DEMENSDAGENE I TROMSØ Å leve i nuet er en viktig påminnelse til oss alle, uansett alder og livssituasjon.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DEMENSDAGENE I TROMSØ Å leve i nuet er en viktig påminnelse til oss alle, uansett alder og livssituasjon."

Transkript

1 U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 2. - JUNI 2014 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK I ERNÆRINGSARBEID Side 3 BRUK AV VIDEOKONFERANSE I HJEMMETJENESTEN Side 2 HJELP VI SKAL PÅ FACEBOOK Side 7 DEMENSDAGENE I TROMSØ Å leve i nuet er en viktig påminnelse til oss alle, uansett alder og livssituasjon. Foto: Elisabet Sausjord Side 4-5 1

2 MAY-WENCHE UNDHEIM, MASTER I HELSEFAG / UNIVERSISTETSLEKTOR, UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Å VÆRE FYSISK TILSTEDE I TILSYN I HJEMMETJENESTEN VERSUS TILSTEDE VIA VIDEOKONFERANSE Å se, å føle, å lukte, å snakke med, å følge opp, å kartlegge og vurdere, å være tilstede er alle sentrale aspekter ved tilsyn i dag. Det er sansningen, dialogen, relasjonen og måten sykepleierne bruker tidligere erfaringer og kunnskaper om pasienten, som blir sentral i diskusjon der videokonferanse teknologi i tilsyn er tenkt brukt. Sentrale spørsmål i vurderingen vil være: Hva ønsker vi å oppnå? Fører det til en bedre praksis? Hva mister vi på veien? tilsyn i dagens praksis, og en eventuell fremtidig bruk av videokonferanse i tilsyn. En forutsetning for en god relasjon ved bruk av kamera og skjerm er at en har vært fysisk til stede hos pasienten, og at tillit har blitt bygget opp over tid. En plattform basert på fagkompetanse, erfaring basert på fysisk tilstedeværelse hos pasienten blir viktige fundament for å kunne ta i bruk videokonferanse i tilsyn. Mulighetene og forutsetningene for kunnskapsinnbringelse endres. Et kamera blir et filter og skaper brudd i fysisk nærvær i relasjon. Sansene, spesielt luktesansen blir trukket fram som viktig kilde til kunnskapsinnbringelse om pasienten. Tap av denne, samt innskrenket synsfelt fører til at sanselige observasjoner går tapt bak kamera og skjerm. I min masteroppgave Du må ha vært der fysisk for å forstå ka du skal se etter har jeg valgt å se på arbeidsformen tilsyn i hjemmebasert omsorg i en kommune. Jeg gjorde intervju av sykepleiere i en kommune der det forelå planer om bruk av videokonferanse i hjemmetjenesten. Hensikten med studien er å få en kritisk refleksjon om arbeidsformen tilsyn slik den fremstår i dag, belyse sentrale aspekter ved arbeidsformen, og slik frembringe kunnskaper om hvordan disse aspekter utfordres dersom tilsyn skulle gjennomføres ved hjelp av videokonferanse. Studien har en kvalitativ tilnærming. Syv sykepleiere har gjennom fokusgruppeintervju delt sine refleksjoner om FlexiDøgn Kroken Er det mulig å endre døgnrytmen i sykehjem slik at tiden mellom måltidene blir mer optimal og at det skapes mere rom for aktivitet i hverdagen? Gjennom prosjekt FlexiDøgn ønsker Kroken sykehjem å gi svar på det spørsmålet. Prosjektet startet på nyåret og 28. april var den nye døgnrytmeplanen på plass bl.a med Med store kjøreavstander innad i kommunen ser også informantene for seg å kunne bruke videokonferanse for å nå flere pasienter i løpet av vakta. De ser også muligheten av å tilby oppfølging til ferdigbehandlede pasienter som kommer ut av sykehus, å konsultere fastlege eller spesialisthelsetjenesten fra stua, samt medisintilsyn og telefontilsyn med pasienter. Videokonferanse som supplement vil kunne trygge pasientene og gi bedre kvalitet på den eksisterende tjenesten. En informant oppsummerer det slik: Vi må hele tiden ha det i haue at teknologien ikkje kan erstatte pleieran heime hos pasientan middagsservering kl 15. Alle ansatte har vært forsøkt dratt med i prosessen og entusiasmen har vært stor. Resultatet så langt er at fleksibiliteten i tjenestetilbudet er økt både i forhold til måltider og aktivitet, og antallet turer ut i friluft er mangedoblet. Pårørende uttrykker stor grad av tilfredshet, og det virker som beboerne liker sin nye hverdag. Det blir kanskje behov for justeringer undervegs, men den nye hverdagen er definitivt kommet for å bli. 2

3 CECILIE JUUL, PROSJEKTLEDER, KVALØYA HJEMMETJENESTE KOMPETANSEHEVENDE TILTAK I ERNÆRINGSARBEID VIA NANOLEARNING Med NanoLearning som metode, ønsker vi å få til et kompetanse- og kunnskapsløft innen ernæringsarbeid for mennesker med funksjonsnedsettelser. Prosjektets bakgrunn Forskning viser at mange mennesker med funksjonsnedsettelser har ett uheldig kosthold og ernæringsrelaterte plager: april/ Det er et behov for en bevisstgjøring i forhold til kosthold både hos ansatte og brukere. Mange brukere har ikke nok kunnskap eller forståelse i forhold til å spise næringsrik mat. De ser nødvendigvis ikke sammenhengen mellom den mat de spiser og helse. Det er ansatte ved bolig/avdeling som ofte veileder og bistår brukerne med kosthold. Vi må derfor sikre at de ansatte har en god kompetanse innenfor kosthold og ernæring, og har kunnskap om metoder for å kunne veilede. Mål for prosjektet er å øke kunnskap og fokus på kosthold og ernæringsarbeid hos ansatte, og at brukere selv, i så stor grad som mulig, får god kunnskap om tematikken. NanoLearning Vi ønsker å prøve ut kompetanseutbygging via Nano- Learning, små opplæringsleksjoner sendt via jobb e-post til de ansatte. Leksjonene tar for seg ett konkret tema om gangen og baseres på tydelige råd og tips direkte knyttet til kursdeltakers arbeidssituasjon og daglige utfordringer. Leksjonenes varighet er på 2-5 minutter, typisk frekvens er 1-2 leksjoner pr. uke, og kursets varighet ca. 2 måneder. Leksjonene passer for felles gjennomgang i for eksempel avdelingsmøter slik at temaene kan drøftes mellom kollegaer og innenfor den kulturen og de verdier som er representert på arbeidsstedet. Foreldrerepresentanter fra Norsk forening for utviklingshemmede (NFU), Fagteam for utviklingshemmede og avdelingsledere deltar i ressursgruppa. Professor i ernæring v/universitetet i Oslo, Svein Olav Kolset, er veileder for prosjektet og, avdelinger i Tromsø kommune og Troms fylke deltar som piloter i prosjektet. Prosjektet finansieres av Helsedirektoratet, og er et samarbeid mellom UHT Troms og enheter i kommunen. For tiden utarbeider prosjektgruppa oppbyggingen av leksjonene, og utsendelse av kurset er planlagt høsten

4 KIRSTI HAGEN, FAGUTVIKLINGSSYKEPLEIER USH TROMS / PROSJEKTLEDER, DEMENSDAGENE I TROMSØ «DEMENSDAGENE I TROMSØ GOD IN Informasjonsstand på Pyramiden kjøpesenter i Tromsø Foto: L. R. Abelsen Det unike med «Demensdagene i Tromsø» er at informasjonen og arrangementene passer like bra for den allmenne befolkning som for fagfolk. Innbyggere i Tromsø med omegn gis en mulighet til å treffe fagfolk og ressurspersoner, og til å delta på arrangementer som kan gi økt forståelse og innsikt om demenssykdommer og tilbud for dem som er berørt av sykdommen. Demensdagene i Tromsø er et tverretatlig samarbeid der også frivillige organisasjoner deltar. Konseptet var unikt da det startet opp i 2011, og så enkelt at det kan adopteres av alle som arbeider med informasjon om demens. Dette er kunnskap og informasjon om demens gitt som lavterskeltilbud, og målet er å møte folk der folk ferdes. Demens er fortsatt vanskelig å snakke om for dem som blir rammet. Heldigvis er det langt større åpenhet om sykdommen i dag enn det var for bare fem år siden. Vi vurderer at «Demensdagene i Tromsø» bidrar til å holde engasjementet oppe for opplysning om demenssykdom og tilbud som finnes i fortsettelsen av Tv-aksjonen Innsamlingsaksjonen var en viktig døråpner for mer åpenhet om demens, men det er ingen grunn til å hvile på laurbærene opplysningsarbeid og informasjon er like viktig i årene som kommer. Mål og tiltak Målgruppen er innbyggere i Tromsø og omegn. Hensikten er spredning av informasjon og kunnskap om sykdommen, samt hvilke tilbud som finnes både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. «Demensdagene i Tromsø» har inneholdt filmkvelder, fagforedrag, paneldebatter, orienteringsmøter, bokstand med informasjon om demens, samt informasjonsstand med mulighet for uformelle samtaler med helsepersonell og frivillige. På byens sykehjem og dagsenter arrangeres det konserter og andre kulturelle arrangement i samarbeid med Den kulturelle spaserstokken. Til sammen var over 300 personer innom ett eller flere arrangement i løpet av «Demensdagene i Tromsø» 2012 og Informasjonsarbeidet foregår på dagtid, men det faglige programmet gjennomføres på kveldstid. De to siste årene har det vært program og aktivitet fire dager rundt Alzheimerdagen den 21. september, og vår erfaring er dette er det antall dager som passer for å holde oppe interessen og deltagelsen. Samarbeidspartnere Demensdagene kom i stand etter initiativ fra Tromsø bibliotek og byarkiv og Utviklingssenter for Sykehjem i Troms, men har knyttet til seg viktig kompetanse gjennom samarbeidspartnerne Nasjonalforeningen Tromsø demensforening, Senter for Omsorgsforskning Nord og flere avdelinger på UiT Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge, og fagmiljøene i Tromsø kommune. Arena for arrangementet har vært Tromsø bibliotek og Verdensteatret som ligger i Tromsø sentrum. Biblioteket i Tromsø En informasjonsstand på biblioteket er bemannet fra kl disse dagene. Her kan byens befolkning møte både fagfolk og pårørende som kan gi veiledning og råd. Det er også mulig å låne bøker, filmer og å få informasjonsmateriale. Nasjonalforeningen for folkehelsen deler årlig ut en demenspris i Troms. I 2013 gikk prisen til Tromsø bibliotek og byarkiv for stort engasjement 4

5 FORMASJON FREMMER ÅPENHET» Biblioteksjef Paul Henrik Kielland på Tromsø bibliotek mottar Demensprisen i 2013 Foto: L. R. Abelsen og innstas utover det som er forventet med tanke på opplysning og informasjon om demens. I fjor hadde vi også informasjonsstand på to av byens kjøpesenter. Dette var en ubetinget suksess og vil videreføres i år. «Verdensteatret» På «Verdensteatret» vises det daglig filmer, både spillefilmer og dokumentarer. Dette knyttes opp mot forelesinger og fagsamtaler. Vi opplever at den yngre befolkning heller ser film enn å gå på fagforedrag. Det å vise filmer som passer alle aldersgrupper er derfor et viktig poeng for å spre informasjon om demenssykdom. Organisering av demensdagene «Demensdagene i Tromsø» er et rimelig stort arrangement å gjennomføre i vår målestokk. Vi organiserer det derfor som et årlig prosjekt fra mars til september. Vi har valgt å ha en stor referansegruppe der deltagerne kun møtes to ganger i prosjektperioden. Ut fra denne referansegruppen velges det en liten og effektiv prosjektgruppe og fire arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene har følgende oppgaver: 1) Organisering av informasjonsstand 2) Film og fagprogrammet 3) Presse og PR 4) Kulturaktivitet på sykehjem og dagsenter. Det viktigste praktiske arbeidet legges til arbeidsgruppene, mens prosjektgruppen har det organisatoriske og overordna ansvaret for gjennomføringen. Informasjon om «Demensdagene i Tromsø» 2014 Fullstendig program for 2014 legges ut på i slutten av juni. I år har vi valgt Å leve i nuetsom tema. Å leve i nuet er en viktig påminnelse til oss alle, uansett alder og livssituasjon. Når noen rammes av demenssykdom blir dette ekstra viktig både for den det gjelder, for pårørende og andre som står rundt. På nettsiden ligger det også informasjon om demenskoordinator sin funksjon og Nasjonalforeningens demensforening i Tromsø. Dette for å sikre informasjon om hvor man kan henvende seg for å få hjelp og informasjon hele året. Det var 800 unike besøk på vår nettside fra april til september i fjor. 5

6 TORUNN HAMRAN, PROFESSOR / FAGLIG LEDER, SENTER FOR OMSORGSFORSKNING NORD, UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET FORSKNING FOR BEDRE KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER En håndbok om hvordan kommunene kan medvirke og tilrettelegge for forskning. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten preges av nye brukergrupper, flere eldre med hjelpebehov, knapphet på helse- og sosialpersonell og nye krav til samhandling. I følge stortingsmelding 29, Morgensdagens omsorg ( ), må tjenesten styrke sitt eget kunnskapsgrunnlag og utvikle kunnskap basert på tjenestenes egenart. Dette er et viktig, men også krevende utgangspunkt, og forskning på feltet er ett av flere virkemidler for å utvikle sitt eget kunnskapsgrunnlag. Å være en sentral aktør i forskning på eget felt, stiller krav til å utvikle sin rolle som deltaker og eier av forskningsprosjekter, og til å opptre som kompetent bestiller og bruker av både nasjonal og internasjonal forskning. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester har dessuten gitt kommunene ansvar for å medvirke til og tilrettelegge for forskning. Det stilles mange formelle og faglige krav både for den som skal tilrettelegge for forskning og for den som skal utføre forskningen. Vi ved Senter for omsorgsforskning, er derfor svært glad for å kunne vise til en nylig utkommet håndbok som kan være til støtte for kommunene i denne prosessen. Håndboken er publisert i Senter for omsorgsforskning sin rapportserie og retter seg mot ledere, fagansvarlige og forskningsinteressert personell. Den er hovedsakelig innrettet mot anvendt, praksisnær forskning, men gir også en oversikt over ulike typer forskning og forskjeller og likheter mellom forskning og utviklingsarbeid. Det kan være nyttig i og med at mange kommuner har god erfaring med å drive utviklingsarbeid. Håndboken innledes med hvorfor vi trenger forskning og hva forskning er og hva det innebærer å tilrettelegge og medvirke til forskning. Videre presenteres relevante data- og kunnskapskilder, metoder for å samle data, ulike trinn i forskningsprosessen herunder valg av forskningsdesign, eksempler på forskningsspørsmål, metode samt analyse av data. Viktige temaer som forskningsetikk, krav til godkjenning, finansieringskilder, aktuelle samarbeidspartnere og -avtaler blir også berørt samt hvordan kommunen skal forholde seg som oppdragsgiver for forskning. Siste kapittel tar opp et sentralt tema, nemlig hvordan implementere og anvende forskning i praksis. Fagkonferansen Omsorg i plan Fylkesmannen i Troms arrangerer i samarbeid med USHT, fagkonferansen Omsorg i plan i Tromsø den 27. og 28. august Tema: Hvordan arbeide med Omsorgsplan 2015/2020 i kommunene, hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Inviterte foredragsholdere kommer fra Helse- og omsorgsdepartementet, kommuner i Nordland og Troms, KS, USHT Troms, Senter for omsorgsforskning Sør, Velferdsteknologiprosjektet Midt-Norge, «Aktiv omsorg», Høgskolen i Bergen, Helse Nord og Fylkesmannen i Troms. Målgruppe: Helse- og omsorgsledere fra kommunene i Troms, tillitsvalgte, representanter fra aktuelle enheter i Helse Nord, Senter for omsorgsforskning, Fylkeseldrerådet og ulike brukerorganisasjoner og andre interesserte. Påmelding Troms/Helse-omsorg-og-sosialtjenester/ innen 18. juni

7 SISSEL JANNE OLSEN, FAGLEDER, BOLIGTJENESTEN BALSFJORD KOMMUNE HJELP, VI SKAL PÅ FACEBOOK! Boligtjenesten ønsker å tilrettelegge for bruk av sosiale medier for brukere med utviklingshemming, men opplever samtidig et etisk dilemma i forhold til lovverket. Sosial kontakt via facebook Via Frie-midlerprosjekt (USHT Troms 2013) fokuserte vi på muligheten til brukere uten lese- og skrivekompetanse å kunne delta på facebook. De kan som resten av befolkningen nyttegjøre facebook og andre sosiale medier til å skape og ivareta sitt sosiale nettverk. Geografiske og kommunikasjonsmessige forhold begrenser ofte muligheten til å opprettholde kontinuerlig kontakt med søsken, familie og venner. Sosiale medier kan selvsagt aldri erstatte fysisk tilstedeværelse, men muliggjøre økt sosial kontakt og nye bekjentskaper. Brukere med behov for lese- og skrivehjelp I prosjektperioden fant vi ingen brukere med behov for lese- og skrivehjelp med egen facebookprofil. Kontaktpersonene støttet fordelene med facebook som sosial arena, men uttrykte også skepsis til å la personer med ulike kognitive forutsetninger delta på sosiale medier. Samarbeid, ansvarsfordeling og individuell opplæring er viktige nøkkelord. Delte meninger i personalgruppen gjør det viktig å avklare om bistand på sosiale medier skal være en del av miljøtjenesten, brukers nettilgang avhenger mye av personalets vilje og nettkompetanse. Tips og råd Prosjektet endte opp med noen tips og råd for personalet når de skal bistå ikke lese- og skrivekyndig bruker. Det er utarbeidet forslag til kontrakt mellom bruker, boligpersonale og foresatt/ verge, tips og råd når man assisterer bruker, og første bruker i målgruppen har fått egen profil på facebook. Det er ingen «menneskerett» å være på sosiale medier, men utviklingshemmede kan oppleve både glede, trivsel og motivasjon ved bruk av facebook. Bidrar dette til en økt meningsfylt hverdag, bør det ikke overskygges av skepsis på grunn av bistandsbehov. Vi mener målgruppen vår er trygge på facebook, og etter prosjektslutt er vi mer bekymret for brukere som oppretter og administrere sin nettprofil på egen hånd. 7

8 Foto: A.S. Fottland Foto: Elisabet Sausjord KONTAKTPERSONER SYKEHJEM Toril Bülow FoU-leder sykehjem Tlf Kirsti Hagen Fagutviklingssykepleier sykehjem Tlf Lisbeth Remlo Abelsen Fagutviklingssykepleier sykehjem Tlf Jan Erik Risvik Enhetsleder Kroken sykehjem Tlf HJEMMETJENESTE Elisabet Sausjord Fagleder hjemmetjenesten Tlf May Iren Bendiksen Fagleder hjemmetjenesten Tlf Arne Kjell Johansen Enhetsleder Kvaløya hjemmetjeneste Tlf: Bodil E. Skotnes Enhetsleder Nordøya hjemmetjeneste Tlf SENTER FOR OMSORGSFORSKNING Torunn Hamran Faglig leder Tlf Anne Serine Fottland Daglig leder Tlf Senter for omsorgsforskning: REDAKSJONEN U Buhcciidruovttuid ovddidanguovddáš Romsa Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester: Utvikling gjennom kunnskap 8

DEMENSDAGENE I TROMSØ GOD INFORMASJON FREMMER ÅPENHET

DEMENSDAGENE I TROMSØ GOD INFORMASJON FREMMER ÅPENHET DEMENSDAGENE I TROMSØ GOD INFORMASJON FREMMER ÅPENHET Veileder til inspirasjon for gjennomføring av arrangement i tilknytning til Alzheimerdagen 21. september 1 Innhold Om veilederen Bakgrunn og hensikt

Detaljer

GODT KOSTHOLD ER GOD OMSORG

GODT KOSTHOLD ER GOD OMSORG GODT KOSTHOLD ER GOD OMSORG Ernæringsprosjekt i tjenester for utviklingshemmede Prosjektansvarlige: Sonja Fjellstad, Henning Kristiansen og Cecilie Juul Oslo 23.mars 2015 Godt kosthold er god omsorg Prosjektet

Detaljer

FAGNYTT I NORD NR 4. - DESEMBER 2012

FAGNYTT I NORD NR 4. - DESEMBER 2012 FAGNYTT I NORD NR 4. - DESEMBER 2012 Velkommen som medarbeider! Side 2 Smerter hos personer med demens i sykehjem side 3 Fagfordypning gjør at vi føler oss tryggere i faglige sammenhenger side 6 Avlastning

Detaljer

FAGNYTT I NORD NR 3. - SEPTEMBER 2012

FAGNYTT I NORD NR 3. - SEPTEMBER 2012 FAGNYTT I NORD NR 3. - SEPTEMBER 2012 Kva lærde du på jobben i dag, kjære kollega? Side 2 Aktivitet er alt som skjer side 3 Fersk forskningsrapport om hjemmetjenesten side 6 Klarer vi å se sammenhengen?

Detaljer

«DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE

«DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE «DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE «All resultat av god sykepleie kan ødelegges eller sterkt forringes av dårlige arbeidsrutiner eller ved at du ikke klarer å innrette deg slik at det som blir

Detaljer

HVOR ER VI, HVA GJØR VI, HVOR VIL VI? - USHT Troms og samarbeid med kommunene i fylket Side 2 PRIORITERING OG FORDELING I OMSORGSTJENESTENE

HVOR ER VI, HVA GJØR VI, HVOR VIL VI? - USHT Troms og samarbeid med kommunene i fylket Side 2 PRIORITERING OG FORDELING I OMSORGSTJENESTENE U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 4. - DESEMBER 2014 HVOR ER VI, HVA GJØR VI, HVOR VIL VI? - USHT Troms og samarbeid

Detaljer

STRUKTUR OG KVALITET

STRUKTUR OG KVALITET U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 4. - DESEMBER 2013 FAGLIG UTVIKLINGSSAMARBEID Side 2 DEN GODE DAGEN Side 3 PROSJEKT

Detaljer

«Etiske retningslinjer for ansatte for bruk av facebook i tjenesten til personer med utviklingshemming» Renate Salangli, Enhetsleder Sissel Janne

«Etiske retningslinjer for ansatte for bruk av facebook i tjenesten til personer med utviklingshemming» Renate Salangli, Enhetsleder Sissel Janne «Etiske retningslinjer for ansatte for bruk av facebook i tjenesten til personer med utviklingshemming» Renate Salangli, Enhetsleder Sissel Janne Olsen, Fagleder Boligtjenesten funksjonshemmede, Balsfjord

Detaljer

ETISK REFLEKSJONSARBEID

ETISK REFLEKSJONSARBEID U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 3. - OKTOBER 2013 OMSORGSTEKNOLOGI I HJEMMETJENESTEN Side 2 BRUKERKUNNSKAP I DISTRIKTSPSYKIATRIEN

Detaljer

«Demensdagene i Tromsø 2012»

«Demensdagene i Tromsø 2012» Rapport publisert DESEMBER 2012 «Demensdagene i Tromsø 2012» Evalueringsrapport 1 Demensdagene i Tromsø 18. 21. september 2012 Demensdagene i Tromsø ble arrangert for andre gang 2012. Kroken sykehjem,

Detaljer

Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune

Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune Utviklingssenter for hjemmetjenester i Sør-Trøndelag Åfjord kommune (UHT) Kommunene 25 kommuner i Sør-Trøndelag med

Detaljer

Blir en årlig tradisjon

Blir en årlig tradisjon FAGNYTT I NORD NR 4. - DESEMBER 2011 LAVVO EN INNGANGSPORT TIL NATUROPPLEVELSER SIDE 2 DEMENSPRISEN 2011 FOR TROMS SIDE 3 HJEMMESYKEPLEIEN SOM LÆRINGSARENA FOR SYKEPLEIESTUDENTER SIDE 6 Å ANVENDE EGEN

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

MENINGSFULL HVERDAG Det skal legges spesielt vekt på brukers egne ressurser

MENINGSFULL HVERDAG Det skal legges spesielt vekt på brukers egne ressurser U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 3. - OKTOBER 2014 DET GODE DAGSENTERET I HJEMMETJENESTEN Side 3 LÆRINGSNETTVERK

Detaljer

Rapport publisert 21.12.2011. Demensdagene 2011

Rapport publisert 21.12.2011. Demensdagene 2011 Rapport publisert 21.12.2011 Demensdagene 2011 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 SAMMENDRAG... 3 1.1 BAKGRUNN... 4 1.2 FORMÅL OG MÅLGRUPPE... 5 2.0 ORGANISERING OG PLANLEGGING... 5 2.1 PROSJEKTORGANISASJON

Detaljer

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I HEIMETENESTA. DEMENSFYRTÅRN LOFOTEN Side 4-5 RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM AKTIVITET I ET LIVSLØPSPERSPEKTIV

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I HEIMETENESTA. DEMENSFYRTÅRN LOFOTEN Side 4-5 RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM AKTIVITET I ET LIVSLØPSPERSPEKTIV U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 1. - MARS 2014 DEMENSFYRTÅRN LOFOTEN Side 4-5 RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC Rapport Demensomsorgens ABC Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - (USHT) i Hordaland 2011-2015

Detaljer

Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune

Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune HANDLINGSPLAN 2010 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune Satsningsområde Mål Tiltak Etisk kompetanseheving Hovedmål: Styrke den etiske

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

FAGNYTT I NORDNR 2. - JUNI 2012

FAGNYTT I NORDNR 2. - JUNI 2012 FAGNYTT I NORDNR 2. - JUNI 2012 KVALØYSLETTA SYKEHJEM TIL FILMEN SIDE 2 DEN SKAL TIDLIG KRØKES SIDE 3 FLYTTE OG FLYTTE EN GANG TIL SIDE 6 QI-GONG-TRENING GIR HARMONI OG LIVSGLEDE SIDE 7 MUSIKKTERAPI Nye

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

DEMENSKOORDINATORS ARBEID MED PÅRØRENDE I. HILDE FRYBERG EILERTSEN Januar 2014

DEMENSKOORDINATORS ARBEID MED PÅRØRENDE I. HILDE FRYBERG EILERTSEN Januar 2014 DEMENSKOORDINATORS ARBEID MED PÅRØRENDE I HILDE FRYBERG EILERTSEN Januar 2014 KARI OG OLA Kari er en dame på 70 år, og Ola er et par år eldre. Ola har demens. En dag Kari kom på kontoret mitt brast hun

Detaljer

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Agenda Hva er USHT? Visjon og mål USHT Vestfold Organisering Satsingsområder Noen utvalgte prosjekter Utvikling

Detaljer

Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov

Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov Nils-Øivind Offernes (psykologspesialist, Avdeling for nevrohabilitering) Nils

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Fagnytt i nord. Diabetes pilotstudie. Hjemmetjenesten -en sårbar læringsarena. God tannhelse. Tekster fra et levd liv NR 1 - FEBRUAR 2016.

Fagnytt i nord. Diabetes pilotstudie. Hjemmetjenesten -en sårbar læringsarena. God tannhelse. Tekster fra et levd liv NR 1 - FEBRUAR 2016. Fagnytt i nord U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktob lvalusaid ovddidanguov Romsa NR 1 - FEBRUAR 2016 Hjemmetjenesten -en sårbar læringsarena Side 2 God

Detaljer

Nyhetsbrev NYHETSBREV NR. 3 2010

Nyhetsbrev NYHETSBREV NR. 3 2010 Nyhetsbrev NYHETSBREV NR. 3 2010 I dette nyhetsbrevet: Nursing homes as learning environments Frie midler 2011 søknadsfrist SUV Selvstendiggjøring av Unge Voksne Møteplassen skreddersøm i gruppe er det

Detaljer

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013 Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013 Bakgrunn: I fjor samarbeidet Hjemmetjenesten i Bydel Bjerke med de lokale Pensjonistforeningene i bydelen,

Detaljer

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?» Grimstad kommune 2. Kontaktperson: Inger Johanne Bolstad 3. E-post: inger.johanne.bolstad@grimstad.kommune.no 4. Telefon: 958 35 668 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Rapport publisert august 2014. FlexiDøgn. - ny døgnrytme til beste for alle. utviklingssenterlogo her

Rapport publisert august 2014. FlexiDøgn. - ny døgnrytme til beste for alle. utviklingssenterlogo her Rapport publisert august 2014 FlexiDøgn - ny døgnrytme til beste for alle utviklingssenterlogo her Innhold Innhold... 3 Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 2 Bakgrunn... 4 3 Problemstilling... 5 4 Mål...

Detaljer

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt 1 Rapport publisert 15.10.2014 Eldre og rus Kompetanseutviklingsprosjekt 2 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Mål... 3 3 Tiltak... 4 3.1 Økt informasjon og kunnskap om eldre og rus i befolkningen... 4 3.2 Økt informasjon

Detaljer

Sluttrapport Inderøy Kommune

Sluttrapport Inderøy Kommune Sluttrapport Inderøy Kommune Innledning Inderøy kommune skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner når det gjelder demografiske utfordringer, med flere eldre som har behov for hjelp og færre hender

Detaljer

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til felles pasienter Et lite lokalt prosjekt en del av en større sammenheng Opptrappingsplanen Samhandlingsreformen

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Gro Anita Fosse Prosjektleder Fagkoordinator velferdsteknologi 05.03. 2015 Om å være pådriver..en pådriver går foran og

Detaljer

FAGNYTT I NORD NR 3 - SEPTEMBER 2011

FAGNYTT I NORD NR 3 - SEPTEMBER 2011 FAGNYTT I NORD NR 3 - SEPTEMBER 2011 VIL DU STARTE ET PROSJEKT? SIDE 2 DEMENSDAGENE I TROMSØ SIDE 3 IDENTITETSBEVARENDE OMSORG FOR PERSONER MED ALZHEIMERS SYKDOM OG DERES FAMILIER SIDE 6 INTERESSANTE PERSPEKTIV

Detaljer

30.01. 2014. Strategiplan

30.01. 2014. Strategiplan Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Strategisk handlingsplan 2012-2014

Strategisk handlingsplan 2012-2014 Strategisk handlingsplan 2012-2014 Best i demensomsorg! Vi skaper gode dager! ISO 9001:2008 Godkjent 1.0 INNLEDNING 2.0 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK 2.1 Demens kompetanse og nettverk i Stavanger kommune 2.2

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

Villa Fredrikke sammen skaper vi gode dager. Arbeidet ved Villa Fredrikke aktivitetshus Av Beate Magerholm, Drammen kommune

Villa Fredrikke sammen skaper vi gode dager. Arbeidet ved Villa Fredrikke aktivitetshus Av Beate Magerholm, Drammen kommune Villa Fredrikke sammen skaper vi gode dager Arbeidet ved Villa Fredrikke aktivitetshus Av Beate Magerholm, Drammen kommune Dette er Villa Fredrikke aktivitetshus Et aktivitets- og informasjonstilbud for

Detaljer

Begrense tvang kort og godt

Begrense tvang kort og godt GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG

Detaljer

Handlingsplan 2013-2015

Handlingsplan 2013-2015 Handlingsplan 2013-2015 Revidert 27.02. 2015 Utarbeidet av Elisabet Sausjord, May Iren Bendiksen, Kirsti Hagen, Lisbeth Remlo Abelsen og Toril Bülow 2 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Kort beskrivelse

Detaljer

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Glemmen sykehjem, Fredrikstad Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Innhold 1. Glemmen sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Østfold... 3 2. Visjon og hovedmål... 4 2.1 Visjon... 4 2.2. Hovedmål... 4 3.

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Frivillighet i eldreomsorgen. Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark

Frivillighet i eldreomsorgen. Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark Frivillighet i eldreomsorgen Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark Melding St. 39 (2006-2007) Frivillighetsmeldingen I meldingen legges det vekt på å sikre utviklingen

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 HiBs satsing på Teknologi i Helse og OMsorg Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 Mari S. Berge Stipendiat ved Høgskolen i Bergen og Senter for omsorgsforskning Vest 2006

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten Regional konferanse for eldremedisin 4. juni 2014 Demensarbeidslag i hjemmetjenesten Presentasjon ved Unni Rostøl leder utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Rogaland Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET?

PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET? PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET? HVEM ER PÅRØRENDE? Den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. 1-3 Definisjoner, pkt. b Pårørenderollene Pårørende som kunnskapskilde omsorgsgiver del av pasientens

Detaljer

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år?

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å møte fremtida med velferdsteknologi 28.10.2010 Ingvild Røe, pleie- og omsorgsrådgiver Inger

Detaljer

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området 2012 Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering av innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag

Detaljer

Verdal kommune Rådmannen

Verdal kommune Rådmannen Verdal kommune Rådmannen Eldrerådets medlemmer og varamedlemmer. Deres ref: Vår ref: INST 2011/9491 Dato: 03.10.2013 Referat fra opplæring/møte 3. oktober 2013 Til stede: Kåre Gaasvik, Ragnhild Sundby

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Prosjektbeskrivelse Prosjekttittel Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Målsetting Prosjektet Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner (heretter kalt Prosjekt ) skal stimulere

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Årsrapport 2013 N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Foto: Anne Olsen-Ryum veiledningssenter.no @parorendenn facebook.com/veiledningssenter 03 Innhold Innhold Innledning... side 04 Ansvarlige

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Velkommen til den 10. VÅRKONFERANSEN 17. mars 2010 i regi av Undervisningssykehjemmet, USH i Troms

Velkommen til den 10. VÅRKONFERANSEN 17. mars 2010 i regi av Undervisningssykehjemmet, USH i Troms Velkommen til den 10. VÅRKONFERANSEN 17. mars 2010 i regi av Undervisningssykehjemmet, USH i Troms 1 Fagutvikling handler ikke om å fylle et spann, men å tenne en ild Fritt etter Yeats 2 Kjerneinstitusjon

Detaljer

Men lyset er ikke slukket

Men lyset er ikke slukket FAGNYTT I NORDNR 1. - MARS 2011 Hva med familien? Side 2 Nordøya hjemmetjeneste side 3 Kultur på hjul side 6 Fra praksis til forskning side 7 Et demensfyrtårnprosjekt er avsluttet Men lyset er ikke slukket

Detaljer

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Os 11. november 2013 Prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad Bakgrunn for Demensplan 2015 Tjenestetilbudet var ikke godt nok: 50 % i sykehjem med sikre

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no innen den 15.juni 2013 Dato for utfylling 1.

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Samhandling på avstand care@distance-prosjektet 1 Distributed home care solutions: possibilities and limitations NFR HelseOmsorg : care@distance-prosjektet

Detaljer

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT April 2015 Innledning Roan er en kommune med ca.1000 innbyggere

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

S t u d i e h e f t e r. ABC Et studiemateriale beregnet til bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper

S t u d i e h e f t e r. ABC Et studiemateriale beregnet til bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper S t u d i e h e f t e r Demensomsorgens ABC Et studiemateriale beregnet til bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper Demensomsorgens ABC Demensomsorgens ABC er et studiemateriale beregnet til

Detaljer

Pasientsentrert helsetjenesteteam

Pasientsentrert helsetjenesteteam Pasientsentrert helsetjenesteteam tidlig vurdering, behandling og oppfølging av pasienter med sammensatte helsetjenestebehov Monika Dalbakk prosjektleder, Pasientsentrert helsetjenesteteam OSO sak: 08/14

Detaljer

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Glemmen sykehjem USH Østfold Fredrikstad kommune ca 70 000 innbyggere Glemmen sykehjem

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Fase 2 Hverdagsrehabilitering i Norge

Prosjektbeskrivelse Fase 2 Hverdagsrehabilitering i Norge Prosjektbeskrivelse Fase 2 Hverdagsrehabilitering i Norge Dette er Fase 2 i prosjekt Hverdagsrehabilitering i Norge (2012-2015) i samarbeid med KS, Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund og

Detaljer

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø Innledning og resultater 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø ..å gi et helhetlig og kvalitetsmessig godt tilbud til pasienter som trenger lindrende

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LISTER PÅRØRENDE OG BRUKERUTVALG Referat

LISTER PÅRØRENDE OG BRUKERUTVALG Referat LISTER PÅRØRENDE OG BRUKERUTVALG Referat Møtedato 09.03.2015 Møtested Formannskapssalen Flekkefjord Møte tidspunkt 09.00 12.00 Til stede Svein Grønsund / FFO Bjørn-Harald Mydland / FFO Stein Jarle Ofte

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Å leve godt i eget hjem med demens. Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune

Å leve godt i eget hjem med demens. Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune Å leve godt i eget hjem med demens Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune Bjørg Landmark og Sissel Eriksen. Lillestrøm 20.okt 2010 Historikk Under overflaten tidlig diagnostisering av

Detaljer

Handlingsplan 2009 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Verdal bo og helsetun, omsorg og velferd, Verdal kommune

Handlingsplan 2009 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Verdal bo og helsetun, omsorg og velferd, Verdal kommune Handlingsplan 2009 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Verdal bo og helsetun, omsorg og velferd, Verdal kommune Prosjekt/ aktivitet Lindrende behandling Demensomsorgen Innhold Samarbeids - partnere

Detaljer

Ivar Leveraas: Utgangspunkt:

Ivar Leveraas: Utgangspunkt: Ivar Leveraas: Momenter til innledning om: Innovasjon i omsorg eldre og frivillighet på konferanse om samme tema, Fredrikstad, 28.11.2012. Arrangør: Fredrikstad kommune. Utgangspunkt: Takk for invitasjonen

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune

Detaljer

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene Tettere på p Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller Presentasjon av Tettere på prosjektene Undervisningssykehjemmet i Buskerud/Ål kommune 16. desembember 2008 Tettere på Omfatter tjeneste- og

Detaljer

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen Fagsjef Vibeke Johnsen Fire hovedbudskap Demens kan forebygges Lønnsomt med tidlig intervensjon Frivillige som viktig supplement Delta

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Faglunsj UHST 09.04.2014. Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester

Pårørendeinvolvering. Faglunsj UHST 09.04.2014. Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester Pårørendeinvolvering Faglunsj UHST 09.04.2014 Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester «Vi pårørende vil være en ressurs, men vi må ikke tas som en selvfølge. For å stå i de krevende

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Målfrid Meling Seniorrådgiver/Universitetslektor

Målfrid Meling Seniorrådgiver/Universitetslektor Målfrid Meling Seniorrådgiver/Universitetslektor Forskningsstudien Mestring og muligheter for personer med demens Senior rådgivere SESAM Nasjonal foreningen Lokallag Frivillige Målsetning Leve godt med

Detaljer