Thea Dale Lauritsen, Hege Voster Hebnes, Siri Johansen, Åse Weydal og Margrethe By

Transkript

1 Thea Dale Lauritsen, Hege Voster Hebnes, Siri Johansen, Åse Weydal og Margrethe By 1 Begrunnelse og disposisjon Vi har fått i oppgave å lage to aktiviteter der en er rettet mot en gruppe og en er individuell. Vi har valgt å ta utgangspunkt i at aktivitetene skal gjennomføres i forhold til ungdommer i en avlastningsbolig, grunnet at vi alle har jobbet med ungdommer med down syndrom og autisme i praksisperioden. I besvarelsen vil vi begynne med å definere hva en aktivitet er, samt kort om hva aktiviteter kan brukes til i miljøterapeutisk arbeid. Vi vil deretter forklare hvilken gruppe vi har tatt utgangspunkt i, før vi presenterer gruppeaktiviteten og hvilken målgruppe som kan være aktuell. Så vil vi drøfte hva som bør tas hensyn til i planleggingen og gjennomføringen av aktiviteten, og etterpå drøfte mulige læringsutbytter for ungdommene. Denne strukturen vil også følge når vi deretter tar for oss den individuelle aktiviteten. Til slutt vil vi komme med en konklusjon som omhandler våre drøftinger i både gruppeaktiviteten og den individuelle aktiviteten. 2 Hva er en aktivitet? Store Norske leksikon definerer aktivitet som enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulaturen vår (Bahr, 2009). Videre definerer de det som et overordnet begrep som inkluderer alle former for fysisk utfoldelse. Dette kan for eksempel være gjennom fotballtreningen, friluftsliv med speidergruppen, lek i friminuttet, eller kroppsøving på skolen. Det handler i mange tilfeller om å være i fysisk bevegelse, men det kan også være aktiviteter som påvirker oss psykisk for eksempel øvelser som aktiverer muskler og hjernen vår. En aktivitet kan være en passiv konsumorientert aktivitet der barn og unge deltar ved kun å være til stede, for eksempel ved lesestunden i barnehagen. Aktiviteten kan også være selvinvolverende ved at barn og unge involveres mer i retning av at de selv må bidra for at aktiviteten skal kunne opprettholdes. Et eksempel på det kan være i ulike ballspill eller lek med dukker (Säfvenbom, 2005). Ved at barn og unge tar del i aktiviteter utvikler de mange ulike ferdigheter. Disse ferdighetene gir dem tilgang til sosial og kulturell kunnskap, og kan føre med seg opplevelser av mestring, autonomi og sosial anerkjennelse. Aktiviteten kan være helsefrembringende ved 0

2 å skape glede, humor, trygghet og et fellesskap med utviklingsmuligheter på ulike plan (Tetzchner, Hesselberg og Schiørbeck, 2008). 2.1 Bruk av aktiviteter i relasjonsbygging og utvikling En relasjon er ofte viktigere enn det som konkret blir sagt og gjort (Røkenes og Hansen, 2012, s.178). Derfor er det viktig å ha kunnskaper om hvordan en kan legge til rette for relasjonsdanningen. Gjennom aktiviteter kan unge skape relasjonen til en hjelper eller til andre ungdommer på avlastningen. Det finnes derfor mange ulike aktiviteter som kan tilpasses alt etter hensikt, målgruppe, individuelle behov, ressurser og kompetanse. For eksempel kan den være med på å dempe formaliteten, som gjør prosessen med relasjonsbyggingen og kommunikasjonen lettere og mer tilgjengelig. Som videre står i kontrast til den iscenesatte samtalen, der maktforholdet er mer dominerende. Det å invitere ungdom med på en aktivitet kan være en god metode for å få kontakt med ungdommen man ønsker å nå frem til (Erdal, 2014). I tillegg kan vi planlegge en aktivitet som er med på å gi ungdommen en følelse av mestring, som videre vil være motiverende for endring og fremgang. Dette kan være i form av konstruktiv tilbakemelding, ros, oppmuntring og støtte, som bør virke anerkjennende. Denne tilbakemeldingen vil virke mer autentisk gjennom en aktivitet og kan være positiv for relasjonsdanningen. 2.2 Daglige aktiviteter og avmakt I en avlastningsbolig deler miljøarbeideren mye av hverdagen med ungdommene. Gjennom dagligdagse aktiviteter blir rollene mellom ungdom og miljøarbeider endret. Miljøarbeiderens maktposisjon blir delvis hvisket ut når man heller samarbeider med ungdommen om oppvask, lekser eller andre gjøremål, og deler gleder og utfordringer med hverandre. Når man gir av seg selv blir man noe mer enn bare en miljøarbeider. Man blir en rollemodell og en person ungdommen kan identifisere seg med. For at dette skal skje, må ungdommen oppleve miljøarbeideren som ekte og genuin. Ungdommene er raske til å påpeke det dersom de opplever noe som rollepreget, falskt eller påtatt. Desto mer vi klarer å være oss selv, desto større sjanse er det for at relasjonen blir betydningsfull (Tjersland, 2013). 1

3 2.3 Nye arenaer Aktivitetene på avlastningen kan også skape nye arenaer for ungdommen. Noen er kanskje ikke vant til å dra på ferier med familien, og vet dermed ikke hva ulike aktiviteter kan tilby dem, og hva de kan bidra med. Dette kan også være en gyllen mulighet til å treffe andre og dermed utvide nettverket sitt. 3 Gruppa vi har tatt utgangspunkt i Vi har valgt å ta utgangspunkt i at vi jobber på en avlastningsbolig der det er seks soverom for ungdommene. Brukergruppa består av ungdommer i alderen år med diagnosene down syndrom og autisme. Det som kjennetegner barn og unge med infantil autisme er tre hovedsymptomer. De har vanskelig for å utvikle normale mellommenneskelige relasjoner. De kan ha vanskelig for å kommunisere med andre og har gjerne gjentakelse av enkelte ord og de kan reversere pronomen. Samtidig har de fleste en ritualistisk og tvangspreget atferd (Grøholt, 2008). Diagnosen down syndrom kommer av en kromosomfeil, og er den mest utbredte formen for psykisk utviklingshemming. Den er betinget av genene, og mennesker med denne diagnosen kan utvikles seint eller feil både fysisk og mentalt (Norsk helseinformatikk, 2015). 4 Gruppeaktivitet 4.1 Beskrivelse av aktiviteten Vi har valgt å ta utgangspunkt i et felles prosjekt om å lage en musikkvideo, med å filme egne klipp. Videoen skal være basert på en sang som blir valgt av målgruppen, og gjennom planleggingen har vi lagt til rette for at alle skal kunne bidra. 4.2 Målgruppe Da vi skulle velge en aktivitet rettet mot en gruppe var det vesentlig at den kunne passe for de fleste. Målgruppen vi har valgt er ungdommer med ulike ferdigheter, interesser og behov for individuell tilrettelegging. Det er ungdommer som bor i avlastningsbolig og har diagnoser som lettere psykisk utviklingshemming, Downs syndrom og autisme. Ved å lage en musikkvideo kan vi tilpasse aktiviteten rundt interessene deres ved å la den ivrige sangeren stå fremme og la de mer tilbaketrukne få roller mer tilpasset dem. En av ungdommene kan også bli med å redigere videoen dersom han selv ikke ønsker å delta. På den måten tar vi hensyn til de ulike behovene ungdommene har, og lar dem få delta på de premissene de selv ønsker. 2

4 Det viktigste er at ikke ungdommene føler at noen gjør en bedre jobb enn andre, men at de kan føle mestring og inkludering i arbeidet vi gjør. Reidar Säfvenbom (2011) skriver at det er den umiddelbare gleden og stoltheten over at her er det en film hvor de selv er stjerner, og hvor de selv har bidratt som er det store. Det at alle kan bidra på hver sin måte er viktig å få frem som budskap. 4.3 Hensyn i forhold til planlegging og gjennomføring Når vi skal gjennomføre en aktivitet er sannsynligheten for å lykkes bedre om vi har utarbeidet en god plan. Vi vil da ha bedre oversikt over hvordan vi ønsker å gå frem, om mulige problemstillinger som kan dukke opp underveis, kartlegge hvem som har ansvar for hva, hvilke verktøy vi eventuelt trenger, hvor aktiviteten kan gjennomføres og at vi har nok tid til gjennomføringen (Erdal, 2014). Særlig vil en strukturert og god plan være viktig når vi skal gjennomføre den valgte aktiviteten med denne målgruppen. Dette er fordi gruppen kan trenge ekstra tilrettelegging og oppmuntring Først og fremst må vi ha samtykke fra foreldrene til å filme, da noen av ungdommene er under 18 år. Avlastningen har lokalet og verktøyene vi trenger for å gjennomføre aktiviteten, som er kamera, musikk, kostymer og kulisser. For praktiske årsaker har vi begrenset tidsrammen til en helg, fordi det ofte er tiden ungdommene er på avlastningen på samme tid. Dersom vi for eksempel hadde trengt økonomiske midler til materialer, måtte vi tatt dette opp med ledelsen. Vi må også ta hensyn i valg av musikk, slik at det er nok roller til alle, og at sangen ikke har et upassende innhold eller språk som for eksempel kan virke diskriminerende eller uetisk for noen. Tilgjengelige kostymer må kunne tilpasses etter hvem som skal bruke dem. Videre krever det at de ansatte er engasjerte for oppgaven og har nødvendig kompetanse. I dette tilfellet kunnskap om filming og om målgruppen, i henhold til (..) å forstå de sosiale prosessene i behandlingssystemet og bruke dem til beste for klientene (Tjersland, Engen og Jansen, 2013, s.189). Dette kan for eksempel være å ta høyde for individuelle forskjeller innad i gruppen. Slik at vi kan legge til rette for at alle skal få delta og oppleve en form for mestring og inkludering, ved å lytte til deres ønsker, og samtidig være observante på uenigheter mellom ungdommene. 3

5 Planleggingen og gjennomføringen går litt inn i hverandre, da denne aktiviteten har ulike variabler som ikke bestemmes før den settes i gang. Dette er fordi vi har valgt å legge til rette for at alle skal få være med å bestemme, innenfor rammen å lage en musikkvideo. Ungdommene får mulighet til å velge mellom tre ulike sanger som vi på forhånd har valgt, dette blir gjort med for eksempel håndsopprekking. Videre skal alle få velge en rolle til den valgte sangen (innenfor rimelighetens rammer). Vi kan for eksempel ta hensyn til hvem som vil gjøre hva og hvor det er mulig å filme, men det må være realistisk og mulig å gjennomføre. Her må vi være observante på de individuelle forskjellene og ønskene, slik at vi unngår at noen bestemmer alt og noen nesten ingenting. Dersom noen ikke vil være med, eller har vanskelig for å velge rolle, er det viktig at vi oppmuntrer og veileder. Å lage en film har uendelige løsninger og roller, som gjør det mulig for alle å bidra. 4.4 Mulige læringsutbytter for ungdommene I boken Fritid og aktiviteter i moderne oppvekst (Säfvenbom, 2005) nevnes det at «barn kan gjennom film som fritidsaktivitet opparbeide bedre forutsetninger for opplevelse, kritisk sans, uttrykksevne gjennom kunnskap om levende bilder gjennom å produsere egne filmer.» (ibid. s. 201) Ungdommene lærer å bruke digitale verktøy i arbeidet og får muligheten til å føle mestring ved bruk av kamera, lyd og lys. Læringsutbyttet rundt en slik aktivitet kan også virke sosialiserende i forhold til gruppa. Ungdommene må forholde seg til hverandre og er avhengig av at de andre stiller opp. Ved at gruppen gjør noe felles vil dette kunne mestre selvbildet til hver enkelt (ibid.). Ungdommene lærer å samarbeide, både med hverandre og med miljøarbeiderne. På den måten kan de forstå viktigheten av å inkludere hverandre og få en opplevelse av å gjøre noe sammen. Ungdommene kan også få et utbytte av å være kreative gjennom ideer til planlegging og gjennomføring. Ved at brukergruppen blir veiledet til å være kreative kan det oppstå uenigheter og ulike meninger. Dess viktigere er det at hver enkelt lytter til hverandre, konsentrerer seg om aktivitetens omfang og roser hverandre. Utviklingen av en god selvfølelse, trygghet og mestringsevne hos et barn forutsetter at det får etablert et nært personlig forhold til andre (ibid.). Gjennom en trygg og forutsigbar relasjon styrker man forholdet til de andre ungdommene og miljøarbeiderne slik at arbeidet går lettere 4

6 (Røkenes og Hanssen, 2012). Ungdommene vil lære at relasjoner og det å gi hverandre positive tilbakemeldinger, er noe som er grunnleggende viktig i arbeid med andre. Gjennom å samarbeide som en gruppe lærer de også om kommunikasjon som et viktig holdepunkt i arbeidet. Ungdommene vil kommunisere med hverandre samtidig som den ansatte kommuniserer tilbake til gruppen. Denne kommunikasjonen kan foregå gjennom det verbale, men også gjennom det nonverbale, altså gjennom ansiktsuttrykk og kroppsspråk (Standal og Hårberg, udatert). 5 Individuell aktivitet 5.1 Beskrivelse av aktiviteten Aktiviteten er at en ungdom skal redigere sammen film og bilder som de andre ungdommene har laget gjennom gruppeaktiviteten. Dette gjøres ved hjelp av digitale verktøy. Man må samle alle bilder og opptak, og føre de over på en datamaskin med videoredigeringsprogram. Deretter kan ungdommen bestemme musikk, overganger, rekkefølge på bildene, og så videre. 5.2 Målgruppe På avlastningsboligen er ungdommene mellom år, og har diagnosene down syndrom eller autisme. Det finnes et vidt spenn når det kommer til fungeringsnivå og utfordringer blant ungdom med disse diagnosene, men vi har tatt utgangspunkt i at ungdommene er relativt velfungerende. Dermed ville denne aktiviteten kunne fungert for mange, men vi har spesielt tenkt på den aktive og den passive ungdommen, som to motpoler til hverandre «Bråkmakeren» Denne aktiviteten kan passe bra for den ungdommen som «tøffer seg» for de andre. Dersom ungdommen tror at det forventes av de andre at han skal tøffe seg og være bøllete, blir han slik. Leif A. Helgesen (2011) beskriver dette som en negativ selvoppfyllende profeti. George H. Meads speilingsteori går også ut på at vår oppfatning av oss selv er et speilbilde av hvordan andre mennesker ser oss. Når man er på tomannshånd med ungdommen, og forventningene fra miljøarbeideren til ungdommen er positive, kan det føre til at ungdommen endrer atferden og lever opp til det som er forventet. Vi har erfart gjennom praksisperioden at når man skiller denne ungdommen 5

7 fra gruppa, kan ofte denne «tøffe» innstillingen forsvinne, og vi kan ha gode og seriøse samtaler med ungdommen «Den usynlige» Aktiviteten kan også passe for de som er litt mer tilbaketrukket og som kan forsvinne i mengden. Ungdommen kan ha behov for å føle seg sett, og det å bli tildelt ansvar for å lage videoen kan bidra til at ungdommen føler seg viktig. Det er viktig å gi ros og andre positive tilbakemeldinger underveis, men viktigere er det at disse er rettet mot hvordan ungdommen er som person, og ikke hva han gjør. Et eksempel på dette er at i stedet for å si «så flink du er,» kan man heller si «så flott at du tenkte på det. Du er kreativ.» Dette kan sammenlignes med det som Aadnesen og Hærem (2014) kaller for identitetsmarkører, hvor man gir positive tilbakemeldinger som handler om barnet eller ungdommen selv. 5.3 Hensyn i forhold til planlegging og gjennomføring Ved en slik aktivitet er det mange hensyn å ta i forhold til planlegging og gjennomføring. En forutsetning for å gjennomføre denne aktiviteten er at man har tilgang på digitale verktøy, som for eksempel en datamaskin med et videoredigeringsprogram. Det må også være ansatte tilstede med kunnskaper om digitale verktøy, som kan lære det bort og hjelpe ungdommen underveis. Et av poengene med en individuell aktivitet er å få adskilt ungdommen fra de andre, både med tanke på «bråkmakeren» og «den usynlige». Det som kan være en utfordring med dette, er at de andre ungdommene kan føle seg ekskludert. Det føles urettferdig å ikke få være med på noe de har lyst til og som høres spennende ut. En mulig løsning på dette er å la de andre ungdommene også lage en digital historie, om noe annet enn selve gruppeaktiviteten. De kan for eksempel bruke bilder fra nettet eller mobilen, så lenge det ikke er bilder av andre ungdommer (grunnet taushetsplikten). Et annet element man må ta hensyn til, er hvor mye tid man har. I en avlastningsbolig har ungdommene ulike vedtak, og det er en fordel dersom ungdommen har opphold i mer enn fem dager i strekk eller eventuelt en helg. Da får man gjort ferdig filmen uten å måtte sitte i flere timer daglig, og man unngår å bli lei. 6

8 I likhet med gruppeaktiviteten gir den individuelle aktiviteten muligheter for kreativ utfoldelse (Säfvenbom, 2005). Ungdommen får selv bestemme i hvilken rekkefølge bildene og filmklippene skal være, om det skal legges på musikk eller lyder, og andre effekter som for eksempel overganger mellom klippene. Det som er viktig å huske på i forhold til musikk er at man enten må bruke musikk man har kjøpt eller som det ikke er opphavsrett etter åndsverkloven, slik at man faktisk har lov til å bruke det. 5.4 Mulige læringsutbytter for ungdommen Digitale verktøy og å se resultat Reidar Säfvenbom (2005) understreker at en stor del av vår kultur i dag formidles elektronisk. Gjennom denne aktiviteten vil ungdommen lære seg å bruke digitale verktøy, som for eksempel video- og lydredigeringsprogram. Selv om det krever en del arbeid, vil det være motiverende for ungdommen å se resultater av arbeidet fortløpende mens man jobber med det Mestring, ansvar og selvfølelse Banduras begrep «self efficacy», eller mestringsforventning, handler om et individs evne til å sette seg klare mål, samt ha sterk tiltro til seg selv om at man skal oppnå disse målene. (Helgesen, 2011) Det er viktig å sette seg delmål underveis i prosessen, slik at man ser at man gradvis oppnår hovedmålet. Både «bråkmakeren» og «den usynlige» kan ha lav selvfølelse, og har dermed lav mestringsforventning. Denne aktiviteten kan på flere måter bidra til å øke mestringsforventningen og styrke selvfølelsen til ungdommen, ved at han får det til og føler mestring. Det å ha ansvar for aktiviteten kan også bidra til å øke selvfølelsen ved at man føler man har en sentral rolle for utføring av oppgaven. Det er derimot viktig at ikke aktiviteten blir for vanskelig, slik at ungdommens mestringsforventning og selvfølelse svekkes Samarbeid og kommunikasjon I likhet med gruppeaktiviteten må det også samarbeides om den individuelle. Men her er det heller samarbeid mellom ungdom og hjelper, enn imellom ungdommer selv. Det kan være lettere for vår ungdomsgruppe å kommunisere med en voksen enn andre ungdommer. Andre ungdommer er gjerne mer utålmodige, og vår ungdomsgruppe kan bruke lengre tid på å formulere seg og svare på spørsmål. Odd Arne Tjersland m.fl. (2013) nevner samhandling 7

9 som en måte å utvikle relasjonen på, og at det er spesielt betydningsfullt dersom sosialarbeideren gjør noe sammen med ungdommen fordi han vil, og ikke fordi han må. Røkenes og Hanssen (2012) vektlegger også at det er en del av menneskers grunnleggende behov å ta del i gjensidig kommunikasjon, som er nødvendig når man skal samarbeide. 6 Konklusjon I gruppeaktiviteten har vi sett at det kreves mer omfattende planlegging fordi det er flere ungdommer å forholde seg til. Noen vil trenge mer tilrettelegging enn andre, mens i den individuelle aktiviteten fokuseres det kun på den ene ungdommen. I gruppeaktiviteten skal alle som vil få være med, og alle skal føle seg inkludert. Når det kommer til den individuelle derimot, er det kun en ungdom som skal være med, og det kan gjøre at de andre føler seg ekskludert. Det er også annerledes i forhold til at gruppeaktiviteten skaper et samhold mellom ungdommene, mens den individuelle heller styrker relasjonen mellom ungdom og ansatt. Når det kommer til læringsutbytte, er det mange likheter når det kommer til mestring. Det er derimot ulikheter i forhold til kommunikasjon og samarbeid. I den individuelle vil samarbeidet og kommunikasjonen være mellom den ansatte og ungdommen, mens det i gruppen vil være samarbeid både mellom ungdommene selv og de ansatte. Nå har vi drøftet to ulike aktiviteter, der den ene er rettet mot en gruppe og den andre er rettet mot individ. Begge aktivitetene krever planlegging og tilrettelegging, men på ulike nivå. Potensialet i aktivitetene kan utspille seg forskjellig fra gruppe til gruppe, og individ til individ, som tilpasses etter nivå og fungering. 8

10 7 Litteratur 7.1 Bøker Erdal, B. (red) (2006) Ute inne. Oppsøkende sosialt arbeid med ungdom. Oslo. Gyldendal Akademisk. Grøholt, B., Sommerschild, H., Garløv, I. (2008). Lærebok i barnepsykiatri. 4. utgave. Oslo: Universitetsforlaget Grønvold & Storø. (2010). Miljøarbeid i barnevernet. Oslo: Universitetsforlaget. Haugen, R. m.fl. (2007). Barn og unges læringsmiljø 4. med vekt på læringsvansker. Kristiansand: Høyskoleforlaget Helgesen, L. A. (2011). Menneskets dimensjoner. Lærebok i psykologi. 2. Utgave. Kristiansand: Høyskoleforlaget Røkenes, O. og Hansen, P-H., (2012). Bære eller briste. 3.utgave. Bergen: Fagbokforlaget. Säfvenbom, R. (2005). Fritid og aktiviteter i moderne oppvekst. Grunnbok i aktivitetsfag. Oslo: Universitetsforlaget AS. Tetzchner, S., Hesselberg, F. og Schiørbeck, H. (2008). Habilitering. Tverrfaglig arbeid for mennesker med utviklingsmessige funksjonshemninger. Oslo: Gyldendal Akademisk forlag AS Tjersland, O., Engen, G. og Jansen, U. (2013). Allianser. Verdier, teorier og metoder i miljøorientert terapi med barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk Aadnesen, B. N. & Hærem, E. (2014). Barnevernets undersøkelse. 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget 7.2 Nettsider Norsk helseinformatikk. (2015). Down syndrom. Hentet fra Bahr, R. (2009). Fysisk aktivitet. Store Norske leksikon. Hentet fra Standal, K. A. og Hårberg, G. B. (udatert). Ikke verbal - kommunikasjon. hentet fra 9