Behovet for spesialisert kompetanse i. helsetjenesten. En status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Behovet for spesialisert kompetanse i. helsetjenesten. En status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030"

Transkript

1 Rapport IS-1966 Behovet for spesialisert kompetanse i Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten helsetjenesten En status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030 En status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030

2 Heftets tittel: Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten. En status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030 Utgitt: 02/2012 Bestillingsnummer: IS-1966 Utgitt av: Helsedirektoratet Kontakt: Avdeling sykehustjenester Postadresse: Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-1966 Layout: Mr. Who Trykk: Andvord Grafisk 2

3 Forord På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet skal Helsedirektoratet bidra i en gjenno mgang av spesialistområdet. Oppdraget er gitt i tildelingsbrevene til Helsedirektoratet , samt i brev om presisering av oppdrag vedrørende spesialistområdet av I hovedsak handler gjennomgangen av spesialistområdet om at det skal etableres en helhetstenkning for spesialistutdanning for helsepersonell. Det skal oppnås bedre samsvar mellom myndighet og ansvar på spesialistområdet. Gjennomgangen er basert på politiske føringer og samhandlingsreformen, og tar opp i seg hovedretningen som ligger til grunn i ny helse- og omsorgsplan ( ), lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og lov om folkehelsearbeid som trådte i kraft For å kunne foreta en gjennomgang av spesialistområdet, trenger vi mer kunnskap om hvilken spesialisert kompetanse det er behov for framover. Derfor har Helsedirektoratet foretatt en status- trend- og behovsanalyse som redegjør for dagens situasjon, samt helsesektorens framtidige behov for spesialisert kompetanse i helsetjenesten. Den foreliggende status-, trend- og behovsanalysen utgjør denne leveransen. Analysen ser på faktorer som avgjort vil virke inn på kompetansebehovet, slik som demografiske endringer, sykdomsutvikling, organisatoriske endringer slik som samhandlingsreformen, utvikling innen medisinsk teknologi og utstyr, samt innføring av mer kommunikasjonsteknologi. Tidshorisonten på analysen er fram mot Med en såpass lang tidshorisont, sier det seg selv at konklusjonene må bli overskriftsmessige og beheftet med betydelig usikkerhet. Å spå om fremtiden er ingen enkel oppgave. Vi må derfor presisere at en god del av konklusjonene må tolkes varsomt og at det kan skje endringer i forutsetningene som gjør at alle våre kvalifiserte gjetninger blir slått grundig til jorden. Å ikke tørre å spå, er om mulig en enda større risiko: det bildet som avtegner seg med hensyn til framtidig kompetansebehov, krever både felles planlegging av tiltak, klokskap, kombinert med nytenkning og en viss dristighet. Februar 2012 Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør 3

4 Innhold Sammendrag 6 1 Bakgrunn 8 2 Om utredningen Mandatet Definisjoner og avgrensninger Oppbygging av analysen Organiseringen av arbeidet 11 DEL 1 STATUSANALYSE 3 Statusanalyse Om datagrunnlaget Dagens personellsituasjon Enkelte helsepersonellgrupper med spesialutdanning/spesialisering Tilfang av nyutdannede Arbeidsinnvandring Oppsummering av personellstatus 37 DEL 2 TRENDANALYSE 4 Trendanalyse Hvilke faktorer avgjør behovet for helsepersonell 43 5 Demografisk utvikling Datagrunnlaget Befolkningsutvikling på nasjonalt nivå Endringer i forsørgerbyrde Oppsummering av demografisk utvikling 48 6 Sykdomsutvikling Datagrunnlaget Konsekvensene av en eldre befolkning Sykdomsutviklingen i befolkningen generelt Endringer i andel minoriteter Oppsummering og konsekvenser for kompetansebehov 63 4

5 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten // En status-, trend- og behovsanalyse fram mot Medisinsk og teknologisk utvikling Utvikling innen medisin Utviklingen innen legemidler Utviklingen innen medisinsk teknisk utstyr Medisinsk-teknologisk utvikling Telemedisin E-helse Oppsummering og konsekvenser for kompetansebehov 71 8 Samhandlingsreformen to lover og en plan Innholdet i samhandlingsreformen Virkemidler i reformen Samhandlingsreformen og konsekvenser for kompetansebehov 76 9 Andre faktorer som påvirker kompetansebehovet Helsepolitiske satsningsområder Forhold internt i helsetjenesten Forhold utenfor helsetjenesten 80 DEL 3 BEHOVSANALYSE 10 Analyse og konklusjoner for kompetansebehov Hvordan påvirkes kompetansebehovet i helsetjenesten? Nærmere om de medisinske kompetansebehovene framover Samhandlingsreformen og nye lover som premiss for kompetansebehov Kompetansebehov i primærhelsetjenesten Kompetansebehovet i spesialisthelsetjenesten Forholdet mellom spesialisert og generalisert kompetanse System- og ledelseskompetanse En god bruk av tilgjengelig kompetanse eksempler på jobbglidning 98 Vedlegg 101 5

6 Sammendrag Det er for tiden stor oppmerksomhet rundt den kommende mangel på arbeidskraft og kompetanse i helsetjenesten. Framtidens kompetansebehov skapes i et komplekst samspill mellom en rekke faktorer, flere av dem er vanskelig å forutsi og å kvantifisere. I denne utredningen har vi imidlertid sett på de viktigste faktorene som vi ut fra dagens kunnskap antar vil påvirke behovet for generell og spesialisert kompetanse. En av de mest omtalte utfordringene, som også er godt dokumentert, er den forestående endringen i aldersprofil. Fram mot 2030 vil andelen eldre øke sterkt, med tilsvarende reduksjon i andelen yngre: aldersgruppen over 67 år vil øke med 64 % og de over 80 år vil øke med 56 %. Med kunnskap om nåværende forbruk av helsetjenester, vet vi at eldre over 70 har fem ganger høyere forbruk av sykehustjenester enn yngre aldersgrupper. Endringer i sykdomsutvikling vil ikke utgjøre noen store utfordringer, men vil på sikt få konsekvenser for behovet for både generell og spesialisert kompetanse. Samhandlingsreformen representerer en desentralisering av oppgaver, og dermed av kompe tansebehov. Jo mer desentralisering til primærhelsetjenesten av de store gruppene, desto større behov for breddekompetanse. Siktemålet er at færre skal behandles i spesialisthelsetjenesten. Når primærhelsetjenesten i større grad skal diagnostisere, behandle og følge opp en stor gruppe eldre med aldersrelaterte sykdommer, vil det oppstå et økt behov for kompetanse innen oppfølging av sykdommer som hjerte-/karlidelser, kreft, lungesykdommer (KOLS, astma), nyresvikt, muskel- og skjelettlidelser, diabetes type 2, sansetap, inkontinens, samt alderpsykiatriske sykdommer som eksempelvis demens. Diagnostisering og behandling av sykdommer vil også kunne utføres av primærhelsetjenesten, avhengig av hvilken oppgavefordeling som velges. Diagnostisering og behandling av kreft og hjerte-/kar vil trolig hovedsakelig fortsatt være en oppgave for spesialisthelsetjenesten. Primærhelsetjenesten vil videre få flere oppgaver knyttet til de store grupper pasienter med vanlige og kroniske sykdommer. Det forventes eksempelvis økning i både fedme, lungesykdommer (KOLS, astma), allergier, samt angst og depresjon. For noen grupper innvandrere med ikke-norsk/etnisk bakgrunn, er forekomsten av noen sykdommer høyere enn blant etnisk norske, noe som vil medføre endrede kompetansebehov. Dette tilsier at primærhelsetjenesten også bør ha såpass spesialisert kompetanse innen disse mest forekommende områdene at unødvendige innleggelser unngås. Dette aksentuerer også behovet for god sorteringskompetanse i førstelinjen, med lett tilgang til veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Med etablering av akuttfunksjoner lokalt, vil også primærhelsetjenesten måtte ha god kompetanse innen akuttmedisin. Økt vekt på folkehelse og forebyggende virksomhet betyr økt kompetansebehov i primærhelsetjenesten innen holdningsskapende arbeid, klinisk ernæring, fysisk aktivitet, samfunnsmedisin, samfunnsvitenskap og samfunnspsykologi. Spesialisthelsetjenesten vil i framtiden få mer spesialiserte funksjoner og oppgaver. Diagnosti sering og behandling av mange sykdommer (som hjerte-karsykdommer, kreft 6

7 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten // En status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030 og de fleste sykdommer som krever avansert diagnostisering eller kirurgiske inngrep) vil fortsatt foregå i spesialisthelsetjenesten. Moderne teknologi innen medisinsk diagnostisering og behandling antas imidlertid å være den aller viktigste driveren for kompetansebehovet framover. Med innføring av ny medisinsk teknologi vil behovet for kompetanse innen for eksempel molekylærbiologi, klinisk farmasi, immunologi, nukleærmedisin, genetikk og hematologi øke. Det vil bli mer behov for nyere fagområder i helsetjenesten som informatikk, nanoteknologi og medisinsk fysikk. I løpet av de neste 20 årene vil trolig kommunikasjonsteknologien føre til helt andre måter å kommunisere på, noe som vil få stor innvirkning på hvordan helsetjenesten drives. Det vil bli økt behov for både å drifte teknologi, til å utnytte teknologien effektivt blant helsepersonellet som benytter den, samt å utvikle organisasjonen i takt med innføring av ny teknologi. Gjennom samhandlingsreformen får spesialisthelsetjenesten også større veiledningsansvar overfor primærhelsetjenesten, noe som bør resultere i økt og utvidet veiledningskompetanse. Innføring av samhandlingsreformen betinger endelig en ny type kompetanse som kan lette samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette blir ofte kalt samhandlingskompetanse. Mer konkret omfatter det kompetanse i koordinering av tjenestetilbud, kommunikasjon og tilretteleggig for gode og effektive pasientforløp. Med dette framtidsbildet, blir det avgjørende at tilgangen på rett kompetanse blir tilstrekkelig. Personellsituasjonen og data om tilgang og aldersprofiler innen de ulike yrkesgruppene tegner at bilde som gir grunn til en viss uro. Det utdannes eksempelvis svært få spesialister innen geriatri, genetikk, nukleærmedisin, hematologi og immunologi per år. Aldersprofilen eksempelvis blant jordmødre, psykiatriske sykepleiere og helsesøstre er såpass skjev at det forventes en stor avgang de nærmeste årene. I utredningen er det også gitt en viss vurdering av hvilke type kompetanse det muligens vil bli mindre behov for. Selv om det knytter seg stor usikkerhet til framtidsbildet, er det mye som tyder på at med ytterligere redusert liggetid i speisialisthelsetjenesten vil det bli mindre behov for pleiepersonell. Med økt bruk av moderne kommunikasjonsteknologi vil muligens også de tradisjonelle helsesekretærene miste noe av sin funksjon. Førstelinjen, både i primær- og spesialisthelsetjenesten, vil få en enda viktigere sorteringsfunksjon, noe som tilsier behovet for solid klinisk kompetanse og god systemforståelse for å utføre den ansvarsfulle oppgaven å lose pasienter til rett sted i behandlingssystemet. For å oppnå gode og effektive pasientforløp er det bli avgjørende at det satses på forbedringskunnskap. Forbedringskunnskap består både av fagkunnskap, men også av kunnskap om organisasjon, arbeids- og endringspsykologi og om statistikk. Sist, men ikke minst vil kravet til god ledelse i helsesektoren bli enda viktigere i årene som kommer. Å høyne kompetansen i ledelse og organisasjonsutvikling blir avgjørende for å få til både nødvendig omstilling og gode pasientforløp, samt hensiktsmessig utnyttelse av kompetanse og ressurser for øvrig. Dette vil kreve stor grad av helhetstenkning, samhandlingskompetanse og svært godt utviklet systemforståelse. 7

8 1 Bakgrunn Norge har i dag et av verdens beste helsevesen som innbyggerne kan benytte uten store kostnader for den enkelte. I 2000 lå Norge på 11. plass på verdensbasis på WHOs rankingliste over de beste helsetjenestene. Til tross for dette, står vi overfor store og komplekse utfordringer. Disse utfordringene er beskrevet i flere utredninger: En stadig større andel eldre befolkning, økning i visse behandlingsintensive sykdommer og store utfordringer knyttet til økonomisk balanse. Personellkostnader utgjør ca. 60 % av kostnadene i spesialisthelsetjenesten. Personellutviklingen blir dermed avgjørende for å få god kostnadskontroll i helsesektoren. I flere utredninger er det kommet analyser som viser at vi går mot et stort underskudd på helsepersonell framover. HELSEMOD (2007) har konkludert med at det særlig vil bli mangel på helsefagarbeidere og sykepleiere, men også et visst underskudd på bioingeniører, fysioterapeuter og tannleger. I de regionale helseforetakene er det også gjort analyser som viser tilsvarende konklusjoner. En del andre helsepersonellgrupper er ikke eksplisitt nevnt i HELSEMOD. Felles for analysene er at de er basert på fremskrivninger av demografiske størrelser, utdanningsstatistikk og vurderinger av hvilke drivere som vil være med på å forme helsetjenestens kompetansebehov. Dette er gode analyser å legge til grunn for å kunne planlegge for rett kompetanse på rett nivå i helsetjenesten. Samtidig står vi overfor en stadig mer kostnadsdrivende helsetjeneste som krever aktive styringsgrep for å få kostnadene under kontroll. Helsedirektoratet har derfor utarbeidet en analyse som ikke er knyttet opp mot de enkelte helsepersonellgrupper, men mot det kompetansebehovet vi kan se vil endre seg som følge av faktorer vi vet eller antar vil påvirke behovet. 8

9 2 Om utredningen 2.1 Mandatet Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å foreta en bred gjennomgang av spesialistområdet (oppdragsbrev av ). Ett av områdene som skal vurderes er om den nåværende spesialitetsstrukturen for leger er i tråd med kommende behov for kompetanse. Et annet område er å se om andre enn dagens yrkesgrupper (leger, tannleger og optikere) bør få offentlig spesialistgodkjenning. For å kunne gjøre disse vurderingene på et så godt grunnlag som mulig, har Helsedirektoratet i denne utredningen foretatt en analyse av det kommende behovet for spesialisert kompetanse. Når behovet for spesialisert kompetanse skal vurderes, kan det ikke gjøres uavhengig av behovet for generell kompetanse. I utredningen har vi derfor i mange sammenhenger omtalt mer generelle kompetansebehov. I vårt arbeid har dette vært nødvendig for å kunne sortere ut de områdene med behov for spesialisert kompetanse. Vi har også i det innledende kapittelet om personellstatus, inkludert personellsituasjonen i hele helse- og omsorgssektoren, nettopp fordi kompetansebehovet i én del av tjenesten er avhengig av de øvrige delene. 2.2 Definisjoner og avgrensninger Formålet med utredningen er å få et bilde av framtidens behov for spesialisert kompetanse i helsetjenesten. Med spesialisert kompetanse menes kompetanse som tilegnes både gjennom spesialutdanninger og offentlig godkjente spesialistutdanninger, samt gjennom lang praksis. Begrepet kompetanse stammer fra det latinske ordet competentia som betyr å være funksjonsdyktig eller å ha tilstrekkelig kunnskap, vurderingsevne, ferdigheter eller styrke til å utføre oppgaver og oppnå ønskede resultater. Det latinske begrepet competere kan best oversettes med å komme sammen, mestring. Vi vil i utredningen benytte en anerkjent definisjon av Linda Lai: Kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål (Linda Lai 2004) 9

10 Det skilles ofte mellom formell, uformell og ikke-formell kompetanse. Formell kompetanse er dokumentert gjennom vitnemål eller andre offisielle papirer fra offentlige skoler eller utdanningsinstitusjoner. Uformell kompetanse derimot, er kunnskap og ferdigheter som er tilegnet gjennom opplæringssituasjon, der det ikke er utstedt offentlig dokumentasjon. Ikke-formell kompetanse er kunnskap og ferdigheter som er tilegnet utenfor organisert opplæring, som gjennom deltakelse i fritidsaktiviteter, frivillig arbeid og gjennom lønnet og ulønnet arbeid. Ikke-formell kompetanse er som hovedregel ikke dokumentert. Kompetanse er i vår utredning ikke knyttet til noen bestemt profesjon, men et område som alle profesjoner i prinsippet kan tilegne seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter innen. Spesialisert kompetanse vil måtte bygge på grunnutdanninger og er således mer profesjonsavhengig. Spesialutdanning er videreutdanninger som er studiepoenggivende utdanning og som tilbys av universiteter og høgskoler og er ofte praksisbaserte. Bransjevise spesialistutdanninger er videreutdanninger som ikke er forskriftsregulert, og som inkluderer en stor grad av veiledet praksis i tillegg til krav om gjennomgåtte kurs. Det er yrkesorganisasjonene selv som oppretter og nedlegger spesialitetene, og som godkjenner kandidatene. Et eksempel her er psykologspesialistene. Av kapasitetsgrunner har vi også avgrenset analysen til kun å omfatte helsepersonell. Med helsepersonell mener vi personell med autorisasjon (Lov om helsepersonell 48) eller lisens (Lov om helsepersonell 49) i helsetjenesten eller apotek som utfører helse hjelp, samt elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører helsehjelp. I denne utredningen skal helsepersonell forstås som personell med autorisa sjon som nevnt i helsepersonelloven 48. Med samhandlingsreform og nye lover som regulerer folkehelsearbeid og kommunale helse- og omsorgstjenester, anses det uhensiktsmessig å omhandle kompetansebehovet i primær- og spesialisthelsetjenesten separat. De forestående omleggingene vil medføre en endring i kompetansefordeling, og det er det totale behovet for spesialisert kompetanse som er interessant når fremtiden skal planlegges. For å danne seg et bilde av behovet for spesialisert kompetanse, må vi først se på beholdningen av kompetanse totalt. Derfor har vi innledningsvis i statusanalysen (kapittel 3) inkludert alt personell i helse- og omsorgstjenesten, også de som ikke er helsepersonell. Deretter omtales enkelte helsepersonellgrupper med spesialutdanning eller spesialisering. I analysen av fremtidig behov for spesialisert kompetanse (kapittel 11), vil vi derimot ikke ha fokus på de ulike yrkesgruppene, men på hvilke områder det er større eller mindre behov for spesialisert kompetanse. Et slikt område kan eksempelvis være spesialisert kompetanse på behandling og oppfølging av diabetes. 10

11 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten // En status-, trend- og behovsanalyse fram mot Oppbygging av analysen Analysen er bygget opp med en innledende statusanalyse (del I) som inneholder nøkkel tall tilknyttet de største og mest sentrale helsepersonellgruppene/profesjonene. Her fremkommer også antall og type spesialutdanning/spesialisering tilhørende den enkelte gruppe/profesjon, der dette finnes. Del II inneholder en trendanalyse som tar utgangspunkt i de viktigste faktorene som vi antar påvirker behovet for kompetanse: Demografisk utvikling Endring av sykdomsbildet Medisinsk og teknologisk utvikling Samhandlingsreformen Andre faktorer som sterkere pasientrettigheter, endringer i pasientrollen, forekomst av deltid m.v. Rapporten avslutter med en behovsanalyse (del III) som analyserer hvordan alle enkeltfaktorene virker sammen, og antyder hvilke konsekvenser dette vil ha for det framtidige behovet for mer spesialisert kompetanse. Det har vært en premiss at eksisterende analyser og utredninger skal benyttes der det er hensiktsmessig. 2.4 Organiseringen av arbeidet Utredningen er gjennomført av en bredt sammensatt prosjektgruppe i Helsedirektoratet bestående av: Anders Ledsak Nordlund, Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Bente Moe, Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Elin Johanne Sæther, Avdeling allmennhelsetjenester Elin Østli, Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Guro Berge Smedshaug, Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Helga Katharina Haug, Avdeling omsorgstjenester Jan Tvedt, Avdeling psykisk helse og rus Katrine Fjære Gram, Avdeling personell og utdanning Kirsti Strand, Avdeling statistikk Målfrid Monge, Avdeling ehelse Nasrin Jamedari, Avdeling ehelse Rut Prietz, Avdeling psykisk helsevern og rus 11

12 Prosjektet har vært forankret i Avdeling for sykehustjenester ledet av avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann med seniorrådgiver Irene Sørås som prosjektleder. I tillegg har flere andre bidratt vesentlig til innhold og analyse, blant annet seniorrådgiverne Ingunn Løvstad Sørensen og Jørgen Holmboe i Helsedirektoratet. Det ble også avholdt en workshop med over 90 deltakere fra helsetjenesten og yrkesorganisasjonene, samt Spekter. Resultatene fra denne workshopen er innlemmet i rapporten. Yrkesorganisasjonene og SBB har bidratt med statistikk underveis i arbeidet. 12

13 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten // En status-, trend- og behovsanalyse fram mot

14 14 DEL 1 Statusanalyse

15 15

16 DEL 1: Statusanalyse 16

17 3 Statusanalyse 3.1 Om datagrunnlaget I denne første delen av utredningen ser vi på nåværende status på personellområdet. Personellbeholdningen, samt tilvekst og avgang er faktorer som påvirker kompetansebehovet. Personellsituasjonen i helsesektoren kan imidlertid ikke ses på isolert: Behovet for personell i en sektor påvirkes av personelldekning i tilgrensende sektorer. Derfor tar statusanalysen innledningsvis med data for både helse- og omsorgs sektoren. Hoveddelen av framstillingen gjelder likevel helsesektoren, både kommune- og spesialist helsetjenesten. Videre tar kapittelet for seg helsepersonell med spesialutdanning eller spesialistkompetanse (se definisjon i avsnitt 2.2). Dette indikerer at kun de helsepersonell gruppene som har slik utdanning eller som vi har data for vil bli kommentert spesielt. De generelle oversiktene over personell er hentet fra SSB. Data om de ulike helsepersonell grupper med spesialutdanning eller spesialistkompetanse er hentet fra de ulike yrkesorganisasjonene. Gjennom brev etterspurte vi følgende data fra yrkesorganisasjonene: Nøkkeltall over antall ansatte og årsverk for yrkesgruppen, fordelt på geografi (fylkesvis) Antall ansatte (årsverk) med spesialisering, fordelt på type spesialisering Alders- og kjønnsfordeling for hele gruppen og innen de ulike spesialiseringene Antall norske vs. utenlandske utdannede, gjerne utviklingen de siste 10 år Fordeling på sektorer; primær-, spesialisthelsetjeneste og privat virksomhet Både på grunn av tidsfaktoren og manglende data, har ikke yrkesorganisasjonene hatt fra hver yrkesorganisasjon. Det må også tas et generelt forbehold om at medlemsregistrene ikke alltid stemmer overens med faktisk antall yrkesutøvere, da disse avhenger av at medlemmene rapporterer inn endringer om blant annet arbeidsforhold. Det har derfor ikke vært mulig i denne rapporten å gi et nøyaktig helhetsbilde av status vedrørende helsepersonell og status vedrørende spesialisert personell. I kapittelet gir vi et overordnet bilde av personellsituasjonen. Det er særlig tallmateriale som kan ha konsekvenser for kompetansebehovet som er særlig omtalt. For mer de taljert informasjon om hver yrkesgruppe vises det til tabelloversikter i vedlegg. 3.2 Dagens personellsituasjon Det finnes 29 grupper helsepersonell i Norge som jobber innenfor helse- og sosialsektoren. 1 Tabell 3.1 inkluderer alle personellgruppene og er oppdelt i 18 kategorier. 1 Helse- og sosialnæringen omfatter alle virksomheter innen helse- og sosialsektoren, med unntak av sosialtjenester uten botilbud som barnehager og skolefritidsordninger. I tallmaterialet fra SSB ligger også private virksomheter som utfører tjenester etter avtaler med kommuner og helseforetak. Her brukes tall for helse- og sosialsektoren, da vi ikke har fått tilsvarende detaljerte data når det gjelder helse- og omsorgssektoren sett under ett. 17

18 DEL 1: Statusanalyse Tabell 3.1 Antall sysselsatte og årsverk innenfor helse- og sosialnæringen etter utdanning, 2007, 2008 og Personell i helse- og sosialtnæringen, sysselsatte og årsverk etter utdanning 4 kv Kv Sysselsatte Avtalte årsverk Endring i årsverk Pers. uten helse og sos. faglig utd ,2 % Helsefagarbeidere Hjelpepleiere ,4 % Omsorgsarbeidere ,0 % Helsesekretærer ,9 % Øvrige med videregående opplæring ,2 % Sum pers. med viderg. opplæring ,9 % Sykepleiere ,8 % Sykepleiere med spesialutdanning ,0 % Helsesøstre ,6 % Jordmødre ,3 % Sum sykepleiere ,2 % Fysioterapeuter ,7 % Ergoterapeuter ,4 % Sum ergoterapeuter og fysioterapauter ,1 % Barnevernspedagoger ,9 % Sosionomer ,0 % Vernepleiere ,3 % Sum barnevernsped, sosion og vernepl ,7 % Annet høgskoleutdannet personell ,7 % Sum høgskoleutdannet personell ,6 % Leger og legespesialister ,7 % Psykologer ,9 % Øvrig universitetsutdannet personell ,0 % Sum universitetutdannet personell ,0 % Sum sysselsatte/ årsverk ,5 % Årlig vekst 1,9 % 1,1 % 1,0 % 2,0 % 2,4 % 1,2 % Andel med helse- og sosialfaglig utdanning 65 % 66 % 67 % 70 % 71 % 71 % Kilde: Statistisk sentralbyrå SSB, registerbasert personellstatistikk 18

19 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten // En status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030 De samlede årsverkene utgjør som tabellen viser, opp mot Tabellen viser at den aller største gruppen er personell med høgskoleutdanning (37 % av årsverkene i 2009). Av disse utgjør sykepleierne den største gruppen (inkl. jordmødre, helsesøstre og andre spesialsykepleiere), med omtrent sysselsatte og årsverk eller ca 22 % av årsverkene. Helsefagarbeidere (inkl. omsorgsarbeidere og hjelpepleiere) utgjør sysselsatte ( årsverk) i 2009, noe som tilsvarer nesten 19 % av års verkene. Det er verdt å merke seg at personell uten helse- og sosialfaglig utdanning utgjør nesten 29 % av årsverkene i Fra 2007 til 2009 økte både antall sysselsatte og antall årsverk med omtrent eller 3,3 %. De fleste personellkategoriene har en jevn økning i løpet av de tre årene. Det er en relativt stor vekst i gruppen universitetsutdannet personell med gjennomsnittlig 9 % økning i antall årsverk, hvorav psykologer har den største veksten med 12,9 %. For yrkesgrupper med høgskoleutdanning er gjennomsnittsveksten 5,6 %, mens gruppen sykepleiere med spesialutdanning har en vekst på hele 13 % Kommunehelsetjenesten Tall fra 2009 viser at omtrent personer utfører til sammen omlag årsverk innen det som betegnes som helse- og sosialtjenesten i kommunene. I perioden fra har veksten i sysselsatte årsverk vært på 5 %. Det viser seg at psykologene har den største veksten med hele 25 %, og sykepleiere med 16 % (jf tabell 1 i vedlegg). Når det gjelder legeårsverk, finner vi at størsteparten av legeårsverkene i kommunehelsetjenesten er næringsdrivende fastleger (73,3 %) og kun 3 % er næringsdrivende leger utenfor fastlegeordningen (jf tabell 2 i vedlegg). Legene i kommunehelsetjenesten i arbeider i hovedsak med diagnose, behandling og rehabilitering (82 %). Kun 8,5 % brukes innen institusjoner for eldre og funksjonshemmede. Tabell 3.2 Legeårsverk i kommunehelsetjenesten etter virkeområde, Legeårsverk i kommunehelsetjenesten Prosent (årsverk) Diagnose, behandling og rehabilitering 3 894,9 82 % Skole/helsestasjon 205,2 4,3 % Miljørettet helsevern 66,0 1,4 % Annet førebyggende arbeid 83,9 1.8 % Institusjoner for eldre og funksjonshemmede 404,0 8,5 % Administrasjon 88,1 1,9 % Leger i alt 4 742,0 100 % Kilde: SSB 19

20 DEL 1: Statusanalyse Spesialisthelsetjenesten Det har skjedd en sterk vekst i antall årsverk i spesialisthelsetjenesten i perioden med hele 52 %. Særlig har psykologene vokst som yrkesgruppe med en økning på hele 276 % i tidsperioden. Det er likevel verdt å merke seg at psykologene kun utgjør 3 % av de totale årsverkene i 2007, og fortsatt utgjør en liten yrkesgruppe i spesialisthelsetjenesten. Det er sykepleierne som utgjør den største gruppen, med vel 34 % av årsverkene, og for denne yrkesgruppen er veksten hele 70 %. Samtidig ser vi at hjelpepleierne har blitt kraftig redusert med hele 33 %. Tabell 3.3 Personellutviklingen i spesialisthelsetjenesten, 1990, 1995, 2000, 2005 og Endring Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Prosent Leger % Psykologer % Offentlig godkjente sykepleiere % Hjelpepleiere % Annet personell i pasientrettet arbeid % Ansatte innen administrasjon/kontor, service-, tekniske og/eller driftsfunksjoner ,7 % Sum % Kilde: SSB Årsverk som mål på arbeidskraft er imidlertid ingen éntydig størrelse. Blant annet vil lange fravær utgjøre en arbeidskraftsreduserende faktor. For å få et bilde av effektiv arbeidskraft i spesialisthelsetjenesten, gis en oversikt som viser avtalte årsverk ved alle somatiske institusjoner fordelt på år og utdanning. 2 Årsverk er antall heltidsansatte og deltidsansatte (omregnet til heltidsansatte) pr. 31. desember i rapporteringsåret. Private sykehus som ikke er på offentlige helseplaner er inkludert i statistikken fra og med Fra 2000 er private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjon er inkludert i statistikken for somatiske institusjoner. 20

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at det ble gitt totalt 1 040 nye spesialistgodkjenninger

Detaljer

Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014.

Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall godkjente hovedspesialiteter per hovedspesialitet V40 ANTHOVSP:

Detaljer

Oppsummering Questbackundersøkelse. Bemannings- og rekrutteringsutfordringer

Oppsummering Questbackundersøkelse. Bemannings- og rekrutteringsutfordringer Oppsummering Questbackundersøkelse Bemannings- og rekrutteringsutfordringer Organisering Helse Finnmark: 4 stedlige klinikksjefer Nordlandssykehuset: 8 Klinikksjefer UNN: 11 Klinikksjefer Helgelandssykehuset:

Detaljer

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Strategi 2020 - kompetanse Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Tilgang på medarbeidere i nasjonalt perspektiv Basert på en fremskriving med dagens produktivitet o Økt behov for helsepersonell fra 230.000 til

Detaljer

Vekst i antall leger. Anne Mundal. Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten

Vekst i antall leger. Anne Mundal. Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten Vekst i antall Fra 990 til har helsetjenesten blitt tilført omtrent 400 flere legeårsverk. legeårsverk ved sykehusene har økt mest, med om lag 4 00 årsverk. Tilsvarende har veksten i årsverk for kommunehelsetjenesten

Detaljer

Får vi det helsepersonellet vi trenger for morgendagens samfunn

Får vi det helsepersonellet vi trenger for morgendagens samfunn Får vi det helsepersonellet vi trenger for morgendagens samfunn Helse Nord, Strategisk kompetanseplanlegging 7. sept 2009 Seniorrådgiver Hans Petter Hansvik, Helsedirektoratet, avd. for personell og utdanning

Detaljer

Stadig mer spesialisert medisin

Stadig mer spesialisert medisin Spesialisering av helsepersonell 1918 2006 Historisk helsestatistikk Anne Mundal Stadig mer spesialisert medisin Kunnskapsutviklingen innenfor det medisinske faget førte i løpet av det 20. århundret til

Detaljer

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF 25. februar 2009 1 Kort om prioriteringsforskriften Hvorfor et nasjonalt prosjekt? Om prosjektet

Detaljer

Spesialistordninger i helsevesenet

Spesialistordninger i helsevesenet Spesialistordninger i helsevesenet Norsk psykologforening Sandefjord 4. november 2009 06.11.2009 Norsk psykologforening 1 HELSEMOD nøkkeltall psykologer Ref: I Texmon, NM Stølen. Arbeidsmarkedet for helse-

Detaljer

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling VEDLEGG Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling Tabell v8.1 Ventetidsfordeling i prosent 1 tertial 2002 til. Ordinært avviklede henvisninger til innleggelse. Ventet 2002 2003 2004 2005 2006 Antall

Detaljer

1. halvår 2005. Statistikk for Regionale Helseforetak

1. halvår 2005. Statistikk for Regionale Helseforetak 1. halvår 2005 Statistikk for Regionale Helseforetak Nøkkeltall 1. halvår 2005 Mottatte saker: Første halvår 2005 har Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) mottatt 1 416 pasientklager som gjelder behandling

Detaljer

Styresak. av styresak 004/10 O. Bakgrunn:

Styresak. av styresak 004/10 O. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 26.05.2010 Saksbehandler: Sverre Uhlving Saken gjelder: Sak 050/10 O Rekrutteringsutfordringer i Helse Stavanger HF, oppfølging av

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalensundersøkelsene ble utført 2. juni 2010 på

Detaljer

Sykehuset Telemark - Offentlig journal

Sykehuset Telemark - Offentlig journal I, Inngående eksternt produsert, 03/00493-12 Oppsigelse Personalmappe - Operasjon Notodden Dok. dato: Arkivdel: Personalarkiv Arkivkode: 221 Inngående eksternt produsert, 03/00783-10 Oppsigelse Personalmappe

Detaljer

Slik skal vi gjøre det i nord!

Slik skal vi gjøre det i nord! Slik skal vi gjøre det i nord! Jan Norum fagdirektør Helse Nord RHF Disposisjon Bakgrunn Oppdragsdokumentet Tiltak som skal følges opp Priorteringsveilederne Implementeringen Utfordringer Helse Nord RHF

Detaljer

Oppfølging av turnusordningen for leger - oppdrag om vurdering av antall turnusstillinger

Oppfølging av turnusordningen for leger - oppdrag om vurdering av antall turnusstillinger v2.2-18.03.2013 HERE Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 13/3622-18 Saksbehandler: Anne Grethe Slåtten Dato: 27.01.2014 offl. 15 3. ledd Oppfølging av turnusordningen

Detaljer

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Bjørg Månum Andersson Kommunaldirektør, Byrådsavdeling for eldre og sosiale

Detaljer

Olaf Tvede. Medisinske og odontologiske spesialiteter ved norske læresteder: Status og vurdering av rekrutteringsforholdene til forskning

Olaf Tvede. Medisinske og odontologiske spesialiteter ved norske læresteder: Status og vurdering av rekrutteringsforholdene til forskning Olaf Tvede Medisinske og odontologiske spesialiteter ved norske læresteder: Status og vurdering av rekrutteringsforholdene til forskning NIFU skriftserie nr. 14/2002 NIFU Norsk institutt for studier av

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister Rapport IS-2390 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 11/2015 Bestillingsnummer: IS-2390 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Muligheter og begrensninger

Muligheter og begrensninger Offentlig helsestatistikk om ventetider og ventelister Muligheter og begrensninger Olav Valen Slåttebrekk 1 Hva måles i ventelistestatistikken? Øyeblikkstall Antall ventende på et tidspunkt Periodetall

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalensundersøkelsene ble utført 25. november 2009 på sykehus og i uke 48 (24.-26.

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 02.03.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd Arkivsak 0 10/5518 Styret har bedt

Detaljer

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS- 2 3 4 9

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS- 2 3 4 9 Rapport IS-2349 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 06/2015 Bestillingsnummer: IS-2349 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 26.01.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd Arkivsak 0 2010/5518/012 RAPPORT TIL

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 84/2002 av 25. juni 2002. om endring av EØS-avtalens vedlegg VII (Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 84/2002 av 25. juni 2002. om endring av EØS-avtalens vedlegg VII (Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 84/2002 av 25. juni 2002 om endring av EØS-avtalens vedlegg VII (Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske

Detaljer

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i

Detaljer

Sysselsetting og lønn i offentlig sektor

Sysselsetting og lønn i offentlig sektor 11.3.2009 Vedlegg 8 Sysselsetting og lønn i offentlig sektor Utarbeidet av sekretariatet 1 INNLEDNING... 1 2 OFFENTLIG SEKTOR SETT UNDER ETT... 1 3 STATLIG SEKTOR... 3 4 KOMMUNAL OG FYLKESKOMMUNAL SEKTOR...

Detaljer

GODE RUTINER GODE TILSETTINGER

GODE RUTINER GODE TILSETTINGER IS-1902 GODE RUTINER GODE TILSETTINGER Veileder for arbeidsgivere i helsetjenesten ved tilsetting av helsepersonell Heftets tittel: GODE RUTINER GODE TILSETTINGER. Veileder for arbeidsgivere i helsetjenesten

Detaljer

Utdanning og rekruttering til psykisk helsearbeid

Utdanning og rekruttering til psykisk helsearbeid STF78 A045001 Åpen RAPPORT Utdanning og rekruttering til psykisk helsearbeid - status i spesialisthelsetjenesten og i kommunene i 2002 Marian Ådnanes og Marit Sitter tjenesteforskning Januar 2004 TITTEL

Detaljer

Fremtidig behov for helsepersonell i spesialisthelsetjenesten. Nord-Norge. Jan Norum fagdirektør Helse Nord RHF

Fremtidig behov for helsepersonell i spesialisthelsetjenesten. Nord-Norge. Jan Norum fagdirektør Helse Nord RHF Fremtidig behov for helsepersonell i spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge Jan Norum fagdirektør Helse Nord RHF Disposisjon. Noen bakgrunnsdata Befolkning Utdanning Fremskrevne behov.. Kompetanseplan i

Detaljer

SSHF virksomhetsrapport des 2015

SSHF virksomhetsrapport des 2015 SSHF virksomhetsrapport des 2015 (Styresak 006-2016) Styrepresentasjon 28.jan 2016 2 Del 1: Kvalitet og styringsindikatorer 3. Kvalitet og pasientbehandling Gjennomsnittlig ventetid er under 65 dager Pasienter

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Utsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33

Utsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Helse- og omsorgstjenester Innhold Innhold Utsyn over helsetjenesten... 11 Utgifter til helseformål... 23 Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Bestemmer behovene bruken av legespesialistene?...

Detaljer

Spesialistutdanning av leger Konsekvenser, muligheter og utfordringer sett fra helseforetakene. Tromsø 21.02.2014 jan.norum@helse-nord.

Spesialistutdanning av leger Konsekvenser, muligheter og utfordringer sett fra helseforetakene. Tromsø 21.02.2014 jan.norum@helse-nord. Spesialistutdanning av leger Konsekvenser, muligheter og utfordringer sett fra helseforetakene Tromsø 21.02.2014 jan.norum@helse-nord.no Legespesialister i nord Dagens fokus: Voksenpsykiatri Barne- og

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

5.2 Begrensninger og kompletthet i registerbasert personellstatistikk

5.2 Begrensninger og kompletthet i registerbasert personellstatistikk 5 Personell Eva Lassemo 5.1 Innledning Personellsammensetning er et mål på kompetansen i det tverrfaglige spesialiserte behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere. Behandlingstilbudet er under oppbygging

Detaljer

Det har de senere år vært betydelig fokus i Sykehuset Innlandet på å arbeide systematisk for å redusere fristbrudd og ventetider.

Det har de senere år vært betydelig fokus i Sykehuset Innlandet på å arbeide systematisk for å redusere fristbrudd og ventetider. Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: 08/02142-67 Vår ref.: 2011/00697-15/413/ Silseth Dato: 15.10.2012 FRISTBRUDD OG LANGE VENTETIDER I HELSEFORETAKENE Det vises til brev datert 12.9.2012.

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv.

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. 17.12.13 FAGSJEF ANDERS SKUTERUD Norsk Psykologforening. 1 I 1976. Psykologer kan til nød ha en berettigelse

Detaljer

Samarbeid med private

Samarbeid med private Sak 33/14 Vedlegg Samarbeid med private Innledning Styret i Helse Midt-Norge RHF har bedt om en orientering om helseforetaket bruk av private tilbydere for å dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.

Detaljer

Dette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring:

Dette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring: v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/6213-1 Saksbehandler: Irene Sørås Dato: 18.06.2014 Høring- legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak Bakgrunn Helsedirektoratet skal bidra

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

Antall ventende og ventetid i Helse Stavanger

Antall ventende og ventetid i Helse Stavanger RAPPORT TIL STYRET OM VENTETID OG FRISTBRUDD I styresak 080/09O fikk styret en bred orientering om utviklingen i ventetid og fristbrudd ved SUS. Styret ba om fortløpende rapportering av utviklingen til

Detaljer

Strategisk kompetanseplan fase 2. Fellesmøte HSAM/USAM 21.2.14

Strategisk kompetanseplan fase 2. Fellesmøte HSAM/USAM 21.2.14 Strategisk kompetanseplan fase 2 Fellesmøte HSAM/USAM 21.2.14 Prosjektorganisering Prosjektmandat strategisk kompetanseplan fase 2 Rekruttere Utvikle gode og effektive rekrutteringsprosesser Stabilisere

Detaljer

Helsepersonell for fremtiden? Får vi det helsepersonell vi trenger for morgendagens samfunn?

Helsepersonell for fremtiden? Får vi det helsepersonell vi trenger for morgendagens samfunn? Helsepersonell for fremtiden? Får vi det helsepersonell vi trenger for morgendagens samfunn? Otto Christian Rø avdelingsdirektør Avdeling personell og utdanning 03.11.2008 Norsk helsetjenesteforening 30.11.2008

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Organisering av RHFets prosjekt

Organisering av RHFets prosjekt Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Langtidsventende Organisering av RHFets

Detaljer

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover Anne-Kari Bratten, Spekter Vi skriver 2009 Og norsk offentlig helsedebatt preges av diskusjoner om hva som virker og ikke virker.. Vi skriver

Detaljer

Norsk Psykologforening Storgata 10 A Pb 8733 Youngstorget N-0028 Oslo Tlf +47 23 10 31 30 Faks +47 22 42 42 92

Norsk Psykologforening Storgata 10 A Pb 8733 Youngstorget N-0028 Oslo Tlf +47 23 10 31 30 Faks +47 22 42 42 92 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo 'PSYKOLOG ZFORENING Dato 23.10.06 Ref. 1667/06/AS Høringssvar - forskriftsendringer helsevern og pasientrettighetsloven i forbindelse med endringer

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Fristbrudd ved periodeslutt per fagområde, divisjon og avdeling

Fristbrudd ved periodeslutt per fagområde, divisjon og avdeling Fristbrudd ved periodeslutt per fagområde, divisjon og avdeling I oppstillingen nedenfor er antall og prosent fristbrudd per fagområde gjengitt. Fristbrudd ved periodeslutt i tall og % 0 10 20 30 40 50

Detaljer

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon Hvorfor en samhandlingsreform

Detaljer

Oversikt over utdannings- og rekrutteringstiltak i Sykehuset Innlandet Del 1 Rekrutteringstiltak knyttet til sårbare fagområder

Oversikt over utdannings- og rekrutteringstiltak i Sykehuset Innlandet Del 1 Rekrutteringstiltak knyttet til sårbare fagområder Oversikt over utdannings- og rekrutteringstiltak i Sykehuset Innlandet Del 1 Rekrutteringstiltak knyttet til sårbare fagområder Fagområder Tiltak Ansvar Status pr februar 2016 Frist Psykologspesialister

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner høsten 2008

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner høsten 2008 Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner høsten 2008 Prevalensundersøkelsene ble utført 26.11. 2008 på sykehus, og i uke 48 (24.-28. november) på helseinstitusjoner for eldre. Materialet som presenteres

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Pasientene Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til

Detaljer

Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 2002-2006

Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 2002-2006 VEDLEGG Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 22-26 Aktivitet og ressursinnsats Med unntak for personellinnsats i 22 har hele perioden ligget under landsgjennomsnittet på alle fire indikatorer (figur

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Styresak. Dato: 15.02.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kjellfrid Laugaland Norsk Pasientskadeerstatning rapport 2010, Helse Fonna HF

Styresak. Dato: 15.02.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kjellfrid Laugaland Norsk Pasientskadeerstatning rapport 2010, Helse Fonna HF Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 15.02.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kjellfrid Laugaland Norsk Pasientskadeerstatning rapport 2010, Helse Fonna HF Arkivsak Styresak 13/11

Detaljer

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen Side 2 Side 3 Regjeringens hovedføringer «Fremtidens kommunehelsetjeneste skal

Detaljer

Statistikk SSHF. Alderssammensetning, stillingsprosent, prosentvis andel spesialsykepleiere, kjønn og turnover.

Statistikk SSHF. Alderssammensetning, stillingsprosent, prosentvis andel spesialsykepleiere, kjønn og turnover. Statistikk SSHF Alderssammensetning, stillingsprosent, prosentvis andel spesialsykepleiere, kjønn og turnover. Hvor er tallene hentet fra Alle tall som viser alderssammensetning, stillingsbrøk og kjønnsfordeling

Detaljer

Nye tjenester i godkjenningsordningen Fritt behandlingsvalg - Høring

Nye tjenester i godkjenningsordningen Fritt behandlingsvalg - Høring v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway HDIR Verden 17970933 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 16/3741-20 Saksbehandler: Bente Hatling Dato: 18.04.2016

Detaljer

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin?

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Hva kan Nasjonalt Råd R gjøre for å øke rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Professor Borghild Roald (UiO), nestleder i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR)

Detaljer

Nasjonale føringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser

Nasjonale føringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser ALNSFs Lederkonferanse, Bergen 01.09.08: Nasjonale føringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsevesenet Berit Mørland Bakgrunn:

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Virksomhetsrapport for utdanning i UNN HF. Kalenderåret 2015

Virksomhetsrapport for utdanning i UNN HF. Kalenderåret 2015 Virksomhetsrapport for utdanning i UNN HF Kalenderåret 2015 Forfatter: Irene Foss, Klinisk utdanningsavdeling, Fag- og forskningssenteret, UNN HF Dato: Februar 2016 1 Innhold Kapittel 1. Antall studenter

Detaljer

... 10 ... 13... 14... 15 ... 16 ... 17 ... 18 ... 11... 12 ... 20... 22... 25 ... 26... 27... 28... 29 ... 30 ... 31

... 10 ... 13... 14... 15 ... 16 ... 17 ... 18 ... 11... 12 ... 20... 22... 25 ... 26... 27... 28... 29 ... 30 ... 31 0 ... 1... 1... 2... 3... 4... 5... 5... 6... 6... 6... 7... 7... 8... 10... 10... 10... 11... 12... 13... 14... 15... 16... 17... 18... 20... 22... 22... 25... 26... 27... 28... 29... 29... 30... 30...

Detaljer

Personell ved somatiske sykehus: Sterk vekst og økt kompetanse

Personell ved somatiske sykehus: Sterk vekst og økt kompetanse Helse- og omsorgstjenester Somatiske sykehus Anne Mundal Personell ved somatiske sykehus: Sterk vekst og økt kompetanse Mangel på helsepersonell omtales ofte som et problem for effektiv sykehusdrift og

Detaljer

Kompetanseløftet 2015

Kompetanseløftet 2015 Kompetanseløftet 2015 en delplan under Omsorgsplan 2015 Hovedmålsettingen er å styrke pleie- og omsorgstjenesten i kommunene gjennom økt rekruttering og kompetanse Delmål: 12 000 nye årsverk med relevant

Detaljer

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2009 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 3 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 3 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning

Detaljer

Ny teknologi - nye utdanninger?

Ny teknologi - nye utdanninger? Ny teknologi - nye utdanninger? INNHOLD Helseteknologi Litt om hvor jeg kommer fra En utviklingsmodell Faglig identitet Hva er utfordringene? Noen observasjoner, to kulturer? Noen tanker om eventuelt nye

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Tilbud og etterspørsel for ulike typer helsepersonell

Tilbud og etterspørsel for ulike typer helsepersonell og etterspørsel for helsepersonell Økonomiske analyser 2/99 og etterspørsel for ulike typer helsepersonell Gudrun Rogdaberg og Nils Martin Stølen På oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet og Kirke-,

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2012

Ventetider og pasientrettigheter 2012 IS-2053 Ventetider og pasientrettigheter Norsk pasientregister Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter Utgitt: 03/2013 Bestillingsnummer: IS-2053 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge. Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september

Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge. Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september Recruit and Retain Erfaringer så langt fra Norge Marianne Vanem, prosjektleder Recruit and Retain Helse Finnmark 24. september Bakgrunnsinfo Norge står overfor store og komplekse utfordringer innen helsevesenet,

Detaljer

Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her.

Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her. Funksjonskontoplan for 2009 400 Administrasjon Basert på de gamle funksjonene 400, 410 og 420 Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her. HF-kostnader til administrasjon fordeles

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Arkivsak-dok. 14/08277-2 Saksbehandler Kari Strand Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 27.01.2015 25/15

Detaljer

Rekruttering og kvalifisering til framtidas helse- og omsorgstenester. Tonje Thorbjørnsen, prosjektleiar Kompetanseløftet 2015

Rekruttering og kvalifisering til framtidas helse- og omsorgstenester. Tonje Thorbjørnsen, prosjektleiar Kompetanseløftet 2015 Rekruttering og kvalifisering til framtidas helse- og omsorgstenester Tonje Thorbjørnsen, prosjektleiar Kompetanseløftet 2015 2029 2027 2025 Det norske paradokset» 30000 20000 10000 2007 2009 2011 2013

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

400 Politisk styring av kontrollorganer På denne funksjonen føres kostnader og inntekter knyttet til styret ved regionale helseforetak (RHF).

400 Politisk styring av kontrollorganer På denne funksjonen føres kostnader og inntekter knyttet til styret ved regionale helseforetak (RHF). Funksjonskontoplan for 2007 400 Politisk styring av kontrollorganer På denne funksjonen føres kostnader og inntekter knyttet til styret ved regionale helseforetak (RHF). 410 Servicefunksjoner Her føres

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014

SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014 SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014 Tanker rundt samhandlingsreformen Samhandlingsreformen-hva er status? Skal bidra til å sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Profilveileder. Veileder for bruk av designprofil

Profilveileder. Veileder for bruk av designprofil 1 Profilveileder Veileder for bruk av designprofil Innhold 2 Logo 3 Logo horisontal 4 Logo vertikal 5 Engelsk logo 6 Samisk logo 7 Plassering 8 Typografi 9 Profilfont 10 Typografi: hierarki 11 Typografi:

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

7 X. Tilbakeblikk på den utdanningen du var i gang med våren 2001. Turnus og opplevde ferdigheter som lege SD2 3 5 0 1 1

7 X. Tilbakeblikk på den utdanningen du var i gang med våren 2001. Turnus og opplevde ferdigheter som lege SD2 3 5 0 1 1 SD2 3 5 0 1 1 ID-NUMMER Dette skjemaet skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. Bruk blå / svart penn. Tallene skal se slik ut: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 Sett kryss slik: Ikke slik: Eliminere feil avkryssing

Detaljer

Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører

Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører 2015-2018 Innhold 1. BAKGRUNN...2 2. OVERORDNA FØRINGER OG FORUTSETNINGER...2 3 STATUS...3 4. PRINSIPPER...5 5. OPPSUMMERING...8

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland 078/10 O Rapport til Styret om ventetid og fristbrudd

Styresak. Bjørn Tungland 078/10 O Rapport til Styret om ventetid og fristbrudd Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 29.9.21 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Tungland 78/1 O Rapport til Styret om ventetid og fristbrudd Arkivsak 21/445/12 RAPPORT TIL

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer