Nok mat, rett mat - og hvor ofte? Side 2

Transkript

1 U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 1. - FEBRUAR 2013 Nok mat, rett mat - og hvor ofte? Side 2 Maten e god, det e kje da Side 3 Ernæring og aktivitet Side 6 nye styringsverktøy Side 7 Foto: Elisabet Sausjord MAT ER DEN BESTE MEDISIN Underernæring gir nedsatt motstand mot infeksjoner, øker risikoen for komplikasjoner, reduserer fysisk- og psykisk funksjonsevne, kan gi redusert livskvalitet og føre til økt dødelighet. Side 4-5 1

2 KIRSTI HAGEN, FAGUTVIKLINGSSYKEPLEIER UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM TROMS Nok mat, rett mat - og hvor ofte? Ellen Mogård Larsen Leder I Utviklingssenter for sykehjem Nordland Maten e god, det e kje da. Utviklingssenter for sykehjem i Nordland har utviklet et faghefte, en DVD og en kompetansepakke om underernæring. Dette har blitt svært godt mottatt som et nyttig kompetansehevende tiltak når det gjelder ernæring i kommunehelsetjenesten i hele landet. Ressursgruppa Foto: Kirsti Hagen Dokumentasjon av ernæringstiltak, kompetanseheving og måltidshyppighet ble hovedfokus i prosjekt «Uten mat og drikke..» på sykehjem i Tromsø. Utviklingssenter for sykehjem i Troms, Kroken sykehjem, gjennomførte i 2011 et fagutviklingsprosjekt om ernæring i sykehjem. Prosjektet tok utgangspunkt i «Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring» utgitt av Helsedirektoratet i juni Mål for prosjektet: Ingen skal lide av ubehandlet underernæring, og ernæringsstatus og tiltaksplan for ernæring skal være dokumentert i pasientjournalen. Det ble opprettet en ressursgruppe for ernæringsarbeidet. Samarbeidet mellom avdelingsledere, hovedkjøkken og ressursgruppen var viktig for gjennomføringen av prosjektet. Funn og videre anbefalinger: Nattfasten ble målt til 14,5 timer i gjennomsnitt på hele sykehjemmet. Helsedirektoratets anbefaling er 11 timer; det vil si antall timer mellom kvelds og frokost neste dag. Tidlig frokost og sein kvelds var et strakstiltak som ble gjennomført umiddelbart. Registrering av ernæringsstatus avdekket at 20 % av pasientene var underernærte, ca. 50 % var i fare for underernæring og ca. 30 % var normalt ernært. Næringstette mellommåltid ble derfor en viktig del av opplæringen til ressursgruppen. Etiske utfordringer når den gamle ikke orker å spise eller drikke ble også et viktig fokus. Pasientjournalene manglet tiltaksplaner i ernæring ved prosjektets oppstart. En gjennomgang av pasientjournalene et halvt år etter prosjektslutt viste at 82% av pasientene hadde fått oppretta tiltaksplaner. Etter prosjektperioden er dokumentasjon av ernæringsstatus, tiltaksplaner samt regelmessig veiing og vurdering av ernæringsstatus blitt en del av rutineoppgavene ved sykehjemmet. Måltidsyppigheten og antallet hovedmåltider per dag må vurderes i det videre arbeidet. Middagen serveres i dag mellom kl på de fleste avdelinger ved sykehjem i Tromsø. Det må etableres et tettere samarbeid med sykehjemslegene når ernæringsstatus vurderes. Prosjektrapporten anbefaler at det ansattes en ernæringsfysiolog i Tromsø kommune. Dette med tanke på hvor viktig ernæring er i alle livets faser. Rapporten kan leses her: Helsedirektoratet utga i 2009 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, med klare anbefalinger for å identifisere, forebygge og behandle underernæring. Med denne satsingen fulgte muligheter for tilskudd fra stat og fylkeskommune. På bakgrunn av eget ernæringsarbeid, kunne vi høsten 2010 gi ut en praktisk veileder om å forebygge underernæring i sykehjem og hjemmetjeneste under tittelen «Maten e god den, det e kje da» Vi fikk også laget en fotoutstilling som ble tilbudt sykehjem i Nordland fylke. Vi går til filmen Tilbakemeldingen på fagheftet var positive. Dette inspirerte oss til å lage en opplærings- DVD om samme tema. Filmen ble spilt inn lokalt med våre egne ansatte. I tillegg engasjerte vi en amatørskuespiller og mennesker som har opplevd ernæringsmessige utfordringer ved alvorlig sykdom. Filmen egner seg for fagutviklingsarbeid ved sykehjem og hjemmetjeneste, samt i undervisning ved utdanningsinstitusjoner innen helse- og omsorgsfagene. Tilbakemeldingene vi har fått, er at filmen er nyttig og at man kjenner seg igjen. I heftet som følger filmen, presenteres spørsmål og utfordringer som egner seg for diskusjon i grupper. Kursmateriell til deltakerne samt kursbevis kan skrives ut fra DVD-platen. Vårt ønske er at filmen skal motivere til refleksjon og øke bevissthet rundt hva vi gjør, hvordan vi gjør det og hva vi kunne gjort annerledes. Tema i filmen er: Ernæring hos pasient som mottar hjemmetjeneste Ernæring hos sykehjemspasient Alvorlig sykdom og ernæring Ved livets slutt Hvordan blir vi bedre? Fagutvikling på arbeidsplassen Samarbeidspartnere har vært sykehjemmene i Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna, Høgskolen i Nesna, produksjonsselskapet SeNor AS, fotograf Kristian Sivertsen og Spiren Design. Vår ernæringsfaglige veileder har vært Inger Therese Lillegaard. Filmen kan kjøpes ved å henvende seg ush.helgeland@alstahaug.kommune.no Opplæringspakken koster kr. 400,- KONFERANSE: FORSKNING KNYTTET TIL HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE I KOMMUNENE Konferansen arrangeres 12. mars og er i regi av Senter for omsorgsforskning Nord-Norge. Forskning og utviklingsarbeid knyttet til helse- og omsorgstjenesten i kommunene vil bli presentert, og vi håper at konferansen kan legge til rette for nettverksbygging og samarbeid mellom praksisfeltet og Institutt for helse- og omsorgsfag. Lenke til program og elektronisk påmelding: 2 3

3 Dårlig ernæringsstatus fører til redusert helse og livskvalitet for den enkelte og koster samfunnet store summer årlig. Målretta behandling av underernæring vil derfor kunne gi store gevinster på flere områder. Birgitte f. åbotsvik, spesialsykepleier nordøya hjemmetjeneste, tromsø kommune Mat er den beste medisin Verktøy Prosjektgruppa valgte kartleggingsverktøyet Mini Nutritional Assessment (MNA) som er anbefalt i retningslinjene for personer over 65 år. I tillegg var dette verktøyet alt i bruk på en del av kommunens sykehjem og det var hensiktsmessig at hjemmetjeneste og sykehjem «snakket samme språk». Resultater Skjemaet ble prøvd ut på flere avdelinger og resultatene viste at mellom 5-15% av brukerne var underernærte, mens opp mot 45% var i fare for underernæring! En avdeling satte i gang enkle målrettede individuelle tiltak for de av brukerne som var underernærte eller i faresonen, og ny kartlegging ca 6 måneder senere viste vesentlig reduksjon både i antall underernærte og antall i faresonen. Tiltakene som ble iverksatt var i all hovedsak: til å tilrettelegge for ernæringsarbeid og etterspørre resultater. De ansatte opplevde at avdelingsleder hadde for mange administrative oppgaver, slik at det ble liten tid til å være faglig leder. Veien videre Prosjektperioden på et år var ikke lang nok til å få etablert ernæringskartlegging og oppfølging som en rutine i hele hjemmetjenesten i kommunen. Prosjektet viste at endringsarbeid i en stor organisasjon med mange ulike grupper ansatte tar tid. Prosjektet har imidlertid utvikla forslag til rutiner for å gjennomføre intensjoner og krav i retningslinjene, og kan også bidra med undervisning om dette i Troms fylke. Prosjektperioden har lagt grunnlag for videre arbeid med ernæring gjennom at hjemmetjenestens personale har fått økt forståelse for den betydninga god ernæringsstatus har for den enkelte brukers helse og livskvalitet. Flere undersøkelser viser at pleietrengende eldre er blant pasientgruppene som har økt risiko for underernæring. Underernæring gir nedsatt motstand mot infeksjoner, øker risikoen for komplikasjoner, reduserer fysisk- og psykisk funksjonsevne, kan gi redusert livskvalitet og føre til økt dødelighet. Underernæring er også en faktor som øker risikoen for fall blant eldre. I 2009 ga Helsedirektoratet ut «Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring». Målet med retningslinjene er at underernærte og personer i ernæringsmessig risiko blir identifisert og få en målrettet behandling, og retningslinjene sier at alle brukere av hjemmetjenesten skal vurderes for ernæringsmessig risiko.. Ernæringsarbeid har vært et tema for Statens helsetilsyns fireårige satsing på tilsyn med tjenester til eldre , og en rekke tilsyn i mange kommuner i løpet av perioden har vist at det mangler god rutinemessig praksis for å fange opp brukere/pasienter i ernæringsmessig risiko. Dette ønsket UHT Troms å gjøre noe med og satte høsten 2011 i gang prosjektet «Mat er den beste medisin implementering av Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Prosjektet omfattet i utgangspunktet Nordøya og Kvaløya hjemmetjenesteenheter som begge er Utviklingssenter for hjemmetjenester i Troms, men også de to andre hjemmetjenesteenhetene i kommunen ble invitert med og deltok i prosjektet. Beriking av maten, bytte ut alle lettprodukter Økt eller endret hjelp til tilbereding og inntak av mat Ernæringstilskudd Skjær i sjøen Til tross for at skjemaet ble opplevd som enkelt i bruk og temaet ernæring oppfattet som svært viktig, var det mange avdelinger som ikke fikk gjennomført systematisk kartlegging og heller ikke fikk etablert rutine for systematisk kartlegging og oppfølging av ernæringsstatus. Årsakene til det var mange og ble en viktig del av prosjektet. Lav bemanning, mangel på fagutdannet personale og høyt sykefravær vanskeliggjorde prosjektarbeidet. God oppfølging av ernæringsstatus krever kunnskap om ernæring, om normal aldring og om ulike sykdomstilstander Bruk av kommunens elektroniske dokumentasjonssystem Profil opplevdes ulogisk og vanskelig. Prosjektet avdekket også mangel på felles plattform og forståelse av hva som skal dokumenteres, hvor og hvordan. Dette var med å bidra at USHT nå har etablert et stort dokumentasjonsprosjekt i Tromsø kommune. Enhetsleder og avdelingsleder har en nøkkelrolle i forhold Videre arbeid foregår også enhetsvis i hele kommunen gjennom nye prosjekter og fagutviklingsprogrammer. For grundigere beskrivelse henvises det til den fullstendige prosjektrapporten som forventes ferdig i løpet av våren

4 may iren bendiksen, fagleder utviklingssenter for hjemmetjenester troms MARGRETHE KRISTIANSEN, PHD STIPENDIAT INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG, UNIVERSITETET I TROMSØ Ernæring og aktivitet i tjenesten for utviklingshemmede Nye styringsverktøy i møte med etablert praksis i offentlige sykehjem Dette var tema på Konferansen Vinterlys som ble arrangert Initiativtaker til konferansen var Utviklingssenter for hjemmetjenester Troms. Rundt 100 personer fra 11 kommuner i Troms deltok. Svein Olav Kolset beskrev forskning som viser at bare ca. en tredjedel av personer med utviklingshemming har en vekt innenfor normalområdet. Det er økt forekomst av overvekt og fedme ved mild grad av utviklingshemming, og økt risiko for både undervekt og overvekt ved sterk grad av funksjonshemming. Sammenlignet med befolkningen for øvrig har friluftsliv og fysisk aktivitet for denne gruppen avtatt, mens besøk på kafé har økt til det dobbelte. Foredraget inneholdt grundig gjennomgang av en rekke tiltak for å bedre situasjonen. Presentasjoner av Frie midler - prosjekter viste at tjenesten var oppmerksom på problematikken. Marit Johansen og Cecilie Juuls prosjekt Kostholdsveiledning for psykisk utviklingshemmede i boliger omhandlet hvordan brukerne fikk undervisning og opplæring i matlaging. I Berit Worums prosjekt var fokuset på bruk av drivhus som kilde til aktivitet, stimulering av sanser og kunnskap om ernæring. I Carina Eriksens prosjekt La menn være menn var aktiviteter for menn i sentrum og hun poengterte faren for at de ansatte har større fokus på hva de selv har lyst til, i stedet for å sjekke brukerens VÅRKONFERANSEN 2013: Foto: Elisabet Sausjord ønsker. Omsorgstjenesten Sørøya beskrev mestring og kostholdsopplæring gjennom prosjektene Jentegruppa og Kokeklubben. Johannes Hofstra belyste både muligheter og utfordringer innen organisert idrett via sin erfaring med TILs fotballag Full fart fremover. Hilde Sandvoll påpekte viktigheten av fysisk aktivitet og kom med tips og ideer til aktiviteter og øvelser. Mona Stene og Linda Barøy presenterte erfaringer fra prosjektet Lettere når man er aktiv og de sammen med øvrige forelesere, ga gode tips til UHT og NFU som sammen planlegger å ha temaet som satsningsområde i Den 13. Vårkonferansen i regi av USHT Troms arrangeres den 13. mars Foredrag av 1. amanuensis Rita Jakobsen «Pasientsentrert arbeidskultur er også personalsentrert». I tillegg vil fem Frie midler prosjekt som er gjennomført i kommuner i Troms fylke bli presentert. Elektronisk påmelding vaarkonferansen Påmeldingsfrist 1. mars. Konferansen er gratis og avholdes på Universitet i Tromsø, Teorifagbygget hus 1 plan 6. Offentlig sektor har de siste 20 årene gjennomgått flere moderniseringsreformer som vektlegger bruk av nye styringsverktøy. Styringsverktøy forstås som sentrale virkemiddel i koordineringen av offentlig arbeid og handler om å påvirke praksis på en bevist og planmessig måte. I denne studien skal jeg undersøke hvordan nye styringsverktøy kommer til uttrykk i offentlige sykehjem og deres virkning på utøvelsen av arbeidet til ledere og klinikere i praksis. Bæreevne til den norske velferdsstaten er under press. Økt vekst i offentlige helsetjenester medfører økende bekymring for påfølgende økonomiske forpliktelser. Dette presser frem bruk av nye styringsverktøy som i stor grad er inspirert av markedsideologisk tenkning, kjent som New Public Management (NPM). I offentlige dokumenter presenteres denne type markedsinspirerte styringsverktøy som løsning på de utfordringer som hefter ved velferdsstatens tradisjonelle og mer byråkratiske styringsform. Hensikten er å øke effektiviteten og kvaliteten ved produksjonen av offentlige tjenester. Hvilken gjennomslagskraft ingen evaluering av nye styringsverktøy får i den offentlige helsetjenesten fremstår derimot som uklar og debatteres stadig. Hensikten med studien er å undersøke hva som skjer i offentlige sykehjem når nye styringsverktøy innføres. Studien har som hovedhensikt å undersøke hvordan nye styringsverktøy tas opp, oppleves og anvendes blant ledere og klinikere i offentlige sykehjem, og forstå hvordan nye styringsverktøy virker inn på utforming av arbeidet. Studien innebærer ingen evaluering nye styringsverktøy som sådan, men handler derimot om å forstå de muligheter og begrensninger ved bruken av nye styringsverktøy sett i lys av det arbeidet som utøves på ulike organisatoriske nivå. Tidligere forskning på moderniseringsreformer i helsetjenesten vektlegger i hovedsak strukturelle endringer ved den enkelte organisasjon fra et makroperspektiv. Det er gjort lite forskning på betydningen av styringsverktøy i helsetjenesten fra et utøverperspektiv. Studien anvender både kvalitativ og kvantitativ metode. Studiens kvalitative data omfatter 19 semistrukturerte intervju av 10 ledere og 9 klinikere, samt 3 ukers feltarbeid i sykehjem. Informantene er rekruttert fra tre ulike sykehjem fra tre kommuner i Troms fylke. De kvalitative dataene ble innhentet våren Studiens kvantitative data innhentes i form av en survey undersøkelse fra et større utvalg og innhentes i løpet av Analyseprosessen av det kvalitative datamaterialet er i full gang. Mønstre og prosesser som begynner å ta form vurderes i lys av relevant forskning og teori. Prosessen er krevende, men spennende. Studien avsluttes våren 2015 og skal ende opp med en doktoravhandling bestående av tre artikler og en sammenskriving. 6 7

5 Foto: Elisabet Sausjord KONTAKTPERSONER SYKEHJEM Toril Bülow FoU-leder sykehjem Tlf Kirsti Hagen Fagutviklingssykepleier sykehjem Tlf Lisbeth Remlo Abelsen Fagutviklingssykepleier sykehjem Tlf Jan Erik Risvik Enhetsleder Kroken sykehjem Tlf hjemmetjeneste Elisabet Sausjord Fagleder hjemmetjenesten Tlf May Iren Bendiksen Fagleder hjemmetjenesten Tlf Kees Jan Verhage Enhetsleder Kvaløya sykehjem Tlf: Bodil E. Skotnes Enhetsleder Nordøya hjemmetjeneste Tlf Senter for omsorgsforskning Torunn Hamran Faglig leder Tlf Anne Serine Fottland Daglig leder Tlf Redaksjonen U Buhcciidruovttuid ovddidanguovddáš Romsa Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid Utvikling gjennom kunnskap 8