Aktiviteter. Lobna Doudouh, June Therese Notvik, Monica Nordbø, Silje Vaaland Havsø, Sonnev Marie Ravnås og Stine Løken
|
|
- Jørn Berge
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Aktiviteter Lobna Doudouh, June Therese Notvik, Monica Nordbø, Silje Vaaland Havsø, Sonnev Marie Ravnås og Stine Løken 1
2 1.0 Innledning I denne oppgaven skal vi skrive om en individuellaktivitet og en gruppe aktivitet. Vi har valgt å ta for oss klatring som individuell aktivitet og kano som gruppeaktivitet. Vi tar utgangspunkt i ulike teorier og teoretikere for å begrunne våre valg som miljøarbeider i sosialt arbeid. Hver aktivitet blir beskrevet og begrunnet. Vi drøfter også læringsutbyttet barn og unge kan ha ved disse aktivitetene og hvilke hensyn man må ta i forhold til planlegging og gjennomføring når man skal klatre og ut på kanotur. Målgruppen vi har tatt utgangspunkt i er barn og unge med ulike nivåer av smerteuttrykk, der man tar individuelle hensyn i forhold til barnets behov for støtte og mestring for å utføre aktiviteten. 2.0 Beskrivelse av klatring som individuell aktivitet Klatring er en aktivitet som de fleste unge har erfaring med i en eller annen form som barn. Om det har vært klatring ut av senga, klatre i stoler eller igjennom aktiviteter ute der en har klatret over små og store steiner. I denne oppgaven har vi tatt utgangspunkt i klatring som individuell aktivitet for vanskelig stilte barn og unge sammen med en miljøarbeider. Klatringen kan utføres i klatrehaller, ribbevegger i gym saler, eller ute i naturen. Klatring kan tilrettelegges den enkeltes behov, og den enkelte kan selv bestemme vanskelighetsgraden. Mer avansert klatring i klatrevegger ute og inne krever tilrettelagt utstyr og hjelp av en med kompetanse om klatring og sikrings kortugyldig kilde er angitt.. Mange klatregrupper har individuelle kurs for deltakere som vil lære seg å klatre. På kursene kan den unge sammen med en miljøarbeider lære seg sikreteknikk og klatreteknikk. Målet med aktiviteten er at den unge skal oppleve mestring og mening. Klatring kan også brukes som en port inn til et felleskap ved at den unge først lærer seg å mestre teknikker i et «trygt» læringsmiljø sammen med miljøarbeider og trener. Deretter kan den unge introduseres inn i en klatregruppe der en kan bli en del av et felleskap. I denne oppgaven tar vi utgangspunkt i at miljøarbeideren har sikrings kort og derfor får låne klatreutstyr fra klatreklubben til bruk med ungdommen. 2.1 Begrunn hvem som kan være en aktuell målgruppe for aktiviteten Gjennom aktivitet kan man bygge gode relasjoner. Som miljøarbeider er det derfor viktig at en har god kompetanse innenfor barns og unge utvikling, lek og læring. Som nybegynner i klatring er det alltid en trygghet med en god støttespiller og veileder 2
3 som i denne aktiviteten er en miljøarbeider. Klatring passer godt for to personer, som for eksempel, barn/ungdom og miljøarbeider. Som barnevernspedagog studenter tenker vi at her kan klatring være en god aktivitet for barn og unge med atferdsvansker, jf. smerteuttrykk som beskriver barn og unge som utrykker sine smerter på ulike nivåer etter hva de bærer med seg i sin ryggsekk (traumebevisst.no). En kan møte barn og unge som ønsker et totalt samarbeid, og gjør alt de får beskjed om, eller som over hode ikke har lyst til å gjøre noe som miljøarbeideren foreslår. Vi tenker at alle kan få en god opplevelse og mestringsfølelse av aktiviteten klatring. Der kan en observere barnet/unges utviklings nivå, med å legge til rette aktiviteten med utfordringer. Man kan for eksempel knytte inn lek med å nå ulike stasjoner på vei opp til toppen. Klatring er en fin aktivitet til å bygge gode relasjoner hvor man får fokuset bort fra vanskelige hverdager. For barn og unge med smerteuttrykk er det ofte vanskelig å uttrykke dette verbalt. Dette kan komme av at de er redde for å ikke møte forståelse, eller at de ikke skal bli hørt hvis de tidligere har opplevd dette. Klatring kan være det felles tredje som er en felles opplevelse for barnet/unge og miljøarbeideren. (Tjersland, Engen, Jansen, 2010, s ) Det er viktig for barnet/unge med ulike smerteutrykk å få tro på seg selv, og da er det viktig at vi som miljøarbeider har kompetanse til å gi barnet/unge mestringsfølelse. Vi kan også bruke speiling for å vise at noen betyr noe (Tjersland, Engen, Jansen, 2010, s ). For å komme til topps må vi samarbeide. Man må være åpen om at det er lov å vise følelsesspekter både om man er barn/ungdom, eller som voksen. (Tjersland, Engen, Jansen, 2010, s ). Det kan være skummelt, og vanskelig med teknikker i klatring, det er da viktig at miljøarbeideren observerer barnet/unge samtidig som en samtaler under aktiviteten. Kroppsspråk uttrykker hvordan vi har det. Kanskje en ikke når toppen første gang en klatrer, men da må en ha et mål sammen med barnet/unge slik at en stadig kan nærme seg det gitte målet. (Grønvold & Storø, 2010, s.104). Ved å gjennomføre litt å litt av klatreveggen til målet er nådd, vil kunne gi en god mestringsfølelse og en god relasjon. 2.2 Hva som kan være mulige læringsutbytter for deltagerne i aktiviteten Vygotsky sier at læring er et resultat av menneskelig relasjoner, og at vi mennesker har stor betydning for hverandre. I et positivt samspill med en miljøarbeider kan man gjennom klatring skape en god læringsarena. I denne aktiviteten er det en ypperlig mulighet for vanskeligstilte unge å ha et godt læringsutbytte på flere områder. Det å 3
4 skape en relasjon med et annet menneske er ikke fort gjort, det krever tid og tålmodighet. Så gjennom forberedelsene før man klatrer og samarbeidet som er, vil ungdommen kunne oppnå en tillitt og relasjon til miljøarbeideren (Lillemyr, 2011, s. 131). Når man skal klatre må man også vite hvordan man sikrer en annen fra å ramle ned. Da er det viktig å stole på den som holder sikringstauet, men det er viktig at det er gjensidig da begge må kunne sikre den andre. Hvis han stoler på meg, kan kanskje jeg også stole på han, kan være en mulig tanke. Dette vil kunne bidra til at ungdommen tør å ha tillit til miljøarbeideren. Gjennom å oppleve det, vil ungdommen kunne lære å ha tillit til andre. Vi ser oss selv i andre, mente Georges Herbert Meads som er oppfinneren av speilingsteorien. Han sier hvor viktig andres reaksjoner på oss og det vi gjør er. Dette forteller oss noe om hvor stor betydningen miljøarbeiderens tilbakemeldinger og reaksjoner på barnets utøvelse av aktiviteten har. Dette igjen kan gi bedre selvtillit. Miljøarbeideren kan utvikle seg til å bli en signifikant av andre, som kan ha en stor betydning, om ikke avgjørende betydning i barn og unges liv (Kvello, 2014, s. 28). Antonvsky var opptatt av opplevelsen av sammenheng og forståelse på hvordan ting henger sammen. Gjennom planlegging og gjennomførelse av aktiviteten kan man få en forståelse av hvordan aktiviteten er ordnet og strukturert. Man får kjennskap til utstyr og kunnskap om klatring som aktivitet i form av teknikker. Slik kan barnet få trygghet til å håndtere denne aktiviteten. I deltagelsen kan barnet oppleve hvor viktig element de selv er i aktiviteten, dette vil kunne gi en helhetlig mening. (idebanken.orgg) Opplevelse av mestring er noe ikke alle barn og unge har nok av. Klatring vil kunne bidra til denne opplevelsen. Flow er en tilstand som Mihaly Csikszentmihaly beskrev som den ultimate mestringsopplevelsen, hvor menneske blir helt oppslukt av en aktivitet og glemmer tid og sted. Man er fullstendig fokusert og det oppstår når det er en balanse mellom utfordringen og ferdighetene man har. Dette gir en mestringsfølelse hvor man opplever en indre motivasjon og aktiviteten i seg selv er mål og belønning (Lillemyr, 2011, s.169). 4
5 2.3 Hensyn til planlegging og gjennomføring av klatring Aktiviteten klatring faller inn under produktkontroll loven. I denne loven finner vi aktsomhetsplikt, kunnskapsplikt, opplysningsplikt, risikoanalyse og oppfølging av ulykker, nesten ulykker og hendelser. I forhold til klatring med barn innendørs er det et krav fra Norges klatreforbund at det bør være minst en voksen pr barn og at denne er klatreleder. Hvis det klatres i en buldrevegg bør det være en som har kjennskap til farer knyttet til klatring som aktivitet (klatring.no). I følge Bratte Rogalands venner ( trenger man utstyr som klatresele, manuell taubremse, skrukarabin, kalkpose, klatresko og tau. Dette sammen med enten en klatrehall eller en utendørs klatrevegg. Ved nøye planlegging av klatringen vil de barn/unge som skal klatre føle seg mer trygge. Det bør komme klart frem at dersom det er noe usikkerhet eller spørsmål til aktiviteten, må man si ifra om dette til leder. 3.0 Beskrivelse av kano som aktivitet I denne oppgaven om aktiviteter har vi valgt kanopadling som gruppeaktivitet. Av utstyr trenger man kano, padler og redningsvest. Man må ha en lokasjon, altså et vann man kan padle i. Kanoer kan leies og lånes, og mange friluftsråd låner kanoer bort gratis. Når man padler sammen med andre forutsetter det at deltagerne samarbeider. Dette kan legge til rette for god samhandling mellom miljøarbeider og deltagerne. Når to personer padler sammen, skal det i utgangspunktet alltid padles på hver sin side av kanoen. Dette gir stabilitet og balanse. De fleste har sin favorittside å padle på, og holder seg til den. Det er likevel å foretrekke at padlerne bytter på sidene. Dette gir mer allsidig bruk av kroppen, samt at begge sidene etter hvert bør beherskes like bra (natursekken.no). 3.1 Begrunn hvem som kan være en aktuell målgruppe for aktiviteten Aktuell målgruppe for kanopadling er større barn, fra ca. 10 år til ungdom. Barn og unge som sliter med relasjoner kan ha godt utbytte av kanopadling som gruppeaktivitet da de vil måtte samarbeide med andre for å lykkes. Målgruppen kan også være ungdom med atferdsproblemer, jf. smerteutrykk. Fysisk aktivitet ute i fri natur gir mulighet for dem å få uttrykt følelsene sine på andre måter. Kanopadling er en aktivitet som krever lite forkunnskap og kan gi høy grad av mestring. Man får også et godt samhold med den man padler med og en god fellesskapsfølelse av å lykkes med noe sammen med andre. Man skaper Det tredje 5
6 felles, en felles opplevelse. Kano er en stille og rolig aktivitet som foregår ute i naturen på vann. Stillheten og roen kan gi rom for tanker, refleksjon og indre ro. Dette kan også legge til rette for gode samtaler mellom miljøarbeider og barn. 3.2 Hva som kan være mulig læringsutbytter for deltagerne i aktiviteten I en gruppeaktivitet som kano er det mange forskjellige utfordringer og mulige læringsutbytter. Kano er en perfekt øvelse for å trene på å samarbeide, kommunisere og å tilpasse seg andre. Mange av disse ungdommene har utfordringer i forhold til relasjoner til andre mennesker. Derfor er kano en perfekt mulighet for å utfordre seg selv både psykisk og fysisk. Med å få disse ungdommene ut i naturen er perfekt mulighet for de å utforske andre arenaer enn de er vant med. Det å bruke naturen som ressurs for sosialt arbeid med ungdom og barn er et flott tiltak. I boken til Bjørge Erdal (Ute, Inne. 2006) nevnes det fire gode begrunnelser for hvorfor slike utendørsaktiviteter er viktige. Aktiviteter som middel i kontaktetablering, som metode i endringsarbeid med ungdom. Man skaper også meningsfulle samlingsplasser i lokalsamfunnet og som respons på ungdommenes egne ønsker. Det starter allerede i planleggingsfasen, deretter under selve utøvelsen av aktiviteten og etter aktiviteten er det også rom for evaluering og ettertanker. Det å padle kano sammen krever mye av ungdommene og det stilles også krav om at miljøarbeideren også skal være med å delta. Det er viktig at selv om det er en gruppeaktivitet at den tilpasses til hver enkelte ungdom. Det kreves samarbeid mellom alle parter for at det skal fungere i praksis. Det kommer alltid utfordringer med det å skulle forholde seg til andre når vi alle tenker forskjellige. Ungdommene lærer om trygghet og det å ha tillit til andre for å gjennomføre en oppgave sammen. De opplever å måtte ta vanskelige beslutninger sammen, og de både å feiler og mestrer. Mange av ungdommene er kanskje ikke vant til å ha så store ansvarsområder, eller at noen hører på hva de har å komme med, mens her lærer alle av hverandre. De lærer å lytte, oppdage problemer og det å finne felles løsninger. På disse grunnlagene er det flotte muligheter for kontaktetablering og det å skape nye gode relasjoner. Reidar Säfvenbom nevner viktige aspekter som de følelsesmessige og de psykologiske. Når man deltar i slike felles aktiviteter kan dette også hjelpe til å styrke sitt eget selvbilde og hjelpe til å få bedre selvtillit (Säfvenbom, 2005, s.166). 6
7 Denne aktiviteten skaper rom for mestringsfølelse som er et nøkkelord for disse ungdommene. Mange av disse ungdommene har kanskje ikke muligheten til å føle mestring i den hverdagen de lever. På en slik arena som en felles utendørs aktivitet sammen med andre ungdommer er det kanskje enklere å finne sin egen identitet og å se seg selv gjennom møte med andre. (Midtsundstad, 2013, s. 47) 3.3 Hensyn til planlegging og gjennomføring av kano Når vi skal gjennomføre en aktivitet er sannsynligheten for å lykkes bedre om vi har utarbeidet en god plan. Vi vil da ha bedre oversikt over hvordan vi ønsker å gå frem, om mulige problemstillinger som kan dukke opp underveis. Vi kartlegger hvem som har ansvar for hva, hvilke verktøy vi eventuelt trenger, hvor aktiviteten kan gjennomføres og at vi har nok tid til gjennomføringen (Erdal, 2014). Når man skal på kanotur må man ha med følgende av utstyr. Hovedprinsippet for kanoturer er å pakke lett og tett. Beregne ett sett tøy til bruk under padling og ett til bruk på land. Når man padler blir man ofte varm, derfor er det greit å ha på lett tøy, som for eks. t-skjorte, lett superundertøy, treningstights etc. Det vil være lurt å unngå dongeriklær. Når man er på land er det også greit å ha regntøy, turbukse og varm jakke. I tillegg til klær er det viktig å pakke med enkel niste, tørkepapir, sitteunderlag, pose for søppel, kniv eller multiverktøy (lorenskogsyd.no). Til å starte med er det viktig for både ungdommene og voksne å være klar over de grunnleggende sikkerhetsreglene i forhold til kano. Det er alltid en risiko tilknyttet bruk av kano. Dette foregår på vannet og foreligger derfor en risiko for drukningsulykker. Derfor er det viktig å være klar over følgende (natursekken.no): «1. Aldri utpå vannet uten godkjenning og under oppsyn av ansvarlige. 2. Alltid flytevest 3. Alltid minst en kano/båt tilgjengelig for redning 4. Ansvarlige har godkjent livredningskurs for vannaktivitet. 5. Ungdommene har alminnelige svømme- eller flyteferdigheter». 7
8 Før ungdommene skal uti vannet er det viktig å sikre området. Vannet må være stille, det vil si ikke elv eller større bølger og ikke fralandsvind. Vannet må ha naturlige begrensninger som for eks. vik, øyer og liknende som alle kan se og oppfatte. Dette for at ungdommene med sikkerhet skal ikke kunne flyte av sted uten mulighet til å stoppe. I forhold til ombord-og ilandstigning er det best egnet med strand eller brygge (natursekken.no) Når området er sikret må de voksne/ansvarlige samle ungdommene og forklare hva som skal skje, hvordan det skal skje, hva som er greit og ikke greit. Alle skal alltid ha redningsvest på. Ingen går på vannet før det er gitt klarsignal og det er minst en voksen i vannet. Ikke stå på kanoen, ikke sprute på hverandre eller kollidere med de andre med vilje. Alle skal ha en padleåre, og ideelle lengden er opp til haken. To og to padlepar skal hjelpe hverandre med sjøsetting (bære kanoen til vannkanten og gjøre kanoen klar og sette den ved vannkanten) samt ombordstigning. Forklare at alle venter på vannet til alle er klare innenfor avgrenset område, samt forklare og gjøre alle klar på begrensningene, for eks. ikke forbi den lille øya (ibid) 4.0 Avslutning I denne aktivitetsoppgaven har vi skrevet om klatring og kano. I disse aktivitetene ser vi at en del fellestrekk går igjen. Vi ser hvor viktig det er med kompetanse hos miljøarbeideren, både i forhold til barn og unges utvikling og selve aktiviteten som skal gjennomføres. Det å ha riktig utstyr og klær på plass, er essensielt for å få til en god opplevelse og en helhetlig mening av aktiviteten. For barn og unge med ulike smerteutrykk og utfordringer knyttet til dette, vil disse aktivitetene kunne gi læring både i form av å etablere relasjoner med en voksen eller andre unge. Både kano og klatring er gode aktiviteter i samtale og relasjonsbygging på grunn av at de slipper å være ansikt til ansikt med miljøarbeideren. Det er vanskeligere å ha samtaler ansikt til ansikt enn å snakke med noen som man ikke ser direkte på. I disse prosessene kan vi finne rom for gode samtaler, både om selve aktiviteten og om andre utfordringer ungdommen har. Aktiviteten blir et felles tredje mellom ungdommen og miljøarbeideren, eller mellom ungdommene i en gruppeaktivitet. Begge aktivitetene trenger planlegging før gjennomføring, og på denne måten kan en få forståelse for hvordan ting henger sammen og gir mening. Som miljøarbeider må man tilpasse den 8
9 enkeltes behov ved både å støtte og motivere for aktiviteten. Når barn og unge opplever å få til en aktivitet som enten klatring eller kano, vil dette kunne føre til en mestringsopplevelse som igjen gir økt selvtillit og kan også være en inngangsport til et felleskap med andre. Det å selv sitte på en kunnskap og en ferdighet som kan læres videre til andre vil også kunne oppleves som en mestringsfølelse i seg selv. Litteratur: Bakken, B (2012) Meningsfullhet. Lokalisert på: Bratte Rogalands venner. Klatreutstyr. Lokalisert på: Erdal, B. (red) (2006). ute inne. Oppsøkende sosialt arbeid med ungdom. Del 2. Oslo. Gyldendal Akademisk Fossheim, K. Grunnleggende ferdigheter. Lokalisert på: Grønvold, E. & Storø, J. (2010). Miljøarbeid i barnevernet. Universitetsforlaget. Oslo. Kvello, Ø. (2012). Oppvekstmiljø og sosialisering. Oslo, Gyldendal akademisk. Lillemyr, O. F. (2011). Lek opplevelse læring: I barnehage og skol. Oslo: Universitetsforlaget Lørenskogsyd (2009), Pakkeliste kanotur. Lokalisert på: tekanotur&catid=40:pakkelister<emid=148 Midtsundstad, A. (2013). Fritid med bistand, en metode for å støtte sosial inkludering. Fagbokforlaget. Bergen Norges klatreforbund. Grunnkurs ute. Lokalisert på: Norsk klatreforbund. NKF anbefaler følgende kompetanse for organisert klatreaktivitet inne. Lokalisert på: 9
10 ved%20organisert%20klatreaktivitet.pdf RVTS sør. Traumebevisst, ordliste. Lokalisert på: Säfvenbom, R. (2005). Fritid og aktiviteter i moderne oppvekst: grunnbok i aktivitetsfag. Universitetsforlaget. Tjersland, O. A., Engen, G & Jansen, U. (2013). Allianser - Verdier, teorier og metoder i sosialt arbeid. 2. utgave. Gyldendal Akademiske 10
1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ
Ida Haukli, Tone Refstie, Emma Skjæveland 1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ Bruken av aktiviteter er et benyttet tiltak i arbeid med barn og unge. Vi har valgt å løse denne
DetaljerAktiviteter. Kristina Helle Meling, Lena Rognlien, Hellale Palani, Ingeborg Langåker, Silje Lindanger, Ann Christin Kaggerud
Aktiviteter Kristina Helle Meling, Lena Rognlien, Hellale Palani, Ingeborg Langåker, Silje Lindanger, Ann Christin Kaggerud 1.0 Innledning I denne oppgaven skal vi gjøre rede for aktiviteter som et ledd
DetaljerTonje Skovgaard Slethei, Trine Fosså, Kristine Elise Larsen, Ida Silgjerd, Brita Nordahl Vervik
Tonje Skovgaard Slethei, Trine Fosså, Kristine Elise Larsen, Ida Silgjerd, Brita Nordahl Vervik 1.0 Innledning I denne oppgaven er vi blitt bedt om å presentere to aktiviteter, en rettet mot en gruppe
DetaljerTine Mjølsnes, Elin Toppe, Kine Gundersen Lunde Kristina K. Kaltenborn og Kristine T. Eggum.
Tine Mjølsnes, Elin Toppe, Kine Gundersen Lunde Kristina K. Kaltenborn og Kristine T. Eggum. Innledning Denne oppgaven er todelt hvor vi først skal ta for oss en aktivitet sammen med et individ deretter
DetaljerVELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!
VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VERDIDOKUMENT FOR Trimia studentbarnehage Røstad studentbarnehage Studentbarnehagen Steinkjer Dette dokumentet beskriver de verdier vi arbeider etter i Studentbarnehagene,
DetaljerAndrea Hjøllo, Erlend Reilo Mørch Anna Therese Nesheim Østhus Malin S. Skjønhaug.
Andrea Hjøllo, Erlend Reilo Mørch Anna Therese Nesheim Østhus Malin S. Skjønhaug. 1.1 Innledning Vi har fått i oppgave å redegjøre for en individuell aktivitet og en gruppeaktivitet. Først vil vi ta for
DetaljerVi arrangerte ungdomsleir med 3 overnattinger og spennende aktiviteter, både på dagtid og ettermiddag både i 2016, 2017 og 2018.
Sluttrapport Mestring på tvers Bakgrunn for prosjektet Våre ungdommer ønsker varierte og utfordrende aktiviteter som gir mestringsopplevelser samtidig som de bygger opp sin selvtillit og skaper nettverk
DetaljerAktiviteter. Emilie Vatland, Ann Elin Christiansen, Minna Munther, Ivy Kashu, Tina Murbræch og Ranja Skarsheim
Aktiviteter Emilie Vatland, Ann Elin Christiansen, Minna Munther, Ivy Kashu, Tina Murbræch og Ranja Skarsheim 2016-01-12 Forord Vi skal i denne oppgaven vise til to aktiviteter; en rettet mot gruppe og
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerVi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.
Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna
DetaljerÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE
ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE 2019 Lek og glede - voksne tilstede Lek er barnas viktigste aktivitet, og har stor betydning for alle sider av barnets utvikling. Personalet skal sørge for lek i et positivt
DetaljerAlle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.
Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk
DetaljerHvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen
Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg
DetaljerMarie Erga, Silje B. Nilsen, Cecilie H. Ingebrigtsen Rakel S. Knutsen, Ragna-Kristine Lilleaas Landa
Marie Erga, Silje B. Nilsen, Cecilie H. Ingebrigtsen Rakel S. Knutsen, Ragna-Kristine Lilleaas Landa 1 Innledning I dagens behandlersamfunn blir det med og mer fokus på relasjonsbygging gjennom samhandling
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerSlå på ringen gruppeaktivitet Beskrivelse av aktivitet
BATE LINDGREN, MARTHE KNAPSKOG, NORA STOCK & LISA CHRISTIN JØRGENSEN HVAL Slå på ringen gruppeaktivitet Beskrivelse av aktivitet Vi har valgt å presentere slå på ring som gruppeaktivitet. Når to eller
DetaljerKlatring og funksjonsnedsettelse
Klatring og funksjonsnedsettelse Kompetansekurs for klatreinstruktører NIF - kode : Arrangør : Norges klatreforbund (NKF) Varighet : 8 timer, inkludert selvstudium Sist revidert : Første utgave 27.10.17
DetaljerVi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
DetaljerFagdag for koordinerende enheter og koordinatorer
03.06.16 Fagdag for koordinerende enheter og koordinatorer Aktiv Fritid 2 https://www.youtube.com/watch?v=i1n4nzxlfam Fritid med Bistand Den viktige (FRI)tiden Hva kjennetegner FRI TID Organisert og uorganisert
DetaljerArbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.
PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30
Detaljer-den beste starten i livet-
Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerOPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig
OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR 2018-2022 for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig Innhold 1 Forord...2 2 Lyngen kommunes visjon...3 2.1 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...3 3 Tidligere års satsingsområder...4
DetaljerSPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker
DetaljerAktiviteter. Ane Klepsvik Vinsjansen, Lena Marie Kalleberg, Jennica Cherish Nones Macapobre, Christiane Fuglestad Mydland og Mari Løkke
Aktiviteter Ane Klepsvik Vinsjansen, Lena Marie Kalleberg, Jennica Cherish Nones Macapobre, Christiane Fuglestad Mydland og Mari Løkke 2 Innledning I dette gruppearbeidskravet skal vi redegjøre for hvorfor
DetaljerSP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt og bader barna i språk. Vi tar utgangspunkt
DetaljerLFB DRØMMEBARNEVERNET
LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi
DetaljerBarnesamtalen Den Dialogiske samtalemetoden -i samtale og veiledning av barn og unge som mobber andre
Barnesamtalen Den Dialogiske samtalemetoden -i samtale og veiledning av barn og unge som mobber andre Barn og unge kongressen- RBKU Vest 27.4.2018 May Lindland May.lindland@live.no Dagens tema: Hvordan
DetaljerRedningsvest symboliserer hjelp til å mestre problemene, gjerne deltakernes egenskaper og evner.
Hvordan bruke øvelsen Livets elv Denne øvelsen er egnet for mindre grupper på inntil 6-7 deltakere. Dette kan du oppnå I denne øvelsen arbeider pasientene med situasjoner og relasjoner som kan være utfordrende
DetaljerProgresjonsplan Capella barnehage
Progresjonsplan Capella barnehage Norlandia sin pedagogiske visjon: «Med livslang lyst til lek og læring» Vårt mål i arbeidet med barna: I Capella alle barna være en del av et inkluderende leke- og læringsmiljø.
DetaljerLivsmestring og karakterdannelse
Livsmestring og karakterdannelse Rammeplanen fra 2017 har gitt oss et nytt begrep: Livsmestring I august 2017 dro hele personalet på fagdag for å få en dypere forståelse av dette begrepet og for å få en
DetaljerÅRSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE
ÅRSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE 2017-2018 Gjelder fra november 2017 til november 2018 Innholdsfortegnelse Vårt planverk... 3 Satsningsområde 2017 2018: Barndommens egenverdi... 3 Tema for barnehageåret 2017
DetaljerKARSTEN OG PETRA OG ALLE BARN HAR RETT TIL
KARSTEN OG PETRA OG ALLE BARN HAR RETT TIL At alle barn har rett til det samme uansett hvor i verden de bor, engasjerer Karsten og Petra. ALLE BARN HAR RETT TIL Vi i SOS-barnebyer er kjempestolte over
DetaljerEnkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».
Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka
DetaljerTina Johansen, Rikke K. E. Nilsen, Emily Grødem, Kristine Alsvik, Marte Stenbakken
Tina Johansen, Rikke K. E. Nilsen, Emily Grødem, Kristine Alsvik, Marte Stenbakken 1. INNLEDNING 1.2 PROBLEMSTILLING I denne oppgaven vil vi legge frem to ulike aktiviteter. Den ene aktiviteten vi har
DetaljerSosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...
DetaljerForeldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder
Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,
DetaljerPendler i bevegelse NOVEMBER Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE
Pendler i bevegelse NOVEMBER 2018 Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE Pendler i bevegelse Pendelprosjektet ble gjennomført i Betha Thorsen Kanvas-barnehage i Frogner i Oslo. De ansatte i barnehagen
DetaljerSamtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag
Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner
DetaljerSosial Kompetanseplan for Berge Barneskole
Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Berge Barneskole ønsker å gi elevene kunnskap, holdninger og ferdigheter som gjør dem I stand til å mestre egne liv i ulike sosiale settinger på en inkluderende
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerMånedsbrev februar. Bukkene bruse
Månedsbrev februar Bukkene bruse Januar Kropp, bevegelse, mat og helse med fokus på Kroppen var inngangen til januar hos oss på Bukkene. Målet for måneden var at barna skulle få kjennskap til hvor på kroppen
DetaljerKanopadletur gjennom 400 millioner år Feltkurs i Kroppsøving og Geografi
Kanopadletur gjennom 400 millioner år Feltkurs i Kroppsøving og Geografi Sikkerhetsregler og redningstips ved bruk av kano. Du skal aldri padle uten vest, for du vet ikke hva som kan skje. Ta alltid hensyn
DetaljerOnga i Trysil. tør, vil og kan. Oppvekstmodell for
Onga i Trysil tør, vil og kan Oppvekstmodell for Innledning Trysil kommune har i mange år jobbet med å legge til rette for at det skal være godt å vokse opp i Trysil. Vi har et byggende perspektiv på barne-
DetaljerHalvårsplan. for Månedalen høst 2018
Halvårsplan for Månedalen høst 2018 VELKOMMEN TIL MÅNEDALEN På Månedalen er vi 14 barn. 6 barn født i 2016 og 8 barn i 2017 Personalet på Månedalen Eva, 60 % Pedgogisk leder, 40 % assisterende styrer Ruth
DetaljerBarne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak
Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom
DetaljerVeiledning som pedagogisk metode. Studentaktiv læring i helsefag
Veiledning som pedagogisk metode Studentaktiv læring i helsefag As you enter a classroom ask yourself this question: If there were no students in the room, could I do what I am planning to do? If your
DetaljerMøteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse
Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
DetaljerAktivitet. Anine Skuggevik Foss, Anine Thoma Ottesen Knudstad, Anette Elise Olstad, Marthe Lomeland, Julie Vigrestad, Elisabeth Vaage Johansen
Aktivitet Anine Skuggevik Foss, Anine Thoma Ottesen Knudstad, Anette Elise Olstad, Marthe Lomeland, Julie Vigrestad, Elisabeth Vaage Johansen 2 1.0 Innledning I denne oppgaven vil vi lage en skriftlig
DetaljerSamarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre
Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre Hilde Baardsen Barne-, ungdoms- og familieetaten Hva gjør vi? Medvirkning Mitt liv institusjon Undersøkelser der ungdom svarer
DetaljerDe yngste barna i barnehagen
De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større
DetaljerHalvårsplan. for Blåfjell 2017/2018. Bogafjellbakken Naturbarnehage
Halvårsplan for Blåfjell 2017/2018 Bogafjellbakken Naturbarnehage Velkommen til Blåfjell På Blåfjell skal vi være gode rollemodeller for hverandre, vi skal støtte barna, gi dem positiv respons på det de
DetaljerHandlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager
Handlingsplan - mot mobbing og utenforskap Enhet Raet barnehager Innledning Enhet Raet barnehager har utarbeidet denne handlingsplanen som et verktøy og en rettesnor for våre barnehager. Vi ønsker å sikre
DetaljerBarnehagen mål og satsingsområder.
1 Barnehagen mål og satsingsområder. SPRÅK OG KOMMUNIKASJON. LEK. Våre tiltak for å oppnå dette. Vi bruker litteratur aktivt i språkarbeidet. Vi er bevisst på at vi er viktige språkmodeller for barna Vi
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som
DetaljerBarnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK
Kirkebakken kulturbarnehage SE! KJENN! - SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK Ny teknikk prøves ut. Bobleplast lager spennende struktur. Å male sammen er gøy. Vi erfarer og lærer
DetaljerNORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN
NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2015 / 2016. Den bygger på Rammeplan
DetaljerBRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER
BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2016 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER Vi vil gjøre hver dag verdifull 2 BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka og Brannposten naturbarnehage
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
Detaljer/ e-post:
www.fossenfriluft.no / e-post: info@fossenfriluft.no Fossen Friluft brenner for å formidle gode naturopplevelser, friluftsglede og mestring i naturen. Gjennom å tilrettelegge for spennende og morsomme
DetaljerALLE BARN HAR RETT TIL ET TRYGT HJEM. Foto: Senad Gubelić
ET TRYGT HJEM Foto: Senad Gubelić ET TRYGT HJEM 1 Alle land som har skrevet under Barnekonvensjonen er enige om at det er best for alle barn å vokse opp i en familie og i et trygt hjem. Det er voksne som
DetaljerKjennetegn ved effektiv behandling/opplæring
Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk
DetaljerBIBSYS Brukermøte 2011
Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerBarnehagens progresjonsplan
Barnehagens progresjonsplan «Progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerHalvårsplan. for Månedalen våren 2019
Halvårsplan for Månedalen våren 2019 VELKOMMEN TIL MÅNEDALEN På Månedalen er vi 14 barn. 6 barn født i 2016 og 8 barn i 2017 Personalet på Månedalen Eva, 60 % Pedgogisk leder, 40 % assisterende styrer
DetaljerÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter ( )
ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter (02.09.16) Aug/Sept PROSOSIAL ATFERD: Gjøre nytte for seg og rose, glede seg ser /legger merke til når noen blir lei seg,
DetaljerMÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER BLÅKLOKKENE
HEI! Et nytt barnehage år er godt i gang, og vi håper dere alle har hatt en fin start her hos oss på Blåklokkene. Studenter: Barnehagen vår er en praksis barnehage, for førskolestudenter v/ UiS. Marianne
DetaljerBRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER
BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2014 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER 2 Barnehagens plattform: Lilleløkka og Brannposten barnehage tar utgangspunkt i Lov om
DetaljerLov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:
Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå,
DetaljerRefleksjonsnotat for Mai.
Refleksjonsnotat for Mai. Mai måned er her og vi har kommet i gang med å ta med små grupper på tur til skogen. Vi har foreløpig delt inn i 4 grupper. Vi har hatt litt ulike erfaringer på de første skog
DetaljerHordaland Fylkeskommune
Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no
DetaljerOnga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE
Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE INNLEDNING Trysil kommune har i mange år jobbet med å legge til rette for at det skal være godt å vokse opp i Trysil. Vi har et byggende
DetaljerEvaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016
Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016 Oppvekst- og kulturetaten Fokusområde: Møter med materialer og det fysiske miljø nysgjerrighet for omgivelsene Et fysisk miljø som fremmer kommunikasjon Fysisk
DetaljerÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016
ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan
DetaljerHalvårsplan for Maurtuå Vår 2016
Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker
DetaljerKropp, bevegelse og helse
Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke
DetaljerRefleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner
Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner Tema for prosjektarbeidet er i år, som i fjor, relasjoner. Når vi jobber med prosjekt sammen med de yngste barna har vi fokus på trygghet, trivsel og
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerHANDLINGSPLAN MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 1 Innhold 1. Innledning 2. Hva er mobbing i barnehagen 3. Forebyggende arbeid mot mobbing/ ekskludering i barnehagen 4. Tiltak hvis mobbing oppdages 2
Detaljer0 ÅRSPLAN DEL 2 ÅRSPLAN DEL 2 TOMMELITEN
0 ÅRSPLAN DEL 2 ÅRSPLAN DEL 2 TOMMELITEN 2018-2019 ÅRSPLAN DEL 2 1 LIVET PÅ TOMMELITEN Det er på bakken i barnehøyde det skjer: Her bygges relasjoner mellom barnbarn og barn-voksen, her skapes trygghet,
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Springkleiv barnehage AS
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Springkleiv barnehage AS Definisjon på mobbing i barnehagen: «Mobbing i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller barn som krenker barns opplevelse av å høre til og være en
DetaljerVerdier og motivasjon
Ann-Elin Frantzen Verdier og motivasjon Hva skal vi gjøre og hvorfor? Hva skal vi gjøre: Bli kjent med hva verdier og motivasjon er, og hvordan det påvirker oss på jobb. Bli kjent med hva som motiverer
DetaljerVURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO
VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som
DetaljerRedningsvest symboliserer hjelp til å mestre problemene, gjerne deltakernes egne egenskaper.
Hvordan bruke øvelsen Livets elv Denne øvelsen er egnet for mindre grupper på inntil 6-7 deltakere. Dette kan du oppnå Gjennom denne øvelsen vil pasientene arbeide med å håndtere situasjoner og relasjoner
DetaljerÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN
ÅRSPLAN 2018-2019 FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN VELKOMMEN Frelsesarmeens barnehager, Auglendsdalen, er en del av virksomheten Frelsesarmeens barnehager som består av til sammen 4 barnehager
DetaljerHva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?
Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER Mobbing er et samfunnsproblem som har blitt satt på dagsorden av regjeringen og barneombudet. Barneombudet har laget et manifest mot mobbing.
DetaljerPlan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende
Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som
DetaljerFORORD. Karin Hagetrø
2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering
DetaljerPsykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater
Psykisk helse og barn -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater Tema for dagen Grunnmuren Vite at de hører til et sted, har et hjem som er trygt Vite de er elsket Vite at de voksne
DetaljerTESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.
TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig
DetaljerF O R E D R A G B E S T I L L E T F O R E D R A G M E D C O A C H R O G E R K V A L Ø Y FOREDRAGENE SOM GIR FORSTÅELSE, INNSIKT OG VARIG ENDRING
FOREDRAG B E S T I L L E T M E D C O A C H R O G E R K V A L Ø Y FOREDRAGENE SOM GIR FORSTÅELSE, INNSIKT OG VARIG ENDRING Hva om stadig nye teknikker, metoder og verktøy for å '"fikse" livet eller jobben
DetaljerHOVEDFOKUS PÅ TROLLSTUA
HOVEDFOKUS PÅ TROLLSTUA Det psykososiale miljøet Tilvenning og tilknytning Trygghet, omsorg og nærhet Relasjoner Mellom barn-voksne og barn-barn Lek Læring gjennom lek Begynnende samspill/rollelek Fellesskap
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
Detaljer