Blir en årlig tradisjon

Transkript

1 FAGNYTT I NORD NR 4. - DESEMBER 2011 LAVVO EN INNGANGSPORT TIL NATUROPPLEVELSER SIDE 2 DEMENSPRISEN 2011 FOR TROMS SIDE 3 HJEMMESYKEPLEIEN SOM LÆRINGSARENA FOR SYKEPLEIESTUDENTER SIDE 6 Å ANVENDE EGEN VEILEDNINGSKOMPETANSE SIDE 7 DEMENSDAGENE 2011 I TROMSØ Blir en årlig tradisjon «Jeg glemmer så mye tror du det kan være demens?» «Hvordan skal jeg snakke med min venninne nå som hun er blitt dement?» Dette, og en rekke andre spørsmål, er det mange som lurer på i forbindelse med demenssykdommer. Og fremdeles er det mange som kvier seg for å snakke om disse sykdommene. SIDE 4

2 2 NYHETSBREV Lavvo en inngangsport til naturopplevelser Aktivitet i hverdagen er viktig både for gammel og ung. I boligtjenesten for utviklingshemmede på Kvaløya har man sett at å ha en lavvo å dra til, har mange fordeler både sosialt og opplevelsesmessig. Miljøtjenesten og boligtjenesten for utviklingshemmede i Kvaløya hjemmetjeneste har lenge ønsket seg en plass de kunne møtes utenom i boligene. Noen har hatt ønske om å kunne ha ei hytte de kunne dra til. Så kom ideen om at en lavvo kunne være tingen. Avdelingslederne i tjenesten ble enige om at å søke om miljømidler fra kommunen, for eventuelt å kunne realisere drømmen om en lavvo. Det ble søkt om kr og summen ble innvilget ved andre gangs søknad. Nå har tjenesten fått en flott lavvo av tre. Lavvoen ble ført opp vha. dugnadsinnsats og hjelp fra frivillige. Spesielt må en flink og svært behjelpelig vaktmester som bygde lavvoen, berømmes. Det var vei opparbeidet frem til lavvoen og den har tilpasset inngangsparti for rullestoler. Benkene er flyttbare, slik at det kan være flere rullestolbrukere inne samtidig. Lavvoen står på kommunal tomt like nord for fotballbanen på Slettaelva. Her er det fin beliggenhet i og med at det er nært både sjø og skog, og samtidig nær veien. Alt ligger derfor til rette for at ta i bruk naturen rundt lavvoen, noe som også var noe av intensjonen med prosjektet. Her er det mulighet for bål i fjæra på en fin midtsommerkveld. Vinterstid kan man gå seg en kveldstur i måneskinn og etterpå varme seg i lavvoen mens «kaffelars» putrer på ovnen. Lavvoen ligger også så nært boligene at mange av brukerne kan spasere dit en ettermiddagstur. Antall boliger for psykisk utviklingshemmede og funksjonshemmede har vokst hurtig de siste årene på Kvaløysletta. Det er totalt 28 som bor i de ulike avdelingene. Miljøtjenesten har 20 brukere. I tillegg har barneboligen Selnes fire avlastningsplasser med tre ukers intervall. Dette er brukergruppen som lavvoen er bygget for. De skal kunne bruke den gratis, men må holde seg med ved selv. Lavvoen ble åpnet i romjula i fjor og litt utpå nyåret var det duket for åpningsfest. Det var både taler og servering. Etter det har Lavvoen vært brukt mange ganger og mange brukere setter stor pris på den. Sommer og ferietid kan være stille perioder hvor det er lite å ta seg til. Da er lavvoen en kjærkommen avveksling. Lavvoen har både vaffeljern og kaffekjele, så det er skikkelig lagt til rette for kos og hygge. Gerd-Marit Nilsen Avdelingsleder Ryllikveien Fortsatt et «Demensfyrtårn»! Kroken sykehjem, Utviklingssenter for sykehjem i Troms, har blitt spurt av Helsedirektoratet - og har takket ja til å være «Demensfyrtårn» til og med Vi er glade for henvendelsen og gleder oss til fire nye år med fokus på demensplanen 2015 «Den gode dagen» I henhold til de føringer som er gitt i statsbudsjettet for 2012, vil det også bli opprettet tre demensfyrtårn for Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT). Utlysningen går til alle landets UHT dette året. USH Troms skal levere endelig prosjektskisse innen 1. mars 2012, men kan allerede nå skissere noen hovedsatsingsområder: Videreføre og utvide arbeidet med ressursavdelinger med fokus på miljøtiltak som fremmer tillitsskapende tiltak og som forebygger bruk av tvang Demensdagene i Tromsø videreføres i 2012 og vurderes deretter som et fast årlig tiltak. Kompetanseprogrammet «Forståelse og mestring av utfordrende atferd hos personer med demens» videreføres Utvikle kompetanseprogram for Pasientrettighetslovens Kap 4a. Videreføring av Demensomsorgens ABC Prøve ut modell fra Pårørendeskolen tilpasset pårørende og frivillige på sykehjem. Omsorgsteknologi - muligheter og begrensinger

3 3 Myrthle Widding overrekker prisen til Laila Lanes. Foto: Lisbeth Remlo Abelsen Demensprisen 2011 for Troms I forbindelse med den internasjonale Alzheimerdagen 21. september deler Troms fylkeslag av Nasjonalforeningen for folkehelse årlig ut en egen demenspris. Utdelingen ble i år foretatt av fylkeslagets leder Myrthle Widding, og prisen gikk til Laila Lanes. Hun fikk prisen for det arbeidet hun, sammen med sin mann Jan Henry T. Olsen, har gjort i forhold til å gi Alzheimers sykdom «et ansikt» og derigjennom vært med på å bygge ned fordommer og skape positiv oppmerksomhet omkring det å bli rammet av en demenssykdom. Jan Henry fikk diagnosen i 2008 og i 2009 ga de sammen ut boka «Skynd deg å elske» der de fortalte sin historie om hvordan sykdommen endret deres liv. Boka er en kjærlighetshistorie, men det er også en fortelling om hvordan hjelpeapparatet i dag ikke er tilrettelagt for unge personer som rammes av demenssykdom og deres pårørende. I 2011 kom filmen «Min elskede». Filmen følger paret gjennom et år med frustrasjon, gleder og sorger, og viser hvordan både fortid, nåtid og fremtid viskes ut når en 51-åring får diagnosen Alzheimer. «Min elskede» hadde premiere på TIFF Den er også vist på en rekke andre filmfestivaler og den vant prisen for beste dokumentarfilm under Nordische Fimtage i Lübeck i november Laila Lanes har også blitt tildelt andre priser i år. I februar fikk hun Fredrikkeprisen av Norske Kvinners Sanitetsforening. Også her var det hennes mot, vilje og engasjement til å stå frem som lå til grunn for tildelingen. Spesielt vektlegges hennes måte å ta opp den balansegangen som pårørende må mestre i forhold til demenssyke. Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse ved psykologspesialist Per Kristian Haugen framhever også hvor viktig det er at mennesker som er rammet av demenssykdom forteller åpent om hvordan det oppleves å leve med sykdommen. Haugen har spesielt arbeidet med barn og unge der en forelder eller besteforeldre har demenssykdom. Han hevder at Laila Lanes og Jan Henry T. Olsens åpenhet rundt sykdommen er uvurderlig i forhold til å gi informasjon og skape åpenhet også blant de yngste pårørende. Lisbeth Remlo Abelsen Prosjektleder Demesdagene i Tromsø 2011

4 4 NYHETSBREV Demensdagene 2 blir en årlig tradis Fra åpningen av Demensdagene i Tromsø «Jeg glemmer så mye tror du det kan være demens?» «Min mann gjør så mange rare ting, men vil ikke snakke om det. Hvor kan jeg henvende meg for hjelp?» «Hvordan skal jeg snakke med min venninne nå som hun er blitt dement?» Dette, og en rekke andre spørsmål, er det mange som lurer på i forbindelse med demenssykdommer. Og fremdeles er det mange som kvier seg for å snakke om disse sykdommene. Dette var noe av bakgrunnen for at Utviklingssenter for sykehjem i Troms og Tromsø bibliotek tok initiativet til Demensdagene Gjennom totalt 9 arrangementer av ulike slag, ble det satt fokus på hva demenssykdommer er og hvilke konsekvenser de får både for den som rammes og for omgivelsene. Her deltok i overkant av 300 personer. I tillegg til Foto: Heidi Aarmo Lund disse arrangementene var det en egen informasjonsstand på biblioteket som var bemannet 3-6 timer pr dag, og det var ulike arrangementer på Tromsø museum og ute på sykehjemmene i byen. Forskning og fakta Gjennom årene har det vært forsket en del på demenssykdommer både med sikte på å finne årsaker og å finne en kur. Ingen av delene er løst pr i dag, men likevel finnes det noen holdepunkter. Overlege Sigurd Sparr og leder for demensforbundet i Nasjonalforeningen for folkehelse Wenche Frogn Sellæg ga i sitt dobbeltforedrag en god oversikt over hva vi vet pr dags dato. Her kom det fram at det finnes forskning som tyder på at de svarene man trodde man hadde angående noen årsaksforhold, kanskje viser seg ikke å være riktige. Begge fremholdt behovet for videre forskning, men også på betydningen av andre tilnærminger i omsorgen for demente. Sellæg fokuserte på miljøtiltak og tilrettelegging som to viktige faktorer for å gi de som rammes et verdig liv.

5 5 011 i Tromsø jon Fagutstilling på biblioteket. Foto: Kirsti Hagen Demens i barnelitteraturen og i kunsten Demenssykdommer og litteratur forbindes ofte med fagbøker. Men det finnes også skjønnlitteratur som tar opp dette temaet på en spennende måte. Det samme gjelder barnelitteratur. Ofte er de som rammes besteforeldre, og det kan være vanskelig å forklare barnebarna hvorfor mormor eller farfar ikke er slik som de var. Her kan bøker være til stor hjelp, og nettopp dette var temaet på ukens «litterære matpakke» på biblioteket. En annen spennende formidlingsform som ble presentert var Ola Hunderis foredrag basert på erfaringer med å være pårørende til en demenssyk. Hans kone var en habil amatørkunstner og hun fortsatt å male også etter at hun ble rammet av sykdommen. Hunderi skrev dikt på basis av bildene, og sammen ga de ut boken «Vegen inn i skoddeheimen». Gjennom sitt foredrag ga han et godt bilde på hvor utfordrende det er å leve Demens forekommer forholdsvis sjelden i aldersgruppen under 65 år. Tall fra 2006 viser ellers følgende for ulike aldersgrupper: Gruppen år: 1 prosent Gruppen år: 18 prosent Gruppen 90 år og eldre: vel 40 prosent Totalt antas det at knapt personer i aldersgruppen over 65 år har demens i Norge i dag, mens bare personer under 65 år er rammet. Fordi antallet eldre i befolkningen øker, øker også antallet demenstilfeller. Det er beregnet at antallet personer med demns vil være omtrent i år 2050, forutsatt at dagens utvikling fortsetter (Helsedirektoratet 2007, Folkehelseinstituttet 2008). nært en person som rammes, og å oppleve hvordan den man er glad i sakte forsvinner inn i «skoddeheimen». Han viste også hvordan hans kones bilder forandret seg gjennom sykdomsforløpet. En virkelig sterk opplevelse for de som var til stede. I løpet av uka ble det også vist to filmer på Verdensteateret. Både «En sang for Martin» med regi av Bille August, og «Iris» med regi av Richard Eyre gjorde sterkt inntrykk, og bidro på sin måte til å vise hvordan demenssykdom ikke bare rammer den enkelte som blir syk, men hele nettverket rundt. Panelsamtale Som en oppsummering og avslutning på arrangementsuka samlet representanter for pårørende og de ulike fagmiljøene til en panelsamtale på Verdensteateret. Temaene her var hvordan man sammen kan gjøre tilbudet best mulig til de som rammes. Samtalen ble innledet med at Laila Lanes fortalte litt om deres erfaringer, og mye av samtalen knytet seg nettopp til hvor man kan få hjelp både i diagnostiseringsfasen og til å skape et verdig liv etterpå. Avslutning Erfaringene fra Demensdagene 2011 er utelukkende gode. Noen ting kan helt klart endres, men ikke mer enn man kan forvente ved et så stort arrangement. Tilbakemeldingene fra deltagerne er også entydige, og sammenlagt gjør dette at vi allerede har satt dato for neste års arrangement. Det trengs fortsatt mye informasjon blant byens befolkning og det er fortsatt en vei å gå før det blir naturlig å omtale demenssykdommer som en hvilken som helst annen sykdom. Vi tillater oss derfor allerede nå å ønske hver og en av dere velkommen til spennende og lærerike dager september Lisbeth Remlo Abelsen Prosjektleder Demesdagene i Tromsø 2011

6 6 NYHETSBREV Hjemmesykepleien som læringsarena for sykepleiestudenter «Hvordan kan vi sikre at ny forskning får betydning i vår kliniske hverdag»? Utviklingssenteret for hjemmetjenester og fagkonsulentene ved Nordøya og Kvaløya stilte seg dette spørsmålet. De grep tak i denne utfordringen ved å invitere til fagseminar i oktober. Fagseminaret rettet søkelyset mot hjemmetjenesten som læringsarena og hva forskning kan fortelle oss om dette; Mari Wolff Skaalvik har forsket på sykepleiestudentenes opplevelse av praksis. ( Nursing homes as learning environments -A study of experiences and perceptions of nursing students and supervisning nurses ). Dette er ny forskning, og forskning fra Tromsø. Og deltakerne var nysgjerrige på å høre. Skaalvik har hatt fokus på læringsmiljø, og pekte på viktige faktorer i et læringsmiljø. Videre har hun jobbet med læring av personsentrerte tilnærminger til personer med demenssykdom. Til sist har hun sett på rapporten som en potensiell læringssituasjon. Skaalvik har i sin studie jobbet med sykehjem, men temaene opplevdes svært relevante innen hjemmesykepleien også. Fagseminaret var lagt opp som en veksling mellom presentasjoner og arbeid på arbeidsstasjoner og i grupper. Deltakerne fikk dermed både kjennskap til Skaalviks forskning, de fikk input fra andre tjenestesteder sin praksis og de fikk reflektert over hvordan egen arbeidsplass fungerer som læringsarena. Alle deltakerne reflekterte rundt aspekter ved læringsmiljøet på sin egen arbeidsplass Arbeidsplassens kultur og «pedagogisk atmosfære» Lederstil og prioritering av studenter Sykepleiefilosofi i avdelingen Selve veiledningsrelasjonen Gruppearbeid. Lærers evne til å integrere teori og praksis Samarbeid mellom praksissted og lærer Samarbeidet mellom student, lærer og veileder Oppslutningen om fagseminaret var veldig god. Nesten halvparten av sykepleierne i hjemmetjenesten møtte opp. Etter endt fagseminar var tilbakemeldingene entydige på at seminaret hadde gitt høyere bevissthet rundt et godt læringsmiljø. Forskningsresultatene hadde nådd sitt publikum! Arrangørene på sin side inviterer til en halv dags oppfølging i mars, der tjenestestedene vil bli etterspurt på de tiltakene de foreslo implementert. Heidi Aarmo Lund Hovedkoordinator for praksis og kompetanse. Foto: Heidi Aarmo Lund En riktig god jul og et spennende nytt år ønskes til alle våre lesere! Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Troms Senter for Omsorgsforskning i Nord-Norge

7 7 Marita Nilssen og Brynhild Svendsen. Å anvende egen veiledningskompetanse Marita Nilssen og Brynhild Svendsen er hjelpepleiere, arbeider på sykehjem i Tromsø kommune og har videreutdanning i veiledning. De har lang erfaring med å veilede både elever, studenter og lærlinger. I prosjektet Mer muskler i helse- og omsorgstjenesten har de hatt hver sin 20 % stilling med tittel Veileder 2. Veileder 2 skal være en pådriver for tilrettelegging av gode læringssituasjoner i praksisfeltet. Prosjektet Mer muskler i helse- og omsorgstjenesten er et prosjekt initiert av NAV Troms. Prosjektet startet opp i august 2010 og vil vare ut Samarbeidsparter i prosjektet er NAV Tromsø og NAV Harstad, Troms fylkeskommune, Karriere Troms, Harstad kommune, Tromsø kommune, Kroken sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Troms. Hensikten med prosjektet er å rette fokus mot rekruttering av menn i helse og omsorgsyrker. Det ble rekruttert 30 kandidater, 20 i Tromsø og 10 i Harstad. Målet er at alle i løpet av 2,5 år er utdannede helsefagarbeidere. Kandidatene gjennomfører utdanning ved å benytte studieverkstedsmodell på videregående skole to dager i uka, samt at de har praksis i sykehjem eller hjemmetjeneste tre dager i uka. Modellen med Veileder 2 innebærer en systematisk oppfølging både av lokale veiledere og av kandidatene. Veileder 2 skal være en ressursperson og støttespiller for lokale veiledere ved å Foto: Toril B. Mobakken bevisstgjøre veiledere i praksisfeltet på veilederfunksjonen. De skal også sikre tilrettelegging av individuelle læringsløp for kandidatene. Kandidatene skal ha en skriftlig plan for å nå læremålene i forhold til VG3 i skole. Dette gjøres gjennom jevnlig kontakt og planmessig tidspunkt for veiledning både til veilederne og kandidatene med den hensikt å se faglige utfordringer og å kunne reflektere over egen praksis. Marita og Brynhild forteller at det å være veileder i prosjektet har vært interessant, lærerikt og ikke minst utfordrende. De sier de har lært mye om seg selv, kollegaer og ikke minst har de blitt kjent med hvordan man jobber på de ulike praksisstedene. De har også fått nyttig kunnskap med hvordan de ulike etatene som Nav, fylkeskommunen og kommunen jobber De forteller videre at de er takknemlig for at deres avdelingsledere har lagt til rette slik at de kunne takke ja til en 20 % stilling i prosjektet, da dette har gitt dem muligheten til å bruke egen kompetanse fra videreutdanning i veiledning. De synes det er en fin måte å kombinere yrket på da de får være med på å rekruttere fremtidige arbeidskollegaer. De sier at det er spesielt positivt å rekruttere menn da omsorgsyrket er kvinnedominert. Toril B. Mobakken FoU-leder Utviklingssenter for sykehjem i Troms

8 Kontaktpersoner Sykehjem Toril B. Mobakken FoU-leder sykehjem Tlf Kirsti Hagen fagutviklingsspl. sykehjem Tlf Jan Erik Risvik enhetsleder Kroken sykehjem Tlf Hjemmetjeneste Elisabet Sausjord fagleder hjemmetjenesten Tlf May Iren Bendiksen fagleder hjemmetjenesten Tlf Elin Albrigtsen enhetsleder Kvaløya hjemmetjeneste Tlf Bodil E. Skotnes enhetsleder Nordøya hjemmetjeneste Tlf Senter for Omsorgsforskning: Torunn Hamran, faglig leder Tlf Redaksjonens e-postadresse Utvikling gjennom kunnskap