Byrådet legger med dette frem tertialrapport pr. 1. tertial 2013.

Transkript

1 . Oslo kommune Byrådet B rådssak 126/13 BYRÅDETS TERTIALRAPPORT PR Sammendrag: Byrådet legger med dette frem tertialrapport pr. 1. tertial Prognosen for investeringer i anleggsmidler for kommunen samlet ligger an til å bli ca. 9 mrd. kroner. Dette er ca. 2,4 mrd. kroner mer enn det ble investert for i Investeringsetterslepet ved utgangen av 2013 forventes å være på ca. 2 mrd. kroner, noe som er 2,9 mrd. kroner mindre enn ved utgangen av Kommunens gjeldsgrad, dvs. lånegjeld sett i forhold til driftsinntektene, var ved utgangen av 2012 på 45 % (lånegjeld på 19,4 mrd. kroner). Basert på investeringsprognosene pr. 1. tertial forventes gjeldsgraden ved utgangen av 2013 å være 51 % (lånegjeld på 23,2 mrd. kroner). I beregningen av gjeldsgrad ses det bl.a. bort fra lån for å finansiere investeringer til vann, avløp og renovasjon (finanskostnadene dekkes av VAR-gebyrer) og lån i Husbanken til videreutlånsordningen (en selvfinansierende ordning hvor kommunens lånetagere er forutsatt å betale det samme til kommunen som det kommunen må betale til Husbanken). Tertialrapporten viser at netto driftsresultat for Oslo kommune samlet (bykassen og kommunale foretak) ligger an til å bli 984 mill. kroner, hvilket er 245 mill. kroner bedre enn regulert budsjett. Avviket er i hovedsak knyttet til mindreforbruk i bykassens virksomheter. Korrigert for årsoppgjørsdisposisjoner (bl.a. netto fondsavsetninger og overføringer av midler fra drift til investeringer) ligger det an til et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) for Oslo kommune i 2013 med 28 mill. kroner. Omsorg Oslo KF og Omsorgsbygg Oslo KF ligger begge an til et regnskapsmessig merforbruk på 14 mill. For bykassen og øvrige foretak er prognosen et 0-resultat etter årsoppgjørsdisposisjoner. En beregnet resultatgrad for Oslo kommune dvs, netto driftsresultat som andel av driftsinntektene - ligger an til å bli tilnærmet 0,8 %. Budsjettert resultatgrad for 2013 er 2 %. Normen for Oslo kommune er en resultatgrad på minimum 1,5 %. I beregningen av resultatgraden ses det bl.a. bort fra refusjonsinntekter fra investeringsmoms, VARsektorens og Oslo Havns driftsresultater, samt at det korrigeres for endring i ubrukte øremerkede midler. Det er variasjoner mellom virksomhetene når det gjelder graden av måloppnåelse for tjenesteproduksjon. Sykefraværet for 1. kvartal 2013 er redusert med 0,3 prosentpoeng siden 1. kvartal Saksfremstilling: Byrådet legger med dette frem tertialrapport pr. 1. tertial 2013.

2 Side 2 Byrådets tertialrapport inneholder regnskap og årsprognose for drift og investeringer pr. 1. tertial 2013 for bykassevirksomheter og kommunale foretak. Rapporten inneholder dessuten opplysninger om tjenesteproduksjon og sykefravær. Byrådet har lagt vekt på at de prognosene som presenteres skal være realistiske, men det vil likevel være knyttet usikkerhet til prognosene. Det er i selve tertialrapporten bare gitt kommentarer der hvor det er avvik i forhold til regulert budsj ett. Prognosene for avvik er beregnet i forhold til et regulert budsjett som inneholder alle vedtatte budsjettjusteringer pr , samt foreslåtte budsjettjusteringer i byrådssak om revidert budsjett effekt av regnskap 2012 m.v. Byrådet legger vekt på at den enkelte virksomhet skal konkretisere og kvantifisere mål og aktiviteter. Den enkelte virksomhet skal løpende følge opp sine måltall. I denne saken presenteres avvik i produksjonsmål/produktivitetsmål slik de fremkommer i vedtatt budsjett for 2013 (Dok. 3/2013). Driftsresultat *Reduksjonen i netto driftsresultat fra opprinnelig til regulert budsjett er i hovedsak av teknisk karakter som følge av økt bruk av fond (bl.a. ubrukte øremerkede midler fra 2013) og bruk av regnskapsmessig overskudd fra Netto driftsresultat for kommunen samlet ligger an til å bli 984 mill, kroner, hvilket er 245 mill, kroner høyere enn regulert budsjett. Avviket er i hovedsak knyttet til mindreforbruk i bykassens virksomheter. I beregningen av kommunens resultatgrad, jfr. eget avsnitt om resultatgraden på neste side, ses det bl.a. bort fra refusjonsinntekter fra investeringsmoms, VAR-sektoren og Oslo Havns driftsresultater, samt at det korrigeres for endring i ubrukte øremerkede midler. Korrigert for overføringer til investeringsregnskapet, bruk av tidligere års overskudd/inndekning av tidligere års underskudd og netto fondsavsetninger, fremkommer et prognostisert regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) for Oslo kommune samlet i 2013 på 28 mill. kroner. Tall i mill. kroner

3 Side 3 Regnskaps- Regns kaps- Netto Netto Prognose Aik netto messig messig driftsresultat drifts res ultat netto driftsresultat Iller- meropprinnelig regulert driftsresultat ilht. regulert /mindreforbruk /mindreforbruk *Klima og energi Oslo KF vil bli operativt med det forste. Bymiljoetaten har ivaretatt aktiviteten hittil i år. I tertialrapporten fremstilles prognosen som om foretaket var operativt pr Bykassens netto driftsresultat ligger an til å bli 467 mill. kroner bedre enn regulert budsjett. Ca. 253 mill, kroner skyldes merinntekter fra refundert investeringsmva. og 214 mill. kroner skyldes mindreforbruk i virksomhetene, hvorav 84 mill, kroner er øremerkede midler, jfr. vedlegg til byrådssaken hvor dette er omtalt nærmere. Korrigert for netto fondsavsetninger (hvor bl.a. 84 mill, kroner øremerkede midler og 107 mill, kroner i mindreforbruk etter 5 %-regelen og økt overskudd fra VAR-sektoren avsettes til fond) og overføringer av økt mva. refusjon for investeringer fra drift til investeringsregnskapet, er prognosen at bykassen ligger an til et regnskapsmessig resultat lik 0 i Prognosen for Undervisningsbygg Oslo KFs netto driftsresultat er 13 mill. kroner høyere enn regulert budsjett. Dette skyldes merinntekter fra refundert investeringsmva. Dette innebærer at også overføringer fra drift til investeringer er tilsvarende høyere enn budsjettet. Etter dette ligger foretaket an til et regnskapsmessig resultat lik 0 i Prognosen for Omsorgsbygg Oslo KFs netto driftsresultat er 191 mill. kroner lavere enn regulert budsjett. Ca. 177 mill. kroner skyldes mindreinntekter fra refundert investeringsmva. pga. lavere investeringsutgifter enn budsjettet. Mindreinntekter fra refundert investeringsmoms fører til en tilsvarende lavere overføring fra drift til investeringsregnskapet. Foretaket ligger an til et regnskapsmessig merforbruk på 13,6 mill. i 2013, som i hovedsak skyldes merutgifter knyttet til drift og vedlikehold. Foretaket gjennomfører tiltak for å tilpasse driften til gjeldende ramme. Prognosen for Boligbygg Oslo KFs netto driftsresultat er 30 mill. kroner lavere enn regulert budsjett. Dette skyldes lavere mva.kompensasjon som følge av redusert investeringsnivå. Mindreinntekten fra refundert investeringsmva fører til en tilsvarende lavere overføring fra drift til investeringsregnskapet. Etter dette ligger foretaket an til regnskapsmessig resultat lik 0 i Prognosen for Oslo Havn Oslo KFs netto driftsresultat og prognosene for overføring fra drift til investeringer er i samsvar med regulert budsjett. Foretaket ligger etter dette an til et regnskapsmessig resultat lik 0 for Prognosen for Omsorg Oslo KFs netto driftsresultat i 2013 er 14 mill, kroner lavere enn regulert budsjett. Dette skyldes at foretaket fra står uten kontrakter/oppdrag, men likevel har utgifter til pensjonsforpliktelser for tidligere ansatte, samt lønns- og driftskostnader til foretakets administrasjon. Foretakets økonomiske situasjon er meget vanskelig og utfordrende. Ny drifter overtok driften av Ammerudlunden sykehjem , og foretaket har heller ikke vunnet andre anbudskonkurranser som har vært utlyst. Foretaket hadde pr et totalt akkumulert merforbruk på 12,0 mill. kroner, hvor merforbruket i 2012 utgjorde 4,8 mill, kroner og opparbeidet merforbruk fra tidligere år utgjorde 7,2 mill. kroner. Foretakets tilgjengelige fond er oppbrukt og

4 selskapets drift gir ikke grunnlag for å dekke merforbruket. Byrådet vil komme tilbake til bystyret med egen sak om dette i Resultatgrad Resultatgraden viser størrelsen på kommunens netto driftsresultat sett i forhold til driftsinntektene. Oslo kommune har en selvpålagt norm for finansiell styring om at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 1,5 % av driftsinntektene. Side 4 I beregningen av resultatgrad for Oslo kommune ses det bort fra driftsresultatet til Oslo Havn KF og de selvfinansierende selvkostetatene innen vann, avløp og renovasjon. Det korrigeres også for endring i ubrukte øremerkede midler ved beregning av resultatgraden. Disse midlene kan ikke disponeres fritt av kommunen og gir således et feilaktig uttrykk for økonomisk handlefrihet dersom de inngår i resultatgraden. I tillegg ses det bort fra refusjonsinntekter fra investeringsmoms da det er lite meningsfullt at jo mer det investeres for, jo bedre blir driftsresultatet. Resultatgrad er samlet korrigert netto driftsresultat som andel av totale eksterne driftsinntekter (eksklusiv finansinntekter). I sum eksterne driftsinntekter er det eliminert for inntekter som kommunens virksomheter har ved internt salg til hverandre. De ovennevnte korrigeringene gjør at kommunens korrigerte driftsresultat blir ca. 1,5 % lavere enn det tilsvarende ukorrigerte driftsresultatet. Kommunens målsetning om at netto driftsresultatet skal utgjøre minimum 1,5 % tilsvarer dermed ca. et ukorrigert nivå på 3 % (Fylkesmannen anbefaler at kommunenes resultatgrad bør utgjøre 3-5 %). Resultatgraden i opprinnelig vedtatt budsjett for 2013 er 2 %. Basert på prognosene pr. 1. tertial ligger det an til en resultatgrad for 2013 på tilnærmet 0,8 %. Svekkelsen av resultatgraden er primært av teknisk karakter. I prognosen er driftsutgiftene økt betydelig sett i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett som følge av økt bruk av fond og overskudd fra Dette gjør at netto driftsresultat og resultatgrad automatisk reduseres. Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Tall i mill. kroner Prognose Opprinnelig Regulert Regnskap pr årsregnskap Års regns kap I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen etter en samlet vurdering holdt skatteanslaget for 2013 for kommunesektoren uendret. Det er forhold som peker i hver sin retning. Redusert befolkningsvekst og redusert anslag på lønnsveksten taler i retning av lavere skatteinntekter. Mens høyere skatteinntekter fra regnskapet i 2012 tilsier isolert sett høyere skatteinntekter i Skatteinngangen for Oslo kommune hittil i år er i tråd med budsjettet. Skatteanslaget for Oslo kommune for 2013 er i saken til bystyret om revidert budsjett foreslått holdt uendret.

5 Side 5 Finansposter i Oslo kommunes driftsbudsjett/driftsregnskap renteinntekter aksjeutbytte sum finansinntekter renteutgifter avdrag på lån sum finansutgifter sum netto finans ster Prognosen for Oslo kommunes netto finansutgifter i 2013 er mill, kroner, hvilket tilnærmet som regulert budsjett. Kommunens samlede rente- og avdragsutgifter i 2013 forventes å bli ca. 2,9 mrd. kroner mot ca. 2,5 mrd. kroner i Økningen i låneopptaket i 2013 gir økte rente- og avdragsutgifter først fra og med I vedtatt finansreglement for Oslo kommune er stabilitet i kommunens pengestrømmer en sentral målsetning. Reglementet stiller krav om rentebinding på langsiktige ut- og innlån. Varierende rentenivå gir derfor, på kort sikt, begrensede utslag på kommunens netto renteposter. Det vises til vedlegget til byrådssaken med særskilt rapportering på finansforvaltningen i Oslo kommune. Prognosen for utbytte fra aksjeselskaper er i samsvar med regulert budsj ett på mill. kroner. Utbyttet i 2013 gjelder 750 mill, kroner fra E-CO Energi AS og 262 mill, kroner fra Hafslund ASA. Nærmere om driftsresultatet for bykassevirksomheter Tabellen nedenfor viser avvik mellom regulert budsjett og årsprognose i virksomhetene til bykassen fordelt på sektorer. Bykassevirksomhetene ligger an til et netto samlet mindreforbruk på 214 mill. kroner. Resultatet inkluderer imidlertid at virksomhetene har ca. 84 mill. kroner i ubrukte øremerkede midler. Ses det bort fra ubrukte øremerkede midler har virksomhetene et mindrebruk på ca. 130 mill. kroner. Ses det også bort fra økt driftsoverskudd på om lag 23

6 Side 6 mill. kroner for VAR-sektor, er det et netto prognostisert mindreforbruk på 107 mill. kroner for bykassens virksomheter. Bydelene (eksklusiv kap. 304, 305, 306 og 308) ligger an til et samlet mindreforbruk på 130 mill. kroner. Fire bydeler ligger an til merforbruk med til sammen 37,4 mill, kroner, hvorav 28 mill, kroner gjelder Bydel Søndre Nordstrand. Det gjennomføres innsparingstiltak i bydelene som ligger an til merforbruk. Innen byomfattende oppgaver er prognosen et samlet mindreforbruk på 16 mill. kroner. I hovedsak gjelder dette ordinær drift i Helseetaten. Innenfor sektor for kunnskap og utdanning ligger det an til mindreforbruk på 28 mill. kroner, hvorav 18 mill, kroner gjelder Utdanningsetaten og 10 mill. kroner gjelder bufferavsetningen til husleie for skolebygg som ikke kommer til anvendelse i I prognosen for Utdanningsetaten er det forutsatt et merforbruk på 31 mill, kroner knyttet til prosjektering og planlegging av nye skolebygg som ikke vil bli refundert av Undervisningsbygg Oslo KF før i 2014 og ubrukte øremerkede midler på 27 mill, kroner som forutsettes disponert over flere år. Innenfor sektor for byutvikling forventes det et mindreforbruk på 12 mill, kroner, som gjelder ubrukte øremerkede midler i Eiendoms- og byfornyelsesetaten og er knyttet til Grønmo (plan- og utviklingsarbeid), planlegging Hausmanskvartalet og Meyerløkokka/byfornyelse, samt ubrukte statlige og kommunale øremerkede tilskuddsmidler hos Byantikvaren. Tilskuddsmidlene er disponert/bundet opp ved tilsagn. Innenfor sektor for miljø og samferdsel ligger det an til et samlet merforbruk på 19 mill. kroner. Energigjenvinningsetaten næring ligger an til et merforbruk på 28 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak lavere inntekter pga. mindre mottak av avfall enn forutsatt. Årsprognosen for Bymilj øetaten viser et merforbruk på 15,0 mill. Justert for ubrukte øremerkede midler på 15 mill. kroner er det et merforbruk på 30 mill. kroner hvor bl.a. 22 mill, kroner skyldes mindreinntekter fra parkeringsavgifter/gebyrer. VAR-sektor har et mindreforbruk på om lag 23 mill, kroner, som gjelder Renovasjonsetaten. Dette skyldes bl.a. lavere behandlings- og transportkostnader som en følge av noe mindre avfallsmengder. Innenfor sektor for kultur og næring ligger det samlet sett an til et mindreforbruk på 3 mill. kroner. Det er bl.a. et mindreforbruk på 4 mill, kroner som skyldes forskjøvet framdrift på det flerårige prosjektet for konservering av middelalderruiner. Det er merforbruk for Den norske kirke og andre trossamfunn på 2 mill, kroner som følge av høyere utbetaling pr. medlem til andre trossamfunn. Innenfor Byrådslederens kontor ligger det an til et mindreforbruk på 13 mill, kroner som i hovedsak gjelder utbrukte øremerkede midler vedrørende Osloregionen, utviklingsprogram under EU/EØS med mer. Innenfor sektor for finans ligger det an til et mindreforbruk på 27 mill, kroner, hvorav 14 mill, kroner gjelder Holmenkollen nasjonalanlegg, hvor det foreligger sluttrapporter vedrørende utbyggingen etter enighet med to av leverandørene om sluttoppgjørene og 13 mill, kroner ved Kemnerkontoret som i hovedsak skyldes overføring av mindreforbruk fra 2012.

7 Side 7 Tjenesteproduksjon Det er variasjoner mellom virksomhetene når det gjelder graden av måloppnåelse for tjenesteproduksjon. Tabellen nedenfor viser resultater i forhold til et utvalg av sentrale måltall. Status pr. Avvik Res ultat Res ultat Måltall 1. tertial Prognose prognos e Måltall for: målta11 Kap. 314 Helseetaten Legevakten Prioritering Ventetid RØD ingen 100 % 100 % 100% 100% 0% ORANGE 10 minutt 34 % 90 % 40% 60% -30% GUL 60 minutt 60 % 90 % 64% 80% -10% GRØNN 120 minutt 77 % 70 % 77% 70% 0% Kap 313 Sykehjemsetaten Andel pl. i enerom av antall Døgnpl. i drift 92,0 % 91 % 95 % 91 % 93% -2% Iversettingstid for vedtak om institusjonsplas 10,2 dg. 7,4 dg. <14 dg. 5.0 dg. <14 dg. 0 Kap. 360 Barne- og familieetaten Akuttplasseringer (innen 2 timer) 99.7 % % % 100 % 100% 0% Tilbudshastighet andre dognplasseringer 13 dager 12.1 dager 30 dager 11.3 dager 20 dager -10 dager Kap. 315 Velferdsetaten Antall rusmiddelmisbrukere m. ventetid mer enn I måned for institusjonsopphold Minimum gjennomfprosent for rusmiddelmisbrukere på inst.opph. 70 % 60 % 60 % 66% 65% 5% Funksjonsområde 1 og 4 Sosialtj. med mer Finansiering til kjøp av boliger - andelen søknader behandlet innen 1 måned 83 % 84 % 80 % 86 % 86% 6% Søknad om kommunal bolig - andelen søknader behandlet innen 3 måneder 91 % 94 % 95 % 93 % 93% -2% Funksjonsområde 2B - Barnevern Andel avsluttede undersokelser innen 3 mnd. 92 % 95 % 100 % 95.0 % 95,0 % -5,0 % Funksjonsområde 2A Barnehager Andel barn 1-5 år med bamehageplass 84,8 % 85,3 % 87,0 % 87,0 % 0,0 % Kap. 609 Plan- og bygningsetaten Byggesaker: soknad tiltak/tillatelse til tiltak. frist 3 uker 4.0 uker 3.3 uker 3 uker 1.1 uker 2.2 uker -0,8 uker søknad tiltak/tillatelse til tiltak, frist 12 uker 9,0 uker 11.1 uker 12 uker 8,3 uker 11 uker - 1 uke Kap. 645 Fnergigjenvinningsetaten - hus holdninger Antall brudd på utslippstillatelser Kap. 646 Fnergigjenvinningsetaten - - næring Antall brudd på utslippstillatelser Kap. 620 Vann- og avløps etaten Hygienisk vannkvalitet målt ved % godkjente prøver (kostra) 99.3 % 98,6 % % % % 0.0 % Vannkvalitet (fargetall) målt ved % godkjente prover (kostra) 88,0 % 94,6 % 97,0 % 100,0 % 100,0 % 3,0 % Sykefravær Tabellen nedenfor viser utviklingen i sykefraværet siden Sykefravær i % Oslo kommune totalt 1. kvartal 1. kvartal ,2 % 8,4 % 8,7 % 9,6 % 8,3 % 9,3 %

8 Sykefraværet for 1. kvartal 2013 er redusert med 0,3 prosentpoeng siden 1. kvartal Historisk sett er 1. kvartal det kvartalet med høyest sykefravær innenfor et år. Med unntak av 2010 (som var et spesielt år med hensyn til sykefravær) er sykefraværet for 1. kvartal 2013 det laveste som er registrert på mange år og understøtter som sådan trenden med svakt synkende sykefravær i kommunen. Virksomhetene arbeider for å redusere sykefraværet. For nærmere oversikt over sykefravær i virksomhetene vises det til vedlegget til byrådssaken. Investeringer i anleggsmidler Side 8 Regulert budsjett på nær 11 mrd. kroner inkluderer investeringsetterslepet fra 2012 på ca. 5 mrd. kroner og at det er tatt hensyn til at det i byrådssaken om revidert budsj ett effekt av regnskap 2012 mv. er foreslått å redusere investeringsrammene med ca. 2 mrd. kroner. Prognosen for Oslo kommunes samlede investeringer i anleggsmidler i 2013 er ca. 9 mrd. kroner, hvilket er ca. 2,4 mrd. kroner mer enn det ble investert for i Prognosen viser at ca. 3,7 mrd. kroner eller 41 % av kommunens investeringsutgifter i 2013 gjelder skolebygg (inklusiv tomtekjøp) mens 2,9 mrd. kroner eller 32 % gjelder samferdsel/kommunaltekniske anlegg. Det understrekes at det knytter seg usikkerhet til prognosene for investeringer. Tabellen nedenfor viser etterslep i brutto investeringer i anleggsmidler. Prognosen viser at etterslepet i 2013 reduseres med 2,9 mrd. kroner sett i forhold til hva det var ved utgangen av Hovedårsak til dette er at det i byrådssaken om revidert budsjett effekt av regnskap 2012 mv. er foreslått å redusere investeringsrammene med ca. 2 mrd. kroner. Av etterslepet på 1,6 mrd. kroner for bykassen gjelder ca. 420 mill. kroner kjøp av tomter til bl.a. skoler, barnehager og omsorgsinstitusjoner, ca. 320 mill. kroner vann, avløp og renovasjon, ca. 284 mill, kroner inventar og utstyr i Utdanningsetaten og ca. 192 mill. kroner kulturbygg i Bjørvika.

9 Side 9 Av etterslepet på ca. 0,4 mrd. kroner for de kommunale foretakene gjelder ca. 275 mill. kroner Boligbygg Oslo KF, ca. 87 mill. kroner Oslo Havn KF, ca. 85 mill. kroner Omsorgsbygg Oslo KF og ca. 72 mill. kroner Undervisningsbygg Oslo KF Eiendomssalg Bykassens regulerte budsjett for ordinært eiendomssalg er på 151,6 mill. kroner. Pr 1. tertial er det inntektsført 36,5 mill. kroner. Det pågår forhandlinger for flere større eiendommer, og årsprognosen er i samsvar med regulert budsjett. Prognosene for eiendomssalg i de kommunale foretakene er 183 mill. kroner (113 mill. kroner gjelder Boligbygg Oslo KF og 70 mill. kroner gjelder Omsorgsbygg Oslo KF), hvilket er ca. 75 mill. kroner høyere enn regulert budsj ett. Gjeldsgrad Gjeldsgraden viser størrelsen på kommunens brutto lånegjeld sett i forhold til driftsinntektene. Da det er driftsinntektene som skal betjene gjelden, er det nyttig å se hvordan lånegjelden utvikler seg i forhold til driftsirmtektene. Oslo kommune har en selvpålagt finansiell norm om at gjeldsgraden ikke bør øke som andel av driftsinntektene. I beregningen av gjeldsgrad tas det ikke utgangspunkt i Lånefondets eksterne lånegjeld men i bykassens og de kommunale foretakenes langsiktige bokførte gjeld. Ikke all lånegjeld til bykassen og de kommunale foretakene tas med i beregningen av gjeldsgraden. Det ses bort fra pensjonsforpliktelsene som ikke er en rentebærende lånegjeld. I tillegg gjøres det noen ytterligere korrigeringer. Dette gjelder lån for å finansiere investeringer til vann, avløp og renovasjon (finanskostnadene dekkes av VAR-gebyrer), lån til havneinvesteringer (finanskostnadene dekkes av havneavgifter) og lån i Husbanken til videreutlånsordningen (en selvfinansierende ordning hvor kommunens lånetagere er forutsatt å betale det samme til kommunen som det kommunen må betale til Husbanken). I tillegg ses det bort fra et amortiseringslån tatt opp i forbindelse med omdanningen av kommunens pensjonskasse til aksjeselskap. IMILånegjeld - mrd. kr «IIN Gjeld i % av eksterne driftsinntekter Kommunens gjeldsgrad, dvs. lånegjeld sett i forhold til driftsinntektene, var ved utgangen av 2012 på 45 % (lånegjeld på 19,4 mrd. kroner). Basert på investeringsprognosene pr 1. tertial forventes gjeldsgraden ved utgangen av 2013 å være 51 % (lånegjeld på 23,2 mrd. kroner). Oslo er for tiden inne i en periode med stor befolkningsvekst som medfører et stort behov for investeringer i sosial infrastruktur.

10 Side 10 For å unngå store låneopptak og sterk gjeldsøkning fremover, vil det være ønskelig med en høyere resultatgrad (øke inntektene og/eller redusere utgiftene) slik at kommunen i større grad kan finansiere investeringene med frigjorte midler fra driften. Økt salg av kommunens eiendeler samt større fokus på standardisering og nøkternhet for å redusere investeringskostnadene, spesielt i forhold til bygging av skoler, barnehager og sykehjem, er også tiltak som vil begrense gjeldsveksten. B rådet innstiller til b st ret å fatte føl ende vedtak: Byrådets tertialrapport pr tas til orientering. Byrådet, den 62 JUL Stian Berger s a L'L Kristin Vinje Vedlegg tilgjengelig på Internett: Nærmere redegjørelse om resultatene i virksomhetene og andre sentrale kapitler Vedlegg ikke tilgjengelig på Internett: Ingen