Kandidatundersøkelsen 2005

Transkript

1 Kandidatundersøkelsen 2005 Arbeidslivstilknytning og overgang til arbeidslivet for kandidater utdannet i perioden Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

2 Det humanistiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, mars Offentliggjøring av undersøkelsen eller deler av den kan kun skje etter tillatelse fra fakultetene. Kilde skal alltid oppgis. Mangfoldiggjøring kan kun skje etter nærmere avtale. Akademikerne har bidratt økonomisk til undersøkelsen. Henvendelser om rapporten kan rettes til: SV-fakultetet ved Frode Nyhamn, telefon HF-fakultetet ved Helene Wilberg, telefon eller Hilde Doksrød, telefon Les mer om fakultetene: Det humanistiske fakultet Postboks 1079 Blindern 0316 OSLO Det samfunnsvitenskapelig fakultet Postboks 1084 Blindern 0317 Oslo Sentralbord Universitetet i Oslo: Tlf

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn og formål med undersøkelsen Metode og gjennomføring Hovedresultater... 8 Del 1 Kandidatenes arbeidssituasjon Nåværende jobb Hovedbeskjeftigelse Stillingsandel Sektor Bransje Stillingsnivå og yrke Arbeidsoppgaver Lønn og tilleggsgoder Samsvar mellom stilling og utdanningsnivå Utdanningsnivået på arbeidsplassen Samsvar mellom arbeidserfaring og forventninger Tilfredshet med nåværende stilling Mistilpassede kandidater Arbeidsgiveres kjennskap til innholdet i utdanningen og vektlegging av ulike faktorer ved ansettelsen Arbeidsgivernes kjennskap til innholdet i utdanningen Hva er viktigst for arbeidsgiverne ved ansettelsen? Hvilke faktorer er viktige for kandidatene i en jobb og i hvilken grad får de oppfylt dette? SV-fakultetet HF-kandidatene Den første jobben SV-kandidatene HF-kandidatene Sammenheng mellom første og nåværende stilling Del 2 Overgangen mellom studier og jobb Jobbsøkingsprosessen SV- kandidatene HF-kandidatene Kandidatenes arbeidserfaring før og under utdanning SV-kandidatene HF-kandidatene Studie- og karriereveiledning SV-kandidatene HF-kandidatene

4 Del 3 Sammenheng mellom studier og jobb Kvalifikasjoner tilegnet gjennom utdanningen og opplevde kvalifikasjonskrav i jobben SV-kandidatene HF-fakultetet Kandidatenes vurdering av utdanningen SV-kandidatene HF-kandidatene Kurs og etter-/ videreutdanning Vedlegg A. Tabell- og figurliste B. Referanser C. Kodeskjema - bransje D. Tabellvedlegg E. Informasjonsbrev til kandidatene, samtykkeerklæring og spørreskjema

5 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og formål med undersøkelsen Høsten 2004 etablerte Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo (Universitetet i Oslo) et treårig prosjekt med fokus på arbeidslivsrelevans i studier og utdanning ved fakultet. Prosjektets målsetting var kort og godt å øke mulighetene for kandidatene i arbeidslivet. Prosjektets kartlegginger viste at fakultetsorganisasjonen så vel som studentenes organer etterspurte faktisk informasjon om hvor og hvordan kandidatene fikk seg jobb etter endt utdanning. Det noe vanskelige arbeidsmarkedet for nyutdannede på begynnelsen av tallet hadde medført et tilsynelatende bredere og mindre entydig sysselsettingsmønster. Den samme interessen for studentenes overgang til arbeidslivet fantes ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. De to fakultetene besluttet følgelig å samarbeide om en kandidatundersøkelse for å klarlegge kandidatenes reelle arbeidslivstilknytning, deres erfaringer med jobbsøking og deres vurderinger av utdanningenes relevans i forhold til arbeidslivet. Høsten 2005 ble analysebyrået Sentio AS engasjert for å gjennomføre en større spørreundersøkelse til kandidater som var uteksaminert fra HF- og SV-fakultetet i perioden Fakultetenes målsettinger for kandidatundersøkelsen var klare: Undersøkelsen skulle gi informasjon til bruk i veiledningen av dagens studenter om muligheter på arbeidsmarkedet. Tidligere kandidaters tilknytning til hhv. offentlig og privat sektor, bransje-/næring, stillingsnivå og -typer m.m. var med andre ord viktig å få avdekket. Undersøkelsen skulle gi fakultetsorganisasjonene informasjon som kunne ha betydning for å tilpasse studietilbudet og andre tilbud for å lette overgangen til arbeidslivet. Undersøkelsen skulle være bygget opp slik at den ga grunnlag for oppfølgingsundersøkelser og for øvrig være del av en løpende strategi om å styrke kandidatenes posisjon på arbeidsmarkedet og profilere utdanningene. Arbeidet med undersøkelsen har vært organisert med prosjektgruppe, byrå og ekstern referansegruppe. Helene Wilberg, kommunikasjonskoordinator ved Det humanistiske fakultet, Frode Nyhamn, informasjonsansvarlig ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Hilde Doksrød, prosjektleder for Arbeidslivsrelevans i studier og utdanning ved Det humanistiske fakultet har ledet arbeidet med undersøkelsen. Ansvarlige konsulenter i Sentio har vært prosjektleder Dirk Lungwitz og prosjektkonsulent Kathrine M. Bratteng. Referansegruppen har bidratt med kompetanse og et eksternt blikk på rekrutteringspolitikk og unge akademikeres situasjon på arbeidsmarkedet. Gruppen har bestått av: Wendy Bjønness, administrasjonssjef, Arbeidsgiverforeningen NAVO Sissel Frøberg, seniorrådgiver, Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) Arne Mastekaasa, forsker, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Tormod Reiersen, seniorrådgiver, Aetat Arbeidsdirektoratet 5

6 Maria Veie Sandvik, leder for Studentparlamentet, UiO Nina Sverdrup Svendsen, utredningssjef, Akademikerne HF- og SV-fakultetet vil takke referansegruppen for stor interesse og gode bidrag. Fakultetene vil også takke alle som har besvart undersøkelsen. Informasjonen har gitt ny og uvurderlig kunnskap om hvordan det går med kandidatene etter endt utdanning. 1.2 Metode og gjennomføring Postal undersøkelse Kandidatundersøkelsen er gjennomført ved bruk av postale spørreskjema som ble sendt til 3827 kandidater utdannet i perioden Alle med høyere og lavere grad fra HFfakultetet og alle med høyere grad fra SV-fakultetet er kontaktet, med unntak av kandidater med hovedfag i psykologi (cand. psychol.) og mastergrader som primært rekrutterer søkere fra utlandet (Development Geography og Environmental and Development Economics). Kvalitetsreformen for høyere utdanning med omlegging til bachelor- og mastergrader ble innført høsten Hoveddelen av kandidatene som inngår i undersøkelsen har derfor de gamle gradene cand. mag, cand. polit og cand. philol. Studenter som var godt i gang med studiene sine da reformen ble innført, fikk mulighet til å fullføre i henhold til gammelt gradssystem. Kandidater i undersøkelsen som fullførte utdanningen sin i 2004 vil dermed også primært ha gamle grader. Undersøkelsen er tilrettelagt som en panelundersøkelse, det vil si en undersøkelse der en kan følge de samme kandidatene over tid. Kandidatene ble spurt om de kunne tenke seg å delta i en oppfølgingsundersøkelse, noe som over 80 prosent har samtykket i. Dette gir et meget godt utgangspunkt for gjennomføring av en fremtidig undersøkelse. Kandidatene har også samtykket i at registerdata knyttet til kjønn, alder, utdanningsgrad ved Universitetet i Oslo, eksamensår, fag og bosted (landsdel) ble knyttet til informasjonen i spørreskjemaet. Spørreskjemaet på åtte sider har omfattet følgende temaer: Nåværende stilling/hovedbeskjeftigelse Arbeidserfaring før eller under utdanning Arbeidssøking etter fullført UiO-grad Første jobb etter sist fullførte grad/endt hovedutdanning UiOs tilbud om studie- eller karriereveiledning Sammenhengen mellom jobb og utdanning (kvalifikasjoner m.m.) Vurdering av utdanningen ved HF- og SV-fakultetet Kurs og etter-/ videreutdanning Spørreskjema, informasjonsbrev og samtykkeerklæring følger som vedlegg til rapporten. Gjennomføring, svarprosent og generaliserbarhet 3837 spørreskjema ble sendt ut i uke 45 i I uke 48 ble det gjennomført en purring med bruk av ca spørreskjema. Datainnsamlingen ble avsluttet per 30. desember Undersøkelsen har en samlet svarrespons på 48 prosent, noe som vurderes som bra for et omfattende og detaljert skjema. Geografisk fordeler kandidatene i undersøkelsen seg slik: 66 prosent er bosatt i Oslo, 12 prosent i Akershus, 2,9 prosent i Buskerud, 2,5 prosent i Vestfold, 2,1 prosent i Rogaland og 2 prosent i Østfold. 1,2 prosent er bosatt i utlandet mens resten av svarene fra kandidatene er relativt likt fordelt mellom de ulike fylkene i Norge. 6

7 Det er ganske stor variasjon når det gjelder svarrespons fra kandidater innen de ulike fagområdene ved fakultetene: Tabell 1. Oversikt over fag med høyest og lavest svarrespons. Lavest svarprosent: Historie 32 % Kunsthistorie 33 % Engelsk 36 % Høyest svarprosent: Samfunnsgeografi 50 % Statsvitenskap 52 % Sosiologi 55 % Tabellen viser at det er en gjennomgående, relativt lavere svarprosent på HF-fakultetet (ned mot 32 prosent på det minste), men tilfredsstillende svarrespons på SV-fakultetet (fra 50 prosent og opp til 55 prosent). Når det gjelder kjønn i datamaterialet, finnes det en liten overrepresentativitet av kvinner framfor menn, noe som ikke er uvanlig i slike undersøkelser. Det er derimot ingen grunn til å anta at personer som ikke har fått jobb, er underrepresentert i materialet: 3,6 prosent av kandidatene som har svart, oppgir at de ikke har hatt jobb med en varighet på minst 6 måneder etter endt utdanning. Sammenligning med tall fra Aetat viser at ca. 2 prosent av arbeidsstyrken med høyere utdanning var arbeidsledige per Det er naturlig nok stor grad av samsvar mellom andelen som har fått seg jobb og tidspunktet for uteksaminering prosent av kandidater uteksaminert i 2004 har ikke fått seg jobb i det undersøkelsen ble foretatt. Det er i tillegg gjennomført analyser for å avdekke graden av mistilpassing 1 blant kandidatene. Her viser det seg at utvalget vår undersøkelsen baserer seg på, har en litt større andel mistilpassete kandidater enn det som er vanlig. Dette gjelder både kandidater fra HF- og SV-fakultetet. Som en konklusjon vil vi si at datamaterialet og den foreliggende rapporten beskriver kandidatene på en realistisk måte. Vi må likevel være forsiktige med våre konklusjoner og tolkninger av de fagområdene ved HF-fakultetet som har lavest svarprosent, som Historie, Kunsthistorie, Engelsk og Religionshistorie. Analyse og presentasjon av resultater Det er benyttet både frekvens-, og krysstabellanalyse samt multivariate metoder for å analysere det innsamlede datamaterialet. Resultatene presenteres i lister, tabeller og figurer med forklaring. Forskjeller mellom ulike grupper er signifikanstestet og kun signifikante, det vil si reelle statistiske forskjeller, kommenteres. 1 En definisjon av begrepet mistilpassing finnes i rapportens del 1, pkt

8 1.3 Hovedresultater Nåværende stilling Sysselsetting Nesten 6 av 10 SV-kandidater og 5 av 10 HF-kandidater er i fast stilling. 8-9 av 10 kandidater arbeider i heltidsstillinger. Kun en meget liten andel kandidater uteksaminert i perioden er fortsatt jobbsøkere. Nesten 9 av 10 kandidater har hatt sammenhengende arbeid i mer enn 6 måneder etter at de fullførte graden. Sektortilknytning 6 av 10 kandidater arbeider i offentlig sektor. Flest kandidater finner vi i statsforvaltningen og underliggende etater (direktorater, tilsyn, ytre etater). Nesten dobbelt så mange SV-kandidater som HF-kandidater jobber innen statlig forvaltning. En noe større andel HF- enn SV-kandidater jobber i kommunal- og fylkeskommunal sektor. Disse arbeider primært i undervisningssektoren. Nesten 4 av 10 kandidater arbeider i privat sektor inkl. offentlige foretak. Det er innen interesse-/ nonprofit-organisasjoner vi finner størst andel SV-kandidater i privat sektor. HF-kandidatene fordeler seg relativt jevnt på konsern, mellomstore og små virksomheter. Bransje-/næringstilknytning Nesten 5 av 10 SV-kandidater arbeider innen offentlig administrasjon og forvaltning, og nesten 2 av 10 er innen undervisning og forskning 2 4 av 10 HF-kandidater jobber innen undervisning og forskning. Disse arbeider hovedsakelig i grunnskole og videregående skole. Nesten 2 av 10 arbeider innen offentlig administrasjon og forvaltning og 1,5 av 10 innen forlag, presse og andre medier. Stillingsnivå 6 av 10 kandidater oppgir at de har en stilling med hovedvekt på selvstendige oppgaver, mens 2 av 10 har overveidende driftsoppgaver. Bortimot 2 av 10 har lederoppgaver (leder med personalansvar, prosjektleder, gruppe-/teamleder). Arbeidsoppgaver 5 av 10 SV-kandidater arbeider med saksbehandling og utredningsarbeid, 3 av 10 jobber med analyse/ metode, 2 av 10 har kontor-/ administrativt arbeid, 2 av 10 arbeider med ledelse/prosjektledelse, nesten 2 av 10 med forskningsoppgaver og nesten 2 av 10 med undervisning/opplæring. 4 av 10 HF-kandidater jobber med undervisning/opplæring, 2 av 10 jobber med kontor-/ administrativt arbeid og 2 av 10 med saksbehandling/ utredningsarbeid. 1-2 av 10 har hhv ledelse/prosjektledelse og journalistikk/ redaksjonsarbeid, mens 1 av 10 har informasjonsarbeid. Samsvar mellom stilling og utdanningsnivå 6 av 10 kandidater oppgir at de har en stilling som samsvarer med utdanningsnivået deres. Det er en tendens til at kandidater som har byttet jobb (dvs. at nåværende jobb 2 Følgende er omfattet av næringen undervisning og forskning: Førskole- og grunnskoleundervisning, undervisning på videregående skoles nivå, undervisning på universitets- og høgskolenivå, administrative stillinger innen nevnte skoleslag, forskning/doktorgradsstipend, voksenopplæring og annen undervisningsaktivitet i offentlig og privat sektor. 8

9 ikke er den samme som første jobb etter endt utdanning) mener at nåværende jobb samsvarer bedre med utdanningsnivået enn de som ikke har byttet jobb. Mistilpassing 1 av 10 SV-kandidater og i underkant av 2 av 10 HF-kandidater som tok sin grad i perioden kan fortsatt anses som mistilpasset i den betydning at de fortsatt er jobbsøkere, har en stilling som ikke samsvarer med utdanningsnivået eller er i ufrivillig deltidsarbeid, dvs. undersysselsatt. Lønnsnivå Gjennomsnittlig ligger brutto årslønn hos 4 av 10 kandidater mellom kr til kroner inkl. overtid med ekskl. bonus og eventuelle tilleggsgoder. Noe i underkant av 3 av 10 tjener under kr , mens 3 av 10 tjener over kr Tilfredshet med stillingen 6 av 10 kandidater sier de er tilfreds med sin nåværende stilling. Det er ingen forskjeller mellom SV- og HF-kandidatene. Leders utdanningsnivå og om det er kolleger med samme utdanning som kandidaten på arbeidsplassen, påvirker tilfredsheten. Jobbkvaliteter De fleste kandidater fra begge fakulteter oppgir mulighet for selvstendig arbeid og godt arbeidsmiljø som viktig eller svært viktig. 8 av 10 mener at de har selvstendig arbeid og 7 av 10 mener de har et godt arbeidsmiljø i nåværende jobb. Svært mange oppgir mulighet for læring og utvikling som viktig i en jobb. Over 6 av 10 av SV- og HF-kandidatene oppgir at de også får oppfylt dette. Nesten samtlige oppgir at de anser faglige utfordringer som viktig eller svært viktig. I underkant av 6 av 10 mener at de er i en stilling hvor de får oppfylt dette. Mulighet for gode karrieremuligheter er viktigere for SV-kandidatene (litt over 7 av 10) enn for HF-kandidatene (litt over 5 av 10). Rundt 3 av 10 av SV- og HF-kandidatene rapporterer at de får oppfylt dette. Mulighet for å gjøre internasjonal karriere, mulighet for ledelsesoppgaver og høy inntekt anses for å være minst viktig i jobb for kandidater fra begge fakulteter. Kandidatene mener også at deres nåværende jobb i begrenset grad gir uttelling i forhold til dette. Hva arbeidsgivere la størst vekt på ved ansettelse SV-kandidatene mener at arbeidsgiveren la mest vekt på analytiske ferdigheter, personlige egenskaper, teoretiske ferdigheter og holdninger/innstilling til jobben ved ansettelsen. HF-kandidater mener at personlige egenskaper, teoretiske ferdigheter, holdninger/ innstilling til jobben og tidligere arbeidserfaring i størst grad ble vektlagt ved ansettelsen. Samlet for de to utdanningsgruppene er det personlige egenskaper, teoretiske ferdigheter og holdninger/ innstilling til jobben som blir oppgitt som viktigst ved ansettelse. Den første jobben etter endt grad Sysselsetting I gjennomsnitt gikk det nesten 4 måneder etter fullført grad før SV-kandidatene fikk sin første jobb. For HF-kandidatene tok det nesten 5 måneder. Kandidatene var i gjennomsnitt 16 måneder i sin første stilling. 9

10 5 av 10 SV-kandidater og i overkant av 4 av 10 HF-kandidater hadde fast ansettelse i den første jobben. 8 av 10 kandidater hadde heltidsjobb i sin første jobb. Sektortilknytning 6 av 10 kandidater fikk sin første jobb i offentlig sektor. Det er en generell tendens til at kandidatene primært søkte seg til offentlig sektor. 6-7 av 10 SV-kandidater fikk sin første jobb i offentlig sektor. HF-kandidater fordelte seg relativt likt mellom offentlig og privat sektor. Sektormobiliteten, dvs. overgang fra offentlig til privat virksomhet eller omvendt, er forholdsvis lav mellom første og nåværende jobb. Hovedandelen av de som har skiftet jobb har skiftet til jobb innen samme sektor. Fordelingen innenfor privat sektor er tilnærmet lik for første og nåværende jobb. Bransje-/næringstilknytning Over halvparten av kandidatene gikk enten til offentlig administrasjon og forvaltning eller til undervisning og forskning. Det var generelt større grad av samsvar mellom bransjene SV-kandidatene søkte seg til og bransjen de fikk jobb i, enn for HF-kandidatene. Stillingsnivå Nesten 6 av 10 SV-kandidater og 5 av 10 HF-kandidater startet i en stilling med hovedvekt på selvstendige oppgaver. Samsvar mellom stilling og utdanningsnivå I overkant av 4 av 10 kandidater fikk en jobb som de mener samsvarte godt med utdanningsnivået. Det er flere SV-kandidater enn HF-kandidater som får en stilling som samsvarer godt med utdanningsnivået i den første stillingen. Overgangen mellom studier og jobb Jobbsøkerstrategier Kandidatene vurderte det å søke på utlyste stillinger som søkemåten som i størst grad bidro til at kandidatene fikk inntektsgivende arbeid. Det er systematiske forskjeller mellom SV- og HF-kandidater når det gjelder jobbsøkeratferd. SV-kandidater sendte flere søknader enn HF-kandidatene, flere SVkandidater søkte på utlyste stillinger, flere registrerte seg hos Aetat og flere kontaktet vikarbyrå. Imidlertid trengte HF-kandidatene færre jobbintervjuer før de fikk sin første jobb etter endt utdanning. Kandidater som startet jobbsøkingen tidlig fikk raskere jobb etter avsluttede studier. 5 av 10 SV-kandidater mot 3 av 10 HF-kandidater startet jobbsøkingen før avsluttet grad. Kandidatene orienterte seg i stor grad mot de samme bransjene som vi finner flest kandidater fra HF og SV i: offentlig administrasjon og forvaltning, undervisning og forskning. Jobb under studier Nesten alle respondenter hadde inntektsgivende arbeid ved siden av studiene. 5 av 10 arbeidet i mellom 25 og 50 prosents stilling ved siden av studiene. 4 av 10 arbeidet stort sett bare i ferier eller i ca. 10 prosent stilling. I underkant av 1 av 10 av kandidatene arbeidet i over 75 prosents stilling samtidig som de studerte. 6 av 10 mener arbeidet de hadde ved siden av studiene ikke var relevant for utdanningen. 10

11 Undersøkelsen gir ikke belegg for at kandidater som har arbeidet mye ved siden av studiene får seg lettere jobb etter endte studier. Kontakt med arbeidslivet gjennom studiene 5 av 10 av kandidatene oppgir at de hadde kontakt med arbeidslivet i forbindelse med studiene, f. eks. gjennom prosjekter og oppgaver. Kandidater som har vært i kontakt med arbeidslivet i forbindelse med prosjekter eller oppgaver er i stillinger som i høy grad samsvarer med deres utdanningsnivå. De er også mer tilfreds med sin nåværende stilling enn de som ikke har hatt lignende kontakt med arbeidslivet. Kandidater som oppgir at de har arbeidet med prosjektoppgaver for virksomheter og har oppgitt å ha hatt relevant arbeid i studietiden, får seg raskere jobb etter endt utdanning. Kjennskap og bruk av studie- og karriereveiledning Studie- og karriereveiledningstilbudet på UiO er relativt lite kjent blant respondentene. Tilbudet er minst kjent blant HF-kandidatene. Jobbsøkerkurs/kurs i jobbintervju er mest kjent, fulgt av studiekonsulent på instituttene. Det er til dels store forskjeller mellom HF- og SV-kandidatene i bruken av tilbudene. Mest brukt var tilbudet om telefon, PC, Internett og aviser ved UiOs karrieresenter. Dette tilbudet ble også vurdert som mest nyttig. Over en tredjedel av SV-kandidatene benyttet seg av kurs ved Karrieresenteret, og over 4 av 10 deltok på Arbeidslivsdagen/ bedriftspresentasjoner. 2 av 10 HFkandidater deltok på Arbeidslivsdagen/ bedriftspresentasjoner. Samme antall benyttet seg av Karrieresenterets tilbud om jobbsøkerkurs/kurs i jobbintervju. Forbedringspotensial og anbefalinger 6 av 10 kandidater peker spesielt på behovet for mer kunnskap om arbeidsmarkedet hos ansatte ved UiO. 5 av 10 peker på behov for mer konkret informasjon om studier om karrieremuligheter på Internett. Kandidatene anbefaler dagens studenter å være aktive og etablere kontakt med arbeidslivet på forskjellige måter allerede mens de studerer. Kvalifikasjoner tilegnet gjennom utdanningen og opplevde krav i jobb Syn på kvalifikasjoner tilegnet gjennom utdanningen Nesten samtlige SV- og HF-kandidatene mener de har fått svært gode kvalifikasjoner i å tilegne seg ny kunnskap. Nesten 9 av 10 mener de også har høye eller svært høye kvalifikasjoner i å analysere et materiale, mens i underkant av 8 av 10 mener de er blitt gode til å stille spørsmål ved egne og andres ideer og at de kjenner eget fagområde og sentrale teorier godt. 6 av 10 fremhever evnen til å se nye muligheter og perspektiver. I underkant av 4 av 10 mener de har tilegnet seg ferdigheter i effektiv tidsbruk og å komme med konkrete løsninger. Ca. samme andel mener de har utviklet gode kommunikasjonsferdigheter gjennom utdanningen. En relativt lav andel av kandidatene oppgir at de har tilegnet seg gode eller svært gode kvalifikasjoner i å presentere ideer og produkter for ulike målgrupper. Få kandidater mener de har tilegnet seg gode relasjonelle ferdigheter gjennom utdanningen. Rundt 2 av 10 mener for eksempel at de har utviklet gode ferdigheter i å arbeide produktivt i team. 11

12 Opplevde krav i jobb Kandidater fra begge fakulteter peker på tydelig kommunikasjon som det viktigste kravet i nåværende jobb. Nesten 8 av 10 sier at kravet om dette er høyt eller svært høyt. I underkant av 8 av 10 SV-kandidater mener det stilles høye eller svært høye krav til å kunne tilegne seg ny kunnskap og å kunne utarbeide rapporter, notater eller dokumenter. I underkant av 8 av 10 HF-kandidater mener det er høye eller svært høye krav til å arbeide under press. I overkant av 7 av 10 oppgir at det stilles høye eller svært høye krav til effektiv tidsbruk. Forholdet mellom tilegnede kvalifikasjoner og opplevde krav i nåværende jobb Kandidater fra begge fakulteter rapporterer om både høye krav og høye kvalifikasjoner når det gjelder å tilegne seg ny kunnskap. SV-kandidatene peker også på høye krav og høye kvalifikasjoner når det gjelder å analysere et materiale og å stille spørsmål ved egne og andres ideer. De mener også det er godt samsvar mellom kvalifikasjoner og krav i jobben for problemløsning på høyt nivå. HF-kandidatene fremhever på sin side høye krav og ganske høye kvalifikasjoner når det gjelder å se nye muligheter og perspektiver og det å arbeide under press. De mener også det er godt samsvar mellom kvalifikasjoner og krav i jobben for tro på egen kompetanse. Kandidater fra begge fakultet mener dessuten at de opplever høye krav, men noe manglende kvalifikasjoner fra studiene på områdene tydelig kommunikasjon og effektiv tidsbruk. Kandidatenes synspunkter på utdanningen Nesten 6 av 10 SV-kandidater og over 5 av 10 HF-kandidater opplever faktoren å analysere et materiale som sterkeste side ved utdanningen, fulgt av å tilegne seg ny kunnskap (nesten 5 av 10 kandidater) og å kjenne fagområdet og sentrale teorier (over 3 av 10 kandidater). SV-kandidatene opplever utdanningen som svakest på å presentere produkter og ideer for ulike målgrupper, økonomisk forståelse og å arbeide produktivt i team. HF-kandidatene opplever utdanningen som svakest på økonomisk forståelse, bransje-/ virksomhetsforståelse og å arbeide produktivt i team. Utbyttet av utdanningene anses samlet som meget god, men har i følge kandidatene forbedringsområder: Både SV- og HF-kandidatene ønsker seg mer trening i muntlig framstilling og et bedre grunnlag for å jobbe profesjonelt. De ønsker også at det skal legges mer vekt på den praktiske bruken av fagene, kunnskap om arbeidslivet og på gruppearbeid og faglig diskusjon. Arbeidsgiveres kjennskap til utdanningen 4 av 10 kandidater opplever at arbeidsgivere kjenner innholdet i utdanningene deres i liten grad eller veldig liten grad. Kandidater som arbeider i offentlig sektor sier i større grad at arbeidsgiver kjenner utdanningen deres enn kandidater i privat sektor. Kandidater i sentralforvaltningen mener i størst grad at arbeidsgivere kjenner utdanningen deres. 12

13 Del 1 Kandidatenes arbeidssituasjon 2. Nåværende jobb I dette kapitlet presenteres informasjon om kandidatenes nåværende tilknytning til arbeidslivet. Datamaterialet gjelder kandidater uteksaminert fra Universitetet i Oslo i perioden Resultatene viser derfor kandidatenes arbeidslivstilknytning 2-6 år etter fullført grad. Vi skal beskrive hvordan det har gått med kandidatene fra SV- og HF-fakultetet etter at de ble uteksaminert. Vi skal se på når de fikk sin første jobb, og i hvilken sektor og bransje denne jobben var i. Vi starter med å se på nåværende hovedbeskjeftigelse, hvilken sektor og bransje kandidatene er tilknyttet, hvilken stillingstittel og stillingsnivå de har, hvilke hovedoppgaver og -funksjoner de har i jobben og hvilket lønnsnivå de har. Disse og en rekke andre spørsmål besvares i dette kapittelet Hovedbeskjeftigelse 6 av 10 SV-kandidater og 5 av 10 HF-kandidater uteksaminert i perioden er nå i fast stilling. Det er en signifikant forskjell mellom fakultetene. 25 prosent av SV-kandidatene og 21 prosent av HF-kandidatene er midlertidig ansatt, mens 9 prosent av HF-kandidatene og 7 prosent av SV-kandidatene er i vikariat. Det er interessant å se at 3 av 100 HFkandidater og 2 av 100 SV-kandidater er selvstendig næringsdrivende. 2 prosent av HFkandidatene arbeider som frilansere. 4 prosent av HF-kandidatene og 3 prosent av SVkandidatene er jobbsøkere. Årsaken til at 5 prosent av HF-kandidatene er studenter ligger nok i at en god del kandidater tar praktisk-pedagogisk utdannelse for å kunne jobbe med undervisning. Tabell 2. Kandidatenes nåværende hovedbeskjeftigelse. Prosent. HFfakultetefakultetet SV- Totalt Fast ansettelse Midlertidig ansettelse/ engasjement Vikariat Student/ skoleelev Selvstendig næringsdrivende Jobbsøker Langvarig sykemeldt/ rehabilitering 1 0 Jobber som frilanser Hjemmeværende/ ulønnet omsorgsarbeid Permisjon Uføretrygdet/ alderspensjonist Annet I alt Kvinner fra HF-fakultetet er i større grad i fast arbeid enn mannlige HF-kandidater. Mannlige HF-kandidater er i noe større grad enn kvinnelige HF-kandidater selvstendige næringsdrivende. Ved SV-fakultetet er det imidlertid motsatt: Mannlige kandidater er i større grad enn kvinner i fast arbeid. Her er det imidlertid ingen kjønnsforskjeller når det gjelder å starte egen virksomhet. 3 For spørsmålsformuleringer under dette kapittelet viser vi til spørreskjemaets del A og D. 13

14 Arbeidslivstilknytningen avhenger naturlig nok sterkt av tidspunktet kandidaten var ferdig utdannet. Tabellen nedenfor viser at en stor andel av kandidatene utdannet i 2000 er kommet i fast tilsetting. I perioden fra 2000 til 2004 øker andelen med fast tilsetting jevnt fra år til år. 89 prosent av SV-kandidatene og 84 prosent av HF-kandidatene utdannet i 2000 har kommet seg inn på arbeidsmarkedet, enten i fast eller midlertidig stilling/ vikariat. Fortsatt er det slik at det er en høyere andel SV-kandidater som er i fast stilling ca. 6 år etter uteksamineringen. Dersom vi ser på kandidatene som ble uteksaminert i 2004, finner vi at det er like mange HFsom SV-kandidater som er i fast stilling pr. 1. november Kun prosent av disse helt nyutdannede kandidatene er kommet i fast arbeid. Det er flere SV-kandidater som er midlertidig ansatt eller i vikariat. Det er en høyere andel studenter og jobbsøkere blant nyutdannede HF-kandidater, noe som tyder på at HF-kandidatene bruker noe lengre tid på å komme inn på arbeidsmarkedet. Vi ser også at andelen selvstendig næringsdrivende er lik ved de to fakultetene, mens det er litt flere nyutdannede HF-kandidater som er frilansere. Tabell 3. Oversikt over nåværende hovedbeskjeftigelse for kandidater uteksaminert i 2000 og Prosent. HF-fakultetet SV-fakultetet Fast ansettelse Midlertidig ansettelse/ engasjement Vikariat Student/ skoleelev Selvstendig næringsdrivende Jobbsøker Langvarig sykemeldt/ rehabilitering Jobber som frilanser Hjemmeværende/ ulønnet omsorgsarbeid Permisjon Uføretrygdet/ alderspensjonist Annet I alt Tabell 4. Oversikt over hovedbeskjeftigelse for kandidater uteksaminert fra SV-fakultetet i perioden Prosent. Statsvitenskap Sosiologi Samfunns- Samfunns- Sosial- ESST 4 Totalt geografi økonomi antropologi Fast ansettelse Jobbsøker Midlertidig ansettelse/ engasjement Vikariat Student/ skoleelev Jobber som frilanser 1 0 Hjemmeværende/ ulønnet omsorgsarbeid Permisjon Uføretrygdet/ alderspensjonist 1 0 Selvstendig næringsdrivende Annet Sum prosent ESST er en forkortelse for masterprogrammet ESST Society, Science and Technology in Europe ved UiO. 14

15 Blant SV-kandidatene er det samfunnsøkonomer og ESST-kandidater som i størst grad er fast ansatt. Det har vært vanskeligere for sosialantropologene og samfunnsgeografene å få fast ansettelse i denne første perioden som nyutdannet på arbeidsmarkedet. Når vi ser på hvilken bransje samfunnsgeografene i midlertidig stilling er tilknyttet ser man at offentlig administrasjon ansatte en fjerdedel av kandidatene i midlertidig stilling. I bransjen forretningsmessig tjenesteyting ble halvparten av alle kandidater ansatt i midlertidig stilling. Innen undervisning og forskning ble 63 prosent av alle samfunnsgeografer midlertidig ansatt og blant interesseorganisasjoner var det opptil 83 prosent som fikk denne typen ansettelse. Blant samfunnsgeografene i midlertidig stilling finner vi tre forskere, to konsulenter, seks førstekonsulenter, en informasjonskonsulent, en nettverkskoordinator, en prosjektkoordinator, to lektorer, en prosjektleder, en rådgiver og tre stipendiater. Vi kan altså utlukke at de har ikke-relevante stillinger siden stillingsbetegnelsene tyder på at stillingen er tilpasset utdanningsnivået, men bare som et midlertidig engasjement. Dette inntrykket bekreftes også ved å se nærmere på arbeidsinnholdet til disse kandidatene: 29 prosent arbeider med saksbehandling/ utredningsarbeid 29 prosent arbeider med forskning 29 prosent med undervisning/ opplæring 24 prosent med analyse/ metode 24 prosent med internasjonalt hjelpearbeid 24 prosent med kontor-/ administrativt arbeid 14 prosent med informasjonsarbeid/ PR Blant HF-kandidatene er det de som er utdannet innen Nordisk språk og lingvistikk, Musikkvitenskap og Ikke-europeiske språk som i størst grad er ansatt i en fast stilling. Vi ser at alle kandidatene med unntak av kandidater i Nordisk og Musikkvitenskap har en lavere andel personer i fast stilling enn SV-kandidatene. Frilanserne utdannet ved HF-fakultetet finner vi først og fremst blant kandidater utdannet i Engelsk og Litteraturvitenskap. På HF-fakultetet finner vi selvstendig næringsdrivende blant de som er utdannet i Nordisk språk, Litteraturvitenskap, Idéhistorie og Religionshistorie. Blant SV-kandidater er det flest selvstendige næringsdrivende blant sosiologer, statsvitere og sosialantropologer. Tabell 5. Oversikt over hovedbeskjeftigelse fordelt på fag 5 ved HF-fakultetet. Prosent. Fast Jobb- Midl. ans/ Vikariat Selvst. Frilanser Student Annet Totalt ansettelse søker eng. næringsdr. Nordisk språk og lingvistikk Engelsk Andre europ. språk Ikke-europ. språk Litteraturvitenskap Historie Kunsthistorie og arkeologi Kulturhistorie og teatervitenskap Idéhistorie og filosofi Religionshistorie primært Musikkvitenskap Medievit. primært Totalt En del av fagene ved HF-fakultetet er slått sammen for å danne store nok analysegrupper. En oversikt over hvilke fag og emner som er slått sammen finnes i vedlegget til denne rapporten. 15

16 2.2 Stillingsandel Et stort flertall av kandidatene ved begge fakultet arbeider i heltidsstillinger. Kun en svært liten andel av kandidatene arbeider i deltidsstillinger med mindre enn 50 prosent av normal arbeidstid. HF-kandidatene arbeider i større grad enn SV-kandidatene deltid. Andelen som arbeider heltid har økt for både HF- og SV-kandidater siden første stilling. 73 prosent av HFkandidatene ble ansatt i heltidsstilling i sin første jobb, mot 90 prosent av SV-kandidatene. Som en rekke andre undersøkelser viser, finner vi også at kvinner i større grad arbeider deltid enn menn. Tabell 6. Oversikt over nåværende stillingsandel for kandidater fra HF- og SV-fakultetet. Prosent. HF-fakultetet SV-fakultetet Totalt Heltid Deltid (mellom 50 og 90 prosent) Deltid (mindre enn 50 prosent) Totalt Det er en større andel HF-kandidater enn SV-kandidater som arbeider deltid. Det er imidlertid en stor andel av disse som opplyser at deltidsarbeidet er noe de har valgt selv. 45 prosent av kandidatene som arbeider deltid ønsker seg arbeid på heltid. Her finner vi ingen forskjeller mellom fakultetene. Det ufrivillige deltidsarbeidet fordeler seg på en rekke ulike bransjer for kandidater fra begge fakultet. Det er derfor ikke mulig å påpeke noen spesielle bransjer som skiller seg ut SV-fakultetet Det er en viss variasjon i stillingsandelen hos kandidater fra ulike fag ved SV-fakultetet. ESST-kandidatene og samfunnsøkonomene jobber nesten utelukkende i heltidsstillinger, mens det er noe deltidsarbeid blant sosiologer og sosialantropologer. Fem-seks av 10 kandidater sier imidlertid at dette er frivillig valgt HF-fakultetet Også for HF-kandidatene er det en viss variasjon i andelen som arbeider heltid og deltid. Kandidater innen Ikke-europeiske språk og kulturhistorikerne arbeider i størst grad heltid, mens kandidater i Musikkvitenskap, Idéhistorie og Litteraturvitenskap i størst grad arbeider deltid. En stor andel av disse arbeider imidlertid deltid fordi de har valgt det selv. 16

17 Tabell 7. Oversikt over nåværende stillingsandel for kandidater fra HF-fakultetet. Prosent. Heltid Deltid (mellom 50 og 90 %) Deltid (mindre enn 50 %) Totalt Nordisk språk og lingvistikk Engelsk Andre europ. språk Ikke europ. språk Litteraturvitenskap Historie Kunsthistorie og arkeologi Kulturhistorie og teatervit Idéhistorie og filosofi Religionshistorie primært Musikkvitenskap Medievitenskap primært Totalt Tabell 8. Oversikt over om kandidatenes deltidsstillinger er frivillig valgt eller ikke. HFfakultetet. Prosent. Ja Nei Totalt Nordisk språk og lingvistikk Engelsk Andre europ. språk Ikke-europ. språk Litteraturvitenskap Historie Kunsthistorie og arkeologi Kulturhistorie og teatervit Idéhistorie og filosofi Religionshistorie primært Musikkvitenskap Medievitenskap primært Totalt Sektor 61 prosent av kandidatene arbeider i offentlig sektor, mens 40 prosent arbeider i privat sektor inkludert offentlig eid foretak. Med offentlig sektor menes statsforvaltningen med underliggende etater, fylkeskommuner og kommuner. Privat sektor defineres som liten virksomhet, mellomstor virksomhet, konsern/ stor virksomhet og offentlig eide foretak. Helseforetak, særlovsforetak, forvaltningsbedrifter, statsaksjeselskap og statsforetak regnes altså som privat sektor. Hele 67 prosent av SV-kandidatene arbeider i offentlig sektor, mens 33 prosent arbeider i privat sektor. Mer enn halvparten av alle SV-kandidatene (54 prosent) arbeider i statsforvaltningen og underliggende etater, 10 prosent arbeider i kommunal sektor og bare 3 prosent arbeider i fylkeskommunal sektor. Den høye sysselsettingen i statsforvaltningen henger nok sammen med at et stort flertall av kandidatene er bosatt i Oslo og Akershus. 17

18 I privat sektor er det først og fremst interesseorganisasjoner og nonprofit-organisasjoner som sysselsetter SV ere (nesten 12 prosent), mens svært få arbeider i små virksomheter (6 prosent). HF-kandidatene skiller seg signifikant fra SV-kandidatene ved at en større andel arbeider i privat sektor. I overkant av 45 prosent av HF-kandidatene arbeider i denne sektoren, og kandidatene fordeler seg relativt jevnt på både små, mellomstore og store virksomheter i privat sektor. Flertallet av HF-kandidatene arbeider imidlertid i offentlig sektor (55 prosent). 29 prosent arbeider i statsforvaltningen, 12 prosent arbeider i fylkeskommunal sektor og 15 prosent arbeider i kommunal sektor. Tabell 9. Oversikt over kandidatenes nåværende sektortilknytning etter fakultet. Prosent. Sektor HFfakultetet SVfakultetet Totalt Privat sektor, inkl. offentlig eid foretak: - Liten virksomhet - Mellomstor virksomhet - Konsern/ stor virksomhet - Nonprofit-/ interesseorganisasjon 45,4 14,3 12,8 12,4 5,9 32,9 5,5 6,8 8,9 11,7 39,5 10,1 10,0 10,7 8,7 Offentlig sektor: - Statsforvaltning og underliggende etater - Fylkeskommunal sektor - Kommunal sektor 54,6 28,4 11,6 14,6 67,1 54,0 2,7 10,4 60,5 40,6 7,3 12,6 Totalt 100,0 100,0 100,0 Antall respondenter I 2002 var det en uvanlig stor andel av de nyutdannede HF-kandidatene som fikk jobb i en liten virksomhet. 23 prosent av disse kandidatene fikk jobb i en liten, privat virksomhet. I de andre årskullene i undersøkelsen ser vi at disse virksomhetene vanligvis ansetter rundt 10 prosent av de nyutdannede kandidatene. Vi har studert hvilke kjønnsmessige variasjoner som forekommer i materialet og finner at dersom vi ser hele materialet under ett, ser vi at det er flere menn enn kvinner i statsforvaltningen og at det er flere kvinner enn menn i fylkeskommunal virksomhet (83 prosent kvinner og 17 prosent menn). 26 prosent av kvinnene fra HF-fakultetet fikk seg jobb i statsforvaltningen mot 34 prosent av de mannlige kandidatene. Når det gjelder fylkeskommunal virksomhet har 14 prosent av de kvinnelige HF-kandidatene fått seg jobb i fylkeskommunal mot bare 7 prosent av de mannlige kandidatene. Disse forskjellene skyldes ulikt fagvalg hos kvinner og menn. Kvinner velger i større grad språkfag enn menn og jobber bl.a. i større grad i videregående skoler i fylkeskommunal sektor. 18

19 Tabell 10. Oversikt over kandidatenes nåværende sektortilknytning etter fakultet og kjønn. Prosent. Sektor HF-fakultetet SV-fakultetet Totalt Kvinner Menn Kvinner Menn Totalt Privat sektor, inkl. offentlig eid foretak: - Liten virksomhet - Mellomstor virksomhet - Konsern/ stor virksomhet - Nonprofit-/ interesseorganisasjon 45,4 13,3 13,5 12,5 6,1 45,7 16,5 11,3 12,2 5,7 32,7 5,9 7,1 8,0 11,8 33,3 4,8 6,4 10,4 11,6 39,5 10,1 10,0 10,7 8,7 Offentlig sektor: - Statsforvaltning og underliggende etater - Fylkeskommunal sektor - Kommunal sektor 54,7 26,2 13,7 14,8 54,4 33,5 7,0 13,9 67,3 51,1 3,8 12,5 66,7 59,0 0,8 6,8 60,5 40,6 7,3 12,6 Totalt 100,1 100,1 100,0 100,0 100,0 Antall respondenter Kvinner og menn jobber i like stor grad i store og små virksomheter i privat sektor. 51 prosent av kvinnelige SV-kandidatene og 59 prosent av de mannlige kandidater fra SVfakultetet får seg jobb i statsforvaltningen. 6 av 10 menn med SV-bakgrunn havner altså i statsforvaltningen eller underliggende etater. Til sammenligning arbeider bare 1 av 3 menn med HF-bakgrunn i statsforvaltningen. Bare 1 av 4 kvinner fra HF-fakultetet men mer enn halvparten av kvinner fra SV-fakultetet havner i statsforvaltningen SV-kandidatenes sektortilknytning Vi skal nå se nærmere på SV-kandidatenes situasjon og starter først med å se på hvilken sektor de er tilknyttet. 67 prosent av alle SV-kandidatene jobber innenfor offentlig sektor. 54 prosent jobber innenfor statsforvaltningen, 10 prosent innenfor kommunal sektor og 3 prosent i en fylkeskommune. Når det gjelder privat sektor finner vi at 12 prosent jobber innenfor nonprofit-/ interesseorganisasjoner, mens 9 prosent jobber i et konsern, 7 prosent er ansatt i en mellomstor virksomhet og 6 prosent i en liten virksomhet. Privat sektor, inkl. offentlig eid foretak: - Liten virksomhet - Mellomstor virksomhet - Konsern/ stor virksomhet - Nonprofit-/ interesseorganisasjon Offentlig sektor: - Statsforvaltning og underliggende etater - Fylkeskommunal sektor - Kommunal sektor 33,6 2,9 7,6 9,2 13,9 66,3 56,3 28,8 7,2 7,2 7,2 7,2 71,2 55,2 32,0 0,0 6,0 2,0 24,0 68,0 56,0 32,5 6,7 5,6 14,6 5,6 67,4 61,8 Tabell 11. SV - kandidatenes sektortilknytning. Nåværende stilling. Prosent. Sektor Statsvitenskap Sosiologi Samfunnsgeografi Samfunnsøkonomi Sosialantropologi 36,0 12,0 6,0 6,0 12,0 63,9 42,2 ESST 45,5 3,0 6,1 18,2 18,2 54,6 36,4 Totalt 32,9 5,5 6,8 8,9 11,7 67,1 0,8 9,2 4,4 11,6 2,0 10,0 1,1 4,5 6,0 15,7 3,0 15,2 2,7 10,4 Totalt 99,9 100,0 100,0 99,9 99,9 100,1 100 Antall respondenter ,0 19

20 Innenfor SV-fakultetet finner vi at ESST-kandidatene skiller seg ut fra resten av fakultetet: Disse kandidatene finner vi i større grad i privat sektor og i mindre grad i offentlig sektor enn de andre kandidatene. ESST-kandidater som går til offentlig sektor går i også i større grad til statsforvaltningen og til store virksomheter eller interesseorganisasjoner enn til andre deler av offentlig sektor. Hele 71 prosent av sosiologene går til offentlig sektor, og da særlig til statsforvaltningen (55 prosent). 12 prosent arbeider i kommunal sektor og kun 4 prosent i fylkeskommunal sektor. Nesten 29 prosent av sosiologene går til privat sektor, og disse kandidatene fordeler seg likt på små, mellomstore og store virksomheter og interesseorganisasjoner. Statsviterne skiller seg lite fra sosiologene: Et stort flertall (66 prosent) arbeider i offentlig sektor, særlig statsforvaltningen (56 prosent), mens 9 prosent arbeider i kommunal sektor og kun 1 prosent i fylkeskommunal sektor. I privat sektor går statsviterne i størst grad til store virksomheter (9 prosent) og interesseorganisasjoner (14 prosent). 14 prosent av statsviterne arbeider i nonprofit-/ interesseorganisasjoner. Her finner vi at 73 prosent jobber i rene (ikke klerikale) nonprofit-/interesseorganisasjoner, 9 prosent jobber med private helse- og sosialtjenester og 6 prosent jobber i private undervisnings- eller forskningsinstitusjoner. Vanlige, gjennomgående stillingsbetegnelser for disse kandidatene er rådgiver (15 prosent), forsker (6 prosent), politisk rådgiver (6 prosent) og organisasjonssekretær (6 prosent). Som de andre SV-erne går samfunnsgeografene også i størst grad til offentlig sektor (68 prosent), og da særlig til statsforvaltningen (56 prosent). I privat sektor går samfunnsgeografene nesten utelukkende til interesseorganisasjoner og i langt lavere grad enn andre fag til små, mellomstore eller store virksomheter. 24 prosent av samfunnsgeografene går til nonprofit-/ interesseorganisasjoner. Her finner vi at 55 prosent jobber i vanlige nonprofit/ int. organisasjoner, 36 prosent jobber for private organisasjoner innenfor forretningsmessig tjenesteyting og 9 prosent jobber med private helse- og sosialtjenester. De vanligste stillingsbetegnelsene for disse kandidatene er rådgiver (25 prosent), forsker (17 prosent), førstekonsulent (17 prosent) og informasjonskonsulent (17 prosent). Den vanligste bransjen for samfunnsøkonomene er også offentlig sektor og statsforvaltningen. Hele 62 prosent av samfunnsøkonomene som ble uteksaminert fra Universitetet i Oslo i perioden arbeider i statsforvaltningen. I overkant av 3 av 10 samfunnsøkonomer arbeider i privat sektor, og sammenlignet med de andre fagene arbeider flere samfunnsøkonomer i store virksomheter (14,6 prosent). 15 prosent av samfunnsøkonomene arbeider i et konsern eller en stor bedrift. 39 prosent jobber innenfor finansiell tjenesteyting, 23 innenfor industrien og 15 prosent innenfor forretningsmessig tjenesteyting. Vanlige stillingsbetegnelser for disse kandidatene er markedsanalytiker/ analytiker (29 prosent), innkjøper (8 prosent) og risk manager (8 prosent). Bare blant ESSTkandidatene er det en høyere andel som arbeider i store virksomheter enn samfunnsøkonomene. 62 prosent av samfunnsøkonomene arbeider i statsforvaltningen eller underliggende etater. 84 prosent av disse kandidatene jobber innfor offentlig administrasjon og forvaltning, 11 prosent innenfor undervisning og forskning og 5 prosent innenfor finansiell tjenesteyting. Vanlige stillingsbetegnelser for disse er førstekonsulent (36 prosent), rådgiver (35 prosent) og konsulent (9 prosent). Sosialantropologene går i noe større grad til privat sektor men ikke i så stor grad som ESSTkandidatene. 16 prosent av sosialantropologene arbeider i kommunal sektor. 33 prosent jobber innenfor offentlig administrasjon og forvaltning, 33 prosent innen helse- og sosialtjenester og 25 prosent med undervisning. Vanlige stillingsbetegnelser blant disse er 20

21 miljøterapeut (15 prosent), prosjektleder (15 prosent), lærer/ -vikar (15 prosent), rådgiver (8 prosent) og koordinator (8 prosent). Hvis vi sammenligner SV-kandidatenes sektortilknytning i første og nåværende jobb ser vi at kandidater fra alle fagene ved SV-fakultetet øker sin tilstedeværelse i statsforvaltningen med unntak av samfunnsøkonomene. Der reduseres andelen i statsforvaltning samtidig som andelen i konsern øker. For statsvitenskap ser vi det motsatte HF-kandidatenes sektortilknytning 55 prosent av HF-kandidatene jobber innenfor offentlig sektor og 45 prosent innenfor privat sektor. Når det gjelder offentlig sektor ser vi at 28 prosent av HF-kandidatene jobber innenfor statsforvaltningen mens 15 prosent jobber i kommunal sektor og 12 prosent jobber i en fylkeskommune. Når det gjelder privat sektor ser vi at 14 prosent jobber i en liten virksomhet, 13 prosent i en mellomstor virksomhet og 12 prosent i et konsern. 6 prosent jobber innen nonprofit-/ interesseorganisasjoner. Tabell 12a. Oversikt over sektortilknytning for kandidater utdannet ved HF-fakultetet. Prosent. Sektor Nordisk språk og Engelsk Andre europ. Ikkeeurop. Litteratur- Historie Totalt lingvistikk språk språk vitenskap Privat sektor, inkl. offentlig eid foretak: - Liten virksomhet - Mellomstor virksomhet - Konsern/ stor virksomhet - Nonprofit- / interesseorganisasjon 40,7 12,9 9,9 13,9 4,0 24,4 5,4 8,1 8,1 2,7 39,5 7,9 15,8 9,2 6,6 50,0 16,7 33,3 0,0 0,0 75,0 25,0 17,2 23,4 9,4 38,4 10,7 11,6 10,7 5,4 45,4 14,3 12,8 12,4 5,9 Offentlig sektor: - Statsforvaltning og underliggende etater - Fylkeskommunal sektor - Kommunal sektor 59,4 19,8 75,6 18,9 21,8 17,8 31,1 25,7 11,8 11,8 0,0 8,3 4,7 7,8 2,7 18,8 11,6 14,6 Totalt 100,1 100,0 99,9 100,0 100,0 100,1 100 Antall respondenter ,4 36,8 50,0 41,7 25,0 12,5 61,7 40,2 54,6 28,4 21

22 Tabell 12b. Oversikt sektor for kandidater utdannet ved HF-fakultetet, forts. Prosent. Kultur- Sektor Kunst- Historie og arkeologi historie og teatervitenskap Idéhistorie og filosofi Religionshistorie primært Musikkvitenskap Privat sektor, inkl. offentlig eid foretak: - Liten virksomhet - Mellomstor virksomhet - Konsern/ stor virksomhet - Nonprofit- / interesseorganisasjon Offentlig sektor: - Statsforvaltning og underliggende etater - Fylkeskommunal sektor - Kommunal sektor 50,0 27,6 10,3 5,2 6,9 50,0 20,7 58,6 13,8 20,7 13,8 10,3 41,3 31,0 48,3 16,1 14,5 12,9 4,8 51,7 35,5 37,5 15,6 9,4 3,1 9,4 62,5 40,6 38,2 16,7 11,9 4,8 4,8 61,9 23,8 Medievitenskap 58,7 13,8 12,5 25,0 7,5 41,3 31,3 Totalt 45,4 14,3 12,8 12,4 5,9 54,6 15,5 13,8 6,9 3,4 8,1 8,1 6,3 15,6 7,1 31,0 6,3 3,8 11,6 14,6 Totalt 100,0 99,9 100,0 100,0 100,1 100,0 100 Antall respondenter Det er større variasjon mellom de ulike fagene ved HF-fakultetet enn SV-fakultetet med tanke på hvor de ulike kandidatene arbeider. Litteraturvitere arbeider i langt større grad i privat sektor enn de andre kandidatene fra fakultetet. 75 prosent arbeider i privat sektor, og som neste avsnitt vil vise, er dette i hovedsak forlag og presse og andre media (39 prosent). Et flertall av kandidatene som er utdannet kandidater i Medievitenskap eller kandidater i Historie arbeider i privat sektor (59 prosent), og disse fordeler seg godt på virksomheter av ulik størrelse. Halvparten av kunsthistorikerne og kandidater utdannet innen Ikke-europeiske språk arbeider i privat sektor. Kunstkandidater i Historie arbeider oftest i små virksomheter, mens personer utdannet i Ikke-europeiske språk som arbeider i privat sektor oftest arbeider i mellomstore virksomheter. 6 Et flertall av kandidatene utdannet i Engelsk, Historie, Nordisk, Andre europeiske språk, Musikkvitenskap og Religionshistorie arbeider i offentlig sektor (60-76 prosent). 28,4 2.4 Bransje Kandidatene ble bedt om å skrive inn hvilken bransje de tilhører i et felt i spørreskjemaet. Denne informasjonen er kodet etter et skjema som er en tilpasning/ videreutvikling av Statistisk sentralbyrås Standard for næringsgruppering Kodeskjemaet følger som vedlegg til denne rapporten. SV- og HF-kandidatene har relativt ulik bransjetilknytning i sin nåværende stilling. Et flertall av SV-kandidatene arbeider innen offentlig administrasjon og forvaltning, mens et flertall HF-kandidater arbeider innen undervisning og forskning. 8 Nesten 18 prosent av SV-kandidatene arbeider innen undervisning og forskning, 11 prosent arbeider innen forretningsmessig tjenesteyting 9 og 10 prosent arbeider innen interesseorganisasjoner og internasjonale organisasjoner. 6 I spørreskjemaet var det ikke noen definisjon av størrelse på virksomheten. 7 Statistisk sentralbyrås Standard for næringsgruppering 2002 finnes på SSBs internettsider. 8 Følgende er omfattet av bransjen undervisning og forskning: Førskole- og grunnskoleundervisning, undervisning på videregående skoles nivå, undervisning på universitets- og høgskolenivå, administrative stillinger innen undervisning og forskning, forskning, voksenopplæring og annen undervisning. 9 Med forretningsmessig tjenesteyting menes her arbeid som eksempelvis omfatter omsetning og drift av fast eiendom, databehandlingsvirksomhet, IT-konsulenttjenester, forsknings- og utviklingsarbeid (inkl. private forskningsstiftelser), juridisk tjenesteyting, regnskap, revisjon og skatterådgiving, 22