Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn."

Herman Mikalsen
8 år siden
Visninger:

1 Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn.

2 Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn Knut Andersen klinisk sosionom seksjon for Sorgstøtte, Avdeling Helsefag, Ahus

3 Vekst i det vanskelige: Helter - ofte satt seg selv i vanskeligheter. Amundsen 1911 Cecilie Skog 2006

4 Hvorfor før hvordan.

5 Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn Begrepsavklaring Bevissthet om seg selv Personlig ivaretakelse Kommunikasjon Sorg og Krise

6 Mestringsbegrepet. Mestring kan defineres som det motsatte av negativt stress. (Eng.Coping) Mestring er åtakle påkjenninger slik at man får det sågodt som mulig, selv om man har et vanskelig utgangspunkt. Det man tar frem når man møter motgang, forhindringer, problemer og utfordringer

Coping) Mestring er åtakle påkjenninger slik at man får det sågodt som

7 Tilbaketrekking Spørre om hjelp - Skjule sinesvakheter Mestringsstrategier Selv i fokus -Anklage andre -Rus Holde seg til det kjente Aktiviteter

8 Tre hovedtyper mestringsstrategier Problemfokusert mestring: Løse problemer, Positiv tenkning, utvidelse av handlingsrom. Emosjonsfokusert mestring: Beherske følelser og ubehag. Finne trøst, unngå smerte. Unngåelsesfokusert mestring. Søker åunngååutsette seg for belastning. (Richard Lazarus ( ) Alle former for adferd (ogsåikke hensiktsmessig) uttrykk for en mestringsstrategi. Formålet måvære åskape god og sunn mestring

Unngåelsesfokusert mestring. Søker åunngååutsette seg for belastning.

9 Salutogen tilnærming (Antonovsky) Begripelighet: åøke familiens opplevelse av åforståsin egen situasjon /historie, lidelse / symptomene gjennom informasjon, kunnskap, psykoedukasjon Håndterbarhet: hvordan mestre situasjonen til tross for lidelsen /øke livskvalitet Meningsfullhet: skape / finne en mening med livet og situasjonen til tross for lidelse.

kunnskap, psykoedukasjon Håndterbarhet: hvordan mestre situasjonen til tross for

10 Mange måter åvære en famile 1. Par med felles barn 2. Enslig mor med barn 3. Enslig far med samværsbarn 4. Par med felles barn og mors særbarn 5. Par med mors særbarn 6. Par med fars samværsbarn 7. Par med felles barn samt fars samværsbarn 8. Par med mors særbarnsamt fars samværsbarn 9. Enslig far med barn 10. Enslig far med barn og samværsbarn 11. Enslig mor med barn og samværsbarn 12. Enslig mor med samværsbarn 13. Par med felles barn, mors særbarnog fars samværsbarn 14. Par med mors samværsbarn 15. Par med fars særbarn 16. Par med felles barn og fars særbarn 17. Par med mors og fars særbarn 18. Par med mors og fars samværsbarn 19. Par med mors særbarnsamt mors samværsbarn 20. Par med mors særbarnsamt mors og fars samværsbarn 21. Par med felles barn samt mors samværsbarn 22. Par med mors og fars særbarnsamt fars samværsbarn 23. Par med fars særbarnsamt fars samværsbarn 24. Par med felles barn, mors særbarnsamt mors samværsbarn 25. Par med felles barn, fars særbarnsamt fars samværsbarn 26. Par med felles barn samt mors og fars særbarn 27. Par med felles barn samt mors og fars samværsbarn 28. Par med felles barn, mors særbarnog fars samværsbarn 29. Par med felles barn, mors særbarnsamt mors og fars samværsbarn 30. Par med mors og fars særbarnsamt mors og fars samværsbarn 31. Par med mors og fars særbarnsamt mors samværsbarn 32. Par med fars særbarnsamt mors og fars samværsbarn 33. Par med fars særbarnsamt mors samværsbarn 34. Par med felles barn, mors særbarnsamt mors samværsbarn 35. Par med felles barn, fars særbarnsamt mors samværsbarn 36. Par med felles barn, fars særbarnsamt mors og fars samværsbarn 37. Par med felles barn, mors og fars særbarnsamt mors og fars samværsbarn Kilde: Bt

Enslig mor med samværsbarn 13. Par med felles barn, mors særbarnog fars samværsbarn 14. Par med mors samværsbarn 15. Par med fars særbarn 16. Par med felles barn og fars særbarn 17.

11 Hva er en familie? Som en strikk (Levin 1994) Husholdet man bor sammen med? Besteforeldre om barna har bodd der? Voksne med nye ektefelle/samboer/kjæreste? Stesøsken? Hva med barn som bor to steder? To familier? Katten en del av familien? Ingen familier sørger det gjør individene.

12 Hvem er jeg?

13 Faglig spillerom Dagsform Egne erfaringer Sorg Kjønn og alder Min Hjelper arbeidsplass Behandler, Terapeut Faglig kunnskap Sykdom. Lover og regler, kommunikasjon. Gruppen: Alder/kultur Personlig egnethet Personlig oppflølging Selvinnsikt og kunnskap om meg selv Evne til å arbeide med andres smerte Lang tid Nå Faglig kultur

14 Til refleksjon: Hva er mine tanker/ erfaringer i forhold til møte meg selv (behandler) andre (klienter) i tema somkan være vanskelige? Egne erfaringer med vanskelige livssituasjoner? Gode? Dårlige? Hva kan jeg være redd for i møte med andre? Hva kan jeg oppleve som ubehagelig? Er det noe jeg bør være ekstra bevisst i møte med familier?

Egne erfaringer med vanskelige livssituasjoner? Gode? Dårlige?

15 Det intersubjektive møtet Hjelperens totale opplevelsesfelt Delt opplevelse De andres totale opplevelsesfelt En intersubjektiv dialog. En intersubjektiv dialog kjennetegnes av at partene som deltar, både utrykker seg og deltar eller er tilstede i hverandres psykologiske tilstander. Den andres indre tilstand blir på et hvis vår egen ved at den blir tilgjengelig.(røkenes 2006)

En intersubjektiv dialog kjennetegnes av at partene som deltar, både utrykker seg og deltar

16 Faktorer for en god samtale: Fysiske elementer: Kontoret, stoler, alt klart? Språk: Hastighet, ord, toneleie.. Kropp: Klær, holdning, sminke.. Hilse?

17 Snakke direkte, Snakke generelt, snakke om andre, lese om andre, se på arbeid fra andre, Aktivitet? Gjøre noe sammen, pynte lys, lage krans, fotoalbum, minnebok, Besøke sykehuset, klatretur, oppleve sammen, Stillhet? Samtalen og/eller kommunikasjon?

Gjøre noe sammen, pynte lys, lage krans, fotoalbum, minnebok,

18 Hva er stillhet? Kommunikasjon av fellesskap. Mangel påord og begrep. Erfaringen er ikke snakkbar. Taushet i overgangsfaser. Taushet som reaksjon på ny forståelse. Taushet som følge av en sjokkerende informasjon. Taushet som reaksjon på isolasjon og dårlig interaksjon. Taushet som passiv avhengighet. Taushet som passiv aggresjon. Taushet som terapeutisk middel.

Taushet som reaksjon på ny forståelse. Taushet som følge av en sjokkerende informasjon.

19 Trygghet, aktiv nærhet og forutsigbarhet

20 Snakk sant

21 Rydde mer grundig Finne ut hva kan vi gjøre noe med, og hva vi ikke kan gjøre noe med. Faktorer: Tid/kompetanse/rolleavklaring.

22 Strukturere det som ikke kan fjernes. Konkret: Lage livslinje/tidslinje. Jobbe med tamaer. Collage. Tegne

23 Trene muskler slik at man blir sterkere til åbære. Konkret: Skape en historie som man fortelle til andre, øve på å fortelle. Hjelp til å avvise spørsmål på en god måte. Sterk nok til å være svak

24 Slipe vekk skapte kanter. Konkret: - Hjelpe med å uttrykke sterke opplevelser og følelser med myke ord. -Normalisere -Kongintiv forståelse av sorgprosesser

25 Gi gode bæreredskaper. Konkret: Større bevissthet og øvelser omkring kropp.

26 Bevissthet om å pendle

27 Dele inn det store i mange små-fortelle nåhar vi det bra

28 Skape sammen

29 Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn:

Like dokumenter

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er