Elisabeth Josefsen, Anne-Gunn Hovatn, Ida Kathrine Gullestad, Kristina S. Skailand og Inger Marie Bjørnsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elisabeth Josefsen, Anne-Gunn Hovatn, Ida Kathrine Gullestad, Kristina S. Skailand og Inger Marie Bjørnsen"

Transkript

1 Elisabeth Josefsen, Anne-Gunn Hovatn, Ida Kathrine Gullestad, Kristina S. Skailand og Inger Marie Bjørnsen 1 Innledning I denne oppgaven skal vi gjøre rede for to aktiviteter vi kan bruke i arbeid med ungdom. Den første aktiviteten har et gruppefokus, hvor vi har valgt å fokusere på friluftsliv. Noen av målene med denne aktiviteten er å styrke samarbeidet og relasjonen innad i gruppen. Den andre aktiviteten har et individfokus der vi har valgt å fokusere på matlaging, hvor målet er blant annet styrking av relasjon mellom miljøarbeider og ungdom. 1.1 Miljøarbeid Miljøarbeid vil si å systematisk bruke omgivelsene til å skape et miljø hvor ungdom kan utvikles. Miljøarbeid deles i to, generelt og spesielt. Generelt miljøarbeid handler om å skape en livssituasjon som fremmer gode utviklingsmuligheter. Her kommer gruppeaktiviteten inn. Vi skal bruke aktiviteten til å arbeide med miljøet i en gruppe. Spesielt miljøarbeid har et individfokus hvor man ved ulike tiltak jobber med en person og dens utfordringer (Grønvold og Storø, 2012). 2 Gruppeaktivitet Her skal vi gjøre rede for en aktivitet som kan brukes i gruppe for å blant annet forbedre samarbeid og relasjon. 2.1 Beskrivelse av aktivitet Vi har bestemt oss for å ha friluftsliv som aktivitet. Her tenker vi oss at vi jobber på en omsorgsinstitusjon og skal på tur med fire ungdommer i alder år. Vi har bestemt oss for å reise på hytte-til-hytte skitur i februar. Vi skal være borte fra institusjon tre netter hvor vi skal sove på ulike hytter hver natt. Planleggingsfasen er gjennomført i samarbeid med ungdommen som skal delta på turen. De har selv pakket sekken og vært med på å bestemme hvor langt vi skal gå og hva vi skal spise. Vi skal gå rundt ti kilometer hver dag. I forkant av turen skal ungdommene pakke sekken sin basert på tidligere erfaringer og råd fra miljøarbeiderne. Dette krever kunnskap om bekledning og utstyr på fjellet. Sammen skal vi også gjøre innkjøp og planlegge transport. På turen skal alle deltakerne gå på ski fra den ene hytten til den andre. Dette er noe vi har øvd på i forkant og ungdommen syns det er greit. Når vi kommer frem til hytta skal alle bidra i matlaging og andre felles arbeidsoppgaver, som oppvarming, rydding og klargjøring til dagen som kommer. Dette er noe vi må samarbeide om for å få til. På kveldstid skal vi drive med friluftslivrelaterte aktiviteter. Vi skal øve oss på orientering, førstehjelp, båltenning og snøhulegraving (Brunes, Enoksen og Sletten, 2006). 2.2 Målgruppe Målgruppen for denne aktiviteten er ungdom på institusjon. Vi ønsker primært å forbedre samarbeidet og relasjonen mellom ungdommene på institusjon, som vi føre til et bedre sosialt miljø generelt (Grønvold og Storø, 2010). Disse ungdommen har ofte ingen eller dårlige erfaringer med friluftsliv, noe vi ønsker å endre på. I denne institusjonen er ungdom plassert på grunn av manglende omsorg. Det vil si at de enten ikke har foreldre, eller at foreldres omsorgskompetanse ikke er tilstrekkelig (Bunkholdt og Sandbæk, 2014). Ungdommene er

2 plassert på ulikt juridisk grunnlag, noen er frivillig etter barnevernsloven 4-4, fjerde ledd eller omsorgsovertakelse etter 4-12(Barnevernloven, 1992). Det finnes også andre lovgrunnlag som gir mulighet for plassering på andre institusjoner. Ungdommene som skal delta på denne aktiviteten trenger ofte da noe ekstra. Det kan være ekstra positiv tilbakemelding eller ekstra oppmuntring. Denne aktiviteten gir rom for mye tid med ungdommen uten hverdagens distraksjoner. Institusjonen tar imot ungdommer i alderen 12 til 18 år. Ungdom plasseres noen ganger i institusjon fremfor fosterhjem. Dette finnes det mange grunner til, for eksempel fordi miljøarbeider har mer spesiell kompetanse om ulike problemområder. Det er også vanskelig å finne fosterhjem for eldre ungdommer ettersom de om kort tid skal ut i egne leiligheter. I arbeid med ungdom kreves ofte flere ressurser enn en fosterfamilie kan tilby, dermed kan de i noen tilfeller plasseres i institusjon (Bunkholdt, 2014). Mangel på fosterhjem kan også være en grunn til plassering i institusjon. 2.3 Hensyn i planlegging og gjennomføring I planlegging og gjennomføring av denne turen skal vi inkludere ungdommen mest mulig. De skal være med på å planlegge ned til miste detalj i form av hvem som skal kjøpe mat og hvilke turruter de vil gå. Dette gjør vi fordi det er lovpålagt etter FNs barnekonvensjonen artikkel 12 (1989) at barn skal høres i saker som gjelder dem. Dette syns vi også gjelder i aktiviteter. Planlegging kan også brukes til å få frem ungdommens ulike ressurser og aktivere dem (Erdal, 2013). Sosialt arbeid i dag fokuserer mye på empowerment som handler om å gi bruker makt over eget liv. Det ønsker vi på vår institusjon å gjøre ved å involvere ungdommen i planlegging av turen (Tjersland, Engen og Jansen, 2013). En tur som dette krever en viss kompetanse om friluftsliv hos lederen av gruppa. Dette av sikkerhetsmessige årsaker. Lederen må ha kunnskap om eventuelle scenarioer og hvordan man skal håndtere disse. Det kreves også kunnskap og erfaring om friluftslivkunnskaper som bekledning, førstehjelp, vær, orientering og lover og retningslinjer. Som miljøarbeider trenger man også kompetanse om miljøarbeid, og ungdommenes bakgrunn og utfordringer. For eksempel plasserer man ikke en overgriper i en sovesituasjon hvor det lett kan føre til gjentakelse. Man må også ta hensyn til kulturelle forskjeller når det gjelder mat, bekledning, kjønnsroller og sovesituasjon (Javo, 2011). Dette krever kulturkompetanse hos miljøarbeider. Det er dumt å ta med svinepølser om noen av ungdommene er muslimer. I tillegg må ungdommen bruke redskaper de ellers ikke får lov til å bruke på institusjonen av sikkerhetsmessige årsaker, på turer som dette. Slik som kniv, øks, sag og gas/brennmateriale. Miljøarbeideren må ta stilling til sikkerheten når det kommer til bruk av disse. Det å få lov til å bruke utstyret kan være en tillitserklæring som kan bedre relasjonen mellom miljøarbeider og ungdom. Slike turer krever en del ressurser, i form av materielle ting/utstyr som ski, tursekk og så videre. Det kreves også at institusjonen har økonomiske forhold som gir rom for å drive med disse aktivitetene, her trengs transport, penger til utstyr og lønn til ansatte. Kompetanse hos miljøarbeider og ungdommene kan også være en ressurs, hvor mangel på kompetanse kan være en hindring. 2

3 Dersom noen hater å gå på ski er det kanskje bedre å ta korte turer. Det er viktig at aktiviteten blir lagt på et nivå der gruppen av ungdom har gode muligheter for å oppleve mestring (Erdal, 2014:228). Som miljøarbeider har man et ansvar for å gjøre turen tilrettelagt for de som skal være med. Man må ha tenkt ut ulike scenarioer og løsninger på disse for eksempel dersom noen rømmer, brekker en fot, nekter å gå osv. I forkant av turen er det dessuten viktig å ha gått igjennom ulike regler og konsekvenser ved brudd på disse. En fordel her er at ungdommene er med på å lage reglene på forhånd (ibid). Hvis ungdommene er med på å bestemme reglene og konsekvensene gjør det at de er mer fullførbare. 2.4 Læringsutbytte På en slik vintertur kan man lære mye og man får mye erfaring med friluftsliv. Man lærer blant annet hvordan man skal kle seg under ulike forhold, bli bedre til å gå på ski og lignende. Dette kan skape mestringsfølelse, og ungdommen kan få bruk for disse friluftslivsferdighetene senere i livet. Hovedmålet med denne aktiviteten er å bedre samarbeid og relasjoner innad i gruppen og mellom ungdommene og miljøarbeiderne. Vi som miljøarbeidere kan skape situasjoner på denne turen som skaper rom for dette. For eksempel kan vi gi kjøkkenutstyret til Per og ingrediensene til Pål. Da er Pål nødt til å ta kontakt med Per for å få laget mat. En annen ungdom, ved navn Ali, er også nødt til å påse at Per og Pål samarbeider ellers får ikke han heller mat. På denne måten tvinger miljøarbeiderne disse tre guttene til å samarbeidet mot et felles mål. I tillegg til samarbeid, vil de også lære kjøkkenkunnskaper. Dette er noe de kan ta med seg videre i livet når de engang skal bo for seg selv. Når man går så tett oppå hverandre i flere dager, og er avhengig av interaksjoner med hverandre, blir man godt kjent. Man ser hverandre i situasjoner som er ulikt fra de man gjør i det daglige. Dette vil gjøre at vi blir kjent med nye sider av oss selv og andre. Dette åpner mulighet for nye relasjoner og danner grunnlag for bedre samarbeid (Tjersland[m.fl.] 2013). Dette er bare en liten del av den sosiale kompetansen som blir utfordret når man er på tur sammen. Noen andre områder i den sosiale kompetansen som blir utfordret er å vente på tur, selvkontroll, hevde sin egen stemme, lytte, respektere de andre ungdommene og leve seg inn i andres følelser. Dette er egenskaper som miljøarbeiderne kan observere og bruke som informasjon i senere arbeid(grønvold og Storø, 2012) Hva en lærer av en slik tur vil være individuelt. Ungdommene har ofte ulike forutsetninger for læring. De kan lære ulike ferdigheter ut fra samme situasjon. Selv om dette er et generelt tiltak for flere personer, kan man også bruke denne aktiviteten rettet mot et enkelt individ. 3 Individuell aktivitet I denne delen av oppgaven vil ta for oss en aktivitet der fokuset er en enkelt ungdom. Her vil målet være blant annet å styrke relasjon mellom miljøarbeider og den enkelte ungdommen. 3.1 Beskrivelse av aktivitet I denne delen av oppgaven skal ikke aktiviteten være rettet mot en gruppe, men mot et individ. I den forbindelse har vi valgt matlaging som aktivitet. Vi tenker oss fortsatt at vi er på en ungdomsinstitusjon. Vi har valgt å lage hjemmelaget pizza, fordi det å være på kjøkkenet er noe som Ida(13år) både liker og føler hun mestrer. Det å lage mat, eller gjøre noe hyggelig sammen innbyr ofte til samtale. (Grønvold & Storø, 2012:87) 3

4 Vi har forberedt oss godt. Alle ingrediensene er handlet inn, og dette har vi gjort i sammen. Det å utføre oppgaven sammen med klienten, kan ofte vise seg å være den mest effektive måten. Opplevelsen av å samarbeide med den voksne kan virke motiverende i seg selv. (Grønvold & Storø 2012:89) Oppgavene er fordelt mellom Ida og miljøarbeideren. Ida har funnet en oppskrift på nettet hun gjerne vil prøve ut. Miljøarbeideren syntes oppskriften ser god ut, og de bestemmer seg for å prøve den. Miljøarbeideren tar initiativet, og planlegger hvordan de skal utføre det, og de kommer frem til en smart måte å gjøre det på. (Ibid) Ida får ansvaret for å lage selve deigen. Miljøarbeideren skal ta seg av sausen, kjøttdeigstekningen og resten av ingrediensene de har valgt å ha med i planleggingen. I mens miljøarbeideren steker kjøttdeig med løk og krydder, skal Ida stå for salaten. Hun har planlagt å ha med mais, paprika og agurk, men tomatene velger hun å ha i en egen skål ved siden av. Når kjøttdeigen og sausen er ferdig, får Ida i oppgave å bre det utover deigen, og deretter toppe pizzaen med ost til slutt. Det sies at det å gjennomføre aktiviteter gir rom for å være sammen på en annen måte. (Erdal 2014:228) Når pizzaen har stått i ovnen i ca 25 min og osten er gyllen, skal Ida lage sin favoritt dipp som består av kesam, hvitløk, salt og pepper. Både miljøarbeideren og Ida samarbeider godt hele tiden. Når flere tenker sammen, kan man inspirere hverandre, kreativiteten stimuleres og idétilfanget øker. (Tjersland, Engen & Jansen 2013:260) Det er miljøarbeideren som har hovedansvaret, men siden Ida er så glad i å lage mat, har hun fått lov å bestemme det meste akkurat i dag. 3.2 Målgruppe En aktuell målgruppe for aktiviteten kan også her være ungdom på institusjon. Gjennom aktiviteter som det å lage mat, kan det oppstå en samtale mellom deg og ungdommen som kan være av stor betydning. I første omgang vil dette være en god mulig for å skape en god relasjon mellom ungdom og voksen, fordi stemningen er lett og ledig, altså ikke så formell som den ville vært hvis man sitter inne på et kontor og snakker sammen. Er behovet til stede, og omstendigheter og stemning ligger til rette for det, kan imidlertid miljøarbeideren se sitt snitt til å utnytte situasjonen til noe mer. Du det er noe jeg gjerne skulle ha snakket med deg om. (Grønvold & Storø 2012:87) Målet med aktiviteten kan være å bare skape en god relasjon til ungdommen, men også å innhente informasjon gjennom å observere, (Grønvold & Storø 2012) og vi ønsker å få ungdommen til å snakke og å åpne seg. Som tidligere nevnt har disse ungdommene ofte behov for noe mer. Det kan være at de trenger en ekstra oppmuntring, og en som viser at de bryr seg om de. Det å gjennomføre en aktivitet som ungdommen selv liker er viktig. Relasjonen dere i mellom vil også spille en helt vesentlig rolle når dere skal utføre arbeidet sammen. Fordi det meste i sosialt arbeid handler om relasjonen til klienten, er dette en av de aller viktigste ferdighetene. (Tjersland, Engen & Jansen 2013:253) 3.3 Planlegging og gjennomføring I både planlegging og gjennomføring av matlagingen vil ungdommen få være med så mye som mulig, fordi slik som det kom frem i forrige oppgave skal barn etter BK art 12 (1989) høres i saker som gjelder dem. Vi ønsker å at ungdommen skal få være med å bestemme hvilken pizza som skal lages, hvordan den skal lages og hvilket tilbehør som skal være med. Dette gjelder selvfølgelig så langt at ønskene hennes er fornuftige og gjennomførbare. Det vil f.eks. være lite 4

5 gunstig å fylle en pizza med snop, da det er institusjonens oppgave å passe på at ungdommene som bor der får i seg den daglige næringen man trenger. Når ungdommen får være med å bestemme selv øker dette også motivasjonen til å gjennomføre selve oppgaven. Nå har vi allerede sagt at Ida i utgangspunktet allerede liker godt å lage mat, men det blir enda mer motiverende når hun både har fått bestemme hva som skal lages og gjennomførelsen av det. Hos sosialarbeideren som skal være med å lage pizzaen vil det stilles krav til både grunnleggende matkunnskaper og hygiene. Dette kan f.eks. være at man husker å vaske hendene før man begynner å laget mat, hvordan man faktisk steker en kjøttdeig eller at man husker å vaska grønnsakene som skal brukes i salaten før de skjæres opp. Det er selvfølgelig en fordel om dette også er noe som ungdommen kan fra før av, men ikke en nødvendig kompetanse da miljøarbeideren er der gjennom hele aktiviteten og kan korrigere og oppmuntre til at ungdommen skal gjennomføre det hvis det ikke blir gjort på eget initiativ. Før man tar med en ungdom på matlaging er det kanskje viktig å vite noe om bakgrunnen til personen og om han eller hun f.eks. klarer å håndtere skarpe kniver. Er dette en person som vi vet har slitt med selvskadingsproblematikk som lett kan vende tilbake, vil det kanskje ikke være gunstig om denne personen håndterer disse skarpe knivene eller varme plater. Det vil heller ikke være bra om vi har med et barn og gjøre som kommer fra et hjem med grov vold ved f.eks. bruk av kniv, da kan disse skarpe knivene bringe fram vonde minner, slik at matlagingen gir en negativ opplevelse for barnet istedenfor den positive opplevelsen som vi egentlig hadde sett for oss at det kunne være. 3.4 Læringsutbytte Om man ikke tidligere er vant på kjøkkenet vil matlaging gi mye læring. Det å kunne lage mat selv er en av tingen som følger med det å kunne bli voksen og selvstendig(empowerment), og dermed et viktig moment for ungdom som senere skal videre ut i livet alene. Ungdommen kan også lære seg mye ved å få lov å oppleve mestring. Opplever man mestring vil man videre kunne bli mer selvstendig (og også videre få bedre et selvbilde av den grunn. Vi nevnte tidligere at det med denne aktiviteten ønskes å skape en god relasjon mellom miljøarbeider og ungdom. Grunnen til dette er fordi det ikke er mulig for miljøarbeideren å utføre sosialt endringsarbeid med mindre det finnes en nær og betydningsfull relasjon mellom ungdom og klient. (Tjersland et al.,2013) Mange av ungdommene på en slik institusjon preges av en rekke utrygge tilknytninger, som ofte er en følge av mangelfull utviklingsstøtte og mange relasjonsbrudd opp igjennom oppveksten. Dermed kan det være vanskelig å skape den relasjonen vi ønsker, men en slik uformell aktivitet som matlaging vil gi ungdommen en følelse av et vennskapelig forhold og ikke et klient-bruker forhold som hun eller han kanskje har mye dårlige erfaringer fra tidligere. Videre kan det være ønskelig å innhente informasjon via en slik aktivitet, og dermed kan den uformelle settingen lære ungdommen å åpne seg opp og fortelle om hva som plager han/henne. Avslutning Vi ser altså at aktiviteter kan være et godt verktøy i miljøarbeid. En aktivitet kan ha et gruppefokus der målet kan være å styrke samarbeidet mellom ungdommene som bor på institusjon. Aktivitet brukt i miljøarbeid kan også ha et individuelt fokus der målet blant annet kan være å styrke relasjonen mellom miljøarbeider og den enkelte ungdommen. 5

6 I denne oppgaven har vi beskrevet to ulike aktiviteter som kan brukes med ungdom, hvor målet er å styrke relasjonen mellom ungdommer og miljøarbeiderne. Den første aktiviteten er en gruppeaktivitet hvor vi har fokusert på friluftsliv. Den andre er en aktivitet som er rettet mot et individ hvor vi har valgt matlaging. Aktiviteter kan brukes til mange ulike formål i miljøarbeid og det har vi kommet med to eksempler på. Litteraturliste Barnekonvensjonen. (1989). FNs konvensjon om barnets rettigheter. Barnevernsloven. (1992). Lov om barneverntjenester. Brunes A.O., Enoksen E. og Sletten S.H. (2006). Aktivitetslære. Gyldendal. Bunkholdt, V. (2014) Fosterhjemsarbeid- fra rekruttering til tilbakeføring. (3. Utgave) Oslo: Gyldendal Akademisk. Bunkholdt, V. & Sandbæk, M. (2014). Praktisk barnevernsarbeid. (5.utgave) Oslo: Gyldendal Akademisk. Erdal, B. (Red). (2014). Ute Inne oppsøkende sosialt arbeid med ungdom. Oslo: Gyldendal akademisk. Grønvold, E. og Storø, J. (2012) Miljøarbeid i barnevernet- systematikk & refleksjon. (2.utgave) Oslo: Universitetsforlaget AS Jávo, C. (2010). Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer transkulturell forståelse, veiledning og behandling. Oslo: Universitetsforlaget Tjersland, O. A., Engen, G &Jansen, U. (2013) Allianser verdier, teorier og metoder i sosialt arbeid, (2.utgave) Oslo: Gyldendal Akademisk. 6

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

Veiledning til læreplan i kroppsøving 8. 10. årstrinn

Veiledning til læreplan i kroppsøving 8. 10. årstrinn side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 8. 10. årstrinn Friluftsliv... 2 Drøfting av kompetansemålene... 2 Operasjonalisering av kompetansemålene... 2 Kjennetegn på måloppnåelse... 3 Eksempler på

Detaljer

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen. Da var vi kommet i gang med høsten, og vi har vært utrolig heldige med det flotte været som vi har hatt. Vi har kost oss både inne og ute i barnehagen. Hadde vært utrolig fint om vi kunne fått dette været

Detaljer

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene DEL DIN HISTORIE Har du opplevd å bli hjulpet av en spesiell person i barndommen eller ungdommen? Fortell din historie på nettsiden vår! Gjennom historiene kan vi lære mer om barns oppvekstvilkår og inspirere

Detaljer

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk

Detaljer

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Vennskap Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Prosess Hold en innledning slik at elevene har god kunnskap om temaet de skal arbeide med Bruk forslagene til spørsmål eller lag egne Skriv spørsmålet

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ

1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ Ida Haukli, Tone Refstie, Emma Skjæveland 1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ Bruken av aktiviteter er et benyttet tiltak i arbeid med barn og unge. Vi har valgt å løse denne

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe

Detaljer

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2015/2016

Årsplan for Trollebo 2015/2016 Årsplan for Trollebo 2015/2016 August: Det første møte Fokus: tilvenning og relasjoner Mål: Barna skal bli trygge og vant med sin nye hverdag For mange av dere er denne høsten en spennende tid da dere

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 5 Hvor jobber du? I dette kapittelet er temaet veien til arbeid, jobb på ulike praksisplasser som et skritt

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TIF: 90695609 2 INT. MENIGHET - KVELD Lucas snakker til en forsamling på 50 stk. Gud elsker deg for den du er. Om du sliter

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 12 Bryllup i Furulia Det siste kapittelet i boka er knyttet til hyggelig sosialt samvær mellom de personene

Detaljer

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage 1 En god arena for mestring og utvikling Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage Markveien 34 3060 Svelvik Telefon: 33 77 50 30 e-post: ebbestad@barnehage.svelvik.kommune.no www.svelvik.kommune.no 2 Kort

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Erik har flyttet i egen bolig Hvorfor har dette gått så bra?

Erik har flyttet i egen bolig Hvorfor har dette gått så bra? Erik har flyttet i egen bolig Hvorfor har dette gått så bra? Frambu 19. august 2008 Christin Bauer Bakgrunn Erik er snart 25 år (familie, god helse, vekt, veksthormon) Typisk Prader Willi - mat (ikke håndtere

Detaljer

Olle vil bestemme selv

Olle vil bestemme selv Olle vil bestemme selv Om selvstendighet og selvbestemmelse Nina Skauge Nina Skauge To barn: Kristine (34) bor i København med familie Bendik (28) bor i bofellesskap i Bergen Utdannet grafisk designer

Detaljer

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

PERIODEPLAN JANUAR-JUNI 2015 REVEHIET

PERIODEPLAN JANUAR-JUNI 2015 REVEHIET PERIODEPLAN JANUAR-JUNI 2015 REVEHIET Våren på Revehiet Dette halvåret ønsker vi å jobbe med vennskap. Vi ser at barna har blitt gode venner gjennom høsten, og dette vil vi hjelpe dem med å opprettholde

Detaljer

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016 Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Årsplan for Hol barnehage 2013

Årsplan for Hol barnehage 2013 Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Velkommen til et år på. Motorsykkel

Velkommen til et år på. Motorsykkel Velkommen til et år på Motorsykkel Forsiden Nyheter Galleri Ansatte Fag Informasjon Søknad Kontakt er linja der fart og spenning preger hverdagen. Vi skal være ville i vettet til å tørre, men samtidig

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

Andrea Hjøllo, Erlend Reilo Mørch Anna Therese Nesheim Østhus Malin S. Skjønhaug.

Andrea Hjøllo, Erlend Reilo Mørch Anna Therese Nesheim Østhus Malin S. Skjønhaug. Andrea Hjøllo, Erlend Reilo Mørch Anna Therese Nesheim Østhus Malin S. Skjønhaug. 1.1 Innledning Vi har fått i oppgave å redegjøre for en individuell aktivitet og en gruppeaktivitet. Først vil vi ta for

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN

Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN Støttekontakt Barneverntjenesten i Bodø engasjerer støttekontakter

Detaljer

Troens Liv Barnehage

Troens Liv Barnehage Troens Liv Barnehage Skal vi være venner? Skal vi leke sammen du og jeg? Det å gå alene, det er så kjedelig syns jeg. Vi kan være venner! Vi kan leke sammen du og jeg Kom og rekk meg hånden, så går vi

Detaljer

PERIODEPLAN FOR GUL OPAL

PERIODEPLAN FOR GUL OPAL PERIODEPLAN FOR GUL OPAL MÅNED: AUGUST TEMA FOR PERIODEN: BLI KJENT OG TRYGG I BARNEHAGEN. Innkjøring / bli kjent med hverandre, barn, foreldre og ansatte i barnehagen. Bli kjent med barnehagen og uteområdet.

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2016

Årsplan for Trollebo 2016 Årsplan for Trollebo 2016 Sasningsområdene for Sørholtet barnehage er relasjoner og mobbing vi ønsker derfor å videreføre det arbeidet vi har gjort i høst. Gode relasjoner og mobbing handler først og fremst

Detaljer

FRAMTID DIN MULIGHET TIL Å HJELPE

FRAMTID DIN MULIGHET TIL Å HJELPE Bli med og skape en bedre FRAMTID DIN MULIGHET TIL Å HJELPE DET NYTTER Å HJELPE Sinyati fra Tanzania har fått en ny start i livet SINYATI MISTET begge foreldrene da hun var ganske liten. Etter at foreldrene

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Preken 28. februar 2016. 3. S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10. Prekentekst: Luk. 22, 28-34:

Preken 28. februar 2016. 3. S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10. Prekentekst: Luk. 22, 28-34: Preken 28. februar 2016 3. S i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10 Prekentekst: Luk. 22, 28-34: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

Plan for mat/måltid. fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage. forbindelse med at vi deltar i prosjektet. «Gode vaner starter tidlig»

Plan for mat/måltid. fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage. forbindelse med at vi deltar i prosjektet. «Gode vaner starter tidlig» Plan for mat/måltid og fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage i forbindelse med at vi deltar i prosjektet «Gode vaner starter tidlig» Innledning «Personalet skal bidra til at barna kan tilegne seg gode

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK AUGUST 2012 Hei, og velkommen til alle nye og erfarne foreldre Nå har barnehageåret startet opp, og allerede er tilvenningen av de nye barna unnagjort. Vi har nå fått in 6 nye barn;

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

BUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 2011

BUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 2011 Tiltaksrapport Antall besvarelser: 11 Svarprosent: 79 BUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 011 INNLEDNING 01 Innhold I denne rapporten finner du resultater fra Bufetats nasjonale brukerundersøkelse blant barn og

Detaljer

INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID.

INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID. INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID. Levekår Miljøarbeidertjenesten Rev.25.06.2012 teb INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 3 2. Utvikling av støttekontakttilbudet... 3 3. Hva er en støttekontakt 4 4. Når

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Maiken Andrea Winum, Tone Iren Moland, Kaltrina Bislimi, Caroline Madsen

Maiken Andrea Winum, Tone Iren Moland, Kaltrina Bislimi, Caroline Madsen Maiken Andrea Winum, Tone Iren Moland, Kaltrina Bislimi, Caroline Madsen Innledning I denne oppgaven skal vi ta for oss to aktiviteter. En aktivitet for individ og en aktivitet for gruppe. Vi skal først

Detaljer

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra: RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Traumebevisst omsorg

Traumebevisst omsorg Traumebevisst omsorg De siste årene har vi hatt kurs og workshops med RVTS (ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Gjennom dette har vi lært mye om hvordan vi kan gjøre hverdagen

Detaljer

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg

Detaljer

Barnehage + Bibliotek = Sant

Barnehage + Bibliotek = Sant Barnehage + Bibliotek = Sant Trude Hoel, Lesesenteret 22. mars 2012 www.lesesenteret.no 1 Språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen To utviklingsprosjekter BOKTRAS (2005-2008) Lesefrø (2008-2010)

Detaljer

Hva skal vi snakke om?

Hva skal vi snakke om? Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Selia Akdeniz, Elisabeth Johnsen, Azra Achour, Henriette Celestine Oksholen, Hamdi Dhunkal

Selia Akdeniz, Elisabeth Johnsen, Azra Achour, Henriette Celestine Oksholen, Hamdi Dhunkal Selia Akdeniz, Elisabeth Johnsen, Azra Achour, Henriette Celestine Oksholen, Hamdi Dhunkal 1.0 Innledning I dette arbeidskravet har vi valgt å dele det opp slik at oppgaven består av to deler, hvor den

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe Lillebjørn Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Lillebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

PERSONALET: BARNEGRUPPEN

PERSONALET: BARNEGRUPPEN PERSONALET: Siren Benedicte Quandt: pedagogisk leder Cecilie Bjørkelund: barne og ungdomsarbeider Pakamart Kopol: assistent Silje Kleppe: lærling TELEFONNR. DIREKTE: 55513122 BARNEGRUPPEN Det er 19 barn

Detaljer

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med

Detaljer

Teskjekjerringa er en hjertevenn!

Teskjekjerringa er en hjertevenn! Teskjekjerringa er en hjertevenn! En hjertevarm sommermusikal om mennesker og dyr i Alf Prøysens rike! Om forestillingen: Forestillingen ble spilt i juni -14 av 60 barn i alder 1-5 år, med hovedvekt på

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss?

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesus livet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer. Oslo kommune Bydel Østensjø Østensjø barneverntjeneste Oppfølgingstjenesten, Ofot Resultater fra brukerundersøkelse for tiltak hybel med oppfølging. Ofot laget en brukerundersøkelse der vi ønsket å få

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer