Jan Merok Paulsen. Foto: Colourbox

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jan Merok Paulsen. Foto: Colourbox"

Transkript

1 1 Kunnskapsklynge i Kongsvinger sentrum Ungdomsskolens som node i kunnskapsklynge Jan Merok Paulsen Foto: Colourbox Jan Merok Paulsen Dr.oecon Analyse- Utredning- Rådgivning Org.nr MVA

2 2 Forord Høsten 2012 ble jeg invitert av Kongsvinger kommune til å komme med innspill i møter som inngikk i Skoleutredningen. Mine bidrag fra den ene dagen er beskjedne i selve utredningene som Kongsvinger kommune har utarbeidet. Fra mitt skråblikk slo det meg at kommunen er i en unik posisjon med denne skolestrukturendringen. For det første må man gjøre noe med skoleanleggene, slik at investeringene tvinger seg mer eller mindre frem. Men i tillegg ligger det en iøynefallende mulighet til å etablere en sterk kjerne i Kongsvinger sentrum, der en i gangavstand (for elevene) har lokalisert alle aktørene til og med videregående skole. Jeg brukte betegnelsen kunnskapsklynge om denne mulige konsentrasjonen, og i denne fasen ble jeg engasjert til å utdype dette ytterligere. Det følger i dette notatet. Dette er en kortfattet fremstilling som har sine klare begrensninger. Jeg har forsøkt å gi en faglig fremstilling, med utgangspunkt i litteratur om klynger og lokale innovasjonssystemer, slik jeg kjenner fenomenene fra forskning og mitt eget nærområde på Sunnmøre. Det jeg ser som viktige innsikter fra dette fagfeltet har jeg så overført til lokalt skoleeierskap i Kongsvinger. Fremstillingen er min egen og representerer et selvstendig arbeid ut fra et gitt mandat. Likeledes er arbeidet basert på Skoleutredningen og Kulturkvartalet som grunnlagsdokumenter. Utredningene har vært særdeles interessant lesning, og forhåpentligvis vil dette notatet gi noen supplementer. Mandatet mitt er svært avgrenset, og i det ligger at jeg har ikke satt meg inn i tekniske, arealmessige, økonomiske og driftsmessige forhold. Heller ikke andre politiske føringer enn de to dokumentene jeg har vist til. Jeg presiserer også at eventuelle feil og mangler er ene og alene mitt ansvar og ikke Kongsvinger kommunes. Ålesund, 21. November 2012 Jan Merok Paulsen

3 3 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Mandat og avgrensninger Utdanningens betydning i lokalsamfunnsutvikling Ungdomsskolen en kritisk etappe Morgendagens ungdomsskole nettverksskolen Lærerens betydning Hvorfor samarbeider bedrifter og offentlige enheter i klynger? Hva er en klynge? Klyngeteorien og samlokalisering Mulige gevinster ved en kunnskapsklynge i sentrum Hvordan får man til læring, samspill og samarbeid i klynger? What s in it for me? - Mulige gevinster for skoler og lærere Fagmiljøets betydning for læreren og skolen Hva kjennetegner de skolene som utnytter læringsmuligheter i klynger? En kunnskaps- og læringsklynge i Kongsvinger sentrum En strategi for framtidig skoleutvikling Potensialet i en klynge sett fra ungdomsskolelærerens perspektiv Oppsummering og anbefaling REFERANSER TIL LITTERATUR... 14

4 4 Sammendrag Jeg er gitt i oppdrag fra rådmannen i Kongsvinger kommune å gi en faglig betraktning rundt betydningen av "kunnskapsklynge" sett i lys av de føringer som ligger i sentrale skolepolitiske dokumenter. Med kunnskapsklynge menes en lokal, og sterkt geografisk avgrenset, klynge av private og offentlige institusjoner som har relasjoner til hverandre, - og som alle har innvirkning på elevenes samlede skoleløp i Kongsvinger. I sentrumsområdet av Kongsvinger ligger alt tre videregående skoler, idrettsanlegg, bibliotek og kulturanlegg samlokalisert. Denne faglige betraktningen legger til grunn en sterk strategisk betydning av skole og utdanning for lokalsamfunn og kommuner. De fleste norske kommuner har som strategisk ambisjon å heve nivået på elevenes læring, prestasjoner og fullføringsgrad i et samlet skoleløp som omfatter både grunnopplæring og videregående opplæring. I denne verdikjeden spiller ungdomsskolen en nøkkelrolle. For eksempel er det påvist at når elevene kommer godt ut av ungdomsskolen, øker sjansen for fullføring i videregående opplæring vesentlig og vice versa. Ungdomsskolen har derfor en særskilt strategisk betydning. Kongsvinger scorer ikke høgt sammenlignet med grunnskolen i landet for øvrig, og en særskilt satsing på ungdomsskolen er derfor betimelig. Kongsvinger kommune står foran en omfattende investering i skolebygg til ungdomstrinnet. Det er en utfordring av dimensjoner, men samtidig åpner denne situasjonen en unik mulighet til å sette kommunen på kartet som en attraktiv og offensiv skolekommune. Ved en tett samlokalisering med tre videregående skoler, helsetjenester, kulturinstitusjoner (inklusiv idrett) og støttetjenester kan kommunen som skoleeier legge forholdene til rette for det jeg har kalt en kunnskapsklynge. Fra faglitteraturen gis det ganske godt dokumenterte eksempler på at slike klynger i næringsliv (og i samspill med offentlige institusjoner) kan gi betydelig synergi effekt. Noen av disse har jeg synliggjort, dog på et prinsipielt plan, i dette notatet. Men det skal lite fantasi til å se at overføringsverdien til en lokal klynge i skolefeltet er betydelig. Gevinstene skapes ikke automatisk ved lokalisering og strukturer, men grunnstoffet er samhandling, tillit og gode relasjoner mellom lærere, ledere og andre fagfolk som har en rolle i elevens samlede utdanningsløp. Jeg opplever begge sentrumsalternativene som gode, men i sær Tråstad alternativet som attraktivt ut fra nærhets argumentene. Bygningsmessige, økonomiske og tekniske forhold ligger utenfor mitt mandat og min kompetanse, og jeg har følelig ikke gått inn på disse.

5 5 1 Innledning 1.1 Mandat og avgrensninger Oppdraget fra rådmannen i Kongsvinger kommune er å gi en faglig betraktning rundt betydningen av "kunnskapsklynge" sett i lys av de føringer som ligger i sentrale skolepolitiske dokumenter. Med kunnskapsklynge menes en lokal, og sterkt geografisk avgrenset, klynge av private og offentlige institusjoner som har relasjoner til hverandre, - og som alle har innvirkning på elevenes samlede skoleløp i Kongsvinger. I sentrumsområdet av Kongsvinger ligger alt tre videregående skoler, idrettsanlegg, bibliotek og kulturanlegg samlokalisert. I dette notatet gjøres det en betraktning på hva dette vil bety med tanke på krav og utfordringer knyttet til framtidens ungdomsskole. Jeg er på forhånd godt kjent med kommunens utredningsprosess av ungdomsskolealternativer og Kulturkvartalet. Jeg deltok selv med innspill for skoleadministrasjonen og prosjektgruppa i ungdomsskoleutredningen høsten Alt den gangen argumenterte jeg, ut fra mitt faglige ståsted, for alternativet med å lokalisere en nybygd ungdomsskole til sentrum, i dette tilfellet alternativet Tråstad. Min begrunnelse var den gangen at erfaringer med kunnskapsklynger og næringsklynger gir synergieffekter ved denne type samlokalisering. I dette dokumentet vil jeg utdype mine synspunkter og således begrunne Tråstad alternativet med bakgrunn i klyngetankegangen. Det er derfor ikke særlig spenning knyttet til min anbefaling om skolealternativ. Mandatet legger videre til grunn skoleutredningen fra høsten 2011 og utredningen om skolestruktur og kulturhus fra juni Begge disse utredningene er klare på selve ungdomsskolealternativet, slik det eksempelvis uttrykkes i Skoleutredningen: Ved å velge en samlet ungdomsskole på Tråstad, vil en kunne posisjonere Kongsvinger i forkant av samfunnsutviklingen. Gjennom dette prosjektet kan Kongsvinger skaffe seg et trumfkort som kunnskapskommune. Sammen med de videregående skolene, bibliotek og kulturhus vil en ungdomsskole i sentrum være et kraftsenter for læring og utvikling i vid forstand. Disse institusjonene vil utgjøre en unik kunnskapsklynge (Skoleutredningen, november 2011, side 2). Ved å lokalisere en nybygd og tidsmessig ungdomsskole i det samme område vil brikkene falle på plass i en klynge av samlokaliserte aktører med en rekke mulige synergieffekter for Kongsvinger-elevenes skoleløp. Forskning på slike lokale innovasjonssystemer i næringslivet viser at denne type samlokalisering har i seg et potensial for en rekke gevinster dersom en utnytter samlokaliseringen. Hva som skal til for å utnytte gevinster i klynger vil jeg antydningsvis si noe om i dette notatet. 1.2 Utdanningens betydning i lokalsamfunnsutvikling De foreliggende utredningene legger til grunn en realitetsforståelse, der skole og utdanning spiller en stadig større rolle for lokalsamfunnsutvikling: Utredningen har lagt til grunn et samfunnsperspektiv der utdanning og kompetanse spiller en stadig større rolle i arbeidsliv og samfunnsliv. Samtidig krever dagens utdanningspolitikk at opplæringen i skolen i skal tilpasses den enkelte elevs behov og forutsetninger - dette

6 6 for å sikre alle et optimalt læringsutbytte og øke gjennomføringsgraden i skoleløpet. Ungdomsskolen i Kongsvinger skal gi et tilbud som fører til sosial utjamning, hvilket er dokumentert at krever en større grad av tilpasning av læringstilbudet til de elever som i dag faller utenfor. Dette stiller skoleeier overfor andre krav til skolebygg enn tidligere (Skoleutredningen, november 2011, side 3). Det er allment akseptert, med basis i evalueringer av norsk grunnskole de siste 20 årene, at undervisning og opplæring i større grad må tilpasses elevens forutsetninger, dersom målet er å heve norske elevers faktiske prestasjoner (Haug & Bachmann, 2007; Midthassel, 2004). I dette perspektivet er det også alminnelig akseptert at tilpasset opplæring krever mer fleksible skolebygg enn de tradisjonelle. Videre er det rimelig godt forankret i Kongsvinger regionen 1 at skole og utdanning har en strategisk betydning for å gjøre kommunene mer attraktive i forhold til tilflytting, bosetting, etableringer og næringsliv. 1.3 Ungdomsskolen en kritisk etappe Det siste tiåret har samfunnet satt mer søkelys på frafallet i videregående opplæring, blant annet gjennom analyser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og uavhengige forskningsprosjekter (Markussen, Sandberg, Lødding, & Vibe, 2006). Som en hovedtrend fullfører ikke 25 % av elevene i videregående opplæring. Men splitter en akademiske linjer og yrkesfaglige linjer, synker frafallet i studiespesialiserende retninger ned til % for akademiske linjer, mens en får en økning til mellom 35% og 40% i yrkesopplæringen (Paulsen, 2008). Dette mønsteret har vært stabilt siden det første kullet gikk ut av yrkesopplæringen etter Reform-94 (Grøgaard, 2006), og fenomenet er gjennomstudert. Det som er mer interessant, er å se på årsaker. Den faktoren som har mest betydning, i den forstand at den forklarer mest fiasko eller suksess, er elevenes kunnskapsnivå i basisfag etter fullført ungdomsskole (Markussen, Frøseth, & Sandberg, 2011). Med andre ord, dersom en lykkes bedre med ungdomsskolen, vil en få spillover effekter i yrkesopplæringen. Sett med lokale briller, vil en hevet læringskvalitet i ungdomsskolen mest sannsynlig gi seg utslag i bedre fullføring i yrkesopplæringen på Sentrum videregående skole og Skarnes videregående skole. Denne virkelighetsforståelsen deles også av Kongsvinger kommune i skoleutredningen: Gode overgangsordninger til videregående skole er en av faktorene som kan redusere frafallet i videregående opplæring. Mange kommuner har store avstander til videregående skoler, men i Kongsvinger har man mulighet for nært samarbeid med de to videregående skolene. Dette kan skje gjennom arbeidslivsfaget, gjennom hospitering og gjennom at elever i ungdomsskolen kan ta deler av fag på videregående skole for eksempel matematikk (Skoleutredningen, november 2011, side 16-17). 1 Denne prioriteringen var blant annet synlig i Samhandlingsprogrammet for Glåmdalsregionen ( ), der skole og kompetanse var ett av fire satsingsområder. Innenfor dette satsingsområdet vedtok alle 7 kommunene et felles strategidokument.

7 7 1.4 Morgendagens ungdomsskole nettverksskolen Dagens og morgendagens ungdomsskole opererer i større grad i samhandling med andre institusjoner som har relasjon til elevens samlede skoleløp. Det innebærer at lærerne, rådgiverne, koordinatorene og skolelederne er bidragsytere for andre aktører i utdanningsfeltet, samtidig som de er avhengig av andre aktører: Barnetrinnet, PP tjeneste, det kommunale helseapparatet, alternative læringsarenaer og videregående skole. I dagens utdanningssystem er i realiteten videregående opplæring basisutdanningen, og over 95 % av et alderskull fortsetter i videregående skole. Ungdomsskolen opererer derfor langt fra i isolat den utgjør en nøkkeletappe i et større utdanningsløp. Videre foregår i dag det meste av kompetansepåfyllet for lærere og skoleledere i kombinasjon med jobben, i samarbeid med høgskoleinstitusjoner og kompetansemiljøer. Hver skole er derfor et ledd eller en node i mange større nettverk. Det å kunne arbeide i mange nettverk, og utnytte samarbeidsrelasjoner, er alt i dag en viktig forutsetning for å lykkes i ungdomsskolen. Lokale klynger er en av mange slike nettverksformer. 1.5 Lærerens betydning De siste årenes utdanningsdebatt i Norge har fokusert sterkere på lærerens betydning for elevens læring og progresjon. Forskningsmessig støtte for dette kommer blant annet fra Thomas Nordahls forskning, med tydelig referanse til John Hatties oversiktsstudie over hvilke faktorer som virker inn på elevens læring, basert på store datamengder fra flere utdanningssystemer (Hattie, 2009). Lærerens relasjon til eleven kommer ut som den faktoren som har sterkest betydning, noe som for øvrig også følger av alminnelig common sense. På mange har denne forskningen inspirert en gjenoppdagelse av lærerrollen, og den har tilsvarende inspirert den pågående reformen av lærerutdanning og gitt støtet til intensjoner om en økt profesjonalisering av lærerstanden. Prognosene tilsier at det pr. i dag utdannes for få lærere i Norge. Det betyr at det i framtida vil bli konkurranse om lærere med etterspurt kompetanse. Videre indikerer flere studier at lærere ønsker å være en del av et større fagmiljø (Møller & Eggen, 2005; Wiley, 2001). Dette gir også opphav til en antakelse om at det i framtida vil være lettere å rekruttere og beholde lærere på en større skole enn en mindre. I dette bakteppet vil en nybygd ungdomsskole signalisere en forståelse av lærerens betydning, og lokalisering i en sentrumsklynge kan øke attraktiviteten i forhold til rekruttering av dyktige lærere. 2 Hvorfor samarbeider bedrifter og offentlige enheter i klynger? 2.1 Hva er en klynge? Det finnes mange definisjoner på hva en klynge er. Mest omtalt er næringsklynger, gjerne beskrevet som en geografisk konsentrasjon av bedrifter og institusjoner innen en bransje som har knyttet relasjoner til hverandre. En beslektet betegnelse er regionale og lokale innovasjonssystemer. Disse klyngene har blitt stadig mer sentralt i nærings- og innovasjonspolitikken. Ikke bare i Norge, men også internasjonalt regnes nå klyngedannelser som viktige byggesteiner i en innovativ økonomi. I Norge har det vært mest fokus på regionale næringsklynger. Eksempler på det er den maritime klyngen på

8 8 Nord-Vestlandet, teknologiklyngene på Raufoss og Kongsberg, akvakulturklyngen i Nord-Norge og mikro- og nanoteknologiklyngen rundt Oslofjorden. Sentralt i denne klyngetenkningen er et dynamisk samarbeid mellom bedriftene, kunnskapsaktører og offentlige virksomheter, gjerne kalt for "triple-helix" 2. Klynger kan være både regionale og lokale (Lundvall & Johnson, 1994), og det jeg beskriver i denne korte utredningen er ideen om en lokal kunnskapsklynge i Kongsvinger sentrum, inspirert av forskning på effekter av slike klynger. Infrastrukturen i klyngene er institusjoner som er samlokalisert i geografisk nærhet til hverandre (Lund Vinding, 2002). Men grunnstoffet som skaper positive effekter i klynger er relasjonene og samarbeidet som formes mellom menneskene og miljøene som arbeider i disse institusjonene. Derfor kan ikke positive klyngeeffekter vedtas, de skapes kun gjennom gode relasjoner, positive erfaringer og tillit mellom de miljøene som er samlokalisert. Men forskning på klynger viser også at nærværet av offentlige institusjoner betyr mye. Samspillet i klynger er som nevnt tillitsbasert, ved at medarbeidere og fagmiljøer har en felles interesse og tar sjansen på å stole på hverandre. Et slikt psykologisk klima mellom miljøer og medarbeidere åpner for sømløse overganger, kunnskapsdeling, prosjektsamarbeid, felles utnyttelse av ressurser og synergieffekter der en gjør hverandre sterke (Edmondson, 2008). Men alt dette oppnås ikke ved dokumenter og erklæringer, - det skapes i samhandling mellom menneskene. Men kommunen kan legge forutsetningene til rette ved lokalisering og valg av løsninger som muliggjør klyngesamarbeidets positive effekter. 2.2 Klyngeteorien og samlokalisering Essensen i klyngestrategien er nærhet mellom aktører som er viktige for hverandre. Et ferskt eksempel fra den maritime klyngen på Sunnmøre er etableringen av et Maritimt Kompetansesenter i Ålesund. Senteret er på kvadratmeter (første byggetrinn, fult utleid) og det inneholder det mest moderne av blant annet simuleringsutstyr 3. Lokaliseringen er lagt 50 meter fra Høgskolen i Ålesund, mer konkret rett over gata. Høgskolen i Ålesund har maritime ingeniørfag som sitt kjerneområde fulgt opp av innovasjonsfag. Og dette var et strategisk valg fra eiernes side, klart begrunnet med at på den måten kan både Kompetansesenteret og Høgskolen trekke veksler på de samme ressursene: Kompetansepersonell, nettverk, utstyr og lokaliteter. Det multi-nasjonale selskapet Rolls-Royce responderte da nesten umiddelbart etter åpningen med en beslutning om å legge hele sin europeiske opplæringsaktivitet i maritim sektor til det maritime senteret i Ålesund. Poenget med dette eksempelet er å vise at det er mulig med synergieffekter ved nær og tett samlokalisering. Men den avgjørende driveren bak denne suksesshistorien er at det akademiske miljøet på Høgskolen og den maritime industrien har samarbeidet tett i flere år og hatt gjensidig fordeler av dette samarbeidet. Samlokalisering av Maritimt Kompetansesenter nært opp til Høgskolen gir ytterligere muligheter, - som det blir opp til aktørene å utnytte. 2 Kilde: aspx 3 For mer informasjon, se:

9 9 2.3 Mulige gevinster ved en kunnskapsklynge i sentrum Faglitteraturen på klynger og innovasjonssystemer viser noen gjennomgående gevinster av at de utnytter samlokalisering. For det første synker de såkalte transaksjonskostnadene når aktører i samme klynge samarbeider (Nielsen & Lundvall, 2003). Samarbeidet blir lettere å gjennomføre ved at potensielle samarbeidspartnere finnes rett over vegen, og en slipper masse tid til å søke etter løsninger. Beslektet, for det andre, så får en innad i en klynge tilgang til løsninger rett over vegen. Det blir også lettere å drive fagmiljøer innad i klyngen, fordi mange av de nødvendige personene og miljøene er der. For det tredje, og fremfor alt, så blir det lettere å utveksle ressurser, for eksempel personell, utstyr og materiell, mellom samarbeidende partnere, fordi de er på armlengdes avstand. Og rekruttering blir enklere, fordi en kan gå til naboen og finne løsninger på personalbehov. Fellesnevneren i potensielle gevinstene er effektivisering gjennom samarbeid på kort distanse, læring og innovasjon, samt en iboende fleksibilitet ved at naboer kan sambruke ressurser. Til tross for åpenbare muligheter i klynger, er det også variasjon i hvilken grad samlokalisering gir slike gevinster. Det er grunn til å påpeke at mulighetene må utnyttes, og gevinster kommer ikke av seg selv. Effektene i Maritimt Kompetansesenter i Ålesund oppstår blant annet fordi partene for flere år siden har bestemt seg for å satse på hverandre, og derfor er det overveiende sannsynlig at de vil få synergi effekter av den nære beliggenheten til hverandre. Grunnstoffet i klyngesamarbeidet er derfor relasjonene mellom de aktørene som er lokalisert i nærheten til hverandre, at de har vilje og interesse av å samarbeide og ser nytten av det. Dersom miljøet innad i en klynge blir preget av småkonger og særinteresser, vil ikke dette fungere. 2.4 Hvordan får man til læring, samspill og samarbeid i klynger? En del forklaringer på suksessfylt samarbeidslæring i klynger er avdekket i en oversiktsstudie av den engelske organisasjonsforskeren Mark Easterby-Smith og kolleger (Easterby-Smith, Lyles, & Tsang, 2008). De fant at kunnskapsoverføring i denne type konstellasjoner var påvirket av tillit samt at deltakerne hadde utviklet systemer og rutiner for å samarbeide og lære av hverandre (Tsai, 2001). Det siste poenget er viktig, for synergi og læring i klynger kreves en systematisering. Dette blir en viktig ledelsesoppgave ved en eventuell etablering av ungdomsskole i sentrum. To gjennomgående trekk er tydelig i denne forskningen: Felles møteplasser for impliserte fagfolk og et formalisert ansvar for å drifte systemer og strukturer (sette problemer på agendaen, innkalle relevant personell, og adressere saker oppover til ledergrupper når det kreves vedtak og prosesser). Dette fant vi som et gjennomgående trekk da jeg studerte læringseffekter av kommuners deltakelse i prosjektet Effektiviseringsnettverkene ( ). De kommunene som hadde bygd opp systemer og møteplasser, og der hvor ledelsen involverte seg, fikk vesentlig større læringseffekter enn i de tilfellene hvor dette ikke var tilstede (Paulsen, 2003; Paulsen & Hjertø, 2010).

10 10 3 What s in it for me? - Mulige gevinster for skoler og lærere 3.1 Fagmiljøets betydning for læreren og skolen Lærerens arbeid har tradisjonelt vært individualisert med sterke krav til selvstendighet, selvledelse og autonomi i yrkesutøvelsen (Berg, 2003). Virkeligheten ser fremdeles slik ut, men lærerens arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø er blitt mer komplekst enn den tradisjonelle rollen som solist i et klasserom (Hargreaves & Shriley, 2009; Paulsen, Hjertø, & Thiveräinen, 2010). For det første er læreren i økt grad avhengig av annen type profesjonskunnskap for å gjøre jobben effektivt: Hjelpeapparat, assistenter, PP tjeneste, helsepersonell, rådgivning. Videre er det lagt flere samarbeidsoppgaver til lærerjobben, og dette er også nedfelt i det formelle arbeidsavtaleverket. Det er følgelig nødvendig med en viss dose lagspill i dette tradisjonelt individualiserte yrket. Nyere forskning på organisasjonsutvikling i skoler viser også entydig at lærernes kollegiale miljø er en viktig faktor for de samme lærernes evne til å gjennomføre kompetanseutvikling og nyskapning i klasserommet (Bryk, Camburn, & Louis, 1999). I en empirisk studie av hvordan lærernes taklet nye (radikale) læreplaner i matematikk og naturfag fant den amerikanske forskeren Susan M. Printy ved Michigan University at den faktoren som hjalp læreren mest effektiv til å mestre den nye pedagogikken og de nye arbeidsformene i klasserommet var kollegial læring i fagfellesskap 4. Med andre ord, der hvor lærerne engasjerte seg i fagfellesskap, ble de også bedre til å mestre nye utfordringer i undervisningen (Printy, 2008). 3.2 Hva kjennetegner de skolene som utnytter læringsmuligheter i klynger? Skoler som utnytter læringsmuligheter er kjennetegnet av en organisatorisk læringskapasitet, ved at kulturen er åpen for innovasjoner hos naboen. I tillegg er kulturen kjennetegnet av samarbeidsånd og et felles ansvar for alle elevenes læring (Louis & Kruse, 1998). Disse arbeidsverdiene og yrkesnormene gir seg utslag i positive holdninger til kollegialt samarbeid på tvers av sektorgrenser ut fra formålet om å fremme elevenes læring. I en studie gjennomført av forskerne Helen Marks og Karen Seashore Louis, der de analyserte 24 fremragende skoler i USA (som hadde scoret høgt over tid på elevers målte prestasjoner), viste resultatene at disse skolene var gjennomsyret av samarbeidskultur, åpenhet for andre profesjoner, felles ansvar for elevene, og fokus på elvenes læringskurve (Marks & Louis, 1999). Andre studier tilsvarende vist at sterke bånd til andre skoler og samarbeidspartnere (i det samme lokalmiljøet) er positivt for lærernes profesjonelle utvikling (Bakkenes, de Brabander, & Imants, 1999). 4 Disse fellesskapene var preget av to egenskaper. For det første kolleger som jobbet tett sammen på det samme trinn og i den samme faggruppe, men også, for det andre, så hadde de samme lærerne tette relasjoner til fagkolleger på andre skoler. Printy brukte betegnelsen profesjonelle læringsfellesskap om disse gruppene.

11 En kunnskaps- og læringsklynge i Kongsvinger sentrum Ved en lokalisering av en ungdomsskole på Tråstad, slik det foreslås i Skoleutredningen, har Kongsvinger kommune etablert en klyngestruktur med mange muligheter. En del av disse mulighetene vil også være tilstede ved et annet sentrumsalternativ, men nærheten i Tråstad alternativet gjør det særskilt attraktivt. I modellen i figur 1 nedenfor har jeg illustrert, dog forenklet, hovedaktørene i en kunnskapsklynge i Kongsvinger sentrum. Figur 1: Skisse av en tenkt kunnskapsklynge i Kongsvinger sentrum Sambruk av lokaler Sømløs overgang Støtte funksjoner Tverrfaglig bistand Grunn opplæring Kongsvinger kommune Ungdoms skole Dynamikk Sentrum vgs Øvrebyen vgs NTG Svømmehall Scene U Bibliotek Storhall Samspill og læring Videregående opplæring Kultur aktiviteter Kunnskapsoverføring Samarbeid Strategi Utveksling av ressurser Kommunens administrasjon vil være en viktig aktør i form av administrasjon, ledelsesressurser, men ikke minst koordinering av hjelpeapparatet. Videre vil en ha tre videregående skoler: Øvrebyen, Sentrum og NTG, i kort gangavstand, - i tillegg til kulturinstitusjoner. Det vil si at all aktørene som har nærhet til hverandre er unikt posisjonert for å skape en særskilt dynamikk. I det legger jeg til grunn at de kan inkorporere tilbudene sine tettere til hverandre gjennom samarbeid på nær distanse. Gjennom denne type samspill, kan elevenes læringsmiljø og tilpasning av undervisning kvalitetssikres på en bedre måte enn når aktørene i læringskjeden er lokalisert på spredt distanse. Videre styrker det innovasjonsmulighetene ved at en kan organisere tilbud for elever og elevgrupper på tvers av organisasjonsgrenser, ganske enkelt fordi opererer i samme nabolaget.

12 En strategi for framtidig skoleutvikling Det er veldokumentert at de skoler som har sterkere prestasjonskapasitet (elevers læring, progresjon, karakterer, testresultater og evne til å snu negative trender), er kjennetegnet av en utradisjonell samarbeidsfilosofi (Marks & Louis, 1999; Marks, Louis, & Printy, 2000). Denne samarbeidsfilosofien har mange av de særtrekk som går under betegnelsen lærende organisasjoner (Fullan, 1995; Senge, 2000), med vekt på kollektive prosesser og en helhetstenkning, - i tillegg til at man satser på læreren som individuell yrkesutøver. Dagens høg-prestasjonsskole (og fremtidens skolemodell) er med andre ord dobbeltspent : På den ene siden sterkt fokus på å styrke læreren som profesjonsutøver. I konsert med en slik strategi ser vi at velpresterende skoler også satser sterkt på kollegial læring, teamarbeid, nettverk og samarbeid over organisasjonsgrenser, for at eleven skal få bedre betingelser. Dette er de fleste skoleledere i dag svært godt informerte om. Mitt poeng er at ved lokaliseringen av ungdomsskole har Kongsvinger kommune en unik mulighet til å sette seg selv på kartet som en fremtidsrettet skoleeier, gjennom å forsterke disse trekkene. Dette vil nødvendigvis ikke svekke de perifere delene av kommunen i seg selv, fordi en sentrumsklynge kan bedre kommunens situasjon i forhold til å rekruttere lærere. Begge sentrumsalternativene til skoleløsning fremstår i mine øyne som gode, men Tråstad alternativet utnytter etter min oppfatning klyngestrukturen best. Skoleutredningen oppsummerer dette argumentet på følgende måte i sammendraget: Kongsvinger står overfor en unik mulighet i den forestående beslutningsprosessen, fordi investeringer i stor skala må gjøres uansett. Det koster omtrent like mye å oppgradere som å bygge nytt. Et nybygg gir mulighet for mer funksjonelle og fleksible løsninger. Dermed kan planlegging av framtidas behov gjøres uavhengig av nåværende, mangelfulle bygningsmasse. Ved å velge en samlet ungdomsskole på Tråstad, vil en kunne posisjonere Kongsvinger i forkant av samfunnsutviklingen. Gjennom dette prosjektet kan Kongsvinger skaffe seg et trumfkort som kunnskapskommune. Sammen med de videregående skolene, bibliotek og kulturhus vil en ungdomsskole i sentrum være et kraftsenter for læring og utvikling i vid forstand. Disse institusjonene vil utgjøre en unik kunnskapsklynge (Skoleutredningen, november 2011, side 3) 3.5 Potensialet i en klynge sett fra ungdomsskolelærerens perspektiv Det er velkjent at dagens lærerrolle er atskillig mer kompleks og komplisert enn den tradisjonelle, der læreren bestyrer stabile elevgrupper i klasserom. En vesentlig del av jobbutfordringene til læreren er samarbeidskompetanse eller relasjons-kompetanse. Det er essensielt i forhold til elevene, men også for å mestre koordinering og ledelse av alle de ressursene som er involvert i elevenes læring (rådgivning, helsetjenester, utveksling, kultur, fysisk fostring, støttetjenester). Potensialet ved nær samlokalisering (med alle disse aktørene) er tilgang til kompetanse, profesjonelle samarbeidspartnere og profesjonell støtte. Det innebærer rask tilgang til instanser man har behov for i jobben som lærer og kort veg til andre personer og fagmiljøer som deler den samme kjerneoppgavene.

13 13 4 Oppsummering og anbefaling Den foregående gjennomgangen har i korte trekk redegjort for årsakene til at bedrifter og offentlige institusjoner søker sammen i lokale og regionale klynger - at klyngene ofte fungerer som innovasjonssystemer. Gevinstene ved klyngelokalisering ligger for det første i besparelser i tid og kostnader ved samarbeid. For det andre er det potensielle gevinster i at de deltakerne får tilgang til hverandres ressurser ved å gå over vegen. Felles bruk av medarbeidere gjør at en får en mulig synergieffekt i å bruke medarbeidere fra Øvrebyen og Sentrum videregående skoler i ungdomsskolen, og vise versa. Det kan gi en betydelig fleksibilitet og muligheter for ekstraordinære rekruttering ved at tre skoler i nærhet rekrutterer en spesialist og sambruker denne. For det tredje ligger det for samlokaliserte skoler potensiell læring i nærheten til hverandre. Kunnskap sprer seg lettere på korte flater enn over lange distanser. Men fremfor alt ligger det gevinster i sømløse overganger mellom institusjoner som alle har et ansvar for å gi et best mulig tilbud til den samme elevgruppen. Det er kort veg mellom ungdomsskole og videregående skole og hjelpeapparatet i kommune, tilsvarende til idrettsanlegg og kulturtilbud. Og den korte distansen mellom grunnskole og videregående skole er også gunstig med tanke på å redusere barrierer for elevene. Men alle disse skisserte mulighetene må utnyttes, det kommer ikke samarbeidsgevinster av seg selv, og ingen kan proklamere en klynge. Men politiske beslutningstakere kan legge forholdene til rette ved samlokalisering og øvrige strategiske valg. For å utnytte dette, er det viktig at lederne på enhetene i klyngen går for samarbeid over organisasjonsgrensene, og at de setter tonen for samarbeidet gjennom egne prioriteringer. En samarbeidskultur må også kultiveres. Fra forskning på denne type samarbeidslæring ser vi at tillit mellom aktørene spiller en avgjørende rolle, likeledes at en har definert ansvar for samarbeid og tilrigging av forpliktende møteplasser. Dersom valget av Tråstad i sentrum gjennomføres, anbefaler jeg å initiere en bredt anlagt involveringsprosess der kommunen som skoleeier setter fokus på klyngesamarbeid i sentrum, og ikke minst hvordan de andre enhetene i kommunen kan utnytte klyngen. Utnyttelse av et klyngefortrinn i sentrum må også nødvendigvis ha en viss plass i ledelsestenkning og ledelsesutvikling i kommunen.

14 14 REFERANSER TIL LITTERATUR Bakkenes, I., de Brabander, C., & Imants, J Teacher Isolation and Communication Network Analysis in Primary Schools. Educational Administration Quarterly, 35(2): 166. Berg, G Att förstå skolan : en teori om skolan som institution och skolor som organisationer. Uppsala: Studentlitteratur. Bryk, A., Camburn, E., & Louis, K. S Professional Community in Chicago elementary schools: Facilitating factors and organizational consequences. Educational Administration Quarterly, 35(Supplementary): Easterby-Smith, M., Lyles, M. A., & Tsang, E. W. T Inter-Organizational Knowledge Transfer: Current Themes and Future Prospects. Journal of Management Studies, 45(4): Edmondson, A. C The Competitive Imperative of Learning. Harvard Business Review, July-August: Fullan, M The school as a learning organization: Distant dreams. Theory into Practice, 34(3): Grøgaard, J. B Det første Reform -94 kullets overgang til arbeid etter videregående skole. Oslo: NIFU STEP. Hargreaves, A., & Shriley, D The Fourth Way of Change. In M. Fullan (Ed.), The Challenge of Change. Start School Improvement Now! Thousand Oaks: Corwin. Hattie, J Visible Learning. A synthesis of over 800 Meta-analyses relating to achievement. London: Routledge. Haug, P., & Bachmann, K Mangfold, individ og fellesskap. In J. Møller, & L. Sundli (Eds.), Læringsplakaten. Skolens samfunnskontrakt. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Louis, K. S., & Kruse, S. D Creating Community in Reform: Images of Organizational Learning in Inner-City Schools. In K. Leithwood, & K. S. Louis (Eds.), Organizational Learning in Schools. Contexts of Learnings. Lisse: Swets and Zeitlinger Publishers. Lund Vinding, A Interorganizational Diffusion and the Transformation of Knowledge in the Process of Product Innovation. Unpublished Doctoral dissertation, Aalborg University, Aalborg. Lundvall, B.-Å., & Johnson, B The learning economy. Journal of Industrial Studies, 1(2): Marks, H. M., & Louis, K. S Teacher Empowerment and the Capacity for Organizational Learning. Education Administration Quarterly, Vol 35(Supplemental): Marks, H. M., Louis, K. S., & Printy, S. M The capacity for organizational learning.. In K. Leithwood (Ed.), Understanding schools as intelligent systems. Stanford: JAI Press. Markussen, E., Frøseth, M. W., & Sandberg, N Reaching for the Unreachable: Identifying Factors Predicting Early School Leaving and Non-Completion in Norwegian Upper Secondary School. Scandinavian Journal of Education Research, 55(3): Markussen, E., Sandberg, N., Lødding, E., & Vibe, N Forskjell på folk hva gjør skolen? Oslo: Norwegian Institute for Studies in Research and Higher Education (NIFU-STEP). Midthassel, U. V Teacher Involvement in School Development Activity and Its Relationships to Attitudes and Subjective Norms Among Teachers: A Study of Norwegian Elementary and Junior High School Teachers. Educational Administration Quarterly, 40(3): Møller, J., & Eggen, A. B Team leadership in upper secondary education. School Leadership & Management, 25(4): Nielsen, P., & Lundvall, B. Å Innovation, learning organizations and industrial relations. Aalborg: Aalborg University, Department of Business Studies Paulsen, J. M Effektiviseringsnettverkene som læringsprosjekt : observasjoner fra fase 1: [19 b.]. Rena: Høgskolen i Hedmark.

15 Paulsen, J. M Managing Adaptive Learning from the Middle. Unpublished Doctoral Dissertation, BI Norwegian Business School, Oslo. Paulsen, J. M., & Hjertø, K. B Organizational Knowledge Transfer: Introducing A Multi- Level Perspective Academy of Management Annual Conference. Montreal, Canada. Paulsen, J. M., Hjertø, K. B., & Thiveräinen, S Social-Cognitive Outcomes of Teachers Engagement in Community of Practice. Evidence from Finnish Basic Schools, UCEA New Orleans. Printy, S. M Leadership for Teacher Learning: A Community of Practice Perspective. Educational Administration Quarterly, 44(2): Senge, P Schools that learn. A fifth discipline fieldbook for educators, parents, and everyone who cares about education. New York: Doubleday/Currency. Tsai, W KnowledgeTransfer in Intraorganizational Networks: Effects of Network Position and Absorptive Capacity on Business Unit Innovation and Performance. Academy of Management Journal, 44(5): Wiley, S. D Contextual Effects on Student Achievements: School Leadership and Professional Community. Journal of Educational Change, 2001(2):

Den pedagogiske verdikjeden

Den pedagogiske verdikjeden 1 Den pedagogiske verdikjeden Poenget med denne modellen er at den sammenfatter, dog forenklet, de faktorene som skoler kan gjøre noe med selv for å heve elevenes prestasjonsnivå. I en analyse utført av

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) SKAL BIDRA TIL Å SKAPE KULTUR FOR ENTREPRENØRSKAP Ideell organisasjon Fremmer entreprenørskap i hele utdanningsløpet

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl Ref.: Thomas Nordahl Hva er en skolekultur? En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Skolekultur

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk. Tone H. Sollien, Asplan Analyse 22.09.2009

Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk. Tone H. Sollien, Asplan Analyse 22.09.2009 Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk Tone H. Sollien, Asplan Analyse Spørsmål Er det klart hva som ligger i sentrale begreper som benyttes i debattene om nye

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12 Den gode skole Thomas Nordahl 12.03.12 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått Nørvasund skole 2012 To skoler sammenslått Spesialskole + vanlig skole = forsterka skole Fra vanlig klasseromsundervisning teamorganisert skole. Et team pr. årstrinn som har svært stor frihet innenfor

Detaljer

Skoleledernes rolle som endringsledere. Prøveforelesning for disputas, humanistisk fakultet, UiS. 2012. Pål Roland

Skoleledernes rolle som endringsledere. Prøveforelesning for disputas, humanistisk fakultet, UiS. 2012. Pål Roland Skoleledernes rolle som endringsledere Prøveforelesning for disputas, humanistisk fakultet, UiS. 2012. Pål Roland Endringer.Hvor er ledelsen?? Hovedtema i forelesningen 1. Endring,ledelse og kompleksitet

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang

Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang The glue that binds the effective drivers together (Fullan, 2011) Vektlegging av forbedringsarbeid i skolen

Detaljer

Rekrutteringsstrategi - Fokusområder

Rekrutteringsstrategi - Fokusområder Rekrutteringsstrategi - Fokusområder Profesjonalitet i rekrutteringsprosesser Stjørdal kommune skal gjennom gode og grundige ansettelsesprosesser rekruttere personell med riktig kompetanse til rett tid.

Detaljer

Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling

Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 328 lærerårsverk 13 skoler Fra 2002 2 nivåmodell med balansert målstyring

Detaljer

En modell for bærekraftig læring

En modell for bærekraftig læring Forsknings- og utviklingsarbeid En modell for bærekraftig læring n av øyvind sørreime Med utgangspunkt i vurderingsforskriften til opplæringsloven har en skole ønsket å utvikle en enkel og logisk modell

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

1 Støttende relasjoner

1 Støttende relasjoner Klasseledelse Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. God klasseledelse er komplisert å mestre. For å kunne

Detaljer

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl 21.03.14

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl 21.03.14 Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 21.03.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE - DELRAPPORT 2015 VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE

VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE - DELRAPPORT 2015 VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE - DELRAPPORT 2015 AGENDA Bakgrunn Veiledningsordningen Veilederutdanningen Avsluttende betraktninger Forutsetninger for en god ordning Betraktninger

Detaljer

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 Sammen for kvalitet Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 «Alle barn har en gnist i seg, det gjelder bare å tenne den». Forfatter Roald Dahls ord viser vår tilnærming

Detaljer

Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg

Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg Notat Til Fra : Prosjektstyret : Prosjektsekretariatet Dato : 11.05.11 (sist revidert) Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg Bakgrunn Prosjektstyret for Kunnskaps- og kulturpark (KKP) la i

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Prosjekter i medvind eller motvind?

Prosjekter i medvind eller motvind? Prosjekter i medvind eller motvind? Hvilke faktorer påvirker etableringen av skoleutviklingsprosjekter? Hvilken rolle har vi skoleledere? Torkild Svorkmo-Lundberg Fagleder, Charlottenlund videregående

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Skolen som lærende organisasjon. Revidert program for Bærum. Fagansvarlig: Johan From

Skolen som lærende organisasjon. Revidert program for Bærum. Fagansvarlig: Johan From Skolen som lærende organisasjon. Revidert program for Bærum. Fagansvarlig: Johan From 18. oktober 2005 1. modul: JF 2dg Delte samlinger Offentlig sektor reformer - konsekvenser for styring og ledelse Denne

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn "Hva er god matematikkundervisning? Mål at alle matematikklærerne skal: en felles forståelse for hva god matematikkundervisning er. Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter,

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene OECD Reviews of Migrant Education: OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS Fokus for presentasjonen 1. Hovedutfordringer for Norge 2. Noen av de foreslåtte policy for å møte disse utfordringene Hovedutfordringer

Detaljer

OECD Reviews of Migrant. Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS

OECD Reviews of Migrant. Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS OECD Reviews of Migrant Education: Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS Fokus for presentasjonen 1. Hovedutfordringer for Norge 2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Endringsledelse. Rektoropplæring Gardemoen 18.06.2013 Hanne Jahnsen

Endringsledelse. Rektoropplæring Gardemoen 18.06.2013 Hanne Jahnsen Endringsledelse Rektoropplæring Gardemoen 18.06.2013 Hanne Jahnsen Endringer.Hvor er ledelsen?? Internasjonal utdanningsforskning om ledelse og kvalitet Innholdet i begreper som kvalitet og ledelse varierer

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte. Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU

Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte. Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU Innhold Kort presentasjon av prosjektet Bakgrunnen for prosjektet Grunnskolens betydning i utdanningssystemet

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Nytt og relevant fra «NaturfagsNorge»

Nytt og relevant fra «NaturfagsNorge» Nytt og relevant fra «NaturfagsNorge» Bodø 24. oktober 2014 Newtonkonferansen Anders Isnes Naturfagsenteret 1 Grunnskolen Arbeidet med revisjon av læreplaner er avsluttet Grunnleggende ferdigheter har

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Resultatforskjeller i grunnskolen

Resultatforskjeller i grunnskolen Resultatforskjeller i grunnskolen Oddbjørn Raaum, KUL konferanse, 8 april 2008 Basert på samarbeid med Torbjørn Hægeland, Kjell Gunnar Salvanes Lars J. Kirkebøen Hvor viktig er skolen? Temaet: Variasjon

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. KS kvalitetsnettverk 040315 Styringsdialog mellom skoleeier og de videregående skolene i Oslo

Oslo kommune Utdanningsetaten. KS kvalitetsnettverk 040315 Styringsdialog mellom skoleeier og de videregående skolene i Oslo KS kvalitetsnettverk 040315 Styringsdialog mellom skoleeier og de videregående skolene i Oslo 1 Oslo som skoleeier 175 skoler Budsjett på 12,2 milliarder NOK, hvorav 2,6 på VGS Må etablere 12800 nye skoleplasser

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer