Kandidatundersøkelsen 2012 for Universitet i Tromsø

Transkript

1 Kandidatundersøkelsen 2012 for Universitet i Tromsø Rapport mars 2012

2 2

3 Innhold Forord Bakgrunn og formål Bakgrunn og formål Omfang og deltakelse Organisering Prosess Metode og gjennomføring Utvalg og svarprosent Undersøkelsens innhold Tolkning av endring fra 2010 til Oppsummering Kandidatenes arbeidssituasjon Arbeidssted i dag og ønsker Tilfredshet med nåværende stilling Fra studier til jobb Forhold som vektlegges i søkeprosessen Arbeidslivskontakt og studie/karriereveiledning Når kandidatene fikk sin første jobb, og krav til innhold i stillingen Utdanningen ved UiT Videreutdanning ved UiT Fornøyd med utdanningen ved UiT Råd fra kandidatene: Kandidatenes arbeidssituasjon Hovedbeskjeftigelse Stillingsandel Sektortilknytning Bransjetilknytning Kandidatenes hovedoppgaver Stillingsnivå i nåværende stilling Antall ansatte i bedrifter/virksomhetene kandidatene jobber i Nåværende bruttolønn Arbeidssted i dag Kandidatenes geografiske arbeidssted

4 4.2 Ønsket arbeidsted Årsaker til at man ikke jobber der man ønsker Tilfredshet med nåværende stilling Fra studier til jobb Når kandidatene begynte å søke jobb Kanaler benyttet Forhold som vektlegges i søkeprosessen Arbeidslivskontakt og studie/karriereveiledning Jobb ved siden av studiene Forlengelse av studiene på grunn av deltidsjobb Type studierelatert kontakt med arbeidslivet i løpet av studiene Arbeidslivskontaktens betydning for å få sin første jobb Utvekslingsopphold gjennom studiene Bruk av UiTs studie- og karriereveiledningstilbud Kandidatenes utbytte av UiTs studie- og karrieretilbud Når kandidatene fikk sin første jobb, og krav til innhold i stillingen Når fikk kandidatene sin første jobb Innfridde jobbforventninger Arbeidsgivers minimumskrav Relevant jobb Sammenheng mellom kvalifikasjoner fra utdanningen og arbeidsoppgaver i jobben Utdanningen ved UiT Kvalifikasjoner kandidatene har fått gjennom utdanningen fra UiT i stor Kvalifikasjoner kandidatene har fått gjennom utdanningen fra UiT i liten Samme mønster som i Kvalifikasjoner etter overordnede egenskaper Videreutdanning ved UiT Ønsker å studere videre Ønsker å ta videre studier ved UiT Fagområder for videre studier Ønsket form for videre studier Heltids- eller deltidsstudier Arbeidsgivers tilrettelegging for videreutdanning Fornøyd med utdanningen ved UiT

5 12 Råd fra kandidatene

6 6

7 Forord På oppdrag fra Universitetet i Tromsø (UiT) har TNS Gallup bistått med å gjennomføre Kandidatundersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført i perioden Alle kandidater fra UiT som ble uteksaminert på bachelor-, master-, profesjons- og PhD-nivå i løpet av 2009 og 2010, og som per november 2011 var bosatt i Norge, er inkludert i utvalget for undersøkelsen. I alt mottok 2066 personer undersøkelsen. Av disse svarte 1094 personer. Det ble dermed oppnådd en svarandel etter purringer på 53 prosent. Karrieresenteret ved UiT har vært prosjektansvarlig for undersøkelsen. Prosjektleder ved Karrieresenteret har vært Lars Buseth. Lars Buseth har hatt hovedansvaret for utforming av spørreskjemaet, og har bidratt med innspill til analyser av undersøkelsens resultater. En referansegruppe ble etablert for innspill i prosessen. Referansegruppen har bestått av følgende personer: Anita Evensen, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Annikken Steinbakk, Det juridiske fakultet Brynjar Jørstad og Kristine Vollnes Johansen, Det helsevitenskapelige fakultet Morten Sætran, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Svein Tore Jensen, Institutt for informatikk, Fakultet for naturvitenskap og teknologi Prosjektleder fra TNS Gallup har vært Ingvild Reymert som også har hatt hovedansvaret for utforming av rapporten. Prosjektansvarlig fra TNS Gallup har vært Roar Hind. TNS Gallup vil takke UiT og spesielt Lars Buseth for et meget godt samarbeid om design av undersøkelsen, gjennomføringen og i forbindelse med utforming av rapporten. Oslo, Roar Hind Avdelingsleder Politikk, samfunn, offentlig sektor 1 Forsidebildet er tatt av Marius Hansen 7

8 1. Bakgrunn og formål 1.0 Bakgrunn og formål Høsten 2009 gjennomførte TNS Gallup på oppdrag fra Universitetet i Tromsø den første overordnede undersøkelsen av arbeidslivstilknytningen til UiT-kandidater på bachelor-, master- og PhD-nivå. Undersøkelsen ble gjort blant kandidater uteksaminert i 2007 og Undersøkelsen resulterte i rapporten Kandidatundersøkelsen Kandidatundersøkelsen 2012 er i utgangspunktet en oppfølging av Kandidatundersøkelsen Samtidig må det tas vesentlige forbehold når det gjelder direkte sammenligninger. Universitetet i Tromsø ble fusjonert med Høgskolen i Tromsø (HiTø). Visjonen for det «Nye» UiT er å skape et nasjonalt og internasjonalt kraftsenter for kompetanse, vekst og nyskaping i nordområdene. UiTs hovedoppgaver er forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, utdanning og formidling. Universitetet er et breddeuniversitet som dekker alle typer fag, og det fins mer enn 100 studieprogram å velge mellom. UiT har nå ca studenter og om lag ansatte. Fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Tromsø vil påvirke Kandidatundersøkelsen 2012 både når det gjelder responsrate (svarprosent) og når det gjelder resultater, slik at direkte sammenligninger på fakultetsnivå og institusjonsnivå vil være vanskelig. I den institutter og programområder er slått sammen, vil sammenligninger på dette nivået også være problematisk. Høyskolekandidater og kandidater fra Universiteter (masternivå) vurderer og rangerer erfaringsmessig ulike forhold ulikt. Dette er en konsekvens av de ulike krav arbeidsgivere og arbeidsmarkedet stiller i de bransjer og stillinger kandidatene uteksamineres til. Det er også erfaringsmessig ulik responsrate mellom ulike fakulteter og programfag fra høgskole- og universitetsstudier. Dette kan skyldes av forankring elevene har til studiene. Benchmarks med tidligere år vil først kunne få full effekt fra og med neste kandidatundersøkelse. Formålet med Kandidatundersøkelsen 2012 er derfor i første rekke: For Universitetsstyret og ledelsen ved UiT vil en analyse av tidligere kandidaters vurdering av egen utdanning og tilknytning til arbeidslivet, være viktig som indikasjon på i hvilken målsettinger i universitetets strategidokumenter er oppfylt. For sentraladministrasjonen og fakultetene vil systematisk kunnskap om utdanningenes relevans for arbeidslivet kunne være et grunnlag for strategier og tiltak, inkludert: o videreutvikling av utdanningstilbud o styrking av studentenes posisjon på arbeidsmarkedet o rekruttering av nye studenter 8

9 For fagveiledere, studieveiledere, karriereveiledere mv. vil en kandidatundersøkelse gi nyttig og oppdatert kunnskap om sammenhenger mellom valg av utdanning og arbeidsmuligheter. Denne informasjonen vil bl.a. kunne brukes i informasjonsarbeid overfor studiesøkere, i studieveiledningssammenheng og i forbindelse med karriereveiledning/- planlegging. 1.1 Omfang og deltakelse Mandatet for kandidatundersøkelsen 2012 var at kandidater fra alle de seks fakultetene ved det nye Universitet i Tromsø skulle delta: Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) Det juridiske fakultet (Jurfak) Det kunstfaglige fakultet () Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fak) Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak) 1.2 Organisering Prosjektansvarlig ved UiT: Karrieresenteret ved Universitetet i Tromsø har vært prosjektansvarlig for undersøkelsen. Prosjektleder ved Karrieresenteret har vært Lars Buseth. Referansegruppe: En referansegruppe ble etablert for innspill i prosessen med gjennomføringen av undersøkelsen. Referansegruppen har bestått av følgende personer: Anita Evensen, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Annikken Steinbakk, Det juridiske fakultet Brynjar Jørstad og Kristine Vollnes Johansen, Det helsevitenskapelige fakultet Morten Sætran, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Svein Tore Jensen, Institutt for informatikk, Fakultet for naturvitenskap og teknologi Ekstern bistand: TNS Gallup har bistått UiT / Karrieresenteret i forbindelse med gjennomføringen. Prosjektleder og prosjektansvarlig fra TNS Gallup har vært hhv Ingvild Reymert, rådgiver og Roar Hind, avdelingsleder for Politikk og samfunn. Ingvild Reymert har skrevet rapporten. 1.3 Prosess Det ble arrangert et arbeidsseminar for referansegruppen onsdag ved UiT. Formålet var å komme frem til en oppdatering av spørreskjemaet fra TNS Gallup hadde på forhånd tilrettelagt for en gjennomgang av hvilke tema og spørsmål som var gjennomgående i kandidatundersøkelser ved andre universiteter og høyskoler. 9

10 Lars Buseth, prosjektansvarlig ved UiT, har hatt ansvar for å utvikle spørreskjemaet i dialog med referansegruppen og TNS Gallup. I arbeidsprosessen har det løpende vært nær kontakt mellom prosjektansvarlig ved UiT og TNS Gallup. 1.4 Metode og gjennomføring Kandidatundersøkelsen 2012 er gjennomført som en ren webundersøkelse. Kandidatene mottok invitasjon til undersøkelsen per brev. I brevet framgikk formålet med undersøkelsen og webadressen til undersøkelsen, kandidatenes unike brukernavn og passord. For de av kandidatene UiT hadde e-post til, ble det i tillegg sendt ut en invitasjon per e-post. Denne kom i etterkant av det postale brevet, og det ble vist til brevet i e-posten. Disse kandidatene kunne svare direkte på en link i e-posten, uten å skrive inn webadressen til undersøkelsen. Kandidater som ikke hadde svart innen frist, ble påminnet om undersøkelsen både postalt og per e-post. De som UiT hadde e-post til, fikk dermed 2. påminnelser, hvor den første kom per e-post. Det ble også gjennomført en siste påminnelse per telefon. Gjennomføringen*: Utsendelse postalt: Utsendelse e-post: Påminnelse postalt: Påminnelse e-post: Påminnelse per telefon: Lukking av undersøkelsen: *) Ved en feil ble det sendt ut feil link til undersøkelsen i det første invitasjonsbrevet til de engelskspråklige respondentene. Nytt invitasjonsbrev ble derfor sendt ut til dem , utsendelse e-post ble sendt ut 05.12, påminnelse postalt , og påminnelse på e-post Utvalg og svarprosent Alle kandidater fra UiT som ble uteksaminert på bachelor-, master-, profesjons- og PhD-nivå i løpet av 2009 og 2010, og som per november 2011 var bosatt i Norge, er inkludert i utvalget for undersøkelsen. I alt mottok 2066 personer undersøkelsen (undersøkelsens bruttoutvalg). Av disse svarte 1094 personer (nettoutvalget) som gir en endelig responsrate/svarandel på 53 prosent. I 2010 var svarprosenten på 64 prosent. 10

11 Svarprosenten varierer lite mellom de ulike fakultetene. Fra 49 prosent på BFE-fak til 59 prosent på NT-fak. Det er også svært små variasjoner mellom bruttoutvalget og nettoutvalget når det gjelder fakultets-, kjønns-, måls- og sfordeling. Nettoutvalget er nærmest perfekt i forhold til bruttoutvalget. Resultatene i denne undersøkelsen er derfor ikke vektet. Tabell 1 Fordelingen i brutto- og nettoutvalget fordelt på fakultet, kjønn, målform og Fakultet Bruttoutvalg i % Nettoutvalg i % Differanse i p.p. Det helsevitenskapelige fakultet 38,3 38,8,5 Det juridiske fakultet 7,0 7,3,3 Det kunstfaglige fakultet 1,9 2,0,1 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) 12,0 11,2 -,9 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning 31,9 30,9-1,0 Fakultet for naturvitenskap og teknologi 8,4 9,5 1,1 Universitetet i Tromsø,4,4,0 Kjønn Bruttoutvalg i % Nettoutvalg i % Differanse i p.p. Kvinne 63,2 63,7,5 Mann 36,8 36,3 -,5 Målform Bruttoutvalg i % Nettoutvalg i % Differanse i p.p. Ikke opplyst 2,1 2,0 -,1 Bokmål 92,6 93,3,7 Engelsk 3,2 2,3 -,9 Nordsamisk,1,2,0 Nynorsk 1,9 2,2,3 Grad Bruttoutvalg i % Nettoutvalg i % Differanse i p.p. Bachelor 44,0 41,4-2,6 Dr. 9,6 10,2,7 Master 36,5 39,2 2,7 Profesjon 9,9 9,1 -,7 11

12 1.6 Undersøkelsens innhold Kandidatundersøkelsen skal fokusere på tre hovedområder: nåværende arbeidssituasjon overgangen mellom studier og jobb utdanningens relevans Hovedrapporten har en oppsummering av hovedfunn, samt en detaljert gjennomgang av hvert spørsmål. 1.7 Tolkning av endring fra 2010 til 2012 Undersøkelsens formål er å følge opp Kandidatundersøkelsen Endringer fra 2010 til 2012 er derfor kommentert i rapporten. Siden forrige undersøkelse har Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø slått seg sammen til Universitetet i Tromsø. Dermed er studentmassen, som ble uteksaminert i 2007 og 2008, og som inngår i 2010-undersøkelsen, forskjellig fra studentmassen som ble uteksaminert i 2009 og 2010, og som inngår i Kandidatundersøkelsen Endringer fra den forrige undersøkelsen kan dermed både skyldes tidsendringer (bedre eller dårligere vurderinger av egen arbeidssituasjon og av studiet) eller endringer i studentmassen. For å kunne vurdere tidsendringer må resultatene analyseres på et mer detaljert nivå (programfag) enn hva det legges opp til i denne hovedrapporten. Når data brytes ned på programområder og dels fakulteter kan antall svar bli relativt få, og feilmarginene kan da tilsvarende bli høye. Vi gjør derfor oppmerksom på at det kun er 24 respondenter som har svart at de har gått på. Når man bryter ned tallene på fakultet, er det derfor knyttet relativt store feilmarginer til tallene fra. Derimot viser disse tallene ofte en tydelig tendens. Figuren under viser sammensetning av studentmassen ved UiT. Fordelingen av studenter på de ulike fakultetene og fagene er viktig for å forstå kandidatenes fordeling på sektorer, bransjer og hovedoppgaver. 12

13 2 Oppsummering Mange fornøyde studenter som får relevant jobb 86 prosent av kandidatene var i jobb ved undersøkelsestidspunktet. Dette er en liten økning fra forrige undersøkelse. Det er en del endringer i hvor studentene får jobb, og hvilke arbeidsoppgaver de får. Flere jobber i kommunal sektor, flere jobber innenfor helse-/ og sosiale tjenester og flere har undervisning og pleie/pasientkontakt som arbeidsoppgaver i sin nåværende jobb enn i Samtidig har færre lederansvar og færre jobber på store arbeidsplasser. Dette har trolig å gjøre med at studentmassen er forandret som en konsekvens av sammenslåingen av UiT og HiTø. Fremdeles jobber flest kandidater i Troms fylke og i Tromsø kommune. Tromsø er også den mest foretrukne kommunen å jobbe i for de som ikke jobber på det geografiske stedet de ønsker. Studentene er generelt tilfreds med sin nåværende stilling, og det er en liten økning i andelen som oppgir at de er tilfreds sammenlignet med forrige undersøkelse. 84 prosent oppgir at de fikk jobb innen 4 mnd. etter fullført. Og ni av ti studenter oppgir at de har en relevant jobb. 66 prosent av kandidatene opplever at jobbforventningene er innfridd, og 48 prosent opplever at det er stor sammenheng mellom kvalifikasjoner fra utdanningen og arbeidsoppgaver i nåværende jobb. Syv av ti kandidater kunne tenke seg å studere videre, og to tredjedeler av disse kunne tenke seg å studere videre ved UiT. Alt i alt er studentene svært fornøyde med utdanningen fra UiT. 84 prosent sier de er svært fornøyd eller fornøyd med utdanningen fra UiT. I forbindelse med råd og tilbakemelding til UiT ønsker studentene et styrket fokus på karriereveiledning, mer og bedre praksis i studiene og mer kontakt med arbeidslivet gjennom studiet. 13

14 2.1 Kandidatenes arbeidssituasjon 86 prosent av kandidatene som ble uteksaminert fra UiT i perioden var i arbeid på undersøkelsestidspunktet. 83 prosent var det samme i Flest fra var i arbeid (92 prosent), færrest fra HSL-fak (82 prosent). 56 prosent av kandidatene var fast ansatt, færrest blant kandidatene fra (25 prosent), flest blant kandidatene fra Jurfak og NT-fak med hhv 69 og 67 prosent. 87 prosent av kandidatene er i hel stilling. I 2009 svarte 90 prosent det samme. Som følge av sammenslåingen har sammensetningen av kandidatene som går til ulike sektorer endret seg siden o 25 prosent jobber i privat sektor (28 prosent i 2009) o 24 prosent jobber i kommunal sektor (12 prosent i 2009) o 22 prosent jobber i offentlig eide foretak (14 prosent i 2009) o 19 prosent jobber i statsforvaltningen (32 prosent i 2009) o 5 prosent jobber i fylkeskommunal sektor (6 prosent i 2009) o 1 prosent jobber i ideell organisasjon (3 prosent i 2009) o 4 prosent jobber i annen sektor (5 prosent i 2009) Sammenslåingen har også ført til endring i hvilke bransjer kandidatene jobber i. o 33 prosent jobber innenfor helse-/ og sosiale tjenester (13 prosent i 2009). o 15 prosent jobber innenfor høyere utdannings-/forskningsinstitusjoner (32 prosent i 2009) o 8 prosent grunnskole (ikke spesifisert i 2009) o 5 prosent barnehage (ikke spesifisert i 2009) o Andre forhold skårer mellom 4 0 prosent Bransjetilhørighet varierer naturlig nok etter fakulteter. o 53 prosent av kandidatene fra Jurfak jobber med juridiske tjenester o 41 prosent av kandidatene fra jobber innenfor kreative næringer o 33 prosent av kandidatene fra NT-fak jobber i energi/kraft/olje/gass o 27 prosent av kandidatene fra BFE-fak jobber med høyere utdanning/fou o 23 prosent av kandidatene fra HSL-fak jobber i grunnskolen Sammenslåingen har også ført til endringer når det gjelder arbeid/hovedoppgaver. o 27 prosent jobber med undervisning/opplæring/ped (24 prosent i 2009) o 27 prosent jobber med pleie/pasientkontakt (5 prosent i 2009) o 23 prosent jobber med rådgivning/veiledning (32 prosent i 2009) o 15 prosent jobber med administrasjon (24 prosent i 2009) o 15 prosent jobber med forskning (23 prosent i 2009) o 11 prosent jobber med saksbehandling (24 prosent i 2009) Hovedoppgaver varierer naturlig nok etter fakulteter. o 72 og 67 prosent av de fra Jurfak jobber med hhv saksbehandling og rådgivning/veiledning og er mest spesialisert blant kandidatene o 67 prosent av de fra Helsefak jobber med pleie/pasientkontakt o 53 prosent av de fra HSL-fak jobber med undervisning/opplæring/ped 14

15 o 55 og 41 prosent av de fra jobber med hhv kunstnerisk virksomhet og undervisning/opplæring/ped o 33 og 29 prosent av de fra BFE-fak jobber med hhv rådgivning/veiledning og økonomi/regnskap/revisjon o 30, 25 og 22 prosent av de fra NT-fak jobber med hhv drift/produksjon, prosjektledelse/prosjektarbeid og konsulentvirksomhet kandidatene fra dette fakultetet er spredd på flest hovedoppgaver. 67 prosent av de uteksaminerte studentene svarer at de ikke har særskilt lederansvar (58 prosent i 2009). 42 prosent av studentene jobber i virksomheter med over 200 ansatte, i 2009 gjorde 47 prosent det samme. 22 prosent av kandidatene i denne undersøkelsen hadde en brutto årslønn på over kr, flere enn i 2009 (18 prosent). 2.2 Arbeidssted i dag og ønsker Kandidatene jobber i første rekke i Nord-Norge o 51 prosent av kandidatene arbeider i Troms o 9 prosent arbeider i Nordland o 9 prosent arbeider i Finnmark o 8 prosent arbeider i Oslo o 4 prosent arbeider i Sør-Trøndelag o Øvrige fylker har mellom 3 0 prosent av kandidatene Av de som jobber i Nord-Norge jobber de fleste i Tromsø o 59 prosent arbeider i Tromsø kommune o 4 prosent arbeider i Bodø o 3 prosent arbeider i Harstad o 2 prosent arbeider i hhv Hammerfest, Alta, Lenvik, Målselv og Sør-Varanger o Kandidatene fordelte seg på i alt 50 av 88 kommuner i landsdelen 9 av 10 jobber på det geografiske stedet de ønsker. Blant de som ikke jobber på ønsket sted, ønsker flest å jobbe i Troms o 40 prosent ønsker å jobbe i Troms o 11 prosent ønsker å jobbe i Oslo o 10 prosent ønsker å jobbe i Nordland o 7 prosent ønsker arbeid utenfor Norge o 7 prosent ønsker å jobbe i Sør-Trøndelag o 4 prosent ønsker å jobbe i Finnmark o Øvrige fylker har mellom 3 og 0 prosent av ønskene Blant de som ønsker arbeid i Nord-Norge, ønsker flest arbeid i Tromsø o 56 prosent ønsker å jobbe i Tromsø o 8 prosent ønsker å jobbe i Lenvik o 5 prosent ønsker hhv Alta, Bodø, Harstad og Sortland 15

16 o Øvrige kommuner oppnår 2 0 prosent Av de som ikke jobber på ønsket geografisk sted oppgir 50 prosent at grunnen er at de ikke får relevant jobb der. 2.3 Tilfredshet med nåværende stilling 82 prosent er svært tilfreds eller tilfreds med nåværende jobb. I 2009 var det 79 prosent av kandidatene som var det samme. Andel tilfredse varierer mellom 85 prosent (Helsefak, Jurfak og NT-fak) og 68 prosent (). 2.4 Fra studier til jobb 51 prosent av kandidatene sier at de startet å søke jobb før eller i løpet av det siste semester. I 2009 gjorde 41 prosent det samme. 17 prosent fortsatte i en jobb de hadde mens de studerte. 9 prosent fikk jobb uten å søke. Kun 19 prosent begynte å søke etter avsluttet utdanning. Annonser er de mest brukte kanalene for å finne sin første jobb. o 55 prosent oppgir at de brukte annonser i aviser/tidsskrift for å finne sin første jobb. o 39 prosent oppgir at de brukte annonser på internett o 37 prosent har tatt direkte kontakt med arbeidsgiver o 34 prosent har benyttet personlig nettverk o 29 prosent benyttet NAV o 10 prosent benyttet vikar-/bemanningsbyrå o 8 prosent benyttet arbeidslivs- og karrieredager o 1 prosent (kun) benyttet sosiale medier (Twitter, Facebook, Linkedin, mv.) 2.5 Forhold som vektlegges i søkeprosessen 90 prosent mener at følgende kjennetegn ved en jobb er viktig eller svært viktig: o Stor mulighet for læring og utvikling o Å jobbe i et sterkt fagmiljø o Stabil og trygg jobb o Stor frihet til å påvirke egne arbeidsoppgaver Minst viktig er (andel viktig i prosent): o Mulighet for ledelsesoppgaver (41 prosent) o Mulighet for å gjøre internasjonal karriere (21 prosent) Hva som er viktig oppleves noe ulik mellom kandidatene etter hvilket fakultet de er uteksaminert fra, og naturligvis etter hvilke oppgaver kandidatene har og krav arbeidsgiverne stiller i ulike bransjer. 2.6 Arbeidslivskontakt og studie/karriereveiledning 68 prosent av kandidatene jobber ved siden av studiene. 29 prosent jobber 15,5 time eller mer. 16

17 For 78 prosent medførte ikke deltidsjobben en forlengelse av studiene. 73 prosent hadde studierelatert kontakt med arbeidslivet i løpet av studietiden: o 46 prosent hadde obligatorisk praksis o 31 prosent hadde faglig relevant sommerjobb o 18 prosent hadde oppgavesamarbeid med virksomhet (prosjektoppgave etc.) o 7 prosent hadde frivillig hospitering, traineeopphold, eller lignende. Type studierelatert kontakt varierer naturlig nok svært etter fakultet. o Mens 78 og 66 prosent av kandidatene fra hhv Jurfak og Helsefak har hatt obligatorisk praksis (flest), har kun 3 prosent fra BFE-fak hatt dette (færrest). 38 prosent mener kontakten med arbeidslivet i studiene hadde svært stor/ stor betydning for at de fikk sin første jobb. 22 prosent av kandidatene tok deler av utdanningen i utlandet, enten som del av et utvekslingsprogram eller etter eget initiativ. Kun 6 prosent har benyttet UiTs studie- og eller karriereveiledningstilbud, i tillegg var det 32 prosent som kjente til tilbudet uten å benytte dette o Kandidatene fra BFE-fak og fra Jurfak er de som i størst benytter tilbudet, hhv 15 og 13 prosent. 47 prosent av de som benyttet studie-/karrieretilbudet hadde nytte av dette. 2.7 Når kandidatene fikk sin første jobb, og krav til innhold i stillingen 86 prosent av kandidatene (i arbeid) fikk jobb innen 4 mnd etter fullført o Flest fra Helsefak (93 prosent), øvrige fak (80-83 prosent prosent). 66 prosent sier at jobbforventningene har blitt innfridd i stor/svært stor. o Flest fra Helsefak (76 prosent), færrest fra (32 prosent). For 55 prosent er høyere s utdanning et minimumskrav i deres stilling. o Flest fra Jurfak (87 prosent), færrest fra (14 prosent). o 19 prosent av bachelorskandidatene har arbeidsgivere som krever master. 90 prosent har relevant jobb. o Flest fra Helsefak (98 prosent), færrest fra (59 prosent). 48 prosent oppgir at det er svært stor sammenheng mellom fagkunnskapen de tilegnet seg gjennom utdanningen sin og nåværende jobb, flest fra Helsefak (66 prosent). 45 prosent oppgir at det er svært stor sammenheng mellom generelle kvalifikasjoner fra utdanningen og nåværende jobb, flest fra Jurfak (61 prosent). 2.8 Utdanningen ved UiT Kvalifikasjoner kandidatene har fått i stor : - tilegne seg ny kunnskap, selvstendig arbeid, skriftlig fremstillingsevne, analytisk tenkning og målrettet arbeid 17

18 Kvalifikasjoner kandidatene har fått i liten : - drive egen virksomhet, karriereplanlegging, IT-kompetanse, tallforståelse og statistikk og gode ferdigheter i fremmedspråk Kandidatenes vurderinger av kvalifikasjoner varierer naturlig nok mellom fakulteter. 2.9 Videreutdanning ved UiT 73 prosent av kandidatene kunne tenkt seg å studere videre, flest fra hvor hele 82 prosent kunne tenke seg dette, færrest fra Jurfak (59 prosent). o 34 prosent kunne tent seg å studere ett eller flere enkeltemner o 34 prosent kunne tenkt seg å ta et nytt sstudie o 16 prosent kunne tenkt seg videre studier, men usikker på hvilket nivå o 12 prosent kunne tenkt seg å gjennomføre et årsstudium. 2 av 3 (66 prosent) av de som kan tenke seg videre studier, ønsker å ta disse ved UiT, flest fra Helsefak (75 prosent), færrest fra (39 prosent). Pedagogiske, medisinske/helsefag og økonomiske fag er de mest populære fagene, men ønskede fagområdene varierer naturlig nok i stor etter kandidatenes fakultetsbakgrunn. Flere former for studier er aktuelle: o Kombinasjon av samlingsbaserte og nettbaserte studier er mest ønsket (52 prosent). o 48 prosent ønsker samlingsbaserte studier o 37 prosent ønsker nettbaserte studier o 30 prosent ønsker studier med undervisning på campus Ønskede former varierer noe mellom kandidatene etter fakulteter. 7 av 10 ser for seg å ta eventuell videreutdanning som deltidsstudent, flest fra Jurfak hvor 88 ser dette mest sannsynlig, færrest fra hvor 44 prosent ser heltidsstudier som mest sannsynlig. 36 prosent tror at arbeidsgiver ikke vil legge til rette for videre studier Fornøyd med utdanningen ved UiT Hele 84 prosent av kandidatene er svært fornøyd eller fornøyd med utdanningen fra UiT, varierer mellom fakultetene fra 75 til 89 prosent. Kandidatene fra profesjonsstudiene er aller mest fornøyde (92 prosent). Samlet oppgir 4 prosent å være lite fornøyd, mens 1 prosent er svært lite fornøyd 2.11 Råd fra kandidatene: Viktigste råd fra kandidatene er at UiT må styrke karriereveiledningstilbudet, gi mer og bedre praksis, og sikre kandidatene mer kontakt med arbeidslivet. 18

19 3 Kandidatenes arbeidssituasjon 3.1 Hovedbeskjeftigelse 86 prosent av kandidatene som ble uteksaminert fra UiT i perioden var i arbeid på undersøkelsestidspunktet (940 personer). Fem prosent hadde fortsatt å studere ved andre læresteder, tre prosent var i permisjon fra jobb og to prosent var sykemeldt/ hjemmeværende mv. Tre prosent var jobbsøkere. Andelen jobbsøkere i 2009 var på fire prosent. Tabell 2 Kandidatenes hovedbeskjeftigelse TOT Mann Kvinne Helsefak Jurfak HSLfak Bachelor Dr. Master Profesjon TOTAL Vi vil først stille deg noen spørsmål om din nåværende jobb. Dersom du for tiden ikke er i arbeid krysser du av for dette. Hva var din hovedbeskjeftigelse pr. 1. november 2011? Fast ansatt Midlertidig ansatt/ engasjement/ vikariat Selvstendig næringsdrivende/ frilanser Utøvende kunstner/ musiker Jobbsøker, ikke i arbeid Permisjon fra jobb Student Annet (eks. hjemmeværende, sykemeldt mv) I ARBEID IKKE I ARBEID Flere menn (91 prosent) enn kvinner (83 prosent) er i arbeid. Flest kandidater uteksaminert fra (92 prosent) er i arbeid, og færrest fra HSL-fak (82 prosent). Kun 79 prosent av bachelorstudentene, mens over 90 prosent av studentene med master, dr. og profesjonsutdanning er i arbeid. Andelen som har fortsatt å studere er naturlig nok høyest blant de med bachelor (11 prosent). Flest jobbsøkere finner vi blant kandidater fra Jurfak (7 prosent), mens ingen av de 24 kandidatene fra var jobbsøkere. 19

20 Flest med fast ansettelse finner vi blant mastersstudentene (67 prosent) og kandidater fra Jurfak (69 prosent) og BFE-fak (62 prosent). Menn er i noe høyere i fast ansettelse enn kvinner, hhv 59 mot 53 prosent. Andelen som er midlertidig ansatt er høyest blant de med profesjonsutdanning (62 prosent) og personer med doktor (40 prosent). Det er også en større andel med midlertidig ansettelse blant kandidater fra Helsefak (37 prosent) sammenlignet med øvrige fakulteter. 3.2 Stillingsandel Blant de som er i jobb, arbeidet 93 prosent av kandidatene heltid, enten i en stilling (87 prosent) eller i forbindelse med flere stillinger (6 prosent). Kun knappe 2 prosent jobber deltid under 50 prosent. Andelen med full stilling i 2011 er om lag på samme nivå som i 2009 (94 prosent). Figur 1 Kandidatene etter stillingsandel Tabellen på neste side viser at en noe større andel menn enn kvinner har 100 prosent stillingsandel, hhv 96 mot 92 prosent. Mens kun 72 prosent av kandidatene fra har full stilling, ligger andelen med full stillingsandel på mellom prosent uteksaminert fra øvrige fakulteter. 81 prosent av bachelorstudentene, 90 prosent av mastersstudentene og doktorsstudentene og 92 prosent av profesjonsstudentene har hel stilling. 20

21 Tabell 3 Kandidatene etter stillingsandel TOT Mann Kvinne Helsefak Jurfak TOTAL Hvor stor stillingsandel har du i din nåværende jobb? HSLfak Bachelor Dr. Master Profesjon Heltid i en stilling (100 %) Heltid, men flere stillinger (til sammen 100% eller mer) Deltid (50 % eller mer i én stilling) Deltid (50 % eller mer fordelt på flere stillinger) Deltid (under 50 %) Sektortilknytning Langt flere jobber i kommunal sektor enn i prosent av kandidatene sier at de jobber i kommunal sektor. I 2009 svarte kun 12 prosent det samme. Endring må i stor tilskrives sammenslåingen mellom UiT og HiTø. Figur 2 Kandidatenes sektortilknytning Samtidig jobber langt færre kandidater i Statsforvaltningen og underliggende etater enn i 2009 (19 prosent i 2011 mot 32 prosent i 2009). Særlig juristene jobber i statsforvaltningen (57%). Det er ikke store endringer på Jurfak ifm. fusjonen og slik sett forklares det relative fallet i den sektoren (totalt antall studenter har økt fra ca til 9000). 21

22 Noe færre kandidater jobber i privat sektor enn i 2009, men privat sektor er den sektoren hvor flest kandidater jobber. Hvilken sektor kandidatene jobber i har derfor forandret seg mye siden forrige undersøkelse. Også dette tilskriver vi for en stor del fusjonen. Tabell 4 Kandidatene etter sektor TOT Mann Kvinne Helsefak Jurfak HSLfak Bachelor Master Dr. Profesjon TOTAL I hvilken sektor er din nåværende jobb? Statsforvaltningen og underliggende etater Fylkeskommunal sektor Kommunal sektor Offentlig eide foretak (for eksempel helseforetakene) Privat sektor Ideell organisasjon/ interesseorganisasjon Annen sektor Økning i kommunal sektor skyldes blant annet et større innslag av bachelorkandidater, og at flere kandidater er uteksaminert innen fagområdene lærerutdanning og pedagogikk. Endring i sektortilknytning kan således tolkes som en konsekvens av at studentmassen har forandret seg etter sammenslåingen av Universitetet og Høgskolen. 27 prosent av kvinnene jobber i kommunal sektor, 32 prosent av mennene i privat sektor Flere kvinner enn menn jobber i kommunal sektor (27 prosent vs 19 prosent), mens flere menn enn kvinner jobber i privat sektor (32 prosent vs 21 prosent ). Flest bachelorkandidater jobber i kommunal sektor, flest masterkandidater i privat sektor, flest dr. kandidater i statsforvaltningen og flest profesjonsutdannede jobber i offentlig eide foretak. 3.4 Bransjetilknytning 33 prosent jobber i helsesektoren 33 prosent av kandidatene jobber i helse/ omsorg- og helsefremmende virksomheter, 15 prosent jobber innenfor høyere utdanning og /forskningsinstitusjoner og 8 prosent jobber i grunnskolen. 5 prosent jobber i barnehager, og 4 prosent jobber hhv med juridiske tjenester, offentlig administrasjon og med energi/kraft/gass. 22

23 Figur 3 Kandidatenes bransjetilknytning Tabellen på neste side viser at det er store forskjeller mellom fakulteter, utdanningsnivå og kjønn når det gjelder hvilke bransjer kandidatene jobber i. Profesjonsutdanningene og Det helsevitenskaplige fakultetet dominerer naturlig nok innenfor helse- og omsorgssektoren med hhv 93 og 79 prosent. Kvinner jobber i større innenfor helse og omsorg enn menn, hhv 37 mot 25 prosent. Kandidater fra BFE-fakultetet har størst andel innenfor høyere utdanning og forskning med 27 prosent, mens Det juridiske fakultetet har færrest (7 prosent). NT-fakultetet avgir en stor andel av sine kandidater til energi-/kraft/ole og gass (33 prosent). 53 prosent av kandidatene fra Det juridiske fakultetet går til juridiske tjenester, mens 17 prosent går til offentlig administrasjon (høyest blant fakultetene). 23

24 Tabell 5 Kandidatenes bransjetilhørighet TOT Mann Kvinne Helsefak Jurfak HSLfak TOTAL I hvilken bransje ligger din nåværende jobb? Bachelor Dr. Master Profesjon Helse/ omsorg og helsefremmende arbeid Høyere utdannings-/ forskningsinstitusjon Grunnskole Barnehage Juridiske tjenester Energi / kraft/ olje/ gass Offentlig administrasjon Annen bransje Videregående skole Havbruk/ fiske Revisjon/ regnskap Forsvar/ politi/ rettsvesen IKT og tele Forretningsmessig tjenesteyting/ konsulentytelser Kreative næringer/ kultur Industri og produktutvikling Finans/ bank/ forsikring/ eiendom Arkiv-, bibliotek- og museum Sosialtjenester/ miljørettet arbeid Ideell organisasjon / interesseorganisasjon Varehandel/ butikk/ hotell- og restaurantvirksomhet Informasjon/ forlag/ media/ reklame Bergverksdrift / håndverk/ byggenæring/ Reiseliv/ turisme Samferdsel/ transport Miljø/ miljøvern Kirke/ religiøst arbeid

25 3.5 Kandidatenes hovedoppgaver Undervisning, pasientkontakt og rådgivning er kandidatenes vanligste arbeidsoppgaver i sin nåværende stilling 27 prosent av kandidatene jobber med undervisning/ opplæring/ pedagogisk arbeid, 27 prosent jobber med pleie/pasientkontakt og 23 prosent med rådgivning/veiledning. 15 prosent jobber med forskning og like mange jobber med administrasjon. Prosjektledelse, saksbehandling og konsulentvirksomhet er også vanlige arbeidsoppgaver for de som er nyutdannede fra UiT. Figur 4 viser hvilke hovedoppgaver kandidatene sier de i har i sine nåværende jobber. Figur 4 Kandidatenes hovedoppgaver Tabell 6 på neste side viser at kandidatene har ulike oppgaver etter hvilke fakulteter de er uteksaminert fra, og at det også er store forskjeller etter utdanningsnivå og dels etter kjønn. Vi finner blant annet at mens kandidater fra Det juridiske fakultetet er klart mest konsentrert omkring saksbehandling (72 prosent) og rådgivning (67 prosent), er kandidatene fra Det kunstfaglige fakultetet klart mest orientert om kunstnerisk virksomhet (55 prosent). Kandidatene fra HSL-fakultetet er konsentrert om undervisning / opplæring (53 prosent). En stor andel av kandidatene fra ultetet arbeider også med undervisning / opplæring (41 prosent). 25

26 Kandidatene fra BFE-fakultetet og fra NT-fakultetet synes å være spredd på flest hovedoppgaver. Størst andel fra BFE jobber med rådgivning / veiledning (33 prosent), mens størst andel fra NT jobber med drift / produksjon (30 prosent). Profesjonsutdanningen er klart dominert av pleie / pasientkontakt (93 prosent). Kvinner har i noe større enn menn undervisnings- /opplæringsoppgaver, pleie- /pasientkontakt og rådgivnings-/veiledningsoppgaver, mens menn i noe større har forsknings-, konsulent-, drift/produksjons- og produkt-/teknologiutviklingsoppgaver. Tabell 6 Kandidatenes hovedoppgaver TOT Mann Kvinne Helsefak Jurfak HSLfak Bachelor Master Dr. Profesjon TOTAL Hvilke hovedoppgaver har du i ditt daglige arbeid? Undervisning/ opplæring/ pedagogisk arbeid Pleie/ pasientkontakt Rådgivning/ veiledning Forskning Administrasjon Prosjektledelse/ prosjektarbeid Saksbehandling Konsulentvirksomhet/ utredningsarbeid Kundebehandling/ førstelinje Annet Personaloppgaver / HR Sosialt arbeid Drift/ produksjon Formidling / informasjonsarbeid Laboratoriearbeid Økonomi/ regnskap/ revisjon Produktutvikling / teknologiutvikling Salg/ markedsføring/ reklame Kunstnerisk virksomhet (bildekunst, musikk, teater, forfatter mv.) Arkiv og bibliotekoppgaver Tjenesteutvikling Transportvirksomhet (skipsfart, luftfart mv.) Oversettelse/ tolking Religiøst arbeid Journalistikk

27 3.6 Stillingsnivå i nåværende stilling 65 prosent av kandidatene er ansatte uten særskilt lederansvar, 21 prosent har prosjektleder-/gruppelederansvar, 8 prosent er avdelings-/mellomledere mens 3 prosent er ledere med resultatansvar. I tillegg er 3 prosent selvstendig næringsdrivende / frilanser / utøvende kunstner. Figur 5 Kandidatenes stillingsnivå Hvilket stillingsnivå/funksjon har du i din nåværende jobb? Prosent. (N=909) Selvstendig næringsdrivende/ frilanser /utøvende kunstner 3 Ansatt uten særskilt lederansvar 65 Ansatt, med prosjektleder-/ gruppelederansvar uten personalansvar 21 Avdelings-/ mellomleder med personalansvar 8 Leder med resultatansvar (adm.direktør, daglig leder, enhetsleder mv.) Andelen selvstendige (kunstnere) er spesielt høy blant kandidatene fra Det kunstfaglige fakultetet (50 prosent). HSL-fakultetet og BFE-fakultetet har høyest andel adm. dir / daglige ledere med hhv 5 og 4 prosent. HSL-fakultetet har klart flest mellomledere (18 prosent). Forskjellen mellom menn og kvinner er muligens omvendt av hva man skulle forvente når det gjelder andel ledere, med hhv 10 prosent ledere blant menn og 12 prosent ledere blant kvinner. Noen flere menn enn kvinner er prosjektledere/gruppeledere (hhv 25 mot 18 prosent). Ansatte med profesjonsutdanning har klart høyest andel uten lederansvar (91 prosent), mot hhv 62, 64 og 55 prosent blant de med bachelor, master og dr.. 27

28 Tabell 7 Kandidatenes stillingsnivå TOT Mann Kvinne Helsefak Jurfak TOTAL HSLfak Bachelor Dr. Master Profesjon Hvilket stillingsnivå/funksjon har du i din nåværende jobb? Leder med resultatansvar (adm. direktør, daglig leder, enhetsleder mv.) Avdelings-/ mellomleder med personalansvar Ansatt, med prosjektleder-/ gruppelederansvar uten personalansvar Ansatt uten særskilt lederansvar Selvstendig næringsdrivende/ frilanser /utøvende kunstner Antall ansatte i bedrifter/virksomhetene kandidatene jobber i 42 prosent av kandidatene jobber i store virksomheter med over 200 ansatte. 17 prosent jobber i mellomstore virksomheter på mellom ansatte. 34 prosent jobber i virksomheter med mellom 4 til 49 ansatte. Kun 2 prosent jobber i de aller minste virksomhetene med 1-3 ansatte. Figur 6 Antall ansatte Flere menn enn kvinner jobber i bedrifter med flere enn 200 ansatte (46 prosent vs. 39 prosent). 28

29 Hele 58 prosent av de uteksaminerte studentene fra NT-fak jobber i virksomheter med 200 ansatte eller flere, mens bare 14 prosent fra gjør det samme. Det er kandidater med dr. (68 prosent) og kandidater fra profesjonsstudier (58 prosent) som i størst jobber i virksomheter med over 200 ansatte. Kun 32 prosent av bachelorskandidatene, og 40 prosent av masterskandidatene gjør det samme. Tabell 8 Antall ansatte TOT Mann Kvinne Helsefak Jurfak HSLfak Bachelor Master Dr. Profesjon TOTAL Hvor mange ansatte har virksomheten/ bedriften du jobber i totalt sett? 1-3 ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte over 1000 ansatte Vet ikke Nåværende bruttolønn Kandidatene tjener mer enn i 2009 Det er en generell lønnsvekst i kandidatenes bruttolønn sammenlignet med resultatene fra Mens 22 prosent av kandidatene i denne undersøkelsen hadde en brutto årslønn på over kr, tjente 18 prosent det samme i Dette må sees i sammenheng med den generelle lønnsveksten i samme periode, men like viktig er at undersøkelsen i 2011 inkluderer profesjonsstudier i medisin og psykologi, samt fusjonen med HiTø. Figuren på neste side viser kandidatenes bruttolønn i prosent. 29

30 Figur 7 Kandidatenes brutto årslønn Menn tjener mer enn kvinner 8 prosent av de mannlige respondentene oppgir at de tjener eller mer. Kun 3 prosent av kvinnene oppgir det samme. Flere kvinner enn menn har en bruttolønn på under kr. Figuren under viser kandidatenes bruttolønn fordelt på kjønn. Figur 8 Kandidatenes bruttolønn etter kjønn 30

31 Dr. s- og profesjonskandidater tjener mest Kandidater med bachelor er som forventet overrepresentert blant de med lave lønninger. Kandidater med dr. og profesjonsstudier er de som tjener mest. Figuren under viser kandidatenes bruttolønn fordelt på snivå. Figur 9 Kandidatenes bruttolønn etter 57 prosent av kandidatene fra har en årslønn på under kr 57 prosent av kandidatene fra har en bruttolønn på under , og ingen oppgir å ha høyere lønn enn kr. Vi minner her om at mange fra jobber mindre enn 100 prosent og mange som selvstendig næringsdrivende (kunstnere). Flest kandidater fra Helsefak har en bruttolønn på over kr (17 prosent). NT-fak kandidatene er de som kommer nest høyest opp hvor 7 prosent har denne bruttolønna. Tabellen under viser kandidatenes bruttolønn fordelt på fakultet. Tabell 9 Kandidatenes bruttolønn etter fakultet 31

32 4 Arbeidssted i dag 4.1 Kandidatenes geografiske arbeidssted 51 prosent av kandidatene arbeider i Troms fylke 51 prosent av kandidatene oppgir at de jobber i Troms fylke. 9 prosent jobber i Nordland, og 9 prosent i Finnmark. Samlet sysselsettes 69 prosent av kandidatene i Nord-Norge, mot 65 prosent sist. Foruten de tre nordligste fylkene er det flest respondenter som oppgir at de jobber i Oslo (8 prosent). Figuren til høyre viser kandidatenes nåværende geografiske arbeidsplass. Figur 10 Kandidatenes arbeidssted etter fylker Færrest velger Troms blant kandidatene fra Jurfak (25 prosent) og (36 prosent). En relativt stor andel av kandidatene fra disse to fakultetene jobber i Oslo (hhv 25 og 23 prosent). Det er også relativt sett færre fra profesjonsutdanningene som velger Troms (38 prosent), men blant disse er det knapt noen som velger eller får jobb i Oslo etter studiene. Ellers arbeider 64 prosent av dr. skandidatene, 58 prosent av bachelorskandidatene og 44 prosent av masterskandidatene i Troms. Det er ingen vesentlig forskjell mellom menn og kvinner når det gjelder hvor man jobber etter endt studier. 32

33 Tabell 10 Kandidatenes arbeidssted etter fylker TOT Mann Kvinne HSL - fak TOTAL Hvor arbeidet du pr. 1. november 2011? Bachelor Dr. Helsefak Jurfak Master Profesjon Troms Nordland Finnmark Oslo Sør-Trøndelag Rogaland Akershus Hordaland Nord-Trøndelag Buskerud Vestfold Utenfor Norge Aust-Agder Møre og Romsdal Østfold Vest-Agder Oppland Hedmark Telemark Svalbard Sogn og Fjordane Av de som jobber i Finnmark, Troms og Nordland, arbeider 59 prosent av kandidatene i Tromsø (mot 64% i 2009), 4 prosent i Bodø, 3 % i Harstad, 2% i Hammerfest, Alta, Lenvik, Målselv og Sør-Varanger. Kandidatene fordelte seg på i alt 50 av 88 kommuner i landsdelen. I 2009 var fordelingen på 42 av 88 kommuner. 4.2 Ønsket arbeidsted 87 prosent av de spurte jobber på det geografiske stedet som de ønsker. Dette er på samme nivå som i Flere kvinner enn menn jobber på det stedet de ønsker (88 prosent vs. 85 prosent). Færrest studenter fra NT-fak (78 prosent) og Jurfak (79 prosent) jobber ved det stedet de ønsker. Flest fra BFE-fakultetet (92 prosent) jobber på det geografiske stedet som de ønsker. Flest doktorskandidater (92 prosent) og færrest profesjonskandidater (71 prosent) jobber ved det geografiske stedet som de ønsker. 33

34 Tabell 11 Andel som jobber på ønsket arbeidssted TOT Mann Kvinne Helsefak Jurfak TOTAL Har du per 1.november 2011 arbeid på det geografiske stedet du ønsker? HSLfak Bachelor Dr. Master Profesjon Ja Nei Av de som ikke jobber på det geografiske stedet som de ønsker, oppgir 40 prosent at de helst vil jobbe i Troms. Oslo er det nest mest populære fylket, mens Nordland kommer på tredje plass. Dette var også de tre mest populære stedene i 2009 for de som ikke jobbet på ønsket sted. Figur 11 Ønsker arbeidssted etter fylker Av de 66 personene som ikke jobber på det geografiske stedet de ønsker, og som ønsker å jobbe i Nordland, Troms og Finnmark, ønsker 56 prosent å jobbe i Tromsø kommune. Tromsø kommune var også den desidert mest populære kommunen i 2009, mens svarandelen på de andre kommunene er små. 34

35 Figur 12 Ønsker arbeidssted etter kommuner 4.3 Årsaker til at man ikke jobber der man ønsker Av de 123 respondentene som nevner at de ikke jobber på det geografiske stedet som de ønsker, oppgir halvparten at det er på grunn av få relevante ledige jobber for deres utdanningsbakgrunn. Dette er en nedgang fra 2009 da 73 prosent oppga det samme. Figur 13 Årsaker til at man ikke jobber der man ønsker 35

36 Størst andel som oppgir få relevante jobber for egen utdanningsbakgrunn finner vi blant kandidatene fra BFF-fak (100 prosent) og færrest blant de med profesjonsutdanning (19 prosent). Tabell 12 Årsaker til at man ikke jobber der man ønsker TOT Mann Kvinne Helsefak Jurfak HSLfak Bachelor Master Dr. Profesjon TOTAL Hva er årsaken til at du ikke jobber på det geografiske stedet du ønsker? Få relevante ledige jobber for min utdanningsbakgrunn Andre årsaker

37 5 Tilfredshet med nåværende stilling Hele 82 prosent av kandidatene er svært tilfreds eller tilfreds med nåværende jobb. I 2009 var det 79 prosent av kandidatene som oppgav dette. Figuren under viser andelen kandidater som er tilfreds eller utilfreds med nåværende jobb. Figur 14 Kandidatenes tilfredshet med nåværende stilling 68 prosent av kandidatene fra er svært tilfreds eller tilfreds med nåværende jobb. Samtidig er 14 prosent utilfredse. Størst andel tilfredse kandidatene i nåværende stilling kommer fra Helsefak, Jurfak og NT-fak hvor 85 prosent er svært tilfreds eller tilfreds, samt fra BFE-fak med 83 prosent tilfredse. Dr. kandidatene har størst andel tilfredse med nåværende jobb (88 prosent). Samtidig er kun 5 prosent misfornøyde med jobben sin. Bachelorskandidater er noe mindre tilfredse (79 prosent), men også her er det få, kun 7 prosent, som oppgir å være misfornøyde. Tabell 13 Kandidatenes tilfredshet med nåværende jobb TOT Mann Kvinne Helsefak Jurfak HSLfak Bachelor Master Dr. Profesjon TOTAL Hvor tilfreds er du med din nåværende jobb? Svært tilfreds Tilfreds Verken eller Utilfreds Svært utilfreds Usikker/ Vet ikke Andel tilfreds Andel utilfreds