Aktiviteter. Ane Klepsvik Vinsjansen, Lena Marie Kalleberg, Jennica Cherish Nones Macapobre, Christiane Fuglestad Mydland og Mari Løkke

Transkript

1 Aktiviteter Ane Klepsvik Vinsjansen, Lena Marie Kalleberg, Jennica Cherish Nones Macapobre, Christiane Fuglestad Mydland og Mari Løkke

2 2

3 Innledning I dette gruppearbeidskravet skal vi redegjøre for hvorfor vi bruker aktiviteter i arbeid med barn og unge. Ved bruk av relevante barnevernsfaglige teorier skal vi i denne oppgaven fremstille to aktiviteter; en rettet mot gruppe og en mot et enkelt individ. Deretter skal vi begrunne hvem som kan være en aktuell målgruppe for aktiviteten. Til slutt skal vi drøfte mulige læringsutbytter for deltakerne, samt drøfte hva man bør ta hensyn til i planlegging og gjennomføring. Miljøarbeid Miljøarbeid er bevisst tilretteleggelse av miljø for individuell utvikling. Miljøarbeid defineres som alt arbeid som legger til rette for at det enkelte mennesket skal kunne gjøre de erfaringene det trenger selv for å kunne ta grep om sin egen utvikling. Begrepet miljøarbeid anvendes tett opp mot verbene å tilrettelegge, å tilby, å assistere og å bidra. Å legge til rette i forbindelse med fritid og fritidsaktiviteter handler om å kunne tilby aktivitetskontekster på riktig tidspunkt, i riktig rekkefølge og med riktig styrke. Videre handler det om å assistere den enkelte unge slik at han eller hun kan gjøre erfaringer som kan bidra positivt i den totale selvutviklingsprosessen (Säfvenbom, 2011). Forståelsen av hvordan et menneske påvirkes av omgivelsene og på denne måten utvikler seg selv, er veldig relevant for vår rolle som aktør. Det må være en klar sammenheng mellom de aktivitetene vi gjør med barn og unge, og hvilke mål vi vil oppnå for å bidra til å hjelpe barn og unges selvutvikling. Målet med bruk av aktiviteter i vårt arbeid er å gi barn og unge mestringsfølelse, sosialisering, danne relasjoner, gi livet mening / sammenheng, sosial kompetanse og inkludering (Säfvenbom, 2011). FmB Fritid med bistand er en metode som oppsto ut fra et ønske om å kunne gi støtte til mennesker som trenger bistand for å bli med i fritidsorganisasjoner de selv har valgt. Når vi arbeider med mennesker, må arbeidsmetoden kunne tilpasses, og FmB er da heller ikke en statisk metode som den enkelte passer inn i eller ikke. At metoden kan tilpasses, er også viktig for å kunne bruke den i ulike kulturer. Målet er først og fremst å myndiggjøre den enkelte på veien til deltakelse i fritidsaktiviteter der den gis som bistand i størst mulig grad selv får øve på innflytelse underveis (Midtsundstad, 2015). Inkluderingsprosesser I arbeid med barn og unge er det viktig å tenke på hvordan en kan få enkeltmennesker til å bli en del av ønskede fellesskap. Det er viktig at barn og unge får medvirke i inkluderingsprosessen slik at de kan fortelle hva det er de ønsker å oppnå, hvilke mål og drømmer de har, og om sine interesser. Inkluderingsprosessen er viktig når en skal iverksette aktiviteter rettet mot barn og unge, slik at aktiviteten fyller det målet det er satt til. Sosial inkludering innebærer å støtte enkeltmennesker på veien inn i kultur og fritidsorganisasjoner, der de får ta del i sosialt samspill og sosiale nettverk (Gustavsen, 2004 i Midtsunstad, 2015) 3

4 Det er tre grunnleggende faktorer i inkluderingsprosessen. Disse er tillit, mestring og selvoppfatning. Tillit, mestring og selvoppfatning er aspektene som både er bakgrunn og refleksjonsgrunnlag for inkludering gjennom FmB metoden. For å bistå personer i inkluderingsprosesser må tillit være et fundament. Tillit krever vilje til å ta risikoen det medfører å gi tillit og at andre viser en tillit. Mestring som markering gjennom forståelse, håndterbarhet og mening krever planlegging og tilrettelegging. Mens å styrke selvoppfatningen, både gjennom andres betraktninger og egne forventninger, krever gode sosiale sammenhenger (Midtsundstad, 2015). FmB metodens syv trinn: Før en skal gå i gang med en aktivitet kreves det kartlegging, planlegging og informasjon må gis. Både foreldre, barn, og andre personer som skal delta i aktiviteten må inkluderes i planleggingen. Inkluderingsprosessen kan beskrives gjennom FmB metodens syv trinn: 1. Uforpliktende informasjonsmøte. 2. Kartlegging av interesser, ønsker og drømmer. 3. Kartlegging av innholdet i aktuelle fritidsaktiviteter. 4. Valg av aktivitet. 5. En person fra aktiviteten får oppgaven som tilrettelegger/kontaktperson. 6. En plan for deltakelse i aktiviteten lages. 7. Tiltaket følges opp og evalueres. Trinn 1 Et uforpliktende informasjonsmøte Det første trinnet i arbeidsmetoden handler om å sikre den som søker eller tilbys et individuelt tilbud, god informasjon. Det er viktig at det settes av god tid i det første møtet for å gi informasjon og avklare spørsmål. Innholdet i samtalen må tilpasses den eller dem som deltar (Midtsundstad, 2015). Trinn 2 Kartlegging av interesser, ønsker og drømmer I løpet av kartleggingssamtaler med brukeren har en som mål komme frem til og kartlegge hvilke aktiviteter som kan passe det enkelte individ, eller gruppe. Hvilke interesser brukeren har, alder, mål og drømmer, kompetanse, ressurser, hindringer sykdom, er viktige ting å fange opp med tanke på planlegging av aktivitet. Gjennom kartleggingssamtalen blir også brukeren inkludert i prosessen (Midtsundstad, 2015). Trinn 3 Kartlegging av fritidsaktiviteters innhold Det er saksbehandler sitt ansvar å finne ut hva deltaker ønsker seg, og hvordan ønskene kan realiseres. Det er viktig å finne aktiviteter som deltakeren mestrer, men også må strekke seg litt etter. Dersom deltakeren ikke har tydelige ønsker, er det saksbehandlers oppgave og komme med forslag, og gi informasjon om eventuelt interessante aktiviteter til deltakeren (Midtsundstad, 2015). Trinn 4 Valg av aktivitet 4

5 Når deltakeren gjennom kartleggingen har valgt en aktivitet, kan saksbehandler starte det konkrete arbeidet med å tilrettelegge for deltakelse (Midtsundstad, 2015). Trinn 5 En person fra aktiviteten får oppgaven som tilrettelegger Når den aktuelle fritidsorganisasjon er valgt, må man finne frem til en tilrettelegger. Det er viktig å ta hensyn til at vedkommende skal matche deltakerens ønsker og ha de kvalifikasjoner og ressursene som vi forventer kreves for å muliggjøre den ønskede inkluderingsprosessen (Midtsundstad, 2015). Trinn 6 Lage en plan for deltakelsen Det er viktig å sikre inkluderingsprosessen når deltakeren har funnet frem til sin aktivitet. Planen for deltakelse kan variere, men det er viktig at denne utformes slik at den bidrar til å gi både deltaker, tilrettelegger og eventuelt aktivitetskontakt forutsigbarhet i arbeidet der målsettingen er å sikre at den enkelte lykkes som deltaker (Midtsundstad, 2015). Trinn 7 Tiltaket følges opp og evalueres I løpet av aktiviteten og når aktiviteten er avsluttet, er det viktig at deltaker og saksbehandler går sammen og diskuterer om forventningene til aktiviteten har blitt innfridd. Det er viktig at deltaker forteller hva som har vært bra, hva som kunne vært endret, og om målene ble nådd. Dersom målene ikke ble nådd er det viktig å komme frem til hva som kan gjøres annerledes for å nå de bestemte målene (Midtsundstad, 2015). Individuell aktivitet Beskrivelse av aktiviteten: Brage er en gutt på 14 år og går på ungdomsskolen. Brage har levd under omstendigheter som gjør at han ikke klarer å tro på seg selv, eller sin egen evne til å prestere og mestre ulike oppgaver. Gjennom arbeidslivfag (valgfag) har Brage fått tilbud om å få arbeidstrening i skoletiden. Embla som arbeider på skolen har sagt i kartleggingssamtalen at han kan få komme til gården hennes for å være med og se og bidra. På gården er det også mulighet for Brage å kjøre traktor, noe som er hans største drøm. Brage skal være med på gården en dag i uken gjennom skolen, men kan også være mer på fritiden hvis han ønsker det, ut det siste halve skoleåret. På gården skal Brage være med å hjelpe med gårdsarbeid. Brage skal få være med å stelle dyrene, hjelpe til med å kjøre last med traktoren fra ulike plasser, være med å slå gress, henting av stein, så i frø, kjøre møkk osv. Grunnen til at Brage er med på gården er at han skal oppnå mestring, utfordre seg selv innenfor trygge rammer, og få tillit til seg selv og sine evner. Brage får mulighet til å jobbe tett med de som driver gården og hjelp til å takle ulike utfordringer. Aktuell målgruppe 5

6 Aktuell målgruppe for denne aktiviteten er barn og unge som har sliter med selvbildet, troen på seg selv og egne evner, ytre press fra omgivelser og barn og unge som har behov for å oppleve mestring. Mulige læringsutbytter Mulige læringsutbytter for Brage i denne aktiviteten er opplevelse av mestring, være i fysisk aktivitet, økt livsglede, bedre helse, tillit til andre, seg selv og sine evner, bedre selvoppfatning og gode relasjoner. Han får også mulighet til å føle tilhørighet til en plass som gir han mulighet for å utvikle seg og følge sine drømmer. Mestring forbindes med å klare eller prestere noe. Mennesker har behov for å mestre og det kan være oppgaver som mange kan klare, og det kan være ferdigheter som er mer krevende (Midtsundstad, 2015). I arbeid med FmB har mestring på ulike plan stor betydning for om vi opplever glede ved å delta, og mestring i aktiviteter som medlemmer i felleskapet. Som saksbehandlere og tilretteleggere forsøker vi å legge til rette for at den enkelte deltaker i den planlagte aktiviteten skal forstå sin situasjon, styrke sin tro på å finne løsninger og finne mening i å forsøke dette. Dette henger nøye sammen med begrepene forståelse, håndterbarhet og meningsfullhet (Midtsundstad, 2015). Salutogense - Antonovsky Aaron Antonovsky forsket på hvordan mennesker ble påvirket av krevende situasjoner, og oppdaget at flere klarer å beholde helsen på tross av ulike påkjenninger. Antonovsky begrunner sin forskning med at helse ikke er et spørsmål om hva vi utsettes for, men vår evne til å takle det som skjer i livet. Å se på hva som forårsaker helse, snarere enn hva som forårsaker sykdom, er sentral i arbeidet hans. Antonovskys svar på det salutogene spørsmålet var begrepet opplevelse av sammenheng. For å kunne oppleve en slik sammenheng trekker han frem nytten av å kunne oppleve tillit til det som skal skje, og at begrepet opplevelse av sammenheng må sees i sammenheng med følgende tre begreper, disse er forståelse, håndterbarhet og meningsfullhet (Midtsundstad, 2015). Forståelse innebærer at det som inntreffer er forståelig og oppleves som ordnet, strukturert og tydelig. Håndterbarhet er at man har en opplevelse av å ha tilstrekkelig ressurser for å kunne møte ulike situasjoner i livet. Meningsfullhet er at man har en opplevelse av delaktighet i det som skjer (Antonovsky, 2004). De ulike utfordringene og oppgavene Brage møter på gården gir muligheter for mestring og selvutvikling. Brage får god hjelp og veiledning og får gjøre ting han alltid har drømt om. Utfordringer Brage klarer å overkomme, og oppgaver han klarer prestere på, er med å bidra til økt mestringsfølelse. Når han opplever mestring for han også mer tro på egne evner og tillit til seg selv, som hjelper med å øke selvbildet sitt. Økt selvbilde og mestringsfølelse fører til økt arbeidslyst og det gjør det lettere å håndtere fremtidige utfordringer han står over. Opplever Brage mye mestring med ulike utfordrer og oppgaver på gården, fører det til at han havner i en flyt sone. Flow 6

7 Flow er et psykologisk begrep som ble utforsket av sosialpsykologen Mihaly Csikszentmihalyi. I en tilstand av flow er en aktiv del av omgivelsene og er i ett med aktiviteten. Tiden blir uvesentlig og fortid, nåtid og fremtid smelter sammen. For å komme i denne tilstanden av flow må aktivitetene / oppgavene være tilpasset kompetansenivået til vedkommende. Dersom kravene overstiger evnene våre forsvinner trivselen fort, og man kan oppleve situasjonen som frustrerende når man ikke får den framgang man ønsker. Dette kan gå utover selvtilliten. Hvis oppgavene blir for lette, vil også dette påvirke trivselen vår. Uavhengig om aktiviteten / oppgaven er for lett er vanskelig er det det samme som skjer. Man sliter med å konsentrere seg om oppgaven og man mister evnen til å skille mellom viktige og uviktige impulser, og man blir lettere distrahert. Flow er den optimale tilstanden mellom oppfattet kompetanse og utfordringen (Säfvenbom, 2011). Krav til planlegging og gjennomførelse av aktiviteten I gjennomførelsene av denne aktiviteten trengs det mye planlegging for gjennomføring. Foreldrene til Brage må være informert og gi samtykke til det han skal gjøre, og hva han får lov til å gjøre på gården. For å skape den ønskede endringen, og få mest mulig utav dette tiltaket for Brage er det viktig å alliere seg de som står nærmest han. Det er disse som har mest å gi av toleranse, utholdenhet, tilgivelse, stolthet og glede over en positiv utvikling (Tjersland, Engen & Jansen, 2013). Det er også nødvendig å planlegge transport, å samarbeide om hvordan Brage skal komme seg frem og tilbake. Her stilles det også krav til at foreldrene, skolen eller de på gården har ressurser og tid til å hjelpe med det. For å gjennomføre et slik tiltak som Brage er tilbudt er det en forutsetning at det er en gård i nærheten, og som har kapasitet, ressurser og tid til å ha han med og følge opp. Det stilles også store sikkerhetskrav ettersom Brage skal være rundt nye maskiner, hvordan det virker og hva som er viktig å tenke på. Det må være kompetente folk som arbeider på gården og som har sikkerhetsrutinene i orden. På gården Brage skal være har de som driver den HMS kurs, og det er streng dokumentasjon på å følge riktige regler og protokoller. Gruppe aktivitet Beskrivelse av aktiviteten: Frøya, Eva og Embla arbeider som miljøterapeuter på Varhaug skule. I høstferien har de ansvar for SFO, og de har planlagt en dag med aktiviteter for elevene i klasse, i nærliggende skogområde. Det er 15 elever som skal være med på turen, og målet med turen er å styrke samholdet i gruppen, at elevene skal bli kjent med hverandre på ulike trinn og i andre klasser. Relasjoner med andre, lek. Først er det planlagt at elevene skal deles i tre mindre grupper hvor det er noen fra hver klasse og hvert trinn, hvor de skal gjøre ulike oppgaver ute i naturen. Eva, Embla og Frøya har inkludert elevene i planleggingen rundt turen. De har sammen med elevene kommet frem til hvor de har lyst å gå, og elevene har fått komme med forslag på hva de har lyst til å gjøre av aktiviteter på turen. På turen er det fokus på å ha oppgaver som elevene kan mestre, at de må samarbeide og at de har det gøy ute i naturen. 7

8 De voksne har organisert, etter ønske med elevene, tre gruppeaktiviteter /stasjoner som rulleres på. Embla, Eva og Frøya har ansvaret for hver sin stasjon, og at alt som trengs for å gjennomføre oppgaven er til stede. De er også med på å passe på at alt går greit, og at alle elevene er med å delta. Hver av elevene får tur venn som de skal gå sammen med bort til, og tilbake fra skogen. Barn er satt sammen to og to, og en gruppe på tre slik at alle elevene har noen å gå i lag med. Dette gjør det mer oversiktlig for de voksne, og det er med på å ivareta sikkerheten til barna med tanke på mulige biler langs veien. Det som kreves av planlegging før turen er at alle foreldrene blir informert over hvem som skal være med både av voksne og barn, hvor de skal, hvilken dag og hvor lenge. I gjennomføringen kreves det at lærerne har tatt med seg nødvendig utstyr og det som kreves for at stasjonene skal kunne utføres. Gruppene starter på hver sin stasjon, og de voksne er med for å passe på at alt går greit, og viser de hvor neste stasjon er. Gruppene er satt sammen på en mest mulig rettferdig måte med tanke på alderstrinn, og på fordeling av kjønn. Nivået på stasjonene er tilpasset med hensyn til de minste barna, slik at det ikke blir for vanskelig for dem. Det blir forklart hva oppgavene dreier seg om, men det er selv opp til elevene å finne svarene og hvordan de vil løse de ulike oppgavene. Den første stasjonen skal ungene ha tur bingo. Eva har på forhånd tegnet opp ulike ting barna skal finne i naturen, og tatt med seg bilder av dette og lagt på stasjonen. Barna skal lete etter det som vises på bildet og sette kryss over når de finner det. Da de har funnet alle tingene som er på bildene har de fått bingo. Til denne oppgaven kreves det at Eva har gjort klar arkene på forhånd og lagt de klar på stasjonene, det trengs også penner for å utføre stasjonen. Eva forklarer hva oppgaven dreier seg om, men det er selv opp til elevene å finne svarene og hvordan de vil løse det. Den andre stasjonen skal barna ha bildekryssord, et kryssord ark for hver gruppe. Embla har laget klar kryssord med bilder på siden av som elevene skal fylle inn, til de til slutt sitter igjen med et løsningsord. Til denne oppgaven kreves det at Embla har laget klar kryssordark til hver gruppe. Den tredje og siste stasjonen er Kims lek. Frøya har lagt ut seks ulike gjenstander som elevene skal se på i 30 sekund og prøve memorere. Etter disse 30 sekundene legger læreren et dekke over gjenstandene og elevene skal prøve gjenfortelle hva det er som ligger under. Til denne oppgaven kreves det at Frøya har funnet eller tatt med seg seks ulike gjenstander, og har noe å bruke som et dekke. Gjennom disse tre stasjonene får elevene samarbeidet i lag og hjulpet hverandre til å komme frem til rett svar. De får muligheten til å oppleve mestring etter nådde arbeidsoppgaver. Elevene får selv mulighet til å løse oppgavene, og hvordan de skal gjøre det sammen. Dersom elevene synes dette er vanskelig så veileder miljøterapeutene barna med hvordan de kan gjøre 8

9 det. Dette gjør at elevene lærer seg å tenke selv, komme frem til kreative i løsninger og får utfordret seg selv. Aktuell målgruppe Aktuell målgruppe for aktiviteten kan være rettet mot barn som har behov for å trene seg på samarbeid, det å være i lag med andre og komme frem til løsninger sammen. Aktiviteten kan være rettet mot barn som har behov for å føle mestring, at de klarer å prestere og gjøre det bra. Spørsmålene på de ulike oppgavene kan tilpasses nivået til barna som skal delta, alt etter kognitivt nivå, sosialt nivå, skrive ferdigheter, og behov. Mulige læringsutbytter Mulige læringsutbytter for deltakerne i denne aktiviteten er at elevene får øvd seg på å samarbeide med hverandre, finne løsninger, inkludere hverandre i oppgaven, mestring individuelt og som gruppe, de danner relasjoner med medelever og sosialisering. Sosialisering er en utviklingsprosess for fører til at individet gradvis vokser seg inn i et fellesskap og blir en del av dette. Prosessen skjer i et dynamisk samspill med sosiale og kulturelle omgivelser hvor imitasjon, identifikasjon og internalisering inngår som sentrale elementer. I dette samspillet over tar individet normer og verdier som er gjeldene i de grupper og det storsamfunnet individet blir medlem av (Bø, 2012). Bronfenbrenner har utviklet en helhetlig modell for barns oppvekstmiljø, utviklingsøkologiske modell. Han hevder at dersom vi skal forstå barns utvikling må den ses i sammenheng med barnets oppvekstmiljø (Gjertsen, 2012). Barn ferdes på mange ulike sosialiseringsarenaer og er del i ulike miljøer. Bronfenbrenner operer med fire nivåer i sin modell som er mikro, meso, ekso og makrosystemer. Mikrosystemer er situasjoner hvor to eller flere personer samhandler. Dette skjer der personer gjør noe sammen, påvirkes av andre og av ting. Mesosystemet består av to eller flere mikrosystemer, og er forbindelseslinjer mellom ulike mikromiljøer. Eksossystemet er steder eller miljøet hvor barnet sjelden er, men som har indirekte virkning på barnet. Det siste systemet i Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell er makrosystemet. Med makrosystemet menes samfunnets verdigrunnlag, tradisjoner, klassestruktur, økonomiske forhold og ideologien som gjenspeiles i samfunnet (Gjertsen, 2012). Skolen er en av de viktigste sosialiseringsarenaer for barn. Her lærer de sosiale og faglige ferdigheter, normer og spilleregler sammen med andre, hvordan de skal omgås andre, å danne relasjoner og de lærer å utvikle seg i et fellesskap. I gruppeaktiviteten har vi fokus på at barna skal danne relasjoner til hverandre og omgås i fellesskap. Målet med å ha fri lek etter oppgavene er at barna skal bruke sin kompetanse, og utvikle seg sammen gjennom leken. Leken går på barnas premiss, er på deres nivå og de får et læringsutbytte av leken, samtidig som leken i seg selv har en egen verdi. De oppnår opplevelsen av å være i et felleskap, å være sammen her og nå. Barn lærer å ta initiativ selv, de lærer av hverandre gjennom leken, og de danner relasjoner med hverandre som er viktig å ha gode erfaringer med tanke på senere relasjoner i livet (Lillemyr, 2011). 9

10 Avslutning Ved hjelp av relevante barnevernsfaglige teorier har vi sett på betydningen av aktiviteter i arbeid med barn unge og hvordan dette kan gjøres, gjennom å lage en individuell aktivitet og en gruppe aktivitet. Vi har sett at med individuell aktivitet er det viktig å legge vekt på mestring, legge til rette for utvikling og dekke barnets behov på best mulig måte. I gruppe aktiviteten har vi redegjort at det er viktig at alle blir inkluderte, og at det er tilrettelagt for hver enkeltes barns nivå og behov. Bruken av aktiviteter er for å gi barn og unge mestringsfølelse, og det er muligheter for å skape relasjoner og sosialisere seg med andre barn på nye arenaer. Vi har redegjort for hva som er viktig i planleggingen og gjennomføringen av aktiviteter for å fremme barnets utvikling, og legge til rette for miljø på best mulig måte for barnets behov. Litteraturliste Bø, Inge (2012). Barnet og de andre. Nettverk som pedagogisk og sosial ressurs. 4 utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Gjertsen, Per-Åge (2012). Sosialpedagogikk: forståelse, handling og refleksjon. 2 utgave. Bergen: fagbokforlaget. 10

11 Lillemyr, Ole Fredrik (2011). Lek opplevelse læring i barnehage og skole. 3. utgave. Universitetsforlaget. Midtsunstad, Anders (2015). Fritid med bistand. En metode for å støtte sosial inkludering. 2. opplag. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Säfvenbom, Reidar (red.) (2011). Fritid og aktiviteter i moderne oppvekst grunnbok i aktivitetsfag. 2. opplag. Universitetsforlaget. Tjersland, Odd Arne, Engen, Gunnar & Jansen, Ulf. (2013). Allianser. Verdier, teorier og metoder i miljøorientert terapi med barn og unge. 2. opplag. Forlag: Gyldendal akademisk. 11