Kandidatundersøkelsen 2005

Transkript

1 Kandidatundersøkelsen 2005 Arbeidslivstilknytning og overgang til arbeidslivet for kandidater utdannet i perioden Utdrag av hoveddeler i rapport Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo 1

2 Det humanistiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, mars Offentliggjøring av undersøkelsen eller deler av den kan kun skje etter tillatelse fra fakultetene. Kilde skal alltid oppgis. Mangfoldiggjøring kan kun skje etter nærmere avtale. Akademikerne har bidratt økonomisk til undersøkelsen. Henvendelser kan rettes til: SV-fakultetet ved Frode Nyhamn, telefon HF-fakultetet ved Helene Wilberg, telefon eller Hilde Doksrød, telefon Les mer om fakultetene: Det samfunnsvitenskapelig fakultet Postboks 1084 Blindern 0317 Oslo Det humanistiske fakultet Postboks 1079 Blindern 0316 OSLO Sentralbord Universitetet i Oslo: Tlf

3 Innhold Innledning... 4 Sammendrag... 4 Fakta om undersøkelsen... 5 Del 1. SV- og HF-kandidatenes arbeidssituasjon...7 Sammendrag... 7 Sysselsetting... 7 Stillingsandel... 8 Sektortilknytning... 9 Bransje-/næringstilknytning...10 Stillingsnivå...12 Hovedarbeidsoppgaver/-funksjoner...13 Lønnsnivå...14 Samsvar mellom stilling og utdanningsnivå...14 Tilfredshet med stillingen...16 Arbeidsgiveres kjennskap til utdanningen...18 Del 2. Kvalifikasjoner og nytte av utdanningen...18 Sammendrag...18 Kvalifikasjoner tilegnet gjennom studiet...19 Krav til kvalifikasjoner i jobb...20 Samsvar mellom kvalifikasjon og krav for SV-kandidater...20 Samsvar mellom kvalifikasjon og krav for HF-kandidater...22 Tilbakemelding fra kandidatene på utdanningene...24 Faktorer lagt vekt på ved ansettelse...24 Del 3. Overgangen mellom studier og jobb Sammendrag...25 Jobbsøkerstrategier og aktivitetsnivå Arbeidserfaring før og under studiene...29 Kontakt med arbeidslivet gjennom studiene...30 Kjennskap og bruk av studie- og karriereveiledning...31 Forbedringspotensial og anbefalinger...33 Vedlegg

4 Innledning Kandidatundersøkelsen 2005 er gjennomført i regi av Det humanistiske og Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, for å innhente oppdatert informasjon til bruk i veiledningen av dagens studenter gi fakultetsorganisasjonene nødvendig informasjon for å tilpasse studietilbudet og studentenes overgang til arbeidslivet bidra til en bedre utnyttelse av humanistisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse i arbeidslivet Flere publiserte undersøkelser og offisielle statistikker gir informasjon om hvordan ulike akademikergrupper klarer overgangen til arbeidslivet etter endt utdanning. I likhet med disse kartlegger HF- og SV-fakultetenes undersøkelse graden av sysselsetting, sektor- og bransjetilknytning og andre grunndata. Det unike ved kandidatundersøkelsen fra UiO er at den også kartlegger SV- og HF-utdannedes stillingsnivå og hovedoppgaver i nåværende stilling kandidatenes vurderinger av utdanningens relevans i forhold til arbeidslivet de ferdigutdannedes oppfatninger av studie- og karriereveiledningstjenestene Informasjonen i undersøkelsen er i stor grad brutt ned på fagområder for det enkelte fakultet. Sammendrag Flertallet av kandidatene er i fast stilling 1-5 ½ år etter endt utdanning, eller de har en arbeidsplasstilknytning gjennom engasjement eller vikariat. De aller fleste jobber heltid, og svært få er arbeidsledige. De fleste opplever godt samsvar mellom stillingsnivå og utdanningsnivå, og er fornøyd med stillingen sin. Samfunnsvitenskapelige og humanistiske kandidater er sterkt representert i offentlig sektor. SV-kandidatene jobber i større grad enn HF-kandidatene i statsforvaltningen og underliggende etater (direktorater, tilsyn m.v.). Det er flere humanistiske enn samfunnsvitenskapelige kandidater i privat sektor. Arbeidslivets kjennskap til SV- og HF-utdanningene er lavere enn ønsket, og den er lavere i privat sektor enn i offentlig sektor. Fakultetene har en profileringsjobb å gjøre på vegne av sine utdanninger og kandidater, og private bedrifter har en utfordring i å gjøre seg attraktive 4

5 for akademisk arbeidskraft og øke rekrutteringen fra denne utdanningsgruppen. Kandidatene får uttelling i jobben for sine evner til å bearbeide kompleks informasjon. De opplever at de har svært gode kvalifikasjoner innenfor tradisjonelle akademiske ferdighetene som å innhente, bearbeide og analysere informasjon. SV- og HF- kandidater har i mindre grad tilegnet seg gode kommunikasjonsferdigheter og evne til å arbeide under press. De savner også å få utviklet relasjonelle ferdigheter gjennom studiet - knyttet til å mobilisere andres ressurser og til å arbeide produktivt i team. Dette er kvalifikasjoner som kreves i jobben. Mange kandidater kommer raskt i jobb etter endt utdanning, og mange starter i relevant jobb. De som begynner å søke jobb før de er ferdige med utdanningen, kommer raskest i jobb. En forholdsvis stor andel bruker tid på å få jobb etter at utdanningen er fullført. SV-kandidater kommer noe raskere i jobb enn HF-kandidater og har et høyere aktivitetsnivå i overgangsfasen. Halvparten av kandidatene har hatt kontakt med arbeidslivet gjennom selve studiene. De er oftere i stillinger de mener samsvarer godt med utdanningsnivået sitt, og de er mer tilfreds med sin nåværende stilling enn andre. Kjennskap til og bruk av studie- og karriereveiledningstjenester er forholdsvis lav, og lavere hos HF-kandidater enn SV-kandidater. Fakultetene har en markedsføringsjobb å gjøre overfor egne studenter. UiO-ansattes kunnskap om arbeidsmarkedet bør styrkes, i følge kandidatene. De mener også det er behov for mer konkret informasjon på Internett om studier og karrieremuligheter. Fakta om undersøkelsen Innsamlingen av data er gjort ved hjelp av postalt spørreskjema, som ble sendt til kandidater som var uteksaminert fra HF- og SV-fakultetet i perioden Ved HF-fakultetet ble kandidater på høyere og lavere grad inkludert i undersøkelsen. Lav svarprosent for lavere grad gjør at primært kandidater med høyere grad er tatt med i rapporten. Ved SV-fakultetet er kun kandidater med høyere grad inkludert i undersøkelsen med unntak av cand.psychol spørreskjema ble sendt ut personer har svart, hvorav 723 SVkandidater og 859 HF-kandidater. Undersøkelsen har en samlet svarrespons på 48 %. Det er gjennomgående noe høyere svarprosent for fag ved SV-fakultetet enn ved HF-fakultetet. De fleste SV-fag har en svarrespons fra 50 til 55 %, mens flere HF-fag har en svarprosent i underkant av 50 % eller lavere. For HF-fagene Historie, Kunsthistorie, Engelsk og Religionshistorie, er det noe færre antall 5

6 respondenter enn man kunne ønske, noe som gjør at det må knyttes forbehold til enkeltfunn for disse fagene. Studier ved HF-fakultet er slått sammen til fagområder i de fleste analysene. Oversikt over fagområder og hvilke studier som inngår, finnes i vedlegget. Kvalitetsreformen for høyere utdanning med omlegging til bachelor- og mastergrader ble innført høsten Hoveddelen av kandidatene som inngår i undersøkelsen har derfor de gamle gradene cand. mag., cand. polit og cand. philol. Kandidater som ble uteksaminert i 2004 oppnådde også primært disse gradene på grunn av overgangsordninger i forbindelse studiereformen. Det er en liten overrepresentativitet av kvinner som har svart, noe som ikke er uvanlig i slike undersøkelser. Det er ingen indikasjoner på at personer som ikke har fått jobb er underrepresentert i materialet. Arbeidet med undersøkelsen har vært organisert med prosjektgruppe, byrå og ekstern referansegruppe. Helene Wilberg, kommunikasjonskoordinator ved Det humanistiske fakultet, Frode Nyhamn, informasjonsansvarlig ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Hilde Doksrød, prosjektleder for Arbeidslivsrelevans i studier og utdanning ved Det humanistiske fakultet har ledet arbeidet med undersøkelsen. Datainnsamling og analyser er blitt foretatt av analysebyrået Sentio. Ansvarlige konsulenter i Sentio har vært prosjektleder Dirk Lungwitz og prosjektkonsulent Kathrine M. Bratteng. Referansegruppen har bidratt med kompetanse og et eksternt blikk på rekrutteringspolitikk og unge akademikeres situasjon på arbeidsmarkedet. Gruppen har bestått av: o Wendy Bjønness, administrasjonssjef, Arbeidsgiverforeningen NAVO o Sissel Frøberg, seniorrådgiver, Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) o Arne Mastekaasa, forsker, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO o Tormod Reiersen, seniorrådgiver, Aetat Arbeidsdirektoratet o Maria Veie Sandvik, leder for Studentparlamentet, UiO o Nina Sverdrup Svendsen, utredningssjef, Akademikerne Fakultetene vil takke medlemmene av referansegruppen for godt bidrag til arbeidet med kandidatundersøkelsen. Fakultetene ønsker å følge opp denne undersøkelsen med lignende undersøkelser for nye kull. Det vil også være interessant å følge kandidatene uteksaminert i perioden videre. 80 prosent av de som har besvart undersøkelsen, har svart positivt på spørsmålet om de kan tenke seg å delta i en oppfølgingsundersøkelse. Fakultetene takker kandidatene for oppslutningen om undersøkelsen. 6

7 Del 1: SV- og HF-kandidatenes arbeidssituasjon Sammendrag Overgangen mellom utdanning og jobb for SV- og HF-kandidatene viser positive trekk. Ca. 1-5 ½ år etter endt utdanning er flertallet ansatt i fast stilling eller har en fast arbeidsplasstilknytning gjennom engasjement eller vikariat. De aller fleste jobber heltid og svært få er arbeidsledige. Hovedtyngden av kandidatene mener det er godt samsvar mellom stillingsnivå og utdanningsnivå og er fornøyd med stillingen sin. Når det gjelder sektor- og dels bransjetilknytning er det systematisk forskjell mellom kandidater fra de to fakultetene. Privat sektor sysselsetter HF-kandidater i større grad enn SV-kandidater. SV-kandidater jobber i større grad enn HFkandidater i statsforvaltningen og underliggende etater (direktorater, tilsyn og underliggende etater). Forskjellen mellom antall HF-kandidater og SV-kandidater i statsforvaltningen er langt større enn antatt. Totalt sett er SV- og HF-kandidater meget sterkt representert i offentlig sektor. HF-kandidatenes lavere tilstedeværelse i statlig forvaltning utjevnes ved at de i svært stor grad jobber innenfor skoleverket (grunnskole, videregående skole, høyere utdanning). Potensialet for å øke tilstedeværelsen i privat sektor anses imidlertid som stort for begge kandidatgrupper, ut fra synspunkter om at SV- og HF-kompetansen kan tilføre privat sektor høy faglig kunnskap og bidra til økt kompetansemangfold på arbeidsplassene. Undersøkelsen bekrefter at arbeidslivets kjennskap til SV- og HF-utdanningene er lavere enn ønsket, og den er lavere i privat sektor enn i offentlig sektor. Det kan tyde på at fakultetene har en profileringsjobb å gjøre på vegne av sine utdanninger og kandidater. Men også private bedrifter har en utfordring i å synliggjøre sin attraktivitet for akademisk arbeidskraft og øke rekrutteringen fra denne utdanningsgruppen. Sysselsetting Hovedbeskjeftigelse HF-fakultetet SV-fakultetet Totalt Fast ansettelse 49 % 58 % 53 % Midlertidig ansettelse/engasjement 21 % 25 % 23 % Vikariat 9 % 7 % 8 % Student/skoleelev 5 % 1 % 3 % Selvstendig næringsdrivende 3 % 2 % 2 % Jobbsøker 4 % 3 % 4 % Jobber som frilanser 2 % 0 2 % Hjemmeværende/ulønnet 1 % 0 1 % omsorgsarbeid Permisjon 2 % 3 % 3 % Uføretrygdet/alderspensjonist 1 % 0 1 % Langvarig sykemeldt/rehabilitering 1 % - 0 Annet 1 % 1 % 1 % I alt 100 % 100 % 100 % Hovedbeskjeftigelse for HF- og SV-kandidater utdannet i november-desember

8 De aller fleste HF-kandidater og SV-kandidater uteksaminert i perioden er nå i jobb. Dette gjelder 86 % av HF-kandidatene og 95 % av SVkandidatene. 4 % av HF-kandidatene er fortsatt jobbsøkere, mens 3 % av SVkandidatene er det. 3 % av HF-kandidatene er utenfor arbeidslivet i november Nesten 60 % av SV-kandidatene og 50 % av HF-kandidatene uteksaminert i perioden er i fast stilling. Dette utgjør en signifikant forskjell, dvs. en reell statistisk forskjell, mellom fakultetenes kandidater. Kvinner fra HF-fakultetet er i større grad i fast arbeid enn mannlige HF-kandidater. For kandidater fra SVfakultetet er det motsatt: Mannlige kandidater er i større grad enn kvinner i fast arbeid. Blant SV-kandidatene er det kandidater med Samfunnsøkonomi og ESSTkandidater (Society, Science and Technology in Europe) som i størst grad er fast ansatt. Blant HF-kandidatene er det de som er utdannet innen Nordisk språk og lingvistikk, Musikkvitenskap og Ikke-europeiske språk som i størst grad er ansatt i en fast stilling. Hovedbeskjeftigelse avhenger naturlig nok av hvor lang tid som har gått siden kandidaten var ferdig utdannet. 34 % av SV-kandidatene og 35 % av HFkandidatene utdannet i 2004 hadde fast jobb i november På samme tidspunkt hadde 75 % av SV-kandidatene og 63 % av HF-kandidatene som var uteksaminert i 2000, fast stilling. I gjennomsnitt gikk det nesten 4 måneder etter fullført grad, ekskl. kortvarige jobber og feriejobber, før SV-kandidatene fikk sin første jobb. For HFkandidatene tok det nesten 5 måneder. Kandidater som har byttet jobb var i gjennomsnitt 16 måneder i sin første stilling. 44 % av kandidatene er fortsatt i samme stilling som de begynte i etter endt utdanning. Stillingsandel Stillingsandel HF-fakultetet SV-fakultetet Totalt Heltid 81 % 93 % 87 % Deltid (mellom 50 og 90 %) 16 % 6 % 11 % Deltid (mindre enn 50 %) 3 % 1 % 2 % Totalt 100 % 100 % 100 % Stillingsandel for SV- og HF-kandidater utdannet per november-desember Det store flertallet av kandidatene arbeider i heltidsstillinger, og kun en svært liten andel er i deltidsstillinger med mindre enn 50 % av normal arbeidstid. HFkandidatene arbeider deltid i større grad enn SV-kandidatene. En stor andel av HF-kandidatene opplyser at deltidsarbeid er noe de har valgt selv. 45 % av HFog SV-kandidatene som arbeider deltid ønsker seg likevel arbeid på heltid. Her finner vi ingen forskjeller mellom fakultetene. Det ufrivillige deltidsarbeidet fordeler seg på en rekke ulike bransjer for kandidater fra begge fakultet; det er ingen spesielle bransjer som skiller seg ut. Kvinner arbeider deltid i større grad enn menn. Det er en viss variasjon i stillingsandelen hos kandidater fra ulike fag ved SVfakultetet og HF-fakultetet. For SV: ESST-kandidatene og kandidatene i Samfunnsøkonomi jobber nesten utelukkende i heltidsstillinger, mens det er noe 8

9 deltidsarbeid blant sosiologer og sosialantropologer. 6 av 10 kandidater sier dette er frivillig valgt. For HF: Kandidater innen Ikke-europeiske språk og Kulturhistorie arbeider i størst grad heltid, mens kandidater i Musikkvitenskap, Idéhistorie og Litteraturvitenskap i størst grad har deltid. En stor andel sier de har valgt det selv. Andelen som arbeider heltid har økt for både HF- og SV-kandidater siden første stilling etter endt utdanning. 90 % av SV-kandidatene ble ansatt i heltidsstilling allerede i sin første jobb, mot 73 % av HF-kandidatene. Sektortilknytning Sektor HF-fakultetet SV-fakultetet Totalt Privat sektor, inkl. offentlig eid foretak: - Liten virksomhet - Mellomstor virksomhet - Konsern/ stor virksomhet - Nonprofit-/ interesseorganisasjon 45,4 % 14,3 % 12,8 % 12,4 % 5,9 % 32,9 % 5,5 % 6,8 % 8,9 % 11,7 % 39,5 % 10,1 % 10,0 % 10,7 % 8,7 % Offentlig sektor: - Statsforvaltning og underliggende etater - Fylkeskommunal sektor - Kommunal sektor 54,6 % 28,4 % 11,6 % 14,6 % 67,1 % 54,0 % 2,7 % 10,4 % 60,5 % 40,6 % 7,3 % 12,6 % Totalt 100,0 % 100,0 % 100,0 % Antall respondenter Oversikt over kandidatenes sektortilknytning i nåværende stilling per november-desember Totalt 60 % av SV- og HF-kandidatene arbeider i offentlig sektor, mens 40 % arbeider i privat sektor inkludert offentlig eide foretak. Med offentlig sektor menes statsforvaltningen med underliggende etater (direktorater, tilsyn m.v.), fylkeskommuner og kommuner. Med privat sektor menes produksjonsbedrifter, handelsbedrifter, servicebedrifter og organisasjoner av ulikt slag. Merk at offentlig eide foretak, dvs. helseforetak, særlovsforetak, forvaltningsbedrifter, statsaksjeselskap m.v., er inkludert i privat sektor. Fordelingen av kandidater på de to sektorene er svært ulik: Hele 67 % av SV-kandidatene mot 55 % av HF-kandidatene er ansatt i offentlig sektor (signifikant forskjell). Forskjellen er størst når det gjelder ansettelse i statsforvaltningen og underliggende etater: 54 % av SV-kandidatene mot bare 28 % av HF-kandidatene jobber der (signifikant forskjell). Hele 45 % av HF-kandidatene mot 33 % av SV-kandidatene arbeider i privat sektor (signifikant forskjell). HF-kandidatene fordeler seg relativt jevnt på små, mellomstore og store private virksomheter, og de er representert i større grad enn SV-kandidatene i alle kategorier. I privat sektor er det først og fremst interesse-/nonprofitorganisasjoner som sysselsetter SV-kandidatene. Dobbelt så mange SV-kandidater som HF-kandidater jobber i slike organisasjoner. Fagområder fordelt på sektor for SV- og HF-kandidater Nesten 70 % av SV-kandidater fra Sosiologi, Samfunnsgeografi, Statsvitenskap og Samfunnsøkonomi arbeider innen offentlig sektor. Disse jobber primært i 9

10 statsforvaltningen. ESST-kandidatene (Society, Science and Technology in Europe) skiller seg ut blant SV-fagene ved å kun ha en svak overvekt i offentlig sektor (55 %). Det er større variasjon mellom de ulike fagene ved HF-fakultetet enn for SVfakultetet. Flertallet av kandidater fra Litteraturvitenskap (75 %), Medievitenskap og Historie (til sammen 59 %) og halvparten av kandidatene fra Kunsthistorie og Ikke-europeiske språk arbeider i privat sektor. Et flertall av kandidatene fra Engelsk, Historie, Nordisk språk og lingvistikk, Andre europeiske språk, Musikkvitenskap og Religionshistorie arbeider i offentlig sektor. Kjønnsfordelingen blant SV- og HF-kandidater er lik mellom offentlig og privat sektor i nåværende stilling. Det er en generell tendens til at kandidatene primært søkte seg til offentlig sektor etter endt utdanning, og 6 av 10 kandidater fikk sin første stilling der. Det er flere SV- enn HF-kandidater som fikk sin første jobb i offentlig sektor; HF-kandidatene fordelte seg relativt likt mellom offentlig og privat sektor. Sektormobiliteten, dvs. overgang fra offentlig til privat sektor eller omvendt, er forholdsvis lav mellom første og nåværende jobb. Det betyr at de som har skiftet jobb, primært har gjort det innen samme sektor. Bransje-/næringstilknytning BRANSJETILKNYTNING HF-fakultetet SVfakultetet Totalt Jordbruk, skogbruk og fiske 0,1 % 0,0 % 0,1 % Vareproduserende næringer - herav forlagsvirksomhet, presse og andre media etc. 15,7 % 14,3 % 3,9 % 2,4 % 10,0 % 8,6 % Handel, hotell og restaurant, transport 4,8 % 2,0 % 3,4 % Finansiell tjenesteyting og forsikring 1,1 % 2,8 % 1,9 % Forretningsmessig tjenesteyting 1 - herav forskning og utvikling - herav rådgivning 7,0 % 0,8 % 0,5 % 11,3 % 5,2 % 2,9 % 9,0 % 2,9 % 1,7 % Offentlig administrasjon og forvaltning 17,1 % 46,7 % 31,2 % Undervisning og forskning - herav grunnskole - herav videregående skole - herav høyskole og universitet Helse- og sosialtjenester - herav helse- og omsorgstjenester Andre offentlig og private tjenester - herav interesseorganisasjoner - herav museer og arkiver 39,1 % 10,7 % 10,0 % 3,1 % 3,0 % 1,3 % 12,1 % 3,6 % 5,7 % 17,8 % 2,8 % 1,2 % 2,8 % 5,3 % 2,4 % 10,2 % 9,0 % 0,4 % 29,0 % 6,9 % 5,8 % 3,0 % 4,1 % 1,8 % 11,2 % 6,2 % 3,1 % Totalt 100,0 100,0 100,0 Antall respondenter Oversikt over kandidatenes bransjetilknytning i nåværende stilling per november-desember Med forretningsmessig tjenesteyting menes her arbeid som eksempelvis omfatter omsetning og drift av fast eiendom, databehandlingsvirksomhet, IT-konsulenttjenester, forsknings- og utviklingsarbeid (inkl. private forskningsstiftelser), juridisk tjenesteyting, regnskap, revisjon og skatterådgiving, markeds- og opinionsundersøkelser, bedriftsrådgiving/konsulentvirksomhet, annonse- og reklamevirksomhet, informasjonsog kommunikasjonsarbeid, formidling og utleie av arbeidskraft osv. 10

11 SV- og HF-kandidatene er relativt ulikt representert i alle bransjer/næringer. Et overveiende flertall av SV-kandidatene arbeider imidlertid innen offentlig administrasjon og forvaltning (omfatter statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå), mens flertallet av HF-kandidatene arbeider innen undervisning og forskning. Med undervisning og forskning menes undervisning i førskole, grunnskole, videregående skole og på universitets- og høgskolenivå, administrative stillinger innen undervisning og forskning, forskning inkl. doktorgradsstipendstillinger, voksenopplæring samt annen undervisningsaktivitet i offentlig og privat sektor. Vi finner ingen signifikante kjønnsforskjeller verken for SV- eller HF-kandidater når det gjelder bransjetilknytning. Vi gjør oppmerksom på at summen av underkategoriene i bransjetabellen over ikke alltid er lik sum i hovedbransje, fordi kandidatenes bransjetilknytning er målt ved bruk av et åpent felt der kandidatene selv skulle skrive inn informasjon om den bransjen de tilhører. Detaljeringsgraden i informasjonen som er avgitt varierer, og dette er grunnen til at vi ikke kan spesifisere bransje i detalj. Materialet er kodet etter Statistisk Sentralbyrås Standard for næringsgruppering med unntak av visse tilpasninger. Fagområder fordelt på bransje for SV- og HF-kandidatene Det er relativt små forskjeller i bransjetilknytning mellom de ulike fagene på SVfakultetet. Kandidater fra Statsvitenskap og Sosiologi sprer seg på flest bransjer, mens ESST-kandidater og kandidater i Samfunnsgeografi sprer seg på færrest bransjer. For alle kandidater fra SV-fakultetet er det slik at offentlig administrasjon og forvaltning er den bransjen det er vanligst å arbeide i. Som forventet er mange HF-kandidater tilknyttet undervisning og forskning og offentlig administrasjon og forvaltning. Kandidater utdannet i Nordisk, Engelsk og Ikke-europeiske språk finner vi i større grad innen forretningsmessig tjenesteyting (8-13 %) og vareproduserende næringer (8-13 %). 17 % av kandidatene i Ikke-europeiske språk finner vi i museer og arkiver. Overraskende mange fra Kulturhistorie og teatervitenskap finner vi innen forlag og presse og andre media (17 %), mens flertallet av kandidatene herfra arbeider i museer og arkiver, i tillegg til offentlig administrasjon og forvaltning og undervisning og forskning. 2 av 10 kandidater i Historie og kandidater fra Filosofi og idéhistorie finner vi i forlagsbransjen eller presse og andre medier, 8 % innen forretningsmessig tjenesteyting. Mange kandidater i Musikkvitenskap havner i undervisning, spesielt innen grunnskoleundervisning (29 %). Kandidater fra Medievitenskap finner vi innen forlag, presse og andre medier (33 %), men også innen forretningsmessig tjenesteyting (nesten 15 %). Har kandidatene fått jobb i bransjen de syntes var mest interessant? 49 % av SV-kandidatene syntes en jobb i offentlig administrasjon og forvaltning var mest interessant da de søkte på ulike jobber. 16 % ønsket seg jobb innen forskning, og 3 % innen undervisning. Nær 15 % av kandidatene søkte seg til interesseorganisasjoner, f. eks. humanitære organisasjoner og arbeids- og næringslivsorganisasjoner. Kun 8 % søkte jobb innen forretningsmessig tjenesteyting (markeds- og meningsmålingsinstitutt, bedriftsrådgivning, informasjons- og kommunikasjonsarbeid osv.). Omtrent 4 % søkte etter og 11

12 ønsket seg jobb i bransjer som industrien, handel og service, forlagsvirksomhet, transport og kommunikasjon og finansiell tjenesteyting og forsikring. 33 % av HF-kandidatene syntes det var mest interessant å søke seg til arbeid innen undervisning og forskning, 22 % syntes forlag, presse og andre medier var mest interessant, 14 % syntes offentlig administrasjon og forvaltning var mest interessant, 8 % kunne helst tenke seg en jobb innen kulturell tjenesteyting og underholdning, og 8 % kunne helst tenke seg å arbeide med drift av museer og vern av historiske steder og bygninger. HF-kandidatene har altså på lik linje med SV-kandidatene i relativt stor grad fått oppfylt sine ønsker knyttet til bransje. Vi ser at det er flere som har fått arbeid innen undervisning og forskning og offentlig administrasjon enn de som ønsket det, og at en god del ikke har fått oppfylt sitt ønske om å arbeide innen forlags-, presse- og mediebransjen. Det er større grad av samsvar mellom bransjene SV-kandidatene søkte jobb i og bransjen de fikk jobb i, enn det er for HF-kandidatene. Kandidatene orienterer seg som en ser i stor grad mot de samme bransjene, og mot bransjer hvor det allerede er mange med samme utdanning. Stillingsnivå Leder med personalansvar Prosjektleder Gruppe-/ teamleder 5 % 4 % 8 % 7 % 5 % 9 % Selvstendige oppgaver 62 % 58 % Driftsoppgaver 20 % 22 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % HF-fakultetet SV-fakultetet HF- og SV-kandidatenes stillingsnivå i nåværende stilling per november-desember Det er ingen signifikant forskjell mellom HF og SV-kandidater når det gjelder stillingsnivå. De fleste kandidatene oppgir at de har selvstendige oppgaver. Det er særlig nyutdannede personer som har stillinger med hovedvekt på driftsoppgaver, mens lederstillinger med personalansvar innehas av personer som har mer erfaring fra arbeidslivet. De fleste kandidatene får en jobb med selvstendige oppgaver allerede i sin første jobb. Det er noe lettere for SV-kandidater enn for HF-kandidater å komme seg inn i jobber med selvstendige oppgaver. Uavhengig av hvilket år de var ferdig utdannet i perioden , har 6 av 10 SV-kandidater en stilling med selvstendige arbeidsoppgaver. HF-kandidater kommer seg etter hvert over fra driftsoppgaver til stillinger som innebærer selvstendige oppgaver. Mens 30 % av 2004-kullet utfører arbeidsoppgaver med hovedvekt på driftsoppgaver, er tallet redusert til 14 % for 2000-kullet. 12

13 Flere SV- og HF-kandidater går raskt inn i stillinger som teamledere, selv uten særlig erfaring fra arbeidslivet. Når det gjelder prosjektlederstillinger ser vi at dette er en stillingstype som innehas av kandidater som har noen års erfaring fra arbeidslivet. Vi finner ingen klar tendens til at HF-kandidater i større grad får en lederstilling med personalansvar etter hvert som deres arbeidslivserfaring øker. Blant SV-kandidatene er det imidlertid en tydelig forskjell mellom kandidater som ble ferdig med utdanningen i 2000 og 2004: 10 prosent av 2000-kandidatene mot 1 prosent av 2004-kandidatene har en lederstilling med personalansvar. De hyppigst forekommende yrkestitlene for SV-kandidatene er konsulent/førstekonsulent, rådgiver, lektor, forsker, prosjektleder og stipendiat. For HF-kandidatene er det konsulent/førstekonsulent, lektor, stipendiat og rådgiver. Hovedarbeidsoppgaver/-funksjoner HF-kandidater SV-kandidater Undervisning/opplæring (36 %) Saksbehandling/utredningsarbeid (51 %) Kontor/adm. arbeid (23 %) Analyse/metode (32 %) Saksbehandling/utred. arbeid (19 %) Kontor/adm. arbeid (21 %) Ledelse/prosjektledelse (15 %) Ledelse/prosjektledelse (19 %) Journalistikk/redaksjonsarbeid (14 %) Forskning (18 %) Informasjonsarbeid/PR (12 %) Undervisning/opplæring (18 %) HF- og SV-kandidatenes hovedarbeidsoppgaver i nåværende stilling i prosent per oppgave. Vi finner signifikante forskjeller mellom kandidatene når det gjelder arbeidsoppgaver. SV-kandidatene arbeider i større grad enn HF-kandidatene med forretnings- og næringsutvikling, dvs. arbeidsoppgaver HF-kandidater nesten ikke jobber med. HF-kandidatene har i større grad enn SV-kandidatene arbeidsoppgaver knyttet til kunstnerisk virksomhet, museum, arkiv/ bibliotek, arkeologi, kultur-/idrettsadministrasjon, undervisning, oversettelse/tolkning og journalistikk. Det er signifikant flere SV-kandidater (32 %) enn HF-kandidater (7 %) som arbeider med analyse og metode. Det er flere mannlige enn kvinnelige kandidater som arbeider med dette, og det er flere blant de utdannet i 2000 og 2001 enn blant mer nyutdannede. Det er også fakultets- og kjønnsforskjeller når det gjelder forskning: 18 % av SV-kandidatene og 10 % av HF-kandidatene arbeider med forskning. Samlet for SV og HF finner vi at 18 % menn og 11 % kvinner har slike oppgaver. Doktorgradsstipendiater inngår i dette materialet. Flere SV-kandidater enn HF-kandidater arbeider med ledelse eller prosjektledelse (19 % mot 15 %). Andelen som arbeider med ledelse øker som nevnt etter hvert som en får erfaring i arbeidslivet. 20 % av alle kandidater utdannet i 2000 og 10 % av kandidatene utdannet i 2004 har dette som arbeidsoppgave. Det er flere kvinner enn menn som arbeider med kontor-/administrativt arbeid (22 % kvinner og 15 % menn). Flere SV-kandidater enn HF-kandidater arbeider med internasjonalt hjelpearbeid (4 % for SV og 1 % for HF). Etter hvert som kandidatene får mer erfaring i arbeidslivet, synker andelen som arbeider med service- og publikumsarbeid: 11 % av kandidatene utdannet i

14 mot 4 % av kandidatene utdannet i 2000 arbeider med dette. Videre arbeider flere av de nyutdannede med butikkarbeid (4 % av de utdannet i 2004 mot 1 % av de i 2000). Her finner vi nesten bare HF-kandidater. Lønnsnivå Lønnsnivå HFfakultetefakultetet SV- Totalt Under % 0 % 0 % % 4 % 5 % % 18 % 21 % % 45 % 43 % % 20 % 18 % % 8 % 8 % % 5 % 4 % Over % 2 % 1 % Totalt 100 % 100 % 100 % Gjennomsnittlig brutto årslønn inkl. overtidsbetaling men ikke bonus eller tilleggsgoder for heltidsansatte kandidater utdannet i perioden % av alle HF- og SV-kandidater i undersøkelsen tjener i snitt mellom kr og kr Totalt sett tjener 69 % mindre enn kr , 26 % tjener mindre enn kr mens 13 % tjener mer enn kr Vi ser at HF-kandidatene har et noe lavere lønnsnivå enn SV-kandidatene. Vanligste oppgitte tilleggsgoder er seminarer/kurs og mobiltelefon, uansett sektortilknytning og kandidatgruppe. SV-kandidater i privat sektor tjener mer enn kandidater i offentlig sektor. De med Samfunnsøkonomi og ESST (masterprogrammet Society, Science and Technology in Europe) tjener mest, mens de med Samfunnsgeografi tjener minst. For HF-kandidater er det lite skille mellom avlønning i offentlig og privat sektor. Av HF-kandidatene tjener de med Medievitenskap og Nordisk språk og lingvistikk mest, mens kandidater med grad i Kulturhistorie og teatervitenskap tjener minst. Et interessant funn er at lønnen til de nyutdannede SV-kandidatene i svært liten grad avhenger av alder, mens det for HF-kandidatene er en klar tendens til økt lønn med økende alder. For både HF-ere og SV-ere er det jobb i konsern/store bedrifter som er best betalt. Samsvar mellom stilling og utdanningsnivå Nesten 60 % av kandidatene fra både SV- og HF-fakultetet mener at deres nåværende stilling i stor eller veldig stor grad samsvarer med utdanningsnivået de har. For begge kandidatgrupper finner vi en tendens til at de som har byttet jobb, dvs. at nåværende jobb ikke lenger er første jobb etter endt utdanning, mener at nåværende jobb samsvarer bedre med utdanningsnivået enn de som ikke har byttet jobb. Dessuten øker samsvaret jo lengre tid det har gått etter avsluttet utdanning. 14

15 Total 6 % 11 % 25 % 30 % 28 % ESST 3 % 15 % 35 % 27 % 21 % Sosialantropologi 7 % 15 % 32 % 27 % 19 % Samfunnsøkonomi 9 % 7 % 14 % 39 % 31 % Samfunnsgeografi 6 % 12 % 29 % 29 % 25 % Sosiologi 6 % 8 % 29 % 27 % 30 % Statsvitenskap 5 % 12 % 22 % 30 % 31 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I veldig liten grad I liten grad Middels I stor grad I veldig stor grad SV-kandidatenes vurdering av samsvar mellom nåværende stiling og eget utdanningsnivå. Prosentandel. For SV er det kandidater fra Samfunnsøkonomi (70 %) og Statsvitenskap (61 %) som i størst grad mener stillingen samsvarer godt med utdanningsnivået. Kandidater fra Sosialantropologi (46 %) og ESST-kandidatene (48 %) er de som i minst grad mener dette er tilfellet. Total 8 % 10 % 24 % 35 % 22 % Medievitenskap primært 6 % 13 % 31 % 34 % 16 % Musikkvitenskap 5 % 8 % 33 % 33 % 23 % Religionshistorie primært 12 % 15 % 18 % 27 % 27 % Idehistorie og filosofi 9 % 14 % 24 % 32 % 22 % Kulturhistorie og teatervitenskap 21 % 11 % 21 % 32 % 14 % Kunsthistorie og arkeologi 5 % 7 % 37 % 36 % 15 % Historie 13 % 11 % 17 % 38 % 21 % Litteratur 9 % 14 % 30 % 23 % 23 % Ikke europ. språk 8 % 8 % 8 % 58 % 17 % Andre europ. språk 9 % 9 % 20 % 40 % 22 % Engelsk 5 % 5 % 22 % 38 % 30 % Nordisk språk og lingvistikk 4 % 6 % 21 % 41 % 28 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I veldig liten grad I liten grad Middels I stor grad I veldig stor grad HF-kandidatenes vurdering av samsvar mellom nåværende stilling og eget utdanningsnivå. Prosentandel. 15

16 For HF er det kandidater i Ikke-europeiske språk (75 %), Nordisk språk og lingvistikk (69 %) og Engelsk (68 %) som i størst grad opplever samsvar mellom stilling og utdanningsnivå. De som har en grad i Kulturhistorie og teatervitenskap (46 %) og Litteraturvitenskap (46 %) opplever samsvar i minst grad. Mannlige SV-kandidater (65 %) har i større grad enn kvinnelige SV-kandidater (54 %) en stilling som samsvarer med utdanningsnivået (signifikant forskjell). Denne forskjellen finner vi ikke blant menn og kvinner utdannet ved HFfakultetet. HF-kandidater som jobber i offentlig sektor oppgir i større grad enn privatansatte at stillingen samsvarer med utdanningsnivået. For SV-fakultetet finner vi ingen signifikante forskjeller mellom offentlig og privat sektor. Tilfredshet med stillingen Flertallet av kandidatene i undersøkelsen oppgir at de er tilfreds med stillingen sin og det er ingen forskjeller mellom HF- og SV-kandidatene. Imidlertid finner vi en større variasjon mellom fagene på HF-fakultetet enn SV-fakultetet. Total 11 % 24 % 65 % ESST 18 % 27 % 56 % Sosialantropologi 14 % 28 % 59 % Samfunnsøkonomi 13 % 21 % 67 % Samfunnsgeografi 8 % 27 % 65 % Sosiologi 9 % 28 % 62 % Statsvitenskap 12 % 20 % 68 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Lite tilfreds Middels tilfreds Meget tilfreds SV-kandidatenes tilfredshet med nåværende stilling 2 Prosentandel. Kandidater fra Statsvitenskap og Samfunnsøkonomi er mer tilfreds med stillingen enn kandidatene fra ESST og Sosialantropologi, men forskjellene mellom alle SVfagene er små. 2/3 Svarene er avgitt på en 10-punkts skala der kategoriene 0-3 er kodet som lite tilfreds, 4-6 er kodet til middels tilfreds og 7-10 er kodet som tilfreds. 16

17 Total 12 % 24 % 64 % Medievitenskap primært 16 % 31 % 53 % Musikkvitenskap 3 % 25 % 73 % Religionshistorie primært 15 % 15 % 71 % Idehistorie og filosofi 10 % 27 % 63 % Kulturhistorie og teatervitenskap 18 % 32 % 50 % Kunsthistorie og arkeologi 14 % 32 % 54 % Historie 14 % 23 % 62 % Litteratur 17 % 25 % 58 % Ikke europ. språk 8 % 17 % 75 % Andre europ. språk 14 % 20 % 66 % Engelsk 6 % 21 % 74 % Nordisk språk og lingvistikk 6 % 22 % 72 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Lite tilfreds Middels tilfreds Meget tilfreds HF-kandidatenes tilfredshet med nåværende stilling (3). Prosentandel. Kandidater fra Ikke-europeiske språk, Engelsk, Musikkvitenskap og Nordisk språk og lingvistikk er mer tilfreds enn øvrige. Kandidater med Kulturhistorie og teatervitenskap og Litteraturvitenskap er minst tilfreds. Kandidater fra disse fagområdene som er også de som i minst grad opplever samsvar mellom stilling og utdanningsnivå. Kjennetegn ved jobb og arbeidsmiljø Undersøkelsen gir også svar på hva kandidatene anser som viktige kjennetegn ved en jobb, og i hvilken grad de får oppfylt ønskene i sin nåværende jobb. Samtlige kandidater vurderer mulighet for læring og utvikling, godt arbeidsmiljø, faglige utfordringer og selvstendig arbeid som de viktigste sidene ved en jobb. Generelt ser vi at en stor andel av kandidatene også opplever at disse viktige faktorene i relativt stor grad kjennetegner deres nåværende jobb. Det er kun mulighet for å gjøre internasjonal karriere, høy inntekt og mulighet for ledelsesoppgaver som kandidatene vurderer som mindre viktig enn de andre faktorene. Leders og kollegers utdanningsnivå Også nærmeste leders utdanningsnivå påvirker kandidatenes tilfredshet. Undersøkelsen viser at kandidater som har en leder med høyskole- /universitetsutdanning på mer en 4 år (høyere gradsutdannning) er signifikant mer tilfreds med sin nåværende stilling enn kandidater som har en leder med lavere gradsutdanning, videregående skole eller grunnskole. Kandidater som opplever å ha mange kolleger med samme utdanning som dem selv på arbeidsplassen, er også mer tilfreds med sin stilling. Kandidater som har ingen andre på jobben med samme utdanning som dem selv, er minst tilfreds. 17

18 Arbeidsgiveres kjennskap til utdanningen Til tross for relativt høyt utdanningsnivå på arbeidsplassene oppgir hele 40 % av alle kandidatene i undersøkelsen at arbeidsgivere kjenner innholdet i deres utdanning i liten eller veldig liten grad. 34 % mener arbeidsgiver har middels god kjennskap til innholdet i utdanningen, mens bare 26 % mener arbeidsgivere i stor eller veldig stor grad kjenner til utdanningen. I offentlig sektor er det 32 % av kandidatene som sier at arbeidsgiver i stor/veldig stor grad kjenner til kandidatens utdanning. Blant kandidater i privat sektor er det bare 19 % som sier arbeidsgivers kjennskap er høy. Kandidater som arbeider i konsern (12 %) rapporterer om lavest kjennskap hos arbeidsgiver. Generelt er det stor variasjon i arbeidsgiveres kjennskap til de ulike utdanningers/fags innhold. For SV-kandidatene har arbeidsgivere størst kjennskap til Samfunnsøkonomi (57 %), og lavest kjennskap til Sosialantropologi (7 %), ESST (9 %) og Samfunnsgeografi (11 %). For HF-kandidatene har arbeidsgivere best kjennskap til innholdet i Engelskutdanningen (49 %) og Nordisk språk og lingvistikk (37 %), og lavest kjennskap til Religionshistorie (10 %), Medievitenskap (13 %), Kulturhistorie og teatervitenskap (15 %). Dette gir samlet sett signaler om at HF- og SV-fakultetet har en markedsføringsjobb å gjøre på vegne av sine utdanninger i forholdet til både privat og offentlig sektor. På samme måte har spesielt privat sektor en utfordring i å synliggjøre seg for og øke rekrutteringen av akademisk arbeidskraft. Del 2. Kvalifikasjoner og nytte av utdanningen Sammendrag Denne delen fokuserer på kvalifikasjoner tilegnet i studier og opplevde krav i kandidatenes nåværende jobb. Tilbakemeldingen fra kandidatene gir et tydelig bilde av hva de oppfatter som sterke og svake sider ved den kompetansen de har tilegnet seg gjennom studiene. Mange synspunkter går igjen hos kandidater ved de to fakultetene og ved fag under fakultetene. Vi finner med andre ord både en tydelig kompetanseprofil for kandidater fra de to fakultetene, og stor grad av konsistens i synspunkter på tvers av fakulteter og fag. Kombinert med klare og systematiske tilbakemeldinger på hvilke krav de mener de møter i jobben, gir dette fakultetene tydelige tilbakemeldinger på i hvilken grad og på hvilke områder utdanningene er godt eller dårlig tilpasset arbeidslivet. Kandidatene mener de har fått gode kvalifikasjoner innen de tradisjonelle akademiske ferdighetene knyttet til å innhente, bearbeide og analysere informasjon. Her skårer kandidatene seg jevnt over svært høyt. Mange kandidater opplever også at dette er ferdigheter som de får brukt i jobb. Vi ser videre at jobbtilfredsheten og opplevd samsvar mellom utdanning og stilling øker med tid gått etter fullført grad. Vi kan forvente at andelen som får brukt 18

19 ferdigheter de behersker godt, vil øke enda noe når de har vært i arbeidslivet en stund. Kandidatene melder jevnt over om at de i mindre grad har tilegnet seg kvalifikasjoner når det gjelder evnen til tydelig kommunikasjon, evnen til å arbeide under press og være effektiv, samt relasjonelle ferdigheter knyttet til å mobilisere andres ressurser og å kunne arbeide produktivt i team. Dette er evner de mener blir krevd i jobb. Dette er med andre ord et område med negativt avvik mellom det kandidatene har tilegnet seg av kvalifikasjoner gjennom utdanningen og krav i jobb. Kvalifikasjoner tilegnet gjennom studiet SV-kandidater HF-kandidater Tilegne seg ny kunnskap 92,9 Tilegne seg ny kunnskap 93,9 Kunne analysere et materiale 88,7 Kunne analysere et materiale 84,1 Stille spørsmål ved egne og andres 76,4 Kjenne eget fagområde og 78,3 ideer sentrale teorier godt Kjenne eget fagområde og sentrale 75,3 Stille spørsmål ved egne og 74,6 teorier godt andres ideer Beherske metoder innenfor eget 70,8 Beherske metoder innenfor eget 64,8 fagfelt fagfelt Se nye muligheter og perspektiver 59,9 Se nye muligheter og perspektiver 61,7 Områder med høy skåre på kvalifikasjoner tilegnet gjennom studiet. Kandidatene skårer jevnt over høyt 3 på tradisjonelle akademiske ferdigheter som metodisk og teoretisk kompetanse. De mener især at de er kompetente til å tilegne seg ny kunnskap og analysere et materiale. SV-kandidater HF-kandidater Utøve autoritet 8,2 Økonomisk forståelse 6,7 Presentere produkter og ideer for 12,2 Utøve autoritet 14,8 ulike målgrupper Mobilisere andres ressurser 12,3 Presentere produkter og ideer 17,1 for ulike målgrupper Bransje og virkelighetsforståelse 20,4 Mobilisere andres ressurser 17,5 Forhandlingsevner 20,6 Forhandlingsevner 19,3 Økonomisk forståelse 21,0 Bransje og virkelighetsforståelse 20,5 Områder med lav skåre på kvalifikasjoner tilegnet gjennom studiet. Mange kandidater peker på at de har fått lite trening i å utvikle sine relasjonelle ferdigheter gjennom studiene. Kandidatene mener også de i mindre grad har tilegnet seg ferdigheter i å kommunisere med ulike målgrupper. Det er noe ulike meninger mellom HF- og SV-kandidatene når det gjelder syn på økonomisk forståelse tilegnet gjennom studiene. 3 Høyt og svært høyt tilsvarer avkrysning av verdi 4 eller 5 i en skala 1-5, hvor 1=svært lavt og 5=svært høyt. Tallene i tabellen viser prosentandel som har krysset 4 eller 5 i skjemaet. 19

20 Krav til kvalifikasjoner i jobb SV-kandidater HF-kandidater Tydelig kommunikasjon 78,9 Tydelig kommunikasjon 77,7 Tilegne seg ny kunnskap 77,4 Arbeide under press 77,2 Utarbeide rapporter, notater eller 76,7 Effektiv tidsbruk 74,2 dokumenter Arbeide under press 74,4 Komme med konkrete løsninger 71,3 Komme med konkrete løsninger 73,4 Tilegne seg ny kunnskap 71,2 Effektiv tidsbruk 72,8 Se nye muligheter og perspektiver 68,4 Oversikt over hvilke kvalifikasjoner SV- og HF-kandidatene mener det er høye eller svært høye krav til i nåværende jobb. Når det gjelder kandidatenes opplevelse av krav i nåværende jobb, mener de at de har fått med seg for dårlige kommunikasjonsferdigheter gjennom utdanningen. De mener også at de i mindre grad har tilegnet seg ferdigheter i forhold til det å skulle arbeide effektivt under press og komme med konkrete løsninger. Mange av de samme variablene går igjen hos kandidater fra begge fakulteter når det gjelder kvalifikasjoner. Samsvar mellom kvalifikasjoner og krav for SV-kandidater Her vil vi se på i hvilken grad det er samsvar mellom hva kandidatene mener de har tilegnet seg av kvalifikasjoner gjennom utdanningen, og de krav de møter i jobb. SV-fakultetet D E Kvalifikasjoner tilegnet gjennom utdanning T UF A B R C V L Y P J W S H G X Q K N 10 O Z M Krav i nåværende stilling SV-kandidaters opplevelse av kvalifikasjoner tilegnet gjennom utdanning og i hvilken grad disse kvalifikasjoner kreves i nåværende jobb. 20

21 Forklaring til punktene i figuren over: A Kjenne fagområdet og sentrale teorier S Utarbeide rapporter, notater eller dokumenter B Beherske ulike metoder innen eget fagfelt T Snakke/ skrive et fremmed språk C Problemløsning på høyt nivå U Økonomisk forståelse D Analysere et materiale V Få gjennomslag for ideer og perspektiver E Tilegne seg ny kunnskap W Knytte kontakter og bygge relasjoner F Forhandlingsevner X Tro på egen kompetanse G Arbeide under press Y Bransje-/ virksomhetsforståelse H Se nye muligheter og perspektiver Z Presentere produkter og ideer for ulike målgrupper J Administrere og koordinere oppgaver K Effektiv tidsbruk L Arbeide produktivt i team M Mobilisere andres ressurser N Tydelig kommunikasjon O Utøve autoritet P Tenke resultatorientert Q Komme med konkrete løsninger R Stille spørsmål ved egne og andres ideer SV-kandidatene opplever både at de har gode kvalifikasjoner og at det også stilles høye krav i nåværende jobb på følgende områder: SV-kandidater Kvalifikasjon Krav i jobb Differanse Tilegne seg ny kunnskap 92,9 77,4 15,5 Analysere et materiale 88,7 66,6 22,1 Stille spørsmål ved egne og andres ideer 76,4 58,5 17,9 Problemløsning på høyt nivå 70,2 59,9 10,3 Utarbeide rapporter, notater eller 67,2 76,7-9,5 dokumenter Variabler som skårer høyt på begge dimensjoner. På følgende områder er kravene i jobb høyere enn SV-kandidatene mener de er kvalifisert for gjennom utdanningen: SV-kandidater Kvalifikasjon Krav i jobb Differanse Tydelig kommunikasjon 33,6 78,9-45,3 Effektiv tidsbruk 34,0 72,8-38,8 Komme med konkrete løsninger 38,2 73,4-35,2 Tro på egen kompetanse 47,2 69,7-22,5 Arbeide produktivt i team 23,8 59,8-37,5 Variabler hvor kravene i jobb er høyere enn kvalifikasjoner tilegnet i utdanning. Mange SV-kandidater mener de får brukt sine analytiske evner og ferdigheter til å innhente og bearbeide informasjon. Samtidig får de ikke full uttelling for disse ferdighetene. Kandidatene opplever høyere krav enn kvalifikasjoner i forhold til tydelig kommunikasjon, å være effektiv og å skulle komme med konkrete løsninger. Når det gjelder spørsmål om tydelig kommunikasjon, er det grunn til å tro at dette først og fremst handler om tydelig muntlig kommunikasjon. Dette fordi kandidatene svarer at de har tilegnet seg gode kvalifikasjoner i å utarbeide rapporter, notater eller dokumenter, samtidig som de skårer seg lavt når det gjelder evnen til å presentere produkter og ideer for ulike målgrupper. 21

22 Det er få variasjoner mellom fagene ved SV-fakultet. Kandidatene har, med unntak av ESST (Society, Science and Technology in Europe), tilegnet seg høyere kompetanse enn det er krav om i nåværende jobb på områdene kjenne fagområdet og sentrale teorier og beherske ulike metoder innen eget fagfelt. Kandidater fra samtlige fag oppgir at de har tilegnet seg gode kvalifikasjoner til å analysere et materiale, men at de får brukt dette i mindre grad i jobb. Det samme gjelder evne til å stille spørsmål ved egne eller andres ideer. Det er små forskjeller mellom fag også når det gjelder kvalifikasjoner som i stor grad kreves i jobb, men som kandidatene opplever at de er lite kvalifisert for gjennom utdanningen. Kandidater fra samtlige fag med unntak av Sosialantropologi mener det er større krav om tydelig kommunikasjon i jobb enn det de har kvalifikasjoner for gjennom utdanningen. Kandidater med Statsvitenskap, Sosiologi og ESST peker på stort avvik mellom kvalifikasjoner og krav når det gjelder evnen til i å knytte kontrakter og bygge relasjoner. Mange sosiologer, statsvitere og sosialantropologer opplever negativt avvik når det gjelder evnen til å mobilisere andres ressurser. Kandidater fra Samfunnsøkonomi skiller seg fra kandidater fra de andre fagene ved opplevd avvik i forhold til å utarbeide rapporter, notater eller dokumenter. Samsvar mellom kvalifikasjoner og krav for HF-kandidater Her vil vi se på i hvilken grad det er samsvar mellom hva HF-kandidatene mener de har tilegnet seg av kvalifikasjoner gjennom utdanningen, og de krav de møter i jobb. HF-fakultetet Kvalifikasjoner tilegnet gjennom utd.,,, E D A R B C S H G T X N Q K P V J W L F Y Z M O U Krav i nåværende stilling HF-kandidaters opplevelse av kvalifikasjoner tilegnet gjennom utdanning og i hvilken grad disse kvalifikasjoner kreves i nåværende jobb. 22

23 Forklaring til punktene i figuren over: A Kjenne fagområdet og sentrale teorier S Utarbeide rapporter, notater eller dokumenter B Beherske ulike metoder innen eget fagfelt T Snakke/ skrive et fremmed språk C Problemløsning på høyt nivå U Økonomisk forståelse D Analysere et materiale V Få gjennomslag for ideer og perspektiver E Tilegne seg ny kunnskap W Knytte kontakter og bygge relasjoner F Forhandlingsevner X Tro på egen kompetanse G Arbeide under press Y Bransje-/ virksomhetsforståelse H Se nye muligheter og perspektiver Z Presentere produkter og ideer for ulike målgrupper J Administrere og koordinere oppgaver K Effektiv tidsbruk L Arbeide produktivt i team M Mobilisere andres ressurser N Tydelig kommunikasjon O Utøve autoritet P Tenke resultatorientert Q Komme med konkrete løsninger R Stille spørsmål ved egne og andres ideer HF-kandidater Kvalifikasjon Krav i jobb Differanse Tilegne seg ny kunnskap 93,9 71,2 22,7 Analysere et materiale 84,1 54,8 29,3 Stille spørsmål ved egne og andres ideer 74,6 57,8 16,8 Se nye muligheter og perspektiver 61,7 68,4-6,7 Arbeide under press 60,3 77,7-17,4 Variabler med høye kvalifikasjoner og høye krav. HF-kandidater Kvalifikasjon Krav i jobb Differanse Tydelig kommunikasjon 46,5 77,7-31,2 Tro på egen kompetanse 53,5 71,9-18,4 Komme med konkrete løsninger 42,4 71,3-28,9 Effektiv tidsbruk 41,6 74,2-32,6 Administrere og koordinere oppgaver 36,3 67,5-31,2 Variabler hvor kravene er høyere enn opplevde kvalifikasjoner. HF-kandidatene rapporterer som SV-kandidatene at utdanningen har gitt dem gode evner til å tilegne seg ny kunnskap, å analysere et materiale og til å stille spørsmål ved egne eller andres ideer. Dette er kvalifikasjoner de får brukt i nåværende jobb, om enn i noe mindre grad enn SV-kandidatene. Der hvor SV-kandidatene nevner problemløsning på høyt nivå og det å kunne utarbeide rapporter, notater eller dokumenter som andre sterke sider ved utdanningen, fremhever HF-kandidatene evnen til å se nye muligheter og perspektiver, og det å kunne arbeide under press. Her er det bedre samsvar mellom det som kreves i jobb og kvalifikasjoner kandidatene har med seg fra utdanningen enn for SV-kandidatene. Også for HF-kandidatene er det et negativt avvik når det gjelder kravet om tydelig kommunikasjon, selv om avviket er mindre enn for SV-kandidatene. Dette er viktige kvalifikasjoner i deres nåværende jobb, mens de i mindre grad mener de har fått ferdigheter på dette området gjennom utdanningen. Videre 23