Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre

Transkript

1 Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre Hilde Baardsen Barne-, ungdoms- og familieetaten

2 Hva gjør vi? Medvirkning Mitt liv institusjon Undersøkelser der ungdom svarer Traumebevisst tilnærming Tett samarbeide med barneverntjenestene Lokale samarbeidsavtaler med helse Skole Trygge og samkjørte voksne på institusjonene

3 Brukerundersøkelsen 2016 Barne-, ungdoms- og familieetaten

4 Brukerundersøkelsen 2016: I brukerundersøkelsen 2016 har 359 barn/unge på Vestlandet svart, hvilket gir en svarprosent totalt på 68%. Splitter vi tallet opp representerer dette for: Institusjon: 75%. (154 besvarelser) Familiehjem/fosterhjem: 64%. (205 besvarelser) Brukerundersøkelsen 2013: svarprosent 67%

5 Hovedfunn Flertallet barn/unge oppgir at de føler seg trygge og at de trives i hverdagen. Vesentlige forskjeller mellom barn/unge som bor på institusjon og i fosterhjem. De som bor i fosterhjem oppgir gjennomgående at de er tryggere og at de har det bedre enn de som bor på institusjon. Dette samsvarer også med resultater fra tidligere brukerundersøkelser i barnevernet, hvor det gjennomgående har vært høyere trivsel blant barn i fosterhjem. De viktigste forholdene for barn/unges trivsel er de samme uavhengig av om de bor i fosterhjem eller institusjon.

6 Trygghet, relasjon Viktige forhold for barn og unges trivsel: trygghet, at fosterforeldre/ansatte har tro på dem, at de har gode relasjoner til fosterforeldre/ansatte. Dette gir videre utslag i godt samarbeid der barna har god medvirkning. Samlet sett opplever flertallet av barn/unge et godt samarbeid og medvirkning med de som er tettest på de i hverdagen Et gjennomgående funn er at jenter er mer utrygge og mindre tilfredse enn gutter uavhengig av om de bor i institusjon eller fosterhjem. Jenter i fosterhjem trives bedre enn jenter i institusjoner, noe som indikerer at jenter som bor i institusjoner er en særlig sårbar gruppe.

7 Om: Ungdommens uttrykk Medvirkning Tilnærming Hva som virker Samarbeid Barne-, ungdoms- og familieetaten

8 Om ungdommens uttrykk: Økende grad av sammensatte psykiske vansker hvor ulike angstlidelser, sammen med depresjoner, er hyppigst fremtredende. Det viser seg ofte ved at de strever med å mestre skolen, opprettholde kontakt med venner og familie, selvskading m.m Sammensatte og omfattende utfordringer. Økning i ungdom som har alvorlige uttrykk. Våre barn/ungdommer har særlig relasjonelle (tilknytning) skader, reguleringsutfordringer og andre utviklingsforstyrrelser som følge av omsorgssvikt Stort skolefravær og store faglige hull, dette er noe som går igjen på nærmere alle ungdommene som flytter inn hos oss.

9 Vi må endre vår tenkning fra "hva er det som er galt med deg" til "hva er det du har opplevd som gjør at du har disse problemene" Det våre ungdommer trenger å høre er et tydelig: Nei det er ikke noe galt med deg, det du har opplevd er galt. Samtidig må vi ta innover oss det faktum at omsorgssvikt har alvorlige konsekvenser. "Det må være en god grunn" Selvskading er en måte å holde ut på mangel på annet språk Det hjelper ikke å fjerne uttrykk uten å komme inn i hjertet - kjærlighet

10 Et barn mister sin motivasjon til ALT om man ikke hører på barnet. Jeg følte meg rett og slett motløs. Barne-, ungdoms- og familieetaten

11 «Vi trenger ikke å gi barna en stemme, det har de allerede, vi trenger å gi de voksne bedre ører» (Strandbu 2011, s.38) Barne-, ungdoms- og familieetaten

12 Medvirkning Medbestemmelse og medvirkning i eget liv. Møte med forståelse, men samtidig forsøke å gi dem en ny erfaring om at voksne er der for dem, tar dem på alvor og gir dem en reell medvirkning i eget liv. Dette på alle arenaer - skole, hjemme, fritid osv. Relasjon med barnet er vesentlig uansett hvor barnet er hjemmehørende, og er viktig for samarbeid med barnet. Kvalitativ tid til å opparbeide en grunnleggende tillit til voksne. Tilnærmingen er gode, trygge voksne som møter dem med varme og kjærlighet. Og som skaper trygge relasjoner. Uavhengig av diagnose og problematikk trenger alle våre barn/ungdommer en traumebevisst oppfølging, der trygghet er Fagkonferanse første 5 og 6 september prioritering.

13 Hva virker? Traumebasert tilnærming der voksne har kunnskap og tålmodighet til å forstå og klare å være i ofte krevende samspill både med ungdom og familier. Trygghet, relasjon og følelsesregulering. Noe som vi tar med oss fra traumebevisst omsorg er å forstå det som ligger bak handlingen. Nøkkel er fokuset fra adferds utrykk til smerteuttrykk. Det er opplevelsen her hos oss. Mentalisering og traumebevisst omsorg fungerer for de fleste. Det tar tid før vi ser endring, men det virker. Det er ingen tvil om de treng stabile voksne. Dei som jobbar må holde ut. En godt sammensatt personalgruppe

14 En grunnleggende traumesensitiv tilnærming for å bygge tillit samtidig som en skaper en forståelse for hvorfor en tenker og gjør slik en gjør. Det krever både sterke personlige egenskaper, da i henhold til sentrale verdier for avdelingen/enheten sammen med faglige kunnskaper om aktuelle uttrykk. Det krever at aktuelle aktører samarbeider med utgangspunkt i ungdommen sine behov og ønsker.

15 Samarbeide - erfaringer Direkte kontakt og spontane møter er enklere å gjennomføre både for voksne og barn. Det gir barneverntjenesten bedre mulighet til å bli kjent med barnet og avdelingen. Samarbeidet fungerer veldig bra. Tilbakemeldingen fra avdelingene er at de opplever at samarbeidet har vært enklere etter at samarbeidsavtalen ble signert. Det har blitt tydeligere hva en kan forvente av hverandre i samarbeidet i ulike situasjoner. Fokus på Handlekraft og traumebevisst omsorg har bidratt til at en i større grad har et felles språk i samarbeidet. En klarer i større grad å enes om en felles forståelse for hva som er den grunnleggende problematikken til de ulike ungdommene.

16 Samarbeide psykisk helsevern Alle statlige institusjoner har lokale samarbeidsavtaler med psykisk helsevern Bup og Akuttambulant team er velvillige til å veilede personal, samt gi tilbud til samtaler til barna. De kommer når vi ber om det og de er raske. Enklere å ta kontakt for å drøfte saker. Godt samarbeid med Transkulturelt senter og Ocd teamet BUPA samarbeidet er på sitt beste historisk sett, men fortsatt noen forbedringspunkter. Positivt med faste kontaktpersoner. Positivt med bedre kommunikasjon underveis og ved utskrivning Erkjennelse på tvers av at noen ganger vil samarbeidet bli utfordrende og vanskelig

17 Forbedringsarbeid Barne-, ungdoms- og familieetaten

18 Arbeid nasjonalt Utarbeidelse av jevnlig erfaringsinnhenting / tilfredshetsmålinger fra barn i institusjonene, både statlige og private. Medvirkning styrkes, prioriteres og vektlegges i utarbeidelsen av rutiner og retningslinjer slik at dette blir en større integrert del av arbeidet i tjenestene. Avklaringsmøte hvor barnet deltar, innføres som fast rutine. Dersom møtet ikke gjennomføres i prosessen med å velge riktig sted for plassering må dette begrunnes og dokumenteres. Forløp og standardisering av prosesser i barnevernet bidrar til å sikre barns medvirkning i alle saker.

19 Hva har vi gjort i region vest Intensivert arbeidet å sikre reel medvirkning Regional medvirkningsplan for Bufetat region vest Samarbeid med Forandringsfabrikken og «Mitt liv på institusjon». Ungdom med på ledersamlinger Medvirkning og dokumentasjon tema på ledersamlinger med enhetsledere og avdelingsledere i 2016 og Erfaringsdeling på tvers av enheter i møter, styringssamtaler, i ledersamlinger i tillegg til at enkeltenheter har konkret oppfølging. Regionen har utarbeidet verktøy for læring som alle bør benytte i avdelingene medvirkning ledelse tilsynsavgjørelser mm. Tettere samarbeid med kommunene, ungdommene og helseforetak vedrørende de barn og unge det gjelder for å velge rett tiltak, slik at tiltakene er i tråd med barnas behov Under planlegging - ungdomsråd

20 Hva må vi jobbe videre med? Jobbe sammen med barn/ungdom, familie, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre Alle aktuelle aktører må samarbeide med utgangspunkt i ungdommen sine behov og ønsker. Økt samarbeid på systemnivå med målsetting om å ha en felles forståelse for både utfordringene barna står i og løsningene vi skal tilby. Kartlegging - må bli bedre på inkludere barn og unge i arbeidet i forbindelse med inntak og i videre plassering Bli bedre på å ivareta og brukes barnets / ungdommens synspunkt/meninger Hva blir tatt hensyn til og ikke og evt hvorfor ikke dette må konkretiseres, begrunnes og dokumenteres. Bli enda bedre på å sikre medvirkning lære av hverandre på tvers av enheter og systemer Jobbe videre med læring og forbedring av arbeidet trygge voksne som gir kjærlighet

21 Takk for meg! Barne-, ungdoms- og familieetaten