Når kompetansen blir knapp - lederutfordringer
|
|
- Thorstein Enger
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Når kompetansen blir knapp - Prosjektleder Irene Sørås, Helsedirektoratet Lederkonferansen 2016
2 Innhold 1. Endringer i kompetansebehov hva er driverne og hvilke kompetansebehov får vi? 2. Utviklingen innen noen utvalgte helsepersonellgrupper 3. Ny spesialistutdanning av leger 4. Ledelsesutfordringer
3 1. Endringer i kompetansebehov
4 Hva sier fremtidsforskerne? For å dekke dagens behov for helse- og omsorgspersonell må hver 6 ungdomsskole elev velge helse- og omsorgsrettet utdanning Hvis vi ikke setter inn framtidsrettede tiltak, vil hver 3 ungdomsskoleelev i 2035 måtte velge slik utdanning
5 Fremtidig kompetansebehov Drivere Hemmere
6 Flere analyser av kompetansebehov Flere analyser er gjennomført både nasjonalt, regionalt og lokalt Innen spesialisthelsetjenesten Innen den kommunale helse- og omsorgstjenesten Oppdrag fra HOD: Behov for analyse av de viktigste faktorene som kan påvirke behovet for spesialisert kompetanse frem mot 2030
7 Faktorer som påvirker kompetansebehovet
8 Demografisk utvikling Den sterke økningen i andel eldre er ingen eldrebølge, men begynnelsen på en varig endring i forsørgerbyrden I 2030 vil aldersgruppen over 67 år ha økt med 64 % Behovet for helsetjenester for eldre vil øke sterkt parallelt med redusert tilgang på arbeidskraft
9 Demografisk utvikling - Utvikling i antall eldre og forsørgerbyrde Alderssammensetning Forsørgerbyrde
10 Utfordringer i fremtidig sykdomsbilde Ingen dramatiske endringer i sykdomsutviklingen, men økning i antall eldre gir økning i aldersrelaterte sykdommer og mer sammensatte lidelser Blant voksne får vi økning innen fedme, diabetes type 2, sykdommer i åndedrettsorganene (eksempelvis KOLS hos kvinner) og visse kreftformer som brystkreft og lungekreft hos kvinner, og prostatakreft hos menn Usikkerhetsfaktor: Antibiotikaresistente infeksjoner/smittsomme sykdommer
11 Teknologisk utvikling Høyhastighetsutvikling innen medisinsk teknologi Vi behandler langt flere sykdommer og flere pasienter i et høyere tempo enn før Mindre og mer mobile enheter Teknologi den viktigste faktor for endringer i omfang og innhold i arbeidsoppgavene Krever mer og annen kompetanse, eksempelvis medisinsk fysikk, nanoteknologi, informatikk, matematikk
12 Politiske føringer legger premisser Nasjonal helse- og sykehusplan ( ) St meld nr 47 ( ) Samhandlingsreformen Nye lover, f eks Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Lov om folkehelsearbeid Politiske fanesaker
13 2. Kompetansebehovet for noen utvalgte helsepersonellgrupper og fagområder
14 Konsekvenser for fremtidig arbeidskraft og kompetanse to sentrale dimensjoner Helseforetak 1. Mengde 2. Innhold 14
15 Mengdedimensjonen For få spesialsykepleiere, særlig jordmødre, helsesøstre og psykiatriske sykepleiere Balanse for leger, men skjev spesialisering Økt behov for kompetanse innen forebyggende helsearbeid i kommunehelsetjenesten, fysisk aktivitet og ernæring Økt behov for teknologisk kompetanse og kompetanse innen IKT
16 Utviklingen av legestillingsmarkedet Fra rapporten «Leger i primærog spesialisthelsetjenesten. 2015»
17 Konklusjoner i rapporten Veksten for fastleger har vært større en befolkningsøkningen, som har vært på 2,3 prosent i perioden Fra har andelen avtalte legeårsverk i pleie- og omsorgssektoren økt fra 205 til 316 årsverk (54%). Veksten i legeårsverk i primærhelsetjenesten har vært litt større enn i spesialisthelsetjenesten for perioden Veksten har vært 10,1 % i primærhelsetjenesten, og 9,9 prosent i spesialisthelsetjenesten.
18 Sårbare spesialiteter I rapporten er følgende kriterier for sårbarhet lagt til grunn: lav utdanningskapasitet større avgang enn tilgang pga. alder (pensjonering) økning i etterspørselen etter spesialister på området av ulike årsaker.
19 Sårbare spesialiteter Patologi Onkologi Radiolog Psykiatri Barne- og ungdomspsykiatri Gastroenterologisk kirurgi Urologi Nukleærmedisin Medisinsk genetikk Geriatri Maxillofacial kirurgi
20 Avgang - tilfang Et sannsynlig misforhold mellom tilgang og behov for spesialisert kompetanse innen: geriatri genetikk nukleærmedisin hematologi immunologi
21 Sykepleiere Stor mangel på sykepleiere i fremtiden Særlig jordmødre og psykiatriske sykepleiere har høy gjennomsnittsalder For få spesialsykepleiere, særlig jordmødre, psykiatriske sykepleiere og helsesøstre, men også anestesi- og operasjonssykepleiere
22 Innholdsdimensjonen Primærhelsetjenesten får økt kompetansebehov innen Forebyggende arbeid, fysisk aktivitet, klinisk ernæring, «akuttmedisin» Oppfølging av hjerte-kar-sykdommer, kreft, lungesykdommer (KOLS og astma), allergier, fedme, diabetes, nyresvikt, muskel- og skjelettlidelser, inkontinens, sansetap, rehabilitering, helsepedagogikk, demens og depresjon Spesialisthelsetjenesten får økt kompetansebehov innen Genteknologi, genetikk, nukleærmedisin, molekylærbiologi, klinisk farmasi, hematologi, immunologi, geriatri, onkologi, medisinsk fysikk, medisinsk informatikk, bioteknologi og nanoteknologi Diagnostisering av sammensatte lidelser Veiledningskompetanse overfor kommunehelsetjenesten 22
23 Innholdsdimensjonen Både kommune- og spesialisthelsetjenesten får behov for kompetanse i grenselandet mellom klinikk og teknologi, samt klinikk og IKT: Grunnleggende kompetanse innen IKT hos helsepersonell for å kunne håndtere teknologien Kompetanse i drift og vedlikehold av IKT og teknologi Kompetanse hos klinikere i optimal utnyttelse av IKT og teknologi og ta ut gevinster Kompetanse innen ehelse
24
25 Innholdsdimensjonen Kompetanse innen samhandling, koordinering og vurdering, samt samfunnskompetanse Kompetanse innen organisering og ledelse
26 Et paradoks? Norge har høyest ressursbruk og dekningsgrad, men lavest antall utskrevne pasienter per innbyggere Norge har nest høyest legedekning, men lavest legeproduktivitet Finland har lavest legedekning, høyest legeproduktivitet og lavest andel leger av totale årsverk Er svaret alltid mer personell?
27 3. Ny spesialistutdanning for leger
28 Hvorfor ny spesialistutdanning? Fremtidsrettet spesialistutdanning Demografiske endringer Sykdomsutvikling Samhandlingsreform Nasjonal helse- og sykehusplan
29 Forslag til ny grunnstruktur i spesialistutdanningen med kompetanseplattformer - Felles obligatoriske kompetansemoduler Del 3:Unik for hver spesialitet Del 2: Felles plattform for grupper av fag Del 3:Unik for hver spesialitet Del 3:Unik for hver spesialitet Del 3:Unik for hver spesialitet Del 2:Felles plattform for grupper av fag Del 1: Felles plattform for alle Del 3:Unik for hver spesialitet Del 3:Unik for hver spesialitet Del 2: Felles plattform for grupper av fag Del 3: 2-4 ½ år Del 2: 0-3 år Del 1: 1 ½ år Grunnutdanning Cand. Med. 6 ½ år
30 Gjennomgående obligatoriske kompetansemoduler Kommunikasjon Etikk Systemforståelse Kvalitetsarbeid Lover Forskningsforståelse og kunnskapshåndtering Organisasjon og ledelse Samhandlingskompetanse Opplæring av pasienter og pårørende Pasientsikkerhet Grunnutdanning Cand. Med. - Felles obligatoriske kompetansemoduler
31 Ny spesialitetsstruktur Alle grenspesialiteter omgjøres til hovedspesialiteter Den kliniske tjenesten blir mer strukturert med godt planlagte utdanningsløp Minimum tid for spesialisering 6 6,5 år Opphør av gruppeføringen
32 Kompetanse Kunnskap Ferdigheter Holdninger Kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål. (Lai 2004)
33 Den pedagogiske innrettingen Dreining fra å måle innsatsfaktorer til læringsutbytte Fra å vurdere tjenestetid og gjennomførte prosedyrer til å vurdere læringsutbytte, dvs hva spesialisten faktisk kan Læringsmål; objektive og etterprøvbare
34 Bruk av private avtalespesialister Private avtalespesialister skal i større grad utnyttes som læringsarena for leger i spesialisering En uutnyttet ressurs som har et høyt volum av de vanligste pasientgruppene (ØNH, øye, hus og gynekologi) Piloteringer igang
35 Hvorfor egen spesialitet innrettet mot akuttmottakene? Fremskutt kompetanse Solid kompetanse i diagnostikk er helt sentralt 65 % av akuttinnlagte er medisinske pasienter Mange har kroniske/sammensatte sykdommer Kun 2-4 % er blålys Korrekt plassering rett pasient på rett plass Økt bruk av observasjonsposter Sikkerhetsventil mot sløyfemedisinen
36 Fremtidsrettet., hvordan? Større vekt på breddekompetanse og dermed motvirke silotenkningen Nye elementer, som eksempelvis ledelse og organisering for alle spesialiteter Ny spesialitet innrettet på behovene i akuttmottak Hva spesialisten faktisk har av kompetanse, vil vurderes før godkjenning Læringsmål som kan endres i takt med behovene, for eksempel teknologisk utvikling
37 Status når vil dette innføres? Ferdige læringsmål og læringsaktiviteter for del 1, ny spesialitet og felles kompetansemoduler snart klare for høring Samtlige læringsmål klargjort i løpet av 2016 Første LIS1 starter i 2017 i ny ordning
38 4. Hvordan møte morgendagens utfordringer som leder?
39 Ledelsesutfordringer Hva betyr kompetanseutfordringene for ledelsesfokus? I hvilke grad gjennomføres det systematiske analyser av fremtidig kompetansebehov lokalt? Har ledere gode verktøy/hjelpemidler til å analysere og planlegge kompetanse, dvs strategisk kompetansestyring? Finnes det forum/arenaer som ledere kan hente bistand fra?
40 En nøtt.. Balanse for leger, men stort behov for sykepleiere Hva er svarene? oppgavedeling, dvs flere oppgaver til sykepleierne og radiografene? flere helsefagarbeidere? innføring av ny teknologi? nye arbeidsformer og organisering?
41 Hvordan «styre» utviklingen av ny teknologi? Hvordan «styre» utviklingen av medisinsk teknologi dit hvor det gir størst effekt for pasienter og brukere? De store sykdomsgruppene og kronikere? Metodevurdering, HTA Kommunesektoren har et velferdsprogram, hva med spesialisthelsetjenesten? Eksempel: Hvordan kan ny teknologi og IKT i større grad realisere nye arbeidsmåter og organisering, både internt i sykehus og i kommunehelsetjenesten? Tjenester kan flyttes ut av sykehus i større grad, nærmere pasienten Utnyttes dette potensialet godt nok?
42 Hastegrad? Nok en lederutfordring
NSH 19 mars 2012 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten Status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030
NSH 19 mars 2012 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten Status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030 Seniorrådgiver Irene Sørås Avdeling sykehustjenester, Helsedirektoratet Bakgrunn Oppdrag
DetaljerNasjonal helsefaglig utdanningskonferanse 2012
Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse 2012 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten Status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030 Seniorrådgiver Irene Sørås Avdeling sykehustjenester,
DetaljerDekanmøtet, Sola 3. juni 2013
Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013 Helsedirektoratets gjennomgang Prosjekt spesialitetsstruktur og innhold leger Roller og ansvar Hans Petter Aarseth Programdirektør Helsedirektoratet Bakgrunn og rammebetingelser
DetaljerNy spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister
Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister Elisabeth Arntzen prosjektleder 18.10.16 www.lis-utdanning.info
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening 50 40 30 20 10 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
DetaljerOrientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar
Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar 1 Fra 1896: Legen som spesialist..den ene læge efter den anden slaar sig ned som specialist selv i de mest
DetaljerInnspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning
Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning Fakultetsstyremøte DMF 29. august 2014 Prodekan utdanning Hilde Grimstad Kunnskap for en bedre verden Disposisjon Prosessen til nå
DetaljerNy modell for spesialistutdanning for leger
Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Ny modell for spesialistutdanning for leger Digital læring i LIS-utdanningen Elisabeth Arntzen 09.11.16 www.lis-utdanning.info Tverregionalt
DetaljerSpesialistutdanning av leger Konsekvenser, muligheter og utfordringer sett fra helseforetakene. Tromsø 21.02.2014 jan.norum@helse-nord.
Spesialistutdanning av leger Konsekvenser, muligheter og utfordringer sett fra helseforetakene Tromsø 21.02.2014 jan.norum@helse-nord.no Legespesialister i nord Dagens fokus: Voksenpsykiatri Barne- og
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten
DetaljerNorsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening
Norsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening www.legeforeningen.no/norsam Litt egenreklame og litt om spesialisering i samfunnsmedisin Formål: Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Samfunnsmedisin i grunnutdanningen
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening 50 40 30 Vi ønsker at dere skal bidra her 20 10 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002
DetaljerDen nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017
Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017 Elisabeth Arntzen Prosjektleder for innføring
DetaljerHøring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)
Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken
DetaljerNy legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform
Ny legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform Kjært navn har mange barn LIS: Leger i spesialisering Ledelsesinformasjonssystemet (HN-LIS) Legemiddelinnkjøpssamarbeidet Fra student til ferdig
DetaljerAnalyse av spesialitetar i Helse Vest
Analyse av spesialitetar i Helse Vest Evaluering av spesialitetar som bør ha strategisk merksemd September 2017 Formål og mål med analysen 2 Formål med analysen er å framheve kvifor nokre spesialitetar
DetaljerDette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring:
v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/6213-1 Saksbehandler: Irene Sørås Dato: 18.06.2014 Høring- legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak Bakgrunn Helsedirektoratet skal bidra
DetaljerInnlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet. Bergen
Innlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet Bergen 2.12.16 Hva snakke om? Ny spesialistutdanning: struktur, form, innhold og ansvar og
DetaljerStrategier og tiltak for å møte samfunnets behov for kapasitet og kompetanse
Strategier og tiltak for å møte samfunnets behov for kapasitet og kompetanse Perspektiver fra helsetjenesten Stener Kvinnsland Adm. dir. Helse Bergen/styreleder OUS Folketalsutvikling og sykdomsbildet
DetaljerStyret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 SAK NR 091-2016 ORIENTERINGSSAK: ETABLERING AV NY MODELL FOR SPESIALISTUTDANNINGEN FOR LEGER - DE REGIONALE HELSEFORETAKENES
DetaljerHøring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)
Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken
DetaljerHelsedirektoratetsforslagtilny spesialitetsstruktur, herunderforslagomnyspesialitetinnrettetmot akuttmottak,
Helsedirektoratetsforslagtilny spesialitetsstruktur, herunderforslagomnyspesialitetinnrettetmot akuttmottak, Mottaks-ogindremedisin Hans Petter Aarseth Prosjektdirektør Helsedirektoratet Prosessen Helsedirektoratet
DetaljerProsjekt Spesialistområdet
Prosjekt Spesialistområdet 01. november 2011 Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Helsedirektoratet Bakgrunn og forankring i styringsdokumenter Ny helse- og omsorgsplan (2011-2015), St meld 16 (2010-2011)
DetaljerEtablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes rolle og ansvar
Møtedato: 23. november 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Knut Langeland, 930 63 720 Bodø, 11.11.2016 Styresak 141-2016 Etablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes
DetaljerHvordan løser aktørene på Agder morgendagens behov for kompetanse innen helse og omsorg?
Hvordan løser aktørene på Agder morgendagens behov for kompetanse innen helse og omsorg? Hvordan SSHF jobber strukturert og systematisk for å dekke fremtidige kompetansebehov Kompetanseforum Agder 4. september
DetaljerSAK NR STATUS ORGANISERING, LEDELSE, KOMPETANSE OG RESSURSER VEDTAK:
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.01.14 SAK NR 003-2014 STATUS ORGANISERING, LEDELSE, KOMPETANSE OG RESSURSER Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar status om organisering, ledelse, kompetanse og ressurser
DetaljerLegenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - Oppdrag om detaljutredning av oppgaver for Helsedirektoratet i ny organisatorisk modell
Helsedirektoratet Pb 7000 St Olavs plass 0130 Oslo Deres ref Vår ref Dato 13/2612 27.03.2015 Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - Oppdrag om detaljutredning av oppgaver for Helsedirektoratet
DetaljerStyresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF
Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: 07.03.2017 SAKSBEHANDLER: Arild Johansen SAKEN GJELDER: Høring - Helse Vest virksomhetsstrategi - Helse 2035 ARKIVSAK: 2017/2 STYRESAK:
DetaljerHvordan sikre integrerte helse- og omsorgstjenester
Helse- og omsorgsdepartementet Hvordan sikre integrerte helse- og omsorgstjenester Lisbeth Normann NSHs lederkonferanse 3. februar 2017 Hva er integrerte helse- og omsorgstjenester? Vertikalt mellom nivåer
DetaljerSaka er felles for alle fire RHF, og er difor ikkje skriven på nynorsk.
STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 17.01. 2017 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen SAKA GJELD: Etablering av ny modell for spesialistutdanninga for leger Dei regionale helseføretaka
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 13/
Regionale helseforetak Deres ref Vår ref Dato 13/2612 27.03.2015 Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - Oppgaver i ny organisatorisk modell videre utredning Det vises til Helsedirektoratets
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
DetaljerSamhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell
Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen
DetaljerRekruttering og kvalifisering til framtidas helse- og omsorgstenester. Tonje Thorbjørnsen, prosjektleiar Kompetanseløftet 2015
Rekruttering og kvalifisering til framtidas helse- og omsorgstenester Tonje Thorbjørnsen, prosjektleiar Kompetanseløftet 2015 2029 2027 2025 Det norske paradokset» 30000 20000 10000 2007 2009 2011 2013
DetaljerGj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall
Utdanningstid = antall år fra autorisasjon til spesialistgodkjenning, avgrenset til godkjenninger etter norske regler og til de som har minst 5 år (eller for grenspesialiteter, minst 6 år) og max 15 år.
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Nidaroskongressen 21. oktober 2015 Frantz Leonard Nilsen Spesialitetskomitèen i samfunnsmedisin 22.10.2015 1 Disposisjon Innledning (formål ++) Ulike roller knyttet
DetaljerNy spesialistutdanning og ny spesialitetsstruktur Overgang fra turnustjeneste til LIS1 Hva er nytt? Ansvars- og oppgavefordeling i kommunene
Ny spesialistutdanning og ny sstruktur Overgang fra turnustjeneste til LIS1 Hva er nytt? Ansvars- og oppgavefordeling i kommunene Introduksjonsmøte/kurs, Sandefjord 6.9.2018 Henning Mørland, tidl fylkeslege
DetaljerSpesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år
Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at det ble gitt totalt 1 040 nye spesialistgodkjenninger
DetaljerUtsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33
Helse- og omsorgstjenester Innhold Innhold Utsyn over helsetjenesten... 11 Utgifter til helseformål... 23 Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Bestemmer behovene bruken av legespesialistene?...
DetaljerAntall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014.
Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall godkjente hovedspesialiteter per hovedspesialitet V40 ANTHOVSP:
DetaljerFremtidens utfordringer i Helse Nord. Geir Tollåli Fagdirektør Helse Nord RHF Utdanningskonferansen 2015
Fremtidens utfordringer i Helse Nord Geir Tollåli Fagdirektør Helse Nord RHF Utdanningskonferansen 2015 Geografiske hensyn 470 000 innbyggere = Ahus 87 kommuner 2 Nøkkeltall 2014 Ca 13500 årsverk og 15.6
DetaljerInnhold. Kapasitet Kompetanse Utdanning
Innhold Kapasitet Kompetanse Utdanning Nasjonalt utfordringsbilde Hvordan skal vi som nasjon opprettholde en god offentlig sektor og et velfungerende næringsliv når antallet eldre øker mye mer enn tilgangen
DetaljerSamhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014
Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer
DetaljerAkutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner
Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana Kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Styremedlem
DetaljerStyresak 73-2014 Høringsuttalelse Legers spesialitetsstruktur og veileder for akuttmottak
Direktøren Styresak 73-2014 Høringsuttalelse Legers spesialitetsstruktur og veileder for akuttmottak Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2014/1542 Dato: 11.09.2014 Dokumenter i saken: Trykt
DetaljerOppsummering Questbackundersøkelse. Bemannings- og rekrutteringsutfordringer
Oppsummering Questbackundersøkelse Bemannings- og rekrutteringsutfordringer Organisering Helse Finnmark: 4 stedlige klinikksjefer Nordlandssykehuset: 8 Klinikksjefer UNN: 11 Klinikksjefer Helgelandssykehuset:
DetaljerSamfunnsmedisin (SAM) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter
Temahefte Samfunnsmedisin () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Helsedirektoratet Versjon 1.0 (26.04.19) S i d e 2 Innhold Innledning...
DetaljerStrategi Temasak 19/2016. Styremøte St. Olav Hospital HF 26. Mai 2016
Strategi 2030 Temasak 19/2016 Styremøte St. Olav Hospital HF 26. Mai 2016 Hensikten med Strategi 2030 Identifisere utfordringsbildet som begrunnelse for hvorfor vi må endre oss Beskrivelse av hvor vi ønsker
DetaljerDelavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper
Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester
DetaljerE K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D
LEDELSE I SPESIALISTHELSETJENESTEN: SAMFUNNSOPPDRAGET, MULIGHETSROMMET, PRIORITERINGER E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U
DetaljerBehovet for spesialisert kompetanse i. helsetjenesten. En status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030
Rapport IS-1966 Behovet for spesialisert kompetanse i Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten helsetjenesten En status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030 En status-, trend- og behovsanalyse
DetaljerSammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre
DetaljerArbeidskraft, kompetanse og utdanning
Arbeidskraft, kompetanse og utdanning Hvordan kan styret legge til rette for at ledere sammen med medarbeiderne: planlegger kompetanseutvikling og utdanning slik at det målrettes mot pasientens og tjenestens
DetaljerFremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet
prehospitale tjenestene Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet Befolkningsøkning Økt levealder Levealderen er ventet å øke fra dagens 80 år til rundt 87 år i 2060 for menn, og for kvinner fra 84 til 89 år. Frem
DetaljerLegenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - roller, ansvar og oppgaver i ny ordning
Helsedirektoratet Regionale helseforetak KS Legeforeningen Deres ref Vår ref Dato 13/2612 17.12..2015 Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - roller, ansvar og oppgaver i ny ordning Det vises
DetaljerLegers spesialitetsstruktur og veileder for akuttmottak
Styresak 72/2014: Legers spesialitetsstruktur og veileder for akuttmottak Møtedato: 23.09.14 Møtested: Helgelandssykehuset Sandnessjøen Bakgrunn Helsedirektoratet fikk i 2011 i oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet
DetaljerNy spesialistutdanning
Ny spesialistutdanning LiS-1 i kommunene Stavanger 22.8.2018 Karin Straume, fagdirektør, Helsedirektoratet 25.10.16 Minimum 6 ½ år Ny spesialistutdanning Kommunens ansvar og oppgaver Spesialistforskriften
DetaljerSpesialistgodkjenninger i 2014
Spesialistgodkjenninger i 2014 Notat utarbeidet av statistikksjef Anders Taraldset Totalt antall godkjenninger i 2014 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at
DetaljerSpesialistgodkjenninger i 2013
Spesialistgodkjenninger i 2013 Totalt antall godkjenninger i 2013 og sammenligninger med tidligere år Helsedirektoratet skal ifølge avtale fortløpende oversende kopier av vedtak om spesialistgodkjenning
DetaljerOvervektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013
Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv
DetaljerRegjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015
Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015 Regjeringsplattformen setter målene og Regjeringen har en visjon En bedre og tryggere
DetaljerHvordan prioriterer vi LIS-utdanningen ved Universitetssykehuset Nord-Norge
Hvordan prioriterer vi LIS-utdanningen ved Universitetssykehuset Nord-Norge Nasjonalt LIS-seminar Gardermoen, 5.11.18 Haakon Lindekleiv, fagsjef Universitetssykehuset Nord-Norge Bilde: Kartverket Situasjonen
DetaljerGj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall
Utdanningstid = antall år fra autorisasjon til spesialistgodkjenning, avgrenset til godkjenninger etter norske regler og til de som har minst 5 år (eller for grenspesialiteter, minst 6 år) og max 15 år.
DetaljerDeres ref.: Vår ref.: Dato: 27/5-13 dokument1
Legeforeningen Deres ref.: Vår ref.: Dato: 27/5-13 dokument1 Høring Helsedirektoratets utkast til ny spesialitetsstruktur Helsedirektoratets utkast til ny spesialitetsstruktur inneholder forslag til flere
DetaljerDelavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis
Delavtale 4.3.6. Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 6 og 7) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i
DetaljerSpesialistordninger i helsevesenet
Spesialistordninger i helsevesenet Norsk psykologforening Sandefjord 4. november 2009 06.11.2009 Norsk psykologforening 1 HELSEMOD nøkkeltall psykologer Ref: I Texmon, NM Stølen. Arbeidsmarkedet for helse-
DetaljerUtdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset
Utdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset Innledning Nordlandssykehuset HF er Nord-Norges nest største helseforetak med tjenestetilbud som et tradisjonelt sentralsykehus og har både
DetaljerFår vi det helsepersonellet vi trenger for morgendagens samfunn
Får vi det helsepersonellet vi trenger for morgendagens samfunn Helse Nord, Strategisk kompetanseplanlegging 7. sept 2009 Seniorrådgiver Hans Petter Hansvik, Helsedirektoratet, avd. for personell og utdanning
DetaljerHvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse
Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Bjørg Månum Andersson Kommunaldirektør, Byrådsavdeling for eldre og sosiale
DetaljerJnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF
Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet
DetaljerHelsetjenesten trenger alle!
Helsetjenesten trenger alle! Behov for helsepersonell i fremtiden Karriereveiledningskonferansen - 13.09.2019 Stig A. Slørdahl, Adm. direktør Helse Midt-Norge RHF Samfunnsoppdrag Primærhelsetjenesten,
DetaljerSamhandlingsreformen
Samhandlingsreformen BAKGRUNN 1.1 BESTILLING Kontrollutvalget i kommune fattet i sak 8/17 (18.1.17) følgende vedtak: «Kontrollutvalget bestiller en forvaltningsrevisjon av samhandlingsreformen, med vekt
DetaljerSykepleiere i Sykehuset i Vestfold om status og utfordringsbilde. NSF Vestfold Fagdag den 14. mai 2019 HR- direktør Bente Krauss
Sykepleiere i Sykehuset i Vestfold om status og utfordringsbilde NSF Vestfold Fagdag den 14. mai 2019 HR- direktør Bente Krauss Gratulerer med dagen! Tydelige Modig Stolt Om Sykehuset i Vestfold HF (SiV)
DetaljerKLINISK FARMAKOLOGI (KLF)
Temahefte KLINISK FARMAKOLOGI (KLF) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet
DetaljerMøte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010
Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle
DetaljerStrategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 1 Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Helse Midt-Norges visjon På lag med deg for din helse
DetaljerEldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet
Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten
DetaljerNasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten
Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten 2017-2021 Prosjektdirektør, dr. philos Anne Hafstad Overordnet mål: Persontilpasset medisin implementeres helhetlig og samordnet i den offentlige
DetaljerFremragende behandling
St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.
DetaljerKRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER
1 KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER Den norske lægeforening 24. mai 2005 Vedtatt av sentralstyret 24. mai 2005. Punktene 3.1 3.3 i innstillingen er vedtatt av Nasjonalt
DetaljerSamhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Bakgrunn for reformen 1) Vi har for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom i Norge 2) Pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok
DetaljerPasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg
Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF 2030 v/ gruppeleder Glenn Haugeberg Arbeidsmetode Arbeidsgruppe bestående av fagpersonell ved SSHF og 2 kommunerepresentanter SSHFs samlede aktivitet er fremskrevet,
DetaljerFaglige utfordringer i SI. Politisk referansegruppemøte
Faglige utfordringer i SI Politisk referansegruppemøte 08.01.2016 Medisinsk utvikling Økt befolkningstall i Norge; estimert til ca. 1 mill. frem mot 2030 Økt andel eldre; økt antall pasienter med comorbiditet;
DetaljerPraksisarenaer i primærhelsetjenesten
Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Dekanmøtet i medisin 2014 Inger Njølstad Prodekan utdanning medisin og odontologi Helseprofesjonsutdanningenes hovedoppqaver Forskningsbasert utdanning for dagens
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017 SAK NR 047-2017 ORIENTERINGSSAK: SPESIALISTUTDANNINGEN FOR LEGER STATUS FOR INNFØRING AV NY MODELL I HELSE SØR-ØST Forslag
DetaljerTroms legeforening. Dato for datauttrekk: Forening nr: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total TOTAL
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerKvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K
Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K Nasjonalt topplederprogram Nina Jamissen Oktober 2013 Bakgrunn og problemstilling Nordlandssykehuset Bodø moderniseres, bygges ut og står foran
DetaljerStrategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10
Strategi 2020 - kompetanse Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Tilgang på medarbeidere i nasjonalt perspektiv Basert på en fremskriving med dagens produktivitet o Økt behov for helsepersonell fra 230.000 til
DetaljerStrategisk arbeid innen utdanning og kompetanse i Helse Midt-Norge
Strategisk arbeid innen utdanning og kompetanse i Helse Midt-Norge Regional utdanningskonferanse i Ålesund 17. september Sveinung Aune, seniorrådgiver i Helse Midt-Norge RHF Silje Paulsen, rådgiver utdanning
DetaljerStrategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse og kapasitet. Kompetansebehov på kort og lang
DetaljerSør-Trøndelag lægeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerStrategisk kompetanseplan fase 2. Fellesmøte HSAM/USAM 21.2.14
Strategisk kompetanseplan fase 2 Fellesmøte HSAM/USAM 21.2.14 Prosjektorganisering Prosjektmandat strategisk kompetanseplan fase 2 Rekruttere Utvikle gode og effektive rekrutteringsprosesser Stabilisere
DetaljerVedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling
VEDLEGG Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling Tabell v8.1 Ventetidsfordeling i prosent 1 tertial 2002 til. Ordinært avviklede henvisninger til innleggelse. Ventet 2002 2003 2004 2005 2006 Antall
DetaljerNår er det uforsvarlig å ikke forebygge?
Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens
DetaljerSamhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?
Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på
DetaljerBruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS
Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene Direktør May-Britt Nordli, KS Framtidsbilde Elektronisk informasjonsutveksling over høyhastighetsnett (Timebestilling, epikriser, henvisninger, laboratoriesvar,
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige
DetaljerSamhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge
Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer
DetaljerVideoverktøy til samhandling og behandling -Nå må vi få det til! Eirin Rødseth, samhandlingskonferansen Helgelandssykehuset
Videoverktøy til samhandling og behandling -Nå må vi få det til! Eirin Rødseth, samhandlingskonferansen Helgelandssykehuset Vi går noen år tilbake. Vi var tidlig ute Nesten 30 år med telemedisin i Nord-Norge
Detaljer