ate Spennings gate Kirkegata Numedalsveien - Numedalsveien Interpret Kvanbekks vei Stukenbrockgate Thorne Numedalsveien Thornes vei Storgata Numedalsveien og landskapet langs Numedalslågen: - begge sider av Lågen mellom Numedal og Stukenbrockgate Kirketoget Lågen. Storgata Thornes vei Myntgata - mars 1624 notere i sin dagbok at han hadde 46

47 Denne ganga utgjorde den korteste veien mellom Korpemoen og Kirketorget på Vestsida-platået, Den var en Det er lenge siden ganga var i bruk og - ne. over dalen er stor. Når E134 ikke lengre skal gå gjennom området blir det mulig å delsene. - - Klokkergården er en verneverdig bygningen preget av kulturmiljøet rundt Kirketoget. med blant annet Klokkergården og Klengs- Gata krysser munningen av Hasbergtjernda- velsen av landskapsrommet som strekker seg Langs elvebredden i nord og i selve elva står lengre ned langs Lågen. At området både langs elvebredden i nord byens vekst. preger området, blant annet med arealkrevende rundkjøringer. Langs Lågen går bergtjerndalen. set byens vekst. - Anlegget består av gammel og ny bebyggel- etapper. - -

48 Oppsummering trinn 2: kirkested og kvartals- plan, landskap og enkeltbygg i strukturer rundt, vil ha ulik betydning og rolle ved en videre utvikling: Interpret Enkeltbygninger og kulturmiljøer Hasbergtjerndalen og elvebredden i nord - åpenhet, som dels er resultat av manglende press på utbygging og at riksvei og E134 er lagt her. ke sammenhenger og objekter.

49 ,/^dkz/^< dz E/E' > ^ Z, d ' E^ dz E/E' Ğƚ ǀĂƌ ƐŵĞůƚĞŚLJƩĞ ƉĊ ƐĂŵŵĞ ƐƚĞĚ ĨƌĂ ƟĚůŝŐ ŝ ƐƆůǀǀĞƌŬĞƚƐ ŚŝƐƚŽƌŝĞ Ğƚ ĨŽƌƚĞůůĞƐ Ăƚ :ŽŚĂŶŶĞƐ ĂƌƚŚ ƐŽŵ ǀĂƌ ŽǀĞƌďĞƌŐŵĞƐƚĞƌ ĨƌĂ ϭϲϱϲ ƵƚǀŝĚĞƚ ƐŵĞůƚĞŚLJƩĂ ŽŐ ďljőěğ ĚĞŵŶŝŶŐ ŽǀĞƌ >ĊŐĞŶ ŽǀĞŶĨŽƌ ELJďƌƵĨŽƐƐĞŶ ĨŽƌ Ċ ƐŝŬƌĞ ĊƌǀŝƐƐ ǀĂŶŶŬƌĂŌ Ɵů ƐŵĞůƚĞŚLJƩĂ / ϭϵϭϯ ďƌăŷƚ ƐŵĞůƚĞŚLJƩĂ ŶĞĚ ŽŐ ĂŬƟǀŝƚĞƚĞŶ ƚžŭ ƐůƵƩ ŝŷŷɵů ƐƟŐĞƌ ũăƌŷğ ^ĂŶŶĞƐ ŝ ϭϵϯϳ ĨŽƌĞƐůŽ ŵƶɛğƶŵ ŝ ĚĞ ŐĂŵůĞ ďljőŷŝŷőğŷğ ĞƌŐǀĞƌŬƐŵƵƐĞĞƚ ŬƵŶŶĞ ĊƉŶĞ ƐŝŶĞ ĚƆƌĞƌ ĨŽƌ ƉƵďůŝŬƵŵ ĚĞŶ ϰ ĂƵŐƵƐƚ ϭϵϰϱ ŽŐ Ğƌ ƐŽŵ DLJŶƚĂ ůŝŭğ ǀĞĚ ďůŝʃ ĞŶ ĚĞů Ăǀ <ŽŶŐƐďĞƌŐƐ ŝěğŷɵƚğƚ ĞŶ ŬĂƌĂŬƚĞƌŝƐƟƐŬĞ ƐƚĞŝŶďLJŐŶŝŶŐĞŶƐ ŐĂǀůĨĂsade med bergverkssymbolet med korslagt hammer og bergjern er henvendt mot >ĊŐĞŶ ŽŐ ϭϯϰ ĞŶŶĞ ĚĂŶŶĞƌ Ğƚ Ɛǀčƌƚ ŐŽĚƚ ůğɛďăƌƚ ŬƵůƚƵƌŚŝƐƚŽƌŝƐŬ ŵŝŷŷğ ŝ ĂĚŬŽŵƐƚĞŶ Ɵů Kongsbergs vestside. Veianlegget har svekket ĚĞŶ ŶčƌĞ ƟůŬŶLJƚŶŝŶŐĞŶ ƐŽŵ ǀĂƌ ŵğůůžŵ ŬƌĂŌŬŝůĚĞŶ ŽŐ ĂŶůĞŐŐĞƚ ŵğŷ ĚĞƚ Ğƌ ĨŽƌƚƐĂƩ en leselig sammenheng. ^ƚžƌ ŬƵůƚƵƌŚŝƐƚŽƌŝƐŬ ďğƚljěŷŝŷő ŽŐ Ğƚ ŵžŷƶŵğŷƚ ŽǀĞƌ ďğƌőǀğƌŭɛěƌŝōğŷ ŵğě ŶĂƐũŽŶĂů ǀĞƌĚŝ ŶůĞŐŐĞƚ Ğƌ ŶčƌŵĞƐƚ ƵůƆƐĞůŝŐ ŬŶLJƩĞƚ Ɵů ďŝůěğƚ Ăǀ <ŽŶŐƐďĞƌŐ Numedalsveien Numedalsveien Vinjes gate Storgata Thornes vei,ljʃğőăƚă Maritz Hansens gate Kvanbekks vei Stukenbrockgate Bergmannsveien Kirketoget Spennings gate Myntgata Tjensganga Sølverksgata Maritz Hansens gate Spennings gate Kirkegata Apotekergata <ůƶōğďăŭŭğŷ Bergmannsveien Hasbergsvei Maritz Hansens gate Rådhusgata Kirkegata Peckels gate Peckels gate Rogstadbakken Kirkegårdsveien ŚƌŝƐƟĂŶ /s Ɛ ŐĂƚĞ Møllergata Møllergata Sandsværveien Kirkegata Steenstrups gate Bergmannsveien Masovngata Steenstrups gate Kirkegårdsveien Sandsværveien Krags gate Steenstrups gate Hansetens gate sğɛƚɛŝěă ŝ ĚĂŐ ŵğě ĞŶ ƚžŵƚğɛƚƌƶŭƚƶƌ ƐŽŵ ŽŐƐĊ ĨŽƌƚĞůůĞƌ Žŵ ƟĚůŝŐĞƌĞ ƟĚĞƌƐ ĂƌĞĂůďƌƵŬ 49

50 Interpret Temakart - Bebyggelsesstruktur og torg 50

51 Temakart - Bebyggelsesstruktur - områder 51

52 Interpret Temakart - Bevaring 52

53 Temakart - Byggehøyde m gesims m gesims 6-9 m gesims ca 5 m gesims 53

54 - VERDI - - omkransende bebyggelse inngår i et enhetlig grunnleggelsen av bergstaden på 1600-tallet, volum og er lokalisert på en høyde, synlig kulturhistorisk verdi. punkt i renessansens plassidealer. Det var ønskelig med en samling av byens sentrale Nytorget som hverdagstorg, ble Kirketorget opprinnelige intensjoner svekkes. Valuate Kvartalsplanen utgjør et sjeldent og repre- - etablering på 1600-tallet og et helhetlig byg- - kvartal. Her har det også skjedd en viss Tverrgatene i selve kvartalsstrukturen vil i - spor av byjordbruket, er disse kulturmiljø- Tjennsganga er i denne sammenhengen også sårbar. En utvidelse av strukturen kan derimot bakken og Rogstadbakken allerede danner ter som i dag er visket ut. Naturgrunnlagets er størrelser som knapt er leselige. At E134 - bruk. - - ganga, reetablering av tjern mm. Endringen - 54

55 Den romlige opplevelsen av torget kan styrkes ved at åpningene mellom bygningene - skapsrommet i Haspbergtjerndalen sårbar. at eksisterende åpninger ikke bebygges. mellom Kirketorget og landskapet Hasber- ten mellom Kirketorget og den øvrige byen Den romlige opplevelsen av kirkestedet i mindre sårbar. Hvis det blir aktuelt å endre somhet må vises dersom kulturmiljøet rundt kirka vurderes bebygd middels stor. etablering av Hasbergsvei og nye Krona. Den opprinelige kvartalsplanen har som - klere og mer selvgrodde byen langs platåets kanter, dvs Hasbergtjerndalen, bebyggelsen Lågen og området videre sørover, underord- - eventuelt etableres på tvers av kvartalspla- endring av kvartalets ytre avgrensing slik at gatenes romlige kvaliteter svekkes. det kan gjøres strukturell addisjon langs kan- kvartaler med verneverdig trebebyggelse. E134 ble anlagt, og Tjennsganga, er blant de lokalitetene som har stor sårbarhet. nere bruk og kvaliteter er stor. Landskapets landskapsrommet. Det er en vesentlig endring om rommet fylles eller nedbygges. 55

56 VERDI Kirkegata Kirkegata ligger som avgrensende gate og bebyggelsesstruktur vest i det gamle sentrumsområdets kvartalsstruktur. Den er noe - ten av Hasbergtjerndalen. Det er begrenset - - kulturmiljø med stor kulturhistorisk verdi. Gatas bebyggelsesstruktur er uten opphold og utgjør en hel vegg av eldre trehus langs - - stadbakken - len og avstanden mellom kulturmiljøene på begge sider av dalen gjør sammenhengene lese. av betydning på begge sider av dalen, og med et stort endringspotensial midt i dalen. Valuate Tomtestrukturen strekker seg ned mot dalen og bebyggelsesstrukturen indikerer langs Kirkegårdsveien, opp mot kryss med verdi. - nye og gode byrom. Utvikling må sees i tellingen om byjorbruket skal tydeliggjøres. Det er mulig at en grønn Hasbergtjerndal Hansteensgate gata er blandet og dels preget av senere set gate kan områdets struktur vurderes. - 56

57 på gateløpet, og etableringen av Krona har tur eller miljø langs gata. Kvartalsstrukturen er mest sårbar dersom - - endringskapasiteten allerede vist seg større. En har vist så stor endringsvillighet at en - på grunnlag av en helhetslig vurdering av - verdier som bør ivaretas. gårdsveien, øst og vest i landskapsdraget, og - eksisterende miljøer kan svekkes hvis ut-

58 VERDI Tomtestrukturen strekker seg østover mot dalen og bebyggelsesstrukturen er sammen- verdi. Kulturmiljøet ligger hovedsakelig på østsida av gata. Det har høy kulturhistorisk verdi. gatas øvrige skala. Rogstadbakken, og Hansteensgate. Gata, med bebyggelses- og tomtestrukturen - utgjør det samlede bygningsmiljøet en uthusene som lå i landskapet ned mot dalen, Gate- og bebyggelsesstrukturen vil i liten Valuate Tjennsganga veåsen. Den er i dag mest synlig i tomtestrukturen på kartet, men hull i byggerekka Kirketorget viser adkomstpunktene på begge kulturhistorisk verdi. jesgate og den smale og sølete Tjennsganga. - er synlig, ligger det et stort utviklingspoten- - Boecks gate Kirketorget nordover og ned mot Lågen og på tvers av munningen av Hasbergtjern- kulturhistorisk verdi i området mellom Vinjes Kirketorget. Hasbergtjerndalen, og det er vel vanskelig - prioritet, og det er da mulig å utvikle en ny sammenheng og åpenhet mellom dalen og Lågen. Dersom målet er åpenhet nord-sør

59 Løkkeområdet mellom Kirkegårdsveien og i møte med gatene i nord og sør. Eventu- byjordbruket. Liten. Gjenbygging i dalen og i gangas møte med øvrig er sårbarheten liten. - Ved ønske om en ren landskapsreparasjon - - mal landskapsreparasjon, eller maksimalt 59

60 Valuate VERDI virksomheten hadde området langs Lågen - lekarene ute i elva og terskelen på toppen - len, og det er mulig å utvikle en ny sammenheng og åpenhet mellom dalen og Lågen. Dersom målet er åpenhet nord-sør, kan det henger. 60

61 - nok binder Nymoen og Vestsida sammen. sikt og sammenhenger. Endringskapasiteten vurderes middels. 61

62 Vinjes gate Kirkegata Stukenbrockgate Vinjes gate Kirkegata Stukenbrockgate Vinjes gate Kirkegata Stukenbrockgate DIVE-analysens tre foregående trinn har avdekket hvordan kulturminneverdier står i sammenheng med byens øvrige strukturer, som dels er analysert her, og dels bygger på Byfor- en videre utvikling av Vestsida og Hasbergtjerndalen. DIVE-analysen viser at det ikke kun er stede i dag som kan fremmes ved nye grep. Det er disse mulighetene forsøker vi å peke på i rommet rundt kulturarven. Prioriterte kvaliteter og ressurser Workshop - Gruppenes oppgave var å vurdere Hasbergtjerndalen og Verstsida med tanke på: - hvilke områder som kan endres, og hvor store endringer de tåler Gruppe 1, Utvidelse av kvartalsstrukturen Gruppe 2: Hasbergtjerndalen Gruppe 3: Elvebredden i nord Numedalsveien Numedalsveien Numedalsveien Bergmannsveien Numedalsveien Storgata Bergmannsveien Numedalsveien Storgata Bergmannsveien Numedalsveien Storgata Mauritz Hansens gate Mauritz Hansens gate Mauritz Hansens gate Spennings gate Spennings gate Spennings gate Kvanbekks vei Thornes vei Kvanbekks vei Thornes vei Kvanbekks vei Thornes vei Tjennsganga Kirketorget Tjennsganga Kirketorget Tjennsganga Kirketorget Enabale Mauritz Hansens gate Spennings gate Bergmannsveien Hasbergsvei Kirkegata Rådhusgata Sølverksgata Nansens gate Apotekergata Myntgata Mauritz Hansens gate Spennings gate Bergmannsveien Hasbergsvei Kirkegata Rådhusgata Sølverksgata Nansens gate Apotekergata Myntgata sens gate Hasbergsv Kirkeg Rådhusgata S l Apotekergata Mauritz Hansens gate Mauritz Hansens gate Mauritz Hansens gate Rogstadbakken Bergmannsveien Kirkegårdsveien Peckels gate Møllergata Myntgata Rogstadbakken Bergmannsveien Kirkegårdsveien Peckels gate Møllergata Myntgata Rogstadbakken Bergmannsveien Kirkegårdsveien Peckels gate Møllergata Myntgata Steenstrups gate Steenstrups gate Steenstrups gate Sandsværveien Kirkegårdsveien Steenstrups gate Sandsværveien Kirkegårdsveien Steenstrups gate Sandsværveien Kirkegårdsveien Steenstrups gate Masovngata Masovngata Masovngata Holsts gate Holsts gate Holsts gate Krags gate Krags gate Krags gate Hansteens gate Hansteens gate Hansteens gate 62

63 - utvidet kvartalsstruktur. - Skisse fra gruppearbeidet omkring mulighetsrommet for kvartalsstrukturen. Sort skravur viser kvartaler byrom, gamle og nye. Grønt er park. 63

64 Enabale Tjennsganga bør bevares. Skisse fra gruppearbeidet omkring mulighetsrommet for Hasbergtjerndalen. 64

65 Vitalisering av elvebredden og gangveiene Skisse fra gruppearbeidet omkring mulighetsrommet for Elvebredden i nord. 65

66 Ma Kirkegata Spenni Kvanbekks vei Thornes vei Stukenbrockgate Tjennsganga Kirketorget Mauritz Hansens gate Spennings gate Bergmannsveien Sølverksgata Nansens gate Myntgata Hasbergsvei Kirkegata Apotekergata Mauritz Hansens gate Rådhusgata Rogstadbakken Bergmannsveien Kirkegårdsveien Peckels gate Møllergata Myntgata Enabale Sandsværveien Kirkegårdsveien Steenstrups gate Steenstrups gate Masovngata Holsts gate Hansteens gate Krags gate Skisse fra gruppearbeidet omkring mulighetsrommet for Skauløkka og sørover. 66

67 1. Rødt, bør bevares som det er: 2. Gult, kan endres noe: - 3. Grønt, bør endres: - 1. Rødt, bør bevares som det er: 2. Gult, kan endres noe: - 3. Grønt, bør endres: 1. Rødt, bør bevares som det er: Kirketorget med omkringliggende strukturer

68 Enabale 2. Gult, kan endres noe: Hasbergtjernet reetableres. Elvebredden bør vitaliseres. Kølabunnparken bør videreutvikles 3. Grønt, bør endres: 1. Rødt, bør bevares som det er: Kølabonnparken bør ikke bygges 2. Gult, kan endres noe: 3. Grønt, bør endres:

69 Temakart - hensyn Rødt = = = 69

70 vurderes. Under følger anbefalinger fra DIVE-analysen. orienterende elementer Hasbergtjerndalen. omkringliggende byen. Det nye kulturhuset Krona utgjør nå et av de nye større volumene. Denne bygningsmassen - - vekst. mer sårbar. Enabale - -

71 Her bør det etableres grønt areal, park og gjerne elementer med vann, samt sikres at Tjennsganga kan gjenåpnes og bli brukt der: 3. Hasbergtjerndalen og området Korpemoen, med Tjennsganga - byrom. - området.

72 - - Veianlegg og andre restarealer danner en randsone rundt sentrum. Disse områdene har utydelig karakter og kvali Det historiske møtet mellom byen og byjordbruket synliggjøres ved å bevare åpenhet i Hasbergtjerndalen, og opp Enabale denne veksten. Den konserverte situasjonen som er del av dagens problem vil dermed løses opp og gi en større og

73 Kilder Andre kilder:

74