Aktiviteter. Merethe Bjørstad, Marte Linnea Backus Olsen, Ine Johanne Haagensen, Ingrid Elise Engelsjord og Signe Kristin Vaa Sollid NOVEMBER 2016

Transkript

1 1 Aktiviteter Merethe Bjørstad, Marte Linnea Backus Olsen, Ine Johanne Haagensen, Ingrid Elise Engelsjord og Signe Kristin Vaa Sollid NOVEMBER 2016

2 2 1.0 INNLEDNING I denne oppgaven er vi bedt om å beskrive to ulike aktiviteter, hvorav den ene er rettet mot individuell aktivitet og den andre er gruppebasert aktivitet. Vi vil gjennom oppgaven begrunne hvilke målgrupper som er aktuell for hver aktivitet, drøfte eventuelt læringsutbytte for deltakerne, samt drøfte hva man bør ta hensyn til i gjennomføringen av aktiviteten. Hovedhensikten med aktivitetene er at deltakerne skal oppnå en personlig gevinst av å delta. Dette gjelder både individuelt og på gruppenivå. 2.0 PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP 2.1 BESKRIVELSE AV AKTIVITETEN Psykologisk førstehjelp er et materiell som skal hjelpe barn, unge og familier til å bli bedre til å hjelpe seg selv i vanskelige situasjoner. Man kan bruke dette verktøyet til å lære å mestre egne følelser. Psykologisk førstehjelp tar utgangspunkt i kognitiv terapi og legger vekt på betydningen av å være bevisst på følelsene sine. Dette gjøres gjennom å introdusere «grønntanker» og «rødtanker» (Raknes og Haugland, 2013). Materiellet er utformet som et skrin og inneholder skriftlig informasjon, hjelpehånd og en rød og en grønn figur. De to figurene representerer de røde og grønne tankene. Rødtanker er negative og vonde tanker mens grønne tanker er de positive, trygge og glade tankene. Hjelpehånden brukes som et ryddesystem. I situasjoner som skaper sterke følelser, kan det være lurt å lage seg oversikt over hva en kan påvirke, og hvordan. Hjelpehånden er et ark med tegning av en hånd der de ulike fingrene representerer ulike kategorier. Tommelfingeren kalles «hva skjer», her skriver man ned problemet/utfordringen man står overfor. Pekefingeren kalles «følelse», her skriver man ned hvilke følelser man får når man tenker på utfordringen man skal møte. Langfingeren heter «rødtanke», her skal man identifisere de negative tankene om utfordringen. Dette kan for eksempel være destruktive tanker om at man ikke kommer til å mestre utfordringer. Ringfingeren heter «grønntanke», her skal man identifisere de positive tankene om utfordringen. Lillefingeren kalles «hva kan jeg gjøre?», her vil lederen for aktiviteten hjelpe deltakeren å finne frem til ulike løsninger på hvordan man kan håndtere utfordringen man står overfor. Til slutt ser man på håndflaten som er «hvem kan hjelpe meg?». Her finner man frem til ulike viktige personer som kan støtte deltakeren (Raknes og Haugland, 2013). 2.2 MÅLGRUPPE Psykologisk førstehjelp kan passe i de aller fleste situasjoner. Man har tre ulike skrin som er delt opp i alderen 4-7 år, 8-12 år og år. Verktøyet kan hjelpe barn som er i risikogruppen for å utvikle psykiske helseproblemer. Det kan være et forebyggende tiltak for de barn og unge som har en høyere risiko for å utvikle psykiske lidelser. For eksempel barn som nylig har opplevd at foreldrene har skilt seg, eller barn med psykisk syke foreldre. 2.3 LÆRINGSUTBYTTE Psykologisk førstehjelp handler først og fremst om å bli bevisst på egne tanker og følelser. Når man setter tankene i fokus, og deler dem opp i «grønne» og «røde» tanker, blir det lettere å skille ut det som er vondt og destruktivt. Da kan man fokusere på hva som skal til for å bryte disse tankemønstrene. Og motsatt med de positive tankene. Gjennom å skille ut disse, kan man fokusere på mestringsmuligheter og hvordan man selv kan løse problemet (Raknes og Haugland, 2013).

3 3 Først setter metoden fokus på hva som er utfordringen. Barnet får hjelp til å sette ord på det som er vanskelig (hva skjer?). Gjennom å konkretisere utfordringen, blir det også lettere å konkretisere gode løsninger. I andre del skal man identifisere hvilke følelser situasjonen fremkaller. Dette er positivt fordi deltakeren lærer å skille ulike følelser fra hverandre. Deretter skal deltakeren skille ut rødtankene. Dette bidrar til en bevisstgjøring av hvilke tanker som gjør at man får de ulike negative følelsene. For å kunne endre følelsene sine må man også endre tankene, og da er det viktig at man vet hvilke tanker man har. Deretter skal man finne grønntankene. Dette skal få fram det positive og optimistiske, slik at det bli lettere å finne fram til ulike løsninger og oppleve mestring. Gjennom å skille ut de ulike tankene kan man lære å styre etter grønntankene og dermed bli tryggere og gladere. Når tanker og følelser er identifisert skal man legge fokus over på hva man kan gjøre for å møte utfordringen på en best mulig måte. Da vil deltakeren lære å forholde seg til utfordringen på en god måte, og dermed selv å kunne finne gode løsninger. Hjelp til selvhjelp er et viktig perspektiv. Deltakeren vil oppdage sine egne styrker, og ved å tenke rasjonelt kan hun finne andre alternativer enn letteste utvei. Letteste utvei for ungdommen i en gitt situasjon er ikke nødvendigvis den beste utveien. Enkle løsninger er ikke alltid så godt gjennomtenkt. Et begrep som kan trekkes inn her er myndiggjøring, ved at aktivitetslederen skal hjelpe deltakeren til å finne ut hva hun kan gjøre. Myndiggjøring er når det skjer en maktoverføring fra personer med mye makt, til personer som har mindre kontroll over deler av sitt liv, slik at de settes i stand til å mestre livet sitt bedre. I dette tilfellet lærer deltakeren å ta kontroll over en bestemt utfordrende situasjon. Personen myndiggjøres ved at hun selv må reflektere og komme opp med løsninger (Gjertsen 2010). Det er et viktig poeng i psykologisk førstehjelp at det er deltakeren som skal skrive på hjelpehånden hvilke følelser og tanker som kommer frem, slik at det skapes et større eierforhold. I tillegg vil deltakeren lære hvordan hjelpehånden i psykologisk førstehjelp fungerer, slik at hun kan bruke metoden senere. Vi kan også trekke fram begrepet normalisering. Den som møter en utfordring kan tro at hun er den eneste i verden som føler det slik, men sannheten er at mange kan føle det på samme måte. Hvis aktivitetslederen klarer å få fram dette kan situasjonen normaliseres slik at deltakeren føler seg mindre stigmatisert. Dette kan være viktig for å våge å be andre om hjelp. Selv om det er viktig at deltakeren skal hjelpe seg selv, skal hun også lære at andre vil hjelpe, og at man ikke må gjøre alt alene. Deltakeren vil lære å kartlegge sitt sosiale nettverk, slik at hun kan finne signifikante andre som vil støtte og hjelpe henne. Da vil hun også lære å bruke nettverkskart som verktøy og bli mer bevisst på hvem hun kan henvende seg til i senere situasjoner. 2.4 GJENNOMFØRING AV AKTIVITETEN OG DET M ATERIELLE SOM KREVES Før man setter i gang en slik aktivitet må den som styrer aktiviteten ha kunnskap i å bruke psykologisk førstehjelp. Dette er for å kunne lede deltakeren gjennom aktiviteten på en trygg og god måte. Hjelperen må også ha kunnskap om barnets situasjon, behov, vansker og utviklingsnivå (Raknes og Haugland, 2013), slik at hun kan tilrettelegge for det enkelte barnet. I psykologisk førstehjelp kan vi lese at omgivelsene vil ofte være avgjørende for om du kommer i posisjon til å hjelpe (Raknes og Haugland, 2013:25). Man må være på et sted der barnet føler seg trygt. Aktiviteten må også tilpasses alder og utviklingsnivå. Noen kan sitte og prate lenge, mens andre kan være mer utålmodige og må gjerne kombinere samtalen med lek. Som aktivitetsleder må man også være oppmerksom på om barnet trenger en pause, og kanskje fortsette senere (Aadnesen og Hærem, 2014).

4 4 Av utstyr så er man nødt å kjøpe skrinet som inneholder: To figurer, rød og grønn som symboliserer Rødtanker og Grønntanker En samling ark med hjelpehender for utfylling Et hefte, som forklarer grunnprinsippene i kognitiv atferdsterapi ved hjelp av enkle tekster og tegninger. Heftet forteller om situasjoner der Rødtankene blir sterke og ødeleggende og hvordan vi kan gi makt til Grønntankene for å bli mer glade og mindre sinte, triste eller redde. Man må alltid spørre barnet og/eller familien om dette er en metode de vil jobbe med. Ved å samarbeide med familien øker motivasjonen for begge parter, og det blir lettere å gjennomføre. Aktivitetslederen bør være en som kjenner barnet fra før, men det viktigste er at man klarer å etablere en god relasjon med deltakeren. Dette er nødvendig for å gjennomføre endringsarbeid med et godt resultat. 3.0 ARKET PÅ RYGGEN 3.1 BESKRIVELSE AV AKTIVITETEN I denne aktiviteten skal hver deltaker henge ett blankt ark på ryggen sin, også skal alle de andre deltakerne skrive et positiv ord eller en setning om denne personen. Dette skal alle gjøre på hverandre sitt ark, og når man er ferdig kan man lese alle de gode ordene som de andre deltakerne har gitt deg. På slutten setter man seg i en ring og alle skal lese opp et ord eller en setning fra deres ark og si det på denne måten: jeg er MÅLGRUPPE Denne aktiviteten er aktuell for både barn og voksne, men man må være gammel nok til å kunne skrive. Aktiviteten kan for eksempel brukes i en skoleklasse, blant ungdommer på en institusjon eller en arbeidsplass. Målet er å skape bedre miljø og samhold, så den passer ekstra godt der hvor miljøet er preget av negative holdninger og baksnakking. Alle mennesker har behov for bekreftelse og ved å gi hverandre komplimenter kan man øke den enkeltes selvfølelse. 3.3 LÆRINGSUTBYTTE Denne aktiviteten kan brukes til både generelt og spesielt miljøarbeid. Miljøarbeid er å arbeide systematisk for å tilrettelegge miljøet på en god måte som fremmer utvikling. Spesielt miljøarbeid er rettet mot enkeltpersoner, mens generelt miljøarbeid skjer når man retter arbeidet mot hele gruppen, og forsøker å bedre det samlede miljøet. Det skjer generelt miljøarbeid fordi hele gruppen samles og finner positive egenskaper ved hverandre. Da fokuserer man mer på det positive, i stedet for å bare tenke negativt om de andre. Da vil man etter hvert også behandle hverandre bedre og med respekt, og dette kan på sikt senke konfliktnivået i gruppen. Færre konflikter fører til at gruppen fungerer bedre sammen og kan få bedre samhold. De kan i større grad identifisere seg med hverandre. Spesielt miljøarbeid i denne aktiviteten skjer gjennom at hver enkelt får høre positive ord om dem selv, noe som kan styrke selvfølelsen ved at man ser mer positivt på seg selv. Man lærer at man har egenskaper andre legger merke til og setter pris på, og kanskje er det noen ting man aldri har tenkt over selv, men er flink eller god på. Aktiviteten er en øvelse på å ta i mot ros. Dette er noe mange synes er vanskelig, og kan møte komplementer med et motsvar. Når komplimentene skrives ned, og senere leses opp får ikke personen mulighet til å si imot komplimentet. På slutten av aktiviteten skal deltakerne lese én ting høyt. Ved å si det muntlig blir det i større grad en realitet for en selv.

5 5 Ansvaret for å etablere og vedlikeholde en helhetlig identitet svare på spørsmålet hvem er jeg faller på den enkelte. Dette er kjernen i Giddens teori om det refleksive selvet. Identitet er ikke lenger et resultat av tradisjon og sosiale forvetninger, men av våre aktive valg og beslutninger (Aakvaag 2008). Selvidentifikasjon er i dag et spørsmål om å fortolke forholdet mellom seg selv og ens omverden med seg selv som utgangspunkt. Nøkkelordet her er selvrefleksjon (Jacobsen 2010). Ønsket om bli mer av hva man er, og alt man er i stand til å være, kan lede til et behov for selvrealisering. Dette refererer til ønsket om selvfullførelse, om at det man potensielt kan være blir realisert som det man er. Maslow viser ut ifra sin behovspyramide hvordan grunnleggende behov kan forklare vår atferd og motivasjon til selvutvikling. Gjennom å motta positive ord og øke sin selvfølelse kan man få større motivasjon og tro på at man kan klare å realisere seg selv. Hva innebærer det å oppnå personlig vekst? Maslows kjennetegn på personer som har oppnådd selvaktualisering kan gi noe av svaret. Han hevder at selvaktualiserte mennesker våger å møte virkeligheten på en åpen og fordomsfri måte, og de har ikke behov for å benekte eller flykte fra noe. De har tilegnet seg et komplett moralsk verdisett som fungerer uavhengig av ytre påvirkning. De er ofte mer spontane og kreative enn folk flest, og fokuserer på problemløsning. Selvrealiserte mennesker verdsetter både seg selv, andre og selve livet svært høyt, mener Maslow (Helgesen 2008), samtidig som de har en særskilt evne til å knytte nære og gode relasjoner. Følelseslivet deres er rikt og nyansert, og de framstår som svært tilfredse og harmoniske mennesker (ibid). Målet er at denne aktiviteten skal hjelpe deltakerne mot dette. 3.4 GJENNOMFØRING AV AKTIVITETEN OG DET M ATERIELLE SOM KREVES Den som skal utføre aktiviteten må følge med på at alle deltakerne skriver på alles ark. En slik aktivitet kan lett føre til at barn og unge med for eksempel få venner kan bli oversett, mens vennegjenger kan bli for opptatt av å bare skrive på hverandre sine ark. Samtidig som aktivitetslederen også må være diskre dersom det skulle oppstå at noen lar vær å skrive på hverandre, for å forhindre at det blir mer oppstyr og/eller verre for de det gjelder. Her må derfor aktivitetslederen gi klare beskjeder på forhånd, og være sikker på at alle har forstått reglene før aktiviteten starter. Lederen må også følge nøye med, for å forhindre at deltakerne skriver sjikanerede ord om hverandre, noe som er lett for å oppstå, når de blir anonyme. Dette er gjerne noe man må tenke på om man skal ha aktiviteten i en ungdomsskoleklasse hvor det kan være intriger og mobbing. Når man skal utføre denne aktiviteten må man også ta hensyn til at ulik alder medfører ulik dybde på hva en skriver. Små barn vil nok ikke være like reflekterte som eldre barn og unge, og dette kan føre til at det blir mye enkle og/eller samme ros til alle, som for eksempel «snill og grei». Dette kan også skje dersom en ikke tar aktiviteten på alvor, men bare skriver noe fordi man blir bedt om å gjøre dette. Derfor må lederen også være tydelig på betydningen av aktiviteten. For å utføre denne aktiviteten trenger man ikke noe spesiell kompetanse. Materielt trenger man kulepenn/blyant til hver deltaker og ett ark eller gjerne en papptallerken som hver deltaker skal feste på ryggen sin med for eksempel teip. Det kan være enklere å skrive på en papptallerken enn på ett ark. Man kan for eksempel klippe et hjerte ut av arket eller pappen for en dekorativ verdi. Dette kan gi en større motivasjon til å ta vare på arket/pappen i ettertid om det er gjennomført på denne måten. 4.0 AVSLUTNING Gjennom denne oppgaven har vi beskrevet to aktiviteter som kan skape personlig gevinst for deltakerne. Psykologisk førstehjelp hjelper deltakeren å bli bevisst på egen tankegang ved å gjøre deltakeren mer bevisst på grønntankene enn rødtankene. Med dette vil deltakeren se vekk fra det som den tidligere så på som umulig til noe som er mulig. Hensikten med psykologisk førstehjelp har vi gjennom denne oppgaven beskrevet som en hjelp til selvhjelp i ulike situasjoner, og kan styrke selvfølelsen til den enkelte. Aktiviteten som er beskrevet under gruppeaktivitet har også til hensikt å styrke selvfølelsen til den enkelte deltakeren ved å si positive ord og setninger om seg selv som andre har skrevet. Man får i tillegg øvelse på å gi ros til andre. Denne gruppeaktiviteten kan også forårsake et bedre gruppemiljø ved at andre deltakere i gruppen

6 6 setter ord på positive egenskaper ved de andre deltakerne. Aktivitetene i oppgaven viser at man gjennom aktiviteter kan gjøre godt miljøarbeid for barn og unge. LITTERATURLISTE Aadnesen, B.N & Hærem, E (2014). Barnevernets undersøkelse. Oslo: Universitetsforlaget. Bø, I. (2012). Barnet og de andre. Oslo: Universitetsforlaget. Gjertsen, P.Å (2010). Sosialpedagogikk - forståelse, handling og refleksjon. Bergen: Fagbokforlaget. Raknes, S. & Haugland B.S.M. (2013). Psykologisk Førstehjelp - veiledning til bruk i førstelinjen. Oslo: Gyldendal Akademisk. Helgesen, L.A (2008). Menneskets dimensjoner. Kristiansand: Høyskoleforlaget