Arbeidsgiverundersøkelsen ble besluttet gjennomført med formål om å kartlegge:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidsgiverundersøkelsen ble besluttet gjennomført med formål om å kartlegge:"

Transkript

1 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Oppfølging av Arbeidsgiverundersøkelsen Mandat Arbeidsgruppen for oppfølging av Arbeidsgiverundersøkelsen 2010 har bestått av følgende medlemmer, alle oppnevnt av dekanen: Bjørn Erik Rasch (professor i statsvitenskap og leder av arbeidsgruppen), Marianne Nordli Hansen (professor i sosiologi), Hedvig M. Bergem (arbeidslivskoordinator ved fakultetet) Gyro Anna Holen (studiekoordinator, SAI) og Emilie Guttormsen (leder SVSU). Arbeidsgruppen har avholdt ett møte og studentrepresentanten har ikke deltatt i arbeidet. Gruppen har arbeidet ut fra følgende mandat, gitt av dekanen: Arbeidsgiverundersøkelsen ble besluttet gjennomført med formål om å kartlegge: a) Hvilke kvalifikasjoner som er viktige eller mindre viktige for arbeidsgivere ved ansettelser b) Arbeidsgiveres kjennskap til og vurdering av de ulike fagretninger ved UiO c) Hvordan arbeidsgiverne vurderer kvalifikasjonene som kandidatene tilegner seg gjennom utdanningen ved UiO d) Hvorvidt det er forskjell i rekrutteringsmønster for bachelor- kontra masterstudenter I mandatet for undersøkelsen ble det vektlagt at resultatene skulle sammenliknes med resultatene fra Kandidatundersøkelsen i 2008, og arbeidsgiveres vurderinger skulle avstemmes mot kandidatenes svar for å tydeliggjøre utdanningenes kompetanseprofil. Arbeidsgruppens primæroppgave vil være å vurdere og utforme forslag til tiltak med den hensikt å rette opp i misforhold undersøkelsen avdekket. Fakultetet ønsker å påpeke noen viktige momenter ift innhold: Det er ønskelig at arbeidsgruppen både foreslår tiltak innrettet mot fakultetet som enhet og mot institutter og programmer der det finnes særskilte utfordringer som ikke går på tvers av faggrenser. Det er ønskelig med refleksjoner over de foreslåtte tiltakenes kostnader/ressurskrav. Det er ønskelig med en tiltaksplan som angir tidsperspektiver på implementering av de ulike tiltakene. Det er ønskelig at rapporten tar hensyn til UiOs overordnede strategier mht spesielt rekruttering og generell samfunnskontakt. 2. Bakgrunn hovedfunn Arbeidsgiverundersøkelsen 2010 omfatter i alt 9200 respondenter (hvorav 1895 har ansatte fra UiO, fra de fire involverte fakultetene) og 753 oppgir å ha har god kjennskap til samfunnsvitenskapelige studier og fagområder. Dette fordeler seg på 333 utdanningsledere og 420 andre ledere. Ledere fra mange bransjer har svart, men det er flest ledere med SV-kandidater innen undersvisning, offentlig administrasjon og forsvar, faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (inkl forskning) og annen tjenesteyting inkl. ideelle organisasjoner og internasjonale organer. Av de respondentene som oppga å ha ansatte, eller at de nylig hadde hatt ansatte, med bakgrunn fra samfunnsvitenskapelige fag, var det mer enn halvparten som oppga at disse hadde grad fra UiO. Det samfunnsvitenskapelige fakultet Kontoradr.: Eilert Sundts hus 3. et., Moltke Moes vei 31, 0851 Oslo Telefon: Telefaks:

2 2 Vi vil her kort presentere undersøkelsens viktigste funn for samfunnsvitenskapelige fag. 2.1 Vurdering av fagenes egnethet Samfunnsøkonomi og statsvitenskap er de fagene flest vurderer som egnet for deres virksomhet av ledere med god kjennskap til fakultetets fagområder. Generell snittscore for begge disse fagene er 3,5 på en skala fra 1-5 (der 1 er svært dårlig egnet og 5 er svært godt egnet). Sosiologi er etter disse det faget flest mener er godt egnet, med en snittscore på 3,3, etterfulgt av psykologi med 3,1. Samfunnsgeografi og sosialantropologi blir i denne sammenheng oppfattet av færrest som egnet, med en snittscore på henholdsvis 2,9 og 2,7. De ulike fagområdene blir imidlertid vurdert forskjellig avhengig av om det er snakk om utdanningsledere eller ikke. Dette gjør seg spesielt gjeldene for de to fagene som kommer ut med lavest snittscore hos andre ledere. 2.2 De viktigste kvalifikasjonene ved ansettelse Evne til å tilegne seg ny kunnskap ansees generelt som den viktigste kvalifikasjonen (53,4 prosent), blant ledere med god kjennskap til samfunnsvitenskapelige fag. Deretter kommer tre kvalifikasjoner som oppfattes som omtrent like viktig: evne til å formidle kunnskap (42,8 prosent), evne til å arbeide selvstendig (42,4 prosent) og det å beherske skriftlig kommunikasjon (40,0 prosent). Evne til å lede, effektiv tidsbruk og evne til å behandle tall og statistikk er blant de som nevnes sjelden som viktige vurderingskriterier ved ansettelse. Kvalifikasjoner vektlegges for øvrig ulikt fra bransje til bransje, samtidig som det er små forskjeller mellom offentlig og privat sektor. 2.3 Vurdering av kandidatenes kvalifikasjoner Kandidater med samfunnsvitenskapelig utdanning fra UiO får i undersøkelsen høyest score for fagkompetanse, evne til å tilegne seg ny kunnskap, evne til å arbeide selvstendig, evne til analytisk tenkning, beherske skriftlig kommunikasjon og beherske muntlig kommunikasjon. Alle disse kommer ut med en snittscore på mer enn 4,0 på skalaen fra 1 til 5. Ledere gir kandidatene dårligst score når det gjelder effektiv tidsbruk, det å ha god bransje- og virksomhetsforståelse, evne til å lede og evne til å arbeide under tidspress, men disse egenskapene scorer likevel relativt sett høyt. Lavest rangeres evne til å lede med en gjennomsnittscore på 3,2, mens høyeste score er fagkompetanse med 4,2. For mange av de viktigste kvalifikasjonene er våre kandidaters selvvurdering (Kandidatundersøkelsen 2008) ikke helt sammenfallende med arbeidsgivernes vurderinger. I de fleste tilfeller vurderer arbeidsgivere i gjennomsnitt evnene som bedre enn kandidatene selv gjør Viktighet versus prestasjon Ser vi på rangeringen av viktighet opp mot rangering av hvilke kvalifikasjoner kandidatene scorer best og dårligst på, er det noen forhold hvor det er gap mellom viktighet og prestasjon. I tabellen er en rangering av kriterienes viktighet ved ansettelser stilt sammen med en rangering ut fra en vurdering av kvalifikasjoner 1 Det er (naturlig nok) langt større spredning i resultatene fra kandidatundersøkelsen. Rangeringen fra de to undersøkelsene er imidlertid korrelert (rangkorrelasjonskoeffisient på 0,765 (sig 0,010) mellom kvalifikasjonsvurderingen i arbeidsgiverundersøkelsen 2010 og kandidatundersøkelsen 2008). Korrelasjonen mellom tallene i arbeidsgiverundersøkelsen 2006 og kandidatundersøkelsen var svakere (0,631; sig. 0,051).

3 3 tilegnet gjennom utdanningen (tabell 7.12 i rapporten). Vi har også føyet til tallene rangeringene hviler på (rapportens tabeller 7.10 og 7.1). Her er tallet for kvalifikasjoner tilegnet gjennom utdanningen en snittscore på en skala fra 1 (svært lavt kvalifisert) til 5 (svært høyt kvalifisert) for hvert (forhåndsdefinerte) vurderingskriterium. Tallet for viktighet er basert på at respondentene krysset av for inntil fire vurderingskriterier (uten å rangere), men minst ett av dem. Det vurderingskriteriet som er nevnt av flest respondenter, anses samlet sett som viktigst. Respondentene har altså ikke selv rangert direkte når det gjelder viktighet og kvalifikasjoner; rangeringene etableres indirekte via ulike metoder på høyt aggregeringsnivå. De to rangeringene er meget sterkt (positivt) korrelert. 2 Det betyr at våre kandidater vurderes som sterkes på de kriteriene som nevnes hyppigst som viktige, og de er svakest på de mindre viktige. Én form for avvik mellom rangeringene kan være problematisk. Det gjelder tilfeller hvor vurderingskriterier ses som (svært) viktige ved ansettelser, men hvor arbeidsgivere vurderer det slik at våre kandidater scorer lavt på disse kvalifikasjonene (det omvendte er ikke særlig problematisk). Det er to-tre kandidater til slike kriterier, nemlig evne til å formidle kunnskap, arbeide produktivt i team og tenke resultat- og løsningsorientert. Forskjellene i snittscore for kvalifikasjoner er imidlertid ofte helt marginale (og ikke signifikante), og forskjellene overdrives ved at det etableres en fullstendig rangering av dem med 18 trinn. Det er derfor ikke godt å si om det problematiske avviket for tre av kriteriene som ble påpekt ovenfor gjenspeiler realiteter eller ikke. 3 Vurdering av viktighet og kvalifikasjoner, etter rangering 4 Vurderingskriterier Viktighet Kvalifikasjoner Fagkompetanse - 1 (4,3) Evne til å tilegne seg ny kunnskap 1 (53,4) 2 (4,2) Evne til å formidle kunnskap 2 (42,8) 7 (3,9) Evne til å arbeide selvstendig 3 (42,4) 3 (4,1) 2 Rangkorrelasjon 0,848 (sig. 0,000). 3 Evne til å formidle kunnskap kommer på andre plass for viktighet, men på syvende plass i vurdering av kvalifikasjoner. Evne til å arbeide produktivt i team kommer på femte plass for viktighet, men på ellevte plass i vurdering av kvalifikasjoner. Tenke resultat- og løsningsorientert havner på syvende plass ut fra viktighet, men tolvte plass ut fra kvalifikasjoner. 4 Fagkompetanse er den kvalifikasjonen kandidatene scorer best på, men dette forholdet ble respondentene ikke bedt om å ta stilling til viktigheten av.

4 4 Beherske skriftlig kommunikasjon 4 (40,0) 4 (4,1) Arbeide produktivt i team 5 (36,3) 11 (3,8) Beherske muntlig kommunikasjon 6 (35,3) 6 (4,1) Tenke resultat og løsningsorientert 7 (34,9) 12 (3,7) Evne til analytisk tenkning 8 (34,3) 5 (4,1) Evne til å arbeide tverrfaglig 9 (30,8) 8 (3,9) Se nye muligheter og perspektiver 10 (26,8) 9 (3,8) Knytte kontakter og bygge relasjoner 11 (26,3) 10 (3,8) Arbeide under tidspress 12 (22,2) 15 (3,5) Evne til å lede 13 (19,0) 16 (3,5) Administrere og koordinere oppgaver 14 (16,6) 14 (3,6) Ha god bransje-/virksomhetsforståelse 15 (12,0) 17 (3,4) Effektiv tidsbruk 16 (11,0) 18 (3,4) Evne til å behandle tall og statistikk 17 (7,7) 13 (3,6) Studieprogrammene bør utvilsomt arbeide for forbedringer langs alle relevante vurderingsdimensjoner. Gitt de forskjellene det er mellom ulike studieprogrammer når det gjelder innretning, oppbygning, undervisningsformer og vurderingsopplegg, er det vanskelig å gi en entydig anbefaling av hvilke typer av tiltak som bør prioriteres på grunnlag av det aggregerte tallmaterialet. Noen programmer trenger antakelig å tenke gjennom om metodeundervisningen er tilfredsstillende når snittscoren for evne til å behandle statistikk og tall kommer ut som relativt svak i arbeidsgivernes øyne Ønsker å ansette igjen For alle som har ansatte med en grad fra UiO innen samfunnsvitenskapelige fag er det 91 prosent som kunne tenke seg å ansette personer med denne typen utdanning igjen. For de med god kjennskap til fakultetets fagområder er andelen 95 prosent. Sammenlikner en med tall fra arbeidsgiverundersøkelsen i 2006 er det en større andel som kunne tenke seg å ansette personer med denne typen bakgrunn igjen i 2010 enn det var i 2006 (87 prosent). 5 Her er det klare forskjeller mellom sektorer. Arbeidsgivere innen finans og forsikring har eksempelvis en klart høyere score enn snittet på evnen til å behandle tall og statistikk, antakelig fordi det primært er økonomifaget det rekrutteres fra innen sektoren. Helse- og sosialsektoren, som primært rekrutterer fra andre av fakultetets faggrupper, gir en score som er lavere enn gjennomsnittet.

5 5 3. Tiltak og anbefalinger 3.1 Generelle betraktninger Arbeidsgruppen vil bemerke at hovedinntrykket av resultatene av undersøkelsen for våre kandidater er bra. Gruppen er samtidig overrasket over den relativt lave evnen til å behandle tall og statistikk (jf. figur 7.1 i undersøkelsen) og antar at det her er forskjeller mellom de ulike studieprogrammene ved SV-fakultetet. Samtidig er dette noe arbeidsgiverne i undersøkelsen sjelden oppgir blant de (inntil fire) viktigste kriteriene ved ansettelse. Arbeidsgruppen vil i det følgende komme med noen betraktninger knyttet til spesifikke tilbakemeldinger på ferdigheter og kunnskaper som gruppen anser at det er viktig å ha fokus på og som gjelder for våre fagområder generelt. Gruppen ser det ikke som nødvendig på kort sikt å opprette spesielle oppfølgingstiltak, men heller styrke eksisterende tiltak ved fakultet og institutter. TNS Gallup, som har gjennomført arbeidsgiverundersøkelsen på oppdrag for UiO, har ikke kommet med egne anbefalinger eller strategier. 3.2 Metodekunnskap Til tross for at arbeidsgiverne i undersøkelsen anser evne til å behandle tall og statistikk som minst viktig i rangeringen av 17 kvalifikasjoner, så er metodekunnskap (kvalitativ og kvantitativ) noe studentene oppgir at de har mest bruk for i overgangen til arbeidslivet, og arbeidsgivere (eks. departementer) har tidligere gitt tilbakemelding om at dette er en viktig kvalifikasjon. Arbeidsgruppen bemerker at det ikke er nødvendig for alle fagområder å beherske kvantitativ metode, men at alle våre kandidater bør kunne forstå tallmateriale. For noen masterprogrammer vil det ikke være mulig å innføre både kvalitativ og kvantitativ metode i studieløpet, og i de tilfeller bør studentene oppfordres til å avlegge metodeemner som del av bachelorgraden for å stå bedre rustet i overgangen til arbeidslivet. 3.3 Evne til å formidle kunnskap I tillegg til evne til å behandle tall og statistikk, er evne til å formidle kunnskap et av feltene hvor arbeidsgruppen oppfatter at det er et forbedringspotensial for våre kandidater; kriteriet kommer ut som det nest viktigste, men snittscoren for våre kandidater ligger under 4. Dette er et vurderingskriterium som er nytt i forhold til tidligere undersøkelser, og det er kanskje ikke så enkelt å si hva det egentlig betyr og innebærer. Det indikerer at studentene bør få mer trening i å formidle fagkunnskapen de besitter skriftlig som muntlig. Samtidig er det betydelig variasjon i arbeidsgivernes vurdering i forhold til bransje (varierer fra 4,2 til 3,4), som igjen er et tegn på at det kan være store ulikheter studieprogrammene imellom når det gjelder kandidatenes evne til kunnskapsformidling. For trening av muntlig kunnskapsformidling i undervisningen anser arbeidsgruppen at seminarer og kollokvier er de viktigste arenaene; mye skrivetrening i form av kortere og lengre notater (hjemmeoppgaver) i tillegg til skoleeksamen styrker evnen til skriftlig formidling av (fag)kunnskap. Et forslag til tiltak er å kommunisere mer eksplisitt til studentene hvilke ferdigheter man trener og hvilke læringsmål som legges til grunn for undervisningen.

6 6 Utfordringen i seminarundervisningen er likevel at noen studenter er aktive og deltar, mens andre er mer passive og kun tilstede i undervisningen. Det bør derfor være fokus på å få flere studenter til å delta aktivt i seminarundervisningen, og bruke inkluderende og trygghetsskapende metoder. 3.4 Noen anbefalinger Arbeidsgruppen har festet seg ved følgende som de viktigste anbefalingene: Vi har ikke tall som er brutt ned på programnivå. Det er all grunn til å tro at det er forskjeller i hvordan de ulike programmenes kandidater kommer ut på vurderingsdimensjonene i arbeidsgiverundersøkelsen. Det bør arbeides for forbedringer langs alle dimensjonene, men programmene bør selv diskutere hvor de selv vil få mest igjen for å sette inn tiltak. Undersøkelsen tyder på at noen programmer vil ha behov for å styrke kandidatenes "evne til å behandle tall og statistikk". Dette kan gjøres gjennom mer metodeundervisning, enten som separate emner eller som integrert del av eksisterende emner. "Evne til å formidle kunnskap" synes å være noe arbeidsgivere legger stor vekt på ved ansettelser, men hvor våre kandidater ikke har en spesielt god snittscore. Det kan være behov for å diskutere nærmere hva dette vurderingskriteriet innebærer, og hvilke tiltak som vil kunne styrke kandidatenes evne til kunnskapsformidling. Denne rapporten vil bli diskutert i Forum for studiespørsmål 26.mai 2011.

Arbeidsgiverundersøkelsen 2010

Arbeidsgiverundersøkelsen 2010 Arbeidsgiverundersøkelsen 2010 Kortversjon Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det matematiske og naturvitenskapelige fakultet Det utdanningsvitenskapelige

Detaljer

Arbeidsgiverundersøkelsen 2006

Arbeidsgiverundersøkelsen 2006 Arbeidsgiverundersøkelsen 2006 Hva mener arbeidsgivere om humanistisk og samfunnsvitenskaplig kompetanse fra landets universiteter og høgskoler? Presentasjon ved Roar Hind, avdelingsleder i TNS Gallup

Detaljer

Etter og videreutdanningskurs ved UiO og SV-fakultetet

Etter og videreutdanningskurs ved UiO og SV-fakultetet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fra: Sakstype: Fakultetsstyret Dekanen Studier Saksnr: V-sak 3 Møtedato: 7. desember 2017 Notatdato: 23. november 2017 Saksbehandler:

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

Mentorordning ved SV-fakultetet Innstilling fra arbeidsgruppe

Mentorordning ved SV-fakultetet Innstilling fra arbeidsgruppe Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Knut Heidar, Dekan Dato: 21. September 2011 Mentorordning ved SV-fakultetet Innstilling fra arbeidsgruppe Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Universitetet i Oslo. Fakultetsstyret

Universitetet i Oslo. Fakultetsstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Dekanen Sakstype: Studier Saksnr: V-sak 3 Møtedato: 15. september 2016 Notatdato: 1. september 2016 Saksbehandler:

Detaljer

«Kompetanse 2020» Universitetskandidatenes kompetanse og arbeidslivets behov

«Kompetanse 2020» Universitetskandidatenes kompetanse og arbeidslivets behov «Kompetanse 2020» Universitetskandidatenes kompetanse og arbeidslivets behov Professor Oddrun Samdal Viserektor for utdanning, Universitetet i Bergen Vardekonferansen 29.-30. september 2014 Hva vektlegger

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fra: Sakstype: Fakultetsstyret Fakultetsdirektøren Studier Saksnr: V-sak 3 Møtedato: 26. september 2013 Notatdato: 16. september 2013

Detaljer

Det juridiske fakultet

Det juridiske fakultet Det juridiske fakultet I denne delrapporten ser vi på hvordan arbeidsgiverne hvor den siste ansatte kom fra juridiske, skiller seg fra andre arbeidsgivere. Vi definerer her juridiske ut i fra hvorvidt

Detaljer

Arbeidsgiverundersøkelsen 2006

Arbeidsgiverundersøkelsen 2006 Undersøkelse gjennomført for Universitetet i Oslo Arbeidsgiverundersøkelsen 2006 TNS Gallup 12.12.06 Innhold Bakgrunn fokus på arbeidslivsrelevans i studier s. 3 Formål med Arbeidstakerundersøkelsen s.

Detaljer

ISS ønsker å redusere antall plasser på masterprogrammet i sosiologi fordi søkergrunnlag er for dårlig. Instituttet

ISS ønsker å redusere antall plasser på masterprogrammet i sosiologi fordi søkergrunnlag er for dårlig. Instituttet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fra: Sakstype: Fakultetsstyret Fakultetsdirektøren Studier Saksnr: V-sak 3 Møtedato: 24. september 2015 Notatdato: 10. september 2015

Detaljer

Temamøte for studieinformatører. Camilla Krogstie Karrieresenteret ved UiO

Temamøte for studieinformatører. Camilla Krogstie Karrieresenteret ved UiO Temamøte for studieinformatører Camilla Krogstie Karrieresenteret ved UiO Hva ønsker du å få ut av dette temamøtet? Bruk oss gjennom hele studietiden! Karriereklar Fullført graden og oppnådd så gode karakterer

Detaljer

Fakultetsstyret vedtar dekanens forslag til opptaksrammer for studieåret 2017/2018.

Fakultetsstyret vedtar dekanens forslag til opptaksrammer for studieåret 2017/2018. Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fra: Sakstype: Fakultetsstyret Dekanen Studier Saksnr: V-sak 3 Møtedato: 15. september 2016 Notatdato: 1. september 2016 Saksbehandler:

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Videreutvikling av arbeidslivsrelevans i samfunnsvitenskapelige fag

Videreutvikling av arbeidslivsrelevans i samfunnsvitenskapelige fag Videreutvikling av arbeidslivsrelevans i samfunnsvitenskapelige fag Dekan Marit Reitan, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse RSA-møte 07.november 2014 Tema for presentasjonen Hva kjennetegner

Detaljer

Temamøte for studieinformatører. Camilla Krogstie Karrieresenteret ved UiO

Temamøte for studieinformatører. Camilla Krogstie Karrieresenteret ved UiO Temamøte for studieinformatører Camilla Krogstie Karrieresenteret ved UiO Hva ønsker du å få ut av dette temamøtet? Bruk oss gjennom hele studietiden! Karriereklar Fullført graden og oppnådd så gode karakterer

Detaljer

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Dato: 14.02.17 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter på 2. og 5. studieår.

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: Vedtakssak Ephorte: Saksnr: 46/2015 Møtedato: 2. desember 2015 Notatdato: 17. november

Detaljer

I. Innledning. Vurdering av økonomisk status. Universitetet i Oslo

I. Innledning. Vurdering av økonomisk status. Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Økonomi Saksnr: V-SAK 3 Møtedato: 17. mars 2017 Notatdato: 6. mars 2017 Saksbehandler:

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: EL Enhet for lederstøtte Dato: 25.05.2016 Saksnr..: 2016/4546 OLGADJ Høringsuttalelse fra Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS)

Detaljer

Fra CSE til InterAct: USITs rolle?

Fra CSE til InterAct: USITs rolle? Fra CSE til InterAct: USITs rolle? Knut Mørken! Matematisk institutt Det matematisk naturvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo USIT 7. november 2013 Fra Computing in Science Education til generell

Detaljer

Sammendrag av studentevalueringen våren 2009

Sammendrag av studentevalueringen våren 2009 Sammendrag av studentevalueringen våren 2009 Historie bachelor Undersøkelse gjort våren 2009 Bakgrunn 76 svarte på undersøkelsen. (76 respondenter). 36,8 % er 19-21 år, og 32,9 % er 22-25 år. 60,8 % av

Detaljer

Kandidater og arbeidsgivere om arbeidslivsrelevans

Kandidater og arbeidsgivere om arbeidslivsrelevans Ingvild Reymert 09.03.2017 Kandidater og arbeidsgivere om arbeidslivsrelevans Hvilken kompetanse trenger vi i fremtiden? 2 Arbeidslivsrelevans Arbeidsgiverundersøkelsen for UiO 2016 Kandidatundersøkelsen

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: Niclas J.M. Berger Stillingskategori: Administrativ/teknisk Enhet: Rapport: MED En organisasjons- og beslutningsstruktur

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 304 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Og hvordan blir det slik, og ikke helt annerledes? På hvilken

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Sentrale funn fra pilotprosjektet Underviserundersøkelsen

Sentrale funn fra pilotprosjektet Underviserundersøkelsen Sentrale funn fra pilotprosjektet Underviserundersøkelsen 1. Alt-i-alt: godt fornøyde med kvaliteten på eget studieprogram Vitenskapelig ansatte uttrykker gjennomsnittlig stor tilfredshet med kvaliteten

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Organisasjon Saksnr: D-sak 2 Møtedato: 11. desember 2014 Notatdato: 1. desember 2014 Saksbehandler:

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag

Detaljer

Programevaluering av bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi 2006

Programevaluering av bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi 2006 Programevaluering av bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi 2006 Programevalueringen er i hovedsak basert på undersøkelsen som er gjennomført våren 2006 blant studenter som fikk opptak på programmet høsten

Detaljer

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: SFF, Senter for immunregulering Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport: MED En organisasjons- og beslutningsstruktur

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE 2014

KANDIDATUNDERSØKELSE 2014 for pedagogikk Antall besvarelser: 14 Svarprosent: 42% KANDIDATUNDERSØKELSE 2014 for pedagogikk DEL A: NÅVÆRENDE STILLING 01 Hva er din hovedaktivitet? Yrkesaktiv 71% 3 1 Student/skoleelev 14% 3 7 Arbeidssøkende

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Dato: 16.11.2015 Saksnr..: 2009/10090 ANITAWOL Evaluering av Vitenskapsbutikken 1. Oppnevning og mandat I mai 2015 nedsatte dekanen en

Detaljer

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: Pål Kraft, instituttleder Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport: SV En organisasjons- og beslutningsstruktur

Detaljer

Utviklende læringsmiljø

Utviklende læringsmiljø Utviklende læringsmiljø Knut Mørken Matematisk institutt Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet Læringsmiljøutvalget 26. mai 2015 Hva er utfordringene? Stort frafall? For dårlig oppfølging? Ingen podcasts?

Detaljer

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO Ph.d.-rådgiver Cecilie W. Lilleheil Strategi2020 UiO mot status som et internasjonalt toppuniversitet Hovedambisjon «å utvikle

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: Diskusjonssak Saksnr: 23/2016 ephorte: Møtedato: 15.06.2016 Notatdato:

Detaljer

Bokstavkarakterer på masternivå

Bokstavkarakterer på masternivå 26. januar 2004 Bokstavkarakterer på masternivå Bjørn Erik Rasch Innledning Dette notatet følger opp et tidligere notat om bruken av bokstavkarakterer ved bacheloreksamener. Vi bygger på karakterstatistikk

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det medisinsk-odontologiske fakultet

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det medisinsk-odontologiske fakultet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Referanse Dato 2011/10969-KARVA 25.01.2012 Utreding av frafall på studieprogrammet bachelor i human ernæring Programutvalg for ernæring fikk 27.09.2011 i oppdrag

Detaljer

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 1 INNLEDNING Hensikten med årsplanen er å løfte frem og fokusere på hva som er viktig for instituttet i 2008, samt å konkretisere planene. Til

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som et samlingsbasert deltidsstudium

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 4/11 22.02.2011 Dato: 03.02.2011 Arkivsaksnr: 2010/11432 Opptaket ved Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Notat NOTAT Til: Styret Fra: Senterleder Sakstype: Orienteringssak Saksnr: O-sak 4 Møtedato: 21.10.2013 Notatdato: 14.10.2013 Saksbehandler:

Detaljer

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår

Detaljer

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Tilsynssensors Årsrapport Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Av Førsteamanuensis Eldar Bråten Institutt for sosialantropologi Universitetet i Bergen 20. april 2010

Detaljer

NOKUTs notater Bachelorgraden som selvstendig grad

NOKUTs notater Bachelorgraden som selvstendig grad NOKUTs notater Bachelorgraden som selvstendig grad arbeidslivsrelevans i teoretiske bachelorgrader Kim Orlin Kantardjiev og Jon Haakstad, 2016 Sammendrag Dette notatet viser foreløpige resultater fra en

Detaljer

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Diskusjonssak Møtesaksnr.: D-sak 4 Møtenr.: 3/2016 Møtedato: 3. mai 2016 Notatdato: 18. april 2016

Detaljer

Arbeidsgiverundersøkelsen 2010

Arbeidsgiverundersøkelsen 2010 Arbeidsgiverundersøkelsen 2010 Arbeidsgiveres vurdering av kandidater med utdanning i realfag, humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige og utdanningsvitenskapelige fag Universitetet i Oslo Det humanistiske

Detaljer

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: De fast vitenskapelig ansatte i allmenn litteraturvitenskap ved ILOS Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport:

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 7 /2015

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 7 /2015 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 7 /2015 Espen Solberg og Pål Børing NHO-bedrifter har stor tro på samarbeid om høyere utdanning Tall fra NHOs kompetansebarometer 2015 viser at mer enn 8 av 10 NHO-bedrifter

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Human Resource Management (HRM)

Human Resource Management (HRM) NO EN Human Resource Management (HRM) Lær hvordan du kan motivere, utvikle og beholde medarbeidere - og hvordan du blir en bedre leder. Dette studiet gir deg de verktøyene du trenger for å rekruttere,

Detaljer

Gjennom arbeidet med SGO 4011 skal studentene oppnå følgende mål:

Gjennom arbeidet med SGO 4011 skal studentene oppnå følgende mål: Periodisk emneevaluering av SGO 4011 - Tenkning og metodologi i samfunnsgeografi (høsten 2013) 1. Om emnet SGO 4011 er en obligatorisk del av mastergraden i samfunnsgeografi. Emnet omhandler faghistorie

Detaljer

ÅRSPLAN 2003 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

ÅRSPLAN 2003 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den Sosialantropologisk Institutt ÅRSPLAN 2003 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den 03.04.2003 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Årsplan 2002 Sosialantropologisk institutt

Detaljer

Studieplan - Master of Public Administration

Studieplan - Master of Public Administration HANDELSHØYSKOLEN I TRONDHEIM Studieplan - Master of Public Administration 208-2020 Godkjent av Høgskolestyret.0.205 Innledning Studiets faglige profil er knyttet til offentlig styring, og ligger innenfor

Detaljer

Sak 2, saksnr. 8/14: Karakterfordeling på bachelor- og masterprogrammet i sosiologi

Sak 2, saksnr. 8/14: Karakterfordeling på bachelor- og masterprogrammet i sosiologi Til: Programrådet i sosiologi Fra: Undervisningsansvarlig Sakstype: Diskusjonssak Møtedato: 26. februar 2014 Notatdato: 19. februar 2014 Saksbehandler: Bethina Strandberg-Jensen Sak 2, saksnr. 8/14: Karakterfordeling

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.08.15 Tittel:

Detaljer

Kandidatundersøkelse for finans og samfunnsøkonomi Utført av ECONnect i samarbeid med institutt for samfunnsøkonomi

Kandidatundersøkelse for finans og samfunnsøkonomi Utført av ECONnect i samarbeid med institutt for samfunnsøkonomi Kandidatundersøkelse for finans og samfunnsøkonomi 2008 2010 Utført av ECONnect i samarbeid med institutt for samfunnsøkonomi Innledning: ECONnect har i begynnelsen av 2011 utført en undersøkelse i samarbeid

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Hvordan bygge arbeidsrelevant kompetanse? Camilla Krogstie og Solveig Berge Karriereveiledere Karrieresenteret ved UiO

Hvordan bygge arbeidsrelevant kompetanse? Camilla Krogstie og Solveig Berge Karriereveiledere Karrieresenteret ved UiO Hvordan bygge arbeidsrelevant kompetanse? Camilla Krogstie og Solveig Berge Karriereveiledere Karrieresenteret ved UiO Kjente spørsmål? Hvordan får jeg relevant arbeidserfaring? Hva kan jeg egentlig jobbe

Detaljer

EVALUERING AV BACHELORPROGRAMMET I SOSIOLOGI 2010/ Oppstart høsten 2010 (kun for studenter som begynte høsten 2010)

EVALUERING AV BACHELORPROGRAMMET I SOSIOLOGI 2010/ Oppstart høsten 2010 (kun for studenter som begynte høsten 2010) Rapporten er basert på 45 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot den lave svarprosenten på 13,8. Besvarelsene er anonymisert og det er ikke mulig for administrasjonen eller andre

Detaljer

Orientering til søkere og bedømmelseskomiteer ved tilsetting i stilling som professor/førsteamanuensis, samt opprykk til professor etter kompetanse

Orientering til søkere og bedømmelseskomiteer ved tilsetting i stilling som professor/førsteamanuensis, samt opprykk til professor etter kompetanse Orientering til søkere og bedømmelseskomiteer ved tilsetting i stilling som professor/førsteamanuensis, samt opprykk til professor etter kompetanse Denne orienteringen gir en kort oversikt over sentrale

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert Studieplan Erfaringsbasert mastergradsprogram i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (Master of Public Administration) Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora,

Detaljer

Arbeidslivsrelevans bachelorgraden en selvstendig grad? Kim Orlin Kantardjiev, NOKUT

Arbeidslivsrelevans bachelorgraden en selvstendig grad? Kim Orlin Kantardjiev, NOKUT Arbeidslivsrelevans bachelorgraden en selvstendig grad? Kim Orlin Kantardjiev, NOKUT Bachelorgraden er antatt å ha svak arbeidslivsrelevans Forskjellige perspektiver hos forskjellige interessenter Bachelor

Detaljer

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Februar 2015 Alle programstudenter var invitert. Antall svar: 47 1) Generelle spørsmål Besvarelser fordelt på kull Høsten 2014 15 31.9 %

Detaljer

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 180 SOSIALT ARBEID SOSIALT ARBEID Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud i sosialt arbeid MASTERPROGRAM

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 144/17 30.11.2017 Dato: 17.11.2017 Arkivsaksnr: 2017/14290 Gjennomføring i studiene - oppfølging av styresak 124/15 Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

NTNU Kandidatundersøkelsen Fakultet for naturvitenskap og teknologi

NTNU Kandidatundersøkelsen Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Kandidatundersøkelsen 2013 Fakultet for naturvitenskap og teknologi 1 Utvalg Utvalg Bruttoutvalg Nettoutvalg Svarprosent HF totalt 731 394 53,9 % BBI 15 7 47 % MBI 66 30 46 % MBIOT 16 10 63 % MBIOT5

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret, dekanat og PMR Dato: 08.02.16 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter

Detaljer

Forslag til prosess for oppfølging av universitetsstyrets vedtak vedrørende klinikk og praksis ved Psykologisk institutt

Forslag til prosess for oppfølging av universitetsstyrets vedtak vedrørende klinikk og praksis ved Psykologisk institutt 1 2 3 4 5 6 7 Til Instituttstyret Fra: Styreleder Sakstype: Vedtaksnotat Saks.nr. Vsak 68/ Møtedato: 4. desember Notatdato: 27. november Saksbehandler: Birgitte Bøgh-Olsen/Joakim Dyrnes 8 9 10 11 12 13

Detaljer

Sak 3, saksnr. 35/14: Kandidatundersøkelsen 2014

Sak 3, saksnr. 35/14: Kandidatundersøkelsen 2014 Til: Programrådet i sosiologi Fra: Undervisningsansvarlig Sakstype: Orienteringssak Møtedato: 05. november 2014 Notatdato: 28.11. 2014 Saksbehandler: Sandra Marie Herlung Sak 3, saksnr. 35/14: Kandidatundersøkelsen

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1222-23-SIG 10.11.2008

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1222-23-SIG 10.11.2008 Til rette vedkommende Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1222-23-SIG 10.11.2008 Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til møte med A 22. august 2008, og formell klage av 8. september

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap

Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap 1. Sammensetning og mandat Nasjonalt fagråd oppnevnte 9. Mars 2006 en komité som skal vurdere forskjellige sider av betydning

Detaljer

Eksperter i team. Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU. Bjørn Sortland EiT-leder. Eksperter i team

Eksperter i team. Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU. Bjørn Sortland EiT-leder. Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU Bjørn Sortland EiT-leder 1 Et yrkesforberedende emne som lærer studentene å samarbeide gjennom å anvende sin fagkunnskap i et tverrfaglig prosjektsamarbeid.

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for

Detaljer

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014 EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014 Rapporten er basert på 19 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot svarprosenten på 43. Besvarelsene er anonymisert og

Detaljer

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Orienteringssak O-sak2

Detaljer

Tilsynssensors årsrapport for bachelorprogrammet i utviklingsstudier, UiO

Tilsynssensors årsrapport for bachelorprogrammet i utviklingsstudier, UiO Tilsynssensors årsrapport for bachelorprogrammet i utviklingsstudier, UiO 1. Bakgrunnsinformasjon 1.1 Emne og studieprogram rapporten er gyldig for Rapporten gjelder for UTV 1000 og UTV 3091 på bachelorprogrammet

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Veiledning til utarbeidelse av årsplan

Veiledning til utarbeidelse av årsplan Veiledning til utarbeidelse av årsplan 2017-2019 Innledning Dette dokumentet er en veiledning til utforming av årsplan 2017-2019. Veiledningen gjelder for alle enheter under universitetsstyret som skal

Detaljer

samfunnsvitenskap Søknadsfrist

samfunnsvitenskap Søknadsfrist NO EN Sosiologi Hvordan er samfunn mulig? Drives samfunnsutviklingen frem av samhold eller konflikt? Hvordan kan en forklare at noen er fattige og andre rike? Velger ungdom utdannelse fritt, eller styres

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO PS-sak: 11/12. Det samfunnsvitenskapelige fakultet Møtedato:

UNIVERSITETET I OSLO PS-sak: 11/12. Det samfunnsvitenskapelige fakultet Møtedato: UNIVERSITETET I OSLO PS-sak: 11/12 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Møtedato: 24.05.12 Til: Programstyret for ph.d.-graden ved SV Fra: Sekretæren Dato: 14.05.2012 VEDTAKSSAK Presisering av formulering

Detaljer

Del 1 Kvalitetssikring av studietilbud og læringsmiljø

Del 1 Kvalitetssikring av studietilbud og læringsmiljø SV-fakultetet / Mal instituttenes årsrapport studiekvalitet 2005/2006 FRIST 3.nov Side 1 av 5 SOSIALANTROPOLOGISK INSTITUTTS ÅRSRAPPORT FOR STUDIEKVALITET 2005/2006 Del 1 Kvalitetssikring av studietilbud

Detaljer

DET SAMFUNNSVITSKAPLEGE FAKULTET Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

DET SAMFUNNSVITSKAPLEGE FAKULTET Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi DET SAMFUNNSVITSKAPLEGE FAKULTET Årsplan 2010 for Innledning Hensikten med årsplanen er å løfte frem og fokusere på hva som er viktig for instituttet i 2010, samt å konkretisere planene. Fakultetets årsplan

Detaljer

Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115.

Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115. Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115. Thorolf Magnesen, Senter for miljø og ressursstudier, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet E-post:

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt

Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt 11.06.2015 Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt Kari Hoel og Merete Helle, seksjon for analyse og kvalitetsutvikling HiOAs kvalitetssikringssystem Fem kvalitetsdimensjoner

Detaljer