DEMENSDAGENE I TROMSØ Å leve i nuet er en viktig påminnelse til oss alle, uansett alder og livssituasjon.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DEMENSDAGENE I TROMSØ Å leve i nuet er en viktig påminnelse til oss alle, uansett alder og livssituasjon."

Transkript

1 U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 2. - JUNI 2014 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK I ERNÆRINGSARBEID Side 3 BRUK AV VIDEOKONFERANSE I HJEMMETJENESTEN Side 2 HJELP VI SKAL PÅ FACEBOOK Side 7 DEMENSDAGENE I TROMSØ Å leve i nuet er en viktig påminnelse til oss alle, uansett alder og livssituasjon. Foto: Elisabet Sausjord Side 4-5 1

2 MAY-WENCHE UNDHEIM, MASTER I HELSEFAG / UNIVERSISTETSLEKTOR, UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Å VÆRE FYSISK TILSTEDE I TILSYN I HJEMMETJENESTEN VERSUS TILSTEDE VIA VIDEOKONFERANSE Å se, å føle, å lukte, å snakke med, å følge opp, å kartlegge og vurdere, å være tilstede er alle sentrale aspekter ved tilsyn i dag. Det er sansningen, dialogen, relasjonen og måten sykepleierne bruker tidligere erfaringer og kunnskaper om pasienten, som blir sentral i diskusjon der videokonferanse teknologi i tilsyn er tenkt brukt. Sentrale spørsmål i vurderingen vil være: Hva ønsker vi å oppnå? Fører det til en bedre praksis? Hva mister vi på veien? tilsyn i dagens praksis, og en eventuell fremtidig bruk av videokonferanse i tilsyn. En forutsetning for en god relasjon ved bruk av kamera og skjerm er at en har vært fysisk til stede hos pasienten, og at tillit har blitt bygget opp over tid. En plattform basert på fagkompetanse, erfaring basert på fysisk tilstedeværelse hos pasienten blir viktige fundament for å kunne ta i bruk videokonferanse i tilsyn. Mulighetene og forutsetningene for kunnskapsinnbringelse endres. Et kamera blir et filter og skaper brudd i fysisk nærvær i relasjon. Sansene, spesielt luktesansen blir trukket fram som viktig kilde til kunnskapsinnbringelse om pasienten. Tap av denne, samt innskrenket synsfelt fører til at sanselige observasjoner går tapt bak kamera og skjerm. I min masteroppgave Du må ha vært der fysisk for å forstå ka du skal se etter har jeg valgt å se på arbeidsformen tilsyn i hjemmebasert omsorg i en kommune. Jeg gjorde intervju av sykepleiere i en kommune der det forelå planer om bruk av videokonferanse i hjemmetjenesten. Hensikten med studien er å få en kritisk refleksjon om arbeidsformen tilsyn slik den fremstår i dag, belyse sentrale aspekter ved arbeidsformen, og slik frembringe kunnskaper om hvordan disse aspekter utfordres dersom tilsyn skulle gjennomføres ved hjelp av videokonferanse. Studien har en kvalitativ tilnærming. Syv sykepleiere har gjennom fokusgruppeintervju delt sine refleksjoner om FlexiDøgn Kroken Er det mulig å endre døgnrytmen i sykehjem slik at tiden mellom måltidene blir mer optimal og at det skapes mere rom for aktivitet i hverdagen? Gjennom prosjekt FlexiDøgn ønsker Kroken sykehjem å gi svar på det spørsmålet. Prosjektet startet på nyåret og 28. april var den nye døgnrytmeplanen på plass bl.a med Med store kjøreavstander innad i kommunen ser også informantene for seg å kunne bruke videokonferanse for å nå flere pasienter i løpet av vakta. De ser også muligheten av å tilby oppfølging til ferdigbehandlede pasienter som kommer ut av sykehus, å konsultere fastlege eller spesialisthelsetjenesten fra stua, samt medisintilsyn og telefontilsyn med pasienter. Videokonferanse som supplement vil kunne trygge pasientene og gi bedre kvalitet på den eksisterende tjenesten. En informant oppsummerer det slik: Vi må hele tiden ha det i haue at teknologien ikkje kan erstatte pleieran heime hos pasientan middagsservering kl 15. Alle ansatte har vært forsøkt dratt med i prosessen og entusiasmen har vært stor. Resultatet så langt er at fleksibiliteten i tjenestetilbudet er økt både i forhold til måltider og aktivitet, og antallet turer ut i friluft er mangedoblet. Pårørende uttrykker stor grad av tilfredshet, og det virker som beboerne liker sin nye hverdag. Det blir kanskje behov for justeringer undervegs, men den nye hverdagen er definitivt kommet for å bli. 2

3 CECILIE JUUL, PROSJEKTLEDER, KVALØYA HJEMMETJENESTE KOMPETANSEHEVENDE TILTAK I ERNÆRINGSARBEID VIA NANOLEARNING Med NanoLearning som metode, ønsker vi å få til et kompetanse- og kunnskapsløft innen ernæringsarbeid for mennesker med funksjonsnedsettelser. Prosjektets bakgrunn Forskning viser at mange mennesker med funksjonsnedsettelser har ett uheldig kosthold og ernæringsrelaterte plager: april/ Det er et behov for en bevisstgjøring i forhold til kosthold både hos ansatte og brukere. Mange brukere har ikke nok kunnskap eller forståelse i forhold til å spise næringsrik mat. De ser nødvendigvis ikke sammenhengen mellom den mat de spiser og helse. Det er ansatte ved bolig/avdeling som ofte veileder og bistår brukerne med kosthold. Vi må derfor sikre at de ansatte har en god kompetanse innenfor kosthold og ernæring, og har kunnskap om metoder for å kunne veilede. Mål for prosjektet er å øke kunnskap og fokus på kosthold og ernæringsarbeid hos ansatte, og at brukere selv, i så stor grad som mulig, får god kunnskap om tematikken. NanoLearning Vi ønsker å prøve ut kompetanseutbygging via Nano- Learning, små opplæringsleksjoner sendt via jobb e-post til de ansatte. Leksjonene tar for seg ett konkret tema om gangen og baseres på tydelige råd og tips direkte knyttet til kursdeltakers arbeidssituasjon og daglige utfordringer. Leksjonenes varighet er på 2-5 minutter, typisk frekvens er 1-2 leksjoner pr. uke, og kursets varighet ca. 2 måneder. Leksjonene passer for felles gjennomgang i for eksempel avdelingsmøter slik at temaene kan drøftes mellom kollegaer og innenfor den kulturen og de verdier som er representert på arbeidsstedet. Foreldrerepresentanter fra Norsk forening for utviklingshemmede (NFU), Fagteam for utviklingshemmede og avdelingsledere deltar i ressursgruppa. Professor i ernæring v/universitetet i Oslo, Svein Olav Kolset, er veileder for prosjektet og, avdelinger i Tromsø kommune og Troms fylke deltar som piloter i prosjektet. Prosjektet finansieres av Helsedirektoratet, og er et samarbeid mellom UHT Troms og enheter i kommunen. For tiden utarbeider prosjektgruppa oppbyggingen av leksjonene, og utsendelse av kurset er planlagt høsten

4 KIRSTI HAGEN, FAGUTVIKLINGSSYKEPLEIER USH TROMS / PROSJEKTLEDER, DEMENSDAGENE I TROMSØ «DEMENSDAGENE I TROMSØ GOD IN Informasjonsstand på Pyramiden kjøpesenter i Tromsø Foto: L. R. Abelsen Det unike med «Demensdagene i Tromsø» er at informasjonen og arrangementene passer like bra for den allmenne befolkning som for fagfolk. Innbyggere i Tromsø med omegn gis en mulighet til å treffe fagfolk og ressurspersoner, og til å delta på arrangementer som kan gi økt forståelse og innsikt om demenssykdommer og tilbud for dem som er berørt av sykdommen. Demensdagene i Tromsø er et tverretatlig samarbeid der også frivillige organisasjoner deltar. Konseptet var unikt da det startet opp i 2011, og så enkelt at det kan adopteres av alle som arbeider med informasjon om demens. Dette er kunnskap og informasjon om demens gitt som lavterskeltilbud, og målet er å møte folk der folk ferdes. Demens er fortsatt vanskelig å snakke om for dem som blir rammet. Heldigvis er det langt større åpenhet om sykdommen i dag enn det var for bare fem år siden. Vi vurderer at «Demensdagene i Tromsø» bidrar til å holde engasjementet oppe for opplysning om demenssykdom og tilbud som finnes i fortsettelsen av Tv-aksjonen Innsamlingsaksjonen var en viktig døråpner for mer åpenhet om demens, men det er ingen grunn til å hvile på laurbærene opplysningsarbeid og informasjon er like viktig i årene som kommer. Mål og tiltak Målgruppen er innbyggere i Tromsø og omegn. Hensikten er spredning av informasjon og kunnskap om sykdommen, samt hvilke tilbud som finnes både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. «Demensdagene i Tromsø» har inneholdt filmkvelder, fagforedrag, paneldebatter, orienteringsmøter, bokstand med informasjon om demens, samt informasjonsstand med mulighet for uformelle samtaler med helsepersonell og frivillige. På byens sykehjem og dagsenter arrangeres det konserter og andre kulturelle arrangement i samarbeid med Den kulturelle spaserstokken. Til sammen var over 300 personer innom ett eller flere arrangement i løpet av «Demensdagene i Tromsø» 2012 og Informasjonsarbeidet foregår på dagtid, men det faglige programmet gjennomføres på kveldstid. De to siste årene har det vært program og aktivitet fire dager rundt Alzheimerdagen den 21. september, og vår erfaring er dette er det antall dager som passer for å holde oppe interessen og deltagelsen. Samarbeidspartnere Demensdagene kom i stand etter initiativ fra Tromsø bibliotek og byarkiv og Utviklingssenter for Sykehjem i Troms, men har knyttet til seg viktig kompetanse gjennom samarbeidspartnerne Nasjonalforeningen Tromsø demensforening, Senter for Omsorgsforskning Nord og flere avdelinger på UiT Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge, og fagmiljøene i Tromsø kommune. Arena for arrangementet har vært Tromsø bibliotek og Verdensteatret som ligger i Tromsø sentrum. Biblioteket i Tromsø En informasjonsstand på biblioteket er bemannet fra kl disse dagene. Her kan byens befolkning møte både fagfolk og pårørende som kan gi veiledning og råd. Det er også mulig å låne bøker, filmer og å få informasjonsmateriale. Nasjonalforeningen for folkehelsen deler årlig ut en demenspris i Troms. I 2013 gikk prisen til Tromsø bibliotek og byarkiv for stort engasjement 4

5 FORMASJON FREMMER ÅPENHET» Biblioteksjef Paul Henrik Kielland på Tromsø bibliotek mottar Demensprisen i 2013 Foto: L. R. Abelsen og innstas utover det som er forventet med tanke på opplysning og informasjon om demens. I fjor hadde vi også informasjonsstand på to av byens kjøpesenter. Dette var en ubetinget suksess og vil videreføres i år. «Verdensteatret» På «Verdensteatret» vises det daglig filmer, både spillefilmer og dokumentarer. Dette knyttes opp mot forelesinger og fagsamtaler. Vi opplever at den yngre befolkning heller ser film enn å gå på fagforedrag. Det å vise filmer som passer alle aldersgrupper er derfor et viktig poeng for å spre informasjon om demenssykdom. Organisering av demensdagene «Demensdagene i Tromsø» er et rimelig stort arrangement å gjennomføre i vår målestokk. Vi organiserer det derfor som et årlig prosjekt fra mars til september. Vi har valgt å ha en stor referansegruppe der deltagerne kun møtes to ganger i prosjektperioden. Ut fra denne referansegruppen velges det en liten og effektiv prosjektgruppe og fire arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene har følgende oppgaver: 1) Organisering av informasjonsstand 2) Film og fagprogrammet 3) Presse og PR 4) Kulturaktivitet på sykehjem og dagsenter. Det viktigste praktiske arbeidet legges til arbeidsgruppene, mens prosjektgruppen har det organisatoriske og overordna ansvaret for gjennomføringen. Informasjon om «Demensdagene i Tromsø» 2014 Fullstendig program for 2014 legges ut på i slutten av juni. I år har vi valgt Å leve i nuetsom tema. Å leve i nuet er en viktig påminnelse til oss alle, uansett alder og livssituasjon. Når noen rammes av demenssykdom blir dette ekstra viktig både for den det gjelder, for pårørende og andre som står rundt. På nettsiden ligger det også informasjon om demenskoordinator sin funksjon og Nasjonalforeningens demensforening i Tromsø. Dette for å sikre informasjon om hvor man kan henvende seg for å få hjelp og informasjon hele året. Det var 800 unike besøk på vår nettside fra april til september i fjor. 5

6 TORUNN HAMRAN, PROFESSOR / FAGLIG LEDER, SENTER FOR OMSORGSFORSKNING NORD, UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET FORSKNING FOR BEDRE KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER En håndbok om hvordan kommunene kan medvirke og tilrettelegge for forskning. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten preges av nye brukergrupper, flere eldre med hjelpebehov, knapphet på helse- og sosialpersonell og nye krav til samhandling. I følge stortingsmelding 29, Morgensdagens omsorg ( ), må tjenesten styrke sitt eget kunnskapsgrunnlag og utvikle kunnskap basert på tjenestenes egenart. Dette er et viktig, men også krevende utgangspunkt, og forskning på feltet er ett av flere virkemidler for å utvikle sitt eget kunnskapsgrunnlag. Å være en sentral aktør i forskning på eget felt, stiller krav til å utvikle sin rolle som deltaker og eier av forskningsprosjekter, og til å opptre som kompetent bestiller og bruker av både nasjonal og internasjonal forskning. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester har dessuten gitt kommunene ansvar for å medvirke til og tilrettelegge for forskning. Det stilles mange formelle og faglige krav både for den som skal tilrettelegge for forskning og for den som skal utføre forskningen. Vi ved Senter for omsorgsforskning, er derfor svært glad for å kunne vise til en nylig utkommet håndbok som kan være til støtte for kommunene i denne prosessen. Håndboken er publisert i Senter for omsorgsforskning sin rapportserie og retter seg mot ledere, fagansvarlige og forskningsinteressert personell. Den er hovedsakelig innrettet mot anvendt, praksisnær forskning, men gir også en oversikt over ulike typer forskning og forskjeller og likheter mellom forskning og utviklingsarbeid. Det kan være nyttig i og med at mange kommuner har god erfaring med å drive utviklingsarbeid. Håndboken innledes med hvorfor vi trenger forskning og hva forskning er og hva det innebærer å tilrettelegge og medvirke til forskning. Videre presenteres relevante data- og kunnskapskilder, metoder for å samle data, ulike trinn i forskningsprosessen herunder valg av forskningsdesign, eksempler på forskningsspørsmål, metode samt analyse av data. Viktige temaer som forskningsetikk, krav til godkjenning, finansieringskilder, aktuelle samarbeidspartnere og -avtaler blir også berørt samt hvordan kommunen skal forholde seg som oppdragsgiver for forskning. Siste kapittel tar opp et sentralt tema, nemlig hvordan implementere og anvende forskning i praksis. Fagkonferansen Omsorg i plan Fylkesmannen i Troms arrangerer i samarbeid med USHT, fagkonferansen Omsorg i plan i Tromsø den 27. og 28. august Tema: Hvordan arbeide med Omsorgsplan 2015/2020 i kommunene, hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Inviterte foredragsholdere kommer fra Helse- og omsorgsdepartementet, kommuner i Nordland og Troms, KS, USHT Troms, Senter for omsorgsforskning Sør, Velferdsteknologiprosjektet Midt-Norge, «Aktiv omsorg», Høgskolen i Bergen, Helse Nord og Fylkesmannen i Troms. Målgruppe: Helse- og omsorgsledere fra kommunene i Troms, tillitsvalgte, representanter fra aktuelle enheter i Helse Nord, Senter for omsorgsforskning, Fylkeseldrerådet og ulike brukerorganisasjoner og andre interesserte. Påmelding Troms/Helse-omsorg-og-sosialtjenester/ innen 18. juni

7 SISSEL JANNE OLSEN, FAGLEDER, BOLIGTJENESTEN BALSFJORD KOMMUNE HJELP, VI SKAL PÅ FACEBOOK! Boligtjenesten ønsker å tilrettelegge for bruk av sosiale medier for brukere med utviklingshemming, men opplever samtidig et etisk dilemma i forhold til lovverket. Sosial kontakt via facebook Via Frie-midlerprosjekt (USHT Troms 2013) fokuserte vi på muligheten til brukere uten lese- og skrivekompetanse å kunne delta på facebook. De kan som resten av befolkningen nyttegjøre facebook og andre sosiale medier til å skape og ivareta sitt sosiale nettverk. Geografiske og kommunikasjonsmessige forhold begrenser ofte muligheten til å opprettholde kontinuerlig kontakt med søsken, familie og venner. Sosiale medier kan selvsagt aldri erstatte fysisk tilstedeværelse, men muliggjøre økt sosial kontakt og nye bekjentskaper. Brukere med behov for lese- og skrivehjelp I prosjektperioden fant vi ingen brukere med behov for lese- og skrivehjelp med egen facebookprofil. Kontaktpersonene støttet fordelene med facebook som sosial arena, men uttrykte også skepsis til å la personer med ulike kognitive forutsetninger delta på sosiale medier. Samarbeid, ansvarsfordeling og individuell opplæring er viktige nøkkelord. Delte meninger i personalgruppen gjør det viktig å avklare om bistand på sosiale medier skal være en del av miljøtjenesten, brukers nettilgang avhenger mye av personalets vilje og nettkompetanse. Tips og råd Prosjektet endte opp med noen tips og råd for personalet når de skal bistå ikke lese- og skrivekyndig bruker. Det er utarbeidet forslag til kontrakt mellom bruker, boligpersonale og foresatt/ verge, tips og råd når man assisterer bruker, og første bruker i målgruppen har fått egen profil på facebook. Det er ingen «menneskerett» å være på sosiale medier, men utviklingshemmede kan oppleve både glede, trivsel og motivasjon ved bruk av facebook. Bidrar dette til en økt meningsfylt hverdag, bør det ikke overskygges av skepsis på grunn av bistandsbehov. Vi mener målgruppen vår er trygge på facebook, og etter prosjektslutt er vi mer bekymret for brukere som oppretter og administrere sin nettprofil på egen hånd. 7

8 Foto: A.S. Fottland Foto: Elisabet Sausjord KONTAKTPERSONER SYKEHJEM Toril Bülow FoU-leder sykehjem Tlf Kirsti Hagen Fagutviklingssykepleier sykehjem Tlf Lisbeth Remlo Abelsen Fagutviklingssykepleier sykehjem Tlf Jan Erik Risvik Enhetsleder Kroken sykehjem Tlf HJEMMETJENESTE Elisabet Sausjord Fagleder hjemmetjenesten Tlf May Iren Bendiksen Fagleder hjemmetjenesten Tlf Arne Kjell Johansen Enhetsleder Kvaløya hjemmetjeneste Tlf: Bodil E. Skotnes Enhetsleder Nordøya hjemmetjeneste Tlf SENTER FOR OMSORGSFORSKNING Torunn Hamran Faglig leder Tlf Anne Serine Fottland Daglig leder Tlf Senter for omsorgsforskning: REDAKSJONEN U Buhcciidruovttuid ovddidanguovddáš Romsa Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester: Utvikling gjennom kunnskap 8

DEMENSDAGENE I TROMSØ GOD INFORMASJON FREMMER ÅPENHET

DEMENSDAGENE I TROMSØ GOD INFORMASJON FREMMER ÅPENHET DEMENSDAGENE I TROMSØ GOD INFORMASJON FREMMER ÅPENHET Veileder til inspirasjon for gjennomføring av arrangement i tilknytning til Alzheimerdagen 21. september 1 Innhold Om veilederen Bakgrunn og hensikt

Detaljer

GODT KOSTHOLD ER GOD OMSORG

GODT KOSTHOLD ER GOD OMSORG GODT KOSTHOLD ER GOD OMSORG Ernæringsprosjekt i tjenester for utviklingshemmede Prosjektansvarlige: Sonja Fjellstad, Henning Kristiansen og Cecilie Juul Tromsø 10. februar 2016 Godt kosthold er god omsorg

Detaljer

GODT KOSTHOLD ER GOD OMSORG

GODT KOSTHOLD ER GOD OMSORG GODT KOSTHOLD ER GOD OMSORG Ernæringsprosjekt i tjenester for utviklingshemmede Prosjektansvarlige: Sonja Fjellstad, Henning Kristiansen og Cecilie Juul Oslo 23.mars 2015 Godt kosthold er god omsorg Prosjektet

Detaljer

FAGNYTT I NORD NR 4. - DESEMBER 2012

FAGNYTT I NORD NR 4. - DESEMBER 2012 FAGNYTT I NORD NR 4. - DESEMBER 2012 Velkommen som medarbeider! Side 2 Smerter hos personer med demens i sykehjem side 3 Fagfordypning gjør at vi føler oss tryggere i faglige sammenhenger side 6 Avlastning

Detaljer

FAGNYTT I NORD NR 3. - SEPTEMBER 2012

FAGNYTT I NORD NR 3. - SEPTEMBER 2012 FAGNYTT I NORD NR 3. - SEPTEMBER 2012 Kva lærde du på jobben i dag, kjære kollega? Side 2 Aktivitet er alt som skjer side 3 Fersk forskningsrapport om hjemmetjenesten side 6 Klarer vi å se sammenhengen?

Detaljer

«DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE

«DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE «DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE «All resultat av god sykepleie kan ødelegges eller sterkt forringes av dårlige arbeidsrutiner eller ved at du ikke klarer å innrette deg slik at det som blir

Detaljer

HVOR ER VI, HVA GJØR VI, HVOR VIL VI? - USHT Troms og samarbeid med kommunene i fylket Side 2 PRIORITERING OG FORDELING I OMSORGSTJENESTENE

HVOR ER VI, HVA GJØR VI, HVOR VIL VI? - USHT Troms og samarbeid med kommunene i fylket Side 2 PRIORITERING OG FORDELING I OMSORGSTJENESTENE U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 4. - DESEMBER 2014 HVOR ER VI, HVA GJØR VI, HVOR VIL VI? - USHT Troms og samarbeid

Detaljer

Forskning for bedre kommunale helse- og omsorgstjenester Trondheim

Forskning for bedre kommunale helse- og omsorgstjenester Trondheim Forskning for bedre kommunale helse- og omsorgstjenester Trondheim 21.10.2014 Behovet for forskning i de kommunale helseomsorgstjenestene Den nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategien HelseOmsorg

Detaljer

«Etiske retningslinjer for ansatte for bruk av facebook i tjenesten til personer med utviklingshemming» Renate Salangli, Enhetsleder Sissel Janne

«Etiske retningslinjer for ansatte for bruk av facebook i tjenesten til personer med utviklingshemming» Renate Salangli, Enhetsleder Sissel Janne «Etiske retningslinjer for ansatte for bruk av facebook i tjenesten til personer med utviklingshemming» Renate Salangli, Enhetsleder Sissel Janne Olsen, Fagleder Boligtjenesten funksjonshemmede, Balsfjord

Detaljer

ETISK REFLEKSJONSARBEID

ETISK REFLEKSJONSARBEID U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 3. - OKTOBER 2013 OMSORGSTEKNOLOGI I HJEMMETJENESTEN Side 2 BRUKERKUNNSKAP I DISTRIKTSPSYKIATRIEN

Detaljer

STRUKTUR OG KVALITET

STRUKTUR OG KVALITET U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 4. - DESEMBER 2013 FAGLIG UTVIKLINGSSAMARBEID Side 2 DEN GODE DAGEN Side 3 PROSJEKT

Detaljer

«Demensdagene i Tromsø 2012»

«Demensdagene i Tromsø 2012» Rapport publisert DESEMBER 2012 «Demensdagene i Tromsø 2012» Evalueringsrapport 1 Demensdagene i Tromsø 18. 21. september 2012 Demensdagene i Tromsø ble arrangert for andre gang 2012. Kroken sykehjem,

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune

Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune Utviklingssenter for hjemmetjenester i Sør-Trøndelag Åfjord kommune (UHT) Kommunene 25 kommuner i Sør-Trøndelag med

Detaljer

Blir en årlig tradisjon

Blir en årlig tradisjon FAGNYTT I NORD NR 4. - DESEMBER 2011 LAVVO EN INNGANGSPORT TIL NATUROPPLEVELSER SIDE 2 DEMENSPRISEN 2011 FOR TROMS SIDE 3 HJEMMESYKEPLEIEN SOM LÆRINGSARENA FOR SYKEPLEIESTUDENTER SIDE 6 Å ANVENDE EGEN

Detaljer

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering En ny måte å tenke på? En ny måte å jobbe på? Hverdagsmestring «Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den

Detaljer

Rapport publisert 21.12.2011. Demensdagene 2011

Rapport publisert 21.12.2011. Demensdagene 2011 Rapport publisert 21.12.2011 Demensdagene 2011 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 SAMMENDRAG... 3 1.1 BAKGRUNN... 4 1.2 FORMÅL OG MÅLGRUPPE... 5 2.0 ORGANISERING OG PLANLEGGING... 5 2.1 PROSJEKTORGANISASJON

Detaljer

MENINGSFULL HVERDAG Det skal legges spesielt vekt på brukers egne ressurser

MENINGSFULL HVERDAG Det skal legges spesielt vekt på brukers egne ressurser U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 3. - OKTOBER 2014 DET GODE DAGSENTERET I HJEMMETJENESTEN Side 3 LÆRINGSNETTVERK

Detaljer

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I HEIMETENESTA. DEMENSFYRTÅRN LOFOTEN Side 4-5 RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM AKTIVITET I ET LIVSLØPSPERSPEKTIV

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I HEIMETENESTA. DEMENSFYRTÅRN LOFOTEN Side 4-5 RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM AKTIVITET I ET LIVSLØPSPERSPEKTIV U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 1. - MARS 2014 DEMENSFYRTÅRN LOFOTEN Side 4-5 RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

Detaljer

DEMENSKOORDINATORS ARBEID MED PÅRØRENDE I. HILDE FRYBERG EILERTSEN Januar 2014

DEMENSKOORDINATORS ARBEID MED PÅRØRENDE I. HILDE FRYBERG EILERTSEN Januar 2014 DEMENSKOORDINATORS ARBEID MED PÅRØRENDE I HILDE FRYBERG EILERTSEN Januar 2014 KARI OG OLA Kari er en dame på 70 år, og Ola er et par år eldre. Ola har demens. En dag Kari kom på kontoret mitt brast hun

Detaljer

Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune

Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune HANDLINGSPLAN 2010 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune Satsningsområde Mål Tiltak Etisk kompetanseheving Hovedmål: Styrke den etiske

Detaljer

Kvalitetssikring av tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Kvalitetssikring av tverrfaglig legemiddelgjennomgang Kvalitetssikring av tverrfaglig legemiddelgjennomgang Eirin Sofie Pedersen, fagsykepleier ved Nordøya hjemmetjeneste Ellen Riksvold, farmasøyt avd. Helse og omsorg Tromsø kommune Hva er en legemiddelgjennomgang?

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt 1 Rapport publisert 15.10.2014 Eldre og rus Kompetanseutviklingsprosjekt 2 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Mål... 3 3 Tiltak... 4 3.1 Økt informasjon og kunnskap om eldre og rus i befolkningen... 4 3.2 Økt informasjon

Detaljer

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC Rapport Demensomsorgens ABC Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - (USHT) i Hordaland 2011-2015

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2015-2018 Vedtatt dato 11.05.2015 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Strategisk profil for Senter for omsorgsforskning - Sør... 3 2.1 Samhandling og samarbeid... 3 3 Organisering og innovasjon

Detaljer

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013 Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013 Bakgrunn: I fjor samarbeidet Hjemmetjenesten i Bydel Bjerke med de lokale Pensjonistforeningene i bydelen,

Detaljer

Fagnytt i nord. Demensvennlig samfunn. Inn på tunet -ut på tur. Hvordan fremme et seksualvennlig miljø? Samhandlingsreformen noen erfaringer så langt

Fagnytt i nord. Demensvennlig samfunn. Inn på tunet -ut på tur. Hvordan fremme et seksualvennlig miljø? Samhandlingsreformen noen erfaringer så langt Fagnytt i nord U Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms NR 2 - JUNI 2016 Buhcciidruovttuid ja ruoktob lvalusaid ovddidanguov Romsa Inn på tunet -ut på tur Side 2 Hvordan fremme et seksualvennlig

Detaljer

Fagnytt i nord. Demensvennlig samfunn. Inn på tunet -ut på tur. Hvordan fremme et seksualvennlig miljø? Samhandlingsreformen noen erfaringer så langt

Fagnytt i nord. Demensvennlig samfunn. Inn på tunet -ut på tur. Hvordan fremme et seksualvennlig miljø? Samhandlingsreformen noen erfaringer så langt Fagnytt i nord U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktob lvalusaid ovddidanguov Romsa NR 2 - JUNI 2016 Inn på tunet -ut på tur Side 2 Hvordan fremme et seksualvennlig

Detaljer

Undervisningsheimetenesta i TROMS. Elisabet Sausjord

Undervisningsheimetenesta i TROMS. Elisabet Sausjord Undervisningsheimetenesta i TROMS Elisabet Sausjord 17.03.10 ES 2010 Etablering av undervisningsheimetenester er ei ny omfattande satsing innan helse- og omsorgstenesta der det vert gitt tilskotsmidlar

Detaljer

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Agenda Hva er USHT? Visjon og mål USHT Vestfold Organisering Satsingsområder Noen utvalgte prosjekter Utvikling

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

RAPPORT ETTER GJENNOMFØRT PROSJEKT MED STØTTE FRA FRIE MIDLER UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER I TROMS

RAPPORT ETTER GJENNOMFØRT PROSJEKT MED STØTTE FRA FRIE MIDLER UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER I TROMS RAPPORT ETTER GJENNOMFØRT PROSJEKT MED STØTTE FRA FRIE MIDLER UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER I TROMS ÅRSTALL: 2016 Navn på prosjektansvarlig virksomhet (institusjon/avdeling/enhet): Navn

Detaljer

FAGNYTT I NORDNR 2. - JUNI 2012

FAGNYTT I NORDNR 2. - JUNI 2012 FAGNYTT I NORDNR 2. - JUNI 2012 KVALØYSLETTA SYKEHJEM TIL FILMEN SIDE 2 DEN SKAL TIDLIG KRØKES SIDE 3 FLYTTE OG FLYTTE EN GANG TIL SIDE 6 QI-GONG-TRENING GIR HARMONI OG LIVSGLEDE SIDE 7 MUSIKKTERAPI Nye

Detaljer

Informasjon til hjemmetjenesten

Informasjon til hjemmetjenesten Informasjon til hjemmetjenesten Har noen med demens hos dere fått tildelt en aktivitetsvenn? Her følger litt informasjon om Nasjonalforeningen for folkehelsens Aktivitetsvenntilbud. Aktivitetsvenn er et

Detaljer

30.01. 2014. Strategiplan

30.01. 2014. Strategiplan Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i

Detaljer

Informasjon til institusjoner som mottar aktivitetsvenner

Informasjon til institusjoner som mottar aktivitetsvenner Informasjon til institusjoner som mottar aktivitetsvenner En aktivitetsvenn er en frivillig som med opplæring og oppfølging skal bidra til å gi personer med demens flere gode opplevelser og aktiviteter

Detaljer

Frivillighet i eldreomsorgen. Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark

Frivillighet i eldreomsorgen. Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark Frivillighet i eldreomsorgen Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark Melding St. 39 (2006-2007) Frivillighetsmeldingen I meldingen legges det vekt på å sikre utviklingen

Detaljer

Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ):

Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ): Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015): 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Omsorgsutfordringene de neste tiårene, kan ikke overlates til helse- og omsorgstjenesten alene. De må løses ved å involvere

Detaljer

Begrense tvang kort og godt

Begrense tvang kort og godt GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG

Detaljer

Sluttrapport Inderøy Kommune

Sluttrapport Inderøy Kommune Sluttrapport Inderøy Kommune Innledning Inderøy kommune skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner når det gjelder demografiske utfordringer, med flere eldre som har behov for hjelp og færre hender

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Innledning Brukerne skal gis mulighet til å klare seg selv (hverdagsrehabilitering) Nyskaping og fornyelse i omsorgssektoren

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Kristiansund april Regional nettverkssamling for USH og UHT

Kristiansund april Regional nettverkssamling for USH og UHT Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt - Norge Kristiansund 20 21 april - 2010 Regional nettverkssamling for USH og UHT Foto: Geir Hageskal Etablering av FoU nettverk Trondheim kommune Bakgrunn

Detaljer

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Os 11. november 2013 Prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad Bakgrunn for Demensplan 2015 Tjenestetilbudet var ikke godt nok: 50 % i sykehjem med sikre

Detaljer

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?» Grimstad kommune 2. Kontaktperson: Inger Johanne Bolstad 3. E-post: inger.johanne.bolstad@grimstad.kommune.no 4. Telefon: 958 35 668 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

FAGNYTT I NORD NR 3 - SEPTEMBER 2011

FAGNYTT I NORD NR 3 - SEPTEMBER 2011 FAGNYTT I NORD NR 3 - SEPTEMBER 2011 VIL DU STARTE ET PROSJEKT? SIDE 2 DEMENSDAGENE I TROMSØ SIDE 3 IDENTITETSBEVARENDE OMSORG FOR PERSONER MED ALZHEIMERS SYKDOM OG DERES FAMILIER SIDE 6 INTERESSANTE PERSPEKTIV

Detaljer

Villa Fredrikke sammen skaper vi gode dager. Arbeidet ved Villa Fredrikke aktivitetshus Av Beate Magerholm, Drammen kommune

Villa Fredrikke sammen skaper vi gode dager. Arbeidet ved Villa Fredrikke aktivitetshus Av Beate Magerholm, Drammen kommune Villa Fredrikke sammen skaper vi gode dager Arbeidet ved Villa Fredrikke aktivitetshus Av Beate Magerholm, Drammen kommune Dette er Villa Fredrikke aktivitetshus Et aktivitets- og informasjonstilbud for

Detaljer

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Glemmen sykehjem USH Østfold Fredrikstad kommune ca 70 000 innbyggere Glemmen sykehjem

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS Prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving Forankret i Omsorgsmeldingen og i Kvalitetsavtalen mellom KS

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

Fagnytt i nord. Diabetes pilotstudie. Hjemmetjenesten -en sårbar læringsarena. God tannhelse. Tekster fra et levd liv NR 1 - FEBRUAR 2016.

Fagnytt i nord. Diabetes pilotstudie. Hjemmetjenesten -en sårbar læringsarena. God tannhelse. Tekster fra et levd liv NR 1 - FEBRUAR 2016. Fagnytt i nord U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktob lvalusaid ovddidanguov Romsa NR 1 - FEBRUAR 2016 Hjemmetjenesten -en sårbar læringsarena Side 2 God

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov

Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov Skisse til forskningsprosjekt Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til voksne personer med omfattende habiliteringsbehov Nils-Øivind Offernes (psykologspesialist, Avdeling for nevrohabilitering) Nils

Detaljer

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til felles pasienter Et lite lokalt prosjekt en del av en større sammenheng Opptrappingsplanen Samhandlingsreformen

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

LISTER PÅRØRENDE OG BRUKERUTVALG Referat

LISTER PÅRØRENDE OG BRUKERUTVALG Referat LISTER PÅRØRENDE OG BRUKERUTVALG Referat Møtedato 09.03.2015 Møtested Formannskapssalen Flekkefjord Møte tidspunkt 09.00 12.00 Til stede Svein Grønsund / FFO Bjørn-Harald Mydland / FFO Stein Jarle Ofte

Detaljer

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Gro Anita Fosse Prosjektleder Fagkoordinator velferdsteknologi 05.03. 2015 Om å være pådriver..en pådriver går foran og

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Nyhetsbrev NYHETSBREV NR. 3 2010

Nyhetsbrev NYHETSBREV NR. 3 2010 Nyhetsbrev NYHETSBREV NR. 3 2010 I dette nyhetsbrevet: Nursing homes as learning environments Frie midler 2011 søknadsfrist SUV Selvstendiggjøring av Unge Voksne Møteplassen skreddersøm i gruppe er det

Detaljer

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø Innledning og resultater 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø ..å gi et helhetlig og kvalitetsmessig godt tilbud til pasienter som trenger lindrende

Detaljer

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

Handlingsplan 2013-2015

Handlingsplan 2013-2015 Handlingsplan 2013-2015 Revidert 27.02. 2015 Utarbeidet av Elisabet Sausjord, May Iren Bendiksen, Kirsti Hagen, Lisbeth Remlo Abelsen og Toril Bülow 2 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Kort beskrivelse

Detaljer

- Hvordan sikre at vi vet hva vi gjør og for hvem?

- Hvordan sikre at vi vet hva vi gjør og for hvem? - Hvordan sikre at vi vet hva vi gjør og for hvem? «Legene derimot har lang erfaring med bruk av elektroniske journalsystem og dokumentasjon» For mange systemer som bare delvis snakker sammen Pleieplaner

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (NK- ARR)

Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (NK- ARR) Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Årsrapport 2013 N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Foto: Anne Olsen-Ryum veiledningssenter.no @parorendenn facebook.com/veiledningssenter 03 Innhold Innhold Innledning... side 04 Ansvarlige

Detaljer

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 HiBs satsing på Teknologi i Helse og OMsorg Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 Mari S. Berge Stipendiat ved Høgskolen i Bergen og Senter for omsorgsforskning Vest 2006

Detaljer

Rapport publisert august 2014. FlexiDøgn. - ny døgnrytme til beste for alle. utviklingssenterlogo her

Rapport publisert august 2014. FlexiDøgn. - ny døgnrytme til beste for alle. utviklingssenterlogo her Rapport publisert august 2014 FlexiDøgn - ny døgnrytme til beste for alle utviklingssenterlogo her Innhold Innhold... 3 Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 2 Bakgrunn... 4 3 Problemstilling... 5 4 Mål...

Detaljer

Dagaktivitetstilbud i bydel Frogner. Oscar demenssenter og aktivitetskontakt Av Marius Morstøl og Kristin Sørhaug

Dagaktivitetstilbud i bydel Frogner. Oscar demenssenter og aktivitetskontakt Av Marius Morstøl og Kristin Sørhaug Dagaktivitetstilbud i bydel Frogner Oscar demenssenter og aktivitetskontakt Av Marius Morstøl og Kristin Sørhaug Dagaktivitetstilbud Helse- og omsorgsdepartementet i Demensplan 2020: «Personer med demens

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no innen den 15.juni 2013 Dato for utfylling 1.

Detaljer

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Glemmen sykehjem, Fredrikstad Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Innhold 1. Glemmen sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Østfold... 3 2. Visjon og hovedmål... 4 2.1 Visjon... 4 2.2. Hovedmål... 4 3.

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer

Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer 2 UTFORDRINGENE Utfordringer Nye brukergrupper Aldring Knapphet på omsorgsytere Medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold

Detaljer

Strategisk handlingsplan 2012-2014

Strategisk handlingsplan 2012-2014 Strategisk handlingsplan 2012-2014 Best i demensomsorg! Vi skaper gode dager! ISO 9001:2008 Godkjent 1.0 INNLEDNING 2.0 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK 2.1 Demens kompetanse og nettverk i Stavanger kommune 2.2

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Målfrid Meling Seniorrådgiver/Universitetslektor

Målfrid Meling Seniorrådgiver/Universitetslektor Målfrid Meling Seniorrådgiver/Universitetslektor Forskningsstudien Mestring og muligheter for personer med demens Senior rådgivere SESAM Nasjonal foreningen Lokallag Frivillige Målsetning Leve godt med

Detaljer

75-åringers kunnskap om velferdsteknologi

75-åringers kunnskap om velferdsteknologi 75-åringers kunnskap om velferdsteknologi hvordan kan man ønske seg noe man ikke vet hva er? Nøtterøy kommune Konferanse om innovasjon og velferdsteknologi 24.september 2015 Are Branstad førsteamanuensis

Detaljer

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL Foto: Connie Slettan Olsen FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 Hva er Frisklivsdosetten? Det er kjent at meningsfull aktivitet, som i størst mulig

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Statusrapport Februar september 2014 Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Hva er hverdagsrehabilitering... 1 2 Målgruppe og tid med hverdagsrehabilitering... 3 3 Organisering...

Detaljer

"Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen"

Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen Undervisningsfilmer Filmene er utviklet som en del av satsingen "Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen" og administreres av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og Nasjonalforeningen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området 2012 Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering av innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag

Detaljer

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen Fagsjef Vibeke Johnsen Fire hovedbudskap Demens kan forebygges Lønnsomt med tidlig intervensjon Frivillige som viktig supplement Delta

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

S t u d i e h e f t e r. ABC Et studiemateriale beregnet til bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper

S t u d i e h e f t e r. ABC Et studiemateriale beregnet til bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper S t u d i e h e f t e r Demensomsorgens ABC Et studiemateriale beregnet til bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper Demensomsorgens ABC Demensomsorgens ABC er et studiemateriale beregnet til

Detaljer

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten Regional konferanse for eldremedisin 4. juni 2014 Demensarbeidslag i hjemmetjenesten Presentasjon ved Unni Rostøl leder utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Rogaland Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer