1. Økonomiplan

Transkript

1 ØKONOMIPLAN Økonomiplan Kapitlet beskriver økonomiske utviklingstrekk for Oslo kommune, og hovedstørrelser i kommende økonomiplan. Hoved- og nøkkelstørrelser for Oslo kommune drift Beløp i mill. Dok 3 Budsjett - økonomiplan Driftsbudsjettet Sum utgifter Sum inntekter Netto utgifter Andel av kommunens totale brutto driftsbudsjett 100% Det forventes mer enn nye innbyggere årlig 47,5 mrd. i samlet brutto driftsbudsjett for Oslo kommune i 2012, hvorav 4,6 mrd. gjelder. internt kjøp og salg i bykassen personer jobber i Oslo kommune, det utgjør årsverk 12 % Sektorenes andel av budsjettet: 5 % Samlede lønnskostnader, inkl. pensjon og arbeidsgiveravgift, utgjør ca. 55% av samlede driftsutgifter 400 mill. er innarbeidet i 2012 til økte pensjonskostnader Totale pensjonskostnader i 2012 er mill. 333 mill. er innarbeidet i 2012 i økt demografikompensasjon som følge av befolkningsøkning 28 % 55 % 460 mill. er innarbeidet i 2012 i uspesifisert rammereduksjon Kommunens driftsutgifter i budsjett i 2012 er finansiert med: 31,5 mrd. fra skatt og rammetilskudd 0,4 mrd. i generelle statstilskudd 16,5 mrd. i sum sektorinntekter, som består av refusjoner fra staten, brukerbetalinger, gebyrer etc.( inkl. internt kjøp og salg i bykassen) EST KOU MOS Øvrige sektorer Finanspostene i driftsbudsjettet i 2012 utgjør: 2,7 mrd. i finanskostnader 1,7 mrd. i finansinntekter

2 2 ØKONOMIPLAN Hoved- og nøkkelstørrelser for Oslo kommune -investering Det skal investere for over 26 mrd. i økonomiplanperiode inkludert foretakene Investeringene fordeler seg slik: 5 % 7 % 8 % 4 % 3 % 40 % Skolebygg Samferdsel infrastruktur Kirke, kultur og idrett Sykehjem Barnehager 9 % Kommunale utleieboliger IKT, øvrige Byutvikling 24 % Investeringene finansieres slik: 8 % 3 % 2 % 11 % 18 % 58 % Lån Overf. fra drift Bruk av fond Salg av eiendom Statstilskudd Utbytte Gjelden øker med 9 mrd. i perioden, til en samlet gjeld på nesten 30 mrd. Finanskostnadene øker med nesten 1 mrd. frem mot 2015 fra mill. i 2012 til mill. i 2015.

3 ØKONOMIPLAN Økonomiplan drift Hovedtrekk i den økonomiske situasjonen til Oslo kommune Kommunens økonomiske situasjon i 2012 og i kommende økonomiplanperiode er utfordrende og det er i forslaget til økonomiplan derfor innarbeidet rammereduksjoner på ca. 460 mill. i 2012 (ca.1,4 %) og ytterligere rammereduksjoner på ca. 320 mill. (0,9 %) årlig fra (alle tall sammenlignet med 2011 nivå på budsjettet). Samlet omfang av innarbeidete rammereduksjoner i kommende økonomiplanperiode er på nivå med hva som er innarbeidet av demografikompensasjon: Tall i mill Brutto rammereduksjon Demografikompensasjon Netto rammereduksjon De viktigste årsakene til at det er nødvendig å innarbeide så store rammereduksjoner er: Oslo kommune har de senere årene hatt en vekst i de frie inntektene som har vært vesentlig lavere enn landet forøvrig. Det statlige inntektssystemet hensyntar ikke fullt ut de økte finanskostnadene vekstkommuner får relatert til å bygge ut tjenestetilbudet i forhold til en voksende befolkning. Voksende finanskostnader utover i perioden som følge av store investeringer i sosial infrastruktur, skoler og barnehager, til en raskt økende befolkning. Fra 2012 til 2015 øker de årlige finanskostnadene med ca. 1 mrd. Kommunen har fra 2010 til 2012 fått betydelig økte pensjonskostnader. I kommende økonomiplanperiode er det innarbeidet en økning på ca. 360 mill. årlig utover de ca 340 mill. som ble innarbeidet i vedtatt økonomiplan. Samlet årlig vekst i pensjonskostnader har dermed vært på ca. 700 mill. i løpet av 2 år, sammenlignet med 2010 nivået.veksten i pensjonskostnader som er innarbeidet i kommende økonomiplanperiode skyldes i all hovedsak at KRD har strammet inn beregningsparametrene for fastsettelse av årlig netto pensjonskostnad Økonomisk handlefrihet i kommende økonomiplanperiode Kommunen opplever for tiden en svært høy befolkningsvekst. Bare i løpet av de siste 5 årene har befolkningen økt med om lag innbyggere, eller en vekst på i overkant av 11 %. Det forventes også høy befolkningsvekst i de neste 20-årene. I befolkningsprognosen som er beskrevet i kapittel 3 i Del 1, viser hovedalternativet at det frem mot 2030 må forventes en

4 4 ØKONOMIPLAN befolkningsvekst på ca innbyggere, noe som gir en gjennomsnittlig vekst på mer enn nye innbyggere årlig. For å sikre en utvikling av kommunens tjenester i samsvar med befolkningens endrede behov, er det nødvendig med en planleggingshorisont som går utover den kommende økonomiplanperioden. Spesielt på områder som krever store investeringer og omfattende reguleringsarbeider, er det viktig med en langsiktig strategi. Hovedutfordringen på kort og mellomlang sikt vil være å utvide skoletilbudet i samsvar med veksten for gruppen i skolepliktig alder. Fram mot 2020 vil det være behov for å opprette nye elevplasser årlig, en vekst som gir et behov for at skolekapasiteten økes med 2-3 skoler årlig. I skolebehovsplanen som legges frem parallelt med Sak 1 er det lagt opp til en vesentlig raskere vekst enn tidligere, slik at man ikke får en så presset situasjon i forhold til behov for å flytte skolegrenser og å benytte midlertidige tiltak for å sikre nødvendig kapasitet. På lengre sikt vil det også bli en betydelig utfordring å bygge ut tjenestetilbudet i samsvar med en voksende eldrebefolkning. Fra 2020 til 2030 forventes aldersgruppen år å vokse med ca. 55 %, fra ca i 2020 til ca i Kommunesektoren får gjennom det statlige inntektssystemet kompensert for befolkningsveskt. Denne kompensasjonen hensyntar imidlertid ikke fullt ut de økte finanskostnadene vekstkommuner får relatert til å bygge ut tjenestetilbudet i forhold til en voksende befolkning. For Oslo kommune er det også en særskilt utfordring at behovsveksten kommer i de yngre aldersgruppene hvor staten ikke bidrar med kapitaltilskudd relatert til kapasitetsutvidelse, slik det gjøre i forhold til å bygge institusjoner for eldre. Den statlige rentekompensasjonen som gis i forhold til skolebygg baseres seg på andel av antall elever og ikke hvilke kommuner som kan forventes å få økninger i finanskostnader på grunn av befolkningsvekst i de yngre aldersgruppene. Staten har med andre ord to ulikes systemer for investeringsstøtte som treffer kommuner med stor vekst i yngre aldersgrupper dårlig. Kommunen har fra 2010 til 2012 fått betydelig økte pensjonskostnader. I kommende økonomiplanperiode er det innarbeidet en økning på 360 mill. årlig utover de ca 340 mill. som ble innarbeidet i vedtatt økonomiplan. Samlet årlig vekst i pensjonskostnader har dermed vært på 700 mill. i løpet av 2 år, sammenlignet med 2010-nivået. Kostnadsveksten har sammenheng med at kommuner som Oslo, med eldre pensjonskasser og en høy andel pensjonister/tidligere ansatte med oppsatte rettigheter, har en betydelig raskere vekst i pensjonskostnadene enn øvrige kommuner. Høye kommunale pensjonskostnader medfører også økte utbetalinger til private barnehager. For å sikre en forsvarlig ivaretakelse av Oslo kommunes økonomiske handlefrihet over tid har kommunen følgende selvpålagte norm for finansiell styring: Kommunens netto driftsresultat bør utgjøre minimum 1,5 % av driftsinntektene (resultatgrad). Resultatgraden viser størrelsen på kommunens netto driftsresultat sett i forhold til driftsinntektene. Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske handlefrihet. Netto driftsresultat omfatter driftsinntektene fratrukket driftsutgiftene og netto finansposter, og viser

5 ØKONOMIPLAN hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og til avsetninger fra årets drift til senere bruk. I beregningen av resultatgrad for Oslo kommune ses det bort fra driftsresultatene til Oslo Havn KF og de selvfinansierende miljøetater (kap. 620 Vann- og avløpsetaten og kap. 640 Renovasjonsetaten). Det korrigeres også for endring i ubrukte øremerkede midler ved beregning av resultatgraden. Disse resultater og midler kan ikke disponeres fritt og vil derfor gi et feilaktig uttrykk for kommunens økonomiske handlefrihet dersom de inngår i resultatgraden. I tillegg ses det bort fra refusjonsinntekter fra. I beregningen av resultatgraden legges det således til grunn et korrigert netto driftsresultat som andel av totale eksterne driftsinntekter (eksklusiv finansinntekter). Driftsinntekter som kommunens virksomheter har ved internt salg til hverandre er holdt utenfor. De ovennevnte korrigeringene gjør at kommunens korrigerte driftsresultat blir ca. 1,5 % lavere enn det tilsvarende ukorrigerte driftsresultatet. Kommunens målsetning om at netto driftsresultatet skal utgjøre minimum 1,5 % tilsvarer dermed ca et ukorrigert nivå på 3 %. Et nivå på resultatgraden på 1,5 % kan være rimelig med en befolkning som ikke vokser mye. I Oslo er det imidlertid sterk vekst og nødvendig med store investeringer i bl.a. skoler og barnehager. En resultatgrad på 1,5% i Oslo betyr at det er lite rom for å finansiere investeringene med overføringer fra driften. For å unngå sterk gjeldsøkning fremover vil det være ønskelig med en høyere resultatgrad slik at det ikke ville vært nødvendig med så stor grad av lånefinansiering. Byrådet vil vurdere størrelsen på ønskelig resultatgrad framover. Utvikling i kommunens netto driftsresultat sammenlignet med andre kommuner Figur 1.1 Utviklingen i netto driftsresultat i perioden : ,7 5, ,9 3,0 2,7 2,5 2,6 0,3 0,6 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Kilde: Kommunerapport ASSS-nettverket 2011 ( ASSS nettverket består av de 10 største kommunene i landet med KS som sekretariat)

6 6 ØKONOMIPLAN For kommunesektoren har utviklingen i den økonomiske handlefriheten vært tilfredsstillende. Oslo kommune har imidlertid en negativ utviklingen i økonomisk handlingsrom i perioden. I 2008 hadde kommunen et betydelig høyere netto driftsresultat en resten av landet, mens man i 2010 er på nivå med resten av landet. Den relative utviklingen disse årene må også sees i sammenheng med at Oslo kommune i 2008 hadde større vekst i de frie inntektene enn det som var budsjettert, mens det motsatte var tilfelle i Figur 1.2 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2008= Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Kilde: Kommunerapport ASSS-nettverket 2011 Figuren viser at Oslo hadde svakere vekst i frie inntekter enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i både 2009 og I 2010 økte de frie inntektene i Oslo med 5,5 prosent, mens veksten var på 6,4 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og på 5,7 prosent i kommunene i resten av landet. Når man ser veksten i frie inntekter fra 2008 til 2010 under ett hadde Oslo en vekst i frie inntekter på 12,0 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 14,9 prosent og kommunene i resten av landet 16,7 prosent. Den lavere inntektsveksten utgjør store beløp ved at hver prosent utgjør ca. 300 mill. for Oslo. Kommunesektoren får gjennom det statlige inntektssystemet kompensert for befolkningsveskt. Denne kompensasjonen hensyntar imidlertid ikke fullt ut de økte finanskostnadene vekstkommuner får relatert til å bygge ut tjenestetilbudet i forhold til en voksende befolkning. Når Oslo kommunes vekst i de frie inntektene korrigeres for prisvekst og befolkningsvekst, har kommunen reelt fått svekket inntektsnivået i perioden:

7 ØKONOMIPLAN Figur 1.3 Oslos vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Kilde: Kommunerapport ASSS-nettverket 2011 Nominell Deflatert Per innb Hovedstørrelser i Oslo kommunes driftsbudsjett (bykassen + KF) Tabell 1.1 Netto driftsresultat Tall i mill. Dok. 3/ Sum frie disponible inntekter Netto driftsutgifter virksomhetene Netto eksterne finansutgifter Netto driftsresultat Benyttet slik: Netto fondsavsetninger Overføringer til investeringsbudsjettet (generell-bykassen) Overføringer til investeringsbudsjettet (generell-kf) Overføringer til investeringsbudsjettet (mva-refusjon fra inv.) Sum Dok 3/2011 er i 2011-kroner. Øk.plan er i 2012-kroner. Netto driftsresultat (driftsinntektene fratrukket driftsutgifter og netto finansutgifter) bedres med 232 mill. fra 2012 til Mesteparten av denne forbedringen er av teknisk natur og skyldes høyere mva-refusjon fra investeringer pga høyere investeringsvolum. Den store reduksjonen i netto driftsresultat fra 2013 til skyldes i all hovedsak tekniske forhold pga at mva-refusjon for investeringer fra og med 2014 skal inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. Gjennom hele perioden er det en betydelig vekst i finanskostnader. Fra 2012 til 2015 øker de årlige finanskostnadene med 0,9 mrd. Økende finansutgifter er det som i størst grad medfører redusert økonomisk handlefrihet for kommunen.

8 8 ØKONOMIPLAN Tabell 1.2 Frie disponible inntekter Tall i mill. Dok 3/ Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Dok 3/2011 er i 2011-kroner. Øk.plan er i 2012-kroner. Fra 2012 til 2015 vokser de frie inntektene med totalt mill. Veksten fremkommer ved at skatt og rammetilskudd vokser med totalt mill., mens andre generelle statstilskudd økes med 10 mill. i perioden. Frie disponible inntekter er i byrådets budsjettforslag mill. høyere i 2012 enn i vedtatt budsjett for 2011, hvorav endringen i skatt og rammetilskudd utgjør mill., jf tabellen under som spesifiserer endringene. Det vises til kapittel 11 i Del 2 for nærmere omtale av skatt på inntekt og formue, rammetilskudd og andre generelle statstilskudd. Tabell 1.3 Endring i sum skatt og rammetilskudd fra 2011 Tall i mill. Dok. 3/ Kommuneproposisjonen-økt vekst frie inntekter Samhandlingsreformen Oslospesifikke forhold (sysselsetting/konjunkturer) Anslått merskatt i 2011 videreført i Andre ting Prisjustering til 2012-kr (3,3 %) Endring i sum skatt og rammetilskudd fra Tabell 1.4 Netto eksterne finansutgifter Tall i mill. Dok. 3/ Utbytte fra aksjeselskaper Renteinntekter Sum finansinntekter Renteutgifter Avdrag på lån Sum finansutgifter Sum netto eksterne finansutgifter Netto finansutgifter øker med 896 mill. mellom 2012 og Finansinntektene øker i løpet av perioden med 34 mill. mens finansutgiftene øker med 929 mill. (fra mill. i 2012 til mill. i 2015). Forverringen kommer som en konsekvens av et høyt investeringsvolum med stor grad av lånefinansiering, noe som må ses i sammenheng med en sterk befolkningsvekst som krever store investeringer i sosial infrastruktur.

9 ØKONOMIPLAN Tabell 1.5 Korrigert netto driftsresultat Tall i mill. Dok. 3/ Korrigert netto driftsresultat - bykassen Korrigert netto driftsresultat - kommunale foretak Samlet korrigert netto driftsresultat Resultatgrad 1,0 % 1,5 % 1,9 % 1,9 % 1,7 % Oslo kommune har et mål om at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 1,5 % av driftsinntektene (resultatgrad). Ved beregning av resultatgraden gjøres det noen korreksjoner slik at man skal få et mest mulig reelt bilde av den økonomiske handlefriheten. Det ses bort fra resultatene til Oslo Havn og VAR-sektoren som kommunen ikke kan disponere fritt. Refusjonsinntekter fra investeringsmoms tas heller ikke med. For å dekke inn de økte finanskostnadene og pensjonskostnadene og samtidig øke nivået på overføringer fra drift for å finansiere investeringer, har det vært nødvendig å innarbeide rammekutt for kommunens virksomheter. Figur 1.4 viser at resultatgraden i forslag til økonomiplan er styrket sammenlignet med resultatgraden i vedtatt økonomiplan. Figur 1.4 Resultatgrad 2,0 % Resultatgraden 1,5 % 1,0 % 0,5 % Vedtatt økonomiplan SAK Minimumsnorm for resultatgrad 0,0 % Resultatgraden i ny økonomiplan ligger noe over kommunens finansielle norm om minimum 1,5 % de tre siste årene i økonomiplanperioden og tangerer minimumsnormen i Resultatgraden synker noe det siste året i perioden. Tabell 1.6 Tall i mill. Overføringer fra drift til investeringsbudsjettet Overføringer til investeringsbudsjettet (generell-bykassen) Overføringer til investeringsbudsjettet (generell-kf) Sum generell overføring fra drift til investeringer vedtatt øk.plan Overføringer til investeringsbudsjettet (generell-bykassen) Overføringer til investeringsbudsjettet (generell-kf) Sum generell overføring fra drift til investeringer ny øk.plan

10 10 ØKONOMIPLAN Tabell 1.7 Korrigert netto driftsresultat og diponering av midlene: Tall i mill. Dok. 3/ Korrigert netto driftsresultat - bykassen Korrigert netto driftsresultat - kommunale foretak Samlet korrigert netto driftsresultat Disponering av korrigert netto driftsresultat: Overføring fra drift til investering - bykassen Overføring fra drift til investering - KF Overføring fra drift til investering - samlet Avsetning til fond - bykassen Bruk av fond - KF Netto avsetning til fond - samlet Sum disponering av korrigert netto driftsresultatt Resultatgrad Vedtatt økonomiplan ,0 % 1,6 % 1,4 % 1,4 % Forslag økonomiplan ,5 % 1,9 % 1,9 % 1,7 % I praksis benyttes mye av midlene som avsettes til fond som en finansieringskilde for kommunens investeringsutgifter, slik at driftsfinansieringen av investeringene i realiteten er høyere enn det som kun fremkommer på linjen for overføring fra drift til investering Driftsrammer for bykassesektorene Tabell 1.8 Rammereduksjoner Tall i mill. Rammereduksjoner Vedtatt øk.plan videreført til 2015: - omstillingsuttak engangsmidler i 2011 ikke videreført Ytterligere rammereduksjon ny øk.plan Brutto rammereduksjon Brutto rammereduksjon i % 1,4 % 2,3 % 3,2 % 4,1 % Årlig økning i brutto rammereduksjon Tabell 1.9 Demografikompensasjon Tall i mill. Deomgrafikompensasjon Bydelene-etablering nye barnehager Bydelene-generell Byomfattende oppgaver Skole Sum demografikompensasjon

11 ØKONOMIPLAN Tabell 1.10 Netto rammereduksjon Tall i mill Brutto rammereduksjon Demografikompensasjon Netto rammereduksjon I tillegg er det lagt inn midler til økte pensjonskostnader. Tabell 1.11 Pensjonskostnader Tall i mill. Årlig pensjonskostnad (inkl. amortisering av premieavvik) Forslag til ny øk.plan Økt pensjonskostnad sammenlignet med nivået i Akkumulert premieavvik til amortisering Tabell 1.12 Netto driftsrammer for bykassesektorene Beløp i mill. Sektorområder Bydelene (EST og KOU) Eldre og sosiale tjenester - byomfattende (EST) Kultur og utdanning (KOU) Byutvikling (BYU) Miljø og samferdsel, miljø (MOS) Miljø og samferdsel, selvfinans. miljøetater (MOS) Byrådslederens kontor (BLK) Finans - næring (FIN) Finans - kommune (FIN) Bystyrets organer (BYS) Avsetningskapitler (FIN) Finansposter (FIN) Sum sektorene Tabell 1.13 Netto rammeendring sett i forhold til 2011 Tall i mill. Dok. 3/ Generell rammereduksjon Økt demografikompensasjon Økte pensjonskostnader Økt ramme pga lønns- og prisjustering Økte husleiekostnader skole Øvrige rammeendringer Netto rammeendring fra For å dekke inn de økte finanskostnadene og pensjonskostnadene har det vært nødvendig å innarbeide rammekutt for kommunens virksomheter. Samlet er det innarbeidet en rammeredusksjon på ca 460 mill. eller ca 1,4 % på sektorene i 2012.

12 12 ØKONOMIPLAN For perioden er det innarbeidet en årlig rammereduksjon på mellom 303 og 318 mill. eller ca. 0,9 %. Driftsrammene til kultur og utdanning vokser i kommende økonomiplanperiode. I tillegg til at det er innarbeidet demografikompensasjon og økte pensjonskostnader, er det også innarbeidet betydelig økte husleiekostnader som følge av et høyt investeringsvolum innenfor skolesektoren. Driftsrammen til miljø og samferdsel (selvfinansierende miljøetater/var-sektor), som er en netto inntekt, vokser kraftig utover i perioden. Dette skyldes økte gebyrinntekter bl.a. som følge av store investeringer innen vann- og avløp. Rammene til bystyrets organer er betydelig høyere i år med valg, fordi kostnadene i forbindelse med valgene belastes her. Figur 1.5 Netto driftsrammer for bykassesektorene Netto driftsramme pr. bykassesektor 2012 (tall i mill. kr) (51,6 %) (31,3 %) (7,8 %) (6,5 %) 432 (1,3 %) 392 (1,2 %) 236 (0,7 %) 186 (0,6 %) 46 (0,1 %) -371 (-1,1 %) BYD KOU EST MOS-M FIN-K BLK BYU BYS FIN-N MOS-S I beregningen av %-andel er det sett bort fra avsetningskapitler (FIN) og finansposter (FIN), jf de to siste linjene i tabell Figur 1.5 viser hvordan kommunens egne ressurser fordeles mellom de ulike sektorene. Sektorene har ulik finansiering. Enkelte sektorer er i stor grad forutsatt egenfinansiert av kommunen (eksempelvis kultur og utdanning). Andre sektorer har store inntekter, noe som blant annet medfører at Miljø og samferdsel sine selvfinansierende miljøetater har en negativ netto driftsramme (inntektene er større enn driftsutgiftene). Over 80 % av bykassens samlede netto driftsramme vil i 2012 bli benyttet til de to største sektorene, bydelene og kultur og utdanning. Det er derfor bare i begrenset grad mulig å øke tjenestetilbudet på disse områdene ved å omprioritere fra øvrige sektorer. I arbeidet med å utvikle tjenestetilbudet til befolkningen er det nødvendig å ha et hovedfokus på hvordan ressursene benyttes innenfor den enkelte sektor.

13 ØKONOMIPLAN Tabell 1.14 Brutto driftsrammer for bykassesektorene Beløp i mill. Sektorområder Bydelene (VST og KOU) *) Eldre og sosiale tjenester - byomfattende (EST) Kultur og utdanning (KOU) Byutvikling (BYU) Miljø og samferdsel, miljø (MOS) Miljø og samferdsel, selvfinans. miljøetater (MOS) Byrådslederens kontor (BLK) Finans - næring (FIN) Finans - kommune (FIN) Bystyrets organer (BYS) Avsetningskapitler (FIN) Finansposter (FIN) Sum sektorene *) 2011 er korrigert for bydelsutvalgenes budsjettvedtak. Dok 3 Vedlegg 4 Figur 1.6 Brutto driftsrammer for bykassesektorene Brutto driftsutgifter pr. bykassesektor 2012 (tall i mill. kr) (44,1 %) (24,9 %) (15,6 %) (7,7 %) (2,9 %) 900 (1,9 %) 434 (0,9 %) 431 (0,9 %) 249 (0,5 %) I beregningen av %-andel er det sett bort fra avsetningskapitler (FIN) og finansposter (FIN), jf de to siste linjene i tabell (0,5 %) BYD KOU EST MOS-M MOS-S FIN-K BLK BYU FIN-N BYS Figur 1.6 og tabell 1.14 viser bykassens ressursbruk innenfor de ulike sektorene. Samlet er brutto driftsramme på nesten 47 mrd. i 2012, noe som er ca 14 mrd. høyere enn tilsvarende netto driftsramme. Mesteparten av forskjellen skyldes ekstern finansiering i form av brukerbetalinger, gebyrinntekter og statlige overføringer etc. Deler av forskjellen skyldes imidlertid også internsalg mellom ulike sektorer. Eldre og sosiale tjenester (byomfattende oppgaver) har eksempelvis ca 4,7 mrd. høyere bruttobudsjett enn tilsvarende nettobudsjett. Årsaken til dette er at bydelene betaler for sykehjemsplasser, barnevernsplasser og rusmiddelplasser som sektoren produserer.

14 14 ØKONOMIPLAN Økonomiplan investeringer Det skal investere for over 26 mrd. i økonomiplanperiode inkludert foretakene Investeringene fordeler seg slik: 9 % 3 % 4 % Skolebygg Sykehjem 40 % Barnehager Kommunale utleieboliger 24 % Samferdsel infrastruktur Kirke, kultur og idrett Byutvikling 5 % 7 % 8 % IKT, øvrige Investeringene finansieres slik: 11 % 2 % 8 % Lån Statstilskudd Overf. fra drift 18 % 58 % Salg av eiendom Utbytte Bruk av fond 3 % Kvalitetssikring av investeringer Kommunen fra og med 2009 innarbeidet et krav om at alle større investeringsprosjekter og prosjekter med særskilt stor risiko, skal kvalitetssikres av eksterne kvalitetssikrere både i forhold til prosjektets hensiktsmessighet, organisering og forventede kostnadsramme. I praksis innebærer dette nye kravet til kvalitetssikring av prosjekter et konkret verktøy for å sikre at beslutnings- og styringsdokumentene har den nødvendige kvalitet til innarbeiding av prosjekters kostnadsramme og fremdrift.

15 ØKONOMIPLAN Økte investeringer gir økte finanskostnader Hovedutfordringen for kommunen er at samtidig som kommunen har opplevd relativ svak inntektsutvikling sammenlignet med landet for øvrig, så øker kommunens finanskostnader raskere enn for landet for øvrig, som følge av et betydelig investeringsbehov til en raskt voksende befolkning. Tabell 1.15 Forventet utvikling i rente- og avdragsutgifter Oslo kommune Tall i mill. Finansutgifter i driftsbudsjettet Dok. 3/ Renteutgifter Avdrag på lån Sum finansutgifter Tabell 1.16 Investeringer i anleggsmidler Oslo kommune fordelt pr objekt/kategori Økonomiplan sum %-andel Investeringer i anleggsmidler - mill.kr Dok 3/ Skolebygg % Omsorgsboliger/sykehjem/institusjoner % Barnehager % Kommunale utleieboliger % Samferdsel/kommunaltekniske anlegg % Kirke, kultur, idrett og friluftsliv % Byutvikling % Øvrig (inventar, IKT, maskiner, biler etc.) % Sum totalt Oslo kommune % De viktigste investeringene Investeringer i anleggsmidler i 2012 utgjør 7,3 mrd. For hele økonomiplanperioden foreslås det investeringer i anleggsmidler for til sammen 26,2 mrd. Ca 15,8 mrd. (60 %) av investeringene i kommende økonomiplanperiode er lagt til de kommunale foretakene. Foretakene Byrådet foreslår investeringer i anleggsmidler for de kommunale foretakene med mill. i 2012, hvorav mill. i Undervisningsbygg Oslo KF og 691 mill. i Omsorgsbygg Oslo KF. For hele økonomiplanperioden foreslås det investeringer i foretakene med 15,7 mrd. hvorav 15 mrd. i regi av de tre eiendomsforetakene. Undervisningsbygg For Undervisningsbygg foreslås det avsatt mill. til kapasitetsutvidelse, rehabilitering, nybygg m.v. i økonomiplanperioden, hvorav mill. gjelder 2012 knyttet til bl.a. Risløkka (296 mill.), Bjørnsletta (252 mill.), Bjerke vgs (163 mill.) og Sandaker (162 mill.). Videre foreslås det avsatt til sammen mill. til akuttiltak og generell rehabilitering av skolebygg og 80 mill. til paviljonger. Byrådet foreslår i tillegg at det i perioden avsettes 5,3 mrd. på foretakets investeringsbudsjett som ufordelt disse midlene vil bli fordelt til spesifikke prosjekter senere når det foreligger kvalitetssikrede kostnadsanslag.

16 16 ØKONOMIPLAN Investeringene i Undervisningsbygg er koblet opp mot skolebehovsplanen som legges frem parallelt med Sak 1, hvor hovedtrekkene er at man legger opp til en forsert utbygging i kommende økonomiplanperiode for å sikre tilstrekkelig kapasitet og redusert behov for midlertidige løsninger. Skolebehovsplan premiss for innarbeidede skoleinvesteringer Det ventes at elevtallet i Oslo-skolen vil øke med elever i perioden Veksten er svært høy og det innebærer en stor utfordring for Oslo kommune. Det krever høy utnyttelse av eksisterende skolekapasitet. I tillegg kreves det en omfattende utbygging av nye skolebygg de neste 10 årene. De senere årene har det blitt bygget færre nye skoleplasser i Oslo enn behovsøkningen skulle tilsi. Dette har medført en økende oppfyllingsgrad i skolene. Økt oppfyllingsgrad gir økt behov for midlertidige skolelokaler i forbindelse med rehabilitering. I kommende økonomiplan legges det opp til en forsert bygging av nye skoler. Det planlegges å etablere flere nye elevplasser i økonomiplanperioden enn behovsøkningen skulle tilsi. Dette vil redusere oppfyllingsgraden i skolene og dermed redusere behovet for midlertidige skolelokaler. I økonomiplanperioden foreslås det å investere 10,5 mrd. i skolebygg (inkl. tomtekjøp med 760 mill.). Det er en betydelig del av kommunens investeringsbudsjett. Tiltakene i skolebehovsplanen vil påvirke budsjettene vesentlig i flere år fremover. De senere årene har det vist seg å være dyrere med ombygging og påbygging av eksisterende skoler for å øke skolekapasiteten, enn å øke kapasiteten ved å bygge nye skoler. En nødvendig forutsetting er at det settes av tilstrekkelig med midler til kjøp av nye skoletomter. For at Oslo kommune skal ha økonomi til å etablere tilstrekkelig med nye elevplasser i årene fremover, ser byrådet det som helt nødvendig å holde enhetskostnadene nede. Dette har vært en viktig premiss for forslaget til ny skolebehovsplan, og byrådet jobber med en modell som gir utdanningssektoren et økonomisk incitament til å velge kostnadseffektive løsninger. I skolebehovsplanen er det lagt opp til en meget stram fremdriftsplan. Dette er avgjørende for å få etablert tilstrekkelig kapasitet. Ved forsinkelser i byggeprosessene tvinges det frem høyere bruk av midlertidige løsninger, og det vil da være stor risiko for at de økonomiske rammene ikke vil være tilstrekkelig. Det vises til omtale av skolebehovsplanen under kapittel 5. Kultur og utdanning, og vedlagt skolebehovsplan Omsorgsbygg For Omsorgsbygg Oslo KF foreslås det avsatt mill. til barnehager i økonomiplanperioden (i tillegg bruker Undervisningsbygg ca 200 mill. til barnehageavdelinger ved skolebyggene), hvorav mill. til kapasitetsutvidelse og nybygg. I 2012 foreslås det brukt 211 mill. til barnehageinvesteringer i Omsorgsbygg. Det foreslås avsatt til sammen 300 mill. til akuttiltak og rehabilitering av sykehjem, hvorav 100 mill. i Byrådet foreslår i tillegg at det i perioden avsettes 1,43 mrd. på foretakets investeringsbudsjett (1 050 mill. for sykehjem og 380 mill. for Omsorg+) som ufordelt disse

17 ØKONOMIPLAN midlene vil bli fordelt til spesifikke prosjekter senere når det foreligger kvalitetssikrede kostnadsanslag. Boligbygg For Boligbygg Oslo KF foreslås det avsatt 110 mill. årlig i økonomiplanperioden til rehabilitering av boliger, 60 mill. årlig til eiendomskjøp og 5 mill. årlig til rehabilitering av presteboliger. I tillegg foreslås det avsatt 500 mill. til boliger for vanskeligstilte, hvorav 150 mill. i Byrådet foreslår i tillegg at det i perioden avsettes 480 mill. på foretakets investeringsbudsjett til Omsorg+ disse midlene vil bli fordelt til spesifikke prosjekter senere når det foreligger kvalitetssikrede kostnadsanslag. Bykasseinvesteringene For bykassen foreslås det investeringer i anleggsmidler med ca. 3,1 mrd. i 2012 og for ca. 10,5 mrd. for hele økonomiplanperioden. De største investeringene til bykassen som er innarbeidet i Sak 1 er: o Til vann, avløp og renovasjon (VAR-sektor) foreslås det i økonomiplanperioden avsatt til sammen mill., hvorav 512 mill. er resterende bevilgning til avløpsprosjektet Midgardsormen. I 2012 foreslås det investeringer for mill. fordelt med mill. på vann- og avløp og 23 mill. til renovasjon. I budsjettjusteringssak om konsekvenser av regnskap 2010 ble avsatte midler til gjenbruksstasjoner Oslo syd, øst og vest trukket inn. Byrådet har igangsatt et kvalitetssikringsarbeid av disse prosjektene, og vil komme tilbake til dette i budsjettfremlegget for o Til diverse samferdselsprosjekter foreslås det avsatt til sammen mill. på Bymiljøetatens investeringsbudsjett i økonomiplanperioden, hvorav 364 mill. i Dette omfatter bl.a. midler til oppgradering av gater og veier, fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikk (bussene/trikkene), trafikksikkerhetstiltak etc. I tillegg foreslås det avsatt til sammen 531 mill. i perioden til gang- og sykkelveier og sykkelparkering, hvorav 130 mill. i o Til kulturinstitusjoner i Bjørvika foreslås det avsatt mill. i perioden I budsjettjusteringssak om konsekvenser av regnskap 2010 m.v. ble 620 mill. av tidligere bevilgede midler trukket inn pga endret periodisering av utgiftene. Midlene foreslås rebevilget i ny økonomiplan for Inklusiv tidligere bevilgninger er samlet avsetning til prosjektet fortsatt på mill. o Det er behov for tomter/eiendom for å kunne bygge nye skoler, barnehager og sykehjem etc. Det foreslås derfor avsatt 940 mill. til strategisk eiendomskjøp i økonomiplanperioden, hvorav 550 mill. i 2012 og 270 mill. i 2013 (mesteparten av midlene i 2012 og 2013 gjelder tomter for nye skoler). o Det foreslås avsatt til sammen 374 mill. til inventar og utstyr i Osloskolen, hvorav ca 100 mill. i 2012 og 228 mill. i o Til større IKT-prosjekter foreslås det avsatt til sammen ca. 260 mill. i perioden, hvorav 220 mill. i Investeringene omfatter i hovedsak resterende bevilgning til

18 18 ØKONOMIPLAN nytt lønns- og personalsystem og til oppgradering av lokal infrastruktur i kommunens virksomheter. o For Energigjenvinningsetaten-husholdninger foreslås det avsatt 137 mill. i 2012, hvorav 132 mill. gjelder resterende bevilgning til ferdigstillelse av det nye biogassanlegget i Nes kommune. For detaljert oversikt over bykasseinvesteringene vises det til kapittel 2 Hovedoversikter, og til egne investeringstabeller med prosjektoversikt pr. budsjettkapittel under sektorene. Gjeldsgraden For å sikre en forsvarlig ivaretakelse av Oslo kommunes økonomiske handlefrihet over tid har kommunen, i tillegg til resultatgrad, også en selvpålagt norm for finansiell styring når det gjelder lånegjeld: Kommunens lånegjeld bør ikke øke som andel av driftsinntektene (gjeldsgrad). Gjeldsgraden viser størrelsen på kommunens brutto lånegjeld sett i forhold til driftsinntektene. Etter kommuneloven gis kommunene anledning til å lånefinansiere sine utgifter i investeringsbudsjettet. Rente- og avdragsutgiftene må imidlertid finansieres av inntektene i driftsbudsjettet. Oslo kommune har over flere år vært i en situasjon med relativt lav lånegjeld dels på grunn av investeringsetterslep men hovedsakelig på grunn av et moderat investeringsnivå samtidig som egenfinansieringen av investeringene med overførte midler fra driften og salg av eiendeler har vært relativt høy. På grunn av sterk befolkningsvekst med påfølgende store investeringer og liten grad av egenfinansiering, har kommunens gjeld økt betydelig etter 2008 og vil øke relativt kraftig i årene som kommer. En slik økning medfører igjen at belastningen med renter og avdrag i driftsbudsjettet blir større. Ikke all lånegjeld tas med i beregningen av kommunens gjeldsgrad. Dette gjelder lån for å finansiere investeringer til vann, avløp og renovasjon (finanskostnadene dekkes av VARgebyrer), lån til havneinvesteringer (finanskostnadene dekkes av havneavgifter) og lån i Husbanken til videreutlånsordningen (en selvfinansierende ordning hvor kommunens lånetagere betaler det samme til kommunen som det kommunen må betale til Husbanken). I tillegg ses det bort fra et amortiseringslån tatt opp i forbindelse med omdanningen av kommunens pensjonskasse til aksjeselskap (oppstått underdekning i pensjonskassen måtte ihht. loven dekkes inn ved omdanning til AS, dette er et engangstilfelle og ikke en normalsituasjon, det ses derfor bort fra dette låneopptaket). Oslo kommune har et akkumulert premieavvik ved utgangen av 2010 på ca. 6,3 mrd., jf nærmere omtale av kommunens pensjonskostnader i kap. 11 Fellesutgifter og finansposter. Premieavviket skal utgiftsføres i kommunens driftsregnskap over de neste 15 årene med 1/15 pr år (over 10 år for premieavvik som oppstår i 2011 og senere), og er således en forpliktelse for kommunen som kan sammenlignes med gjeld og gjeldsavdrag. Premieavviket inngår imidlertid ikke i beregningen av kommunens gjeldsgrad. Dersom man korrigerer premieavviket med kommunens oppsparte premiefond på ca. 1,3 mrd. i Oslo Pensjonsforsikring AS, gir det et korrigert akkumulert premieavvik på 5 mrd. ved utgangen av Premieavviket forventes ikke å øke i I kommende økonomiplanperiode legges det

19 ØKONOMIPLAN til grunn at akkumulert premieavvik ved utgangen av 2015 vil være økt til 5,5 mrd. Det er imidlertid stor risiko for at beløpet kan bli høyere. Da det er driftsinntektene som skal betjene gjelden, er det nyttig å se hvordan lånegjelden utvikler seg i forhold til driftsinntektene. Dette benevnes som gjeldsgrad. Oslo kommune har innført en selvpålagt finansiell norm om at gjeldsgraden ikke bør øke som andel av driftsinntektene. Figur 1.7 Utvikling i gjeldsgrad ,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 31 % 28 % 34 % regn 2006 regn 2007 regn % 70 % 71 % 55 % 58 % 52 % 48 % regn 2009 Gjeldsgrad regn 2010 prog 2011 bud 2012 bud 2013 bud 2014 bud % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Lånegjeld - mrd. kr Gjeld i % av eksterne driftsinntekter I perioden har kommunens lånegjeld variert mellom 28 % - 34 % av driftsinntektene, veksten i gjeldsgrad har i denne perioden vært forholdsvis moderat. Den moderate veksten skyldes blant annet store ekstraordinære inntekter ved at kommunens aksjer i Viken Fjernvarme ble solgt (ca. 2 mrd.) og ved at Hafslund ASA solgte deler av sine Recaksjer, noe som gav grunnlag for et ekstraordinært utbytte til kommunen (ca. 1,6 mrd.). Kommunen har også i perioden hatt en betydelig egenfinansiering i form av overførte midler fra drift til investering. En annen medvirkende årsak til at gjeldsgraden ikke økte mer i perioden var et voksende investeringsetterslep frem til I perioden økte gjeldsgraden til ca 55 %, årsakene til den raske veksten disse årene var både et redusert investeringsetterslep, et stort investeringsbudsjett og liten grad av egenfinansiering. Ved utgangen av 2011 forventes gjeldsgraden å synke til 52 %. Dette må ses i sammenheng med at betydelige investeringsmidler ble trukket inn i budsjettjusteringssaken om konsekvenser av regnskap 2010 mv., videre at det i 2011 benyttes ekstraordinære utbytter (fra ECO Energi AS og Hafslund AS) med ca 2,5 mrd. i finansieringen av investeringene, samt at det fortsatt er investeringsetterslep som ikke er hentet inn. I perioden fram til 2015 forventes gjeldsgraden å øke til 72 %. I kroner innebærer dette at lånegjelden vokser fra ca 9 mrd. ved utgangen av 2006 til nesten 30 mrd. i 2015.

20 20 ØKONOMIPLAN Tabell 1.17 Gjeldsgrad Vedtatt øk.plan % 67 % 72 % 76 % Sum lånegjeld - mrd. kr 21,3 25,9 28,0 29,7 Forslag øk.plan % 65 % 70 % 71 % Sum lånegjeld - mrd. kr 23,3 26,6 28,9 29,8 Veksten i gjeldsgraden i forslag til ny økonomiplan er noe lavere enn forutsatt i vedtatt økonomiplan. Dette skyldes dels at en del investeringsprosjekter har endret periodisering av utgiftene til senere i perioden, samt effekten av at driftsinntektene (nevneren i beregningsbrøken for gjeldsgrad) er høyere pga prisomregning til 2012-kroner og at det er en reell vekst i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd). I forslag til økonomiplan er det en netto gjeldsøkning i perioden på 11,1 mrd. I beregning av gjeldsgraden legges det til grunn netto gjeldsøkning i perioden på 9 mrd. Det legges videre til grunn at alt investeringsetterslep er hentet inn i løpet av Ca 58 % av investeringene i anleggsmidler i forutsettes finansiert med lån. Tabell 1.18 Oslo kommune (bykassen + KF) mill. kr Sum Øk.plan Dok 3/ Avdrag på lån - driftsbudsjettet Avdrag på lån - investeringsbudsjettet Sum avdrag på lån Sum bruk av lån Netto gjeldsøkning Tallene inkluderer VAR-sektor, videreutlån, Oslo Havn og amortiseringslån OPF som til sammen utgjør følgende netto gjeldsøkning: Korrigerer man for dette får vi følgende netto gjeldsøkning: Korr. Netto gjeldsøkning Oslo er for tiden inne i en periode med stor befolkningsvekst som medfører et stort behov for investeringer i sosial infrastruktur. Disse investeringene blir bare i begrenset grad finansiert med kommunens egne midler og det er derfor nødvendig med betydelige låneopptak. Gjeldsøkningen vil vedvare også utover kommende økonomiplan da det forventes en årlig befolkningsvekst på mer enn innbyggere helt frem mot Dette gjør at Oslo kommune på kort sikt ikke kan forvente å nå sitt mål om en stabil gjeldsgradsutvikling. For å redusere veksten i kommunens gjeldsgrad er det i hovedsak tre tiltak som vil kunne ha stor effekt økt salg av kommunens eiendeler for å erstatte lånefinansiering, redusere omfanget av investeringskostnadene ved større fokus på standardisering og nøkternhet, spesielt i forhold til bygging av skoler, barnehager og sykehjem (et arbeid som er påbegynt i 2009), samt å øke egenfinansieringen av investeringene med overførte midler fra driften. Økningen i gjeldsgrad medfører stadig økende finanskostnader for kommunen, men også at kommunen vil bli betydelig mer risikoutsatt i forhold til endringer i rentenivå. På dette

21 ØKONOMIPLAN området er det en tilleggsrisiko ved at den langsiktige renten på 4,75 %, som er forutsatt i budsjettforslaget, historisk sett er på et lavt nivå. Med en samlet gjeld på nesten 30 mrd., som er det som forventes ved utgangen av kommende økonomiplanperiode, vil 1 %-poeng i endret rentebelastning utgjøre 300 mill. årlig. Under kap 1.4 om økonomiske utfordringer i et langsiktig perspektiv er det illustrert nødvendigheten av å få til en kostnadseffektiv utbygging for at kommunen på lang sikt skal ha økonomisk handlefrihet. Det vises også til omtale av usikkerhet om rentenivå i kap. 3 i budsjettdokumentets Del Hovedstørrelser i Oslo kommunes investeringsbudsjettet (bykassen + KF) Investeringer i anleggsmidler Tabellen under viser Oslo kommunes samlede investeringer i anleggsmidler fordelt pr. bykassesektor og kommunale foretak. Tabell 1.19 Investeringer i anleggsmidler Oslo kommune Beløp i mill. Sektorområder Sum Eldre og sosiale tjenester - byomfattende (EST) Kultur og utdanning (KOU) Byutvikling (BYU) Miljø og samferdsel, miljø (MOS) Miljø og samferdsel, selvfinans. miljøetater (MOS) Byrådslederens kontor (BLK) Finans - næring (FIN) Finans - kommune (FIN) Sum sektorene herav tilskudd til kommunale foretak Sum bykassens investeringer i anleggsmidler Kommunale foretak Undervisningsbygg Oslo KF (FIN) Omsorgsbygg Oslo KF (FIN) Boligbygg Oslo KF (FIN) Sum eiendomskf Klima og energi Oslo KF (MOS) Oslo Havn KF (MOS) Tannhelsetjenesten Oslo KF (EST) Sum investeringer i anleggsmilder i KF Sum investeringer i anleggsmilder Oslo kommune

22 22 ØKONOMIPLAN Samlet finansieringsbehov i Oslo kommunes investeringsbudsjett (bykassen+kf) Tabell 1.20 Samlet finansieringsbehov i investeringsbudsjettet Tall i mill. Dok. 3/ Sum Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuttering Avdrag på lån Avsetninger til fond Sum finansieringsbehov Foruten investeringer i anleggsmidler foreslås det i investeringsbudsjettet i 2012 utlån med mill., hvorav 906 til videreutlånsordningen av Husbankmidler, 365 mill. til Oslo Vognselskap AS og 15 mill. til enøk-utlån. Til avdrag på lån foreslås det avsatt 494 mill. i 2012 som gjelder betjening av kommunens lån i Husbanken. Finansiering av Oslo kommunes investeringsbudsjett (bykassen + KF) Tabell 1.21 Finansiering av investeringsbudsjettet Tall i mill. Sum Sum %- Dok. 3/ andel Bruk av lån % Salg av anleggsmidler % Overføringer fra drift (generell-bykassen) % Overføringer fra drift (generell-kf) % Overføringer fra drift (mva-refusjon fra investeringer) % Mva-refusjon % Bruk av fond % Ekstraordinært utbytte % Øvrig finansiering % Sum finansiering % Andel lån 45 % 62 % 61 % 61 % 51 % Det foreslås et samlet låneopptak i 2012 med 5,6 mrd., hvilket finansierer 61 % av de totale utgiftene i investeringsbudsjettet til Oslo kommune. Andelen finansiert med lån i opprinnelig budsjett 2011 er 45 %. Den relativt lave andelen med lånefinansiering må ses i sammenheng med et ekstraordinært utbytte fra E-CO Energi AS med 2 mrd. som benyttes for å finansiere investeringer istedenfor økt låneopptak. Det foreslås videre inntekter fra salg av anleggsmidler med 465 mill. i 2012 (gjelder salg av eiendom i henholdsvis bykassen med 369 mill., hvorav 294 mill. gjelder Fornebueiendommer, Boligbygg Oslo KF med 66 mill. og Oslo Havn KF med 30 mill.). I 2013 og 2015 utgjør salgsinntekter fra Fornebueiendommer hhv 487 og 630 mill. Samlede overføringer fra drift til investeringsbudsjettet i 2012 er mill., hvorav 892 mill. er overført momsrefusjon fra investeringer. Det foreslås bruk av fond med mill. i 2012, hvorav 330 mill. fra fond for samferdselsmål, 270 mill. fra ubundet investeringsfond, 250 mill. fra fondet for finansiering av investeringer VAR-sektor, 74 mill. fra parkeringsfondet, 50 mill. fra Energigjenvinningsfondet for husholdninger, 15 mill. fra klima- og energifondet, 12 mill. fra havnefondet og 5 mill. fra fond for spillemidler.

23 ØKONOMIPLAN Utbyttene i økonomplanperioden kommer fra Hav Eiendom AS og inngår i finansieringen av investeringene til Oslo Havn KF. I øvrig finansiering i 2012 med 684 mill. inngår bl.a. 452 mill. i avdragsinntekter fra videreutlånsordningen av Husbankmidler og 110 mill. i avdragsinntekter fra utlån til kollektivselskapene. Tabell 1.22 Finansiering av investeringer i anleggsmidler sum OLSO KOMMUNE - tall i mill. kr 2012Fin. i % 2013 Fin. i % 2014 Fin. i % 2015 Fin. i % 2015 Fin. i % Investeringer i anleggsmidler Finansiering: Bruk av lån % % % % % Tilskudd fra eksterne % % % % % Mva-refusjon* % % % Overført fra drift - inv.mva* % % % Overført fra drift - generell-bykassen % % % % % Overført fra drift - generell -KF % % % % % Inntekter fra salg av anleggsmidler % % % % % Ekstraordinært utbytte % % % % % Bruk av fond % % % % % Sum finansiering % % % % % Nærmere om låneopptak og utvikling av langsiktig rentebærende lånegjeld Tabell 1.23 Samlet låneopptak for Oslo kommune Tall i mill. Dok. 3/ Sum Låneopptak bykassen Låneopptak kommunale foretak Samlet låneopptak Oslo kommune Det foreslås et samlet låneopptak i 2011 på 5,6 mrd., hvorav ca 2,65 mrd. for bykassen. For hele økonomiplanperioden foreslås det et samlet låneopptak på 19,7 mrd., hvorav 2,8 mrd. gjelder finansiering av VAR-sektorens investeringer, 3,6 mrd. gjelder finansiering av videreutlånsordningen og ca 1,2 mrd. for å finansiere utlån til Oslo Vognselskap AS. Årlig låneopptak synker utover i økonomiplanperioden, og må ses i sammenheng med at investeringsnivået også faller utover i perioden (fra ca. 7,3 mrd. i 2012 til 5,3 mrd. i 2015), samt at det ikke foreslås utlån til kollektivselskapene i Tabell 1.24 Gjeld Tall i mill. Dok. 3/ Sum Avdrag på lån - driftsbudsjettet Avdrag på lån - investeringsbudsjettet Sum avdrag på lån Sum bruk av lån Netto gjeldsøkning Samtidig som kommunens samlede låneopptak øker med 19,7 mrd. i økonomiplanperioden, så er samlet avdrag på lån i drifts- og investeringsbudsjettet på 8,6 mrd. Dette medfører at kommunens langsiktige lånegjeld ved utgangen av 2015 forventes å øke med 11,1 mrd.,