Aktiviteter. Martine Bjelland, Frida Løvseth Markussen, Yvonne Larsen Holme, Elise Nakken, Maren Elisabeth Geijer Ceballos og Evy-Ann Henriksen
|
|
- Casper Thorsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Aktiviteter Martine Bjelland, Frida Løvseth Markussen, Yvonne Larsen Holme, Elise Nakken, Maren Elisabeth Geijer Ceballos og Evy-Ann Henriksen 1
2 Innledning Aktivitet er en stor del av barnas hverdag. I denne oppgaven skal vi presentere en aktivitet rettet mot en gruppe, og en aktivitet rettet mot et individ. Innledningsvis vil vi starte med å beskrive aktivitetene, hvor vi så går over til å begrunne hvem som vil være en aktuell målgruppe for aktivitetene. Videre vil vi drøfte hva som vil være mulig læringsutbytte for deltakerne, og hva vi må ta hensyn til i planleggingen og gjennomføringen av aktivitetene. Gruppeaktiviteten vi har valgt kalles, Blunkeleken, mens den individuelle aktiviteten kalles Livets elv. Hva er aktivitet? Aktivitet defineres som alle aktive handlinger. Det er samlinger av handlinger og oppgaver i hverdagen som er navngitt, organisert og som har verdi og betydning for individet og for kulturen. Først og fremst bidrar aktivitet til at barnet kan ta del i et større fellesskap, og bli inkludert. Når et barn opplever å mestre en aktivitet bidrar dette til bedre selvfølelse hos barnet (Bjørknes, 2015). Aktivitet rettet mot gruppe Blunkeleken Beskrivelse av aktiviteten Gruppeaktiviteten vi har valgt, er Blunkeleken. Den fungerer på den måten at vi setter stolene i en ring, med setene vendt mot midten. Det skal sitte en deltaker på hver stol, utenom en som skal stå ledig. Bak hver av stolene, inkludert den som står ledig står det en person. Deltakeren som står bak den ledige stolen skal blunke til en av de andre sittende deltakerne, og den deltakeren blunker til skal komme bort og sette seg på den ledige stolen. Deltakernes oppmerksomhet er rettet mot personen som står bak den ledige stolen. De som allerede har en deltaker sittende på setet foran seg, skal forsøke å holde igjen den som sitter foran hvis han eller hun forsøker å løpe bort til den ledige stolen hos den som blunket. Dersom en klarer å løpe over til den ledige stolen, blir det nå han eller hun som mistet sin deltaker, som er den neste til å finne en i ringen å blunke til. De som står bak stolene skal holde hendene på ryggen til de oppdager at partneren deres er blunket til. Personen bak stolen skal deretter prøve å fange han eller hun som sitter på stolen foran. 2
3 Aktuell målgruppe Aktuell målgruppe for aktiviteten er barn fra fem år og oppover. Vi har valgt å begrunne dette med utgangspunkt i Eriksson psykososiale teori, da vi har tatt utgangspunkt i stadie tre til seks år initiativ eller skyldfølelse. I dette stadiet tar barnet selv initiativ til gjennomføring av oppgaver. Det er viktig for barnet at de voksne er tydelige rollemodeller som kan gi barnet positive tilbakemeldinger, ettersom dette er et kritisk stadium der barnet fort kan oppleve skyldfølelse og mangel på mestringsfølelse (Lillemyr, 2011). Det er nødvendig å bemerke at dette vil være individuelt for hvert enkelt barn. Aktiviteten må ses i sammenheng med barnets alder, bakgrunn, modenhet og utvikling. Enkelte fem-åringer vil være i stand til å delta i aktiviteten, mens andre barn vil gjerne trenge mer tid. Det vil derfor være viktig at fireåringer ikke utelukkes dersom de er modne og i stand til å ta del i aktiviteten. (Bjørgen, 2013). Mulig læringsutbytte av Blunkeleken Læringsutbytte vil avhenge av hvilken alder barnet er i, og eventuelle egenskaper hos barnet. Blunkeleken er en planlagt og organisert aktivitet rettet mot en gruppe. Dette vil i utgangspunktet føre til at alle deltakere blir inkludert. På bakgrunn av at det er en organisert aktivitet vil de ansvarlige for leken fremstå som rollemodeller for deltakerne. Meads speilingsteori trekker frem at barn og unge speiler seg i hvordan andre responderer på deres atferd. På den ene siden kan teorien være med på å fremme barnets positive atferd hvis det blir gitt positiv tilbakemelding. På den andre siden kan barnet utvikle negative tanker om seg selv på bakgrunn av gruppen og de voksnes respons, ved for eksempel at barnet ikke følger reglene. (Kvello, 2014). Dette kan for eksempel føre til at barnet har vansker med å føle seg inkludert, og kan sitte igjen med dårlig selvfølelse. Deltakerne kan også utvikle evne til selvregulering gjennom å for eksempel vente på tur, ta hensyn til andre og utsette egne behov i forhold til aktivitetens regler. Planlegging og gjennomføring For å utføre denne aktiviteten trenger en stoler, og et rom som rommer mange mennesker. Alternativt kan deltakerne også å sitte på gulvet, men vi foretrekker å bruke stoler. Aktiviteten kan også foregå utendørs eller i andre områder med god nok plass. Med tanke på barnas alder 3
4 vil det variere hvor mange deltakere det er optimalt å ha med i leken, dette fordi det vil være lettere for barna å forholde seg til færre personer. Det vil være viktig at lederen har gode lederegenskaper, og at de er tydelig i sin grensesetting. For deltakerne vil det være positivt om de kjenner lederen av aktiviteten på forhånd, og at lederen er delaktig i aktiviteten som skal foregå. Dette kan virke motiverende for deltakerne. Det vil også være viktig at lederen opptrer på en måte som anses som meningsfull, og at de veileder barnet gjennom aktiviteten - noe som fremkommer av Erikssons psykososiale teori, stadie tre til seks år. Lederen bør også være forberedt på at aktiviteten gjerne ikke går som planlagt, og bør ta høyde for dette i planleggingsprosessen. Det kan være lurt å ha en plan i bakhånd om det skulle vise seg å være umulig å gjennomføre aktiviteten av ulike grunner. På den andre siden kreves det at deltakeren har forståelse for aktivitetens regler, og forholder seg til de andre deltakerne på en akseptert måte. Det vil også være viktig at deltakerne har evne til å konsentrere seg, og holde fokus mens leken pågår. Det forventes av deltakerne at de tar initiativ og viser interesse, noe som kreves for å være en aktiv deltaker. Planleggingen av aktiviteten og aktivitetens forløp vil mest sannsynlig utarte seg ulikt fra aldersgruppen seks år sammenlignet med barn på tolv år. I følge Eriksson psykososiale stadier er ungdommen i en fase der de går igjennom endringer og ulike livskriser. Ungdommen vil i fasen oppleve rolleforvirring eller identitetsutvikling. Når eldre barn og unge skal leke Blunkeleken kan det være knyttet rolleforventninger til hvordan de ulike ungdommene vil opptre under leken. Rollene i gruppen er ofte tildelt fra før, selv om ungdommen ikke alltid kjenner seg igjen i rollen. Det er derfor viktig at ungdommene og lederne av leken støtter opp deltakernes positive handlinger. Det kan være et godt forslag å la en eller flere ungdommer lede leken, eller forklare den slik at deres interesse opprettholdes (Lillemyr, 2011, 142). Aktivitet rettet mot individ Livets elv Livets elv ble først introdusert av doktor og psykolog Georg Geissler i 1997 (Delås, 2015, s.29) Til tross for at livets elv er en terapeutisk metode velger vi å bruke den som en individuell aktivitet rettet mot en konkret deltaker. Livets elv har hovedfokus på individuelle erfaringer, følelser og opplevelser. Aktiviteten har fokus på å bruke et utvidet sanseapparat som ofte kan være mer tilstrekkelig enn det verbale språket (Eide, 2009). 4
5 Vi vil ta utgangspunkt i at barnet allerede har en relasjon til medhjelperen. Beskrivelse av aktiviteten Utstyr som kan brukes i aktiviteten er tau i ulike farger, duplofigurer av dyr og mennesker, pappsirkler i forskjellige farger, gjenstander som for eksempel steiner eller et hjerte som kan symbolisere følelser. Livselven kan legges ut på for eksempel et gulv. Deltakeren starter med å få en innføring i de materielle gjenstandene og hva de kan symbolisere i forhold til deres hendelser i livet. Livets elv har et tau som utgangspunkt for hendelsesløpet. Hendelsesløpet kan være en avgrenset periode i livet, eller hele livsløpet til barnet. Noen ganger får barnet selv muligheten til å bestemme temaet for aktiviteten, mens andre ganger er det bestemt på forhånd (Eide, 2009, s.97-99). Deltakeren velger selv hvilken farge på tauet han/hun ønsker å bruke som et symbol for hendelsesforløpet. Videre kan deltakeren velge fritt hvilke materielle gjenstander som er ønskelig å bruke for å symbolisere positive og negative hendelser. En hendelse kan for eksempel markeres som en sirkel. Ofte velger barn en mørk farge eller en stor stein hvis hendelsen har vært negativ, og en lys farge eller en blomst dersom barnet hadde en positiv opplevelse av hendelsen. Det kan være lurt og bruke gjenstander og figurer som barnet er kjent med, slik at det blir enklere og finne materielle gjenstander som symboliserer deres følelser. Barnet har også muligheten til å bruke flere tau i ulike farger dersom de vil trekke frem en spesiell person som for eksempel en venn, mor, far eller et dyr. Ved bruk av tau i ulike farger og hvor de plasseres i forhold til barnets tau kan det være med på å symbolisere relasjonen i barnets livsløp/periode (Eide, 2009, s ). Livets elv kan bli brukt på to hovednivåer. På nivå en lages Livets elv på barnets premisser der det får mulighetene til kreativ utfoldelse. Medhjelperen sin oppgave er derfor å bekrefte barnets følelser og forståelse av egen livssituasjon. Nivå to av Livets elv baserer seg på en mer terapeutisk tilnærming. Medhjelperen har mulighet til å korrigere barnets opplevelse av hendelsen (Familieklinikken, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Vest- Agder sentralsykehus, u.å.) Primært ønsker vi å trekke frem Livets elv slik den blir brukt på nivå 1. Dette fordi vi ønsker å fremheve aktivitet aspektet ved metoden. Hvis det fremkommer tegn til omsorgssvikt, eller andre merkbare hendelser i barnets fremstilling av 5
6 Livets elv kan medhjelper for eksempel bruke Livets elv som en terapeutisk metode brukt i nivå 2 (Familieklinikken, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Vest-Agder sentralsykehus, u.å.). Aktuell målgruppe Aktuell målgruppe for aktiviteten anses å være barn fra fireårsalderen og oppover, men har ellers ingen begrensninger i forhold til kjønn, bosted, språk og lignende. Dette er forankret i den psykososiale stadieteorien til Eriksson, men vi ser også at dette kommer til uttrykk i en artikkel om Livets elv utarbeidet av Familieklinikken, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Vest-Agder sentralsykehus. Elise Tønnessen hevder her at barn helt ned i fireårsalderen er bevisste på at redskapene i aktiviteten kan bety noe annet enn det de er. Eksempel: Barnet forstår at en mørk farge på tauet assosieres med en negativ hendelse. Selv om vi har valgt å ta utgangspunkt i aktivitet med barn, er det likevel viktig å presisere at denne aktiviteten og passer til voksne, som familieaktivitet og gjerne i familie- og parterapi. Mulig læringsutbytte av Livets elv Livets elv legger til rette for kreativ utfoldelse hos barnet. Barnet får mulighet til å legge frem sin opplevelse av eget liv ved hjelp av fantasi og materielle gjenstander. På grunn av at barnet får fritt spillerom i aktiviteten og et tydelig visuelt bilde av det de har laget, kan det i større grad bidra til at barnet opplever mestringsfølelse og en følelse av egenverdi. Videre kan barn utvikle evne til mentalisering. Mentalisering dreier seg om at barn bevisst kan reflektere over egen og andres situasjon, og se dette i perspektiv (Skårderud & Sommerfeldt, 2016). På bakgrunn av at barns hjerne ikke er ferdig utviklet kan det ofte ha vansker for å sette ord på følelser (Hart, 2012). Livets elv kan bidra til at deltakeren blir mer bevisst på sine egne og andres følelsesuttrykk gjennom de ulike symbolene. Symbolene kan føre til et utvidet sanseapparat i og med at det trekker seg lengre enn språket. Medhjelper bør over tid observere barnet og sette sammen de ulike signalene som barnet sender ut. Når barnet har arbeidet med livets elv og fått satt ord på det den har satt sammen, kan den voksne hjelpe barnet til å bli bevisst på hva som kan ha skjedd. Det er viktig at barn lærer å sette ord på og bearbeider tanker, følelser og situasjoner. 6
7 Planlegging og gjennomføring Livets elv har ikke en fast mal og kan gjøres på ulike måter (Bjørknes, 2015). Vi velger å bruke «Livets elv» som en aktivitet, og ikke som en terapeutisk metode. Medhjelper bør være klar over at barnets reaksjoner kan være forskjellige, og det er viktig at barnet blir ivaretatt etter aktiviteten dersom barnet har behov for det. Måten vi ønsker å planlegge og gjennomføre aktiviteten på kan sees i sammenheng med Øvreeides 5 prinsipper som er følgeprinsippet, relevansprinsippet, subjektprinsippet, rytmeprisnippet og hierarkiprinsippet. Dette på bakgrunn av medhjelper sine egenskaper og krav til kompetanse sett i sammenheng med materielle ressurser som lokaler og diverse utstyr. Det er viktig at medhjelper har et subjektprinsipp som handler om å ha grunnleggende respekt for alle mennesker. Subjektprinsippet kan vi se i sammenheng med hierarki prinsippet som tar for seg medhjelperens ansvar overfor barnet til å bidra at aktiviteten blir meningsfull. I tillegg ønsker vi å trekke inn de fire t-ene og viktigheten av disse i forhold til aktiviteten (Aadnesen & Hærem, 2014). Aktiviteten bør være i omgivelser som barnet kjenner til. Det kan for eksempel være et lekerom. På lekerommet kan en bruke kjente figurer for å skape trygghet og interesse hos barnet. Dette kan sees i sammenheng med de fire t-ene som er trygghet, tillit, troverdighet og tilknytning. God planlegging av aktiviteten kan gi barnet troverdighet hos de voksne. Hvis man ikke planlegger aktiviteten ordentlig kan barnet falle ut og miste konsentrasjonen. Dårlig planlegging kan også føre til at det blir vanskelig for voksne å holde barnet fokusert i aktiviteten. Tillit og tilknytning er viktig for at barnet kan stole på den voksne. I utgangspunktet kan det være vanskelig for barnet å fortelle om vanskelige hendelser. Den voksne bør ta seg god tid til å vedlikeholde relasjonen til barnet. Dette kan være å skape tillit og trygghet. Disse begrepene påvirker hverandre gjensidig. Dersom en allerede har opparbeidet tillit og trygghet vil gjerne troverdighet oppstå. (Aadnesen & Hærem, 2014). Når aktiviteten starter er det viktig at medhjelper er bevisst på sin rolle overfor barnet. Ved at medhjelper har kjennskap til hierarkiprinsippet kan det være med på å bidra til økt bevissthet rundt ansvar. Det vil være medhjelpers ansvar å bidra til at aktiviteten blir meningsfull for barnet. I tillegg til dette skal det legges til rette for at barnet opplever å mestre aktiviteten. For at barnet skal kunne få en følelse av at han/hun mestrer Livets elv er det viktig å anerkjenne 7
8 barnets følelser og følge etter barnet på den måten han/hun velger å utføre aktiviteten. Dette kan sees i sammenheng med følgeprinsippet. Ved å bekrefte og følge barnet kan bidra til å skape en relasjon som er viktig med tanke på at barnet skal føle seg trygg under aktiviteten (Aadnesen & Hærem, 2014). Underveis i aktiviteten kan det være at barnet trenger en pause eller står fast i forhold til å sette ord på sine følelser ved bruk av symboler. Dette kan føre til at det blir en dårlig rytme i aktiviteten, og for å opprettholde en god flyt i aktiviteten kan vi se på relevansprinsippet og rytmeprinsippet. Rytmeprinsippet omhandler viktigheten av at medhjelper og barnet har en fin dialog under aktiviteten, dette med tanke på at medhjelper kan bekrefte barnets følelser, men samtidig la barnet styre aktiviteten på sin måte uten avbrytelser. For at aktiviteten skal ha en god flyt er det og viktig at tidsrommet bør være planlagt i god nok tid slik at barnet får tiden den trenger. Medhjelper bør ta hensyn til at barnet ikke alltid klarer å sitte helt i ro gjennom hele tidsrommet. På bakgrunn av dette kan det være lurt å ta pauser eller eventuelt dele aktiviteten utover flere tidsrom (Aadnesen & Hærem, 2014). Ved bruk av relevansprinsippet kan medhjelper trekke ut noen verktøy for å få en bedre rytme i aktiviteten. Hvis aktiviteten stopper opp og barnet har vansker for å finne symboler som beskriver deres følelser og livshendelser kan medhjelper trekke inn relevant informasjon og erfaringer i aktiviteten. Dette kan for eksempel være ved å vise frem sin tolkning av Livets elv slik at barnet kan hente inspirasjon og motivasjon fra denne (Aadnesen & Hærem, 2014). Oppsummering I denne oppgaven har vi fått kjennskap til ulike sider ved en aktivitet, både for gruppe og individuell. Det er viktig å understreke hvilke fordeler en aktivitet kan føre med seg. Som en plattform for å bygge relasjoner, men også i videre samarbeid med barn og ungdom. Gjennom en aktiv handling kan barn og unge uttrykke seg om ting som ellers kan være vanskelig å sette ord på. Dette bør vi ta med oss som et verdifullt redskap i vårt arbeid i samarbeid med andre. Referanseliste Aadnesen, B. & Hærem, E (2014). Barnevernets undersøkelse. (3 utg.) Oslo: Universitetsforlaget. 8
9 Bjørgen, K. (2013). Praktisk planlegging og tilrettelegging av bevegelseslek i barnehagen (s.312). Moser, T. (red). Kroppslighet i barnehagen: pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. Oslo: Gyldendal akademisk. Bjørknes, L.E (red). (2015). Sommerfugl, fly! Fellesorganisasjonen FO Delås, G.M. (2015). Bevisstgjøring av personlig kompetanse. Bjørknes, L.E. (Red.). Sommerfugl, fly! (s.24-31). Fellesorganisasjonen FO Eide (2009). Opp av søla med Livets elv som hjelp. Rohde, R. & Vildalen, S. (Red.) Mitt liv som menneske (s ). Kristiansand: Portal forlag. Familieklinikken, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Vest-Agder sentralsykehus (u.å.). «Livets elv». En måte å fortelle familiens historie på som kombinerer både voksne og barns uttrykk. Hart, S. (2012) Den følsomme hjernen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Kvello, Ø. (red). (2014). Oppvekstmiljø og sosialisering. Gyldendal Norsk Forlag AS. Lillemyr, O.F (2011). LEK-OPPLEVELSE-LÆRING i barnehage og skole. Universitetsforlaget Skårderud, F & Sommerfeldt, B. (2016) Miljøterapiboken. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS 9
Redningsvest symboliserer hjelp til å mestre problemene, gjerne deltakernes egenskaper og evner.
Hvordan bruke øvelsen Livets elv Denne øvelsen er egnet for mindre grupper på inntil 6-7 deltakere. Dette kan du oppnå I denne øvelsen arbeider pasientene med situasjoner og relasjoner som kan være utfordrende
DetaljerRedningsvest symboliserer hjelp til å mestre problemene, gjerne deltakernes egne egenskaper.
Hvordan bruke øvelsen Livets elv Denne øvelsen er egnet for mindre grupper på inntil 6-7 deltakere. Dette kan du oppnå Gjennom denne øvelsen vil pasientene arbeide med å håndtere situasjoner og relasjoner
DetaljerÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN
ÅRSPLAN 2018-2019 FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN VELKOMMEN Frelsesarmeens barnehager, Auglendsdalen, er en del av virksomheten Frelsesarmeens barnehager som består av til sammen 4 barnehager
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerHvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?
Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at
DetaljerVi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
Detaljer1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ
Ida Haukli, Tone Refstie, Emma Skjæveland 1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ Bruken av aktiviteter er et benyttet tiltak i arbeid med barn og unge. Vi har valgt å løse denne
DetaljerBarne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak
Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom
DetaljerSP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt og bader barna i språk. Vi tar utgangspunkt
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerSystemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage
Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Innhold 1. Generelt 2. Start 3. Småsteg 4. Alle sammen, sammen START SMÅSTEG ALLE SAMMEN, SAMMEN Utviklingen av viktige sosiale og følelsesmessige
DetaljerBRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN
1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper
DetaljerJanuar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
Detaljer-den beste starten i livet-
Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen
DetaljerArbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.
PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30
DetaljerDe yngste barna i barnehagen
De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
DetaljerÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE
ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE 2019 Lek og glede - voksne tilstede Lek er barnas viktigste aktivitet, og har stor betydning for alle sider av barnets utvikling. Personalet skal sørge for lek i et positivt
DetaljerÅrshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?
2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig
DetaljerKUNST KULTUR OG KREATIVITET
KUNST KULTUR OG KREATIVITETT Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med fagområdet kunst kultur og kreativitet? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med fagområdet kunst kultur og kreativitet? Vi
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn
DetaljerSosial kompetanse progresjonsplan
Sosial kompetanse progresjonsplan I Jar FUS barnehage har vi utarbeidet progresjonsplan for sosial kompetanse. Progresjon betyr fremskritt. Progresjonsplanen skal beskrive barnas erfaringer og utfordringer.
DetaljerVELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!
VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VERDIDOKUMENT FOR Trimia studentbarnehage Røstad studentbarnehage Studentbarnehagen Steinkjer Dette dokumentet beskriver de verdier vi arbeider etter i Studentbarnehagene,
DetaljerBarnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK
Kirkebakken kulturbarnehage SE! KJENN! - SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK Ny teknikk prøves ut. Bobleplast lager spennende struktur. Å male sammen er gøy. Vi erfarer og lærer
DetaljerBarnehagens progresjonsplan
Barnehagens progresjonsplan «Progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal
DetaljerÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016
ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan
DetaljerPERIODEPLAN FOR MAURTUA
PERIODEPLAN FOR MAURTUA AUGUST OG SEPTEMBER 2019 HEI ALLE SAMMEN! Velkommen til et nytt barnehageår! Ekstra velkommen til nye barn og foreldre! Etter en god sommerferie er vi nå klare og vi ser frem i
DetaljerGJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:
GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL: 1 2 år Utvikle sin begrepsforståelse ved bruk av det verbale og kroppslige språket. Bli kjent med rytme og sanger
DetaljerSamtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag
Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner
DetaljerDEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19
Innhold Forord... 7 Innledning... 11 DEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET... 17 Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19 Kapittel 2 Den miljøterapeutiske hverdagen på en barnevernsinstitusjon...
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE
VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE 2017-2020 Gjelder fra november 2017 til november 2020 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Barnehagens samfunnsmandat... 3 Bråten barnehages verdiplattform og visjon...
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerÅrsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget
Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget 01.10.2018 Om årsplanen og kommunens mål for barnehagene Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og
DetaljerMen i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.
I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:
DetaljerKropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.
Kidsa Øvsttun Progresjonsplan Kropp, bevegelse, mat og helse Kommunikasjon, spra k og tekst Natur, miljø og teknologi Ruste barn for fremtiden Lek med venner Friluftsliv for alle Mat Med Smak Barns medvirkning
DetaljerSatsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.
Satsningsområder Kremmerhuset barnehage ønsker å utvikle et anerkjennende miljø og bygge gode relasjoner mellom alle i barnehagen. Barn foreldre ansatte.for å oppnå dette jobber vi med: - De Utrolige Årene
DetaljerWEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø
WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerHvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen
Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg
DetaljerÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014
ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2014-2017
VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...
DetaljerBarne- og ungdomsarbeideren som forbilde i dramaarbeidet
Barne- og ungdomsarbeideren som forbilde i dramaarbeidet Fagstoff LANDSLAGET DRAMA I SKOLEN (LDS) V/ METTE NYHEIM, GURI BENTE HÅRBERG Idet du trer inn i rollen som barne- og ungdomsarbeider, blir du en
DetaljerUndervisningsopplegg trinn
Undervisningsopplegg 1.- 4. trinn Utviklet av FRIs Rosa kompetanse skole 2018. Tilbakemeldinger og forslag til endringer sendes til eivind@foreningenfri.no Familiegalleri bevisstgjøring av familiemangfold,
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Revidert 9.04.18 Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing
DetaljerBRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER
BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2014 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER 2 Barnehagens plattform: Lilleløkka og Brannposten barnehage tar utgangspunkt i Lov om
DetaljerPlan for Vestavind høsten/vår
Plan for Vestavind høsten/vår 2017-18 På vestavind er det 10 barn 5 født i 2015 og 5 født i 2016, 2 jenter og 8 gutter. Avdelingen har 3 ansatte: David 100% assistent, Hilde 100% assistent og Henriette
DetaljerÅrsplan Båsmo barnehage
Årsplan -2019 Barn og barndom Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å bidra til at alle barn som går i barnehage får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek, er fundamentalt.
DetaljerÅ HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage
Å HØRE TIL En plan mot mobbing for Romolslia barnehage Rammeplanen sier at barnehagen skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.
DetaljerEnkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».
Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka
DetaljerPERIODEPLAN FOR MAURTUA
PERIODEPLAN FOR MAURTUA AUGUST OG SEPTEMBER 2016 HEI ALLE SAMMEN! Velkommen til et nytt barnehageår! Ekstra velkommen til nye barn og foreldre! Etter en god sommerferie er vi nå klare og vi ser frem i
DetaljerHvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?
Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig
DetaljerEvaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016
Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016 Oppvekst- og kulturetaten Fokusområde: Møter med materialer og det fysiske miljø nysgjerrighet for omgivelsene Et fysisk miljø som fremmer kommunikasjon Fysisk
DetaljerBRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER
BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2016 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER Vi vil gjøre hver dag verdifull 2 BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka og Brannposten naturbarnehage
DetaljerKropp, bevegelse og helse
Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke
DetaljerPEDAGOGISK PLATTFORM
PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og
DetaljerTILVENNING FOR DE YNGSTE BARNA I ØSTERÅS BARNEHAGE
Tilvenning for de yngste barna i Østerås barnehage. TILVENNING FOR DE YNGSTE BARNA I ØSTERÅS BARNEHAGE Velkommen til Østerås barnehage Tilvenning for de yngste barna i Østerås barnehage. Når barnet ditt
DetaljerPLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE
PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Vallersvingen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.
DetaljerPlan for arbeid mot mobbing. i Troens Liv barnehage.
Plan for arbeid mot mobbing i Troens Liv barnehage. 1.Innledning En av våre oppgaver i Troens Liv barnehage er å støtte barn til økt livsmestring nå og for framtiden. Det handler om å ruste barnet til
DetaljerHalvårsplan for Steinrøysa Vår 2017
Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017 PERSONALET PÅ STEINRØYSA Nathalie Karoline Katrine Hanne 1 «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerNy rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere. Fylkesmannen i Oppland Lillehammer
Ny rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere Fylkesmannen i Oppland Lillehammer 14.11.2017 Oversikt: Innledende: om tilbakemeldingene til FM 1.Oversikt over noe som er nytt eller annerledes
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerVURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO
VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som
DetaljerÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014
ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra
DetaljerLov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:
Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå,
DetaljerStaup Natur- og Aktivitetsbarnehage
Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe
DetaljerTonje Skovgaard Slethei, Trine Fosså, Kristine Elise Larsen, Ida Silgjerd, Brita Nordahl Vervik
Tonje Skovgaard Slethei, Trine Fosså, Kristine Elise Larsen, Ida Silgjerd, Brita Nordahl Vervik 1.0 Innledning I denne oppgaven er vi blitt bedt om å presentere to aktiviteter, en rettet mot en gruppe
DetaljerJEG ER UNIK Jeg er unik. Siden tidenes morgen har det aldri eksistert noen som meg. Ingen har mine øyne, nese, hender eller stemme.
PROSJEKTPLAN FOR SPRETTEN HØSTEN 2018 JEG ER UNIK Jeg er unik. Siden tidenes morgen har det aldri eksistert noen som meg. Ingen har mine øyne, nese, hender eller stemme. Ingen har min håndskrift. Gjennom
DetaljerForeldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder
Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerPedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager
Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager Frelsesarmeens barnehager Vennskap og mestring i barndommens klatrestativ I Frelsesarmeens barnehager vil vi utruste barna til dager i alle farger; de
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
VOLLEN KYSTKULTURBARNEHAGE AS Eternitveien 27, Postboks 28, Bjerkås 1393 VOLLEN Tlf. 66 79 80 70/906 80 812 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Vollen kystkulturbarnehage AS Vollen kystkulturbarnehage en god
DetaljerFORORD. Karin Hagetrø
2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering
DetaljerAktiviteter. Andrea Horni, Carina Haugen, Hanne Brede, Ingeborg Ufsvatn, Sandra Malm & Solveig Nordgård
Aktiviteter Foto: Sindre Toresen Lønnes (Bakke, I. L. 2013) Andrea Horni, Carina Haugen, Hanne Brede, Ingeborg Ufsvatn, Sandra Malm & Solveig Nordgård 1.0 Innledning I denne oppgaven skal vi ta for oss
DetaljerPeriodeplan for Førskolegruppa Dato Aktivitet Hva gjør vi? Hvordan gjør vi det?
Periodeplan for Førskolegruppa Dato Aktivitet Hva gjør vi? Hvordan gjør vi Hvorfor gjør vi 06.02 Det er den samiske nasjonaldagen! Vi skal lære litt om samene, hva slags folkeslag er dem? Hvordan har dem
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune
Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Barnehagene i Lillehammer kommune 1 1. DEFINISJON, MÅL, SUKSESSKRITERIER OG VURDERING. Krenkende atferd defineres ulikt, men noen av trekkene i ulike definisjoner
DetaljerE-post til barnehagen:
KONTAKTINFORMASJON Barnehagen benytter seg av kommunikasjonsportalen mykid.no Her finnes det aller meste av informasjon om livet i barnehagen. E-post til barnehagen: irene.paulsen.salte@gjesdal.kommune.no
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som
DetaljerU D N E S N A T U R B A R N E H A G E
Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi
DetaljerVurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget
Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-
DetaljerÅ rsplan for Hol barnehage 2014-2015
Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 med kalender og planoversikt Hol barnehage Natur og kulturbarnehagen Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon, Lov om barnehager, «Rammeplanen, Vedtekter for Hol kommune,
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerNy rammeplan for barnehager Perspektiver fra PPT
Ny rammeplan for barnehager 2017 Perspektiver fra PPT PP-tjenestens mandat Spesialpedagogisk hjelp er hjemlet i Barnehageloven kap. V A, 19a-19h. PPT skal sørge for at det blir utarbeidet lovpålagte sakkyndige
DetaljerHalvårsplan for Maurtuå Vår 2016
Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019
PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019 Innledning Rammeplan for barnehagen tar for seg 7 ulike fagområder som gjenspeiler barns interesser og har egenverdi
DetaljerPeriodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)
Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger vi sosial og språklig kompetanse. Dette
DetaljerHandlingsplan for Siggerud område 2013-2014
Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerPERIODEPLAN FOR LUNTA
PERIODEPLAN FOR LUNTA FEBRUAR JUNI 2018 Tema: Meg selv og familien min Vi som jobber på Lunta er fremdeles: Tone (pedagogisk leder) tonedueland.juvik@ski.kommune Monica (barne- og ungdomsarbeider) Gülten
DetaljerDen voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde
Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det
DetaljerPlan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende
Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som
DetaljerKommunikasjon, språk og tekst
KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold Kommunikasjon, språk og tekst lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og
Detaljer