Andrea Hjøllo, Erlend Reilo Mørch Anna Therese Nesheim Østhus Malin S. Skjønhaug.

Transkript

1 Andrea Hjøllo, Erlend Reilo Mørch Anna Therese Nesheim Østhus Malin S. Skjønhaug. 1.1 Innledning Vi har fått i oppgave å redegjøre for en individuell aktivitet og en gruppeaktivitet. Først vil vi ta for oss en del teori som vi mener er relevant i forhold til å drive med aktiviteter som en del av miljøarbeid. Den individuelle aktiviteten tar for seg Ola på 14 år som bor på institusjon. Han, sammen med en miljøarbeider, skal ut på en fisketur sammen. Ola er en innesluttet og noe sjenert gutt som trenger å styrke selvfølelsen sin for og senere kunne være en aktiv samfunnsdeltaker. Miljøarbeiderens målsetting er å skape positiv endring hos Ola. Deretter vil oppgaven ta for seg en gruppeaktivitet som er basert på å brukes i en femte klasse. Aktiviteten baserer seg på samarbeid, lagarbeid og kreativitet. 2.1 Miljøarbeid Miljøarbeid handler om å legge til rette for fysisk, psykisk, sosial og kognitiv utvikling blant barn og unge. På bakgrunn av dette må det være en sammenheng mellom de aktivitetene en forsøker å få barna eller de unge involvert i, og den effekten som disse aktivitetene skal ha på den enkeltes utvikling. Det må derfor være en klar sammenheng mellom de aktivitetene vi velger å gjøre med den enkelte og det vi vil skal skje i dens utvikling på bakgrunn av hvilke utfordringer den har (Safenbom, 2005:18). I godt faglig sosialpedagogisk arbeid skal en alltid ta hensyn til individet. Dersom det skal oppstå uforutsigbare utfordringer i institusjonen eller blant personalet, kan det være viktig å ha forutsett gjennomtenkte alternativer. For at dette skal tas i betraktning er det en forutsetning at miljøarbeideren planlegger sammen med de andre på institusjonen og informerer de om hva som skal skje. (Grønvold, & Storø, s.113). Dersom ungdommen ikke er motivert, kan det være en utfordring for miljøarbeideren å møte ham på en måte som gir håp. Motivasjon kan beskrives som en kraft som får oss til å starte noe, som i

2 neste omgang dytter oss fremover og får oss til å takle motgangen som eventuelt skulle oppstå, og som gjør oss i stand til å fullføre. For noen ungdommer kan motivasjonen være å komme seg bort fra den situasjonen man er i. Miljøarbeideren kan ikke hjelpe ungdommen uten at ungdommen ønsker å hjelpe seg selv. I henhold til dette er det viktig at miljøarbeideren er i stand til å motivere ungdommen. (Tjersland et al., 2013, s. 143). 3.1 Endringsperspektivet: Miljøarbeid er ikke tilstrekkelig dersom vi fokuserer på det overordnede menneskesynet og de verdiene vi står for. Vi trenger også noen generelle føringer for kjernen i arbeidet vårt, som er å bidra til endring. (Tjersland, Engen, & Jansen, 2013, s.30). Siden en så stor del av miljøarbeid handler om å skape endring, vil vi nå peke videre på noen perspektiver i endringsarbeid I allianse med ungdommen: Det viktigste innen miljøarbeid er kontakten og samarbeidet med ungdommen. Ungdommen trenger en person som blir så betydningsfull at det miljøarbeideren sier og gjør vinner frem. Dette skjer ikke så lenge ungdommen forholder seg likegyldig. Det må foreligge en positiv kvalitet i relasjonen mellom miljøarbeider og ungdom, og for en miljøarbeider er det viktig å alliere seg med de sidene hos ungdommen som ønsker en endring til det bedre. For ungdommen kan forestillingen om hva som er bedre både være tvetydelig og utydelig, og smerten ved endringer må bli sett og forstått. Det vi i første gang kan alliere oss med er det som vekker håp. (Tjersland et al., 2013, s. 30) Deltakelse i egen endringsprosess: Innen miljøarbeid brukes ofte uttrykket agent i eget liv om ungdommen. Med dette menes det at vi så langt som mulig, lar ungdommen delta i sin egen endringsprosess. Det handler om respekt for ungdommen og om å legge avgjørende vekt på de refleksjoner og vurderinger han har. Forandringer som kan tilskrives seg selv og eget initiativ, øker selvfølelsen og stabiliserer endringsprosessen. Ungdommens alder og deres psykiske og fysiske tilstand skal tas i betraktning, og dette kan tilsi at miljøarbeideren midlertidig må overta kontrollen. (Tjersland et al., 2013, s. 31). 2

3 3.1.3 Resusser: Det å bygge på ressursene innebærer at oppmerksomheten rettes mot det personen får til. Endringsprosesser lykkes best når de bygger på de forutsetninger, egenskaper, talenter, kunnskaper osv. som ungdommen allerede har. Miljøarbeideren må se etter dette og løfte det frem, for det er ikke gitt at ungdommen og andre ser dette. Den viktigste begrunnelsen er at det er mye lettere å vokse i fremgang, når man kjenner stolthet og tilfredshet med seg selv, enn i motgang. (Tjersland et al., 2013, s. 31) Støtte av familie og nettverk: For å skape endring kan det være positivt å alliere seg med dem som står nærmest ungdommen. Disse har mest å gi av toleranse, utholdenhet, tilgivelse, stolthet og glede over en positiv utvikling. Det er ingen som har en så sterk investering i at ungdommen skal lykkes som familien og nettverket. Dersom vi unnlater å involvere disse i det som skjer, gir vi rett og slett fra oss et av de sterkeste virkemidler vi har i sosial endring. (Tjersland et al., 2013, s. 31) Materielle og sosiale forhold: Vi kommer ikke utenom at endringsprosesser påvirkes av de materielle forholdene og den kulturen vi vokser opp i. Noen av de vi skal hjelpe, kommer fra fattige og trange økonomiske kår. Sosiale endringer kan vanskelig gjennomføres for dem uten av det følges av materielle endringer. Den hjelpen vi gir, må tilpasses til de materielle og kulturelle forhold som ungdommen lever under, og samtidig må vi være på vakt mot at kultur brukes til å legitimere undertrykking av mennesker. (Tjersland et al., 2013, s. 32) Inspirert av visjoner og mål: Sosialt arbeid bygger også på visjoner. For å skape håp, er det viktig at miljøarbeideren selv har noen overordnede mål å strekke seg etter i sitt arbeid, ikke minst fordi det i de visjonære ligger engasjement og smittende begeistring. Skal man lykkes i å skape sosial forandring, er det følelsesmessige engasjementet en nødvendig forutsetning. 3

4 Formidling av visjoner skjer på flere måter i miljøarbeid. Et av de viktigste oppgavene til miljøarbeideren er å fremme ideer om at forandring er mulig, ikke som noe pådyttet utenfra, men snarere som noe som er hentet fra ungdommen selv. Det er vanskelig å få dette til om vi selv ikke har et følelsesmessig forhold til de drømmene som kan være aktuelle for den andre. (Tjersland et al., 2013, s. 32). 4.1 Inkluderingsprosesser Noe av formålet med aktiviteter er å få barn og unge inkludert i kultur- og fritidsorganisasjoner, der de får ta del i sosiale nettverk og sosialt samspill. Dette kalles inkluderingsprosesser, og består av tre faktorer; tillit, mestring og selvoppfatning Tillit Relasjonsbygging og tillit går hånd i hånd, men er likevel forskjellig på den måten at relasjoner kan være både gode og dårlige, positive og negative. Luchman mener i midlertid at tillit må vinnes og opprettholdes i nåtid. Dette innebærer at miljøarbeideren allerede har opparbeidet en god relasjon til ungdommen, slik som aktiviteten om Ola vil vise senere. Det som Luchman mener er utfordrende med tillit, er at man ikke vet hvordan tilliten mellom to mennesker vil være fra dag til dag, som igjen kan være med på å gjøre planlegging av aktiviteter vanskelig. Luchman mener formålet med det å skape tillit mellom miljøarbeideren og en ungdom at ungdommen etterhvert skal ha lettere for å etablere tillitsforhold til andre mennesker. «Tillit er en grunnleggende forutsetning i et inkluderingsarbied. Tillitsrelasjonen er en styrende faktor for rekkefølgen i dette arbeidet. Først må det etableres et tillitsforhold mellom deltaker og saksbehandler, så må det etableres tilsvarende tillitsforhold mellom deltaker og en tilrettelegger» (Midtsundstad 2013:45) Mestring Begrepet forbindes ofte med å klare noe eller prestere, og kan gi assosiasjoner til at mennesket har behov for å mestre. Mestring er forskjellig for alle. For noen er det bra nok å mestre hverdagslige ting som å lære og sykle, spille fotball eller å gå på butikken alene. Andre sikter kanskje høyere og ønsker å bli best innen sitt interessefelt. Mestring er individuelt, og enkeltpersonen må derfor ha tro på at det kan finne den motivasjonen som trengs for å 4

5 gjennomføre og etterhvert mestre en oppgave (Midtsundstad 2013:47). Aaron Antonovsky har utviklet en teoretisk modell som gir oss en ny vinkling for å forstå begrepet mestring. Denne teorien tar for seg tre ulike punkter; forståelse, håndterbarhet og meningsfullhet. Det første punktet som er forståelse handler om at det som inntreffer oss er forståelig og oppleves som ordnet, strukturert og tydelig. Håndterbarhet som er det andre punktet sier at man har en opplevelse av å ha tilstrekkelig ressurser for å kunne møte ulike situasjoner i livet. Det siste punktet som er meningsfullhet forklarer at man må ha en opplevelse av delaktighet i det som skjer. Disse tre punktene skal være med på å representere «en opplevelse av sammenheng». For å oppnå mestring må ungdommene ha en opplevelse av sammenheng. Dette vil bidra til å skape personlig vekst, gi økt kontroll over eget liv og åpner opp for å få øye på nye og ubrukte muligheter og mestringspotensialer (Midtungstad 2013:48) Selvoppfatning Selvoppfatning kan beskrives som den bevisste forståelsen mennesker har av seg selv. Hvordan man oppfatter seg selv er avgjørende for hvilke muligheter vi kan se for oss. William James var på slutten av 1800-tallet opptatt av hvorfor mennesker søker oppmerksomhet. Han konkluderte med at det er viktig for mennesker å bli sett av andre og å oppleve seg selv som betydningsfull for å utvikle god selvoppfatning. Man kan skille mellom objektiv og subjektiv selvoppfattning. Objektiv selvoppfatning kan knyttes til oppmerksomheten vi får fra andre, mens subjektiv selvoppfatning handler om hvilke forventninger en har til seg selv. James legger vekt på at hvilken sosiale klasse man tilhører har innvirkning på hvordan vi oppfatter oss selv. James teoretiske forståelse kan knytts til perspektivet symbolsk interaksjonisme, som handler om hvordan mennesket litt etter litt blir mer sosialt og lærer seg hvordan det skal oppføre seg i møte med den sosiale virkelighete. 5.1 Lek Som en liten del av denne oppgaven vil vi si litt om hva lek er, i forhold til gruppeaktiviteten som blir beskrevet nedenfor. Lek har en stor betydning for barnets utvikling og sosialisering, barn bruker en betydelig del av sin tid til lek og blir derfor viktig. I lek vil barn utvikle sine sosiale og språklige ferdigheter, som vil de vil ha mye bruk for senere og som vil prege måten de 5

6 sosialiseres inn i samfunnet på. Som miljøarbeider kan barns lek fortelle oss mye om deres læring, utvikling og sosialisering på forskjellige områder, på samme tid som lekeopplevelsen og lekeerfaringer barna får, styrker deres læring og utvikling og bidrar til å gjøre dem mer sosiale. Med dette menes at leken altså avspeiler utvikling og sosialisering, samtidig som den innvirker i disse prosessene. På samme måte avspeiler også lek strukturen i en gruppe, hvordan barn samspiller og hvordan hver enkelt blir inkludert eller inkluderer seg selv (Lillemyr, 2001: 17) 6.1 Aktivitet 1 Individuell aktivitet HVA? HVORDAN? FORMÅL Fisketur med grilling av egen fisket mat. Aktiviteten vi skal ta med Ola ut på er fisketur. Her skal Ola sammen med en miljøarbeider stå fra land å fiske hvor de etterhvert som de får fisk skal lage mat av disse. Hvilken målgruppe passer denne aktiviteten for? Som nevnt ovenfor er Ola 14 år og bor på institusjon, fiske er noe han trives godt med og som derfor kan være med på og bidra positivt inn i en relasjonsbygging. Ola og en miljøarbeider fra institusjonen skal dra på fisketur. For å komme dit de skal må de kjøre bil. I bilen må de sørge for at de får med seg alt de trenger av utstyr til fisketuren. Når de ankommer der de skal fiske skal de stå på land mens de fisker utover i sjøen. Forhåpentligvis får de fisk som de igjen kan sløye og legge på grillen, dette gir rom for Ola til å lære enda mer om fisking og hva dette innebærer. Det ble valgt og ta Ola med på fisketur da dette var noe han selv ønsket fordi han selv interesserer seg for det. Miljøarbeideren får her en unik mulighet til å få dannet en god relasjon til Ola da vi vet at det kan være lettere å skap dersom den bygges på felles opplevelser og i en kontekst hvor begge ikke er vandt til å være. Når Ola og miljøarbeideren er på fisketur må de samarbeide om de ulike situasjonene som kan oppstå, dette kan f.eks være å få fisken på land, ta den av kroken, sløye den osv. Som miljøarbeider er det også viktig og overlate noe av ansvaret til Ola, slik at han får en mestringsfølelse som er med på og bygge opp hans selvtillit. Miljøarbeideren har også et ønske om at Ola skal lære seg noe om de ulike fiskeartene og hva som er på fiskens innside, altså håper miljøarbeideren at 6

7 Ola får en form for læringsutbytte under denne aktiviteten. Utstyr: Klær etter vær, fiskestang, fiskekrok, bøtte, kniv, håv, redningsvest, førstehjelpsskrin, 6.2 Aktivitet 2 Gruppeaktivitet HVA? HVORDAN? FORMÅL Folk mot folk Hvilken målgruppe passer denne aktiviteten for? Vi ser for oss at denne aktiviteten kan passe for barn i 8-12 års alderen. Dette blant annet på bakgrunn av deres modenhetsnivå, kognitive nivå og aktivitetens innhold. Deltakerne skal stille seg opp på to rekker, rekkene skal stå med ansiktet vendt mot hverandre slik at de utgjør par. En deltaker står for seg selv i enden av rekkene, og er derfor valgt som utroper. Når utroperen roper «tå mot tå», «kne mot kne», «albue mot fot», osv, må parene gjøre som de blir bedt om, for eksempel plassere sitt kne mot partnerens kne. Når det ropes «folk mot folk» bytter deltakerne partner. Deltakerne som ikke får partner blir neste utroper. Du kan ikke ha samme partner flere ganger, hvis det ikke er en veldig liten gruppe. Prøv å tenke på nye kombinasjoner hele tiden! I noen grupper kan det være nødvendig å påpeke at det er enkelte kroppsdeler som ikke skal berøres (f.eks munn, bryst, osv), da utroperne kan bli vel utfordrende for å tøffe seg. Samarbeid mellom barna blir her styrket, de blir utfordret til å samarbeide da leken i sin helhet krever dette. Da denne leken åpenbart trenger samarbeid er dette igjen med på å styrke lag følelsen hos barna. På samme måte som de på samarbeide er de også nødt for å hjelpe hverandre for å løse de ulike oppgavene de får, så her kommer begrepet hjelpsomhet inn. Kreativitet og fantasi er veldig aktuelt i denne leken da de hele veien er nødt for å komme med ulike måter som kroppsdelene skal møtes på. Samtidig som leken er fri og barna kan leke fritt, er det likevel et sett med regler de må forholde seg til. Barna må også på et vis ha en slags tillit til hverandre, da det ligger uforpliktende forventing i bunn på at partneren tar sin del av oppgaven seriøst. Utstyr: I denne leken trengs det ikke utstyr, utenom nok deltakere. 7

8 7.1 Læringsutbytte Gjennom de ulike inntrykkene vi får og de erfaringene vi gjør, enten de har grunnlag i tilrettelagte aktiviteter eller ikke, så lærer vi. Læring medfører at barna kan gjøre, tenke, oppfatte eller oppleve noe som det ikke kunne før læringen fant sted. Når vi er i en prosess som skal tilegne oss ny kompetanse om noe, tilegner vi oss derfor nye ressurser. Befring og Moen definerer læring som noe som er «erfaringsbasert utvikling av ferdigheter, kunnskaper og holdinger». Det å være i en læringsprosess gir innhold og retning til hvordan barnets personlighet utvikler seg, den gir også forutsetninger for problemløsning, og den er nøkkelen til å mestre livets utfordringer og påkjenninger (Befring og Moen 2011:40). Gjennom hele livsforløpet skaper barnet utvikling gjennom læringsprosessen. Dette skjer gjennom aktivisering av kroppslige funksjoner og av tanker og følelser. Læringsprosessen kan også medføre et endret handlings-, kunnskaps-, og opplevelse- og holdningsrepertoar. Miljøarbeideren som skal på fisketur med Ola har dette i bakhodet før de drar ut på tur, nettopp det at Ola skal sitte igjen med ny kunnskap, en positiv opplevelse og kanskje en annen forståelse for hvordan det å fiske, sløye og deretter lage maten fungerer. Forhåpentligvis vil Ola ha tilegnet seg kunnskapen om ulike fiskearter og hvordan man selv kan tilberede sin egen mat. Forutsetningene for at miljøarbeideren skal få til dette krever at han i forkant har klart å motivere til dette og at Ola er godt forberedt. I leken med elevene i femte klasse vil de sitte igjen med et noe annet læringsutbytte enn det Ola vil. Dette fordi formålet med de to aktivitetene er så ulike. Gruppeaktiviteten vil være med på å styrke barnas evne til å samarbeide, ved at leken krever dette. Dette vil nok være noe utfordrende i begynnelsen av leken, men denne evnen vil komme til synet etter hvert i leken. Dette vil gjøre at barna forstår prinsippet om at øvelse gjør mester. For noen barn kan det være vanskeligere å tilpasse seg evnen til å samarbeide, noe som vil gjøre at de andre barna er nødt til å hjelpe for at leken som oppnå sin helhet. Dette vil føre til at disse mestringsfølelse av å hjelpe andre, mens de andre barna kan se nytten av å få hjelp fra andre. 8

9 Oppsummering I denne oppgaven har vi lært at det må ligge en god del forutsetninger til grunn for at man skal få til ulike aktiviteter med barn og unge. Relasjon er en viktig faktor som må være tilstede for at aktiviteten sammen med Ola skal bli så vellykket som mulig. Det er også viktig å tenke på at ulike momenter kan komme i veien for at aktiviteten ikke blir like lett og gjennomføre som først antatt. I planlegging av gruppeaktivitet er det viktig å ta hensyn til alle deltakernes individuelle behov, slik at man forsikrer seg om at alle kan utføre aktiviteten, og for å oppnå mestringsfølelse. Å oppnå mestringsfølelse gjennom gruppeaktivitet kan være med på å styrke barnet eller ungdommens selvfølelse. Litteraturliste Befring, E., & Moen, B. (2011). Ungdom, læring og forebygging. Oslo: Cappelen Damm. Grøndvold, E., & Storø, J. (2012). Miljøarbeid i barnevernet: Systematikk og refeksjon. Oslo: Universitetsforlaget. Lillemyr, O.F. (2001). Lek på alvor. Oslo: Universitetsforlaget. Midtsundstad, A. (2013). Fritid med bistand. En metode for å støtte sosial inkludering. Bergen: Fagbokforlaget. Säfvenbom, R. (2011). Fritid og aktiviteter i moderne oppvekst grunnbok i aktivitetsfag. Oslo: Universitetsforlaget. Tjersland, O.D., Engen, G., & Jansen, U. (2013). Allianser. Verdier, teorier og metoder i miljøorientert terapi med barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk. 9