Tonje Skovgaard Slethei, Trine Fosså, Kristine Elise Larsen, Ida Silgjerd, Brita Nordahl Vervik

Transkript

1 Tonje Skovgaard Slethei, Trine Fosså, Kristine Elise Larsen, Ida Silgjerd, Brita Nordahl Vervik 1.0 Innledning I denne oppgaven er vi blitt bedt om å presentere to aktiviteter, en rettet mot en gruppe og en mot individ. Gruppeaktiviteten vi har valgt ut er en lek kalt «Under teppet», mens den individrettede aktiviteten vi har valgt er klatring. Grunnen til at vi valgte disse aktivitetene er fordi vi selv liker dem veldig godt, og fordi vi tror at både læringsutbyttet og gledesutbyttet vil være høyt. Det er også en fordel at de kan utføres med barn og unge i alle aldre, forutsatt at de blir tilpasset til en viss grad. Vi vil begynne oppgaven med å presentere relevant teori, før vi går videre til aktivitetene. I presentasjonen av aktivitetene vil vi først gi en beskrivelse av dem og så si noe om hvilken målgruppe vi tenker aktivitetene kan være aktuelle for. Deretter vil vi drøfte eventuelle hensyn som må tas i forhold til planleggingen og gjennomføringen, før vi avslutter med å drøfte mulig læringsutbytte for deltakerne. Vi vil ta for oss aktivitetene hver for seg; først gruppeaktiviteten, så den individrettede. 2.0 Teoridel En kan få mye nyttig læringsutbytte gjennom å gjøre aktiviteter, både sammen med andre og alene. I sosialpedagogisk arbeid med barn og unge kan det noen ganger være vanskelig å motivere de unge til å være med oss på ulike aktiviteter. En av grunnene til det kan være at de mangler selvtillit og ikke tror de vil være i stand til å mestre aktiviteten. En annen grunn kan være at de ikke ser hensikten med aktiviteten, eller at de føler at den er påtvunget og derfor ikke ønsker å gjennomføre den. 2.1 Antonovsky: Opplevelse av sammenheng I slike situasjoner som nevnt ovenfor kan det være hjelpsomt å ta i bruk Aaron Antonovskys tre begreper om «opplevelse av sammenheng»: 1. Forståelse: at det som inntreffer er forståelig og oppleves som ordnet, strukturert og tydelig

2 2. Håndterbarhet: at man har en opplevelse av å ha tilstrekkelig ressurser for å kunne møte ulike situasjoner i livet 3. Meningsfullhet: at man har en opplevelse av delaktighet i det som skjer. I praksis betyr dette at man må sørge for å gi tilstrekkelig med informasjon slik at aktiviteten blir forståelig for den som skal være med. Man bør også tilpasse vanskelighetsgraden på aktiviteten, slik at personen føler at den er overkommelig å gjennomføre med de evnene og ferdighetene den har. Til sist bør en også være fleksibel og eventuelt være åpen for å gjøre endringer underveis slik at personen føler at han eller hun har mulighet til å påvirke aktiviteten. Hvis man klarer å oppnå disse tre tingene er det større sannsynlighet for at personen vil bli motivert til å delta i aktiviteten. Når en snakker om motivasjon er det vanlig å snakke om både ytre og indre motivasjon. Indre motivasjon har vi når atferden i seg selv har egenverdi for oss, når det er noe som er interessant og gir mening å utføre (Helgesen, 2011). Et eksempel kan være noen som leser påskekrim på hytta fordi de synes det er spennende og interessant å leve seg inn i en annen verden. Ytre motivasjon innebærer i følge Helgesen at «en handling er motivert utelukkende av det konkretet resultatet vi ønsker å oppnå med den» (2011, s. 96). Et eksempel på ytre motivasjon kan være et barn som blir lovet at det skal få velge seg en leke i lekebutikken hvis det er flink å tar sprøyten hos legen. Belønning, ros og støtte kan være positive forsterkere som øker den ytre motivasjonen. Målet er at den ytre motivasjonen etterhvert kan overføres til å bli indre motivasjon. 2.2 Csiksentmihalyi: Flyt Flytbegrepet er sentralt for motivasjonspsykologien, motivasjon handler ikke bare om å få grunnleggende behov tilfredsstilt, men om å skape personlig vekst. Helgesen beskriver tilstanden slik når vi er i flyttilstand, er vi optimalt konsentrert om en spesifikk aktivitet, helt fri fra forstyrrende tanker, og vi lykkes 100% i det vi gjør (2011, s. 98). Den som først kom ut med begrepet flyt var den amerikanske psykologen Csikszentmihalyi. I følge Csiksentmihalyi forklares tilstanden flyt slik «vi erfarer en tilstand av kontinuerlig flyt hvor vi sitter med full kontroll. I denne tilstanden er vi en aktiv del av omgivelsene. I en slik 2

3 tilstand er det liten avstand mellom handling og respons, og tiden blir uvesentlig i den forstand, at fortid, nåtid og fremtid smelter sammen (referert i Såfvenbom, 2011, s. 34) En kan oppleve flyt ved å gjøre en krevende aktivitet, men også ved å lese en bok, eller spille det perfekte musikkstykket. Å oppnå flyt skjer når du utsetter deg for noe som du mestrer fullt ut. Å føle flyt skaper vekst. Csiksentmihalyi var opptatt av å få begrepet og tilstanden inn i hverdagslivet til mennesker (Helgesen, 2011). 2.3 Vvyotsky: Læring som sosialt fenomen Vi mennesker er i et konstant og gjensidig påvirkingsforhold til hverandre. Vygotsky hevder at «all læring i bunn og grunn er et resultat av menneskelige relasjoner» (Helgesen, 2011, s. 118). Han mener at språket har en grunnleggende funksjon som kulturbestemt læringsverktøy. Når vi kommuniserer med andre i samme felleskap, vil vi samtidig etablere kunnskap om den kulturen vi lever i. Læring og utvikling kan dermed bli et produkt av den sosiale samhandlingen (Helgesen, 2011). George Meads speilingsteori forklarer godt hvordan vi utvikler oss i samspill med andre. Hans speilingsteori går ut på at selvet blir dannet gjennom samhandling med andre. Vi tolker oss selv utifra hvordan andre reagerer på oss, og vi korrigerer kontinuerlig vårt eget selvbildet gjennom de tilbakemeldingene vi får på oss selv fra andre. Vi speiler oss i andres utrykk og meninger om oss selv (Bø, 2012). 3.0 Aktivitet for en gruppe 3.1 Beskrivelse av gruppeaktiviteten: Under teppet Den som leder aktiviteten har i forkant funnet ulike gjenstander som han/hun legger ut på gulvet. Leken går ut på at en gruppe (som kan være av ulik størrelse) skal huske hvilke gjenstander som ligger der. Gruppa vil få noen minutter til å memorere hvilke gjenstander dette er, før lederen legger et teppe over gjenstandene. Gruppa skal så i fellesskap hjelpe hverandre til å huske flest mulig gjenstander og fortelle om disse til lederen. Det må være 3

4 gjenstander som alle kjenner til og som det er mulig å forklare med hjelp av kroppsspråket. Dette er en lek som man i utgangspunktet kan ha overalt. Skal den holdes inne må lederen sørge for at det er et rom tilgjengelig. Det er også en aktivitet som kan holdes ute i naturen, gjerne som en fellesaktivitet på en tur. Lederen må sørge for at gjenstandene han vil bruke er tilgjengelige der han skal ha aktiviteten, eller på forhånd valgt seg ut disse som en del av forberedelsene. 3.2 Hvem kan være en aktuell målgruppe for denne aktiviteten Dette er en aktivitet som i utgangspunktet kan være for alle barn og unge i ulik alder, så lenge man tilpasser antall og valg av gjenstander til den gruppa man har leken med. Målgruppen vi har valgt for aktiviteten i denne oppgaven er asylsøkerbarn i en barneverninstitusjon. Vi har valgt å ha den for en blandet aldersgruppe på ti i en alder fra 7 til 15 år. Grunnen for at vi har valgt en blandet aldersgruppe er fordi de vil få trening i å samarbeide på tvers av aldersforskjeller. Det kan være ulik kompetanse i gruppa, og noen av barna kan på forhånd allerede vite navnet på de ulike gjenstandene. Det er viktig at deltakerne får forklart at det er en lek der alle i gruppa skal få delta aktivitet. 3.3 Hva skal man ta hensyn til i planleggingen og gjennomføring av aktiviteten? Hovedmålet med leken er å tilegne seg nye ord på norsk, ved at lederen prater om de ulike gjenstandene som deltakerne beskriver. Utstyr vi trenger er gjenstander alle er kjent med og som man ofte er i kontakt med. Eksempel tannbørste, såpe, hårbørste, tallerken, kniv og gaffel, glass, dokost, brød, stearinlys og duk. Vi må ta hensyn til at disse barna kan svært lite eller ingenting norsk. Det kan stille krav til at vi må ta i bruk tolk slik at leken kan bli forklart på deres eget språk. Vi må ha et bevisst forhold til valg av gjenstander, slik at de er kjent med gjenstandene som er blitt valgt ut. Lederen må på forhånd ha tenkt igjennom hva man har til felles i de ulike kulturene, slik at barna begriper hva de holder på med. Dersom det er uklart hva barna holder på med, blir det fort forvirrende og man mister lettere fokus. Leken må framstå som ordnet, tydelig og forståelsesfull som er i tråd med Antonovski sine grunnprinsipper om sammenheng. Vi velger å ha med elementer som kan være litt morsomme, som eks. en dokost. Dette gjør at man lærer på en mer spennende måte. Sterke farger kan også bidra til at barna vil kunne huske og skille gjenstandene fra hverandre. Den som skal ha leken må kunne forklare den slik at alle forstår hva den går ut på. 4

5 3.4 Mulig læringsutbytte for deltagere i aktiviteten Lederen må også kunne se læringsutbytte av leken og hva den kan tilføre asylbarna av ny kunnskap. Lederen har hovedansvaret for gjennomføringen av leken. Hun må motivere og hjelpe deltagerne til å engasjere seg ved å vise interesse og gi ros. Et av læringsutbyttene vil da være å trene på å lytte til hverandre og vente på tur. Lederen må også passe på at alle deltagerne får en aktiv rolle, slik at det ikke bare blir en eller to som kommer med forslag og de andre blir stående å se på. Denne leken vil i stor grad handle om å lære nye ord, det å utrykke seg å gjøre seg forstått. Barna vil bli utfordret til å ta initiativ og kontakt med andre, og på den måten blir man bedre kjent med hverandre, og det kan ha en positiv innvirkning på miljøet i gruppa. Fellesskapet i gruppa er viktig når man tenker på hvilken utbytte man får av aktiviteten. Felles opplevelser gjør at man har noe å snakke om i ettertid og dette kan bidra positivt på miljøet. I tillegg til dette læringsutbytte vil de se sammenhengen med norsk kultur og sin egen, at vi har noe til felles. Vi lærer dermed noe om kultur gjennom et sosial samhandling, jf. Vygotsky. Leken krever i utgangspunktet ingen krav til språk og man vil da kunne samarbeide på tvers av kulturer. Det gir en god anledning til å kunne gi støtte og oppmuntring til hverandre, dele sine kunnskaper og erfaringer ved at de kan være med å forklare på norsk hva eks. tallerkenen brukes til. Hvis det er slik at deltakerne ikke vet navnet på de ulike tingene som ligger under teppet, kan de også mime for å forklare hva de husker. Speiling er dermed sentralt, både ved å bekrefte og oppmuntre deltakerne når de prøver å gjette og bokstavligtalt når man mimer. Leken krever konsentrasjon og innlevelse, og vil kunne gi alle en mestringsfølelse og dermed en opplevelse av vekst. 4.0 Individuell aktivitet 4.1 Beskrivelse av aktiviteten klatring Klatring er en aktivitet man kan i grove trekk dele inn i to typer; innendørs og utendørs klatring. Når man snakker om klatring utendørs dreier det seg ofte om å bruke de naturlige elementene som fjell, isbre, isbelagte fosser eller større steiner. Klatring innendørs klatrer 5

6 man i klatrevegger på oppskrudde ruter. I denne oppgaven vil vi ta utgangspunkt i klatring som skjer inne i en klatrevegg. Når man klatrer i klatrevegg er målet å komme til toppen av veggen ved hjelp av å bruke takene som er i ruten man velger. Takene er kodet i en farge eller markert med farget tape på den måten kan man se hvilke tak som hører til i den aktuelle ruten. Rutene er i forskjellige vanskelighetsgrader fra 3+ til 9+ - hvor 3+ er det letteste. Klatring i vegg krever at det er en som kan sikre klatreren med å dra inn tau underveis, holde tauet stramt om den som klatrer trenger en pause halvveis i veggen samt senke klatreren ned på en forsvarlig måte. Sikkerhet, kommunikasjon og samarbeid er derfor viktige egenskaper når man klatrer. For at man skal kunne sikre en person som klatrer er det mange av klatreveggene som stiller krav at man har tatt sikringskurs og at man har bestått prøven slik at man har fått brattkort. 4.2 Hvem kan være i en aktuell målgruppe for klatring? Vi vil si at alle mennesker er i en aktuell målgruppe for klatring. For mennesker som stadig ønsker nye utfordringer, bruke og trene hele kroppen, teste egne grenser samt oppnå en mestringsfølelse er klatring en aktivitet for dem. For ungdommer som for eksempel bor på institusjon og som kan ha lav selvtilgitt, har lyst til å oppnå en mestringsfølelse, få et avbrekk fra ellers tunge tanker eller at ungdommen ønsker å bli kvitt sin høydeskrekk samt er somatisk frisk vil klatring være en god aktivitet og er dermed i målgruppa. For ungdommer som trenger å øve på ferdigheter som kommunikasjon, planlegging, konsentrasjon og samarbeid er klatring en bra aktivitet for dem. Man kan ikke klatre om man ikke kan samarbeide og kommunisere med den som sikrer deg nede på bakken - da det må gis beskjed underveis om man ønsker en pause eller at tauet skal være strammere eller slakkere. Jo lengre opp dem kommer i veggen vil klatreren raskt forstå at man må konsentrere seg godt da man raskt kan falle. For klatrere er det en fordel å planlegge grovskissen for hvordan man skal komme seg til topps. Planleggingen vil være konkret og visualisert, noe som kan bidra til at planleggingen blir lettere. Lykkes klatreren med å planlegge ruta å komme seg til topps, kan klatreren få en følelse av mestring og hvorfor det er viktig å planlegge. 4.3 Hva skal man ta hensyn til i planleggingen og gjennomføring når man skal klatre? 6

7 Før man går i gang med klatringen er det noen hensyn man må tenke på før man skal gjennomføre aktiviteten. Det er viktig at klatreren føler seg sikker og trygg på den som sikrer. Det stiller da et krav til kompetanse til den som skal lede aktiviteten i form av at brattkort er nødvendig. Er det noen ansatte som har kurset er det hensiktsmessig man planlegger klatringen til noen av dem er på jobb, da det ikke på noen måter ville være forsvarlig å la noen uten brattkort ta med seg ungdommer på klatring. Om klatreren har en god relasjon og tillitt er ikke livsviktig, men det vil hjelpe godt på tryggheten underveis i aktiviteten for klatreren. Ser man bort fra brattkortet, er hensynet til utstyret man skal bruke. Har institusjonen tilgang på egent klatreutstyr som klatresæler, klatretau, kalk og klatresko - og er eventuelt utstyret i forsvarlig stand til å brukes og som passer til ungdommen, eller må man låne utstyr der man klatrer bør man gå gjennom før man drar å klatrer. Gjør man ikke det, kan man i verste fall sende ungdommer opp i veggen med en sæle eller tau som kan ryke. Man bør også ta hensyn til hva som passer for ungdommen med tanke på folkemengde, vanskelighetsgrader og hvilke utfordringer man eventuelt kan møte. Noen klatrevegger tar en viss sum som betaling, skal man da på plasser der det må betales bør dette planlegges med leder i forkant. 4.4 Mulig læringsutbytte for deltagere i aktiviteten klatring Det er mange ferdigheter man får som læringsutbytte i klatring, som tidligere nevnt i oppgaven har vi har valgt å gå inn på det å være flytsonen og det å kjenne på indre og ytre motivasjon og vil ikke gå nærmere inn på dette nå. Vi vil også si noe om at deltagerne lærer å ta ansvar, turtaking, evnen til å sette seg mål, fokusere, samarbeide og modellæring. I klatring vil man med å velge ruter etter nivået til klatreren kunne oppnå flyt og mestringsfølelse når man kommer seg til topps. Klarer man å motivere klatreren til å bytte ut negative tanker med en god og sunn indre motivasjon som gjør klatreren i stand til å stå imot negative mønstre. Modellæring vil til en viss grad være en faktor i klatring, da i form av at man ser hvordan andre løser utfordringer i en rute. Som veileder i klatring kan man lære deltagerne til å sette seg målsetninger, eksempel på det kan være at man skal klare en løype som er en grad vanskeligere enn hvor man befinner seg i oppstarten av klatringen. Man lærer å jobbe målrettet og hva som skal til for å nå målet, klarer 7

8 man å ta læringen om å sette mål inn i hverdagen kan dette være til god hjelp for mange videre. For at man skal kunne nå målene må man kunne fokusere på oppgavene som skal utføres for å nå målet. I klatreveggen må man som tidligere nevnt være fokusert for å ikke falle, klatreren vil derfor lære å være fokusert å holde fokus over en lengre tid, enn hva man gjør i for eksempel fotball. Man lærer å ta ansvar for at utstyret er helt og i forsvarlig stand, samt sjekke at klatrepartneren har sikret på rett måte før man starter å klatre. Klatring i en klatrevegg kan føre til venting på å få klatre en rute, klatreren lærer da turtaking og tålmodighet. Han lærer også å måtte samarbeide med andre mennesker. For at klatringen skal kunne gå optimalt, er det viktig at klatrer og sikrer har et godt samarbeid og god kommunikasjon. Dette er for at tryggheten til klatreren vil bli bedre om han føler at han kan påvirke sin egen sikkerhet i form av hvor stramt tauet skal være eller når han trenger pause. Er det ikke et godt samarbeid kan det oppstå misforståelser og uklare situasjoner mellom sikrer og klatrer. 5.0 Avslutning Aktiviteter kan brukes som en læringsportal. For at aktiviteten skal bli vellykket krever det planlegging og fleksibilitet. Aktiviteten må forklares for deltakerne slik at den blir forstått, men også for at den skal oppleves som meningsfull. Lederen må kunne motivere og trygge deltakerne. Han eller hun må også tilrettelegge aktiviteten etter deltakernes nivå og behov. Aktiviteter kan styrke relasjoner ved at alle står sammen om en felles oppgaveløsing. Ved å være aktivt deltakende i en aktivitet bidrar det til at ungdommene får ett nytt verktøy som de kan ta med seg videre i livet. 6.0 Litteraturliste Bø, I. (2012) Barnet og de andre: Nettverk som pedagogisk og sosial ressurs, 4 utgave. Universitetsforlaget. Oslo. 8

9 Helgesen, L. A (2011) Menneskets dimensjoner, Lærebok i psykologi, 2.utgave. Kristiansand. Høyskoleforlaget. Midtsundstad, A. (2013). Fritid med bistand: En metode for å støtte sosial inkludering. Fagbokforlaget. Bergen. Tjersland, O.A., Engen, G & Jansen, U. (2010). Allianser, Verdier, teorier og metoder i miljøorientert terapi med barn og unge. (2.utg.). Oslo. Gyldendal akademisk 9