DEMENSDAGENE I TROMSØ Å leve i nuet er en viktig påminnelse til oss alle, uansett alder og livssituasjon.

Transkript

1 U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 2. - JUNI 2014 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK I ERNÆRINGSARBEID Side 3 BRUK AV VIDEOKONFERANSE I HJEMMETJENESTEN Side 2 HJELP VI SKAL PÅ FACEBOOK Side 7 DEMENSDAGENE I TROMSØ Å leve i nuet er en viktig påminnelse til oss alle, uansett alder og livssituasjon. Foto: Elisabet Sausjord Side 4-5 1

2 MAY-WENCHE UNDHEIM, MASTER I HELSEFAG / UNIVERSISTETSLEKTOR, UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Å VÆRE FYSISK TILSTEDE I TILSYN I HJEMMETJENESTEN VERSUS TILSTEDE VIA VIDEOKONFERANSE Å se, å føle, å lukte, å snakke med, å følge opp, å kartlegge og vurdere, å være tilstede er alle sentrale aspekter ved tilsyn i dag. Det er sansningen, dialogen, relasjonen og måten sykepleierne bruker tidligere erfaringer og kunnskaper om pasienten, som blir sentral i diskusjon der videokonferanse teknologi i tilsyn er tenkt brukt. Sentrale spørsmål i vurderingen vil være: Hva ønsker vi å oppnå? Fører det til en bedre praksis? Hva mister vi på veien? tilsyn i dagens praksis, og en eventuell fremtidig bruk av videokonferanse i tilsyn. En forutsetning for en god relasjon ved bruk av kamera og skjerm er at en har vært fysisk til stede hos pasienten, og at tillit har blitt bygget opp over tid. En plattform basert på fagkompetanse, erfaring basert på fysisk tilstedeværelse hos pasienten blir viktige fundament for å kunne ta i bruk videokonferanse i tilsyn. Mulighetene og forutsetningene for kunnskapsinnbringelse endres. Et kamera blir et filter og skaper brudd i fysisk nærvær i relasjon. Sansene, spesielt luktesansen blir trukket fram som viktig kilde til kunnskapsinnbringelse om pasienten. Tap av denne, samt innskrenket synsfelt fører til at sanselige observasjoner går tapt bak kamera og skjerm. I min masteroppgave Du må ha vært der fysisk for å forstå ka du skal se etter har jeg valgt å se på arbeidsformen tilsyn i hjemmebasert omsorg i en kommune. Jeg gjorde intervju av sykepleiere i en kommune der det forelå planer om bruk av videokonferanse i hjemmetjenesten. Hensikten med studien er å få en kritisk refleksjon om arbeidsformen tilsyn slik den fremstår i dag, belyse sentrale aspekter ved arbeidsformen, og slik frembringe kunnskaper om hvordan disse aspekter utfordres dersom tilsyn skulle gjennomføres ved hjelp av videokonferanse. Studien har en kvalitativ tilnærming. Syv sykepleiere har gjennom fokusgruppeintervju delt sine refleksjoner om FlexiDøgn Kroken Er det mulig å endre døgnrytmen i sykehjem slik at tiden mellom måltidene blir mer optimal og at det skapes mere rom for aktivitet i hverdagen? Gjennom prosjekt FlexiDøgn ønsker Kroken sykehjem å gi svar på det spørsmålet. Prosjektet startet på nyåret og 28. april var den nye døgnrytmeplanen på plass bl.a med Med store kjøreavstander innad i kommunen ser også informantene for seg å kunne bruke videokonferanse for å nå flere pasienter i løpet av vakta. De ser også muligheten av å tilby oppfølging til ferdigbehandlede pasienter som kommer ut av sykehus, å konsultere fastlege eller spesialisthelsetjenesten fra stua, samt medisintilsyn og telefontilsyn med pasienter. Videokonferanse som supplement vil kunne trygge pasientene og gi bedre kvalitet på den eksisterende tjenesten. En informant oppsummerer det slik: Vi må hele tiden ha det i haue at teknologien ikkje kan erstatte pleieran heime hos pasientan middagsservering kl 15. Alle ansatte har vært forsøkt dratt med i prosessen og entusiasmen har vært stor. Resultatet så langt er at fleksibiliteten i tjenestetilbudet er økt både i forhold til måltider og aktivitet, og antallet turer ut i friluft er mangedoblet. Pårørende uttrykker stor grad av tilfredshet, og det virker som beboerne liker sin nye hverdag. Det blir kanskje behov for justeringer undervegs, men den nye hverdagen er definitivt kommet for å bli. 2

3 CECILIE JUUL, PROSJEKTLEDER, KVALØYA HJEMMETJENESTE KOMPETANSEHEVENDE TILTAK I ERNÆRINGSARBEID VIA NANOLEARNING Med NanoLearning som metode, ønsker vi å få til et kompetanse- og kunnskapsløft innen ernæringsarbeid for mennesker med funksjonsnedsettelser. Prosjektets bakgrunn Forskning viser at mange mennesker med funksjonsnedsettelser har ett uheldig kosthold og ernæringsrelaterte plager: april/ Det er et behov for en bevisstgjøring i forhold til kosthold både hos ansatte og brukere. Mange brukere har ikke nok kunnskap eller forståelse i forhold til å spise næringsrik mat. De ser nødvendigvis ikke sammenhengen mellom den mat de spiser og helse. Det er ansatte ved bolig/avdeling som ofte veileder og bistår brukerne med kosthold. Vi må derfor sikre at de ansatte har en god kompetanse innenfor kosthold og ernæring, og har kunnskap om metoder for å kunne veilede. Mål for prosjektet er å øke kunnskap og fokus på kosthold og ernæringsarbeid hos ansatte, og at brukere selv, i så stor grad som mulig, får god kunnskap om tematikken. NanoLearning Vi ønsker å prøve ut kompetanseutbygging via Nano- Learning, små opplæringsleksjoner sendt via jobb e-post til de ansatte. Leksjonene tar for seg ett konkret tema om gangen og baseres på tydelige råd og tips direkte knyttet til kursdeltakers arbeidssituasjon og daglige utfordringer. Leksjonenes varighet er på 2-5 minutter, typisk frekvens er 1-2 leksjoner pr. uke, og kursets varighet ca. 2 måneder. Leksjonene passer for felles gjennomgang i for eksempel avdelingsmøter slik at temaene kan drøftes mellom kollegaer og innenfor den kulturen og de verdier som er representert på arbeidsstedet. Foreldrerepresentanter fra Norsk forening for utviklingshemmede (NFU), Fagteam for utviklingshemmede og avdelingsledere deltar i ressursgruppa. Professor i ernæring v/universitetet i Oslo, Svein Olav Kolset, er veileder for prosjektet og, avdelinger i Tromsø kommune og Troms fylke deltar som piloter i prosjektet. Prosjektet finansieres av Helsedirektoratet, og er et samarbeid mellom UHT Troms og enheter i kommunen. For tiden utarbeider prosjektgruppa oppbyggingen av leksjonene, og utsendelse av kurset er planlagt høsten

4 KIRSTI HAGEN, FAGUTVIKLINGSSYKEPLEIER USH TROMS / PROSJEKTLEDER, DEMENSDAGENE I TROMSØ «DEMENSDAGENE I TROMSØ GOD IN Informasjonsstand på Pyramiden kjøpesenter i Tromsø Foto: L. R. Abelsen Det unike med «Demensdagene i Tromsø» er at informasjonen og arrangementene passer like bra for den allmenne befolkning som for fagfolk. Innbyggere i Tromsø med omegn gis en mulighet til å treffe fagfolk og ressurspersoner, og til å delta på arrangementer som kan gi økt forståelse og innsikt om demenssykdommer og tilbud for dem som er berørt av sykdommen. Demensdagene i Tromsø er et tverretatlig samarbeid der også frivillige organisasjoner deltar. Konseptet var unikt da det startet opp i 2011, og så enkelt at det kan adopteres av alle som arbeider med informasjon om demens. Dette er kunnskap og informasjon om demens gitt som lavterskeltilbud, og målet er å møte folk der folk ferdes. Demens er fortsatt vanskelig å snakke om for dem som blir rammet. Heldigvis er det langt større åpenhet om sykdommen i dag enn det var for bare fem år siden. Vi vurderer at «Demensdagene i Tromsø» bidrar til å holde engasjementet oppe for opplysning om demenssykdom og tilbud som finnes i fortsettelsen av Tv-aksjonen Innsamlingsaksjonen var en viktig døråpner for mer åpenhet om demens, men det er ingen grunn til å hvile på laurbærene opplysningsarbeid og informasjon er like viktig i årene som kommer. Mål og tiltak Målgruppen er innbyggere i Tromsø og omegn. Hensikten er spredning av informasjon og kunnskap om sykdommen, samt hvilke tilbud som finnes både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. «Demensdagene i Tromsø» har inneholdt filmkvelder, fagforedrag, paneldebatter, orienteringsmøter, bokstand med informasjon om demens, samt informasjonsstand med mulighet for uformelle samtaler med helsepersonell og frivillige. På byens sykehjem og dagsenter arrangeres det konserter og andre kulturelle arrangement i samarbeid med Den kulturelle spaserstokken. Til sammen var over 300 personer innom ett eller flere arrangement i løpet av «Demensdagene i Tromsø» 2012 og Informasjonsarbeidet foregår på dagtid, men det faglige programmet gjennomføres på kveldstid. De to siste årene har det vært program og aktivitet fire dager rundt Alzheimerdagen den 21. september, og vår erfaring er dette er det antall dager som passer for å holde oppe interessen og deltagelsen. Samarbeidspartnere Demensdagene kom i stand etter initiativ fra Tromsø bibliotek og byarkiv og Utviklingssenter for Sykehjem i Troms, men har knyttet til seg viktig kompetanse gjennom samarbeidspartnerne Nasjonalforeningen Tromsø demensforening, Senter for Omsorgsforskning Nord og flere avdelinger på UiT Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge, og fagmiljøene i Tromsø kommune. Arena for arrangementet har vært Tromsø bibliotek og Verdensteatret som ligger i Tromsø sentrum. Biblioteket i Tromsø En informasjonsstand på biblioteket er bemannet fra kl disse dagene. Her kan byens befolkning møte både fagfolk og pårørende som kan gi veiledning og råd. Det er også mulig å låne bøker, filmer og å få informasjonsmateriale. Nasjonalforeningen for folkehelsen deler årlig ut en demenspris i Troms. I 2013 gikk prisen til Tromsø bibliotek og byarkiv for stort engasjement 4

5 FORMASJON FREMMER ÅPENHET» Biblioteksjef Paul Henrik Kielland på Tromsø bibliotek mottar Demensprisen i 2013 Foto: L. R. Abelsen og innstas utover det som er forventet med tanke på opplysning og informasjon om demens. I fjor hadde vi også informasjonsstand på to av byens kjøpesenter. Dette var en ubetinget suksess og vil videreføres i år. «Verdensteatret» På «Verdensteatret» vises det daglig filmer, både spillefilmer og dokumentarer. Dette knyttes opp mot forelesinger og fagsamtaler. Vi opplever at den yngre befolkning heller ser film enn å gå på fagforedrag. Det å vise filmer som passer alle aldersgrupper er derfor et viktig poeng for å spre informasjon om demenssykdom. Organisering av demensdagene «Demensdagene i Tromsø» er et rimelig stort arrangement å gjennomføre i vår målestokk. Vi organiserer det derfor som et årlig prosjekt fra mars til september. Vi har valgt å ha en stor referansegruppe der deltagerne kun møtes to ganger i prosjektperioden. Ut fra denne referansegruppen velges det en liten og effektiv prosjektgruppe og fire arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene har følgende oppgaver: 1) Organisering av informasjonsstand 2) Film og fagprogrammet 3) Presse og PR 4) Kulturaktivitet på sykehjem og dagsenter. Det viktigste praktiske arbeidet legges til arbeidsgruppene, mens prosjektgruppen har det organisatoriske og overordna ansvaret for gjennomføringen. Informasjon om «Demensdagene i Tromsø» 2014 Fullstendig program for 2014 legges ut på i slutten av juni. I år har vi valgt Å leve i nuetsom tema. Å leve i nuet er en viktig påminnelse til oss alle, uansett alder og livssituasjon. Når noen rammes av demenssykdom blir dette ekstra viktig både for den det gjelder, for pårørende og andre som står rundt. På nettsiden ligger det også informasjon om demenskoordinator sin funksjon og Nasjonalforeningens demensforening i Tromsø. Dette for å sikre informasjon om hvor man kan henvende seg for å få hjelp og informasjon hele året. Det var 800 unike besøk på vår nettside fra april til september i fjor. 5

6 TORUNN HAMRAN, PROFESSOR / FAGLIG LEDER, SENTER FOR OMSORGSFORSKNING NORD, UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET FORSKNING FOR BEDRE KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER En håndbok om hvordan kommunene kan medvirke og tilrettelegge for forskning. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten preges av nye brukergrupper, flere eldre med hjelpebehov, knapphet på helse- og sosialpersonell og nye krav til samhandling. I følge stortingsmelding 29, Morgensdagens omsorg ( ), må tjenesten styrke sitt eget kunnskapsgrunnlag og utvikle kunnskap basert på tjenestenes egenart. Dette er et viktig, men også krevende utgangspunkt, og forskning på feltet er ett av flere virkemidler for å utvikle sitt eget kunnskapsgrunnlag. Å være en sentral aktør i forskning på eget felt, stiller krav til å utvikle sin rolle som deltaker og eier av forskningsprosjekter, og til å opptre som kompetent bestiller og bruker av både nasjonal og internasjonal forskning. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester har dessuten gitt kommunene ansvar for å medvirke til og tilrettelegge for forskning. Det stilles mange formelle og faglige krav både for den som skal tilrettelegge for forskning og for den som skal utføre forskningen. Vi ved Senter for omsorgsforskning, er derfor svært glad for å kunne vise til en nylig utkommet håndbok som kan være til støtte for kommunene i denne prosessen. Håndboken er publisert i Senter for omsorgsforskning sin rapportserie og retter seg mot ledere, fagansvarlige og forskningsinteressert personell. Den er hovedsakelig innrettet mot anvendt, praksisnær forskning, men gir også en oversikt over ulike typer forskning og forskjeller og likheter mellom forskning og utviklingsarbeid. Det kan være nyttig i og med at mange kommuner har god erfaring med å drive utviklingsarbeid. Håndboken innledes med hvorfor vi trenger forskning og hva forskning er og hva det innebærer å tilrettelegge og medvirke til forskning. Videre presenteres relevante data- og kunnskapskilder, metoder for å samle data, ulike trinn i forskningsprosessen herunder valg av forskningsdesign, eksempler på forskningsspørsmål, metode samt analyse av data. Viktige temaer som forskningsetikk, krav til godkjenning, finansieringskilder, aktuelle samarbeidspartnere og -avtaler blir også berørt samt hvordan kommunen skal forholde seg som oppdragsgiver for forskning. Siste kapittel tar opp et sentralt tema, nemlig hvordan implementere og anvende forskning i praksis. Fagkonferansen Omsorg i plan Fylkesmannen i Troms arrangerer i samarbeid med USHT, fagkonferansen Omsorg i plan i Tromsø den 27. og 28. august Tema: Hvordan arbeide med Omsorgsplan 2015/2020 i kommunene, hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Inviterte foredragsholdere kommer fra Helse- og omsorgsdepartementet, kommuner i Nordland og Troms, KS, USHT Troms, Senter for omsorgsforskning Sør, Velferdsteknologiprosjektet Midt-Norge, «Aktiv omsorg», Høgskolen i Bergen, Helse Nord og Fylkesmannen i Troms. Målgruppe: Helse- og omsorgsledere fra kommunene i Troms, tillitsvalgte, representanter fra aktuelle enheter i Helse Nord, Senter for omsorgsforskning, Fylkeseldrerådet og ulike brukerorganisasjoner og andre interesserte. Påmelding Troms/Helse-omsorg-og-sosialtjenester/ innen 18. juni

7 SISSEL JANNE OLSEN, FAGLEDER, BOLIGTJENESTEN BALSFJORD KOMMUNE HJELP, VI SKAL PÅ FACEBOOK! Boligtjenesten ønsker å tilrettelegge for bruk av sosiale medier for brukere med utviklingshemming, men opplever samtidig et etisk dilemma i forhold til lovverket. Sosial kontakt via facebook Via Frie-midlerprosjekt (USHT Troms 2013) fokuserte vi på muligheten til brukere uten lese- og skrivekompetanse å kunne delta på facebook. De kan som resten av befolkningen nyttegjøre facebook og andre sosiale medier til å skape og ivareta sitt sosiale nettverk. Geografiske og kommunikasjonsmessige forhold begrenser ofte muligheten til å opprettholde kontinuerlig kontakt med søsken, familie og venner. Sosiale medier kan selvsagt aldri erstatte fysisk tilstedeværelse, men muliggjøre økt sosial kontakt og nye bekjentskaper. Brukere med behov for lese- og skrivehjelp I prosjektperioden fant vi ingen brukere med behov for lese- og skrivehjelp med egen facebookprofil. Kontaktpersonene støttet fordelene med facebook som sosial arena, men uttrykte også skepsis til å la personer med ulike kognitive forutsetninger delta på sosiale medier. Samarbeid, ansvarsfordeling og individuell opplæring er viktige nøkkelord. Delte meninger i personalgruppen gjør det viktig å avklare om bistand på sosiale medier skal være en del av miljøtjenesten, brukers nettilgang avhenger mye av personalets vilje og nettkompetanse. Tips og råd Prosjektet endte opp med noen tips og råd for personalet når de skal bistå ikke lese- og skrivekyndig bruker. Det er utarbeidet forslag til kontrakt mellom bruker, boligpersonale og foresatt/ verge, tips og råd når man assisterer bruker, og første bruker i målgruppen har fått egen profil på facebook. Det er ingen «menneskerett» å være på sosiale medier, men utviklingshemmede kan oppleve både glede, trivsel og motivasjon ved bruk av facebook. Bidrar dette til en økt meningsfylt hverdag, bør det ikke overskygges av skepsis på grunn av bistandsbehov. Vi mener målgruppen vår er trygge på facebook, og etter prosjektslutt er vi mer bekymret for brukere som oppretter og administrere sin nettprofil på egen hånd. 7

8 Foto: A.S. Fottland Foto: Elisabet Sausjord KONTAKTPERSONER SYKEHJEM Toril Bülow FoU-leder sykehjem Tlf Kirsti Hagen Fagutviklingssykepleier sykehjem Tlf Lisbeth Remlo Abelsen Fagutviklingssykepleier sykehjem Tlf Jan Erik Risvik Enhetsleder Kroken sykehjem Tlf HJEMMETJENESTE Elisabet Sausjord Fagleder hjemmetjenesten Tlf May Iren Bendiksen Fagleder hjemmetjenesten Tlf Arne Kjell Johansen Enhetsleder Kvaløya hjemmetjeneste Tlf: Bodil E. Skotnes Enhetsleder Nordøya hjemmetjeneste Tlf SENTER FOR OMSORGSFORSKNING Torunn Hamran Faglig leder Tlf Anne Serine Fottland Daglig leder Tlf Senter for omsorgsforskning: REDAKSJONEN U Buhcciidruovttuid ovddidanguovddáš Romsa Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester: Utvikling gjennom kunnskap 8