Byrådet legger med dette frem tertialrapport pr. 2. tertial 2011.

Transkript

1 R. 'C Oslo kommune Byrådet B rådssak 236/11 BYRÅDETS TERTIALRAPPORT PR Sammendrag: Byrådet legger med dette frem tertialrapport pr. 2. tertial Prognosen for investeringer i anleggsmidler for kommunen samlet ligger an til å bli 7,3 mrd. kroner. Dette er ca. 0,7 mrd. kroner mer enn det ble investert for i Investeringsetterslepet ved utgangen av 2011 forventes å være på ca. 2,7 mrd. kroner, noe som er 2 mrd. kroner lavere enn ved utgangen av Dette skyldes mer riktig periodisering av investeringer gjennom nedjustering av investeringsrammen i bystyrets vedtak i saken om årsbudsjett 2011 virkning av regnskap 2010 mv. med netto 2,65 mrd. kroner. Det understrekes at det knytter seg usikkerhet til prognosene for investeringer. Tertialrapporten viser at netto driftsresultat for Oslo kommune samlet (bykassen og kommunale foretak) ligger an til å bli 401 mill, kroner, hvilket er 241 mill. kroner bedre enn regulert budsjett. Avviket er i hovedsak knyttet til merinntekter fra refundert investeringsmoms, ubrukte øremerkede midler, økt driftsoverskudd på VAR-sektor, samt noe større integreringstilskudd for flyktninger og noe lavere renteutgifter på lån fra Husbanken enn forutsatt i regulert budsjett. I beregningen av resultatgraden ses det bl.a. bort fra refusjonsinntekter fra investeringsmoms, VAR-sektorens driftsresultat, samt at det korrigeres for endring i ubrukte øremerkede midler. En beregnet resultatgrad for Oslo kommune dvs, netto driftsresultat som andel av driftsinntektene - ligger an til å bli negativt med 0,2 %. Budsjettert resultatgrad for 2011 er 1,0 %. Normen for Oslo kommune er en resultatgrad på minimum 1,5 %. Det er variasjoner mellom virksomhetene når det gjelder graden av måloppnåelse for tjenesteproduksjon. Det gjennomsnittlige sykefraværet i perioden til var på 8,1%, hvilket er en økning på 0,4 prosentpoeng i forhold til samme periode i Saksfremstilling: Byrådet legger med dette frem tertialrapport pr. 2. tertial Byrådets tertialrapport inneholder regnskap og årsprognose for drift og investeringer pr. 2. tertial 2011 for bykassevirksomheter og kommunale foretak. Rapporten inneholder dessuten opplysninger om tjenesteproduksjon og sykefravær. Byrådet har lagt vekt på at de prognosene som presenteres skal være realistiske, men det vil likevel være knyttet usikkerhet til prognosene. Saksnn: _62

2 Side 2 Det er i selve tertialrapporten bare gitt kommentarer der hvor det er vesentlige avvik i forhold til regulert budsjett. Prognosene for avvik er beregnet i forhold til et regulert budsjett som inneholder alle vedtatte budsjettjusteringer pr Resultatet for tariffoppgjøret i 2011 ble dyrere enn det som er forutsatt i vedtatt budsjett. En merskatt i 2011 forutsettes å dekke virkningen av tariffoppgjøret. I virksomhetenes årsprognoser er det forutsatt at merutgiftene til lønnsoppgjøret dekkes. Byrådet legger vekt på at den enkelte virksomhet skal konkretisere og kvantiflsere mål og aktiviteter. Den enkelte virksomhet skal løpende følge opp sine måltall. I denne saken omtales kun vesentlige avvik i produksjonsmål/produktivitetsmål slik de fremkommer i vedtatt budsjett for 2011 (Dok. 3/2011). Det er innhentet sykefraværsrapporter fra alle virksomheter for tidsrommet fra til sammenlignet med samme tidsrom i Driftsresultat *Reduksjonen i netto driftsresultat fra opprinnelig til regulert budsjett er i hovedsak av teknisk karakter som følge av økt bruk av fond (bl.a. ubrukte oremerkede midler fra 2010) og bruk av regnskapsmessig overskudd fra 2010 og tidligere år. Netto driftsresultat for kommunen samlet ligger an til å bli 401 mill. kroner, hvilket er 241 mill. kroner høyere enn regulert budsjett. Avviket er i hovedsak knyttet til merinntekter fra refundert investeringsmoms, ubrukte øremerkede midler, økt driftsoverskudd på VARsektor, samt noe større integreringstilskudd for flyktninger og noe lavere renteutgifter på lån fra Husbanken enn forutsatt i regulert budsjett. I beregningen av kommunens resultatgrad, jfr. eget avsnitt om resultatgraden på neste side. ses det bl.a. bort fra refusjonsinntekter fra investeringsmoms. VAR-sektorens driftsresultat, samt at det korrigeres for endring i ubrukte øremerkede midler. Korrigert for overføringer til investeringsregnskapet, bruk av tidligere års overskudd og netto fondsavsetninger, fremkommer et prognostisert regnskapsmessig mindreforbruk for Oslo kommune samlet i 2011 på 31 mill. kroner. Saksnr.:

3 *Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk tilsvarer summen av alle avvik mellom budsjett og regnskap og er det resultatet som disponeres/inndekkes av bystyret hvert år i egen budsjettjusteringssak om konsekvenser av regnskapet. Bykassens netto driftsresultat ligger an til å bli 298 mill, kroner høyere enn regulert budsjett. Dette skyldes lavere driftsutgifter med 203 mill. kroner (hvorav bl.a. 166 mill. kroner er ubrukte øremerkede midler), merinntekter fra refundert investeringsmoms med 55 mill. kroner, 18 mill. kroner lavere renteutgifter til Husbanken (videreutlånsordningen) på grunn av noe lavere rentenivå enn forutsatt i budsjettet, samt økt integreringstilskudd for flyktninger med 22 mill. kroner. Korrigert for netto fondsavsetninger og overføringer fra drift til investeringsregnskapet, er prognosen for bykassens regnskapsmessige mer- /mindreforbruk i 2011 lik 0. Prognosen for netto driftsresultat for Undervisningsbygg Oslo KF er 32 mill. kroner høyere enn regulert budsjett. Dette skyldes i hovedsak noe høyere leieinntekter og momsrefusjon fra investeringer og noe lavere utgifter til konsulenttjenester. Korrigert for overføringer fra drift til investeringsregnskapet, som er 14 mill. kroner høyere enn budsjettert, ligger foretaket an til et regnskapsmessig mindreforbruk på 18 mill. kroner. Prognosen for netto driftsresultat for Omsorgsbygg Oslo KF er 60 mill. kroner lavere enn regulert budsjett. På grunn av investeringsetterslep er momsrefusjon fra investeringer 61 mill. kroner lavere enn budsjettert mens øvrige inntekter og utgifter er 1 mill. kroner bedre enn budsjettert. Korrigert for overføringer fra drift til investeringsregnskapet, som er 60 mill. kroner lavere enn budsjettert, ligger foretaket an til et regnskapsmessig mindreforbruk på 1 mill. kroner. Prognosen for netto driftsresultat for Boligbygg Oslo KF er 32 mill. kroner lavere enn regulert budsjett. På grunn av investeringsetterslep er momsrefusjon fra investeringer 12 mill. kroner lavere enn budsjettert. Øvrig avvik på 20 mill. kroner skyldes i hovedsak økte vedlikeholdskostnader bl.a. som følge av økt omløpshastighet ved tildeling av leiligheter. Til dels svært krevende beboere bidrar også til økte vedlikeholdskostnader. Korrigert for overføringer fra drift til investeringsregnskapet, som er 12 mill. kroner lavere enn budsjettert, samt økt bruk av udisponert regnskapsmessig mindreforbruk fra før 2010 med 20 mill. kroner, ligger foretaket an til et regnskapsmessig mer-/mindreforbruk i 2011 lik 0. Prognosen for netto driftsresultat for Oslo Havn KF 12 mill, kroner bedre enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak høyere parkeringsinntekter, økte leieinntekter og økte inntekter fra havnerelatert virksomhet. Prognosen for overføringer fra drift til investeringsregnskapet er i samsvar med regulert budsjett, og foretaket ligger dermed an til et regnskapsmessig mindreforbruk på 12 mill. kroner. Saksnr.: _62

4 Side 4 Omsorg Oslo KF overtok den driften av Ammerudlunden sykehjem som følge av at Sykehjemsetaten sa opp kontrakten med Adecco. Kontrakt med Sykehjemsetaten er under inngåelse. Det vises for øvrig til at det er foretatt avklaringer i forhold til foretakets pensjonsforpliktelser. Dette gjelder med tilbakevirkende kraft fra og vil påvirke foretaket prognose, som pr. d.d viser et negative netto driftsresultat på 9 mill. kroner, i positiv retning. Resultatgrad Resultatgraden viser størrelsen på kommunens netto driftsresultat sett i forhold til driftsinntektene. For å sikre en forsvarlig ivaretakelse av Oslo kommunes økonomiske handlefrihet over tid, har kommunen en selvpålagt norm for finansiell styring om at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 1,5 % av driftsinntektene. Netto driftsresultat for Oslo kommune samlet (bykassen og kommunale foretak) ligger an til å bli 401 mill. kroner. I beregningen av resultatgrad for Oslo kommune ses det imidlertid bort fra driftsresultatet til Oslo Havn KF og de selvfinansierende miljøetater (kap. 620 Vann- og avløpsetaten og kap. 640 Renovasjonsetaten). I tillegg ses det bort fra refusjonsinntekter fra investeringsmoms. Det korrigeres også for endring i ubrukte øremerkede midler ved beregning av resultatgraden. Resultatgrad er samlet korrigert netto driftsresultat som andel av totale eksterne driftsinntekter (eksklusiv finansinntekter). I sum eksterne driftsinntekter er det eliminert for inntekter som kommunens virksomheter har ved internt salg til hverandre. Tabellen under viser korrigert netto driftsresultat og resultatgrad for kommunen i opprinnelig budsjett (Dok 3) i 2011 og årsprognose for I prognosen er det forutsatt mer bruk av fondsmidler (inkludert regnskapsmessig mindreforbruk fra 2010 og tidligere år) enn i opprinnelig budsjett. Dette gjør at netto driftsresultat og resultatgraden automatisk faller. "l'all i mill. kroner Korrigert netto driftsresultat bykassen Korrigert netto driftsresultat kommunale foretak Sum korrigert netto driftsresultat Oslo kommune Resultatgrad Oslo kommune Opprinnelig buds jett ,0 % Prognose ,2 % Saksnr.:

5 Side 5 Nærmere om bykassens driftsregnskap Tabellen nedenfor viser hovedoversikt for bykassens driftsregnskap/driftsbudsjett pr. 2. tertial * Regulert budsjett inneholder opprinnelig budsjett og alle vedtatte budsjettjusteringer pr Skatteinntektene hittil i år er høyere enn budsjettert. Høyere skatteinngang i Oslo vil også gi høyere trekk i rammetilskudd. Samlet sett tyder utviklingen på at de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) i 2011 blir høyre enn i vedtatt budsjett for Byrådet planlegger å legge frem en budsjettjusteringssak når ligningen for 2010 offentliggjøres ultimo oktober. I denne saken vil bl.a. virkningen av lønnsoppgjøret som ble dyrere enn forutsatt i vedtatt budsjett, bli foreslått kompensert. Virksomhetene har i sine prognoser forskuttert kompensasjon for resultat av årets lønnsoppgjør. Prognosen for generelt statstilskudd er 22 mill, kroner høyere enn regulert budsjett. Dette gjelder integreringstilskudd for flyktninger hvor ny kompensasjonsordning har medført høyere inntekter enn beregnet. Prognosen for netto mindreforbruk i virksomhetene er 258 mill. kroner (se egen tabell nedenfor). Netto finansposter forventes å bli 18 mill. kroner bedre enn budsjettert. Dette skyldes reduserte renteutgifter til Husbanken (videreutlånsordningen) på grunn av noe lavere rentenivå enn forutsatt i budsjettet. Avsetninger til fond ligger an til å bli 235 mill, kroner høyere enn regulert budsj ett. Dette gjelder i hovedsak avsetning av ubrukte øremerkede midler i virksomhetene og avsetning av økt driftsoverskudd på VAR-sektor. Bruk av fond ligger an til å bli 8 mill. kroner lavere enn regulert budsjett, som følge av at det ikke forventes tap på lånegarantier. Prognosen for overføringer fra drift til investeringsregnskapet er 55 mill, kroner høyere enn regulert budsjett, og skyldes overføring av merinntekter fra refundert investeringsmoms som forutsettes å inngå i finansieringen av bykassens investeringer. Merinntekter fra refundert investeringsmoms gjelder i forhold til investeringsmidler som er overført fra Saksnr.:

6 Side 6 Tabellen nedenfor viser avvik mellom regulert budsjett og årsprognose i virksomhetene til bykassen fordelt på sektorer. Bykassevirksomhetene ligger an til et netto samlet mindreforbruk på 247 mill. kroner. Resultatet inkluderer imidlertid at virksomhetene har ca. 166 mill, kroner i ubrukte øremerkede midler. Ses det bort fra ubrukte øremerkede midler har virksomhetene et mindrebruk på ca. 81 mill. kroner. Ses det også bort fra økt driftsoverskudd på 57 mill. kroner for VAR-sektor, er det et netto prognostisert mindreforbruk på 24 mill. kroner for bykassens virksomheter. Prognosen for sentrale avsetninger er et mindreforbruk på 11 mill. kroner, hvorav 9 mill. kroner gjelder tap på lånegarantier og 2 mill. kroner pga. lavere skadeforsikringskostnader. Bydelene (eksklusiv kap. 304, 305, 306 og 308) ligger an til et samlet merforbruk på 3 mill. kroner. Korrigert for ubrukte øremerkede midler viser årsprognosen på ordinær drift et merforbruk på 24 mill. kroner. 7 bydeler ligger an til merforbruk med til sammen ca. 79 mill. kroner, hvorav Søndre Nordstrand med 56 mill. kroner. Bydeler med merforbruk melder om merforbruk knyttet til institusjonsplasseringer i barnevernet og for bruk av sykehjemsplasser. Årsprognosen for bydelene samlet viser en klar forbedring i forhold til 2010 hvor bydelene totalt fikk et merforbruk på 78,3 mill. kroner. I forhold til omstillingsbehovet bydel Østensjø hadde i 2011 på 56 mill. kroner gjennomfører bydelen innsparingstiltak på 53 mill, kroner i løpet av året. Årsprognosen for Bydel Søndre Nordstrand viser en forbedring på 17,2 mill. kroner siden 1. tertial. Alle bydeler med merforbruk har meldt at det vil bli iverksatt tiltak for å redusere merforbruk. Innen byomfattende oppgaver er prognosen et samlet mindreforbruk på 6 mill. kroner. Prognosen for Legevakten viser et mindreforbruk på 5 mill, kroner som følge av merinntekter fra refusjoner for legekonsultasjoner. Prognosen for Rusmideletaten viser et mindreforbruk på 8 mill. kroner, hvorav mesteparten gjelder øremerkede midler til ulike bolig- og kompetanseprosjekter. Prognosen for Barne- og familieetaten viser et mindreforbruk på 7 mill. kroner som bl.a. gjelder psykiatrimidler og midler til Oslo krisesenter. På den annen side viser prognosen for Helse- og velferdsetaten et merforbruk på 11 mill. kroner som i hovedsak skyldes økt utbetaling til Norsk pasientskadeerstatning. Innenfor sektor for kultur og utdanning ligger det an til mindreforbruk på 72 mill. kroner. Utdanningsetaten ligger an til et mindreforbruk på 78 mill. kroner og øvrige kapitler et merforbruk på 6 mill. kroner. I prognosen er det forutsatt at Utdanningsetaten har 57 mill. kroner i ubrukte øremerkede midler hvor deler av midlene er forutsatt disponert over flere år. Innenfor sektor for byutvikling forventes det et mindreforbruk på 6 mill. kroner som gjelder ubrukte statlige og kommunale øremerkede tilskuddsmidler hos Byantikvaren. Saksnr.: _62

7 Side 7 Innenfor sektor for miljø og samferdsel ligger det an til et samlet mindreforbruk på 58 mill. kroner. Renovasjonsetaten - forvaltning ligger an til et mindreforbruk på 55 mill. kroner som bl.a. skyldes forskjøvet utrulling av kildesorteringsprosjektet, samt utsatt etablering av minigjenbruksstasjoner og gjenbruksstasjon Oslo vest. Bymiljøetaten ligger an til et merforbruk på 9 mill. kroner når det korrigeres for ubrukte øremerkede midler og økt overskudd fra piggdekkgebyrordningen som skal avsettes til vintervedlikeholdsfondet. Innenfor sektor for finans og næring ligger det an til et mindreforbruk på 61 mill. kroner, hvorav 37 mill. kroner (27 mill. kroner øremerket) gjelder avsetninger på IKT-området og 21 mill. kroner (13 mill. kroner øremerket) knyttet til diverse prosjekter i Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Tjenesteproduksjon Det forventes måloppnåelse bl.a. i forhold til akuttplasseringer og andre døgnplasseringer i barnevernet og iverksettingstid for vedtak om institusjonsplass innen pleie og omsorg, samt tilnærmet måloppnåelse i forhold til andel plasser i enerom. Kapasitetsutnyttelsen i barnevernet forventes å bli lavere enn måltall som følge av redusert etterspørsel etter akuttplasser for ungdom og hjemmebaserte tiltak. Andel avsluttede undersøkelser innen 3 måneder innen barnevern forventes å bli lavere enn måltall som følge av økning i antall meldinger. Bemanningen er økt for å dekke behovet. Det forventes at måltall om behandlingstid for søknader om kommunal bolig blir nådd. Andel positive vedtak for kommunale boliger effektuert innen 6 måneder ligger imidlertid an til å bli noe lavere enn måltall, som bl.a. skyldes lang ventetid på bestemte boligtyper. Videre forventes det i hovedsak måloppnåelse for ferdigheter i Utdanningsetaten og andel lærlinger bestått. Det forventes også måloppnåelse i forhold til saksbehandlingstid i Byantikvaren og i hovedsak også for saksbehandlingstiden ved Plan- og bygningsetaten. Barnehagedekningen forventes å bli som måltall. Gjennomførte klima- og energitiltak har gitt større varig reduksjon av klimautslipp enn forventet. Saksnn: _62

8 Side 8 Sykefravær Tabellen nedenfor viser utviklingen i sykefraværet siden * Sykefravær 2009 og 2. kvartal 2010 er i henhold til den organiseringen som var på disse tidspunktene. Sykefravær er i perioden til steget med 0,4 % prosentpoeng i forhold til samme periode i Sykefraværet i Oslo kommune, i likhet med i KS, var i 2010 historisk lavt. Utviklingen i sykefraværet så langt i 2011viser en mindre økning og sykefraværet er fortsatt lavt i forhold til de senere årene. I budsjettet for 2011 satte byrådet seg mål om at sykefraværet i Oslo kommune ikke skal overstige 8,5 %. Mål for hver enkelt virksomhet er konkretisert i tildelingsbrev. Oslo kommunes virksomheter har jobbet systematisk med forebyggende tiltak for å redusere sykefraværet. I denne sammenheng kan nevnes IA-avtalen hvor virksomhetene må angi mål for utviklingen av sykefraværet, måloppnåelse og hvilke tiltak de gjennomfører for å nå målet. Byrådet satte i 2010 et forsterket fokus på sykefraværet. I løpet av året ble det gjennomført en obligatorisk opplæring av alle ledere med personalansvar (ca ) hvor temaet var sykefraværsoppfølging. Alle nye ledere i Oslo kommune skal gjennomgå den samme opplæringen. Oslo kommune har en ordning med at virksomhetene betaler en egenandel ved uttak av uførepensjoner. Virksomhetene arbeider aktivt for å redusere sykefraværet for å unngå overgang fra sykefravær til uførepensjonering. Byrådet har arbeidet med oppfølging av at kommunens virksomheter har egne HMSsystemer i overensstemmelse med byrådets vedtak og lovgivningen på HMS-området. Det er i løpet året igangsatt og gjennomført HMS-revisjoner i to av kommunens virksomheter. I tillegg er det gjennomført opplæring av toppledere og topplederes lederteam innen HMSområdet. Det årlige HMS-seminar for ledere. HMS-personell og hovedverneombud er gjennomført. Det er også avholdt en av to konferanser om byggherreansvaret, et samarbeidsprosjekt med Arbeidstilsynet, Kemneren og Skatte Øst. Det er i tillegg gjennomført et prosjekt i form av en samling med ledere og arbeidstakers representanter i en av kommunens virksomheter for å øke bevisstheten på sikkerhetskultur. Saksnr.:

9 Side 9 Investeringer i anleggsmidler *Gjennomforingsgrad =regnskap i % av budsjettet. I 2010 var den samlet sett på 58 %. ** Sum regulert budsjett på 10,003 mrd. kroner inkluderer etterslep fra 2010 med 4,7 mrd. kroner og årets opprinnelige budsjett på 7,7 mrd. kroner, samt bystyrets vedtak i saken om årsbudsjett 2011 virkning av regnskap 2010 mv. hvor investeringsrammen ble nedjustert med netto 2,65 mrd. kroner. Regulert budsjett for skolebygg inkluderer etterslep fra 2010 på 656 mill, kroner og opprinelig budsjett for 2011 på mill, kroner, til sammen mill, kroner, samt nedjustering av investeringsrammen med 855 mill, kroner i saken om årsbudsjett 2011 virkning av regnskap 2010 mv. Prosjektet Frydenbergveien 48 hadde opprinnelig en kostnadsramme på 493,4 mill. kroner som i bystyresak 231/11 ble økt til 638 mill. kroner. Det er nå rapportert at prosjektet vil bli vesentlig dyrere enn tidligere anslått. Byrådsavdelingen sammen med foretaket/foretakets styre har på bakgrunn av dette satt i gang et arbeid med å kartlegge årsakene til økningen i kostnadsrammen samt å få frem endelig størrelse på kostnadsrammen. Byrådet skal legge frem en budsjettjusteringssak i november. Regulert budsjett for omsorgsboliger/sykehjem/institusjoner og barnehager inkluderer etterslep fra 2010 på 671 mill. kroner og opprinelig budsjett for 2011 på mill. kroner, til sammen mill. kroner, samt nedjustering av investeringsrammen med 900 mill. kroner i byrådssak om årsbudsjett 2011 virkning av regnskap 2010 mv. Prognosen for Oslo kommunes samlede investeringer i anleggsmidler i 2011 er 7,3 mrd. kroner, hvilket er ca. 0,7 mrd. kroner mer enn det ble investert for i Det understrekes at det knytter seg usikkerhet til prognosene for investeringer. Tabellen nedenfor viser etterslep i brutto investeringer i anleggsmidler. Prognosen viser at etterslepet i 2011 reduseres med 2 mrd. kroner sett i forhold til hva det var ved utgangen av Investeringsrammene til eiendomsforetakene Undervisningsbygg Oslo KF og Omsorgsbygg Oslo KF og bykassen ble i sak om årsbudsjett 2011 virkning av regnskap 2010 mv. nedjustert med til sammen ca. 2,65 mrd. kroner (midlene forskyves fra 2011 til senere i økonomiplanperioden). Saksnr.:

10 Side 10 Av etterslepet på 2 mrd. kroner for bykassen gjelder 661 mill, kroner vann og avløp og renovasjon, ca. 350 mill, kroner til diverse idrettsanlegg og kultureiendommer, samt 255 mill. kroner knyttet til biogassanlegg i Nes kommune. Av etterslepet på ca 0,5 mrd. kroner for de kommunale foretakene gjelder 322 mill. kroner Omsorgsbygg Oslo KF og 133 mill. kroner Boligbygg Oslo KF. B rådet innstiller til b st ret å fatte føl ende vedtak: Byrådets tertialrapport pr tas til orientering. Byr4det, den 2 77:6KT IJ11 " Wti gef Vedlegg tilgjengelig på Internett: Nærmere redegjørelse om resultatene i virksomhetene og andre sentrale kapitler Vedlegg ikke tilgjengelig på Internett: Ingen Saksnn: _62