Aktiviteter. Emilie Vatland, Ann Elin Christiansen, Minna Munther, Ivy Kashu, Tina Murbræch og Ranja Skarsheim

Transkript

1 Aktiviteter Emilie Vatland, Ann Elin Christiansen, Minna Munther, Ivy Kashu, Tina Murbræch og Ranja Skarsheim

2 Forord Vi skal i denne oppgaven vise til to aktiviteter; en rettet mot gruppe og en mot individ og har derfor valgt å dele oppgaven opp i to deler. Vi vil beskrive aktiviteten, begrunne hvem som kan være aktuell målgruppe, drøfte hva som kan være mulig læringsutbytte for deltakerne og til sist hva man bør ta hensyn til i planlegging og gjennomføring av aktiviteten. Vi har valgt at aktivitetene skal finne sted på skolen. Aktivitet rettet mot gruppe Aktuell målgruppe Målgruppen er rettet mot en gruppe ungdommer med minoritetsbakgrunn som går i en velkomstklasse, sentrert til en gruppe på en ungdomsskole hvor alder er fra år. Vi har valgt denne målgruppen med ønske om å integrere disse ungdommene i sitt lokalmiljø og med sine medelever på en naturlig måte. Vi ønsker å tilrettelegge for integrering i skolen ved å skape en positiv arena, hvor dette kan finne sted. Man ser at kulturforskjeller er et hinder for god kommunikasjon. God kommunikasjon er viktig for forståelse for hverandre og hvordan vi imøtekommer mennesker med en annen kulturbakgrunn enn vår egen (Lakou, 2008). Integrering for denne målgruppen er viktig for å gi ungdommene verktøy til å lære seg å forstå hverandres sosiale koder, slik at de kan mestre den sosiale samhandlingen med sine medelever i ulike situasjoner. Det er også viktig å skape forståelse for hverandres kroppsspråk, meninger, følelser, tro, bakgrunn og kultur. Også etnisk norske barn trenger forståelse for at det ikke er gitt at den norske måten å tenke på nødvendigvis er den riktige. Målgruppen vi har valgt vil i større grad enn yngre barn søke seg til det de kjenner fra før å danne egne grupper med samme kulturbakgrunn som deres egen. Det vil da være viktig å tilrettelegge en aktivitet for å skape relasjoner og samtaler mellom ungdommene, etter hvert finner de kanskje ut at de har noe til felles og relasjoner skapes. Målgruppen kan gjennom denne aktiviteten få mer kunnskap og forståelse for de sosiale kodene vi har og hvordan vi skal opptre i ulike sosiale sammenhenger. For eksempel om en nordmann forsyner seg av fatet med venstre hånd vil ingen reagere i Norge, men i en rekke andre land i verden vil det føre til sterkt ubehag. Dette skyldes ulikhet i hva vi har lært som rett og galt, rent og urent (Lakou, 2008). Målgruppen vil gjennom aktiviteten få godt grunnlag i god kommunikasjon gjennom felles opplevelser og kunnskap om hverandre og hverandres kultur. Felles erfaringer og kunnskap letter muligheten for forståelse. Ofte kan felles fagkunnskap, religion, interesser og ideer gi forståelse og følelse av felles kulturtilknytning, som igjen er positivt for videre integrering. Ved samarbeid og samhandling med andre medelever kan målgruppens søken etter identitet, føre til at de finner noe i de andre som de selv kan kjenne seg igjen i. Det kan handle om væremåter, humor og samtaler gjennom aktiviteten. Dette er med på å skape relasjoner som er et viktig verktøy for integrering (Tjersland, Engen og Jansen, 2013). Beskrivelse av aktivitet Som gruppe aktivitet har vi valgt å ha matlagning med en klasse fra en vanlig ungdomsskole og en velkomstklasse med ungdommer med minoritetsbakgrunn, som nylig har fått oppholdstillatelse. For at ungdommene skal bli integrert i det norske miljøet, skal matlagingen skje en gang i uken i over ett 1

3 år. Annenhver uke skal det lages forskjellige retter. Den ene uken er det norsk mat og den andre uken en rett fra en annen nasjonalitet. Hver måned skal hver gruppe byttes, slik at alle får være med alle. Dette gjør vi for å styrke integrering, og slik at alle blir kjent med hverandre. Det skal være 15 elever fra ungdomsskolen og 15 elever fra velkomstklassen. Disse skal da deles opp i 5 små grupper med 3 elever fra hver plass, slik at de blir 6 i hver gruppe. Læringsutbytte Begrepet å bryte brød er et begrep som bærer ideen om å ha måltider sammen. Begrepet var opprinnelig brukt figurativ å spise sammen, men kan i dag også brukes til å beskrive en sosial interaksjon hvor noe er delt. Det å dele et måltid kan for mange bli sett på som en måte å bekrefte tillit, trygghet og anerkjennelse til hverandre. Da selve konteksten bærer preg av vennlighet og åpenhet, er dette en fin arena for å skape et felleskap og åpne for integrering. Vi tenker at integrering handler om å feire mangfoldet og om å forstå og respektere våre forskjeller, samtidig bygge på det vi har til felles. Integrering er avhengig av delte gode opplevelser, og for at integrering skal lykkes forutsetter det at begge partene er villige og motiverte til å lære om hverandre. Vi må og hva bevisste våre kulturforskjeller, som kan lett føre til misforståelser. Vi tenker at det og er viktig å være bevisst på våre egne verdier og holdninger. Dette kan bidra til at vi møter andre med sensitivitet og respekt, noe vi ser på som vesentlig i møte med mennesker fra ulike kulturer. I denne sammenhengen bidrar matlagingen med en felles opplevelse for ungdommene. Her møtes de med et felles mål som er å bli kjent gjennom felles aktivitet som er matlaging. Matlaging er en aktivitet som krever god kommunikasjon og et godt samarbeid med hverandre. Her kreves det at ungdommene er kreative og må bruke både det verbale og det non-verbale for å kommunisere med hverandre på best mulig måte. På denne måten får målgruppen muligheten til å øve på sine språkferdigheter, samtidig muligheten til å observere og lære de sosiale kodene i majoritetskulturen. Det å ha mulighet til å kunne delta på en slik aktivitet kan bety veldig mye for mange av ungdommene i målgruppen. Noen av de har kanskje kommet alene til landet og har liten eller ingen sosialt nettverk. Denne aktiviteten kan skape en plattform hvor de kan møte jevnaldrende. Forskning viser at jo eldre barn blir, desto viktigere blir det å ha tilhørighet i en jevnaldrende gruppe. Det å være en del av et felleskap, å ha en tilhørighet har betydning for utvikling av kognitive egenskaper, sosiale ferdigheter og livskvalitet (Säfvenbom, 2005). Ved å delta på denne aktiviteten får disse ungdommene en unik mulighet til å møte jevnaldrende fra ulike kulturer og utveksle erfaringer, historier og idéer, og forhåpentligvis styrke kvalitet i relasjonene de inngår. Matlaging som aktivitet kan bidra til en følelse av mestring da alle ungdommene får mulighet til å lære noe og lære bort noe. Noe som er med i å styrke selvtilliten og egenverd hos ungdommene. Å ta hensyn til i planlegging og gjennomføring Når man skal ha en aktivitet som matlaging er det en rekke hensyn som må tas. Man må ta hensyn til om alle kan spise samme mat, som for eksempel at noen muslimer ikke spiser svinekjøtt. Man må da samarbeide med hverandre og lærerne for å finne ut hva som kan bruks i stedet for svinekjøtt. Man må også finne ut om noen av ungdommene har noen allergier som må tas hensyn til. En annen vesentlig ting er at man har ressursene og økonomi til å kunne gjennomføre en slik aktivitet. Det krever at man har utstyr og en plass til å kunne lage mat, og at stedet har plass til 30 elever. En må videre ta hensyn til at ungdommene har mulighet til å bli tatt ut av undervisningen en gang i uken, og at lærerne har tid til å kunne være med på en slik aktivitet. Er det ikke mulig at ungdommene eller at velkomstklassen kan bli tatt ut av undervisningen kan en gjør det etter skoletid. Da er det best om ungdommene får en slags gode av å gjøre dette utenfor skoletiden, hvis ikke vil trolig oppmøtet være 2

4 noe lavt. Andre ting vi må ta hensyn til er sosiale koder og språk. Vi er alle vokst opp med sosiale koder og alle kulturer har sine egne. En må ta hensyn til dette i samspill med hverandre og respektere dem. Språk kan skape problemer, og en må passe på hva man sier og i hvilket toneleie en sier det på. En skal også være forsiktig med å bruke sarkasme og ironi, da ikke alle forstår dette og det kan oppleves krenkende. Noe av det siste personer fra en annen kulturbakgrunn lærer seg når det kommer til språk er tilbakemeldinger i form av kroppsspråk og signaler, som for eksempel mimikk (Lakou, 2008). Derfor må en ta hensyn til hvordan man kommuniserer med hverandre både verbalt og non-verbalt. Aktivitet rettet mot individ Aktuell målgruppe Målgruppen for vår individuelle aktivitet vil rette seg mot barn i skolealder. Vi har tatt utgangspunkt i et barn i ti års alderen som har startet ved ny skole der målet er at barnet skal integreres i klassemiljøet. Vi har valgt leker som verktøy for å oppnå integrering. Lekene er i seg selv ikke individrettet, men målet er at barnet skal få en god start på integreringsprosessen i klassen gjennom leken. Lek i seg selv blir ofte brukt som pedagogisk verktøy for å nå et mål, enten i en sosialiseringsprosess eller som middel for læring. Lek er som utgangspunkt frivillig, det har en egenverdi og er avgrenset i tid og rom (Loland, 2013). Vi har valgt å ha leken i klassens time, der det fysiske rommet er klasserommet. Klasserommet skaper en forventning til at alle elevene skal delta, og at det er lærer som setter rammene for leken. Lekene har en egenverdi fordi den har et mål som del av en integreringsprosess for målgruppen. Lekene vi har valgt handler om forståelser, misforståelser, fysisk kontakt, humor, samarbeid, inkludering og sosialisering. Lekene har faste regler som gir trygghet til målgruppen på hvordan det skal utføres, og alle skal forholde seg til dette på lik linje. Lekene handler i stor grad om samarbeid, noe som ikke gir individuelle vinnere eller tapere, men henviser til at gruppen må jobbe sammen for å nå et felles mål. Dette gir vår målgruppe mulighet til å komme inn i gruppen, å møte de ulike elevene og skape kontakt. I følge Kvello (s.a.) blir barn i tiårs alder i større grad preget av jevnaldrende og deres påvirkningskraft, mindre barn preges mest av sine omsorgsgivere. Å være ny i en klasse kan oppleves som utrygt for et barn, det er derfor viktig å kunne etablere god kontakt ved oppstart, slik at relasjoner kan dannes. Skolen er en stor del av barns hverdag og derfor et viktig kontaktpunkt for å etablere vennskap. Utvikling av vennskap krever tid og er avhengige av arenaer som skole for at en skal møtes. Gjennom tilrettelagt lek blir barnet en del av en gruppe med forskjellige barn. Jo flere barn man treffer gjennom leken, desto større blir sjansen for å finne noen barnet ønsker å danne relasjoner og knytte vennskap til. Beskrivelse av aktivitet Vi har valgt tre ulike aktiviteter som kan brukes for å få et nyinnflyttet barn til å komme raskt inn i miljøet. Hver aktivitet forklares kort hver for seg. Reiret: Dette er en lek som foregår i grupper. Det stilles lite krav om forkunnskaper, noe som åpner for deltakelse fra alle deltakerne i gruppen. Leken går ut på at en større gruppe deles inn i flere mindre grupper. Det vil være konkurranse mellom de små gruppene, der målet er hvem av gruppene som klarer å bygge det beste reiret. Reiret kan lages av alt materiell en kan finne, både ut og inne. Det gis et tidsrom for gruppene som de har til rådighet til å finne materiell og bygge reiret. Gruppa må samarbeide slik at reiret blir best mulig. Når tiden er ute, skal én i gruppa stå på en stol, reiret skal plasseres fremfor stolen og den utvalgte deltakeren får et egg som skal slippes nedi reiret. Dersom 3

5 egget ikke knuser er leken bestått. Leken gir rom for kreativitet, og tidspress kan i mange situasjoner løse opp anspenthet, og dermed blir samarbeid lettere. Legoleken: Legoleken går ut på at to aktivt deltar i leken om gangen (leken kan gjennomføres der flere sitter to og to sammen, men det er også mye læring i å observere de to aktive deltakerne). Hver av de to deltakerne mottar identiske sett med legoklosser, ca. 6 stykk i ulike farger og fasonger. De to deltakerne har ulike roller, de skal sitte rygg mot rygg, der den ene skal forklare hvordan han/hun bygger en figur (valgfri), mens den andre skal prøve ut i fra den andres beskrivelse å bygge den samme figuren. Den som lytter har lovt til å stille spørsmål dersom det er noe som er uklart. Målet er at figuren skal være lik til slutt. Her er det også læringsutbytte for de som observerer, morsomt og lærerikt i forhold til å se hvor vanskelig det kan være å forklare noe, og hvor lett det er å misforstå hverandre. Samarbeidsleken: Deltakerne deles inn i like store grupper. Gruppene skal få oppgaver fra en voksen. Oppgavene går ut på å bruke kroppen, og å samarbeide i forhold til antall og type kroppsdeler som inngår i oppgavene. Eksempel: Det er en gruppe på fem deltakere, oppgaven som blir gitt er at det skal være fire bein i bakken, samtidig som det skal være tre hender og et kne i bakken. Dette gir rom for ulike løsninger, et eksempel er at fire av fem deltakere har et bein i bakken, mens én deltaker har et kne og to hender, da er det en hånd som mangler, som en som står på et bein kan ta nedi bakken. Her er det om å løse oppgaven raskest mulig. Gruppe kan løse oppgaven på den måten de selv måtte ønske, det gir rom for å være kreativ og løsningsorientert, samtidig som en må være god på å samarbeidet da det ikke er mulig å utføre oppgaven uten at alle deltar. Læringsutbytte Læringsutbyttet i denne aktivitet vil være sosialisering og inkludering i et fellesskap samtidig som læring av samarbeid gjennom lek. Å bekjempe sosial ekskludering i skolen, viser Gjertsen (2012) til pedagogen Bent Madsen tanker om oppbygging av et inkluderende hverdagsliv. Madsen mener at skolen utgjør en sentral plattform i den sosiale integreringen i samfunnet. Han sier og at mange barn opplever identitetsforvirring i dagens samfunn og peker på tre grunnleggende livsresurser som er nødvendige for de krav som stilles. Disse er identitet, mening og solidaritet. Gjertsen mener at barn utvikler seg gjennom relasjoner preget av likeverd, respekt og anerkjennelse. For et nyinnflyttet barn mener vi at risikoen for å kjenne seg utenfor på skolen kan bli ganske påfallende. Scheving (2015) viser til St.meld.nr.16 der et viktig læringsmål i barnehage og skole er å fungere godt sammen med andre mennesker. Scheving mener at «myndighetene er opptatt av at faglig og sosial læring skal skje i stimulerende læringsmiljøer Og at det er miljøet som har ansvar for nødvendig tilrettelegging, ikke barnet.» (s. 27). Det er altså miljøarbeideren som må skape rom for inkludering og sosialisering. Dette har vi valgt å gjøre gjennom lek. Erikson ( ) mener at leken oppfyller en viktig funksjon som et ledd i barnets psykososiale utvikling fordi den bidrar til en identitetsutvikling. Identitet er en kombinasjon av hvordan vi ser på oss selv og hvordan andre oppfatter oss, og dermed speiler oss. I leken skapes forhåpentligvis glede og lagånd som i sin tur kan føre videre til kameratskap og gruppetilhørighet (Lillemyr, 2011). For et nyinnflyttet barn kan leken vare en god start for at skape vennskap, bygge på sin sosiale kompetanse og bli en del av et fellesskap. Vi har i dette eksempelet forutsatt at barnet har en grunnleggende sosial kompetanse som skapes i familien gjennom omsorg, oppdragelse og læring (Gjertsen, 2012). Lekene kan selvfølgelig også rettes mot barn som har behov for utvikling av sin sosiale kompetanse. 4

6 Å ta hensyn til i planlegging og gjennomføring Det er flere momenter som det er viktig å ta hensyn til i planlegging og gjennomføring. Her er noe av det vi anser som viktigst i forhold til de tre aktivitetene. Det er først og fremst viktig at den voksne som skal informere om aktiviteten selv er trygg på hvordan den fungere, slik at de kan klare å formidle spillereglene videre til deltakerne. Dette for å sikre forutsigbarhet, og sikre at den enkelte lykkes som deltaker (Midtsundstad, 2013). For at aktiviteten skal være givende for de som deltar er det viktig å ta visse forhåndsplanlagte avgjørelser. I noen tilfeller kan det være nødvendig å legge til rette for enkelt elever, for eksempel kan det være noen som har funksjonsnedsettelser, lærevansker og lignende (Midtsundstad, 2013). Dersom det skal deles inn i grupper kan det i noen sammenhenger også være nødvendig å ha planlagt disse på forhånd. Det kan være nødvendig å holde enkelte elever fraskilte i ulike grupper for at aktiviteten skal ha best effekt for alle deltakerne. Det også viktig å ha alt av nødvendig utstyr dersom aktiviteten krever utstyr. Det kan også være hensiktsmessig å ha en plan for hvor lenge en aktivitet skal vare og hvor den skal gjennomføres. Avslutning Som miljøarbeider i skolen har vi et ansvar for å tilrettelegge for aktiviteter som skaper en arena for integrering og sosial inkludering. Gjennom felles opplevelser og mål i aktivitet skapes det rom for barna å danne gode relasjoner til hverandre ved å gi dem felles verktøy for kommunikasjon. Aktivitetene bidrar ikke bare til en følelse av tilhørighet hos barna, men er også med på å utvikle og forsterke egenskaper som relasjonsdannelse, forståelse og tålmodighet for andre. Noe vi ser igjen i både gruppe og individaktivitet er at sosial interaksjon, samt det å dele en felles positiv opplevelse, er med på å skape tilhørighet og fremme bevissthet rundt egne holdninger og verdier. Integrering i form av aktivitet kan være et nyttig verktøy til brobygging og utvikling av forståelse og respekt for hverandres forskjeller og likheter. 5

7 Kilder Gjertsen, P-Å. (2012). Sosialpedagogikk. Forståelse, handling og refleksjon 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget Kvello, Ø (s.a.) Vennskap som risiko og beskyttelsesfaktorer utgitt av psykologisk institutt, NTNU. Hentet: Lakou, S. (2008). VI og DE. En håndbok om kommunikasjon på tvers av kulturer 3. Utg. IMDI. Lillemyr, O.F. (2011). Lek-Opplevelse-Læring i barnehage og skole 3.utg. Oslo: Universitetsforlaget Loland, S (2013) Idrett og samfunn, Kapitel 1 Lek, spill og idrett. Gyldendal undervisning Hentet fra: Hentet: Midtsundstad, A. (2013). Fritid med bistand. Bergen: Fagbokforlaget. Scheving, F (2015, nr 3) Statpedmagasinet Flerfaglig samarbeid fremmer inkludering og tidlig innsats sid. 27 Säfvenbom, R (Red.) (2005) Fritid og aktivitet i moderne oppvekst grunnbok i aktivitetsfag Oslo: Universitetsforlaget Tjersland, O-A og Engen, G og Jansen, U. (2013). Allianser Verdier, teorier og metoder i miljøorientert terapi med barn og unge 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk 6