Hva kan vi lære fra SMART oppvekst? Et utviklingsarbeid for å samskape oppvekstmiljøer der alle barn og unge kan ha det godt

Transkript

1 Hva kan vi lære fra SMART oppvekst? Et utviklingsarbeid for å samskape oppvekstmiljøer der alle barn og unge kan ha det godt Vidar Bugge-Hansen og Bjørn Hauger, SMART senter for sosial innovasjon, Re kommune

2 Bakgrunn Kommune med innbyggere. Særlige levekårsutfordringer? Krise i barnevernet ( ). Prosjektet SMART oppvekst ( ); ny strategi for å løse viktige levekårsutfordringer for barn og unge. Kunnskapsgrunnlaget var utviklet/utvikles i praksis (Bugge-Hansen, ) Forskning (offentlig PhD) videre systematisering av kunnskapsutvikling fra praksis (2015..) Etablering av SMART senter for sosial innovasjon (2017)

3 Hvordan løse den gordiske knuten i oppvekstarbeidet? Kan samskaping løse utfordringene (skjære igjennom)?

4 Drivkrefter i utviklingsarbeidet SMART bygger på en oppløftende idé og noen viktige antagelser. Utviklingsarbeidet drives fram av engasjerte fagfolk, ledere, politikere. Basert på felles verdier, tenkesett og drøm

5 Fokusspørsmålet som inspirerer oss Hvordan kan vi sammen utvikle en praksis med større evne til å skape inkludering, læringsglede, trivsel og helse for ALLE?

6 SMART kompasskurs S styrkefokus M medvirkning A anerkjennelse R relasjoner T - trening SMARTe verktøy og metoder Barn, unge og voksne er opptatt av å spille hverandre gode. Sammen skape miljøer der ALLE opplever engasjement, livsglede og håp

7 To små samtaler om ANERKJENNELSE

8

9 Drømmeklassen Hvordan kan vi sammen utvikle drømmeklassen? Her opplever ALLE supertrivsel og masse spennende læring. Du gleder deg hver dag til å komme på skolen og gruer deg til skoledagen er over. Re kommune - Smartoppvekst.no

10 Fase 2: Oppdage forske på tidligere suksesser. Anerkjennende intervju oppdaget følgende suksessfaktorer Re kommune - Smartoppvekst.no

11 Fase 3: Vi skaper felles drømmer eller frukter som skal høstes.

12 Fase 4 og 5. Vi designer og realiserer ved bruk av veikart.

13 Realisering: Veien mot drømmeklassen skapes sammen med elevene gjennom TRENING.

14

15 79ZvtuXI

16 For å lede et barn på rett vei, må du selv ferdes på den. Maria Fountain

17 SMART relasjon 6 temaer som fremmer relasjonen Vis at du bryr deg Vis interesse for hva barnet/ungdommen gjør og er opptatt av Hjelp barnet/ungdommen å lære å regulere følelser Anerkjenn styrker og god adferd Gjør ting sammen Sett grenser med omsorg og kjærlighet

18 SMART relasjon Samspill og relasjoner mellom mennesker kan sammenlignes med å danse. Det handler om å finne en felles rytme der alle kan bidra på sin måte. Dansen kan av og til komme ut av rytme. Hvordan kan vi så komme inn i en felles rytme igjen? Med god regi fra de voksne kan man finne igjen en felles takt, også i faser av livet der barnet eller ungdommen prøver å løsrive seg fra hjemmets dansepartnere. Når man på hjemmebane har lært seg å danse, er det mye enklere å by opp andre til dans.

19 Modell for å involvere ALLE foreldre i Re kommune.

20 Språket sin sentrale betydning Defensiv strategi Spørsmål: Hva er problemet? Kunnskap om feil og mangler Handlinger for å minimere feil og mangler Fremtid handler om regler, kontroll og oppfølging Offensiv strategi Spørsmål: Hvilke suksesser og drømmer har vi? Kunnskap om det beste og våre potensialer Handlinger for å styrke det beste og våre potensialer Fremtid handler om å skape, kreativitet og innovasjon (Hauger 2008 et al, s. 28)

21 Hva er skapt: Utviklet modeller for å kunne imøtekomme barn og unges grunnleggende behov (Myer og Wooten, 212): - Samskaping i klasserommet (Våge og Bugge-Hansen, 2015) ; i barnehagen, på SFO (barnemøter), i familier preget av krise (Hauger, 2018; Feyling et al, 2018) - Samskapingsprosesser sammen med foreldrene under hele barnets oppvekst (SMART relasjon) - Samskapingsprosesser i en hel kommune (SMART folkehelse); alle tjenestene, med idretten, næringsliv, frivillige lag og foreninger (Hauger, 2018)

22 FAMILIESAMTALE IDENTIFISERING AV STYRKER Gutt 6 år Jente 9 år Jente 11 år Fra søster 9 år: «Han er nysgjerrig fordi han spør om alt jeg driver med, og da er han søt!» Fra bror: «Hun har selvtillit fordi hun har tro på seg selv og syns at hun er flink til mange ting.» Fra bror: «Ansvarsbevissthet fordi hun er flink til å passe på meg.»

23 Ordsky konstruert for å beskrive familiesituasjonen FØR samarbeidet med SMART barnevern

24 Ordsky konstruert for å beskrive familiesituasjonen ETTER samarbeidet med SMART barnevern

25 Systematisk arbeid med kunnskapsutvikling fra praksis Etablert SMART senter for sosial innovasjon Etablert egen utdanning Etablert kurs senter Etablert årlig festival Etablert eget forlag Etablert et intern forskningsmiljø Etablert eget tidsskrift Utviklet modeller og metoder for hvordan forskning og kunnskapsutvikling kan skje fra praksis.

26 Anerkjennende reflekterende team

27 ed1wfvfra