Universitetet i Agder (UiA) KANDIDATUNDERSØKELSEN 2013

Transkript

1 Universitetet i Agder (UiA) KANDIDATUNDERSØKELSEN 2013 Rapport, januar

2 2

3 Forord På oppdrag fra Universitetet i Agder (UiA) har TNS Gallup bistått med å gjennomføre kandidatundersøkelsen Spørreundersøkelsen ble gjennomført i perioden Alle kandidater som ble uteksaminert med en bachelor- eller mastergrad, eller som fullførte allmennlærerutdanningen i perioden 2010 våren 2013, ble inkludert i undersøkelsen. I alt ble det ved hjelp av ulike metoder oppnådd kontakt med 5199 kandidater. Av disse svarte 2497 på undersøkelsen, noe som gir en svarandel på 48 prosent. Merethe Westberg Cummings ved Karrieresenteret har vært prosjektleder for undersøkelsen, og har hatt hovedansvaret for koordinering av prosjektet. Cummings, Ingrid Susanne Andersen og Erna Synnøve Kjensjord har hatt hovedansvaret for utforming av spørreskjema, og har bidratt med innspill til analyser av undersøkelsens resultater. Prosjektleder hos TNS Gallup har vært Audun Fladmoe, som også har hatt hovedansvaret for utforming av rapporten. Prosjektansvarlig hos TNS Gallup har vært Roar Hind. TNS Gallup vil takke UiA og spesielt prosjektgruppen for et meget godt samarbeid om gjennomføring og rapportering av undersøkelsen. Oslo, januar 2014 Audun Fladmoe Rådgiver TNS Gallup, Politikk og samfunn Roar Hind Avdelingsleder TNS Gallup, Politikk og samfunn 3

4 4

5 1 Innhold 1 Om undersøkelsen Formål Organisering og tilrettelegging Metode og gjennomføring Ekstrautsendelse Utvalg og svarprosent Utvalgets fordeling Spørreskjema undersøkelsens innhold Om rapporteringen og å lese resultatene Hva er en god score? Om feilmarginer og statistisk usikkerhet Utvalgsskjevhet Innsamlings- og bearbeidingsfeil Frafall Utvalgsundersøkelser og frafall gir usikkerhet Oppsummering av hovedfunn Kandidatenes arbeidslivstilknytning Hovedbeskjeftigelse og stillingsandel Hovedbeskjeftigelse Stillingsandel Stillingsnivå Kandidatenes arbeidsoppgaver Kandidatenes bruttolønn Sektor- og bransjetilknytning Sektor Bransje Virksomhetsstørrelse Kandidatenes geografiske tilhørighet Vurdering av tilfredshet og relevans ved nåværende stilling Tilfredshet med nåværende stilling Utdanningens relevans for nåværende stilling Viktige faktorer for å ha relevant jobb Oppsummering Fra studier til jobb Arbeidssøking... 49

6 4.2. Ressurser benyttet i overgangen til arbeidslivet Nytten av ressurser som ble benyttet i overgangen til arbeidslivet Første jobb etter fullført grad Kandidater som har hatt flere stillinger/arbeidsgivere Første stilling etter fullført grad Relevans av første stilling Oppsummering Vurdering av utdanningen ved UiA Kandidatenes utbytte av utdanningen Analytisk og metodisk kompetanse Kommunikasjon og formidling Prosjektledelse og samarbeid Arbeidslivskompetanse Endringer fra forrige kandidatundersøkelse Studieopphold i utlandet Studierelatert kontakt med arbeidslivet Oppsummering Arbeidserfaring i løpet av utdanningen Jobb under studiene Relevans av jobb under studiene Frivillig arbeid Relevans av frivillig arbeid under studiene Sammenhengen mellom arbeidserfaring under studiene og relevant jobb i dag Oppsummering Kandidatenes vurdering av utdanning på masternivå Bachelorkandidater/allmennlærere Ønske om mastergrad ved UiA Kandidater som studerer i dag Masterkandidater Krav til mastergrad i arbeidslivet Oppsummering Kandidatenes syn på UiA som utdanningsinstitusjon Kandidatenes syn på elementer fra strategiplanen UiA er en regional drivkraft på Sørlandet UiA bidrar til etisk og kritisk refleksjon UiA har et tett samarbeid med regionens arbeidsliv og myndigheter UiA bruker ny teknologi i undervisning og veiledning

7 UiA er en pådriver for økt samarbeid mellom folk med ulik kulturbakgrunn UiA er en pådriver for innovasjon UiA prioriterer globale perspektiver i sine problemstillinger UiA er en ettertraktet arbeidsplass i mitt fagmiljø Oppsummering Utdypende analyser av utdanningens relevans og studietilfredshet Utdanningens relevans Tilfredshet med utdanningen Variasjoner i tilfredshet med utdanningen Endringer i tilfredshet mellom kandidatundersøkelsen 2010 og Faktorer som er viktige for kandidatenes tilfredshet med utdanningen fra UiA Kjønn Grad Fakultet Oppsummering Etter- og videreutdanning Vedlegg Spørreskjema Kandidatundersøkelsen UiA Referanser

8 8

9 1 Om undersøkelsen 1.1. Formål Formålet med Kandidatundersøkelsen er å øke kunnskapen om: 1. Hvilke typer jobber kandidatene fra forskjellige studier får etter endt utdanning, herunder sektor, stillingsandel, stillingsnivå og lønn. 2. Overgangen mellom studier og jobb, herunder hvor lang tid de bruker på å skaffe seg jobb, i hvilke retninger de søker og om jobben oppleves relevant sett i forhold til utdanningen. 3. Hvordan kandidatene opplever kompetansen de har tilegnet seg på universitetet, sett i lys av krav og erfaringer fra arbeidslivet. 4. Hvordan kandidatene vurderer påstander om UiA som universitet. 5. I hvilken grad UiA bidrar med akademisk arbeidskraft i regionen. 6. Hvor mange kandidater som studerer videre etter avlagt grad ved UiA, samt ved hvilke institusjoner de studerer. Resultatene fra undersøkelsen benyttes i UiAs arbeid med å videreutvikle studietilbudet. Definisjonen av en «kandidat» er en som har avlagt grad på bachelor- eller masternivå, eller som har fullført allmennlærerutdanningen i tidsperioden f.o.m 2010 t.o.m. våren Kandidater som har avlagt flere grader i perioden, har utelukkende blitt spurt om deres sist avlagte/høyeste grad. Kandidater fra samtlige fakulteter ved UiA er inkludert i målgruppen: Fakultet for helse- og idrettsfag (HELID) Fakultet for humaniora og pedagogikk (HUMPED) Avdeling for lærerutdanning (LU) Fakultet for kunstfag (KUNST) Fakultet for teknologi og realfag (TEKREAL) Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap (ØKSAMF) Målgruppen for undersøkelsen inkluderer også kandidater som fortsatt er aktive studenter ved UiA, men som har avlagt en grad (f.eks. mastergradsstudenter som har avlagt en bachelorgrad i perioden). Dette skiller seg fra undersøkelsen i 2010, som utelukkende inkluderte kandidater som helt hadde avsluttet sine studier ved UiA (Rambøll 2010) Organisering og tilrettelegging Prosjektet ble organisert med en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Styringsgruppen ble ledet av viserektor for utdanning, studiekvalitet og læringsmiljø, Marit Aamodt Nielsen, og bestod i tillegg av Greta Hilding, leder for studiesekretariatet, Per Kvist, dekan ved Fakultet for kunstfag, Åse Linn Berntsen, studiekonsulent ved Fakultet for teknologi og realfag og Ruben Haugland, leder for Studentorganisasjonen i Agder. Prosjektgruppen fulgte opp gjennomføringen av undersøkelsen, og bestod av prosjektleder fra UiA og TNS Gallup, samt Ingrid Susanne Andersen, Studiesekretariatet og Erna Synnøve Kjensjord, Karrieresenteret. I tillegg ble de ulike fakultetene/ Avdeling for lærerutdanning involvert tidlig i prosjektfasen for å avklare forventninger og komme med innspill til kandidatundersøkelsen. 9

10 UiA hadde ansvar for utvikling av spørsmål. TNS Gallup hadde ansvar for strukturering og tilpasning av spørreskjema, alt feltarbeid knyttet til datainnsamling, samt gjennomføring av analyse og utarbeiding rapport Metode og gjennomføring Undersøkelsen ble gjennomført som en webundersøkelse. Samtlige kandidater som hadde en registrert adresse mottok invitasjon til undersøkelsen i posten. I informasjonsbrevet ble undersøkelsens formål beskrevet og kandidatene fikk innloggingsinformasjon. Brevet inneholdt en webadresse ( og det var trykt på et unikt brukernavn og passord. I brevet var det også informasjon om insentiver ved deltakelse: Ett reisegavekort á kr og fire universalgavekort til en verdi av kr ville trekkes ut blant de som deltok. Brevet inneholdt kontaktinformasjon til UiA (Merethe Westberg Cummings) og TNS Gallup (ved Audun Fladmoe) og var signert av rektor ved UiA, Torunn Lauvdal. Etter to uker fikk alle de kandidatene som ikke hadde besvart undersøkelsen et påminnelsesbrev i posten. Etter tre uker fikk alle de kandidatene som ennå ikke hadde svart og som i løpet av studietiden registrerte en privat e-postadresse i UiAs system, en ny påminnelse per e-post. I e-posten var det lagt inn en unik link som kandidatene kunne klikke på uten å taste inn brukernavn og passord. Etter tre og en halv uke fikk alle de kandidatene som ennå ikke hadde svart og som hadde et offentlig tilgjengelig mobiltelefonnummer, en påminnelse per SMS. I SMS-teksten ble det gitt en siste oppfordring om deltakelse, og det ble opplyst kontaktinfo til TNS Gallup for hjelp til innlogging. Etter fire uker ble en siste påminnelse sendt per e-post. Ekstrautsendelse Grunnet en teknisk feil hos TNS Gallup, falt noen spørsmål ut av undersøkelsen. Dette gjaldt del G i spørreskjemaet: «Utdypende spørsmål om din høyeste grad». Denne delen bestod av til sammen syv spørsmål, som gikk til kandidater som oppfylte følgende krav: Q48. Var mastergrad et formelt krav for tilsetting i din første stilling etter studiene? [masterkandidater som er i arbeid] Q49. Var mastergrad et formelt krav for tilsetting i din nåværende stilling? [masterkandidater som har byttet stilling etter uteksaminering fra UiA] Q50. Tar du eller ønsker du å ta en mastergrad ved UiA? [alle bachelor- og allmennlærerkandidater] Q51. Hva er den viktigste årsaken til at du ikke ønsker å ta en mastergrad ved UiA? [bachelor- og allmennlærerkandidater som svarte «nei» på q50] Q52. Ved hvilken institusjon studerer du i dag? [alle kandidater som innledningsvis i undersøkelsen svarte at deres hovedbeskjeftigelse i dag er «student»] Q53a. Hva er den viktigste årsaken til at du ikke fortsatte din utdanning ved UiA?»? [Kandidater med hovedbeskjeftigelse «student» og som svarte i q52 at de ikke studerer ved UiA] Q53b. Hva er den viktigste årsaken til at du fortsatte din utdanning ved UiA? [Kandidater med hovedbeskjeftigelse «student» og som svarte i q52 at de studerer ved UiA] 10

11 For å rette opp dette ble det gjennomført en ekstrautsendelse, som ble sendt per e-post til de kandidatene som oppfylte kravene til å svare på spørsmålene. Totalt gjaldt dette 2420 kandidater. Av disse ble det hentet inn nye svar fra 1283 kandidater, noe som gir en respons for disse spesifikke spørsmålene på 25 prosent. Resultatene fra del G må derfor tolkes med mer varsomhet enn andre deler av undersøkelsen Utvalg og svarprosent I Tabell 1.1 oppsummeres invitasjonene som ble sendt ut (bruttoutvalg), svarene som kom inn (nettoutvalg), samt tidspunkt for utsendelser og påminnelser. UiA definerte totalt 5975 kandidater fra sin database (populasjon), hvorav 5452 (91 prosent) hadde registrert bostedsadresse og/eller e-postadresse. Invitasjonsbrev ble sendt til denne gruppen. 268 brev kom i retur grunnet feiloppført adresse, 1 mens TNS Gallup mottok tilbakemelding om 3 kandidater som var forhindret fra å svare/annet. Noen av brevene som kom i retur ble dekket opp via e-post, slik at det totale antallet kandidater det lot seg gjøre å komme i kontakt med summerte seg til 5199 (bruttoutvalg). Deretter ble det sendt ut 4375 påminnelser postalt etter to uker ( ), 3776 e- poster 2 etter tre uker ( ), 2599 SMS etter tre og en halv uke ( ) og til slutt 2945 e-poster etter fire uker ( ). Etter én måned i felt var det kommet inn totalt 2497 svar, noe som gir en endelig respons på 48 prosent. Tabell 1.1: Utvalg og respons I Tabell 1.2 illustreres respons per dag i feltperioden. Tabellen viser at responsen var på 17,4 prosent den dagen første postale påminnelse ble sendt ut. Etter to postale brev og tre uker i felt, var responsen på 25,3 prosent. Til tross for at ikke alle kandidatene var oppført med privat e-postadresse, og til tross for at disse heller ikke var kvalitetssikret, hadde e-postpåminnelsen god effekt. Samme dag som denne gikk ut, besvarte hele 412 kandidater undersøkelsen. Den neste dagen kom det inn 1 Folkeregisteret anslår at om lag 5 prosent av befolkningen til enhver tid har feiloppført adresse grunnet flytting m.m. 2 E-post ble først benyttet ved andre påminnelse fordi adressene ikke er mulig å kvalitetssikre fullt ut. 11

12 ytterligere 148 svar, noe som medførte en økning i respons på over 10 prosentpoeng (fra 25,3 til 36,2 prosent). 20. november ble det sendt ut en påminnelse per SMS. Samme dag som denne ble sendt ut kom det inn 148 svar, mens det kom inn tilsammen 128 svar de neste fire dagene. Til slutt ble det sendt ut en siste påminnelse per e-post 25. november, noe som førte til 210 svar samme dag og 130 svar de neste tre dagene (en økning fra 41,5 48 prosent svar). Tabell 1.2: Respons per dag i feltperioden Tabell 1.3 og 1.4 (ekstrautsendelse) viser respons nedbrutt på ulike kategorier. Tabell 1.3 viser at flere kvinnelige (49,5 prosent) enn mannlige kandidater (45,5 prosent) svarte. Svarprosenten varierte også etter kandidatenes høyeste grad. Mens 45,9 prosent av bachelorkandidatene og 45,7 prosent av lærerkandidatene besvarte undersøkelsen, var responsen blant masterkandidater på 56,7 prosent. Denne variasjonen er velkjent i kandidatundersøkelser, og forklares gjerne med at masterkandidater gjennom et lengre studieløp har sterkere tilknytning til institusjonen. Når det gjelder fakultetsvise variasjoner, var responsen høyest blant kandidater fra Fakultet for humaniora og pedagogikk (HUMPED) (57,8 prosent) og lavest blant kandidater fra Fakultet for kunstfag (KUNST) (37,6 prosent). Responsen styrkes også med nærhet i tid. Mens 45,9 prosent av kandidatene som ble uteksaminert i 2010 besvarte undersøkelsen, var responsen blant kandidater som ble uteksaminert våren 2013 på 51,6 prosent. Tabell 1.4 viser respons på spørsmålene som ble sendt ut som en ekstrautsendelse i ettertid (del G i spørreskjemaet). Svarprosenten er nesten halvert sammenlignet med hovedutsendelsen, men variasjonene er relativt like. Flere kvinner (25,8 prosent) enn menn (22,8 prosent) har svart. Masterkandidater (27,7 prosent) har svart i større grad enn bachelor- (23,9 prosent) og allmennlærerkandidater (24,2 prosent). Responsen er høyest blant kandidater fra Fakultet for humaniora og pedagogikk (HUMPED) (32,4 prosent) og lavest blant kandidater fra Fakultet for kunstfag (KUNST) (19,2 prosent). Og kandidater fra 2012 (28 prosent) og 2013 (26,9 prosent) har svart i større grad enn kandidater fra 2010 (20,1 prosent). 12

13 I vedlegget er det en oversikt over respons på studieprogramnivå, for de studieprogrammene der minimum fem kandidater har svart (Tabell 11.1). Tabellene viser store variasjoner mellom ulike studieprogrammer. Mens 83 prosent av kandidatene på Bachelor i skolebibliotekkunnskap (BACSKBIB) og 82 prosent av kandidatene på Master i folkehelsevitenskap (MASTFHV) besvarte undersøkelsen, svarte 30 prosent av kandidatene på Ingeniørutdanningen i data (INGDATA) og 28 prosent av kandidatene på Utøvende musikk rytmisk studieretning (BACUTMUR). Ved 21 studieprogram var det færre enn 5 kandidater som svarte. Av anonymitetshensyn er derfor disse skjult på programnivå, men inngår i større kategorier (eks. kjønn, grad, fakultet, avgangsår). Tabell 1.3: Respons etter kjønn, høyeste oppnådd grad, avgangsår og fakultet Tabell 1.4: Ekstrautsendelse, del G: «Utdypende spørsmål om din høyeste grad» Respons etter kjønn, høyeste oppnådd grad, avgangsår og fakultet 13

14 Utvalgets fordeling Tabell 1.5 viser utvalgets fordeling totalt og per fakultet. Tabellen viser at utvalget består av flere kvinnelige- (65 prosent) enn mannlige kandidater (35 prosent). Det er klart flest bachelorkandidater (70 prosent) i utvalget, etterfulgt av master- (24 prosent) og allmennlærerkandidater (6 prosent). Andelen kandidater øker noe over tid. 22 prosent av kandidatene ble uteksaminert i 2010, mens 29 prosent ble uteksaminert i prosent ble uteksaminert våren Kvinnene er i klart flertall ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap (HELID) (86 prosent), Avdeling for lærerutdanning (LU) (85 prosent) og Fakultet for humaniora og pedagogikk (HUMPED) (74 prosent). Det er også flere kvinner enn menn ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap (ØKSAMF) (63 prosent) og Fakultet for kunstfag (KUNST) (57 prosent). På den annen side er mennene i klart flertall ved Fakultet for teknologi og realfag (TEKREAL) (73 prosent). Ved LU er nesten halvparten allmennlærerkandidater (48 prosent), mens resten er bachelorkandidater (52 prosent). ØKSAMF (35 prosent) har den høyeste andelen masterkandidater, etterfulgt av HUMPED (31 prosent). Ved de andre fakultetene (minus LU) er andelen masterkandidater på i overkant av 20 prosent. Tabell 1.5. Utvalgets fordeling per fakultet og totalt 14

15 1.5. Spørreskjema undersøkelsens innhold Spørreskjemaet var i stor grad en videreføring fra 2010, men ble noe revidert i forfasen av prosjektet. Følgende temaområder var inkludert: Del A: Om deg og din nåværende jobb Spørsmål om hjemstedskommune før studiene og arbeidssted i dag, hovedbeskjeftigelse, stillingsgrad og -nivå, hvilken sektor og bransje kandidatene jobber i, størrelse på virksomheten, hvilke hovedoppgaver de har i sitt daglige arbeid, brutto årslønn, tilfredshet med jobb og relevans av utdanning. Del B: Arbeidserfaring i løpet av utdanningen Spørsmål om deltidsjobber og frivillig (student)aktivitet under studiene, samt relevans av dette for utdanningen deres. Del C: Arbeidssøking etter fullført grad Spørsmål om arbeidssøking, når kandidatene begynte å søke jobb, hvilke sektorer de søkte jobb i, samt hvilke kanaler de brukte. Del D: Første jobb etter fullført grad Spørsmål om hvorvidt kandidatene har hatt flere jobber. Utdypende spørsmål om første jobb til de som siden har byttet; sektor, ansettelsesforhold, stillingsandel og relevans. Del E: Om overgangen til arbeidslivet Spørsmål om hvilke ressurser kandidatene benyttet i overgangen til arbeidslivet, og videre hvor nyttige disse ressursene var. Del F: Vurdering av utdanningen Spørsmål om hvordan kandidatene vurderer utdanningen fra UiA, sortert under følgende temaområder: Analytiske og metodisk kompetanse, kommunikasjon og formidling, prosjektledelse og samarbeid, arbeidslivskompetanse. Videre spørsmål om utdanningen har gitt de mulighetene som studentene forventet og om de ville valgt utdanningen om igjen. Til slutt spørsmål om de har tatt deler av utdanningen i utlandet, om de har hatt studierelatert kontakt med arbeidslivet, og om disse erfaringene har vært nyttige i arbeidslivet. Del G: Utdypende spørsmål om høyeste grad Spørsmål knyttet spesielt til de ulike gradene. Spørsmål til bachelorkandidater om de ønsker en mastergrad fra UiA, hvor de evt. studerer i dag, viktigste grunner til at de har forlatt eller blitt ved UiA. Spørsmål til masterkandidater om hvorvidt deres grad har vært et formelt krav ved tilsetting. Del H: Avslutning: Spørsmål om karakter på avsluttende oppgave, vurdering av tilfredshet med utdanningen, samt utdanningens attraktivitet på arbeidsmarkedet. Til slutt spørsmål om UiA som utdanningsinstitusjon. Etter- og videreutdanning: Spørsmål om kandidatene har interesse for etter- og videreutdanning ved UiA, og i såfall innen hvilke fag. Viktige endringer i spørreskjema fra 2010, inkluderer: Del A: Spørsmål om hjemsted før studiene, samt arbeidssted i dag. Spørsmål inkludert for å måle nettotilvekst til landets fylker. Kandidater som svarte Aust- eller Vest-Agder fikk oppfølgingsspørsmål om kommune. Dette for å kunne skille mellom by og land, samt mellom relevante næringsklynger. Del E: Spørsmål om veiledningstilbud endret slik at kandidatene kunne merke av for alle typer ressurser de benyttet i overgangen til arbeidslivet. Deretter ble de bedt om å vurdere nytten for hver enkelt ressurs de hadde benyttet. I 2010 ble det stilt et samlet spørsmål om nytten ved veiledningstilbud, uten å skille mellom ulike ressurser. 15

16 Avslutning: Det ble inkludert et nytt sett med påstander knyttet til UiA som utdanningsinstitusjon. Noen av disse påstandene er relevante elementer fra UiAs strategi. 3 Til slutt ble det inkludert et spørsmål om hvilken karakter kandidatene fikk på sin avsluttende oppgave. Karakter brukes primært som bakgrunnsvariabel Om rapporteringen og å lese resultatene I denne rapporten presenteres overordnede resultater. Detaljerte forhold som kommenteres gjennomgående er: Kandidatenes kjønn Kandidatenes høyeste grad: Bachelor, allmennlærer og master Kandidatenes avgangsår Kandidatenes fakultets-/avdelingstilhørighet I tilfeller hvor det fremstår som særskilt relevant kommenteres fakultetsinterne variasjoner, samt endringer fra forrige undersøkelse. Resultater på studieprogramnivå er rapportert i egne fakultetsvise grafikkrapporter samt i tabellverk. For å sikre kandidatenes anonymitet rapporteres det kun på resultater hvor minst 5 kandidater har svart. Variasjoner i resultatene kommenteres primært dersom de er statistisk signifikante (p<.05). I noen tilfeller kommenteres også resultater som ikke er signifikante, dersom de fremstår som interessante. Dette gjelder hovedsakelig spørsmål som er besvart av få kandidater (f.eks. oppfølgingsspørsmål som krever at man har gitt et bestemt svar tidligere), og hvor variasjonene ville vært statistisk signifikante dersom de også var gjeldende med et større utvalg. For enkelhetsskyld benyttes samlebegrepet «fakultet» også for Avdeling for lærerutdanning. Fakultetene benevnes gjennomgående i tekst, tabeller og figurer ved bruk av offisielle forkortelser: Fakultet: Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Fakultet for humaniora og pedagogikk Fakultet for kunstfag Avdeling for lærerutdanning Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Forkortelse: HELID HUMPED KUNST LU TEKREAL ØKSAMF Merk at Avdeling for lærerutdanning (LU) utdanner allmennlærere og førskolelærere. Førskolelærerutdanningen gir en bachelorgrad, mens allmennlærer blir omhandlet som en egen grad. I tilfeller der resultatene for allmennlærere og LU er relativt like, kommenteres kun resultatet for LU samlet. Hva er en god score? UiA har ikke definert en fast normering av hva som er en «god» og hva som er en «dårlig» score. På generelt grunnlag anbefaler TNS Gallup at andelen kandidater som støtter opp om 3 Strategisk plan for Universitetet i Agder

17 en påstand skal være 70 prosent eller mer (inkl. «vet ikke»), dersom UiA anser påstanden som relevant/viktig for den kategorien (studieprogram, fakultetet, graden) kandidatene tilhører. Mer enn 80 prosent regnes som svært bra. Dersom færre enn 70 prosent av kandidatene støtter opp om en relevant påstand, bør resultatet overvåkes nærmere. Dersom færre enn 50 prosent støtter opp om en relevant påstand, bør tiltak vurderes. I første omgang kan dette være å gjennomføre oppfølgingsstudier av aktuelle kandidater/ studenter, for eksempel i form av dybdeintervjuer. Felles for alle studieprogram, er at de kan ha en målsetning om at en høy andel av kandidatene skal være tilfredse med utdanningen alt i alt, og at de skal oppleve at utdanningens relevans svarer til de forventningene kandidatene hadde under studiene (aktive studenter utelatt). Tilfredshet alt i alt: Kandidatenes overordnede tilfredshet med utdanningen kan påvirkes av mange faktorer som UiA har kontroll over, f.eks. undervisningspersonell, oppfølging og fasiliteter. Ved lav eller middels score bør slike faktorer imidlertid gjennomgås nærmere. Ved 33 studieprogram uttrykker kandidatene svært høy tilfredshet, og ved 20 studieprogram uttrykker kandidatene høy tilfredshet. Ved 23 studieprogram uttrykker kandidatene middels tilfredshet. Dette gjelder fire studieprogram ved HELID, åtte studieprogram ved HUMPED, ett studieprogram ved KUNST, syv studieprogram ved TEKREAL og tre studieprogram ved ØKSAMF. Ved fire studieprogram uttrykker kandidatene lav tilfredshet: Dette gjelder ett program ved HELID, ett program ved KUNST, ett program ved LU og ett program ved ØKSAMF. Utdanningens relevans i forhold til forventningene: Utdanningens relevans på arbeidsmarkedet påvirkes av mange forhold utenfor UiAs kontroll. Under selve utdanningen kan imidlertid UiA bidra til å gi studentene et realistisk bilde av hva de kan forvente seg på arbeidsmarkedet. Resultatene viser at ved mange studieprogram kan UiA bli flinkere til dette. Ved 17 studieprogram svarer kandidatene at utdanningen i svært stor grad har gitt dem muligheter til å få stillinger som svarer til de forventningene de hadde under utdanningen. Ved 15 studieprogram svarer de dette i stor grad. Ved 15 studieprogram svarer kandidatene at utdanningen i middels grad har gitt dem muligheter til å få stillinger som svarer til de forventningene de hadde under utdanningen. Dette gjelder to program ved HELID, to program ved HUMPED, to program ved KUNST, to program ved TEKREAL og syv program ved ØKSAMF. Ved 24 studieprogram svarer kandidatene at utdanningen i liten grad har gitt dem muligheter til å få stillinger som svarer til de forventningene de hadde under utdanningen. Dette gjelder fire program ved HELID, ni program ved HUMPED, to program ved KUNST, tre program ved TEKREAL og seks program ved ØKSAMF Om feilmarginer og statistisk usikkerhet Resultatene fra en intervjuundersøkelse vil alltid innebære en viss usikkerhet og kan dessuten være beheftet med feil. Feilkildene kan oppstå både ved planlegging og ved innsamling av data og databearbeiding. Feilene kan inndeles i forskjellige typer: Utvalgsskjevhet Innsamlings- og bearbeidingsfeil Frafall 17

18 I tillegg til disse feilkildene vil utvalgsundersøkelser eller undersøkelser hvor ikke alle svarer alltid innebære en viss usikkerhet. Ved postale undersøkelser (webundersøkelser) har man følgende feilkilder: Utvalgsskjevhet Utvalgsskjevhet oppstår ved at personer med bestemte kjennemerker og bestemt adferd ikke blir representert i utvalget i samme grad som de forekommer i befolkningen. Dette kan skje enten ved trekking av selve utvalget, eller ved at uttrukne personer i bestemte grupper har særlig høyt frafall. I denne undersøkelsen er sannsynligvis kandidater med utenlandsk bostedsadresse underrepresentert. Dette fordi den primære innsamlingsmetoden er postal, og utenlandske postadresser dekkes i liten grad gjennom Folkeregisteret. Kandidater med utenlandsk adresse har derfor bare mottatt undersøkelsen hvis de har registrert e-postadresse i UiAs system. Dersom denne gruppen har kjennetegn som avviker fra kandidater med bostedsadresse i Norge, vil utvalget være skjevt for hele kandidatpopulasjonen. Utvalget skal imidlertid være representativt for kandidater som er bosatt i Norge. Innsamlings- og bearbeidingsfeil Målingsfeil oppstår ved at intervjupersonen på grunn av misforståelser av spørsmålet, minnefeil e.l. gir feil svar. Minnefeil må en anta forekommer i forbindelse med spørsmål om hendelser over en lengre tidsperiode. Målingsfeil kan også oppstå ved at intervjusituasjonen påvirker respondentens svar, eller ved at respondenten krysser av i feil rubrikk på spørreskjemaet. Bearbeidingsfeil er i dette tilfellet feil som oppstår ved overføring av opplysningene til maskinlesbar form. Når det benyttes et webskjema, skal slike bearbeidingsfeil i stor grad kunne elimineres. Frafall Frafall kan oppstå av mange grunner, som oftest fordi intervjuobjektet ikke i stor nok grad opplever undersøkelsen relevant eller ikke føler seg forpliktet til å svare. Frafallet kan reduseres ved purring, ulike motivasjonstiltak inkludert bruk av incentiver. Vi ser for eksempel at svarprosenten varierer etter oppnådd grad, med om lag 10 prosentpoeng mellom kandidater med bachelor- og mastergrad. Dette er noe vi kjenner igjen fra en lang rekke andre kandidatundersøkelser, og en vanlig tolkning er at lengden på utdanningsløpet styrker tilknytningen mellom kandidaten og universitetet. Jo sterkere denne tilknytningen er, jo større sannsynlighet er det for at kandidaten svarer. På generelt grunnlag må man tolke svarene med mer varsomhet når de brytes ned på kandidatgrupper med lavere svarprosent. Utvalgsundersøkelser og frafall gir usikkerhet Det vil alltid knytte seg en viss usikkerhet til resultatene når vi spør et utvalg av målgruppen (kandidatene), enten vi trekker et utvalg eller vi står igjen med et «nettoutvalg» grunnet frafall når alle inkluderes i studien. Denne usikkerheten, eller feilmarginen, kan beregnes statistisk. Et sentralt mål i denne sammenhengen er standardavviket. Standardavviket beregnes ut fra hvor mye hver enkelt enhet avviker fra gjennomsnittet for alle enhetene i undersøkelsen når det gjelder den egenskapen vi ønsker å måle. Med utgangspunkt i standardavviket kan vi beregne feilmarginen for det aktuelle resultatet. Fastsettelsen av feilmarginen vil også avhenge av hvor stor usikkerhet vi er 18

19 villige til å akseptere. Det vanlige er å angi feilmarginer basert på 95 prosent sannsynlighet. Dette betyr at hvis vi hadde 100 forskjellige uavhengige utvalg, ville resultatet ligge innenfor de feilmarginene vi oppgir i minst 95 av de 100 undersøkelsene. Det vil igjen si at det bare er 5 prosent sannsynlighet for at den faktiske fordelingen i populasjonen (blant kandidatene) ikke ligger innenfor de oppgitte feilmarginene. I uendelighetsunivers uttrykkes feilmarginer i standardiserte størrelser, men vi kan også beregne feilmarginer eksakt med kjennskap til universets størrelse og antall intervju. I tabell 1.6 vises eksakte feilmarginer for kandidatundersøkelsen totalt, etter kjønn, høyeste grad, fakultet og avgangsår. Tabellen viser at feilmarginene for totalutvalget er 0,7-1,5 prosent. Feilmarginene øker jo jevnere svarfordelingen på et spørsmål er. Det betyr at dersom 5 (eller 95) prosent av kandidatene støtter opp om en påstand, vil det reelle svaret med en sannsynlighet på 95 prosent være et sted mellom 4,3 (94,3) og 5,7 (95,7) prosent. Dersom kandidatene deler seg i to slik at svarfordelingen på et spørsmål blir om lag 50/50 prosent, vil den reelle verdien med 95 prosent sannsynlighet ligge et sted mellom 48,5 og 51,5 prosent. Feilmarginene øker som en funksjon av at utvalgsstørrelsen blir mindre og/eller at differansen mellom utvalg og populasjon øker. Feilmarginene er generelt sett små til moderate for de fleste kategoriene i tabellen. For allmennlærerkandidater og kandidater fra Fakultet for kunstfag (KUNST) er feilmarginene noe større. For Del G (ekstrautsendelsen) av undersøkelsen er i tillegg feilmarginene større for kandidater fra HUMPED, LU og TEKREAL, samt kandidater som ble uteksaminert i Når feilmarginene øker, må resultatene tolkes med større grad av varsomhet. Tabell 1.6: Feilmarginer med 95 prosent sannsynlighet 19

20 20

21 2 Oppsummering av hovedfunn Kandidatenes arbeidslivstilknytning Om lag halvparten av kandidatene fra UiA var fast ansatt 1.oktober 2013, 21 prosent var midlertidig ansatt og 18 prosent var fortsatt studenter. 4 prosent var jobbsøkere. Sammenligner vi kandidatene som ble uteksaminert i perioden med kandidatene som ble uteksaminert i perioden , har andelen fast ansatte økt noe. Totalt 1 av 10 kandidater som er i arbeid, tar hel- eller deltidsstudier på si. 3 av 4 kandidater i arbeid har en stillingsandel på 100 % (én eller flere stillinger). 2 av 3 kandidater som jobber deltid, ønsker en høyere stillingsandel. Mer enn halvparten av kandidatene som ikke har en avtalefestet stillingsandel, ville foretrukket en heltidsstilling. Den estimerte gjennomsnittlige brutto årslønnen til en kandidat fra UiA som jobber heltid i én stilling, er kr. Lønnsnivået øker med utdanningsnivå, og det er høyest blant kandidater fra TEKREAL. Sektor og bransjetilknytning Om lag halvparten av kandidatene jobber i offentlig sektor, mens 4 av 10 jobber i privat. Andelen som jobber i offentlig sektor er særlig høy blant kandidater fra HELID, KUNST OG LU. Andelen som jobber i privat sektor er særlig høy blant kandidater fra TEKREAL. 38 prosent av kandidatene jobber i store virksomheter med mer enn 250 ansatte. Dette skiller dem fra resten av det norske arbeidsmarkedet, hvor mer enn 70 prosent jobber i virksomheter med færre enn 250 ansatte. Kandidatenes geografiske tilhørighet Mer enn halvparten av kandidatene kommer opprinnelig fra Agderfylkene, og enda flere jobber der i dag. Veksten skjer imidlertid hovedsakelig i Vest-Agder, som har en positiv netto tilvekst på 18 prosent. Aust-Agder har en negativ netto tilvekst på 12 prosent. Den sterkeste tilveksten finner sted i Kristiansand kommune (54 prosent) og i regionen Knutepunkt Sørlandet (29 prosent). Vurdering av tilfredshet og relevans ved nåværende stilling 8 av 10 kandidater er tilfredse med deres nåværende stilling. Tilfredsheten er høyest blant kandidater fra LU og TEKREAL. Kandidatene mener også i stor grad at utdanningen fra UiA er relevant for deres nåværende stilling. Andelen øker klart fra bachelor- til masternivå, og den er særlig høy blant kandidater fra HELID, KUNST og LU. Andelen øker også med karakter på avsluttende oppgave. Sammenlignet med kandidatundersøkelsen fra 2010, har andelen med relevant stilling økt for masterkandidater og for kandidater fra KUNST. Kjønnsforskjeller Flere menn enn kvinner har fast ansettelse; flere kvinner enn menn har midlertidig ansettelse/ engasjement/ vikariat. Flere menn enn kvinner jobber heltid; flere kvinner enn menn jobber deltid. Blant deltidsarbeidende svarer like mange kvinner som menn (7 av 10) at de ville foretrukket en høyere stillingsandel. Blant kandidater som jobber heltid i én stilling, tjener menn i snitt nesten kr mer enn kvinner. Menn tjener mer enn kvinner uavhengig av hvilket fakultet de har tilhørt, og forskjellen er størst blant kandidater fra TEKREAL. 21

22 Fra studier til jobb Etter studiene begynte 2 av 10 kandidater i en stilling de hadde søkt på og fått før fullført utdanning. Nesten like mange fortsatte i en jobb de hadde før avsluttet utdanning, mens 1 av 10 fikk arbeid uten å søke/ ble headhuntet. Totalt 16 prosent av kandidatene har fortsatt å studere, og har ikke søkt arbeid. Av de som har søkt arbeid, svarer mer enn halvparten at de begynte med dette 3 måneder eller mer før avsluttet utdanning. Ressurser benyttet i overgangen til arbeidslivet Kandidater fra TEKREAL har benyttet flest ressurser i overgangen til arbeidslivet, og da særlig karrieredager ved UiA, bedriftspresentasjoner og prosjektsamarbeid med arbeidslivet. LU-kandidater har oftest benyttet familie, mens KUNST-kandidater oftest har benyttet seg av uformell nettverksbygging i overgangen til arbeidslivet. ØKSAMF-kandidatene har benyttet mange ulike ressurser, herunder familie, karrieredager ved UiA, uformell nettverksbygging og bedriftspresentasjoner. Kandidater fra HELID og HUMPED har benyttet færrest ressurser i overgangen til arbeidslivet. De ressursene som flest svarer har vært nyttige i overgangen til arbeidslivet, er veiledning fra vitenskapelig ansatt, prosjektsamarbeid med arbeidslivet og uformell nettverksbygging. NAV har vært den minst nyttige ressursen i overgangen til arbeidslivet. Første stilling etter fullført grad Andelen kandidater som er i arbeid innen 4 måneder etter fullført grad, har økt med om lag 15 prosentpoeng fra kandidatene som ble uteksaminert i (76 prosent) til kandidatene som ble uteksaminert i 2012 (91 prosent). Blant kandidatene som ble uteksaminert i perioden , er andelen på mer enn 80 prosent ved alle fakultetene. Blant de som har byttet stilling etter uteksaminering fra UiA, hadde 4 av 10 kandidater fast ansettelse i sin første stilling (mot 6 av 10 kandidater i nåværende stilling). Nærmere 6 av 10 var midlertidig ansatt eller i et vikariat i sin første stilling (mot 1 av 4 kandidater i nåværende stilling). 8 av 10 kandidater svarer at deres første stilling var relevant for utdanningen deres. Vurdering av utdanningen ved UiA Totalt svarer om lag 8 av 10 kandidater at de «fikk god trening i skriftlig fremstilling», at de ble «god til å se nye muligheter/ perspektiver», at de «fikk gode ferdigheter i å anvende kunnskap på nye områder», at de «fikk god trening i samspill/team- /gruppearbeid» og at «de opparbeidet god evne til analytisk tenkning». 9 av 10 KUNSTkandidater svarer at de «fikk god trening i kunstnerisk formidling» På tvers av gradsnivå opplever svært mange av kandidatene at de har fått god trening i skriftlig fremstilling. Masterkandidatene opplever i særlig stor grad at de har fått god analytisk og metodisk kompetanse, mens allmennlærerne scorer særlig høyt på muntlig fremstillingsevne og trening i samspill/team-/gruppearbeid. De påstandene som er identiske med undersøkelsen fra 2010, støttes nå av en høyere andel kandidater. Økningen er særlig tydelig for påstandene «jeg opparbeidet god evne til analytisk tenkning» (17 prosentpoeng) og «jeg ble god til å se nye muligheter/perspektiver» (12 prosentpoeng). 22

23 Studieopphold i utlandet 1 av 5 kandidater har tatt deler av utdanningen (3 mnd eller mer) i utlandet. Om lag 7 av 10 av disse svarer at oppholdet har vært en fordel ved jobbsøking og at det har vært en fordel i arbeidshverdagen. Studierelatert kontakt med arbeidslivet 7 av 10 kandidater har hatt en eller annen form for studierelatert kontakt med arbeidslivet. De mest vanlige formene er praksis og prosjektrelatert kontakt. Blant de kandidatene som har hatt studierelatert kontakt med arbeidslivet, svarer om lag 2 av 3 at dette har vært en fordel for dem ved jobbsøking og i deres arbeidshverdag. Sammenlignet med kandidatundersøkelsen fra 2010, har andelen som svarer at de har hatt praksis sunket, mens andelen som svarer at de har hatt prosjektrelatert kontakt har økt. Arbeidserfaring i løpet av utdanningen 3 av 4 kandidater hadde lønnet jobb ved siden av studiene, mens 1 av 4 kandidater drev med frivillig arbeid/ var aktiv i en organisasjon. Om lag halvparten av kandidatene svarer at arbeidserfaringen det siste året var relevant for utdanningen deres. Kandidater som har hatt relevant arbeid ved siden av studiene, har oftere en relevant stilling i dag sammenlignet med de som hadde lite relevant arbeid ved siden av studiene. Kandidatenes vurdering av utdanning på masternivå 1 av 4 bachelor-/allmennlærerkandidater tar, eller ønsker å ta, en mastergrad ved UiA. Andelen er betydelig høyere blant bachelor- enn blant allmennlærerkandidater. 1 av 4 bachelor-/allmennlærerkandidater som ikke ønsker å ta en bachelorgrad ved UiA, svarer at dette skyldes at de har tatt eller tar graden ved en annen utdanningsinstitusjon. 1 av 5 svarer at bachelor-/allmennlærergraden ga dem en fullgod yrkesutdanning. Dette gjelder særlig allmennlærerkandidater. Mer enn halvparten av bachelor-/allmennlærerkandidatene som studerer i dag, studerer ved UiA. Til sammen 1 av 5 studerer ved et av de andre universitetene i Norge, hvorav de fleste ved NTNU, UiO eller UiB. Mer enn halvparten av bachelor-/allmennlærerkandidatene som har byttet utdanningsinstitusjon, svarer at dette har faglige årsaker; enten at UiA ikke har et relevant studietilbud innen deres fagfelt, eller at de vurderte deres nye lærested som faglig sterkere. 6 av 10 bachelor-/allmennlærerkandidater som fortsatt studerer ved UiA, svarer at den viktigste årsaken er at de ønsket å bo på Sørlandet. Nærmere 1 av 5 av masterkandidatene svarer at mastergrad var et formelt krav for tilsetting i deres første stilling etter studiene. Andelen er høyest blant kandidater fra TEKREAL. Masterkandidater som har byttet stilling etter endt studium, svarer i større grad at mastergrad var et formelt krav for tilsetting i deres nåværende stilling enn det var i første stilling. Kandidatenes syn på UiA som utdanningsinstitusjon Nær 7 av 10 kandidater opplever at «UiA er en regional drivkraft på Sørlandet». 6 av 10 mener at «UiA bidrar til etisk og kritisk refleksjon». Det er særlig mange kandidater fra HELID mener dette. 23

24 Om lag halvparten av kandidatene har en oppfatning om at «UiA har et tett samarbeid med regionens næringsliv». Påstanden støttes av langtflere kandidater fra TEKREAL enn fra HUMPED og KUNST. Nær halvparten av kandidatene erfarer at «UiA bruker ny teknologi i undervisning og veiledning». Det er flest kandidater fra HELID som erfarer dette. Nær halvparten av kandidatene opplever at «UiA er en pådriver for økt samarbeid mellom folk med ulik kulturbakgrunn», men omtrent like mange har ingen sterk oppfatning om dette (svarer «verken eller» eller «vet ikke»). 4 av 10 kandidater støtter opp om påstanden «UiA er en pådriver for innovasjon». Andelen er høyere blant masterkandidater, og blant kandidater fra TEKREAL og ØKSAMF. 1 av 3 kandidater opplever at «UiA prioriterer globale perspektiver i sine problemstillinger». Påstanden støttes i stor grad av kandidater fra utvalgte studieprogram ved ØKSAMF. Nær 3 av 10 mener at «UiA er en ettertraktet arbeidsplass i mitt fagmiljø». Andelen er høyere blant masterkandidater fra KUNST, HELID og HUMPED. Utdanningens relevans 2 av 3 kandidater opplever at utdanningen fra UiA har gitt dem mulighet til å få stillinger som svarer til de forventningene de hadde under utdanningen. Andelen er særlig høy blant kandidater fra LU, mens den er lavere blant kandidater fra HUMPED og KUNST. Sammenlignet med kandidatundersøkelsen i 2010, har andelen økt betydelig for allmennlærerkandidater. Om lag 1 av 3 kandidater opplever at uteksaminerte kandidater fra UiA generelt er etterspurt på arbeidsmarkedet. Langt flere kandidater svarer at de opplever at deres fagspesifikke utdanning er etterspurt på arbeidsmarkedet. Tilfredshet med utdanningen 8 av 10 kandidater er tilfredse med utdanningen fra UiA. Kvinnelige kandidater er alt i alt noe mer tilfredse enn mannlige kandidater, og tilfredsheten øker med utdanningsnivå og karakter på avsluttende oppgave. Tilfredsheten er høyest blant kandidater fra HELID, LU og TEKREAL. Om lag halvparten av kandidatene svarer at de ville valgt samme utdanning om igjen. 12 prosent ville ikke gjort det. 15 prosent ville valgt en annen studieretning, mens 7 prosent ville valgt en annen utdanningsinstitusjon. Sammenlignet med kandidatundersøkelsen fra 2010, har andelen tilfredse kandidater økt med fem prosentpoeng. Andelen som svarer at de ville tatt samme utdanning om igjen, har også økt fra den forrige kandidatundersøkelsen. Faktorer som er viktige for kandidatenes tilfredshet med utdanningen fra UiA Faktorer som er viktige samlet sett for kandidatenes tilfredshet med utdanningen fra UiA, er at kandidatene opplever at studiet gir dem kompetanse som arbeidslivet etterspør, og at de opplever at utdanningen gir dem mulighet til å få jobber som svarer til de forventingene de hadde under utdanningen. Viktige styrker ved innholdet i utdanningen, er at kandidatene opplever å ha fått gode ferdigheter i å anvende kunnskap på nye områder, de har blitt gode til å se nye muligheter/ perspektiver, og de har opparbeidet god evne til analytisk tenkning. Viktige forbedringsområder for UiA samlet sett, er at mange kandidater skulle ønsket at utdanningen hadde gitt dem mer kunnskap om deres muligheter på arbeidsmarkedet. Videre er det også mange kandidater som i begrenset grad opplever at kandidater fra UiA generelt sett er ettertraktet på arbeidsmarkedet. Det kan se ut til at sistnevnte er noe viktigere for mannlige enn for kvinnelige kandidater. 24

25 Utdanningstilfredsheten øker med utdanningsnivå. En viktig grunn til dette er at masterkandidatene i større grad enn bachelorkandidatene vurderer utdanningen som relevant for arbeidslivet. I tillegg vurderes de innholdsmessige sidene av utdanningen som særlig positivt blant masterkandidatene. Kandidater fra KUNST og HUMPED er noe mindre tilfredse med utdanningen sin enn andre, og noen viktige årsaker til dette er at disse ikke i like stor grad istemmer UiAs viktigste styrker: De opplever i mindre grad at utdanningen har gitt dem mulighet til å få jobber som svarer til de forventningene de opprinnelig hadde og at utdanningen deres i mindre grad er etterspurt på arbeidsmarkedet. 25

26 26

27 3 Kandidatenes arbeidslivstilknytning Den første delen av spørreskjemaet kartlegger kandidatenes arbeidslivstilknytning per 1. oktober Kandidater som innledningsvis svarte at de er i arbeid, fikk en rekke oppfølgingsspørsmål om arbeidet. Jobbsøkere, studenter og andre ble sendt videre til neste del av undersøkelsen Hovedbeskjeftigelse og stillingsandel Hovedbeskjeftigelse Om lag halvparten av kandidatene oppgir å være fast ansatt pr. 1. oktober 2013 (Tabell 3.1). 21 prosent er midlertidig ansatt, i engasjement eller i et vikariat. 18 prosent er fortsatt studenter. 4 prosent er jobbsøkere, 2 prosent er i permisjon, mens like mange er selvstendig næringsdrivende. Flere mannlige (58 prosent) enn kvinnelige kandidater (47 prosent) er fast ansatte, mens flere kvinnelige (25 prosent) enn mannlige kandidater (12 prosent) er midlertidig ansatt, i engasjement eller i et vikariat. Vi ser også en lignende tendens for gradsnivå. Masterkandidater er relativt sett oftere fast ansatt enn bachelor- og allmennlærerkandidater, mens de sistnevnte oftere er midlertidig ansatte. 24 prosent av bachelorkandidatene og 13 prosent av lærerkandidatene er studenter. Når det gjelder fakultetsvise variasjoner, er andelen fast ansatte særlig høy blant kandidater fra LU (59 prosent) og TEKREAL (65 prosent). Andelen midlertidig ansatte er særlig høy blant kandidater fra HELID (32 prosent), mens andelen selvstendig næringsdrivende og studenter er særlig høy blant kandidater fra KUNST (henholdsvis 43 og 20 prosent). Tabell 3.1. Hva er din hovedbeskjeftigelse pr. 1. oktober 2013? I Figur 3.1. vises kandidatenes hovedbeskjeftigelse sammenlignet med kandidatundersøkelsen fra 2010, når studentene er holdt utenfor. I undersøkelsen fra

28 inngår kandidater som ble uteksaminert i perioden (Rambøll 2010). Figuren viser at resultatene samlet sett i 2013 er praktisk talt identiske med resultatene fra prosent av kandidatene er fast ansatt, mens prosent er midlertidig ansatt, i engasjement eller i vikariat. Undersøkelsen som ble gjennomført høsten 2013 inkluderte imidlertid kandidater som ble uteksaminert våren Undersøkelsen i 2010 ble gjennomført på våren blant kandidater som ble uteksaminert i perioden Utvalget i 2013 inneholder således flere kandidater med kort tid i arbeidslivet. Holder vi kandidatene som ble uteksaminert våren 2013 utenfor analysene, svarer 67 prosent av kandidatene i den siste undersøkelsen at de er fast ansatt, mens 21 prosent er midlertidig ansatt, i engasjement eller i vikariat. Figur 3.1. Hva er din hovedbeskjeftigelse? Kandidatundersøkelsen 2010 vs [eksl. studenter] Av kandidatene som er i arbeid, svarer totalt 11 prosent at de tar hel- eller deltidsstudier ved siden av jobben (Figur 3.2). Bakgrunnstallene viser at andelen er høyest blant kandidater fra KUNST, hvor til sammen 11 av kandidatene (28 prosent) som er i arbeid svarer at de tar hel- eller deltidsstudier ved siden av jobben. 4 Figur 3.2. Tar du for tiden hel- eller deltidsstudier ved siden av jobben? [kandidater i jobb, n=1897] 4 Blant kandidatene på KUNST, svarer 7,5 prosent at de tar praktisk pedagogisk utdanning (PPU), 5 prosent tar en mastergrad, mens 15 prosent studerer «annet». 28

29 Stillingsandel Blant de som er i arbeidslivet, rapporterer totalt 71 prosent at de jobber «heltid i én stilling (100 %)» (Tabell 3.2). 4 prosent jobber heltid, men i flere stillinger. Til sammen 18 prosent jobber deltid mer enn 50 prosent, mens 3 prosent jobber deltid under 50 prosent. 4 prosent har ingen avtalefestet stillingsandel (freelance, prosjektbasert, etc.). Ser vi på de som jobber heltid i én eller flere stillinger samlet (de to kolonnene til venstre i Tabell 3.2), svarer langt flere menn (86 prosent) enn kvinner (70 prosent) at de jobber heltid. Andelen er også særlig høy blant masterkandidater (90 prosent) og blant kandidater fra TEKREAL (96 prosent) og ØKSAMF (86 prosent). Kvinner (27 prosent) jobber langt oftere deltid enn menn (10 prosent). Andelen er også særlig høy blant bachelorkandidater (31 prosent) og blant kandidater fra HELID (48 prosent) og KUNST (38 prosent). Andelen som ikke har noen avtalefestet stillingsandel er særlig høy blant kandidater fra KUNST (28 prosent). Tabell 3.2. Hvor stor avtalefestet stillingsandel har du i din nåværende stilling? Kandidater som ikke har heltidsstilling, fikk oppfølgingsspørsmål om de ønsket en høyere stillingsandel (hvis deltid) eller om de ville foretrukket en avtalefestet stillingsandel (hvis de ikke hadde dette). Blant kandidatene med en deltidsstilling, svarer et klart flertall på 68 prosent at de ønsker en høyere stillingsandel (Figur 3.3). Dette gjelder både for kvinnelige og mannlige kandidater. I og med at andelen som jobber deltid varierer betydelig mellom fakultetene (jf. Tabell 3.2), er antallet som har fått dette oppfølgingsspørsmålet også varierende. Ser vi på det fakultetet der flest kandidater jobber deltid (HELID), ser vi at andelen som ønsker en høyere stillingsandel er høy (73 prosent). 29

30 Resultatene viser også at andelen er høyere blant kandidater som ble uteksaminert i 2012 og 2013, noe som kan indikere at andelen som jobber ufrivillig deltid synker etter hvert som kandidatene har vært lengre i arbeidslivet. Til slutt viser figuren at et flertall av de som jobber deltid ønsker høyere stillingsandel uavhengig av hvor i Agderfylkene de jobber. I de tre største byene varierer andelen som ønsker en høyere stillingsandel fra 59 prosent i Grimstad til 63 prosent i Kristiansand og 76 prosent i Arendal. Holder vi disse tre byene utenfor, svarer 67 prosent av kandidatene som jobber deltid i mindre kommuner i Agderfylkene at de ønsker en høyere stillingsandel. Figur 3.3. Ønsker du en høyere stillingsandel? Blant kandidatene som svarte at de ikke har en avtalefestet stillingsandel (n=68), svarer bare 22 prosent at de foretrekker dette (Figur 3.4). Mer enn halvparten (54 prosent) svarer at de foretrekker en heltidsstilling, mens 18 prosent foretrekker en deltidsstilling. Figur 3.4. Ville du foretrukket å ha en avtalefestet stillingsandel? [n=68] 30

31 Stillingsnivå Totalt 16 prosent av kandidatene svarer at de er toppleder eller avdelings-/mellomleder med personalansvar (Tabell 3.3). Bakgrunnstallene viser at de som oppgir å være toppleder skiller seg ut fra kandidatene ellers ved at mange av dem er selvstendig næringsdrivende (40 prosent) og/eller at de jobber i små virksomheter med inntil 10 ansatte (54 prosent). 5 Avdelings-/mellomlederne er i overveiende grad fast ansatte (81 prosent), og den største andelen jobber i virksomheter med ansatte (37 prosent). Andelen er særlig høy blant kandidater fra LU (46 prosent). I sistnevnte gruppe er det sannsynlig at mange kandidater jobber som teamledere/ pedagogiske ledere i skoler og barnehager. Tabell 3.3. Hvilket stillingsnivå har du i virksomheten du jobber i? 5 Blant topplederne er 57 prosent fast ansatt, 3 prosent midlertidig ansatt og 40 prosent selvstendig næringsdrivende. Selvstendig næringsdrivende utgjør 2 prosent (n=50) av totalutvalget. 54 prosent av topplederne jobber i virksomheter med inntil 10 ansatte, 9 prosent jobber i bedrifter med ansatte. 14 prosent jobber i store bedrifter med mer enn 250 ansatte. I hele utvalget jobber til sammen 27 prosent i virksomheter med inntil 29 ansatte, mens 38 prosent jobber i virksomheter med mer enn 250 ansatte. 31

32 Kandidatenes arbeidsoppgaver Kandidatene ble bedt om å velge inntil 3 arbeids/hovedoppgaver de har i sitt daglige arbeid. Figur 3.5 viser de viktigste oppgavene etter kandidatenes høyeste grad. Som forventet svarer nesten samtlige (94 prosent) av allmenlærerkandidatene at «undervisning/ pedagogisk arbeid/ veiledning» er én av hovedoppgavene deres. Blant master- og bachelorkandidatene er det større variasjon i hovedoppgaver. De vanligste hovedoppgavene til bachelorkandidater er «pleie/pasientkontakt» (33 prosent) og «undervisning/ pedagogisk arbeid/ veiledning» (26 prosent). Deretter følger flere oppgaver som velges av 6 13 prosent av disse kandidatene. Blant masterkandidatene er det fem hovedoppgaver som velges av 20 prosent eller mer: «Prosjektledelse/ prosjektarbeid», «undervisning/ pedagogisk arbeid/ veiledning», «administrasjon», «konsulentvirksomhet/ rådgivning» og «saksbehandling». Figur 3.5. Hvilke 3 hovedoppgaver har du i ditt daglige arbeid? [Høyeste grad] Merk: Figuren er ikke fullstendig uttømmende og viser kun de hyppigst nevnte hovedoppgavene per kategori. Figur 3.6 viser de viktigste hovedoppgavene etter kandidatenes fakultetstilhørighet. Som forventet svarer nesten samtlige (95 prosent) fra LU at «undervisning/ pedagogisk arbeid/ veiledning» er én av hovedoppgavene deres, mens et klart flertall fra HELID svarer «pleie/pasientkontakt» (77 prosent). «Undervisning/ pedagogisk arbeid/ veiledning» er også den vanligste hovedoppgaven blant kandidater fra KUNST (73 prosent) og HUMPED (50 prosent). For førstnevnte er dette vanligere enn «kunstnerisk virksomhet», som 55 prosent av kandidatene fra KUNST velger. Blant kandidatene fra TEKREAL og særlig fra ØKSAMF er det større variasjon i kandidatenes hovedoppgaver. Nærmere halvparten (44 prosent) av kandidatene fra TEKREAL svarer «prosjektledelse/ prosjektarbeid», etterfulgt av «produktutvikling/ teknologiutvikling» (29 prosent), «drift/ produksjon» (22 prosent) og «konsulentvirksomhet/ rådgiving» (19 prosent). 32

33 Blant kandidatene fra ØKSAMF svarer prosent at hovedoppgavene deres er «økonomi/regnskap», «administrasjon», «konsulentvirksomhet/rådgiving» eller «saksbehandling». Figur 3.6. Hvilke 3 hovedoppgaver har du i ditt daglige arbeid? [Fakultet] Merk: Figuren er ikke fullstendig uttømmende og viser kun de hyppigst nevnte hovedoppgavene per kategori. 33

34 Kandidatenes bruttolønn Kandidatene som er i arbeid fikk spørsmål om deres brutto årslønn, og besvarte spørsmålet med faste intervaller, fra «under kroner» til « » kroner eller mer» (Tabell 3.4). Til sammen 70 prosent av kandidatene oppgir at de tjener kroner. Totalt 12 prosent tjener mindre enn , mens 17 prosent tjener kroner eller mer. Lønn henger tydelig sammen med utdanningsnivå. Mens 74 prosent av bachelorkandidatene har en årslønn innenfor intervallet kroner, har 72 prosent av masterkandidatene en brutto årslønn som ligger i intervallet kroner. Lønnen varierer også mellom de ulike fakultetene. Nivået er høyest blant kandidater fra TEKREAL, hvor 75 prosent tjener et sted mellom og kroner. Ved KUNST tjener 33 prosent av kandidatene under kroner, men her er det viktig å huske at 38 prosent av kandidatene jobber deltid (Tabell 3.2). Kandidater fra fakultetene HELID (75 prosent), HUMPED (62 prosent), LU (91 prosent) og ØKSAMF (66 prosent) tjener oftest mellom og kroner. Tabell 3.4. Hva er din nåværende brutto årslønn (før skatt og fradrag)? Basert på kandidatenes svar på spørsmål om brutto årslønn, har vi beregnet et lønnsestimat som gjør det mulig å studere gjennomsnittslønn for kandidatene. 6 På denne måten kan vi også enklere bryte ned lønnsnivå etter kandidatenes stillingsandel og andre relevante bakgrunnsvariabler. 6 Opprinnelig svarskala har blitt omregnet på følgende måte: «Under kroner» = « », « kroner» = « », « kroner» = « », « kroner» = « », « kroner» = « », « kroner» = « », « kroner» = « », « kroner» = « », « kroner eller mer» = « ». 34

35 Tabell 3.5 viser at estimert gjennomsnittlig brutto årslønn for kandidater totalt ligger på kroner. Blant kandidater som jobber heltid i én stilling, er estimert brutto gjennomsnittslønn kroner. Kandidater som jobber heltid, men i flere stillinger, har en estimert årslønn på kroner. Forholder vi oss til kandidatene som jobber heltid i én stilling (venstre kolonne i Tabell 3.5), ser vi at masterkandidater tjener om lag kroner mer enn bachelorkandidater. Mannlige kandidater har en estimert årslønn som er nesten kroner høyere enn kvinnelige kandidaters årslønn. Bakgrunnstallene viser at mannlige kandidater tjener mer enn kvinnelige kandidater uavhengig av hvilket fakultet de har tilhørt. 7 Mens andelen lavtlønte (brutto årslønn på under kroner) er høyest blant kandidater fra KUNST (Tabell 3.4), viser Tabell 3.5 at blant kandidatene som jobber heltid i én stilling, er gjennomsnittslønnen høyest blant kandidater fra dette fakultetet ( kroner). Dette estimatet er imidlertid basert på svært få kandidater (n=9), så resultatet må tolkes med stor grad av varsomhet. Datagrunnlaget er større ved de andre fakultetene. Blant kandidater med én heltidsstilling, varierer gjennomsnittslønnen fra om lag kroner ved LU til nærmere kroner ved TEKREAL. Til slutt ser vi at snittlønnen øker med arbeidslivserfaring kandidatene tjener nærmere kroner mer enn 2013-kandidatene. Bakgrunnstallene viser også at lønnsnivået henger sammen med kandidatenes karakter på avsluttende oppgave. Kandidater som oppgir å ha fått karakteren A på avsluttende oppgave, har en snittlønn som er om lag kroner høyere enn kandidater som oppgir å ha fått karakterene D eller E. Tabell 3.5 Hva er din nåværende brutto årslønn? [Estimat i kroner*] 7 Estimert lønnsforskjell per fakultet blant kandidater som jobber heltid i én stilling (i favør menn): HELID: , HUMPED: 5.000, LU: , TEKREAL: , ØKSAMF: Ved KUNST er datagrunnlaget for lite til å kunne skille mellom kvinner og menn som jobber heltid i én stilling. 35

36 3.2. Sektor- og bransjetilknytning Sektor 49 prosent av kandidatene jobber i offentlig sektor (stat, fylkeskommune eller kommune), mens 41 prosent jobber i privat sektor (Tabell 3.6). 7 prosent jobber i offentlig eide foretak, mens 1 prosent jobber i en ideell organisasjon. Menn (60 prosent) jobber langt oftere enn kvinner (30 prosent) i privat sektor. Andelen som jobber i privat sektor er videre særlig høy blant kandidater fra TEKREAL (73 prosent). På den annen side er andelen som jobber i offentlig sektor naturlig nok særlig høy blant allmennlærere (til sammen 92 prosent i statlig, fylkeskommunal eller kommunal sektor). Det samme gjelder for kandidater fra fakultetene HELID (til sammen 74 prosent), KUNST (67 prosent) og LU (65 prosent). Det er særlig kandidater fra HELID (17 prosent) som svarer at de jobber i offentlig eide foretak. Tabell 3.6. I hvilken sektor er din nåværende stilling? 36

37 Bransje Kandidatene som er i arbeid ble spurt om hvilken bransje deres virksomhet har hovedtilknytning til. Svarene varierer naturlig nok tydelig mellom kandidatenes gradsnivå og fakultetstilhørighet (Figur 3.7 og 4.8). Bachelorkandidater jobber oftest innen pleie og omsorg (30 prosent), etterfulgt av barnehage (13 prosent), olje og gassvirksomhet (9 prosent) og sosialtjenester (6 prosent). Masterkandidatene fordeler seg ut over langt flere bransjer. 13 prosent svarer at de jobber i olje og gassvirksomhet, mens like mange jobber i skoleverket. 11 prosent jobber i offentlig virksomhet/ -administrasjon, mens 9 prosent jobber innen pleie og omsorg. 8 prosent jobber i høyere utdanningsinstitusjoner, og like mange jobber innenfor konsulentrelaterte bransjer. De aller fleste allmennlærerne jobber i skoleverket (84 prosent) eller ved høyere utdanningsinstitusjoner (10 prosent). Figur 3.7. Hvilken bransje har din virksomhet hovedtilknytning til? [Høyeste grad] Merk: Figuren er ikke fullstendig uttømmende og viser kun de hyppigst nevnte bransjene per kategori. Figur 3.8 viser kandidatenes bransjetilknytning brutt ned på fakultet. Kandidater fra HELID jobber i overveiende grad innenfor pleie og omsorg (74 prosent), mens 7 prosent jobber innenfor sosialtjenester. 34 prosent av HUMPED-kandidatene jobber i skoleverket, 11 prosent jobber i høyere utdanningsinstitusjoner, mens 7 prosent jobber i barnehage. 45 prosent av KUNST-kandidatene jobber med kunst, kultur eller design. 20 prosent jobber i skoleverket, mens 15 prosent jobber i høyere utdanningsinstitusjoner. LU-kandidatene jobber i overveiende grad i barnehage (50 prosent) eller i skoleverket (41 prosent). Ved TEKREAL og særlig ØKSAMF er det større grad av variasjon i kandidatenes bransjetilknytning. 34 prosent av TEKREAL-kandidatene jobber innenfor olje og gassvirksomhet, mens 13 prosent jobber innenfor konsulentrelaterte virksomheter. 8 37

38 prosent jobber i bergverksdrift, 7 prosent jobber i IKT-bransjen, 6 prosent i energi og kraftbransjen, og like mange jobber i pleie og omsorgsbransjen. ØKSAMF-kandidatene jobber oftest i offentlig virksomhet/-administrasjon (15 prosent), etterfulgt av sosialtjenester og finans/bank/forsikring (begge 11 prosent), olje og gassvirksomhet (9 prosent), konsulentrelaterte virksomheter (8 prosent), IKT (7 prosent), pleie og omsorg (6 prosent) og varehandel/butikk/hotell- og restaurantvirksomhet (5 prosent). Figur 3.8. Hvilken bransje har din virksomhet hovedtilknytning til? [Fakultet] Merk: Figuren er ikke fullstendig uttømmende og viser kun de hyppigst nevnte bransjene per kategori. 38

39 Virksomhetsstørrelse En betydelig andel av UiA-kandidatene jobber i store virksomheter (Tabell 3.7). 38 prosent jobber i virksomheter med mer enn 250 ansatte. I arbeidslivet generelt i Norge, jobber mer enn 70 prosent i virksomheter med færre enn 250 ansatte (NHD 2012) prosent av sysselsatte i Norge jobber i virksomheter med inntil 10 ansatte, mens andelen er på 10 prosent blant UiAs kandidater. Andelen som jobber i store virksomheter med mer enn 250 ansatte er særlig høy blant kandidater fra TEKREAL (65 prosent). På den annen side jobber kandidater fra KUNST (21 prosent) oftest i små virksomheter med inntil 10 ansatte. LU-kandidater (40 prosent) jobber særlig ofte i virksomheter med ansatte. Tabell 3.7. Hvor stor er virksomheten du nå jobber i? 8 NHD 2012: Små bedrifter store verdier. Regjeringens strategi for små og mellomstore bedrifter. Nærings og handelsdepartementet. 39

40 3.3. Kandidatenes geografiske tilhørighet UiA har en visjon om å være en sterk regional drivkraft. Ett mål på i hvilken grad dette lykkes, er å studere netto tilvekst av kandidater til Agderregionen. Kandidatene fikk spørsmål om hvor de hadde sitt hjemsted før de begynte å studere, og deretter fikk de som er i arbeid spørsmål om hvor de jobber i dag. Kandidater som svarte Aust- eller Vest-Agder fikk oppfølgingsspørsmål om hvilken kommune de kommer fra/jobber i. Figur 3.9 viser resultatene for de som er i arbeid. Ikke overraskende viser resultatene at en høy andel av kandidatene kommer fra et av Agderfylkene. 419 kandidater (21 prosent) kommer fra Aust-Agder, mens 658 kandidater (34 prosent) kommer fra Vest-Agder. 369 kandidater jobber i dag i Aust-Agder, mens 774 jobber i Vest-Agder. Dette gir en netto negativ tilvekst til Aust-Agder på 12 prosent, men en netto positiv tilvekst til Vest-Agder på 18 prosent. Totalt er det en positiv netto tilvekst til Agderfylkene på 66 kandidater (6 prosent). I de fleste andre fylker er det negativ netto tilvekst. Det tydeligste unntaket er Oslo, som har en netto tilvekst av kandidater fra UiA på 144 kandidater (192 prosent). Det er også vekst i Finnmark og til utlandet, men for begge disse er antallet svært begrenset. Figur 3.9. Hjemsted før studiene, arbeidssted i dag. Fylker. [Kandidater som er i jobb] Hvis vi ser nærmere på de to Agderfylkene, ser vi at veksten primært skjer i byområder og da særlig i Kristiansand. Kristiansand har en netto tilvekst med 197 kandidater fra UiA (54 prosent). Arendal har en netto tilvekst med 23 kandidater (17 prosent), mens Grimstad har en svak negativ tilvekst med minus 3 kandidater (3 prosent). Når vi holder disse tre byene utenfor regnestykket, viser resultatene at Agderfylkene har en negativ tilvekst på minus 70 kandidater i Aust-Agder (38 prosent) og minus 81 kandidater i Vest-Agder (28 prosent). 40

41 Figur Hjemsted før studiene, arbeidssted i dag. Agderfylkene. [Kandidater som er i jobb] Flere kommuner i de to Agderfylkene har inngått mer eller mindre formaliserte samarbeid med formål om å styrke sin nærregion. Dette inkluderer: Knutepunkt Sørlandet: Kristiansand, Søgne, Vennesla, Songdalen, Lillesand, Birkenes, Iveland. Lindesnesregionene: Mandal, Lindesnes, Marnardal, Audnedal, Åseral. Listerregionen: Lyngdal, Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Hægebostad. Østre Agder: Arendal, Vegårdshei, Åmli, Risør, Tvedestrand, Gjerstad, Froland Figur 3.11 viser netto tilvekst i disse regionene. Resultatene viser at det kun er Knutepunkt Sørlandet som har en positiv netto tilvekst fra UiA, med 154 kandidater (29 prosent). I Østre Agder er det en svak negativ netto tilvekst med minus 15 kandidater (7 prosent), mens det er en tydeligere negativ tilvekst i Lindesnesregionen med minus 24 kandidater (30 prosent) og Listerregionen med minus 38 kandidater (36 prosent). Figur Hjemsted før studiene, arbeidssted i dag. Regioner. [Kandidater som er i jobb] 41

42 Hvor kommer kandidatene som jobber i Agder fra? Figur 3.12 viser at til sammen 82 prosent kommer fra et av Agderfylkene. 4 prosent kommer fra Rogaland og 3 prosent fra Telemark. Bakgrunnstallene viser at andelen kandidater som jobber i Agder og som kommer fra andre fylker, er høyere blant master- enn blant bachelorkandidater. Til sammen 22 prosent av masterkandidatene og 17 prosent av bachelorkandidatene som jobber i Agder, kommer fra andre fylker eller fra utlandet. Blant næringsregionene er det Knutepunkt Sørlandet som tiltrekker seg flest kandidater som ikke kommer fra et av Agderfylkene. Til sammen 24 prosent av kandidatene som jobber her, kommer fra et annet fylke eller fra et annet land. I Østre Agder er tilsvarende tall 12 prosent, mens det er 9 prosent i Listerregionen og 7 prosent i Lindesnesregionen. Figur Kandidater som jobber i Agder hvor kommer de fra? 42

43 3.4. Vurdering av tilfredshet og relevans ved nåværende stilling Til slutt i den innledende delen av undersøkelsen, fikk kandidatene som er i arbeid spørsmål om tilfredshet og relevans ved nåværende stilling. Tilfredshet med nåværende stilling Kandidatene fra UiA er generelt tilfredse med deres nåværende stiling (Figur 3.13). Totalt 83 prosent svarer at de er (svært) tilfredse. Andelen tilfredse er noe høyere blant allmennlærerkandidater (91 prosent), blant kandidater fra LU (89 prosent) og blant kandidater fra TEKREAL (88 prosent). Andelen tilfredse er noe lavere blant kandidater fra KUNST (69 prosent) og blant kandidater som ble uteksaminert i 2013 (77 prosent). Figur Hvor tilfreds er du med din nåværende stilling? Utdanningens relevans for nåværende stilling Kandidatene opplever også i stor grad at utdanningen deres fra UiA har vært relevant for deres nåværende stilling. 85 prosent svarer at utdanningen er (svært) relevant (Figur 3.14). Kvinner (88 prosent) svarer noe oftere enn menn (81 prosent) at de opplever utdanningen å være relevant, og andelen er særlig høy blant kandidater fra HELID (94 prosent), KUNST (90 prosent) og LU (93 prosent). Kandidater fra HUMPED (75 prosent) og ØKSAMF (78 prosent) er i noe mindre grad enig i påstanden. Bakgrunnstallene viser imidlertid at ved disse fakultetene er det betydelig forskjell mellom bachelor og masterkandidater. Ved HUMPED svarer 66 prosent av bachelorkandidatene og 89 prosent av masterkandidatene at de har en relevant stilling. Ved ØKSAMF er de tilsvarende tallene 74 og 83 prosent. Bakgrunnstallene viser også at ansettelsesforhold og karakter på avsluttende oppgave har betydning for hvorvidt kandidatene opplever å ha en relevant stilling. 88 prosent av kandidatene med fast ansettelse og 81 prosent av kandidatene som er midlertidig ansatt, i 43

44 engasjement eller har et vikariat, svarer at utdanningen fra UiA er relevant for deres nåværende stilling. Videre svarer 88 prosent av kandidatene som oppgir å ha fått karakteren A at de opplever utdanningen som relevant, mens 75 prosent av kandidatene som oppgir å ha fått karakteren D eller E svarer det samme. Figur Hvor relevant er utdanningen fra UiA for din nåværende stilling? 44

45 Figur 3.15 viser andelen som svarer at utdanningen er relevant for deres nåværende stilling, sammenlignet med hva kandidatene svarte i kandidatundersøkelsen fra Totalt sett er andelen med relevant stilling nærmest identisk med hva den var i den forrige undersøkelsen. Andelen med relevant stilling har økt signifikant med 6 prosentpoeng for masterkandidater (fra 81 prosent til 87 prosent) og med hele 21 prosentpoeng for kandidater fra KUNST (fra 69 prosent til 90 prosent). Andelen har også økt tydelig med 7 prosentpoeng for allmennlærerkandidater, men denne økningen er ikke statistisk signifikant. For de andre fakultetene er det mindre variasjoner, og disse er ikke statistisk signifikante. Figur Andel kandidater som har en relevant stilling. Endring mellom Kandidatundersøkelsen 2010 og 2013 Signifikante differanser er merket grønt (positiv) i høyre kolonne (p<0.05). 45

46 Viktige faktorer for å ha relevant jobb Hvilke enkeltfaktorer henger sammen med kandidatenes opplevelse av å ha en relevant stilling? Figur 3.16 viser den statistiske betydningen av ulike faktorer. Den horisontale aksen viser korrelasjon mellom svarene på ulike enkeltspørsmål og det overordnede spørsmålet om utdanningens relevans. 9 Den vertikale aksen viser andelen som svarer positivt på de ulike påstandene. 10 Alle faktorene som er plottet i diagrammet korrelerer signifikant positivt (p<.05) med spørsmålet om relevant stilling. Enkeltfaktorer som plasseres langt opp og til høyre i diagrammet, kan tolkes som sterke positive drivere for relevans. Dette er faktorer som scores positivt og som samtidig korrelerer sterkt med spørsmålet om relevans. Enkeltfaktorer som plasseres langt ned og til høyre i diagrammet, kan tolkes som svakheter eller forbedringsområder. Dette er faktorer som scores negativt og som samtidig korrelerer sterkt med spørsmålet om relevans. Faktorer som plasseres til venstre i diagrammet korrelerer svakt til middels med spørsmålet om relevant stilling. Er plasseringen høy, er det en moderat positiv driver for jobbrelevans. Resultatene viser at de fleste faktorene har moderat korrelasjon med spørsmålet om relevant stilling. Den viktigste driveren for hvorvidt kandidatene opplever sin stilling som relevant, er at de samtidig opplever at studiet har gitt dem kompetanse som arbeidslivet etterspør. Dette korrelerer sterkest med det overordnede spørsmålet om relevans, og det en relativt stor andel av kandidatene er fornøyde med dette forholdet. Andre positive drivere som kan nevnes er generell tilfredshet med utdanningen (faktor 5), nytten av veiledning fra vitenskapelig ansatt (faktor 7, n=42) og nytten av prosjektsamarbeid med arbeidslivet (faktor 8, n=169). Disse forholdene korrelerer forholdsvis klart med oppfatningen av relevans, samtidig som de scores positivt av en høy andel av kandidatene. Områder som har betydning, men som ikke scores like positivt, inkluderer kandidatenes vurdering av hvorvidt kandidater fra UiA generelt sett er etterspurt på arbeidsmarkedet (faktor 9) og hvorvidt utdanningen ga kandidatene kunnskap om deres muligheter på arbeidsmarkedet (faktor 6). Disse faktorene scorer relativt sett svakere, samtidig som de korrelerer moderat med kandidatenes opplevelse av relevans. Dette kan derfor tolkes som viktige innsatsområder for å styrke kandidatenes opplevelse av å ha en relevant jobb. Diagrammet viser også at nytten av NAV i overgangen til arbeidslivet (faktor 11) kommer ut som en svakhet. Dette betyr at mange av kandidatene som har erfaring med NAV (n=168) ikke er tilfredse med nytten av dette, men samtidig at jo mer tilfredse de er, jo mer relevante stillinger har de. Resultatet viser således at denne gruppen kandidater mener NAV har et forbedringspotensiale, og er således mindre relevant for UiA isolert sett. 9 En korrelasjonsanalyse måler den statistiske sammenhengen mellom to variabler (se for eksempel Eikemo og Clausen 2007 for nærmere om korrelasjonsanalyse). Jo sterkere sammenheng det er mellom to fenomener, jo oftere forekommer de samtidig/systematisk. For eksempel vil det være en sterk positiv sammenheng mellom nytten av veiledning og utdanningstilfredshet dersom de som ser stor nytte av veiledning alltid er mer tilfredse med utdanningen enn de som ikke ser stor nytte av veiledningen. Korrelasjonsverdien varierer mellom -1 og 1, hvor -1 betyr perfekt negativ sammenheng og 1 betyr perfekt positiv sammenheng. I faglitteraturen er det ulike oppfatninger av hva som er en sterk korrelasjonsverdi. I analyser av surveydata er det rimelig å vurdere korrelasjoner under 0,2 som svake, korrelasjoner mellom 0,2 og 0,5 som moderate og korrelasjoner over 0,5 som sterke. Korrelasjonsmålet Pearsons r er benyttet, da alle variablene har flere verdier på en intervallskala. 10 I analysene har vi sett på betydningen av påstandene i spørsmål (vurdering av innholdet i utdanningen), 55_1 55_2 (vurdering av hvorvidt kandidater og fag er etterspurt på arbeidsmarkedet) og 55_3 (overordnet tilfredshet med utdanningen fra UiA). I tillegg inkluderer vi påstander fra spørsmål 35 (vurdering av ressurser benyttet i overgangen til arbeidslivet) når minimum 10 respondenter har besvart. Antallet (n) kandidater som har vurdert ressurser benyttet i overgangen til arbeidslivet varierer fra 51 (veiledning fra vitenskapelig ansatt) til 455 (familie), avhengig av om de har erfaring med ressursene. 46

47 Figur Hvor relevant er utdanningen fra UiA for din nåværende stilling? Viktigste faktorer Oppsummering Hovedbeskjeftigelse og stillingsandel Om lag halvparten av kandidatene fra UiA var fast ansatt 1.oktober 2013, 21 prosent var midlertidig ansatt, i engasjement eller vikariat og 18 prosent var fortsatt studenter. 4 prosent var jobbsøker. Menn var oftere fast ansatt enn kvinner, og andelen fast ansatte er særlig høy blant kandidater fra LU og TEKREAL. Resultatene er tilnærmet identiske med kandidatundersøkelsen fra 2010, men andelen fast ansatte har økt noe hvis vi ser bort fra 2013-kandidatene. Totalt 11 prosent av kandidatene som er i arbeid, tar hel- eller deltidsstudier på si. Andelen er særlig høy blant kandidater fra KUNST. 75 prosent av kandidatene som er i arbeid, har en stillingsandel på 100 % (én eller flere stillinger). Andelen er høyere blant menn enn blant kvinner, og den øker med utdanningsnivå. Andelen deltidsansatte er høyest blant kandidater fra HELID og KUNST. 2 av 3 kandidater som jobber deltid, ønsker en høyere stillingsandel. Dette gjelder både for kvinner og for menn, og uavhengig av om kandidatene jobber i bysentra eller i mindre kommuner i Agderfylkene. Mer enn halvparten av kandidatene som ikke har en avtalefestet stillingsandel, ville foretrukket en heltidsstilling. 16 prosent av kandidatene er topp-/avdelings- eller mellomleder. Topplederne er overrepresentert blant selvstendig næringsdrivende og blant de som jobber i små virksomheter med inntil 10 ansatte. Den vanligste hovedoppgaven til en bachelorkandidat fra UiA er pleie/ pasientkontakt, etterfulgt av undervisning/ pedagogisk arbeid/veiledning. For masterkandidater er de vanligste hovedoppgavene prosjektledelse/ prosjektarbeid, undervisning/ pedagogisk arbeid/ veiledning og administrasjon. 47

48 Den estimerte gjennomsnittlige brutto årslønnen til en kandidat fra UiA som jobber heltid i én stilling, er kr. Lønnsnivået øker med utdanningsnivå, og det er høyest blant kandidater fra TEKREAL. Sektor og bransjetilknytning Om lag halvparten av kandidatene jobber i offentlig sektor, mens 4 av 10 jobber i privat. 7 prosent jobber i offentlig eide foretak. Andelen som jobber offentlig sektor er særlig høy blant kandidater fra HELID, KUNST OG LU. Andelen som jobber i privat sektor er særlig høy blant kandidater fra TEKREAL. Bachelorkandidater jobber oftest i pleie og omsorg; masterkandidater jobber oftest i olje og gassbransjen, i skoleverket eller innenfor offentlig virksomhet/ administrasjon. 38 prosent av kandidatene jobber i store virksomheter med mer enn 250 ansatte. Dette skiller dem fra resten av det norske arbeidsmarkedet, hvor mer enn 70 prosent jobber i virksomheter med færre enn 250 ansatte. Kandidatenes geografiske tilhørighet Mer enn halvparten av kandidatene kommer opprinnelig fra Agderfylkene, og enda flere jobber der i dag. Veksten skjer imidlertid hovedsakelig i Vest-Agder, som har en positiv netto tilvekst på 18 prosent. Aust-Agder har en negativ netto tilvekst på 12 prosent. Den sterkeste positive tilveksten finner sted i Kristiansand kommune (54 prosent) og i regionen Knutepunkt Sørlandet (29 prosent). Til sammen 82 prosent av kandidatene som jobber i et av Agderfylkene, kommer opprinnelig fra Aust- eller Vest-Agder. Andelen som jobber i Agderfylkene og som kommer fra andre fylker er høyere blant master- enn blant bachelorkandidater. Tilfredshet med og relevans av nåværende stilling Det er jevnt over høy tilfredshet med nåværende stilling. 83 prosent svarer at de er tilfredse. Tilfredsheten er høyest blant kandidater fra LU og TEKREAL. Kandidatene mener også i stor grad at utdanningen fra UiA er relevant for deres nåværende stilling. Totalt 85 prosent svarer dette. Andelen øker klart fra bachelor- til masternivå, og den er særlig høy blant kandidater fra HELID, KUNST og LU. Andelen øker også med karakter på avsluttende oppgave. Sammenlignet med kandidatundersøkelsen fra 2010, har andelen med relevant stilling økt for masterkandidater og for kandidater fra KUNST. Den viktigste enkeltfaktoren for å forstå hvorfor kandidatene mener deres utdanning er relevant, er at de samtidig opplever at studiet har gitt dem kompetanse som arbeidslivet etterspør. Andre viktige faktorer for å forstå utdanningens relevans, er at kandidater har fått nyttig veiledning fra vitenskapelig ansatt i overgangen til arbeidslivet og at prosjektsamarbeid med arbeidslivet har vært nyttig. 48

49 4 Fra studier til jobb I dette kapitlet skal vi se nærmere på overgangen fra studier til jobb; om arbeidssøking, bruk og nytte av ressurser i overgangen til arbeidslivet, samt kandidatenes første jobb. Spørsmålene om ressurser benyttet i overgangen til arbeidslivet er nye i denne undersøkelsen. Fra en liste over ulike ressurser man kan benytte seg av i overgangen til arbeidslivet, ble kandidatene bedt om å krysse av for alle de ressursene de hadde benyttet. Deretter fikk kandidatene et oppfølgingsspørsmål hvor de ble bedt om å vurdere nytten de hadde av de ressursene de hadde valgt Arbeidssøking Da kandidatene var ferdig med sin siste fullførte grad ved UiA, søkte 41 prosent inntektsgivende arbeid, 20 prosent begynte i en stilling de hadde søkt på og fått før fullført utdanning, 17 prosent fortsatte i en jobb de hadde før avsluttet utdanning, 10 prosent fikk arbeid uten å søke / ble headhuntet, mens 2 prosent begynte å jobbe freelance / ble selvstendig næringsdrivende. 4 prosent har søkt, men ikke fått inntektsgivende arbeid, mens 16 prosent fortsatte å studere og har ikke søkt jobb (Tabell 4.1). Andelen som begynte i en stilling de hadde søkt på og fått før fullført utdanning, er særlig høy blant kandidater fra LU (29 prosent) og TEKREAL (31 prosent), mens andelen som begynte å jobbe freelance / ble selvstendig næringsdrivende er klart høyest blant kandidater fra KUNST (17 prosent). Det er særlig kandidater fra KUNST (37 prosent) og HUMPED (25 prosent) som har fortsatt å studere. Bakgrunnstallene viser at avsluttende karakter har betydning for kandidatenes overgang fra utdanning til arbeidsmarkedet. Kandidater som begynte i en stilling de hadde fått før fullført utdanning, hadde oftere en høyere karakter enn andre. Kandidater som fortsatte i en jobb de hadde før avsluttet utdanning, fikk oftere dårligere karakter enn andre Andelen som begynte i en stilling de hadde søkt på og fått før fullført utdanning, er på 24 prosent blant kandidater som svarer at de fikk «A» på avsluttende oppgave, mens den er på 9 prosent blant kandidater som fikk «D» eller «E». Andelen som fortsatte i en jobb de hadde før avsluttet utdanning, er på 15 prosent blant kandidater som svarer at de fikk «A» på avsluttende oppgave, mens den er på 25 prosent blant kandidater som fikk «D» eller «E» 49

50 Tabell 4.1. Hvordan var din overgang fra utdanning til arbeidsmarkedet etter siste fullførte grad? [flere svar mulig] 50

51 Av de som har søkt arbeid, svarer mer enn halvparten (55 prosent) at de begynte med dette 3 måneder eller mer før avsluttet utdanning (Tabell 4.2). 37 prosent begynte å søke rundt tidspunktet for avsluttet utdanning, mens 7 prosent begynte å søke 3 måneder eller mer etter avsluttet utdanning. Det er særlig kandidater fra TEKREAL (67 prosent) og LU (62 prosent) som begynte å søke arbeid tidlig. Flertallet av kandidater fra KUNST (50 prosent) og HUMPED (46 prosent) begynte å søke arbeid rundt tidspunktet for avsluttet utdanning, og det er også kandidater fra disse fakultetene som oftest begynte å søke etter arbeid sent (3 mnd eller mer etter avsluttet utdanning). Videre viser tabellen at andelen som svarer at de begynte å søke tidlig, har økt fra 48 prosent blant 2010-kandidatene til 60 prosent blant 2012-kandidatene og 58 prosent blant 2013-kandidatene. Bakgrunnstallene viser at tidspunkt for når man søker arbeid kan ha betydning for hvor tilfredse kandidatene er med deres nåværende stilling. 85 prosent av de som søkte tidligst og 76 prosent av de som søkte senest, er tilfredse med nåværende stilling. Forskjellen på 9 prosentpoeng er imidlertid ikke statistisk signifikant, da antallet som søkte sent er begrenset (n=87). Tabell 4.2. Når begynte du å søke arbeid? 51

52 Tabell 4.3 viser at mer enn halvparten av kandidatene har søkt arbeid i privat (56 prosent) og/eller kommunal sektor (52 prosent). 32 prosent har søkt arbeid i statlig sektor, 19 prosent har søkt jobb i offentlig eide foretak og 18 prosent i fylkeskommunal sektor. Få har søkt jobb i ideelle organisasjoner (6 prosent) eller interesseorganisasjoner (4 prosent). Andelen som har søkt jobb i privat sektor er særlig høy blant kandidater fra TEKREAL (83 prosent) og ØKSAMF (80 prosent). Andelen som har søkt jobb i kommunal sektor er naturlig nok svært høy blant allmennlærerkandidater (93 prosent) spesielt og kandidater fra LU (80 prosent) generelt. Andelen er også høy blant kandidater fra KUNST (70 prosent). Det er særlig kandidater fra ØKSAMF (46 prosent) og HUMPED (42 prosent) som har søkt jobb i statlig sektor, mens andelen som har søkt jobb i offentlig eide foretak er høyest blant kandidater fra HELID (27 prosent). Kandidater fra HUMPED (41 prosent) og KUNST (40 prosent) har ofte søkt jobb i fylkeskommunal sektor. Andelen som har søkt jobb i ideelle organisasjoner og interesseorganisasjoner er høyest blant kandidater fra ØKSAMF (henholdsvis 13 og 10 prosent). Krysser vi tidspunkt for jobbsøking og hvilke sektorer kandidatene søkte jobb, viser bakgrunnstallene at andelen som søker i privat sektor er relativt jevn. Andelen som søkte i offentlig sektor er høyere blant de som søkte rundt tidspunktet for avsluttet utdanning enn for de som søkte tidlig. 12 Tabell 4.3. I hvilken sektor søkte du arbeid? [flere svar mulig] 12 Blant de som søkte tidlig, søkte 29 prosent jobb i statlig sektor, 17 prosent i fylkeskommunal sektor og 48 prosent i kommunal sektor. Blant de som søkte rundt tidspunktet for avsluttet utdanning, er de tilsvarende tallene 36, 21 og 58 prosent. 52

53 4.2. Ressurser benyttet i overgangen til arbeidslivet Figur 4.1 viser andelen som totalt sett krysset av for de ulike ressursene. Familie (22 prosent), karrieredager ved UiA (19 prosent) og uformell nettverksbygging (18 prosent) var de vanligst benyttede ressursene. Deretter følger bedriftspresentasjoner (14 prosent), medstudenter/ linjeforeninger (14 prosent), jobbsøkerkurs ved UiA (13 prosent), NAV (10 prosent), prosjektsamarbeid med arbeidslivet (9 prosent), karriereveiledning ved Karrieresenteret, UiA (5 prosent), arbeidstakerorganisasjoner (3 prosent), veiledning fra fakultet (3 prosent) og veiledning fra vitenskapelig ansatt (3 prosent). 22 prosent krysset i tillegg av for «andre ressurser», mens 33 prosent svarte at de ikke hadde benyttet noen ressurser. Figur 4.1. Hvilke ressurser benyttet du deg av i overgangen til arbeidslivet? [flere svar mulig] (n=2031) Tabell 4.4 viser de hyppigst benyttede ressursene i overgangen til arbeidslivet med nedbrytninger. Det er kandidater fra TEKREAL som har benyttet flest ressurser i overgangen til arbeidslivet. De vanligste ressursene for disse kandidatene er karrieredager ved UiA (41 prosent), bedriftspresentasjoner (33 prosent) og prosjektsamarbeid med arbeidslivet (28 prosent). Kandidater fra KUNST og ØKSAMF har også benyttet mange ressurser i overgangen til arbeidslivet. KUNST-kandidatene har oftest benyttet uformell nettverksbygging (44 prosent), mens ØKSAMF-kandidatene har benyttet mange ulike typer ressurser: bedriftspresentasjoner (24 prosent), karrieredager ved UiA (23 prosent), familie (22 prosent) og uformell nettverksbygging (22 prosent). Videre er det kandidater fra ØKSAMF (15 prosent) som sammen med kandidater fra HUMPED (14 prosent) oftest har benyttet NAV i overgangen til arbeidslivet. Kandidater fra HELID og HUMPED har benyttet færrest ressurser i overgangen til arbeidslivet. Mer enn 40 prosent ved disse fakultetene svarer at de ikke benyttet noen ressurser. Det er imidlertid HUMPED-kandidatene som oftest har benyttet seg av 53

54 karriereveiledning ved karrieresenteret, UiA (8 prosent) og veiledning fra fakultet (7 prosent). LU-kandidatene har oftest benyttet familie (35 prosent) som en ressurs i overgangen til arbeidslivet. Ser vi på kandidatenes høyeste grad, benyttet masterkandidater seg særlig av karrieredager ved UiA (26 prosent), bedriftspresentasjoner (24 prosent) og uformell nettverksbygging (23 prosent). Bachelorkandidatene benyttet oftest familie (24 prosent) som en ressurs i overgangen til arbeidslivet. Tabell 4.4. Hvilke ressurser benyttet du deg av i overgangen til arbeidslivet? [flere svar mulig] 54

55 Nytten av ressurser som ble benyttet i overgangen til arbeidslivet Figur 4.2 viser nytten kandidatene mener de har hatt av de ressursene de har benyttet. De ressursene som en høyest andel mener har vært nyttig i overgangen til arbeidslivet, er veiledning fra vitenskapelig ansatt (78 prosent), prosjektsamarbeid med arbeidslivet (77 prosent) og uformell nettverksbygging (77 prosent). 39 prosent svarer at prosjektsamarbeid med arbeidslivet har vært «svært nyttig». 40 av de 50 kandidatene som har benyttet seg av veiledning fra vitenskapelig ansatt i overgangen til arbeidslivet, kommer fra fakultetene HELID, TEKREAL og ØKSAMF. Det er særlig kandidater fra TEKREAL (n=107) og ØKSAMF (n=41) som har benyttet seg av prosjektsamarbeid med arbeidslivet. 83 prosent av ØKSAMF-kandidatene og 78 prosent av TEKREAL-kandidatene har hatt nytte av dette. Uformell nettverksbygging har vært særlig nyttig for kandidater fra LU (90 prosent) og KUNST (87 prosent). På den annen side er NAV den ressursen færrest svarer at de har hatt nytte av. 31 prosent svarer at de har hatt liten nytte av NAV i overgangen til arbeidslivet. Særlig kandidater fra HUMPED og ØKSAMF (begge 41 prosent) svarer at NAV har vært lite nyttig. Når det gjelder andre ressurser i regi av UiA, svarer 63 prosent at de har hatt nytte av karriereveiledning ved Karrieresenteret UiA, 62 prosent har hatt nytte av veiledning fra fakultet, 57 prosent har hatt nytte av jobbsøkerkurs ved UiA, mens 56 prosent har hatt nytte av karrieredager ved UiA. Karriereveiledning ved karrieresenteret har vært nyttig for kandidater fra HELID (n=15, 73 prosent), men i mindre grad for kandidater fra TEKREAL (n=14, 36 prosent). Kandidatene fra TEKREAL har imidlertid hatt god nytte av veiledning fra fakultet (n=11, 73 prosent). Særlig HELID-kandidater (69 prosent) har hatt nytte av jobbsøkerkurs ved UiA, mens mange fra LU (n=20, 65 prosent) og TEKREAL (n=155, 63 prosent) har hatt nytte av karrieredager ved UiA. Kandidater fra HELID (n=59, 37 prosent) har hatt langt mindre nytte av karrieredager. Figur 4.2. Hvor stor nytte hadde du av ressursene du brukte? 55

56 4.3. Første jobb etter fullført grad Figur 4.3. viser andelen som svarte at de har hatt lønnet arbeid sammenhengende i mer enn 6 måneder etter siste fullført grad, avhengig av hvorvidt de innledningsvis i undersøkelsen svarte at deres hovedbeskjeftigelse i dag er som student eller ikke (i arbeid, permisjon, jobbsøkende, m.m.). Totalt 82 prosent av kandidatene som ikke studerer i dag, svarer at de har hatt lønnet arbeid sammenhengende i mer enn 6 måneder etter siste fullførte grad. Holder vi kandidatene utenfor, er andelen på over 90 prosent. Andelen er jevnt over høy, men noe lavere blant kandidater fra fakultetet KUNST (63 prosent). 25 prosent av kandidatene som studerer i dag, har hatt lønnet arbeid sammenhengende i mer enn 6 måneder etter siste fullført grad. Figur 4.3. Har du hatt lønnet arbeid sammenhengende i mer enn 6 måneder etter siste fullført grad? [andel «Ja»] 56

57 Figur 4.4 viser hvor lang tid det tok for kandidatene fra de ulike årskullene å komme seg i jobb etter endt utdanning (blant de som har hatt lønnet arbeid i mer enn 6 måneder etter fullført grad). I tillegg til kandidater som ble uteksaminert i årene , inkluderer også figuren tallene fra den forrige kandidatundersøkelsen (uteksaminert ; Rambøll 2010). Tallene fra den forrige undersøkelsen lar seg dessverre ikke bryte ned på avgangsår. Figuren viser at andelen som er i arbeid innen 4 måneder etter fullført grad, har økt med årene. 76 prosent av kandidatene, 83 prosent av 2010-kandidatene, 86 prosent av 2010-kandidatene og 91 prosent av 2012-kandiatene svarer at de var i jobb eller fikk jobb innen 4 måneder etter fullført grad. Blant 2013-kandidatene svarer 99 prosent at de var i jobb innen fire måneder, noe som er naturlig da undersøkelsen ble gjennomført kort tid etter at disse ble uteksaminert. Andelen som har fortsatt i jobb mens de fullførte graden, har økt betydelig fra den forrige kandidatundersøkelsen. Figur 4.4. Når fikk du din første jobb etter fullført grad? 57

58 I Tabell 4.5 vises resultatene for kandidatene med nedbrytninger. Tabellen viser at andelen som var i jobb innen fire måneder etter fullført grad, er på mer enn 80 prosent ved alle fakultetene, og særlig høy blant kandidater fra LU (96 prosent). Selv om andelen som er raskt i jobb har økt med årene, er tendensene like som i forrige undersøkelse, da også kandidatene fra LU var raskest i jobb (Rambøll 2010). Ikke overraskende viser bakgrunnstallene at tidspunktet for når kandidatene fikk jobb henger nøye sammen med når de begynte å søke. 93 prosent av kandidatene som begynte å søke tidlig (mer enn 3 måneder før avsluttet utdanning) fikk jobb innen fire måneder etter fullført grad. Andelen er på 80 prosent blant de som begynte å søke rundt tidspunktet for avsluttet utdanning, mens den er på 49 prosent blant de som begynte å søke sent (mer enn 3 måneder etter avsluttet utdanning). Tabell 4.5. Når fikk du din første jobb etter fullført grad? 58

59 4.4. Kandidater som har hatt flere stillinger/arbeidsgivere Totalt har 33 prosent av kandidatene skiftet arbeidsgiver / oppdragsgiver i løpet av sin arbeidskarriere etter endt utdanning ved UiA (Tabell 4.6). 15 prosent har skiftet stilling, men hos samme arbeidsgiver / oppdragsgiver. Blant 2010-kandidatene har 44 prosent skiftet arbeidsgiver/ oppdragsgiver. Allmennlærere (38 prosent), samt kandidater fra KUNST (41 prosent) har oftest skiftet arbeidsgiver/ oppdragsgiver. Andelen som verken har skiftet arbeidsgiver/ oppdragsgiver eller stilling, er høyest blant kandidater fra TEKREAL (62 prosent). Tabell 4.6. Har du skiftet stilling og/eller arbeidsgiver / oppdragsgiver etter endt utdanning? 59

60 Første stilling etter fullført grad Blant de som har byttet stilling, svarer 40 prosent at de hadde fast ansettelse i sin første stilling, 20 prosent hadde midlertidig ansettelse/ engasjement, mens 37 prosent hadde vikariat (Tabell 4.7). Andelen som hadde fast ansettelsesforhold i første stilling, er høyest blant masterkandidater (58 prosent) og blant kandidater fra TEKREAL (61 prosent). Andelen med midlertidig ansettelse/ engasjement i første stilling er høy blant kandidater fra HUMPED (28 prosent) og ØKSAMF (29 prosent). Mange kandidater fra LU generelt (56 prosent) og svært mange allmennlærerkandidater spesielt (83 prosent) hadde vikariat i sin første stilling. Andelen er også høy blant kandidater fra fakultetene KUNST (50 prosent), HELID (49 prosent) og HUMPED (40 prosent). 17 prosent av kandidatene fra KUNST (n=18) oppgir at deres første stilling var som selvstendig næringsdrivende/ frilanser. Tabell 4.7. Hva var ditt ansettelsesforhold i din første stilling? 60

61 Sammenligner vi ansettelsesforholdet i første og nåværende stilling blant kandidater som har byttet stilling og som i dag er yrkesaktive (n=761), ser vi at andelen med fast ansettelse naturlig nok har økt (Figur 4.5). Mens 42 prosent av disse kandidatene hadde fast ansettelse i første stilling, har 65 prosent av dem dette i dag. Det er en betydelig økning på mer enn 20 prosentpoeng for både kvinnelige og mannlige kandidater. Det er også en klar og tydelig økning i andel med fast ansettelse på tvers av både kandidatenes høyeste grad og fakultetstilhørighet. Økningen er imidlertid særlig markant for allmennlærerkandidater. Mens 8 prosent av disse hadde fast ansettelse i første stilling, har 55 prosent det i dag. Figur 4.5. Andel med fast ansettelse i første og nåværende stilling [kandidater som har byttet stilling og som er yrkesaktive i dag] 61

62 Relevans av første stilling Til sammen 80 prosent av kandidatene som har skiftet stilling, svarer at den første stillingen de hadde var relevant for utdanningen deres (Figur 4.5). Andelen som svarer at den første stillingen de hadde var relevant for utdanningen deres, er særlig høy blant kandidater fra LU (95 prosent), KUNST (94 prosent) og HELID (90 prosent). Andelen er noe lavere for kandidater fra HUMPED (65 prosent). Blant kandidatene fra HUMPED, er imidlertid andelen som hadde en relevant første stilling noe høyere blant master- (72 prosent, n=25) enn blant bachelorkandidater (64 prosent, n=45). Bakgrunnstallene viser videre et lignende mønster som med kandidatenes nåværende stilling (Figur 3.13). Andelen som svarer at deres første stilling var relevant for utdanningen, henger sammen med ansettelsesforhold. 81 prosent av kandidatene som var fast ansatt i sin første stilling og 70 prosent av kandidatene som var midlertidig ansatt eller i et engasjement, svarer at utdanningen var relevant for deres første stilling. Bakgrunnstallene viser også at blant de kandidatene som har byttet stilling og som i dag er yrkesaktive, har andelen som svarer at utdanningen er relevant, økt svakt fra første- (83 prosent) til nåværende stilling (86 prosent). Blant kandidater fra HUMPED (9 prosentpoeng, n=66) og TEKREAL (7 prosentpoeng, n=112) er økningen noe høyere. Figur 4.6. Hvor relevant var din første stilling for utdanningen din? 62

63 4.5. Oppsummering Arbeidssøking Da kandidatene hadde fullført sin grad ved UiA, startet 20 prosent i en stilling de hadde søkt på og fått før fullført utdanning. 17 prosent fortsatte i en jobb de hadde før avsluttet utdanning, mens 10 prosent fikk arbeid uten å søke/ ble headhuntet. Totalt 16 prosent av kandidatene har fortsatt å studere, og har ikke søkt arbeid. Av de som har søkt arbeid, svarer 55 prosent at de begynte med dette 3 måneder eller mer før avsluttet utdanning. Andelen som begynner å søke tidlig har økt med om lag 10 prosentpoeng fra 2010 til 2012/ prosent av kandidatene som har søkt jobb, har søkt i privat sektor. 52 prosent har søkt i kommunal sektor, 32 prosent har søkt i statlig sektor, mens 18 prosent har søkt jobb i fylkeskommunal sektor. 19 prosent har søkt i offentlig eide foretak, 6 prosent har søkt jobb i ideelle organisasjoner og 4 prosent i interesseorganisasjoner. Ressurser benyttet i overgangen til arbeidslivet Kandidater fra TEKREAL har benyttet flest ressurser i overgangen til arbeidslivet, og da særlig karrieredager ved UiA, bedriftspresentasjoner og prosjektsamarbeid med arbeidslivet. LU-kandidater har oftest benyttet familie, mens KUNST-kandidater oftest har benyttet seg av uformell nettverksbygging i overgangen til arbeidslivet. ØKSAMF-kandidatene har benyttet mange ulike ressurser, herunder familie, karrieredager ved UiA, uformell nettverksbygging og bedriftspresentasjoner. Kandidater fra HELID og HUMPED har benyttet færrest ressurser i overgangen til arbeidslivet. Nytten av ressursene som ble benyttet i overgangen til arbeidslivet De ressursene som flest svarer har vært nyttige i overgangen til arbeidslivet, er veiledning fra vitenskapelig ansatt, prosjektsamarbeid med arbeidslivet og uformell nettverksbygging. NAV har vært den minst nyttige ressursen i overgangen til arbeidslivet. Andelen kandidater som er i arbeid innen 4 måneder etter fullført grad, har økt med om lag 15 prosentpoeng fra kandidatene som ble uteksaminert i perioden (76 prosent) til kandidatene som ble uteksaminert i 2012 (91 prosent). Blant kandidatene som ble uteksaminert i perioden , er andelen på mer enn 80 prosent ved alle fakultetene. 1 av 3 kandidater har skiftet arbeidsgiver/ oppdragsgiver etter endt utdanning. Blant 2010-kandidatene har nærmere halvparten gjort dette. Første stilling etter fullført grad 4 av 10 kandidater hadde fast ansettelse i sin første stilling. Nærmere 6 av 10 var midlertidig ansatt eller i et vikariat i sin første stilling. Andelen som hadde vikariat i første stilling er særlig høy blant allmennlærerkandidater. Blant kandidater som har byttet stilling og som er yrkesaktive i dag, har andelen med fast ansettelse økt med mer enn 20 prosentpoeng fra første til nåværende stilling. Økningen er særlig markant for allmennlærerkandidater. 8 av 10 kandidater svarer at deres første stilling var relevant for utdanningen deres. Kandidater som hadde fast ansettelse i sin første stilling hadde oftere en relevant stilling sammenlignet med kandidater som hadde midlertidig ansettelse. 63

64 64

65 5 Vurdering av utdanningen ved UiA I denne delen av undersøkelsen fikk kandidatene en rekke mer eller mindre detaljerte spørsmål hvor de ble bedt om å vurdere utbyttet av utdanningen deres ved UiA. Denne delen kartlegger også kandidatenes eventuelle studier i utlandet, samt studierelatert kontakt med arbeidslivet Kandidatenes utbytte av utdanningen Kandidatene ble bedt om å vurdere en rekke påstander om hvilket utbytte de har hatt av utdanningen sin (Figur 5.1). Hvor viktig de ulike påstandene er, vil variere mellom studieprogram, fakultet og gradsnivå. Samlet sa om lag 80 prosent av kandidatene seg (helt) enig i påstandene om at de «fikk god trening i skriftlig fremstilling», at de ble «god til å se nye muligheter/ perspektiver», at de «fikk gode ferdigheter i å anvende kunnskap på nye områder», at de «fikk god trening i samspill/team-/gruppearbeid» og at «de opparbeidet god evne til analytisk tenkning». På den annen side svarte kun 16 prosent at de «fikk god trening i kunstnerisk formidling». Figur 5.1. Hvor enig er du i følgende påstander om ditt utbytte av utdanningen din? De ulike påstandene i Figur 5.1 er i spørreskjemaet sortert under følgende temaområder: «Analytisk og metodisk kompetanse», «kommunikasjon og formidling», «prosjektledelse og samarbeid» og «arbeidslivskompetanse». I de neste avsnittene skal vi se nærmere på hvert enkelt område. 65

66 Analytisk og metodisk kompetanse Tabell 5.1 og 5.2 viser andelen som er (helt) enig i påstandene knyttet til analytisk og metodisk kompetanse, brutt ned på henholdsvis fakultets- og gradsnivå. Resultatene viser at andelen som mener de har blitt «god til å se nye muligheter/perspektiver» og at de «fikk gode ferdigheter i å anvende kunnskap på nye områder», er relativt høy på tvers av alle fakulteter og grader. Allmennlærere (70/71 prosent) og kandidater fra KUNST (70/66 prosent) istemmer imidlertid påstandene i noe mindre grad. Andelen som mener de har «opparbeidet seg god evne til analytisk tenkning» er særlig høy blant kandidater fra HUMPED (86 prosent) og ØKSAMF (84 prosent). Kandidater fra HELID (86 prosent) mener i særlig stor grad at de «fikk god forståelse for yrkesetiske problemstillinger». Denne påstanden støttes i langt mindre grad av kandidater fra TEKREAL (43 prosent). Det er også kandidater fra HELID (76 prosent) som oftest svarer at de «fikk god kunnskap i fagrelevante forskningsmetoder». Denne påstanden støttes i langt mindre grad av kandidater fra KUNST (46 prosent). Tabell 5.1. Hvor enig er du i følgende påstander om utdanningen din? Fakultet [andel «(helt) enig»] Andelen som er enig i en påstand øker som regel med utdanningsnivå (Tabell 5.2). Den største forskjellen mellom bachelor/allmennlærer- og masternivå, finner vi for påstanden «jeg fikk god kunnskap i fagrelevante forskningsmetoder» (21/37 prosentpoengs forskjell). Det er også tydelig forskjell når det gjelder påstandene «jeg opparbeidet god evne til analytisk tenkning» (15/28 prosentpoeng) og «jeg ble god til å se nye muligheter/perspektiver» (10/19 prosentpoeng). På den annen side svarer flere bachelor-/allmennlærerkandidater enn masterkandidater at de «fikk god forståelse for yrkesetiske problemstillinger» (8/10 prosentpoeng). Dette henger trolig sammen med at allmennlærerutdanningen og mange av bachelorutdanningene (f.eks. sykepleier, førskolelærer) er mer yrkesrettede enn masterutdanningene, og at yrkesetikk vektlegges i større grad ved disse utdanningene. Tabell 5.2. Hvor enig er du i følgende påstander om utdanningen din? Grad [andel «(helt) enig»] 66

67 Kommunikasjon og formidling Når det gjelder kommunikasjon og formidling, svarer over 80 prosent av kandidatene fra HELID, HUMPED, LU og ØKSAMF at de «fikk god trening i skriftlig fremstilling» (Tabell 5.3). Andelen som støtter denne påstanden er noe lavere blant kandidater fra TEKREAL (72 prosent), mens den er svært mye lavere blant kandidater fra KUNST (47 prosent). Kandidatene fra TEKREAL (80 prosent) svarer i noe større grad at de «fikk gode ferdigheter i å utarbeide rapporter, notater og dokumenter». 91 prosent av kandidatene fra KUNST svarer at de «fikk god trening i kunstnerisk formidling», noe som formodentlig er mer relevant for denne gruppen. Med unntak for LU (41 prosent), er andelen som støtter opp om denne påstanden svært lav ved de andre fakultetene. Det er særlig kandidater fra HELID (83 prosent) og LU (79 prosent) som mener at de «fikk gode ferdigheter i mellommenneskelig kommunikasjon, noe langt færre av kandidatene fra TEKREAL (51 prosent) mener. Mange kandidater fra LU (80 prosent) mener også at de «fikk god trening i muntlig fremstilling», noe langt færre kandidater fra ØKSAMF (43 prosent) mener å ha fått. Det er også kandidatene fra HELID (73 prosent) og LU (69 prosent) som i størst grad svarer at de «fikk god trening i tverrfaglig samarbeid». Langt færre kandidater opplever at de «fikk bedre ferdigheter i å forstå/lese engelsk» eller «snakke skrive engelsk». Ved HUMPED, TEKREAL og ØKSAMF støtter noe over halvparten av kandidatene opp om førstnevnte påstand, mens litt færre enn halvparten støtter opp om sistnevnte påstand. Ved de andre fakultetene er det imidlertid langt færre som opplever at de har styrket disse ferdighetene gjennom studiene ved UiA. Tabell 5.3. Hvor enig er du i følgende påstander om utdanningen din? Fakultet [andel «(helt) enig»] De største forskjellene mellom bachelor-/allmennlærerkandidater og masterkandidater er nettopp når det gjelder ferdigheter knyttet til engelsk språk (Tabell 5.4). Når det gjelder å «forstå/lese engelsk» er forskjellen på 29 prosentpoeng mellom bachelor- og masterkandidater, mens den er på hele 45 prosentpoeng mellom allmennlærerne og masterkandidater. Når det gjelder å «snakke/skrive engelsk» er forskjellene på henholdsvis 21 og 30 prosentpoeng. Forskjellene er mindre for de andre påstandene. Allmennlærerne mener i like stor grad som masterkandidatene at de «fikk god trening i skriftlig fremstilling», mens andelen er omtrent lik for alle tre gradsgruppene når det gjelder «god trening i tverrfaglig samarbeid». Videre opplever allmennlærerkandidatene i langt større grad enn bachelor- og masterkandidatene at de «fikk god trening i muntlig fremstilling» (27/24 prosentpoengs 67

68 forskjell), mens de også i noe større grad opplever å ha fått «gode ferdigheter i mellommenneskelig kommunikasjon» (6/15 prosentpoengs forskjell). Tabell 5.4. Hvor enig er du i følgende påstander om utdanningen din? Grad [andel «(helt) enig»] Prosjektledelse og samarbeid Med unntak for HUMPED (56 prosent), svarer om lag 80 prosent eller flere av kandidatene fra de andre fakultetene at de «fikk god trening i samspill/team-/gruppearbeid» (Tabell 5.5). Det er mindre variasjon når det gjelder kandidatenes vurdering av hvorvidt de «ble god til å koordinere oppgaver». Påstanden støttes av flest fra TEKREAL (73 prosent) og ØKSAMF (70 prosent), men andelen er på over 60 prosent også ved de andre fakultetene. Det er færre kandidater som svarer at «utdanningen la stor vekt på prosjektplanlegging». Andelen er høyest ved TEKREAL (46 prosent) og KUNST (45 prosent), mens den er lavere blant kandidater fra HUMPED (32 prosent). Tabell 5.5. Hvor enig er du i følgende påstander om utdanningen din? Fakultet [andel «(helt) enig»] Hele 90 prosent av allmennlærerne opplever at de «fikk god trening i samspill/team- /gruppearbeid», noe som er en svært høy andel sammenlignet med bachelor- og masterkandidater (21/24 prosentpoengs forskjell) (Tabell 5.6). På den annen side er svært få allmennlærerkandidater (23 prosent) enig i påstanden om at «utdanningen la stor vekt på prosjektplanlegging». Blant masterkandidatene er 52 prosent enig i denne påstanden. Masterkandidater opplever også i noe større grad enn andre at de «ble god til å koordinere oppgaver», men forskjellen er bare signifikant når de sammenlignes med allmennlærerne (10 prosentpoengs forskjell). Tabell 5.6. Hvor enig er du i følgende påstander om utdanningen din? Grad [andel «(helt) enig»] 68

69 Arbeidslivskompetanse Til slutt ser vi nærmere på påstandene om arbeidslivskompetanse (Tabell 5.7 og 5.8). Påstander som omhandler relevans mellom studier og arbeidsliv støttes av godt over 70 prosent av kandidatene fra HELID og LU: «Studiet ga meg kompetanse som arbeidslivet etterspør», «studiets innhold er relevant for mine konkrete arbeidsoppgaver» og «Jeg opplever i stor grad at det er samsvar mellom mine kvalifikasjoner og innholdet i jobben min». Kandidatene fra TEKREAL (74 prosent) støtter også i stor grad opp om påstanden «studiet ga meg kompetanse som arbeidslivet etterspør». Kandidatene fra KUNST (43 prosent) er i langt mindre grad enig i denne påstanden. KUNST-kandidatene (66 prosent) svarer imidlertid i større grad at «studiets innhold er relevant for deres konkrete arbeidsoppgaver». Kandidatene fra HELID (56 prosent) og LU (59 prosent) er også oftest enig i påstanden om at «utdanningen ga meg kunnskap om mine muligheter på arbeidsmarkedet». Denne påstanden støttes av langt færre ved HUMPED (23 prosent) og KUNST (24 prosent). Andelen som mener at de «fikk generelt gode IKT-ferdigheter» og mer spesifikt «gode ferdigheter i å benytte digitale verktøy som er relevante i jobbsammenheng» er høyest blant kandidatene fra TEKREAL (58/57 prosent). Svært få KUNST-kandidater (19 prosent) opplever at de «fikk generelt gode IKT-ferdigheter». Tabell 5.7. Hvor enig er du i følgende påstander om utdanningen din? Fakultet [andel «(helt) enig»] Det er allmennlærerne som i størst grad er enig i de tre ovennevnte påstandene om relevans mellom studier og arbeidsliv (Tabell 5.8). Andelen som støtter opp om disse påstandene er imidlertid høy også blant bachelor- og masterkandidater. Unntaket er påstanden «jeg opplever i stor grad at det er samsvar mellom mine kvalifikasjoner og innholdet i jobben min», som støttes av noe færre bachelorkandidater (57 prosent). På den annen side er det allmennlærerne som i minst grad er enig i påstandene om IKTferdigheter. Tabell 5.8. Hvor enig er du i følgende påstander om utdanningen din? Grad [andel «(helt) enig»] 69

70 Endringer fra forrige kandidatundersøkelse Seks av påstandene om innholdet i utdanningen er identiske med den forrige kandidatundersøkelsen (Rambøll 2010). Figur 5.2 viser at andelen som støtter disse påstandene har økt (endring i parentes): Jeg opparbeidet god evne til analytisk tenkning (17 prosentpoeng) Jeg ble god til å se nye muligheter/perspektiver (12 prosentpoeng) Jeg fikk god trening i skriftlig fremstilling (10 prosentpoeng) Jeg fikk god trening i muntlig fremstilling (8 prosentpoeng) Jeg fikk gode ferdigheter i å utarbeide rapporter, notater og dokumenter (10 prosentpoeng) Studiets innhold er relevant for mine konkrete arbeidsoppgaver (4 prosentpoeng) Med unntak for den siste påstanden, er alle endringene statistisk signifikante. Figur 5.2. Hvor enig er du i følgende påstander om utdanningen din? Endring mellom Kandidatundersøkelsen 2010 og 2013 Signifikante differanser er merket grønt (positiv) i høyre kolonne (p<0.05). 70

71 I tillegg er åtte av påstandene fra den forrige undersøkelsen endret i varierende grad (Tabell 5.9). Også for disse påstandene er det hovedsakelig positive endringer fra forrige undersøkelse, men på grunn av de språklige endringene bør variasjonene tolkes varsomt. Andelen som opplever at de «fikk bedre ferdigheter i å snakke/ skrive fremmedspråk» (15 prosentpoeng) eller til å «forstå/ lese fremmedspråk» (22 prosentpoeng), har økt. I årets undersøkelse ble påstandene imidlertid endret fra «fremmedspråk» til «engelsk». Andelen som svarer at de «ble god til å administrere og koordinere oppgaver» (22 prosent), har også økt betydelig. I denne påstanden ble imidlertid ordet «administrere» fjernet i den nye undersøkelsen. Hele 34 prosentpoeng flere kandidater svarer i 2013 at «utdanningen ga meg kunnskap om mine muligheter på arbeidsmarkedet». Denne påstanden ble imidlertid endret betydelig fra «Utdanningen la stor vekt på karriereplanlegging/ kjennskap til alternative karriereveier. For de andre påstandene er det mindre endringer. Tabell 5.9. Hvor enig er du i følgende påstander om utdanningen din? Endring mellom Kandidatundersøkelsen 2010 og

72 5.2. Studieopphold i utlandet Totalt 21 prosent av UiA-kandidatene har tatt deler av utdanningen (3 måneder eller mer) i utlandet (Figur 5.3). Andelen er høyest blant allmennlærerne (28 prosent) og blant kandidater fra ØKSAMF (32 prosent). Færre kandidater fra TEKREAL (13 prosent) har tatt deler av utdanningen i utlandet. Bakgrunnstallene viser at kandidater som opprinnelig kommer fra et av Agderfylkene i noe mindre grad har tatt deler av utdanningen i utlandet (16 prosent i begge fylker). Figur 5.3. Har du tatt deler av utdanningen din (3 mnd eller mer) i utlandet? Blant de som har tatt deler av utdanningen i utlandet (n=534), svarer et klart flertall på 73 prosent at studieoppholdet har vært en fordel for dem ved jobbsøking (Figur 5.4). 10 prosent svarer at det ikke har vært en fordel, mens 17 prosent er usikre. Andelen som svarer at studieoppholdet har vært en fordel ved jobbsøking, er noe høyere blant mannlige- (77 prosent) enn blant kvinnelige kandidater (70 prosent). Videre svarer hele 81 prosent av masterkandidatene at det har vært en fordel mens 68 prosent av bachelorkandidatene svarer det samme. Studieopphold i utlandet virker å ha mindre betydning for kandidater fra HELID enn for kandidater fra andre fakultet. Mens mer enn 70 prosent av kandidatene fra de andre fakultetene svarer at studieoppholdet har vært en fordel, svarer 54 prosent av HELIDkandidatene det samme. 72

73 Figur 5.4. Mener du at ditt studieopphold i utlandet har vært en fordel for deg ved jobbsøking? Det er omtrent like mange som totalt sett svarer at studieoppholdet har vært en fordel ved jobbsøking, som svarer at oppholdet har vært en fordel i arbeidshverdagen (Figur 5.5). I likhet med spørsmålet om jobbsøking, er det også færre kandidater fra HELID (58 prosent) som svarer «Ja» på dette spørsmålet. Det er imidlertid ingen signifikant forskjell i svarene mellom kvinner og menn, og det er allmennlærere (86 prosent) som i størst grad svarer at studieoppholdet har vært en fordel i arbeidshverdagen. Figur 5.5. Mener du at ditt studieopphold i utlandet har vært en fordel for deg i din arbeidshverdag? 73

74 5.3. Studierelatert kontakt med arbeidslivet Når det gjelder studierelatert kontakt med arbeidslivet, svarer totalt 40 prosent at de hadde praksis, 36 prosent deltok i et prosjekt (inkludert bachelor- og masteroppgave), mens 10 prosent svarer «annet» (Tabell 5.10). Totalt 28 prosent svarer at de ikke hadde noen studierelatert kontakt med arbeidslivet. Andelen som svarer at de hadde praksis er naturlig nok høy blant kandidater fra LU (88 prosent). Videre svarer også mange fra HELID (69 prosent) og KUNST (61 prosent) at de hadde praksis. Når det gjelder prosjektbasert samarbeid med arbeidslivet, svarer om lag halvparten av masterkandidatene (53 prosent) at de hadde dette. Andelen er også særlig høy blant kandidater fra TEKREAL (69 prosent). Det er kandidater fra HUMPED (51 prosent) og ØKSAMF (45 prosent) som oftest svarer at de ikke hadde noen studierelatert kontakt med arbeidslivet. Tabell Hadde du i forbindelse med dine studier noen studierelatert kontakt med arbeidslivet? flere svar mulig Sammenlignet med den forrige undersøkelsen (Rambøll 2010), er det samlet sett ingen signifikant endring i andelen som svarer at de har hatt en eller annen form for studierelatert kontakt med arbeidslivet (Tabell 5.11). Det er imidlertid flere endringer når vi ser nærmere på ulike typer kontakt. Andelen som svarer at de har hatt praksis, har sunket med nær 9 prosentpoeng. Dette skyldes primært at kandidater fra HELID (minus 18 prosentpoeng) i langt mindre grad oppgir å ha hatt praksis. På den annen side har andelen som svarer at de har hatt studierelatert kontakt gjennom prosjektoppgave(r) økt totalt med 8 prosentpoeng. Blant kandidater fra HELID (17 74

75 prosentpoeng), er økningen i andelen som svarer dette om lag like stor som tilbakegangen var for andelen som svarte at de hadde hatt praksis. Andelen som svarer at de har hatt studierelatert kontakt gjennom prosjektoppgave(r) har også økt markant for bachelorkandidater generelt (8 prosentpoeng) og blant kandidater fra HUMPED (9 prosentpoeng) og TEKREAL (10 prosentpoeng) spesielt. Blant kandidater fra LU generelt (6 prosentpoeng) og allmennlærerkandidater spesielt (12 prosentpoeng), har andelen som svarer at de har hatt studierelatert kontakt gjennom prosjektoppgave(r) sunket. Nær 4 prosentpoeng flere enn sist svarer at de har hatt studierelatert kontakt med arbeidslivet på andre måter. Dette gjelder særlig kandidater fra KUNST (13 prosentpoeng), LU (9 prosentpoeng), ØKSAMF (8 prosentpoeng) og TEKREAL (6 prosentpoeng). Til sist viser tabellen at andelen som svarer at de ikke har hatt noen studierelatert kontakt med arbeidslivet, har økt blant kandidater fra HELID (8 prosentpoeng), men sunket blant kandidater fra LU (7 prosentpoeng), TEKREAL (9 prosentpoeng) og ØKSAMF (7 prosentpoeng). Tabell Hadde du i forbindelse med dine studier noen studierelatert kontakt med arbeidslivet? Endring mellom Kandidatundersøkelsen 2010 og [flere svar mulig Signifikante differanser er merket grønt (positiv) og rødt (negativ) (p<0.05). 75

76 Blant de kandidatene som svarer at de har hatt studierelatert kontakt med arbeidslivet, mener totalt 68 prosent at dette har vært en fordel ved jobbsøking (Figur 5.6). 18 prosent mener det ikke har vært en fordel, mens 15 prosent er usikre. Flere kvinnelige- (71 prosent) enn mannlige kandidater (62 prosent) mener studierelatert kontakt med arbeidslivet har vært en fordel. Flere bachelor- (71 prosent) enn masterkandidater (57 prosent) svarer at studierelatert kontakt med arbeidslivet har vært en fordel for dem ved jobbsøking. Videre opplever langt flere kandidater fra HELID og LU (begge 77 prosent) enn fra HUMPED (57 prosent) dette. Figur 5.6. Mener du at studierelatert kontakt med arbeidslivet har vært en fordel for deg ved jobbsøking? 76

77 Omtrent like mange som mente at studierelatert kontakt med arbeidslivet har vært en fordel ved jobbsøking (68 prosent), mener at det har vært en fordel i arbeidshverdagen (67 prosent) (Figur 5.7). Det er imidlertid noen flere kvinner (71 vs. 73 prosent) som svarer «Ja» på dette spørsmålet, mens det er noen færre menn (62 vs. 54 prosent) som gjør det. Videre er det i flere bachelor- (67 prosent) enn masterkandidater (58 prosent) som opplever at studierelatert kontakt med arbeidslivet har vært en fordel i arbeidshverdagen, og andelen er særlig høy blant kandidater fra LU (86 prosent) og HELID (81 prosent). Figur 5.7. Mener du at studierelatert kontakt med arbeidslivet har vært en fordel for deg i din arbeidshverdag? 5.4. Oppsummering Kandidatenes utbytte av utdanningen Totalt svarer om lag 8 av 10 kandidater at de «fikk god trening i skriftlig fremstilling», at de ble «god til å se nye muligheter/ perspektiver», at de «fikk gode ferdigheter i å anvende kunnskap på nye områder», at de «fikk god trening i samspill/team- /gruppearbeid» og at «de opparbeidet god evne til analytisk tenkning». Med unntak for «samspill/team-/gruppearbeid», er andelen som støtter disse påstandene lavere blant kandidater fra KUNST. Til gjengjeld svarer 9 av 10 KUNST-kandidater at de «fikk god trening i kunstnerisk formidling» Utover dette opplever HELID-kandidatene i særlig stor grad (minst 80 prosent enig) at de har fått «god forståelse for yrkesetiske problemstillinger» og at de har fått «gode ferdigheter i mellommenneskelig kommunikasjon». LU-kandidatene opplever at de har fått «god trening i muntlig fremstilling». TEKREAL-kandidatene opplever at de har fått «gode ferdigheter i å utarbeide rapporter, notater og dokumenter». På tvers av gradsnivå opplever svært mange av kandidatene at de har fått god trening i skriftlig fremstilling. Masterkandidatene opplever i særlig stor grad at de har fått god analytisk og metodisk kompetanse, mens allmennlærerne scorer særlig høyt på muntlig fremstillingsevne og trening i samspill/team-/gruppearbeid. 77

78 Et mindretall av bachelor- og allmennlærerkandidatene opplever at de har fått bedre engelskferdigheter. De påstandene som er identiske med undersøkelsen fra 2010, støttes nå av en høyere andel kandidater. Økningen er særlig tydelig for påstandene «jeg opparbeidet god evne til analytisk tenkning» (17 prosentpoeng) og «jeg ble god til å se nye muligheter/perspektiver» (12 prosentpoeng). Studieopphold i utlandet 1 av 5 kandidater har tatt deler av utdanningen (3 mnd eller mer) i utlandet. andelen er høyest blant allmennlærerkandidater og blant kandidater fra ØKSAMF. Blant de kandidatene som har tatt deler av utdanningen i utlandet, svarer om lag 7 av 10 at oppholdet har vært en fordel ved jobbsøking og at det har vært en fordel i arbeidshverdagen. Utenlandsoppholdet har hatt noe mindre betydning for kandidater fra HELID. Studierelatert kontakt med arbeidslivet 40 prosent av kandidatene har hatt praksis, mens 36 prosent har hatt prosjektrelatert kontakt med arbeidslivet. Totalt 28 prosent har ikke hatt noen studierelatert kontakt med arbeidslivet. Sammenlignet med kandidatundersøkelsen fra 2010, har andelen som svarer at de har hatt praksis sunket, mens andelen som svarer at de har hatt prosjektrelatert kontakt har økt. Det er særlig kandidater fra LU som har hatt praksis, mens det særlig er kandidater fra TEKREAL som har hatt prosjektrelatert kontakt med arbeidslivet. Andelen som ikke har hatt noen form for kontakt, er høyest blant kandidater fra HUMPED og ØKSAMF. Blant de kandidatene som har hatt studierelatert kontakt med arbeidslivet, svarer om lag 2 av 3 at dette har vært en fordel for dem ved jobbsøking og i deres arbeidshverdag. Masterkandidater opplever i noe mindre grad at studierelatert kontakt med arbeidslivet har vært en fordel. 78

79 6 Arbeidserfaring i løpet av utdanningen Kandidatene fikk videre spørsmål om arbeidserfaring i løpet av utdanningen, både i form av lønnsarbeid og frivilling arbeid. Totalt svarer 74 prosent av kandidatene at de har hatt lønnet jobb ved siden av studiene, mens 24 prosent svarer at de har drevet med frivillig arbeid / vært aktiv i organisasjon (Tabell 6.1). Til sammen 20 prosent svarer at de ikke har gjort noen av delene. Det er flere kvinnelige (76 prosent) enn mannlige kandidater (69 prosent) som har hatt lønnet jobb ved siden av studiene, mens flere mannlige (29 prosent) enn kvinnelige kandidater (22 prosent) har drevet med frivillig arbeid / vært aktiv i en organisasjon. Andelen som har hatt lønnet jobb ved siden av studiene er videre høyest blant kandidater fra HELID (81 prosent), KUNST (79 prosent) og LU (78 prosent). Masterkandidater (28 prosent) og kandidater fra KUNST (32 prosent) og ØKSAMF (31 prosent) har oftest drevet med frivillig arbeid / vært aktiv i en organisasjon. Andelen som verken har hatt lønnet jobb eller drevet med frivillig arbeid / vært aktiv i en organisasjon er klart høyest blant kandidater fra TEKREAL (28 prosent). Tabell 6.1. Drev du med noen av de følgende aktiviteter ved siden av studiene ved UiA? 79

80 6.1. Jobb under studiene Tabell 6.2 viser hvor mange timer i uken kandidatene har jobbet i gjennomsnitt det siste året (blant de som svarte at de har jobbet ved siden av studiene). Den høyeste andelen (35 prosent) av kandidatene jobbet et sted mellom 7,5 og 15 timer i uken. 19 prosent jobbet inntil 7,5 timer, 21 prosent jobbet 15,5-22,5, mens 15 prosent jobbet mer enn 22,5 timer i uken. 8 prosent jobbet ikke det siste året før de fullførte graden. Andelen som jobbet mye det siste året før de fullførte graden sin (mer enn 15 timer i uken), er særlig høy blant masterkandidater (49 prosent) og blant kandidater fra HUMPED (43 prosent), ØKSAMF (40 prosent) og HELID (39 prosent). Det er flest kandidater fra TEKREAL (12 prosent) som ikke jobbet i det hele tatt det siste året før de fullførte graden. Tabell 6.2. Hvor mange timer jobbet du i gjennomsnitt per uke ved siden av studiene det siste året før du fullførte graden din? 80

81 Relevans av jobb under studiene Om lag halvparten av kandidatene (52 prosent) svarer at stillingen de hadde det siste året var relevant for utdanningen deres (Figur 6.1). Andelen som hadde en relevant stilling er særlig høy blant masterkandidater (63 prosent) og blant kandidater fra HELID (78 prosent). Lang færre kandidater fra TEKREAL svarer at de hadde en relevant stilling (30 prosent). Kvinnelige kandidater (56 prosent) svarer også i større grad enn mannlige kandidater (43 prosent) at stillingen de hadde var relevant. Bakgrunnstallene viser at det særlig er de som jobbet mye det siste året som hadde en relevant stilling. 74 prosent av kandidatene som jobbet mer enn 22,5 timer i uka det siste året før fullført grad, svarer at stillingen var relevant for utdanningen deres. For de som jobbet mindre enn dette, svarer nærmere 50 prosent at stillingen var relevant. Figur 6.1. Hvor relevant var stillingen du hadde det siste året for din utdanning? 81

82 6.2. Frivillig arbeid Blant de som svarte at de drev med frivillig arbeid ved siden av studiene, er det ikke overraskende flest som svarer at de drev med studentaktiviteter (f.eks. linjeforeninger, kulturaktiviteter o.l.) (59 prosent). 24 prosent har drevet med livssyns/ religiøst arbeid, 20 prosent har vært frivillig i idrettslag, 17 prosent har drevet med humanitært arbeid, mens 10 prosent har drevet med politisk arbeid (Tabell 6.3). En høyere andel menn enn kvinner har drevet med studentaktiviteter eller vært frivillig i idrettslag, mens en høyere andel kvinner enn menn har drevet med livssyns/ religiøst arbeid eller humanitært arbeid. En høy andel bachelor- og masterkandidater har drevet med studentaktiviteter (60 prosent). Når det gjelder fakultetetsvise variasjoner, er det særlig kandidater fra TEKREAL (80 prosent), HUMPED (67 prosent) og ØKSAMF (61 prosent) som har drevet med studentaktiviteter. Det er særlig kandidater fra LU (48 prosent), HELID og KUNST (begge 38 prosent) som har drevet med livssyns-/ religiøst arbeid, mens kandidater fra LU (26 prosent) og TEKREAL (24 prosent) har vært frivillig i idrettslag. Andelen som har drevet med humanitært arbeid, er klart høyest blant kandidater fra HELID (36 prosent). Tabell 6.3 viser også noen tydelige endringer over tid. Andelen som driver med studentaktiviteter har økt fra 51 prosent (2010-kandidatene) til 62 prosent (2013- kandidatene), mens andelen som har drevet med livssyns-/religiøst arbeid har sunket fra 30 til 17 prosent. Tabell 6.3. Hva slags type frivillig arbeid deltok du i ved siden av studiene? 82

83 Blant de kandidatene som svarte at de har drevet med frivillig arbeid / vært aktiv i en organisasjon i løpet av studietiden (n=608), svarer til sammen 85 prosent at de drev med dette det siste året før de fullførte graden (Tabell 6.4). 61 prosent svarer at de brukte inntil 7,5 timer i uka på dette. 18 prosent brukte 7,5 15 timer, 5 prosent brukte 15,5 22,5 timer, mens 2 prosent brukte mer enn 22,5 timer. Det er særlig kandidater fra HUMPED som brukte mye tid på frivillig arbeid det siste året. 44 prosent av kandidatene herfra svarer at de brukte 7,5 timer eller mer i uka, mens 17 prosent brukte 15,5 timer eller mer. Interessant nok er det også flest kandidater fra HUMPED (16 prosent) som svarer at de ikke drev med frivillig arbeid det siste året før de fullførte graden. Tabell 6.4. Hvor mange timer brukte du på frivillig arbeid per uke det siste året før du fullførte graden din? 83

84 Et stort flertall (77 prosent) av de som drev med frivillig arbeid under studiene, hadde ulike typer verv (Tabell 6.5). 46 prosent svarer at de har hatt verv med lederansvar, mens 40 prosent svarer at de (også) har hatt verv uten lederansvar. Andelen som har hatt verv med lederansvar er særlig høy blant mannlige kandidater (55 prosent), blant allmennlærerkandidater (57 prosent) og blant kandidater fra TEKREAL (58 prosent). Tabell 6.5. Hadde du verv som frivillig under studiene? [flere svar mulig] 84

85 Relevans av frivillig arbeid under studiene Mer enn halvparten (54 prosent) av kandidatene som drev med frivillig arbeid under studiene, svarer at dette var relevant samlet sett for deres utdanning (Figur 6.2). Flere kvinner (59 prosent) enn menn (47 prosent) svarer dette. Andelen som svarer at det frivillige arbeidet var relevant for deres utdanning, er også særlig høy blant kandidater fra KUNST (67 prosent), ØKSAMF (61 prosent) og LU (59 prosent). Ser vi nærmere på de ulike typer av frivillig arbeid som en viss andel (n>100) av kandidatene har drevet med, viser bakgrunnstallene at det særlig er kandidater som har drevet med humanitært arbeid (71 prosent) som svarer at dette samlet sett har vært relevant for deres utdanning. 54 prosent av de som har drevet med studentaktiviteter og/eller vært frivillig i idrettslag svarer at dette har vært relevant for deres utdanning, mens 46 prosent av de som har drevet med livssyns-/religiøst arbeid svarer det samme. Figur 6.2. Hvor relevant var det frivillige arbeidet samlet sett for din utdanning? 85

86 6.3. Sammenhengen mellom arbeidserfaring under studiene og relevant jobb i dag I kapittel 3 viste vi kandidatenes vurdering av hvor relevant utdanningen fra UiA har vært for deres nåværende stilling (Figur 3.13 og 3.14). Til slutt i dette kapitlet skal vi se nærmere på sammenhengen mellom arbeidserfaring under studiene og relevans av utdanningen for nåværende stilling. Figur 6.3 viser at det er en relativt klar sammenheng mellom relevant arbeidserfaring under studiene og hvorvidt utdanningen er relevant for deres nåværende stilling. Blant de som hadde en relevant jobb under studiene, svarer 95 prosent at utdanningen fra UiA er relevant for deres nåværende stilling. Blant de som svarer at de hadde en lite relevant jobb under studiene, svarer 74 prosent at utdanningen fra UiA er relevant for deres nåværende stilling. En noe mindre men lignende tendens ser vi for frivillig arbeid. 88 prosent av kandidatene som drev med relevant frivillig arbeid svarer at utdanningen fra UiA er relevant for deres nåværende stilling. Blant de som drev med lite relevant frivillig arbeid er andelen 78 prosent. Figur 6.3. Andel som svarer at utdanningen fra UiA er (svært) relevant for deres nåværende stilling 6.4. Oppsummering Lønnet jobb ved siden av studiene 3 av 4 kandidater hadde lønnet jobb ved siden av studiene. Flere kvinnelige enn mannlige kandidater hadde dette, og andelen er særlig høy blant kandidater fra fakultetene HELID, KUNST og LU. Om lag 1 av 3 kandidater som jobbet ved siden av studiene, jobbet mer enn 15 timer i uka det siste året før fullført grad. Det er særlig masterkandidater og kandidater fra fakultetene HUMPED, ØKSAMF og HELID som jobbet mye. Om lag halvparten av kandidatene svarer at stillingen de hadde det siste året var relevant for utdanningen deres. Det er særlig masterkandidater og kandidater fra fakultetene HELID og TEKREAL som hadde en relevant stilling. 86

87 Frivillig arbeid / aktiv i organisasjon ved siden av studiene 1 av 4 kandidater drev med frivillig arbeid ved siden av studiene. Flere mannlige enn kvinnelige kandidater gjorde dette. Andelen er særlig høy blant kandidater fra fakultetene KUNST og ØKSAMF. 6 av 10 av kandidatene som drev med frivillig arbeid, drev med studentaktiviteter (f.eks. linjeforeninger, kulturaktiviteter o.l.). 1 av 4 drev med livssyns-/ religiøst arbeid, mens 1 av 5 var frivillig i idrettslag. Andelen som driver med studentaktiviteter har økt over tid, mens andelen som driver med livssyns-/ religiøst arbeid har sunket. Det er særlig kandidater fra HUMPED som brukte mye tid på frivillig arbeid det siste året før de fullførte graden. Nærmere halvparten av disse brukte 7,5 timer i uka eller mer. Mer enn halvparten av kandidatene som drev med frivillig arbeid under studiene, svarer at dette var relevant samlet sett for deres utdanning. Andelen er særlig høy blant kandidater som drev med humanitært arbeid. Sammenhengen mellom relevant arbeid under studiene og relevant arbeid i dag Kandidater som har hatt relevant arbeid (lønnet jobb eller frivillig) ved siden av studiene, har oftere en relevant stilling i dag sammenlignet med de som hadde lite relevant arbeid ved siden av studiene. 87

88 88

89 7 Kandidatenes vurdering av utdanning på masternivå I denne delen av undersøkelsen fikk kandidatene et sett utdypende spørsmål knyttet spesifikt til sin høyeste grad, som på ulikt vis berører utdanning på masternivå. Eksempelvis fikk kandidater med lavere grad spørsmål om hvorfor de ikke fortsatte sin utdanning ved UiA (hvis de fortsatt studerer), mens kandidater med høyere grad fikk spørsmål om hvorvidt graden var et formelt krav i jobben deres. Spørsmålene i denne undersøkelsen falt ut av undersøkelsen grunnet en teknisk feil hos TNS Gallup. Spørsmålene ble i ettertid sendt ut på nytt til kandidatene som hadde svart på resten av undersøkelsen, og som oppfylte kravene til å svare på spørsmålene (f.eks. masterkandidater som innledningsvis i undersøkelsen svarte at de er i arbeid). Totalt gjaldt dette 2420 kandidater, og gjennom ekstrautsendelsen ble det innhentet svar fra 1283 av disse. Den lavere svarinngangen medfører at resultatene i dette kapitlet er heftet med noe større feilmarginer enn resten av undersøkelsen, og at de derfor med tolkes med noe større grad av varsomhet. Dette gjelder særlig resultater for kandidater fra KUNST, men også (i noe mindre grad) for kandidater fra HUMPED, LU (inkl. allmennlærere) og TEKREAL, samt kandidater som ble uteksaminert i 2010 (se Tabell 1.6 for eksakte feilmarginer) Bachelorkandidater/allmennlærere Ønske om mastergrad ved UiA Alle bachelor- og allmennlærerkandidatene fikk spørsmål om de tar, eller om de ønsker å ta, en mastergrad ved UiA. Totalt svarte 27 prosent «ja» på dette spørsmålet, mens 45 prosent svarte «nei» (Figur 7.1). Langt flere bachelor- (28 prosent) enn allmennlærerkandidater (15 prosent) svarer at de tar eller ønsker å ta en mastergrad ved UiA. Figur 7.1. Tar du eller ønsker du å ta en mastergrad ved UiA? 89

90 Kandidatene som svarte at de ikke tar, eller ikke ønsker å ta, en mastergrad ved UiA (Figur 9.1), fikk et oppfølgingsspørsmål om hva som er den viktigste årsaken til at de ikke ønsker dette (Figur 7.2). 25 prosent svarte at de har fullført eller holder på med mastergraden, men ved en annen utdanningsinstitusjon enn UiA. Bakgrunnstallene viser at 28 prosent av bachelorkandidatene svarte dette. 2 av allmennlærerkandidatene (4 prosent) svarte det samme. Totalt 21 prosent svarte at bachelorgraden (herunder 4-årig lærerutdanning) ga dem en fullgod yrkesutdanning. Bakgrunnstallene viser at 48 prosent av allmennlærerkandidatene og 18 prosent av bachelorkandidatene svarte dette. 13 prosent svarte at de fikk tilbud om jobb, 9 prosent har valgt en annen videreutdanning enn mastergrad, 5 prosent var avhengig av inntektsgivende arbeid, mens 3 prosent (n=11) hadde tidligere arbeidserfaring som kompenserer for en mastergrad. 21 prosent har svart «andre forhold». Figur 7.2. Hva er den viktigste årsaken til at du ikke ønsker å ta en mastergrad ved UiA? 90

91 Kandidater som studerer i dag Bachelor- og allmennlærerkandidatene som innledningsvis i undersøkelsen svarte at de studerer i dag, ble spurt om hvor de studerer (Figur 7.3). Litt over halvparten (54 prosent) svarte at de studerer ved UiA. Til sammen 21 prosent studerer ved et av de andre universitetene i Norge, hvorav til sammen 15 prosent studerer ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Oslo (UiO) eller Universitetet i Bergen (UiB). 10 prosent av kandidatene studerer ved andre høgskoler i Norge, mens til sammen 4 prosent studerer ved en utenlands institusjon. Figur 7.3. Ved hvilken institusjon studerer du i dag? Kandidatene som studerer ved en annen institusjon enn UiA (n=138) fikk et oppfølgingsspørsmål om hva som er den viktigste årsaken til at de ikke fortsatte sin utdanning ved UiA (Figur 7.4). Mer enn halvparten av kandidatene svarer at det handler om studietilbud/-kvalitet. Enten at UiA ikke har et relevant studietilbud innen deres fagfelt (34 prosent), eller at de vurderte deres nye lærested som faglig sterkere (20 prosent). 19 kandidater (13 prosent) svarte at den viktigste årsaken er at de ønsket å flytte fra Sørlandet. 91

92 Figur 7.4. Hva er den viktigste årsaken til at du ikke fortsatte din utdanning ved UiA? På samme måte som med kandidatene som har byttet utdanningsinstitusjon, fikk kandidatene som har fortsatt å studere ved UiA spørsmål om hva som er den viktigste årsaken til at de fortsatte (Figur 7.5). Et flertall av disse kandidatene (63 prosent) svarte at den viktigste årsaken er at de ønsket å bo på Sørlandet. Bakgrunnstallene viser at til sammen 66 prosent (n=78) av de som svarer dette, kommer opprinnelig fra Aust- eller Vest-Agder. 34 prosent kommer fra andre fylker (n=40). Til sammen 19 prosent oppgir faglige årsaker, enten at UiA er det eneste stedet som tilbyr de fagene de studerer (n=21) eller at UiA har det faglig sterkeste tilbudet innen deres fagfelt (n=14). Figur 7.5. Hva er den viktigste årsaken til at du fortsatte din utdanning ved UiA? 92

93 7.2. Masterkandidater Krav til mastergrad i arbeidslivet Masterkandidatene fikk spørsmål om mastergrad har vært et formelt krav ved ansettelser. Et klart flertall på 76 prosent svarer at mastergrad ikke var et formelt krav for tilsetting i deres første stilling etter studiene (Figur 7.6). 18 prosent svarer at det var et krav, mens 6 prosent er usikre. Mannlige kandidater (25 prosent) svarer oftere enn kvinnelige kandidater (14 prosent) at mastergrad var et formelt krav. Kandidater fra TEKREAL (26 prosent) svarer oftest at mastergrad var et formelt krav for tilsetting i deres første stilling, og andelen er høy på tvers av studieprogrammene. På den annen side svarer svært mange kandidater fra HELID (87 prosent) og HUMPED (79 prosent) at mastergrad ikke var et formelt krav. Det er imidlertid en del variasjon mellom studieprogrammene ved disse fakultetene. 20 prosent eller mer svarer at mastergrad var et formelt krav ved tilsetting i første stilling ved følgende studieprogram: Folkehelsevitenskap, Pedagogikk, Religion, etikk og samfunn og Samfunnskommunikasjon. Andelen som svarer at mastergrad var et formelt krav, har økt noe med årene. 13 prosent av kandidatene som gikk ut i 2010, 16 prosent av 2011-kandidatene, 23 prosent av kandidatene og 18 prosent av 2013-kandidatene svarer at mastergrad var et formelt krav for tilsetting i deres første stilling etter studiene. Figur 7.6. Var mastergrad et formelt krav for tilsetting i din første stilling etter studiene? Andelen som svarer at mastergrad har vært et formelt krav ved tilsetting, øker når kandidatene har byttet stilling. Masterkandidatene som tidligere i undersøkelsen svarte at de etter endt utdanning hadde byttet stilling, fikk også spørsmål om mastergrad var et formelt krav for tilsetting i nåværende stilling (Figur 7.7). Andelen som svarer «Ja» på dette 93

94 spørsmålet øker med 14 prosentpoeng sammenlignet med første stilling, til 32 prosent. For denne gruppen er det ingen signifikant forskjell mellom kvinnelige og mannlige kandidater. Blant kandidater fra HELID (18 prosentpoeng), HUMPED (26 prosentpoeng) og ØKSAMF (13 prosentpoeng) øker andelen som svarer at mastergrad var et formelt krav betydelig fra første til nåværende stilling. Ser vi bort fra de svært få 2013-kandidatene som har byttet stilling, er det også for dette spørsmålet en tydelig endring over tid. 17 prosent av 2010-kandidatene og 41 prosent av 2012-kandidatene svarer at mastergrad var et formelt krav for tilsetting i deres nåværende stilling. Figur 7.7. Var mastergrad et formelt krav for tilsetting i din nåværende stilling? de som har byttet stilling 7.3. Oppsummering Bachelor- og allmennlærerkandidater 1 av 4 svarer at de tar, eller ønsker å ta, en mastergrad ved UiA. Andelen er betydelig høyere blant bachelor- enn blant allmennlærerkandidater. 1 av 4 kandidater som ikke ønsker å ta en bachelorgrad ved UiA, svarer at dette skyldes at de har tatt eller tar graden ved en annen utdanningsinstitusjon. 1 av 5 svarer at bachelor-/allmennlærergraden ga dem en fullgod yrkesutdanning. Dette gjelder særlig allmennlærerkandidater. Mer enn halvparten av kandidatene som studerer i dag, studerer ved UiA. Til sammen 1 av 5 studerer ved et av de andre universitetene i Norge. Av disse studerer flest ved enten NTNU, UiO eller UiB. 94

95 Mer enn halvparten av kandidatene som har byttet utdanningsinstitusjon svarer at dette har faglige årsaker; enten at UiA ikke har et relevant studietilbud innen deres fagfelt, eller at de vurderte deres nye lærested som faglig sterkere. 6 av 10 kandidater som fortsatt studerer ved UiA, svarer at den viktigste årsaken er at de fortsatt ønsket å bo på Sørlandet. Masterkandidater Nærmere 1 av 5 av masterkandidatene svarer at mastergrad var et formelt krav for tilsetting i deres første stilling etter studiene. Andelen er høyest blant kandidater fra TEKREAL. Kandidater som har byttet stilling etter endt studium, svarer i større grad at mastergrad var et formelt krav for tilsetting i deres nåværende stilling. Totalt 1 av 3 svarer dette, og andelen øker særlig mye blant kandidater fra HELID, HUMPED og ØKSAMF. 95

96 96

97 8 Kandidatenes syn på UiA som utdanningsinstitusjon Spørreskjemaet ble avsluttet med en rekke oppsummerende spørsmål, inkludert karakter på avsluttende oppgave, relevans av og tilfredshet med utdanningen, samt et sett overordnede spørsmål om UiA som utdanningsinstitusjon. I dette kapitlet skal vi se nærmere på hvordan kandidatene vurderer et utvalg påstander som omhandler UiA som utdanningsinstitusjon. I neste kapittel skal vi analysere kandidatenes overordnede tilfredshet med utdanningen nærmere. Påstandene om UiA som utdanningsinstitusjon er operasjonalisert med utgangspunkt i strategidokumentet Strategi for Universitetet i Agder (UiA 2012). Kandidatenes syn på UiA gir ikke direkte svar på hvorvidt UiA når sine strategiske mål, men kandidatenes oppfatning kan være et nyttig innspill og korrektiv i arbeidet med å implementere elementer av UiAs strategi Kandidatenes syn på elementer fra strategiplanen Figur 8.1 viser påstandene kandidatene ble bedt om å ta stilling til, og hvor stor andel som svarte at de var (helt) enig i hver enkelt. Den påstanden suverent flest kandidater støtter opp om, er at «UiA er en regional drivkraft på Sørlandet» (68 prosent). Et flertall av kandidatene (59 prosent) mener også at «UiA bidrar til etisk og kritisk refleksjon». Videre støtter tett opp mot halvparten av kandidatene påstandene «UiA har et tett samarbeid med regionens arbeidsliv og myndigheter» (48 prosent), «UiA bruker teknologi i undervisning og veiledning» (46 prosent) og «UiA er en pådriver for økt samarbeid mellom folk med ulik kulturbakgrunn» (46 prosent). 43 prosent mener også at «UiA er en pådriver for innovasjon». På den annen side er det et klart mindretall som støtter opp om påstandene «UiA prioriterer globale perspektiver i sine problemstillinger» og «UiA er en ettertraktet arbeidsplass i mitt fagmiljø» (27 prosent). Figur 8.1. Kandidatenes syn på utvalgte strategier I det følgende skal vi se nærmere på hver enkelt påstand. 97

98 UiA er en regional drivkraft på Sørlandet Påstanden som støttes av flest kandidater, er at «UiA er en regional drivkraft på Sørlandet». Dette er kanskje en særlig viktig påstand, i og med at den inngår som del av UiAs overordnede visjon: «UiA skal være en sterk regional drivkraft, og ha nasjonalt betydningsfulle og internasjonalt respekterte utdanninger og forskningsmiljøer». Figur 8.2 viser at det er begrenset variasjon i kandidatenes svar når dette brytes ned på aktuelle kategorier; andelen som støtter påstanden er jevnt over høy. Av variasjon kan det nevnes at masterkandidater (73 prosent) støtter påstanden noe hyppigere enn bachelor- (67 prosent) og allmennlærerkandidater (66 prosent). I og med at dette er en særlig sentral påstand for UiAs visjon og således bør være sterkt kommunisert, er det likevel verdt å merke seg at et relativt betydelig mindretall svarer «vet ikke» (16 prosent) eller «verken eller» (14 prosent). Figur 8.2. UiA er en regional drivkraft på Sørlandet UiA bidrar til etisk og kritisk refleksjon Som en høyere utdanningsinstitusjon, er det sentralt at universitetet skal bidra til etisk og kritisk refleksjon. UiA har i tillegg mange yrkesrettede studieprogram innen utdanning og helse og sosial, hvor etisk refleksjon er særlig viktig. Totalt 59 prosent av kandidatene mener at UiA bidrar til etisk og kritisk refleksjon (Figur 8.3). 24 prosent svarer «verken eller», mens 12 prosent svarer «vet ikke». Det er særlig mange kandidater fra HELID (76 prosent) som støtter opp om påstanden. Bakgrunnstallene viser at andelen er på mer enn 80 prosent ved de ulike sykepleierprogrammene. Kanskje noe overraskende skiller ikke allmennlærerkandidatene seg ut fra totalen. 55 prosent av disse er enig i påstanden. Ved de ulike førskolelærerprogrammene ved LU, er det tilsvarende tallet godt over 60 prosent. 98

99 Langt færre kandidater fra TEKREAL (33 prosent) og KUNST (40 prosent) støtter opp om påstanden. Bakgrunnstallene for TEKREAL og HELID viser at kvinner og masterkandidater i større grad enn mannlige kandidater støtter opp om påstanden. Men også for disse gruppene er andelen relativt sett lav. 13 Figur 8.3. UiA bidrar til etisk og kritisk refleksjon UiA har et tett samarbeid med regionens arbeidsliv og myndigheter Et av UiAs uttalte strategiske mål er at «UiA skal i samarbeid med samfunn og arbeidsliv være en aktiv samfunnsaktør» (UiA 2012). Dette gjelder særlig de yrkesrettede studieprogrammene, som skal ha partnerskap med relevant arbeidsliv. Totalt støtter om lag halvparten (48 prosent) av kandidatene opp om påstanden «UiA har et tett samarbeid med regionens arbeidsliv og myndigheter» (Figur 8.4). 21 prosent svarer «verken eller» og 20 prosent svarer «vet ikke». Det er med andre ord mange kandidater som ikke oppfatter at det er et veldig tett samarbeid. Det er særlig kandidater fra TEKREAL (63 prosent) som støtter opp om påstanden. Ved HELID (50 prosent) og LU (52 prosent), hvor det er mange yrkesrettede studieprogram, er ikke andelen som støtter påstanden særlig høyere enn totalandelen. Ved HELID skiller studieprogrammet Helse- og sosialinformatikk, erfaringsbasert masterprogram, deltid (63 prosent, n=27) seg ut med en noe høyere andel. Kandidater fra HUMPED (29 prosent) og KUNST (28 prosent) støtter i langt mindre grad opp om påstanden. Bakgrunnstallene viser at ved HUMPED støtter langt flere master- (40 prosent) enn bachelorkandidater (24 prosent) opp om påstanden. Ved KUNST er det ingen slik forskjell. 13 Ved TEKREAL støtter 44 prosent av kvinnene og 42 prosent av masterkandidatene opp om påstanden «UiA bidrar til etisk og kritisk refleksjon». Ved KUNST støtter 42 prosent av kvinnene og 56 prosent av masterkandidatene opp om dette. 99

100 Figur 8.4. UiA har et tett samarbeid med regionens arbeidsliv og myndigheter 100

101 UiA bruker ny teknologi i undervisning og veiledning Et viktig mål for UiA er at universitet i økede grad skal ta i bruk ny teknologi i undervisning og veiledning. Dette inkluderer blant annet at: Alle fakultetene og lærerutdanningen har tatt i bruk IKT-støttet undervisning, veiledning og evaluering. UiA skal i stigende grad ta i bruk digitale medier og utvikle god metodikk for bruk i studier, forskning og formidling, og i samhandlingen med omverdenen. UiA skal ha en bevisst bruk av ny teknologi i undervisning, forskning og administrasjon. Kandidatene ble bedt om å vurdere påstanden «UiA bruker ny teknologi i undervisning og veiledning». Også denne påstanden vurderer kandidatene noe blandet (Figur 8.5). 46 prosent er (helt) enig, mens 19 prosent er (helt) uenig i påstanden. Samtidig svarer 27 prosent «verken eller». Delmålet impliserer at bruken av ny teknologi skal implementeres i «økende grad». Ut fra dette kunne man tenke seg at kandidatene som sist ble uteksaminert i større grad vil støtte opp om påstanden enn de som ble uteksaminert for noen år tilbake. En noe høyere andel av 2013-kandidatene (49 prosent) er enig i påstanden enn 2010-kandidatene (45 prosent). Denne forskjellen er imidlertid ikke statistisk signifikant. Figur 8.5 viser videre at det i størst grad er kandidater fra HELID (57 prosent), LU og TEKREAL (begge 51 prosent) som opplever at UiA bruker ny teknologi i undervisning og veiledning. Ved de andre fakultetene er det et mindretall som støtter opp om påstanden. Figur 8.5. UiA bruker ny teknologi i undervisning og veiledning 101

102 UiA er en pådriver for økt samarbeid mellom folk med ulik kulturbakgrunn UiA skal bidra til opplæring i interkulturell forståelse, og universitets campusområder i Grimstad og Kristiansand skal preges av institusjonens internasjonale orientering. Kandidatene ble derfor bedt om å ta stilling til påstanden «UiA er en pådriver for økt samarbeid mellom folk med ulik kulturbakgrunn». Igjen er det relativt delte resultater i form av at mange kandidater ikke har en tydelig oppfatning (Figur 8.6). En betydelig andel (46 prosent) støtter opp om påstanden, men omtrent like mange svarer enten «verken eller» eller «vet ikke» (til sammen 49 prosent). Andelen som støtter påstanden er høyest blant kandidater fra KUNST (57 prosent), mens den er lavest blant kandidater fra TEKREAL (35 prosent). Bakgrunnstallene viser imidlertid at det er relativt stor forskjell mellom bachelor- (33 prosent) og masterkandidater (43 prosent) ved TEKREAL. Figur 8.6. UiA er en pådriver for økt samarbeid mellom folk med ulik kulturbakgrunn UiA er en pådriver for innovasjon Studiene ved UiA skal gi relevant kunnskap om arbeidslivet bl.a. ved å legge vekt på entreprenørskap og innovativ virksomhet. Kandidatene ble derfor bedt om å ta stilling til påstanden «UiA er en pådriver for innovasjon». Totalt 43 prosent støtter opp om påstanden, mens til sammen halvparten av kandidatene svarer «verken eller» eller «vet ikke» (Figur 8.7). Andelen som støtter påstanden er høyere blant master- (51 prosent) enn blant bachelor- (41 prosent) og allmennlærerkandidater (35 prosent). Videre er andelen som sier seg enig høyest blant kandidater fra TEKREAL (46 prosent) og ØKSAMF (47 prosent). Ved TEKREAL går det et tydelig skille mellom bachelor- (42 prosent) og masterkandidater (61 prosent). Ved ØKSAMF er det ikke et lignende skille, men andelen som støtter påstanden er høyere ved utvalgte studieprogram, bl.a. Opplevelsesbasert reiseliv, bachelorprogram (69 prosent, 102

103 n=26), Ledelse, masterprogram (68 prosent, n=25) og Samfunnsendring og kommunikasjon, bachelorprogram (65 prosent, n=17). Ved de andre fakultetene svarer godt over halvparten av kandidatene enten «verken eller» eller «vet ikke». Figur 8.7. UiA er en pådriver for innovasjon 103

104 UiA prioriterer globale perspektiver i sine problemstillinger Ifølge UiAs strategidokument skal alle studieprogrammene ta opp globale dimensjoner. Kandidatene ble bedt om å ta stilling til påstanden «UiA prioriterer globale perspektiver i sine problemstillinger. 36 prosent er enig i påstanden, mens til sammen mer enn halvparten (57 prosent) av kandidatene svarer «verken eller» eller «vet ikke» (Figur 8.8). Det er klare variasjoner mellom kandidatene avhengig av hvilket fakultet de tilhørte. 43 prosent av kandidatene fra ØKSAMF og 40 prosent av kandidatene fra HUMPED støtter påstanden, mens 19 prosent av kandidatene fra KUNST gjør det samme. Ved ØKSAMF støttes påstanden av 19 av 20 (95 prosent) kandidater fra studieprogrammet Utviklingsledelse og -administrasjon, masterprogram. Det samme gjør 78 prosent av kandidatene fra studieprogrammet Utviklingsstudier, bachelorprogram. Mer enn 60 prosent av kandidatene fra KUNST, TEKREAL og LU svarer «verken eller» eller «vet ikke» på dette spørsmålet. Til sist viser Figur 8.8 at andelen som støtter påstanden har økt noe over tid, fra 33 prosent blant 2010-kandidatene til 39 prosent blant 2013-kandidatene. Figur 8.8. UiA prioriterer globale perspektiver i sine problemstillinger UiA er en ettertraktet arbeidsplass i mitt fagmiljø UiA er avhengig av å rekruttere godt kvalifisert akademisk arbeidskraft. Kandidatene ble derfor bedt om å ta stilling til påstanden «UiA er en ettertraktet arbeidsplass i mitt fagmiljø» (Figur 8.9). Dette er den påstanden som færrest kandidater sier seg enig i. 28 prosent er (helt) enig, 17 prosent er (helt) uenig, mens til sammen 55 prosent svarer «verken eller» eller «vet ikke». Andelen som støtter påstanden er høyere blant kandidater fra KUNST (44 prosent). 104

105 Særlig masterkandidater er en interessant målgruppe for UiA i sitt rekrutteringsarbeid, og blant disse svarer flere (37 prosent) at UiA er en ettertraktet arbeidsplass. Bakgrunnstallene viser at andelen masterkandidater som støtter påstanden er høyest blant kandidater fra KUNST (67 prosent), etterfulgt av HELID (52 prosent) og HUMPED (49 prosent). Andelen er lavere blant masterkandidater fra TEKREAL (24 prosent) og ØKSAMF (30 prosent). Figur 8.9. UiA er en ettertraktet arbeidsplass i mitt fagmiljø 8.2. Oppsummering Nær 7 av 10 kandidater opplever at «UiA er en regional drivkraft på Sørlandet». Andelen som mener dette er jevnt over høy på tvers av kandidatenes grad og fakultetstilhørighet. 6 av 10 mener at «UiA bidrar til etisk og kritisk refleksjon». Det er særlig mange kandidater fra HELID mener dette, men langt færre fra TEKREAL og LU. Om lag halvparten av kandidatene har en oppfatning om at «UiA har et tett samarbeid med regionens næringsliv». Flere kandidater fra TEKREAL støtter påstanden, men langt færre fra HUMPED og KUNST. Nær halvparten av kandidatene erfarer at «UiA bruker ny teknologi i undervisning og veiledning». Det er flest kandidater fra HELID som erfarer dette. Nær halvparten av kandidatene opplever at «UiA er en pådriver for økt samarbeid mellom folk med ulike kulturbakgrunn», men omtrent like mange har ingen sterk oppfatning om dette (svarer «verken eller» eller «vet ikke»). Det er noe flere KUNSTkandidater som støtter påstanden. 4 av 10 kandidater støtter opp om påstanden «UiA er en pådriver for innovasjon». Andelen er høyere blant masterkandidater, og blant kandidater fra TEKREAL og ØKSAMF. 1 av 3 kandidater opplever at «UiA prioriterer globale perspektiver i sine problemstillinger». Påstanden støttes i svært stor grad av kandidater fra utvalgte studieprogram ved ØKSAMF. Andelen som støtter påstanden er også noe høyere blant 2013-kandidater enn blant 2010-kandidater. Nær 3 av 10 mener at «UiA er en ettertraktet arbeidsplass i mitt fagmiljø». Andelen er høyere blant masterkandidater fra KUNST, HELID og HUMPED. 105

106 106

107 9 Utdypende analyser av utdanningens relevans og studietilfredshet I dette avsluttende kapitlet skal vi se nærmere på kandidatenes vurdering av utdanningens relevans, samt analysere kandidatenes tilfredshet med utdanningen nærmere Utdanningens relevans Kandidatene fikk flere spørsmål som i ulik grad måler hvor relevant de opplever at utdanningen deres er, dels opp mot deres initielle forventninger og dels opp mot deres møter med arbeidsmarkedet. Først skal vi se på kandidatenes initielle forventninger. Kandidatene ble bedt om å vurdere i hvilken grad utdanningen fra UiA ga dem mulighet til å få stillinger som svarer til de forventningene de hadde under utdanningen. Resultatene viser at 64 prosent opplever dette i (svært) stor grad (Figur 9.1). Andelen er særlig høy blant kandidater fra LU (89 prosent), men også mange fra HELID (70 prosent) og TEKREAL (68 prosent) svarer dette. Kandidater fra HUMPED og KUNST opplever i mindre grad at utdanningen har gitt dem mulighet til å få stillinger som svarer til de forventningene de hadde under utdanningen. Ved HUMPED henger dette sammen med kandidatenes grad. Langt flere master- (60 prosent) enn bachelorkandidater (35 prosent) opplever at utdanningen svarer til forventningene. Blant kandidatene fra KUNST er det relativt begrenset variasjon i svarene. Figur 9.1. I hvilken grad gir utdanningen ved UiA deg mulighet til å få stillinger som svarer til de forventningene du hadde under utdanningen? 107

108 Sammenlignet med den forrige kandidatundersøkelsen (Rambøll 2010), har andelen som svarer at utdanningen ved UiA gir dem mulighet til å få stillinger som svarer til de forventningene de hadde under utdanningen, sunket fra 70 prosent til 64 prosent (Figur 9.2.). Det er særlig bachelorkandidater (minus 7,5 prosentpoeng) og kandidater fra HELID (minus 7,6 prosentpoeng), HUMPED (minus 9,6 prosentpoeng) og ØKSAMF (minus 7,3 prosentpoeng) som i mindre grad opplever at utdanningen har oppfylt deres initielle forventninger på arbeidsmarkedet. På den annen side har andelen som opplever at utdanningen svarer til forventingene, økt med 8,8 prosentpoeng blant allmennlærerkandidatene. Det er imidlertid viktig å bemerke at spørsmålsformuleringen ble endret noe i forbindelse med undersøkelsen i I 2010 fikk kandidatene spørsmål om «mulighet til å få jobber», mens de i 2013 fikk spørsmål om «mulighet til å få stillinger». I og med at Figur 3.14 ikke viste noen signifikante endringer over tid i andelen kandidater som svarer at deres nåværende stilling er relevant for utdanningen deres, kan det dermed stilles spørsmål ved hvorvidt endringene i Figur 9.2 er reelle eller om de skyldes formuleringsendringen. «Stilling» kan oppfattes mer presist enn «jobb», og kan det dermed ha bidratt til å heve terskelen for å støtte påstanden. Figur 9.2. I hvilken grad gir utdanningen ved UiA deg mulighet til å få [stillinger/jobber] som svarer til de forventningene du hadde under utdanningen?* Endring mellom Kandidatundersøkelsen 2010 og 2013 [Andel (svært) stor grad] Signifikante differanser er merket grønt (positiv) og rødt (negativ) i høyre kolonne (p<0.05). *Spørsmålsformuleringen er noe endret. I 2010 ble spurt om «mulighet til å få jobber», mens det i 2013 ble spurt om «mulighet til å få stillinger». 108

109 Videre ble kandidatene spurt om de opplever at uteksaminerte kandidater fra UiA generelt og kandidater med deres fagspesifikke utdanning spesielt, er etterspurt på arbeidsmarkedet (Figur 9.3 og 9.4). Langt flere svarer at de opplever at deres fagspesifikke utdanning er etterspurt på arbeidsmarkedet (57 prosent), enn at kandidater fra UiA generelt er etterspurt på arbeidsmarkedet (35 prosent). Forskjellen i svarene skyldes primært at langt flere svarer «verken eller» eller «vet ikke» på sistnevnte spørsmål. Dette gjelder særlig kandidater fra LU. Ser vi nærmere på vurderingen av kandidater fra UiA generelt, er det flere masterkandidater (42 prosent) og særlig kandidater fra TEKREAL (48 prosent) som opplever at uteksaminerte kandidater fra UiA er etterspurt på arbeidsmarkedet (Figur 9.3). Langt færre kandidater fra HUMPED (21 prosent) og KUNST (19 prosent) svarer det samme. Ved begge disse fakultetene, og særlig ved HUMPED, øker imidlertid andelen som støtter påstanden med utdanningsnivå. 14 Bakgrunnstallene viser også at andelen som støtter denne påstanden øker med karakter på avsluttende oppgave. Blant kandidater som svarer at de fikk A på avsluttende oppgave, svarer 39 prosent at de opplever at uteksaminerte kandidater fra UiA er etterspurt på arbeidsmarkedet. Blant kandidater som svarer at de fikk karakteren D eller E, er andelen 29 prosent. Figur 9.3. Jeg opplever at uteksaminerte kandidater fra UiA er etterspurt på arbeidsmarkedet Som nevnt over er det særlig stor forskjell i hvordan kandidatene fra LU svarer på disse spørsmålene om hvorvidt kandidater er etterspurt på arbeidsmarkedet. Mens 31 prosent av disse svarte at de opplever at uteksaminerte kandidater fra UiA er etterspurt på arbeidsmarkedet (Figur 9.3), svarer hele 80 prosent at de opplever at deres fagspesifikke utdanning er etterspurt på arbeidsmarkedet (Figur 9.4). Også mange kandidater fra 14 Ved HUMPED støtter 14 prosent av bachelor- og 39 prosent av masterkandidatene opp om påstanden «Jeg opplever at uteksaminerte kandidater fra UiA er etterspurt på arbeidsmarkedet». Ved KUNST er de tilsvarende tallene 16 og 28 prosent. 109

110 TEKREAL (68 prosent) og HELID (60 prosent) opplever at deres fagspesifikke utdanning er etterspurt, mens langt færre kandidater fra HUMPED (35 prosent) og KUNST (27 prosent) svarer det samme. Igjen er det flere master- enn bachelorkandidater som støtter opp om påstanden ved de sistnevnte fakultetene. 15 Bakgrunnstallene viser at svarene på dette spørsmålet i enda større grad henger sammen med avgangskarakter. 64 prosent av kandidatene som fikk A og 45 prosent av kandidatene som fikk D eller E, opplever at deres fagspesifikke utdanning er etterspurt på arbeidsmarkedet. Dette utgjør en forskjell på 19 prosentpoeng. Figur 9.4. Jeg opplever at min fagspesifikke utdanning er etterspurt på arbeidsmarkedet 15 Ved HUMPED støtter 32 prosent av bachelor- og 43 prosent av masterkandidatene opp om påstanden «Jeg opplever at min fagspesifikke utdanning er etterspurt på arbeidsmarkedet». Ved KUNST er de tilsvarende tallene 23 og 39 prosent. 110

111 9.2. Tilfredshet med utdanningen Tilfredsheten med utdanningen fra UiA er generelt høy (Figur 9.5). Totalt 78 prosent av kandidatene svarer at de er tilfredse, og andelen er på over 70 prosent uavhengig av kandidatenes oppnådde grad, fakultetstilhørighet eller avgangsår. Resultatene viser likevel at kvinnelige kandidater (80 prosent) er noe mer tilfredse enn mannlige kandidater (77 prosent) og at tilfredsheten øker med utdanningsnivå. Videre viser resultatene at kandidater fra fakultetene HELID (81 prosent), LU (82 prosent), TEKREAL (79 prosent) og ØKSAMF (78 prosent) er mer tilfredse enn kandidater fra HUMPED (73 prosent) og KUNST (71 prosent). Bakgrunnstallene viser at det er en klar sammenheng mellom tilfredshet og avgangskarakter. 84 prosent av kandidatene som fikk A og 61 prosent av kandidatene som fikk D eller E svarer at de er tilfredse. Figur 9.5. Jeg er alt i alt tilfreds med utdanningen min fra UiA Et annet mål på tilfredshet er hvorvidt kandidatene ville valgt samme utdanning om igjen. Dette spørsmålet gir noe mer blandede resultater, og nyanserer således den høye tilfredsheten som ble vist Figur 9.5. (Tabell 9.1). Et flertall på 54 prosent svarer at de ville valgt samme utdanning om igjen, mens 12 prosent ikke ville det. 12 prosent er usikre. 15 prosent svarer imidlertid at de ville tatt samme utdanning, men valgt en annen studieretning / fordypning (hvis aktuelt). Relativt få kandidater (7 prosent) svarer at de ville valgt samme utdanning, men ved en annen utdanningsinstitusjon. Andelen som svarer at de ville valgt samme utdanning om igjen er med andre ord lavere enn andelen som svarer at de er tilfredse med utdanningen sin fra UiA, noe som innebærer at en gruppe tilfredse kandidater i ettertid svarer at de ville valgt annerledes. 16 Én forklaring 16 Bakgrunnstallene viser at 40 prosent av kandidatene som svarer at de ikke ville valgt samme utdanning om igjen, samtidig svarer at de er tilfredse med utdanningen sin fra UiA. 111

112 på dette gapet handler om kandidatenes opplevelse av hvor etterspurt utdanningen deres er på arbeidsmarkedet. Bakgrunnstallene viser at blant de som ville valgt samme utdanning om igjen, svarer 70 prosent at de opplever deres fagspesifikke utdanning som etterspurt. Blant de som ikke ville valgt samme utdanning om igjen, svarer 31 prosent det samme. 17 Andelen som svarer at de ville valgt utdanningen sin om igjen øker med utdanningsnivå, fra 52 prosent blant bachelor- til 60 prosent blant masterkandidater. Videre er andelen høy blant kandidater fra HELID (59 prosent) og LU (57 prosent), mens den er lavere blant kandidater fra HUMPED (48 prosent). Resultatene viser også antydning til en tendens om at andelen som svarer at de ville valgt samme utdanning om igjen, har økt med årene. Mens 53 prosent av 2010-kandidatene og 51 prosent av 2011-kandidatene svarer «Ja», gjør 55 prosent av 2012-kandidatene og 57 prosent av 2013-kandidatene det samme. 20 prosent av allmennlærer- og TEKREAL-kandidatene svarer at de ville valgt samme utdanning, men en annen studieretning/ fordypning. 19 prosent av kandidatene fra KUNST svarer at de ville valgt samme utdanning, men ved en annen utdanningsinstitusjon. Bakgrunnstallene viser imidlertid at dette primært gjelder bachelorkandidater (23 prosent). 18 Til slutt viser bakgrunnstallene at karakternivå har betydning for kandidatenes svar. 60 prosent av kandidatene som fikk A på avsluttende oppgave og 38 prosent av kandidatene som fikk D eller E svarer at de ville valgt samme utdanning om igjen. Tabell 9.1. Ville du valgt den samme utdanningen om igjen? 17 Blant de som ville valgt en annen studieretning/fordypning, svarer 52 prosent at de opplever utdanningen deres som etterspurt. Blant de som ville valgt en annen utdanningsinstitusjon, svarer 46 prosent at de opplever utdanningen deres som etterspurt. 18 Ved KUNST svarer 23 prosent av bachelor- og 6 prosent av masterkandidatene at de ville valgt samme utdanning om igjen, men ville valgt å studere ved en annen utdanningsinstitusjon. 112

113 Variasjoner i tilfredshet med utdanningen Figur 9.5 viste at kvinnelige kandidater er noe mer tilfredse enn mannlige kandidater, at tilfredsheten øker med utdanningsnivå, samt at kandidater fra KUNST og HUMPED er noe mindre tilfredse enn kandidater fra andre fakulteter. Bakgrunnstallene viste også at avgangskarakter har betydning for tilfredshet. Spørsmålet som reises er hvorvidt disse variasjonene er reelle eller om de skyldes egenskaper ved utvalgssammensetningen. Er for eksempel kvinner mer fornøyde enn menn hvis vi tar høyde for at de velger ulike typer utdanninger? Og er kandidater fra HUMPED OG KUNST mindre tilfredse enn andre, også når vi tar høyde for grad og karakternivå? I Figur 9.6 vises resultatene av en multivariat logistisk regresjonsanalyse. 19 I en slik analyse vektes de ulike faktorene opp mot hverandre for å vurdere hvor mye hver enkelt av dem isolert sett har for tilfredshet med utdanningen. Alle variablene i modellen er såkalte «dummyvariabler», det vil si at de har verdien «1» eller «0». Når man analyserer dummyvariabler utelater man én kategori, som de andre kategoriene sammenlignes med. Det er konsekvent kategorien med de minst tilfredse som er utelatt. De utelatte kategoriene tolkes som referansekategori. Det betyr at kjønnsvariasjonen måles relativt sett i forhold til menn, gradsvariasjonen måles relativt sett i forhold til bachelor, fakultetsvariasjonen måles relativt sett i forhold til KUNST, karaktervariasjonen måles relativt sett i forhold til D/E, mens variasjonen i avgangsår måles relativt sett i forhold til Hele modellen og dens oppbygning er dokumentert i vedlegg De grønne stolpene i Figur 9.6 illustrerer signifikante variasjoner. Resultatene viser at kvinner er noe mer tilfredse med utdanningen fra UiA enn menn, også når det kontrolleres for grad, fakultet, karakter på avsluttende oppgave og avgangsår. Dette indikerer at kvinnelige kandidater er noe mer tilfredse enn mannlige kandidater med utdanningen, også når det kontrolleres for egenskaper ved utvalgssammensetningen. Gitt alt annet likt, er oddsen for at en kvinnelig kandidat er tilfreds med utdanningen sin 1,3 ganger (30 prosent) høyere enn at en mannlig kandidat er det. Videre viser analysen at masterkandidater er signifikant mer tilfredse med utdanningen sin enn bachelorkandidater, mens allmennlærerkandidatenes tilfredshet ikke skiller seg signifikant fra bachelorkandidatene. Oddsen for masterkandidater er 1,9, noe som betyr at det er nesten dobbelt så stor sannsynlighet for at en masterkandidat er tilfreds med utdanningen sin enn at en bachelorkandidat er det. Analysen bekrefter også at kandidater fra KUNST er mindre tilfredse enn kandidater fra HELID, LU og TEKREAL, men at de ikke skiller seg signifikant negativt ut sammenlignet med kandidater fra HUMPED og ØKSAMF. Når alt annet holdes konstant, er kandidatene fra LU de mest tilfredse. Analysen viser videre at det er en signifikant sammenheng mellom karakter på avsluttende oppgave og tilfredshet med utdanningen, også når det kontrolleres for alle andre nevnte faktorer. Kandidater som har fått karakteren C er mer tilfredse enn de kandidatene som har fått karakteren D eller E. Kandidater som har fått karakteren B er enda mer tilfredse, mens kandidater som har fått karakteren A er aller mest tilfreds. Sammenlignet med en som har 19 Logistisk regresjon er valgt fordi den avhengige variabelen er svært høyreskeiv (se for eksempel Eikemo og Clausen 2007 for nærmere om regresjonsanalyse). Minste kvadraters metode (OLS) forutsetter at den avhengige variabelen er normalfordelt. I analysemodellen som er brukt her har de som svarer at de er tilfredse med utdanningen fra UiA fått verdien 1, mens de som har svart at de ikke er tilfredse eller «verken eller» har fått verdien 0. I en logistisk regresjon måles sannsynligheten for å få verdien «1» på den avhengige variabelen. I dette tilfelle måles altså sannsynligheten for at kandidatene er tilfredse med utdanningen. 113

114 fått karakteren D eller E, er det 2,6 ganger mer sannsynlig at en som har fått karakteren A er tilfreds med utdanningen sin fra UiA. Til slutt viser analysen at avgangsår ikke har selvstendig betydning for tilfredshet. Figur 9.6. Multivariat logistisk regresjon: «Jeg er alt i alt tilfreds med utdanningen min fra UiA» 1 1 1=Tilfreds, 0=Utilfreds/verken eller. *Signifikant <0.05 **Signifikant <

115 Endringer i tilfredshet mellom kandidatundersøkelsen 2010 og 2013 Har det vært noen endringer i tilfredshet over tid? Figur 9.7 viser andelen kandidater som svarer at de er tilfredse med utdanningen sin fra UiA, sammenlignet med hva kandidatene svarte i undersøkelsen fra 2010 (Rambøll 2010). Resultatene viser at andelen tilfredse har økt signifikant med fem prosentpoeng, fra 73- til 78 prosent. Det er en signifikant økning i andel tilfredse både blant kvinnelige- og blant mannlige kandidater. Kandidatene fra KUNST var de som uttrykte klart minst tilfredshet i den forrige kandidatundersøkelsen, og det er blant kandidater fra dette fakultetet økningen i andelen tilfredse er sterkest, med nær 21 prosentpoeng. Selv om antallet kandidater fra KUNST er begrenset, er økningen såpass stor at den er statistisk signifikant. Kandidatene fra LU generelt og allmennlærere spesielt, uttrykte også relativt sett mindre tilfredshet med utdanningen fra UiA i den forrige undersøkelsen. For disse kandidatene ser vi også en klar økning i andelen tilfredse, med 14 prosentpoeng blant kandidater fra LU generelt og 19 prosentpoeng blant allmennlærerkandidater spesielt. For resten av kandidatene er det ingen signifikant endring fra forrige undersøkelse. Masterkandidater og kandidater fra HELID uttrykker fortsatt svært høy tilfredshet, mens andelen tilfredse kandidater fra HUMPED er noe lavere. Figur 9.7. Jeg er alt i alt tilfreds med utdanningen min fra UiA. Endring mellom Kandidatundersøkelsen 2010 og 2013 [Andel (helt) enig] Signifikante differanser er merket grønt (positiv) i høyre kolonne (p<0.05). Andelen som svarer at de ville tatt samme utdanning om igjen, har også økt signifikant fra den forrige kandidatundersøkelsen (Figur 9.8). 4,3 prosentpoeng flere kandidater svarer nå at de ville tatt samme utdanning om igjen. Blant kvinnelige kandidater er økningen på 5,5 prosentpoeng, mens den er på 2,2 prosentpoeng for mannlige kandidater (ikke signifikant). 115

116 Tabell 9.1 viste også en tendens til at andelen som svarer «Ja» på dette spørsmålet har økt fra 2010/2011-kandidatene ti 2012/2013-kandidatene, og resultatet i Figur 9.8 styrker således en trend hvor denne andelen har økt over tid. På tvers av grad og fakultet er det en økning i andelen som svarer at de ville tatt samme utdanning om igjen, men endringen er kun signifikant for kandidater fra LU generelt og allmennlærerkandidater spesielt. I den forrige undersøkelsen (42 prosent) var allmennlærerne de som i minst grad svarte at de ville ta samme utdanning om igjen, men nå (57 prosent) er andelen nesten like høy som blant masterkandidatene. Dette er en økning på nær 16 prosentpoeng. For kandidater fra LU generelt er det en økning på 13 prosentpoeng. Figur 9.8. Andel som ville tatt samme utdanning om igjen. Endring mellom Kandidatundersøkelsen 2010 og 2013 Signifikante differanser er merket grønt i høyrekolonnen (p<0.05) 116

117 9.3. Faktorer som er viktige for kandidatenes tilfredshet med utdanningen fra UiA Avslutningsvis skal vi se nærmere på hvilke enkeltfaktorer som har betydning for den totale tilfredsheten med utdanningen, totalt og for ulike underkategorier (Figur ). Analysen er gjennomført på samme måte som den avsluttende analysen i kapittel 3 (utdanningens relevans), og består av to dimensjoner: 1) Korrelasjonsanalyse 20 mellom enkeltfaktorer og overordnet tilfredshet (horisontal akse) og 2) andel som gir positiv score på enkeltfaktorene (vertikal akse). 21 Alle faktorene som er plottet i figurene korrelerer signifikant positivt (p<.05) med utdanningstilfredshet. Enkeltfaktorer som plasseres langt opp og til høyre i diagrammet, kan tolkes som positive drivere for overordnet tilfredshet. Dette er faktorer som scores positivt av kandidatene og som samtidig korrelerer sterkt med spørsmålet om tilfredshet ved utdanningen fra UiA. Enkeltfaktorer som plasseres langt ned og til høyre i diagrammet, kan tolkes som svakheter eller forbedringsområder. Dette er faktorer som scores negativt og som samtidig korrelerer sterkt med spørsmålet om tilfredshet. Dersom kandidatene hadde vært mer tilfredse med disse faktorene, er det sannsynlig at de også ville ha vært mer tilfredse med utdanningen fra UiA. Faktorer som plasseres til venstre i diagrammet korrelerer svakt til middels med spørsmålet om relevant stilling. Er plasseringen høy, er det en moderat positiv driver for jobbrelevans. Først ser vi på viktige enkeltfaktorer for UiA samlet (Figur 9.8), deretter gjentar vi analysen for kjønn (Figur ), grad (Figur ) og fakultet (Figur ). Dette fordi vi tidligere (Figur 9.6) har sett at det er signifikante variasjoner i vurderingen av utdanningen avhengig av disse egenskapene. Figur 9.8 viser viktige enkeltfaktorer for alle kandidatene samlet. De tre påstandene som korrelerer sterkest med utdanningstilfredshet og som samtidig vurderes forholdsvis positivt, er faktorene 1-3: «Nytten av veiledning fra fakultet i overgangen til arbeidslivet» (n=59), «studiet ga meg kompetanse som arbeidslivet etterspør» og «i hvilken grad gir utdanningen ved UiA deg mulighet til å få stillinger som svarer til de forventingene du hadde under utdanningen?». Jo mer positivt kandidatene vurderer disse påstandene, jo mer positivt vurderer de utdanningen samlet sett. De to sistnevnte påstandene viser at en viktig positiv styrke for UiA er at mange kandidater opplever at utdanningen gir dem relevant kompetanse og at dette i stor grad svarer til forventningene de hadde under utdanningen. Det er særlig tre forhold knyttet til innholdet i utdanningen ved UiA som vurderes positivt og som samtidig korrelerer moderat med utdanningstilfredshet: At kandidatene «fikk gode 20 En korrelasjonsanalyse måler den statistiske sammenhengen mellom to variabler (se for eksempel Eikemo og Clausen 2007 for nærmere om korrelasjonsanalyse). Jo sterkere sammenheng det er mellom to fenomener, jo oftere forekommer de samtidig/systematisk. For eksempel vil det være en sterk positiv sammenheng mellom nytten av veiledning og utdanningstilfredshet dersom de som ser stor nytte av veiledning alltid er mer tilfredse med utdanningen enn de som ikke ser stor nytte av veiledningen. Korrelasjonsverdien varierer mellom -1 og 1, hvor -1 betyr perfekt negativ sammenheng og 1 betyr perfekt positiv sammenheng. I faglitteraturen er det ulike oppfatninger av hva som er en sterk korrelasjonsverdi. I analyser av surveydata er det rimelig å vurdere korrelasjoner under 0,2 som svake, korrelasjoner mellom 0,2 og 0,5 som moderate og korrelasjoner over 0,5 som sterke. Korrelasjonsmålet Pearsons r er benyttet, da alle variablene har flere verdier på en intervallskala. 21 I analysene har vi sett på betydningen av påstandene i spørsmål (vurdering av innholdet i utdanningen) og 55_1 55_2 (vurdering av hvorvidt kandidater og fag er etterspurt på arbeidsmarkedet). I tillegg inkluderer vi påstander fra spørsmål 35 (vurdering av ressurser benyttet i overgangen til arbeidslivet) når minimum 10 respondenter har besvart. Antallet (n) kandidater som har vurdert ressurser benyttet i overgangen til arbeidslivet varierer fra 51 (veiledning fra vitenskapelig ansatt) til 455 (familie), avhengig av om de har erfaring med ressursene. 117

118 ferdigheter i å anvende kunnskap på nye områder», at de «ble god til å se nye muligheter/ perspektiver» og at de «opparbeidet god evne til analytisk tenkning». Dette er således også viktige positive styrker ved utdanningen ifølge kandidatene. På den annen side er det to faktorer som skiller seg ut i noe mer negativ retning: «Utdanningen ga meg kunnskap om mine muligheter på arbeidsmarkedet» og «jeg opplever at uteksaminerte kandidater fra UiA er etterspurt på arbeidsmarkedet». Færre kandidater vurderer disse faktorene positivt, og de korrelerer moderat sterkt med utdanningstilfredshet. Førstnevnte faktor er en vurdering av innholdet i utdanningen, og viser således til at UiA har et forbedringspotensial når det gjelder å gi studenter kunnskap om deres muligheter på arbeidsmarkedet. Den andre faktoren er en generell vurdering av kandidater fra UiA, og således et spørsmål som til en viss grad måler omdømmet til UiA som utdanningsinstitusjon. Et styrket omdømme kan gi mer tilfredse studenter. Figur 9.8. Viktige enkeltfaktorer totalt* *Horisontal akse er korrelasjon med «Jeg er alt i alt tilfreds med utdanningen min fra UiA». Korrelasjoner som ikke er signifikant (p<.05) er utelatt. Faktorene er sortert etter korrelasjonsnivå. 118

119 Kjønn Figur 9.6 viste at kvinnelige kandidater er noe mer tilfredse enn mannlige kandidater, også når det kontrolleres for andre forhold. Figurene 9.9 og 9.10 viser viktige enkeltfaktorer for henholdsvis kvinner og menn. Både for kvinnelige og mannlige kandidater er det en styrke ved UiA at «studiet ga dem kompetanse som arbeidslivet etterspør» og at «utdanningen ved UiA ga dem mulighet til å få stillinger som svarer til de forventningene de hadde under utdanningen. «Nytten av veiledning fra fakultet i overgangen til arbeidslivet» er en styrke ifølge de kvinnene som har hatt erfaring med dette (n=45), mens det er en svakhet ifølge de mennene som har erfaring (n=14). «Nytten av karriereveiledning ved Karrieresenteret, UiA» slår i tillegg positivt ut for de kvinnene (n=63) som har erfaring med dette, mens «nytten av veiledning fra vitenskapelig ansatt» slår positivt ut for de mennene som har erfaring med dette (n=23). De viktigste svakhetene for UiA samlet, fremstår også som de viktigste svakhetene både for kvinner og for menn: «Utdanningen ga meg kunnskap om mine muligheter på arbeidsmarkedet» og «jeg opplever at uteksaminerte kandidater fra UiA er etterspurt på arbeidsmarkedet». Det kan imidlertid se ut til at sistnevnte faktor har noe større betydning for mannlige kandidaters utdanningstilfredshet enn det har for kvinnelige. Figur 9.9. Viktige enkeltfaktorer for kvinnelige kandidater* *Horisontal akse er korrelasjon med «Jeg er alt i alt tilfreds med utdanningen min fra UiA». Korrelasjoner som ikke er signifikant (p<.05) er utelatt. Faktorene er sortert etter korrelasjonsnivå. 119

120 Figur Viktige enkeltfaktorer for mannlige kandidater* *Horisontal akse er korrelasjon med «Jeg er alt i alt tilfreds med utdanningen min fra UiA». Korrelasjoner som ikke er signifikant (p<.05) er utelatt. Faktorene er sortert etter korrelasjonsnivå. Grad Figur 9.6 viste at masterkandidater er mer tilfredse med utdanningen sin enn det bachelorog allmennlærerkandidater er. Viktige enkeltfaktorer for kandidatenes tilfredshet med utdanningen avhengig av deres høyeste grad, vises i figurene Figur 9.11 viser at bachelorkandidatene skiller seg lite fra helheten når det gjelder hvilke faktorer som fremstår som styrker og hvilke som fremstår som svakheter. De viktigste styrkene er at studiet har gitt dem «kompetanse som arbeidslivet etterspør» og «utdanningen ved UiA har gitt dem mulighet til å få stillinger som svarer til de forventningene de hadde under utdanningen». Sammenligner vi plasseringen av disse faktorene i Figur 9.11 med masterkandidatene i Figur 9.13, ser vi at dette også er viktige faktorer for masterkandidatene, men at masterkandidatene vurderer disse faktorene enda mer positivt enn bachelorkandidatene. Andre viktige styrker er at mange bachelorkandidater «opplever i stor grad at det er samsvar mellom deres kvalifikasjoner og innholdet i jobben deres», samt at «studiets innhold er relevant for deres konkrete arbeidsoppgaver». I tillegg vurderes «karriereveiledning ved karrieresenteret, UiA» som en positiv styrke blant de kandidatene som har erfaring med dette (n=56). I likhet med resultatene for alle kandidatene ved UiA samlet, er det tre faktorer som scorer særlig godt blant bachelorkandidatene, samtidig som de korrelerer moderat med utdanningstilfredshet: «Jeg fikk gode ferdigheter i å anvende kunnskap på nye områder», «jeg opparbeidet god evne til analytisk tenkning» og «jeg ble god til å se nye muligheter/perspektiver». 120

121 Til sist ser vi at også blant bachelorkandidatene er de tydeligste svakhetene/ forbedringsområdene at utdanningen ikke i tilstrekkelig grad har gitt kandidatene kunnskap om deres «muligheter på arbeidsmarkedet», samt at de i begrenset grad opplever at «uteksaminerte kandidater fra UiA er etterspurt på arbeidsmarkedet». Figur Viktige enkeltfaktorer blant bachelorkandidater* *Horisontal akse er korrelasjon med «Jeg er alt i alt tilfreds med utdanningen min fra UiA». Korrelasjoner som ikke er signifikant (p<.05) er utelatt. Faktorene er sortert etter korrelasjonsnivå. 121

122 Blant allmennlærerkandidatene er viktige styrker at studiet har vært relevant for jobben deres: «Studiets innhold er relevant for deres konkrete arbeidsoppgaver», «studiet ga dem kompetanse som arbeidslivet etterspør» og «utdanningen ved UiA ga dem mulighet til å få stillinger som svarer til de forventningene de hadde under utdanningen» (Figur 9.12). Videre er allmennlærerkandidatene særlig positive til deler av innholdet i utdanningen, at de «fikk god trening i samspill/team-/gruppearbeid og at de «fikk gode ferdigheter i mellommenneskelig kommunikasjon». På den annen side vurderer allmennlærerkandidatene at det finnes et forbedringspotensial når det gjelder «god kunnskap i fagrelevante forskningsmetoder» og at utdanningen i større grad kan gi «kunnskap om deres muligheter på arbeidsmarkedet». Figur Viktige enkeltfaktorer blant allmennlærerkandidater* *Horisontal akse er korrelasjon med «Jeg er alt i alt tilfreds med utdanningen min fra UiA». Korrelasjoner som ikke er signifikant (p<.05) er utelatt. Faktorene er sortert etter korrelasjonsnivå. 122

123 Det er mange positive drivere for utdanningstilfredshet ifølge masterkandidatene (Figur 9.13). For det første opplever også disse at «utdanningen ved UiA har gitt dem mulighet til å få stillinger som svarer til de forventningene de hadde under utdanningen» og at «studiet har gitt dem kompetanse som arbeidslivet etterspør. I tillegg oppleves nytten av «veiledning fra vitenskapelig ansatt» (n=28) og «veiledning fra fakultet» (n=19), som positive drivere for de kandidatene som har erfaring med dette. For det andre vurderer masterkandidatene flere faktorer som scorer særlig positivt (80 prosent eller mer på den vertikale aksen), og som korrelerer moderat med utdanningstilfredshet: De «opparbeidet god evne til analytisk tenkning», de «ble god til å se nye muligheter/ perspektiver», de «fikk gode ferdigheter i å anvende kunnskap på nye områder» og de «fikk god kunnskap i fagrelevante forskningsmetoder». I tillegg har «prosjektsamarbeid med arbeidslivet (eks. bachelor- og masteroppgaver)» vært svært nyttig i overgangen til arbeidslivet, for de kandidatene som har erfaring med dette (n=71). Til sist ser vi at, i likhet med bachelorkandidatene, er de tydeligste svakhetene/ forbedringsområdene ifølge masterkandidatene at utdanningen ikke i tilstrekkelig grad har gitt kandidatene kunnskap om deres «muligheter på arbeidsmarkedet», samt at de i begrenset grad opplever at «uteksaminerte kandidater fra UiA er etterspurt på arbeidsmarkedet». Figur Viktige enkeltfaktorer blant masterkandidatene* *Horisontal akse er korrelasjon med «Jeg er alt i alt tilfreds med utdanningen min fra UiA». Korrelasjoner som ikke er signifikant (p<.05) er utelatt. Faktorene er sortert etter korrelasjonsnivå. 123

124 Fakultet Figur 9.6 viste også at det er variasjoner i utdanningstilfredshet mellom kandidater fra ulike fakulteter. Kandidater fra HELID, LU og TEKREAL er signifikant mer tilfredse enn kandidater fra KUNST. Andelen tilfredse kandidater er høyere ved ØKSAMF og HUMPED enn ved KUNST (Figur 9.5), men Figur 9.6 viste at disse variasjonene ikke er signifikante når det kontrolleres for andre relevante faktorer. Figur 9.14 viser viktige enkeltfaktorer for utdanningstilfredshet blant kandidater fra HELID. I tråd med den generelle tilfredsheten blant disse kandidatene, er det mange faktorer som fremstår som positive. Særlig viktige positive drivere er at «studiet ga dem kompetanse som arbeidslivet etterspør», at de i «stor grad opplever at det er samsvar mellom deres kvalifikasjoner og innholdet i jobben», samt at «studiets innhold er relevant for deres konkrete arbeidsoppgaver». «Nytten av karriereveiledning ved Karrieresenteret, UiA» (n=15) er en sterk positiv driver for utdanningstilfredshet blant de kandidatene som har erfaring med dette. Av mer innholdsmessige forhold, vurderer kandidatene fra HELID særlig positivt at de «fikk god forståelse for yrkesetiske problemstillinger», at de «fikk gode ferdigheter i å anvende kunnskap på nye områder» og at de «ble god til å se nye muligheter/ perspektiver». Disse faktorene korrelerer moderat med utdanningstilfredshet. Det er én faktor som skiller seg negativt ut blant kandidatene fra HELID, og det er deres vurdering av hvorvidt «uteksaminerte kandidater fra UiA er etterspurt på arbeidsmarkedet». Andelen som støtter denne påstanden er relativt begrenset og det korrelerer moderat med utdanningstilfredshet. Figur Viktige enkeltfaktorer blant HELID-kandidater* *Horisontal akse er korrelasjon med «Jeg er alt i alt tilfreds med utdanningen min fra UiA». Korrelasjoner som ikke er signifikant (p<.05) er utelatt. Faktorene er sortert etter korrelasjonsnivå. 124

125 Kandidatene fra HUMPED fremstod ikke som signifikant mer tilfredse enn kandidatene fra KUNST. Figur 9.15 viser at de ulike faktorene sprer seg jevnt utover den vertikale aksen, med moderat korrelasjon med utdanningstilfredshet. Unntaket er «nytten av veiledning fra fakultet» (n=15) i overgangen til arbeidslivet, som er en sterk positiv driver for utdanningstilfredshet blant de få kandidatene som har erfaring med dette. De viktigste positive driverne blant kandidatene fra HUMPED er knyttet til innholdet i utdanningen. Svært mange av kandidatene opplever at de «fikk god trening i skriftlig fremstilling» og at de «opparbeidet god evne til analytisk tenkning». Mange opplever også at de «ble god til å se nye muligheter/ perspektiver» og at de «fikk gode ferdigheter i å anvende kunnskap på nye områder». På den annen side fremstår en av styrkene for UiA samlet som en svakhet blant kandidatene fra HUMPED: HUMPED-kandidatene opplever i mindre grad at «utdanningen fra UiA ga dem mulighet til å få stillinger som svarer til de forventningene de hadde under utdanningen» og mange opplever ikke at deres «fagspesifikke utdanning er etterspurt på arbeidsmarkedet». En annen svakhet ifølge mange kandidater fra HUMPED, er at de mener de i begrenset grad «fikk god trening i tverrfaglig samarbeid». I likhet med andre kandidater, opplever heller ikke HUMPED-kandidatene at «uteksaminerte kandidater fra UiA er etterspurt på arbeidsmarkedet» eller at de gjennom utdanningen fikk «kunnskap om deres muligheter på arbeidsmarkedet». Disse faktorene scores særlig svakt av kandidater fra HUMPED og KUNST (Figur 9.16), og fremstår således som et område med et tydelig forbedringspotensiale ved disse fakultetene. Figur Viktige enkeltfaktorer blant HUMPED-kandidater* *Horisontal akse er korrelasjon med «Jeg er alt i alt tilfreds med utdanningen min fra UiA». Korrelasjoner som ikke er signifikant (p<.05) er utelatt. Faktorene er sortert etter korrelasjonsnivå. 125

126 Kandidatene fra KUNST fremstod som minst tilfredse med utdanningen fra UiA (Figur 9.6). Figur 9.16 viser at blant disse kandidatene korrelerer en lang rekke faktorer sterkt med utdanningstilfredshet. De viktigste positive styrkene ifølge KUNST-kandidatene, er at de «fikk god trening i kunstnerisk formidling» og at de «fikk god trening i samspill/team-/ gruppearbeid». Videre opplever mange kandidater fra KUNST at de «ble god til å se nye muligheter/ perspektiver» og at «studiets innhold er relevant for deres konkrete arbeidsoppgaver». På den annen side mener mange kandidater fra KUNST at utdanningen i større grad kunne lagt «vekt på prosjektplanlegging» og at de kunne fått mer «kunnskap i fagrelevante forskningsmetoder». Mange opplever heller ikke at utdanningen ga dem «muligheten til å få stillinger som svarer til de forventningene de hadde under utdanningen» eller at «studiet ga dem kompetanse som arbeidslivet etterspør». Til slutt opplever kandidatene fra KUNST og HUMPED, som nevnt over, i liten grad at «uteksaminerte kandidater fra UiA er etterspurt på arbeidsmarkedet» eller at de gjennom utdanningen fikk «kunnskap om deres muligheter på arbeidsmarkedet». Figur Viktige enkeltfaktorer blant KUNST-kandidater* *Horisontal akse er korrelasjon med «Jeg er alt i alt tilfreds med utdanningen min fra UiA». Korrelasjoner som ikke er signifikant (p<.05) er utelatt. Faktorene er sortert etter korrelasjonsnivå. 126

127 Figur 9.6 viste at, på fakultetsnivå, er kandidatene fra LU de som er mest tilfredse med utdanningen sin med UiA. Figur 9.17 viser at en viktig årsak til dette er at denne gruppen kandidater i stor grad opplever at studiet er relevant for arbeidslivet. De to faktorene som korrelerer sterkest med utdanningstilfredshet, er at de opplever at «studiet ga dem kompetanse som arbeidslivet etterspør» og at «studiets innhold er relevant for deres konkrete arbeidsoppgaver». I tillegg mener LU-kandidatene i svært stor grad at «utdanningen ved UiA har gitt dem mulighet til å få stillinger som svarer til de forventningene de hadde under utdanningen», samt at de i stor grad opplever at «det er samsvar mellom deres kvalifikasjoner og innholdet i jobben deres». Av mer innholdsmessige sider ved utdanningen som har positiv betydning for utdanningstilfredshet, mener LU-kandidatene bl.a. at de har fått «gode ferdigheter i å anvende kunnskap på nye områder», de «ble god til å se nye muligheter/ perspektiver» og de «fikk god trening i gruppearbeid». På den annen side fremstår to faktorer som svakheter ved utdanningen ved UiA. Utdanningen ved LU kunne i større grad lagt «vekt på prosjektplanlegging» og kandidatene kunne fått bedre «ferdigheter i å benytte digitale verktøy som er relevante i jobbsammenheng». Figur Viktige enkeltfaktorer blant LU-kandidater* *Horisontal akse er korrelasjon med «Jeg er alt i alt tilfreds med utdanningen min fra UiA». Korrelasjoner som ikke er signifikant (p<.05) er utelatt. Faktorene er sortert etter korrelasjonsnivå. 127

128 Kandidatene fra TEKREAL er også blant de som er mest tilfredse med utdanningen sin ved UiA (Figur 9.5), og Figur 9.18 viser at også for disse kandidatene er en viktig forklaring at utdanningen oppleves som relevant for arbeidslivet. Studiet har gitt kandidatene «kompetanse som arbeidslivet etterspør» og «mulighet til å få stillinger som svarer til de forventingene de hadde under utdanningen». Videre opplever TEKREAL-kandidatene at det «i stor grad er samsvar mellom deres kvalifikasjoner og innholdet i jobben deres» og at deres «fagspesifikke utdanning er etterspurt på arbeidsmarkedet». Faktorer knyttet til innholdet i utdanningen, fremstår også som positive styrker ifølge TEKREAL-kandidatene: De «opparbeidet god evne til analytisk tenkning», de «fikk gode ferdigheter i å anvende kunnskap på nye områder», de «ble god til å se nye muligheter/ perspektiver» og de «fikk god trening i samspill/team-/gruppearbeid». På den annen side mener mange av kandidatene fra TEKREAL at de ikke «fikk god forståelse for yrkesetiske problemstillinger», og dette har moderat betydning for deres utdanningstilfredshet. Utdanningen kunne også gitt noe mer «kunnskap om kandidatenes muligheter på arbeidsmarkedet». Figur Viktige enkeltfaktorer blant TEKREAL-kandidater* *Horisontal akse er korrelasjon med «Jeg er alt i alt tilfreds med utdanningen min fra UiA». Korrelasjoner som ikke er signifikant (p<.05) er utelatt. Faktorene er sortert etter korrelasjonsnivå. 128

129 Til slutt viser Figur 9.19 resultatene for kandidatene fra ØKSAMF. Igjen ser vi at viktige styrker er knyttet til utdanningens relevans for arbeidslivet. Mange kandidater opplever at «utdanningen ved UiA har gitt dem mulighet til å få stillinger som svarer til de forventningene de hadde under utdanningen» og at «studiet har gitt dem kompetanse som arbeidslivet etterspør». På den annen side er det noe færre kandidater som mener at deres «fagspesifikke utdanning er etterspurt på arbeidsmarkedet». «Nytten av karriereveiledning ved Karrieresenteret, UiA i overgangen til arbeidslivet» (n=40) er en positiv styrke ifølge de kandidatene som har erfaring med dette. Positive styrker som er knyttet til innholdet i utdanningen ved ØKSAMF, er blant annet at kandidatene mener de har «opparbeidet god evne til analytisk tenkning», de har fått «god kunnskap i fagrelevante forskningsmetoder» og de har blitt «god til å se nye muligheter/ perspektiver». De viktigste svakhetene ved utdanningen ifølge ØKSAMF-kandidatene er at de i begrenset grad «opplever at uteksaminerte kandidater fra UiA er etterspurt på arbeidsmarkedet» og at utdanningen i begrenset grad «ga dem kunnskap om deres muligheter på arbeidsmarkedet». Figur Viktige enkeltfaktorer blant ØKSAMF-kandidater* *Horisontal akse er korrelasjon med «Jeg er alt i alt tilfreds med utdanningen min fra UiA». Korrelasjoner som ikke er signifikant (p<.05) er utelatt. Faktorene er sortert etter korrelasjonsnivå. 129

130 9.4. Oppsummering Utdanningens relevans 2 av 3 kandidater opplever at utdanningen fra UiA har gitt dem mulighet til å få stillinger som svarer til de forventningene de hadde under utdanningen. Andelen er særlig høy blant kandidater fra LU, mens den er lavere blant kandidater fra HUMPED og KUNST. Sammenlignet med kandidatundersøkelsen i 2010, har andelen økt tydelig for allmennlærerkandidater. Om lag 1 av 3 kandidater opplever at uteksaminerte kandidater fra UiA generelt er etterspurt på arbeidsmarkedet. Langt flere kandidater svarer at de opplever at deres fagspesifikke utdanning er etterspurt på arbeidsmarkedet. Tilfredshet med utdanningen Det er høy tilfredshet med utdanningen ved UiA. Totalt 78 prosent av kandidatene svarer at de er tilfredse. Kvinnelige kandidater er alt i alt noe mer tilfredse enn mannlige kandidater, og tilfredsheten øker med utdanningsnivå og karakter på avsluttende oppgave. Tilfredsheten er høyest blant kandidater fra HELID, LU og TEKREAL. Om lag halvparten av kandidatene svarer at de ville valgt samme utdanning om igjen. 12 prosent ville ikke gjort det. 15 prosent ville valgt en annen studieretning, mens 7 prosent ville valgt en annen utdanningsinstitusjon. Sammenlignet med kandidatundersøkelsen fra 2010, har andelen tilfredse kandidater økt med fem prosentpoeng. Økningen er særlig tydelig for kandidater fra KUNST og LU (særlig allmennlærere), hvor nivået har økt fra et i utgangspunktet lavere nivå. Andelen som svarer at de ville tatt samme utdanning om igjen, har også økt fra den forrige kandidatundersøkelsen. Økningen er særlig tydelig for kandidater fra LU generelt og allmennlærerkandidater spesielt. Faktorer som er viktige for kandidatenes tilfredshet med utdanningen fra UiA Faktorer som er viktige samlet sett for kandidatenes tilfredshet med utdanningen fra UiA, er at kandidatene opplever at studiet gir dem kompetanse som arbeidslivet etterspør og de opplever at utdanningen gir dem mulighet til å få jobber som svarer til de forventingene de hadde under utdanningen. Viktige styrker ved innholdet i utdanningen, er at kandidatene opplever å ha fått gode ferdigheter i å anvende kunnskap på nye områder, de har blitt gode til å se nye muligheter/ perspektiver, og de har opparbeidet god evne til analytisk tenkning. Viktige forbedringsområder for UiA samlet sett, er at mange kandidater skulle ønsket at utdanningen hadde gitt dem mer kunnskap om deres muligheter på arbeidsmarkedet. Videre er det også mange kandidater som i begrenset grad opplever at kandidater fra UiA generelt sett er ettertraktet på arbeidsmarkedet. Det kan se ut til at sistnevnte er noe viktigere for mannlige enn for kvinnelige kandidater. Utdanningstilfredsheten øker med utdanningsnivå. En viktig grunn til dette er at masterkandidatene i større grad enn bachelorkandidatene vurderer utdanningen som relevant for arbeidslivet. I tillegg vurderes de innholdsmessige sidene av utdanningen som særlig positivt blant masterkandidatene. Kandidater fra KUNST og HUMPED er mindre tilfredse med utdanningen sin enn andre, og noen viktige årsaker til dette er at disse ikke i like stor grad istemmer UiAs viktigste styrker: De opplever i mindre grad at utdanningen har gitt dem mulighet til å få jobber som svarer til de forventningene de opprinnelig hadde og at utdanningen deres i mindre grad er etterspurt på arbeidsmarkedet. 130

131 10 Etter- og videreutdanning Helt sist i undersøkelsen fikk kandidatene spørsmål om deres interesse for etter- og videreutdanning ved UiA. Hele 90 prosent av kandidatene svarer at de kan ha interesse for etter- og videreutdanning (Tabell 10.1). Andelen er jevnt over høy, men særlig høy blant allmennlærere (95 prosent) og blant kandidater fra LU (94 prosent), HELID (93 prosent) og HUMPED (91 prosent). De fleste kandidatene har også krysset av for mer enn ett fagområde. I gjennomsnitt har hver kandidat krysset av for 1,6 fag. Kandidater fra HUMPED og LU (1,7 fag) har krysset av for flest, mens kandidater fra KUNST (1,4 fag) har krysset av for færrest. Totalt 40 prosent svarer at de vil være interessert i etter- og videreutdanning innen økonomi/ administrasjon/ ledelsesfag. Flere mannlige- (46 prosent) enn kvinnelige (38 prosent) kandidater svarer dette, og andelen er særlig høy blant masterkandidater (52 prosent). Videre er det særlig kandidater fra ØKSAMF som svarer at disse fagene kan være interessante for dem. 28 prosent av kandidatene svarer at de kan være interessert i å ta etter- og videreutdanning innen pedagogiske fag (inkl. PPU). Langt flere kvinnelige- (35 prosent) enn mannlige kandidater (15 prosent) svarer dette, noe også mer enn halvparten (56 prosent) av allmennlærerkandidatene gjør. Av alle kandidatene ved LU samlet, svarer 70 prosent at de kan være interessert i etter og videreutdanning innen pedagogiske fag. 22 prosent av kandidatene svarer at de vil være interessert i etter- og videreutdanning innen helsefag. Langt flere kvinner (30 prosent) enn menn (7 prosent) svarer dette, og andelen er naturlig nok svært høy blant kandidater fra HELID (73 prosent). 16 prosent svarer at de vil være interessert i ingeniør og teknologiske fag, og dette er menn (34 prosent) langt mer interessert i enn kvinner (7 prosent). Andelen er naturlig nok også særlig høy blant kandidater fra TEKREAL (63 prosent). 15 prosent av kandidatene vil være interessert i juss/ personal/ HR. Det er særlig masterkandidater (24 prosent) og kandidater fra ØKSAMF (30 prosent) som svarer dette. 12 prosent er interessert i språkfag. Andelen er særlig høy blant allmennlærere (35 prosent) og blant kandidater fra HUMPED (30 prosent). 8 prosent er interessert i realfag. Andelen er særlig høy blant allmennlærere (39 prosent). 6 prosent er interessert i kunstfag. Andelen er naturlig nok særlig høy blant kandidater fra KUNST. 131

132 Tabell Hvilke fag innen etter- og videreutdanning ved UiA kan være interessant for deg? flere svar mulig 132

133 11 Vedlegg Tabell Bruttoutvalg, nettoutvalg og svarprosent per studieprogram med min 5 svar 133

134 Tabell Multivariat logistisk regresjon: «Jeg er alt i alt tilfreds med utdanningen min fra UiA» 1 1 Konstant: 1=Tilfreds, 0=Utilfreds/verken eller. 134