1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ

Transkript

1 Ida Haukli, Tone Refstie, Emma Skjæveland 1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ Bruken av aktiviteter er et benyttet tiltak i arbeid med barn og unge. Vi har valgt å løse denne oppgaven med fokus på miljøarbeid på institusjon. Aktivitet kan brukes som middel i kontaktetablering. Det kan være vanskelig å etablere kontakt og tillit med ungdommer, selv etter lang tid. Det å planlegge en aktivitet sammen gir en anledning til å endre spillereglene mellom miljøarbeider og ungdom. Allerede etter denne planleggingsfasen vil kontakten mellom ungdommen og miljøarbeider endre seg. Når man da kommer til gjennomføringsfasen får man mulighet til å styrke denne kontakten. Man må gjerne samarbeide og prate sammen gjennom aktiviteten. Til slutt kan det være lurt med en avsluttende fase hvor miljøarbeider og ungdom får snakke sammen, mimre litt og gjerne se på bilder. Aktiviteter kan også brukes som metode i endringsarbeid. Et av miljøarbeiderens sentrale mål i arbeid på institusjon, er å arbeide for å bevege ungdom vekk fra utsatte posisjoner, som for eksempel rus og kriminalitet. (Pedersen, 2014) 1.2 Klatretur Med fokus på aktivitet rettet mot individ har vi valgt å ta for oss aktiviteten en klatretur. I den sammenhengen ser vi for oss at aktiviteten kan gjøres på ulike vanskelighetsnivåer. I aktiviteten er miljøarbeider og ungdom deltakere. Hvilket nivå som utføres er avhengig av ulike faktorer som: utstyr, vær, muligheter osv. Vi skal nå redegjør for de ulike vanskelighetsnivåene Lett nivå På det lette nivået kan man jobbe sammen for å bestige et fjell. Det trenger ikke å være et høyt fjell og klatringen kan være på et slikt nivå at man ikke trenger utstyr. Man kan bruke alt i fra en time til en dag på denne fjellturen. Alt ettersom om man vil bestige Dalsnuten eller et større fjell. Mulighetene her er mange og innenfor dette nivået kan også vanskelighetsgraden variere. Det går her også an å dra til et senter for klatring hvor man kan få hjelp til sikring eller bruke buldrevegg.

2 1.2.2 Middels nivå Her kan man legge mer fokus på utstyr eller velge et vanskeligere mål som for eksempel Prekestolen. Dersom utstyr skal brukes, krever det at man har en del kunnskaper og gjerne sikringskurs. Hvis man ikke har dette kan man heller velge en litt mer utfordrende fjelltopp Vanskelig nivå Dette nivået krever at man har den kunnskapen man trenger. Her må man også ha en del utstyr og sikringskurs. Mulighetene er mange og bare fantasien setter grenser. Det kan være spennende for deltakerne om det blir planlagt en klatretur med fullt utstyr og en overnatting i telt. Det kan da være en bedre ide å ha med flere deltakere med tanke på alles sikkerhet, men dette må vurderes etter situasjonen. 2. Aktivitetens målgruppe Med tanke på at vi har tatt utgangspunkt i miljøarbeid på institusjon, tenker vi at målgruppen er ungdom. Det er også mulighet for yngre barn å delta på aktiviteten, men at man da gjerne velger litt lettere vanskelighetsgrad. Velger man en middels eller høy vanskelighetsgrad kan det hende at barnet ikke oppnår mestringsfølelse. Dette kan vi se i begrepet FLYT, som i følge Leif A. Helgesen er en psykologisk tilstand av ekstrem velvære som følge av at vi utøver en atferd som vi mestrer fullkomment (Helgesen, 2011, s. 390). For å oppnå FLYT er det viktig at aktiviteten er på et nivå slik at ungdommen eller barnet kan mestre den. Aktiviteten må ikke være for kompleks, men heller ikke for lett. (Helgesen, 2011). I følge Csikszentmihaliy er flyt en viktig motivasjonskilde som bidrar til helse og livskvalitet for mennesker (Helgesen, 2011, s. 391). Dette er fordi barnet eller ungdommen skal kunne føle en reell motivasjon og mestringsfølelse. I forhold til ungdommer kan det være greit å ha med seg noen man vet kan delta på en slik aktivitet uten å utagere eller stikke av etc. Det kan likevel være nyttig for ungdom med for eksempel atferdsvansker å delta på en slik aktivitet. Dette kan styrke selvtillit og øke mestringsfølelse og aktiviteten flytter fokuset over på noe annet.

3 3. Viktige hensyn som må tas i planleggingsfasen og gjennomføringsfasen. 3.1 Planleggingsfasen Det kan være lurt å involvere ungdommen i planlegging av aktiviteten. Dette for å høre barnet og for kontaktetablering. Det at barnet får utrykke sine meninger øker lysten til å delta på aktiviteten. Brukermedvirkningsperspektivet er et sentralt begrep i denne forbindelsen. Brukermedvirkning innebærer at man trekker barnet/ungdommen med i beslutninger og dermed gjør dem deltakende. Ungdommen kan da påvirke sine muligheter og får innflytelse. (Seim og Slettebø 2007, Grønvold og Storø 2012). Noen ganger kan det være hensiktsmessig å få tillatelse fra foresatte dersom omsorgen ikke ligger hos barnevernet og ungdommen er under Hensyn som må tas i planleggingsfasen Aktiviteten kan stille ulike krav til ledere og deltakere. Dette kommer helt an på vanskelighetsgraden. Det kan være en fordel at lederen har sikringskurs og førstehjelpskurs dersom noe skulle skje. Man må også vurdere om deltakerne har vært på lignende turer tidligere og hvilke erfaringer de har tatt med seg. Feltarbeideren bør sørge for ansvarsfordeling mellom deltakerne, slik at alle eller begge deltakerne har noe å bidra med. (Erdal, 2014). Det er viktig å informere ungdommen på forhånd hvilket utstyr som er relevant for aktiviteten. På en klatretur vil det være nødvendig med gode klær og sko og i sekken må man ha med matpakke og vann. Dersom man skal på en mer utfordrende tur kan det være nødvendig med tau og sikringsutstyr. Det er også nødvending og ha med førstehjelpsskrin. Det kan være aktuelt å bruke et inne område for eksempel et klatrestudio eller en klatrehall, da må man ha tilgang og penger til dette. Det kan være ønskelig å ha klatrekurs, og da må man også legge til rette for det. Det er også viktig å ta hensyn til hva som er årsaken og målet med aktiviteten. For eksempel om man har et mål om kontaktetablering er det viktig å holde et fokus på samarbeid og relasjon mellom ungdom og miljøarbeider. (Erdal, 2014). 3.3 Hensyn som må tas i gjennomføringsfasen Under en god planlegging har mest sannsynligvis deltakerne opparbeidet et godt samarbeid rettet mot aktiviteten. Dette gjør det lettere å samarbeide i gjennomføringsfasen. I gjennomføringsfasen er det viktig å tenke over hvordan man kan motivere og inspirere ungdommen. Det kan også være nødvendig og tenke over hvordan gutter gjerne tøffer seg litt mer en jenter og ønsker en mer utfordrende rute. Det er her viktig å kjenne ungdommen å

4 arbeide for å skape en følelse av flyt som nevnt tidligere i oppgaven. (Helgesen, 2011). Under gjennomføringsfasen er det lurt i tillegg til utstyret som er nevnt å ha med ett ekstra skift som for eksempel et ekstra par med sokker som man kan tilby ungdommen (Erdal, 2014). 4. Læringsutbytte av aktiviteten Aktiviteten kan bidra til tillit, mestring og selvoppfatning(midtsundstad 2013). Tillit har en grunnleggende betydning for våre liv. Uten tillit er det vanskelig å leve i et fellesskap med andre og være deltaker i sosial samhandling og et sosialt nettverk. Gjennom denne aktiviteten kan ungdommen eller deltakeren opprette tillit til miljøarbeideren. Man må kunne stole på den man klatrer opp til toppen med. Man må samarbeide og stole på hverandre. Dette gjelder da spesielt dersom den ene deltakeren skal sikre den andre. Luhmann 1999 legger vekt på at tillit er et komplekst begrep og at det bare kan vinnes i nåtid. Mestring kan også oppnås gjennom denne aktiviteten. Man setter seg et mål om å klatre til toppen og det gjør man da sammen med den eller de andre deltakerne. Mestring oppnås gjennom å klare noe eller prestere, og det kan da være lurt for miljøarbeideren eller hjelperen og planlegge et mål, som er oppnåelig for deltakeren. Mestring kan aldri oppnås av andre en seg selv, men man kan få hjelp på veien. Selvoppfatning vil si den bevisste forståelsen vi mennesker har av oss selv (burns 1979, Bandura 1986, skaalvik og skaalvik 1998). Hvordan vi oppfatter oss selv har en viktig rolle i livene våre. Gjennom å mestre aktiviteten kan man øke selvbildet til deltakeren. Ungdommen har kanskje ikke mestret mye i livet og selvoppfatningen påvirkes da av dette. På veien kan man også samtale med ungdommen og det kan være lettere å starte en samtale som vanligvis skjer inne på et kontor. Ungdommen opparbeider tillit til miljøarbeideren og kan finne det lettere å kommunisere og snakke om ting som er vanskelig. 5. Konklusjon I denne oppgaven har vi gjort rede for aktiviteten en klatretur, og sett på hva som er viktige hensyn i planleggingsfasen og gjennomføringsfasen. Vi har også sett på hvilke målgrupper aktiviteten er rettet mot, ut ifra fokuset på ungdommer på institusjon. Det er flere viktige hensyn som må tas, blant annet hensyn til hvorfor aktiviteten utføres, hvordan den utføres og hvilke vanskelighetsgrad. Uavhengig av hva målet er, vil det være viktig å skape en god relasjon og kontaktetablering mellom ungdommen og miljøarbeideren. Dette gjøres på best mulig vis dersom ungdommen selv får bli med i planleggingen.

5 Litteraturliste Erdal, B. & Pedersen, H. (2014). Ute inne. Oppsøkende sosialt arbeid med ungdom. Oslo. Gyldendal Akademisk. Grønvold, E. & Storø, J. (2010): Miljøarbeid i barnevernet. Systematikk og refleksjon. Oslo. Universitetsforlaget. Helgesen, L. A. (2011). Menneskets dimensjoner. Lærebok i psykologi. Kristiansand. Høyskoleforlaget.