STRUKTUR OG KVALITET
|
|
- Åse Øverland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 4. - DESEMBER 2013 FAGLIG UTVIKLINGSSAMARBEID Side 2 DEN GODE DAGEN Side 3 PROSJEKT KOGNITIVE VANSKER Side 6 ARBEID HAR POSITIV EFFEKT PÅ HELSE OG LIVSKVALITET Side 7 STRUKTUR OG KVALITET Foto: Elisabet Sausjord Prosjektets hovedmål var at dokumentasjon av helsehjelp knyttet til pleie- og omsorgstjenester i Tromsø kommune skal foregå kun i Profil. Side 4-5 1
2 MAY-IREN BENDIKSEN, FAGLEDER, UTVIKLINGSSENTER FOR HJEMMETJENESTER TROMS TORIL BÜLOW, FOU-LEDER, UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM TROMS VEIT IKKE KORSEN DET E I TROMS, MEN SÅNN E DET NO I RESTEN AV LANDET! Foreleser Rita Jakobsen og en lyttende forsamling Foto: E. Sausjord Sitatet er hentet fra Rita Jakobsen, 1.amanuensis ved Lovisenberg diakonale høgskole, som satte fokus på faglig utviklingsarbeid i hjemmetjenesten i Tromsø. Via humor og sprelske eksempler beskrev hun hverdagens utfordringer og ga deltagerne mange aha-opplevelser. Med personorientert omsorg som mål... Faglig utviklingsarbeid Alt faglig utviklingsarbeid må være tuftet på hva som er god kvalitet for pasientene, var Rita Jakobsens utgangspunkt. Eksemplene hentet hun fra demensomsorgen, men de var i stor grad overførbare også til andre grupper. Det handler om personer i sårbare situasjoner - hvordan møter vi dem, hvordan etableres relasjonene, hvordan møtes etiske utfordrende situasjoner, hvordan ivaretas fysiske/mentale/sosiopsykologiske forhold i en organisering hvor tid og effektivitet er i fokus, hvordan ivaretas pårørende etc. Rita Jakobsen beskrev faglig refleksjon som sentralt for å utvikle en bedre tjeneste. Det var Nordøya og Kvaløya hjemmetjeneste i samarbeid med Utviklingssenter for hjemmetjenesten Troms som ønsket å sette faglig utviklingsarbeid på agendaen. Rita Jakobsen ble leid inn for å drive prosessen som bestod av en kombinasjon av forelesning og gruppearbeid - første dag for avdelingslederne og dag to for avdelingslederne og deres ansatte. Frustrerte drømmer Rita Jakobsen ba avdelingslederne lete etter de ansattes frustrerte drømmer. Frustrasjon bunner ofte i ønsket om å gjøre en god jobb. Andre tips til avdelingslederne var å analysere kulturen i avdelingen. Hun fremhevet viktigheten av mangfold i personalgruppa. Mangfoldet fordrer at ikke alle må behandles likt. Det må være rom for ulikhet og man må i større grad tørre å ta opp forhold som ikke funger. Hva er god omsorg for vår avdeling? Med dette som bakteppe gikk avdelingslederne og deres personale i grupper og beskrev hva som vil være viktig for utvikling av deres avdeling. Hver avdeling satte opp tre punkt som det vil bli jobbet videre med i året som kommer. 2 DEN GODE DAGEN Sjefspsykolog /PhD Kjersti Wogn-Henriksen åpnet konferansen med et engasjerende foredrag. Hun fortalte om sin doktorgradsstudie der hun intervjuet yngre personer med demens. Foto: T.Bülow Hvordan kan personer med demens, pårørende og fagfolk sammen skape den gode dagen? Dette var tema på den første regional helse- og omsorgskonferanse som ble avholdt 16. og 17. oktober 2013 i Tromsø. Faglig og kulturelt var konferansen en stor suksess fra start til slutt! Forsknings- og utviklingsarbeid både nasjonalt og internasjonalt ble presentert. Vektlegging av brukermedvirkning og betydningen av ledelse og organisering var en rød trå gjennom hele konferansen og dette ble belyst av både fagfolk og pårørende. Første konferansedag ble avsluttet med parallellsesjoner med til sammen 15 spennende foredrag. Elever ved musikklinja på Kongsbakken videregåendeskole sørget for kulturelle innslag gjennom hele konferansen. frivillige og undervisningspersonell i videregående skole og høyere utdanning. Konferansen var et samarbeid mellom Tromsø kommune, Fylkesmennene i Finnmark og Troms, KS Nord-Norge, Nasjonalforeningen for folkehelse Tromsø demensforening, Universitet i Tromsø, Senter for omsorgsforskning i Nord-Norge, Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i Troms og Finnmark og geriatrinettverket i Helse Nord UNN HF. Konferansen ble avholdt i forkant av årets TV-aksjon og hadde over 300 deltakere. Deltakerlisten viste at hele regionen Finnmark og Troms var bredt sammensatt av helse- og omsorgsledere, helse- og omsorgspersonell, tannhelsetjenesten, brukerorganisasjoner, fylkeseldreråd, Over 200 personer deltok på konferansemiddagen om kvelden. Violet Road ga en uforglemmelig konsert, og dansegulvet var fullt gjennom hele konserten. Kvelden ble avsluttet med vakker allsang til «Å eg veit meg eit land». 3
3 LISBETH REMLO ABELSEN, PROSJEKTLEDER, UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM TROMS DOKUMENTASJON - MER ENN BARE KRYSSELISTER OG RAPPORT Kartleggingen viste at ingen av enhetene hadde en dokumentasjon av helsehjelp som fullt ut fylte lovens krav. Alle hadde en kombinasjon av papir- og elektronisk journal, helseopplysninger lå delvis lagret andre steder enn i Profil og det var en utstrakt bruk av lister som ble sett på som fullverdig dokumentasjon. Det rådet stor usikkerhet om hva som skulle dokumenteres og hvordan dette skulle gjøres slik at opplysningene sikres forsvarlig, men samtidig er gjenfinnbare. Kartleggingen avdekket et kompetansebehov innen fagdefinisjoner, juss, etikk og bruk av Profil som verktøy. I tillegg så man behov for en gjennomgang av strukturen i Profil og bruken av de enkelte dokumentasjonsområdene. Elektronisk dokumentasjon, kardex og lister, eller begge deler Bakgrunnen for prosjektet var erfaringer fra ernæringsprosjekt som sentret gjennomførte i 2011, og som blant annet avdekket at bruken av tiltaksplaner i journalsystemet Profil var svært mangelfull. Det ble ofte praktisert såkalt «flat rapport», noe som gjorde det vanskelig å finne tilbake til informasjonen. Prosjektet ble organisert med en prosjektleder og ei prosjektgruppe med sykepleier og lokale It-ansvarlige. Styringsgruppe med enhetsledere, systemansvarlig Profil og representanter fra utviklingssentret ble opprettet, og prosjektet hadde ei referansegruppe med jurist, lokale fagutviklingssykepleiere og andre ressurspersoner. På hver avdeling ble det opprette arbeidsgrupper som besto av avdelingsleder, en sykepleier og en hjelpepleier eller tilsvarende. Mål for prosjektet Prosjektets hovedmål var at dokumentasjon av helsehjelp knyttet til pleie- og omsorgstjenester i Tromsø kommune skal foregå kun i Profil. Dokumentasjonen skal følge lover og regler både i forhold til struktur, utførelse og faglig innhold, og følgende delmål ble satt: Foto: L. R. Abelsen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Troms har gjennomført et prosjekt med sikte på å bedre strukturen og kvaliteten på dokumentasjon av helsehjelp i pleie- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune. Prosjektet ble gjennomført fra januar 2012 til juni 2013, og et flertall av byens sykehjem og hjemmetjenestesoner deltok. Dokumentasjonen i Profil skal ha en enhetlig struktur. Alle brukere/ pasienter skal ha journaler med oppdaterte tiltaksplaner som gir grunnlag for korrekt og effektiv rapportering. Alle ansatte som yter selvstendig helsehjelp skal ha tilstrekkelig kunnskap om dokumentasjon generelt og bruk av Profil til å kunne ivareta sitt dokumentasjonsansvar. Alle enheter skal ha oppdaterte prosedyrer og plan for opplæring i forhold til dokumentasjon. Ved oppstart ble dokumentasjonssystem og rutiner på samtlige deltagende avdelinger kartlagt. Hver avdeling måtte rapportere på bruk av Profil, papirbaserte kardexer, lagring av pasientopplysninger, rutiner og bruk av krysse- og signaturlister. Disse opplysningene ble kvalitetssikret gjennom møter med enhetene. Opplæring På bakgrunn av kartleggingen ble det laget to undervisningsopplegg. Det første var et grunnkurs for samtlige ansatte med fokus på juridisk plikt og ansvar, helsehjelp og faglig innhold, og etikk knyttet til både innhold og presentasjon. Som del to ble det tilbudt opplæring i Profil knyttet til opprettelse, endring og avslutning av tiltaksplaner i Profil. Målgruppa var i hovedsak de som har primæransvar for pasienter/ beboere. Totalt ble det gjennomført 63 grunnkurs med totalt 591 deltagere og 15 Profilkurs med 216 deltagere. Struktur i Profil Det meste av rapporteringen i Profil ble gjort på planområder som Dag-, Kveld- og Nattprosedyre. Det var få tiltaksplaner og dokumentasjonen besto av sammenhengende beskrivelser av hva som var utført. I tillegg ble noen av de øvrige planområdene brukt, men variasjonen av hva som ble skrevet hvor var stor. Prosjektgruppa brukte en del tid på å analysere hvilke områder som ble brukt til hva, hvilke områder som overlappet hverandre-, og hvilke områder som ble brukt i henhold til intensjonene. Resultatet ble en justering både av antallet planområder, av betegnelsen på områdene og intensjonene for bruk. Målet var å begrense antallet steder der man kunne skrive samme type opplysninger, samt «å tvinge» personalet til å differensiere rapportene ut fra faglig problemstilling. VÅRKONFERANSEN 2014 Dokumentasjon etter prosjektgjennomgføringen Erfaringer Ved avslutningen av prosjektet er det gjennomført erfaringsmøter på en del av avdelingene. Alle enheter oppgir at det har skjedd endringer i løpet av prosjektperioden, men ingen mener å være kommet i mål i forhold til alle utfordringer de hadde i utgangspunktet. Samtlige oppgir at det har skjedd en forskyvning fra papirbasert til elektronisk dokumentasjon, og to avdelinger oppgir at de har fjernet alle permer og løsark med pasientinformasjon. De færreste har laget det antall tiltaksplaner de mener er nødvendig for hver enkelt pasient, men antallet har økt betraktelig. De ansatte har ryddet i lagret informasjonen, dagsplaner og lignende er omdefinert til tiltaksplaner og flyttet til tilhørende planområder-, og opplysninger som lå på skjemaer er flyttet inn på hovedkort eller planområder. Samtlige enheter oppgir at de synes den nye strukturen for planområder gir et bedre grunnlag for oversikt og gjenfinning av informasjon. Utfyllende prosjektrapport vil foreligge på nyåret. Sett av datoen 26. mars 2014 for da arrangeres den tradisjonelle Vårkonferansen i regi av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Troms. Seks «Frie midler»-prosjekt vil bli presentert og hoved foreleser vil være Cand.philol. Oddgeir Synnes. Synnes disputerte 1. juni 2012 med avhandlingen «Forteljing som identitetskonstruksjon ved alvorleg sjukdom: Ein hermeneutisk analyse av alvorleg sjuke og døyande sine forteljingar. Fullstendig program og påmelding, se etter 20. januar Foto: L. R. Abelsen 4 5
4 BORGNY BÅRDSEN, PROSJEKTLEDER, TROMSØ KOMMUNE MARGRETE SELSENG, ERGOTERAPEUT/MASTER I HELSEFAG. RÅDGIVER I TROMSØ KOMMUNE PROSJEKT KOGNITIVE VANSKER Prosjektet skal legge til rette for aktiviteter som personer med kognitive endringer synes er trivelig å holde på med, er utfordrende, skaper mestringsfølelse og er med på å opprettholde eller øke deltagelse i eget liv. Bakgrunn for prosjektet Prosjektet Kognitive vansker er et samarbeid mellom Tromsø kommune og Rehabiliteringsklinnikken ved UNN. Prosjektet finansieres av Helsedirektoratet og skal gå over tre år. Prosjektets arbeid Tromsø Dagsenter er prosjektets ressursbase. Prosjektet startet med at over halvparten av de ansatte på dagsenteret fikk et grunnleggende kurs i nevropsykologisk undersøkelse og kognitive endringer. På våren deltok fire stykker på arbeidsseminar i regi av Helsedirektoratet. Vi benyttet anledningen til å besøke relevante arbeidsarenaer for prosjektarbeidet. Vi var i Bærum kommune og fikk informasjon om prosjektet «Ferdig rehabilitert, men ikke ferdig». Vi var også på Oslo dagsenter. Prosjektgruppa jobber med kartleggingsverktøy og samtalemaler som benyttes i forhold til brukere på dagsenteret og i prosjektarbeidet. Da samtykkeskjemaet ble ferdig utarbeidet før sommerferien, kunne vi begynne arbeidet med å finne brukere til prosjektet. Vi satt en grense med fem brukere. Personene som takket ja til å være med i prosjektet har ulike diagnoser. Fellesnevneren for disse er kognitive vansker og de er brukere av Tromsø dagsenter. VINTERLYS 2014 Foto: Inge Magnus Dalhaug Vi har ofte fått tilbakemelding på at brukere med kognitive endringer føler seg alene med sine utfordringer og at det er vanskelig å opprettholde kontakt med sine venner. Prosjektet vil legge til rette for at de kan trekke veksler på hverandre, få et fellesskap og trene på sosiale ferdigheter. Vi vil ivareta hver enkelt brukers målsetting, og ved behov vil vi legge til rette for individuell aktivitet. Kunnskapen vi tilegner oss gjennom prosjektarbeidet skal danne en kunnskapsbase på nett. Tanken er at den skal kunne være til nytte for ansatte som arbeider med mennesker kognitiv svikt i andre kommuner. Den andre Vinterlys-konferansen for ansatte i tjenesten til personer med utviklingshemming arrangeres 5.februar Tema er «Identitet og mestring». Tradisjonen tro vil fem «Frie midler»-prosjekter bli presentert. Dette er prosjekter som ansatte i tjenesten har gjennomført. I tillegg vil det være to hoved-forelesere: Caroline Tiedemann-Andersen er pedagog og forfatter, og har ledet en selvhjelpsgruppe for unge med utviklingshemming i ti år. Hun har også skrevet bok om dette. Hennes tittel på foredraget er «Dette er meg. Om identitet, følelser og valg for folk med utviklingshemming» Marte Wexelsen Goksøyr er skuespiller og forfatter, og er kjent fra flere TV-programmer og fra nyhetsbildet hvor hun har satt fokus på utviklingshemmedes levekår i Norge. Hun har fått flere priser og i 2012 fikk hun bl.a. Stolhetsprisen fordi hun er sterk, stolt og synlig. Hennes bidrag under konferansen har fått tittelen «Jeg er Marte». ARBEID EN ARENA FOR BEDRING HOS MENNESKER MED PSYKISKE LIDELSER? Forskning støtter opp om at arbeid har positiv effekt på helse og livskvalitet, og at det å ikke ha en jobb eller annen meningsfull sysselsetting oppleves som negativt. Arbeidsdeltakelse har vist seg å være en kilde til inntekt, sosial status og fremmer sosial integrering. Til tross for dette har mennesker med psykiske lidelser lav yrkesdeltakelse, samtidig som mange av dem ønsker jobb. Hensikten med min mastergradsstudie var å undersøke hvordan personer med psykiske lidelser opplever å arbeide, og hvilken betydning dette kan ha i en bedringsprosess. Selv om omfattende forskning viser at arbeid har positiv innvirkning på helse og velvære, er det færre studier som har fått frem de subjektive erfaringene ved arbeid hos mennesker med psykiske lidelser, og særlig på norske forhold. Studien er basert på kvalitative intervju av fire unge voksne med moderat til alvorlig psykisk lidelse. Disse hadde vært i arbeid i over ett år. For å gi studien en større bredde og innsikt, anvendte jeg brukerinvolvert forskning. Fotograf Øyvind Selseng Funnene i studien viser at arbeid kan settes i relasjon til informantenes bedringsprosess på flere områder. Arbeidsdeltakelse ga informantene mer rutiner i dagliglivet, noe som ga dem mer forutsigbarhet og balanse i livet. Ved å jobbe ble informantene motivert til å jobbe mer, starte med utdanning og redusere rusmisbruk. I frykt for å bli utestengt fra arbeidsmiljøet holdt informantene sykdommen sin skjult på arbeidsplassen. Likevel var arbeidsrollen forbundet med en verdsatt rolle i både egne og andres øyne, noe som gjorde det lettere å møte andre. Arbeidsdeltakelse fremmet også informantenes følelse av tilhørighet og forebygget sosial isolasjon. I motsetning til myter om at mennesker med alvorlige psykiske lidelser blir syke av å jobbe, bidro arbeidsdeltakelse til at informantene fikk mindre sykdomsfokus og opplevelse av stress. Noe informantene vektla i særlig grad var at arbeid ga dem mulighet til å bygge en identitet som en frisk person. Dette hadde sammenheng med å være i vanlige omgivelser og med friske folk. Funnet samsvarer med tidligere forskning, som tilsier at en bør fokusere mer på arbeidsrehabilitering i ordinær virksomhet for personer med psykiske lidelser. Arbeid er viktig for mennesker generelt, men kanskje spesielt viktig for mennesker med psykiske lidelser som ofte har opplevd tap på mange områder i livet. 6 7
5 Foto: Toril Bülow Foto: Elisabet Sausjord KONTAKTPERSONER SYKEHJEM Toril Bülow FoU-leder sykehjem Tlf Kirsti Hagen Fagutviklingssykepleier sykehjem Tlf Lisbeth Remlo Abelsen Fagutviklingssykepleier sykehjem Tlf Jan Erik Risvik Enhetsleder Kroken sykehjem Tlf HJEMMETJENESTE Elisabet Sausjord Fagleder hjemmetjenesten Tlf May Iren Bendiksen Fagleder hjemmetjenesten Tlf Arne Kjell Johansen Enhetsleder Kvaløya hjemmetjeneste Tlf: Bodil E. Skotnes Enhetsleder Nordøya hjemmetjeneste Tlf SENTER FOR OMSORGSFORSKNING Torunn Hamran Faglig leder Tlf Anne Serine Fottland Daglig leder Tlf Senter for omsorgsforskning: REDAKSJONEN U Buhcciidruovttuid ovddidanguovddáš Romsa Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester: Utvikling gjennom kunnskap 8
«DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE
«DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE «All resultat av god sykepleie kan ødelegges eller sterkt forringes av dårlige arbeidsrutiner eller ved at du ikke klarer å innrette deg slik at det som blir
DetaljerMøteplass for mestring
Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013
DetaljerHVOR ER VI, HVA GJØR VI, HVOR VIL VI? - USHT Troms og samarbeid med kommunene i fylket Side 2 PRIORITERING OG FORDELING I OMSORGSTJENESTENE
U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 4. - DESEMBER 2014 HVOR ER VI, HVA GJØR VI, HVOR VIL VI? - USHT Troms og samarbeid
DetaljerETISK REFLEKSJONSARBEID
U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 3. - OKTOBER 2013 OMSORGSTEKNOLOGI I HJEMMETJENESTEN Side 2 BRUKERKUNNSKAP I DISTRIKTSPSYKIATRIEN
DetaljerUTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013
UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerBrukerundersøkelse institusjonstjenester
1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy
DetaljerProsjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum
DetaljerFlytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»
Grimstad kommune 2. Kontaktperson: Inger Johanne Bolstad 3. E-post: inger.johanne.bolstad@grimstad.kommune.no 4. Telefon: 958 35 668 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen
DetaljerDEMENSDAGENE I TROMSØ Å leve i nuet er en viktig påminnelse til oss alle, uansett alder og livssituasjon.
U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 2. - JUNI 2014 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK I ERNÆRINGSARBEID Side 3 BRUK AV VIDEOKONFERANSE
DetaljerSak 15/12 Individuell Plan
Sak 15/12 Individuell Plan Forslag til vedtak: ASU oppnevner igjen en arbeidsgruppe for å revidere retningslinjene vedr Individuell plan. Det er ønskelig at flere av de samme medlemmene som tidligere blir
DetaljerFAGNYTT I NORD NR 3. - SEPTEMBER 2012
FAGNYTT I NORD NR 3. - SEPTEMBER 2012 Kva lærde du på jobben i dag, kjære kollega? Side 2 Aktivitet er alt som skjer side 3 Fersk forskningsrapport om hjemmetjenesten side 6 Klarer vi å se sammenhengen?
DetaljerFra medikamentskrin til LCP og
Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin
DetaljerIdèfase. Skisse. Resultat
? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid
DetaljerUteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet
PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,
DetaljerFAGNYTT I NORD NR 4. - DESEMBER 2012
FAGNYTT I NORD NR 4. - DESEMBER 2012 Velkommen som medarbeider! Side 2 Smerter hos personer med demens i sykehjem side 3 Fagfordypning gjør at vi føler oss tryggere i faglige sammenhenger side 6 Avlastning
DetaljerProsjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013
Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013 Bakgrunn: I fjor samarbeidet Hjemmetjenesten i Bydel Bjerke med de lokale Pensjonistforeningene i bydelen,
DetaljerRIKTIG LEGEMIDDELBRUK I HEIMETENESTA. DEMENSFYRTÅRN LOFOTEN Side 4-5 RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM AKTIVITET I ET LIVSLØPSPERSPEKTIV
U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 1. - MARS 2014 DEMENSFYRTÅRN LOFOTEN Side 4-5 RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM
DetaljerAktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune
Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerHvorfor, hva, hvordan og for hvem? Erfaringer etter 3 års systematisk jobbing i Troms Fylke
26.04.2018 Hvorfor, hva, hvordan og for hvem? Erfaringer etter 3 års systematisk jobbing i Troms Fylke Ikkebruketsålangtogvanskelignavnpåprosjekt Mangler knyttet til interne forhold 1. Ledelse 2.
DetaljerPsykisk helse og utviklingshemming
Regional Fagkonferanse 27.november 2015 Psykiske lidelser og utfordrende atferd «Mitt livs ABC» Psykisk helse og utviklingshemming Lise Øverland, Psykiatrisksykepleier, MSc, Prosjektleder Aldring og helse
DetaljerRapport publisert 19.12.2014. Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten
Rapport publisert 19.12.2014 Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten 1 Innhold 1. Bakgrunn... 4 2. Åssiden helse- og omsorgsdistrikt... 4 3. Modell for samtykkevurdering.... 5
Detaljer- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer
-Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved
DetaljerTettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene
Tettere på p Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller Presentasjon av Tettere på prosjektene Undervisningssykehjemmet i Buskerud/Ål kommune 16. desembember 2008 Tettere på Omfatter tjeneste- og
DetaljerMOT EN BEDRE DEMENSOMSORG!
MOT EN BEDRE DEMENSOMSORG! Konferanse i regi av NSH 8. og 9. mai 2003 i Oslo Forelesning: Er det samsvar mellom anbefalte tiltak for personer med demens og deres pårørende og eksisterende tilbud? kartlegging
DetaljerJentekonferansen. Asker kulturhus, 4. mars 2013
Jentekonferansen Asker kulturhus, 4. mars 2013 Det er med stolthet jeg ønsker velkommen til den første jentekonferansen i Asker! Initiativet ble tatt i De unges kommunestyre (DUK) for litt over ett år
DetaljerSpredningsprosjektet i Rogaland - en ny modell for læring av tilsyn?
Spredningsprosjektet i Rogaland - en ny modell for læring av tilsyn? Nordisk tilsynskonferanse 2011 ass. avdelingsdirektør Lone M. Solheim Helsetilsynet i Rogaland Helsetilsynet i Rogaland 1 Bakgrunnen
DetaljerUndervisningshjemmetjeneste Etablering av funksjonsinndelte arbeidslag. Hamar kommune, pleie og omsorgsavdelingen. Prosjektperiode 2009-2011
Undervisningshjemmetjeneste Etablering av funksjonsinndelte arbeidslag Hamar kommune, pleie og omsorgsavdelingen. Prosjektperiode 2009-2011 Presentasjon av Trine Pettersen ( prosjektleder for UHT ) Hjemmetjenesten
DetaljerLIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE
LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:
DetaljerSKJEMA FOR STATUSRAPPORT
SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir
DetaljerStrategisk plan
Strategisk plan 2015-2018 Vedtatt dato 11.05.2015 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Strategisk profil for Senter for omsorgsforskning - Sør... 3 2.1 Samhandling og samarbeid... 3 3 Organisering og innovasjon
DetaljerBeboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016
Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes
DetaljerBodø, oktober, 2014. Demensplan 2015. Per Kristian Haugen
Bodø, oktober, 2014 Demensplan 2015 Per Kristian Haugen Demensplan i 2007 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak Demensplan 2007-2015 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak
DetaljerHvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient.
Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient. Erfaringer fra skjermet enhet på Tasta sykehjem i Stavanger v/ingebjørg Jordbrekk avd.spl. Tasta sykehjem Privat
DetaljerPresentasjon av Barbro Thorvaldsen
Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Agenda for foredraget og praksis mål og vei resultater og innhold homogene og heterogene grupper Nyttige adresser: Lozanov-metoden på norsk suggestopedi.no Norsk Suggestopediforening
DetaljerHelsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A
Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet
DetaljerVurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget
Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -
DetaljerDokumentasjon av helsehjelp -hva mangler av IKT- støtte og kompetanse? Lisbeth Remlo USHTTroms
Dokumentasjon av helsehjelp -hva mangler av IKT- støtte og kompetanse? Lisbeth Remlo USHTTroms Oktober 2016 Bakgrunn, hensikt og mål for prosjektet Bakgrunn for prosjektet: Oppfatning av mangelfull dokumentasjon
DetaljerDemensfyrtårn 2011 USH Troms
Demensfyrtårn 2011 USH Troms Ressursavdelinger for pasienter med endret adferd og demenssykdom. Bakgrunn Demensfyrtårn i Tromsø Prosjektperioden 2007-2010 skulle tre utviklingssentre ha et særskilt ansvar
DetaljerÅrsrapport for demensteam, demenskoordinator og fagleder demens 2011.
Forset omsorgssenter 2653 Vestre Gausdal Tlf: 61 24 89 00 Fax:.61 24 89 01 www.gausdal.kommune.no. Årsrapport for demensteam, demenskoordinator og fagleder demens 2011. 1. Utredning av brukere med tanke
DetaljerBegrense tvang kort og godt
GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG
Detaljer31.08.2011 13:04 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2549/PSY-3001, Affektiv nevrovitenskap
Evaluering av PSY-2549/PSY-3001, Affektiv nevrovitenskap Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 21 respondenter (21 unike) 1. Alder 1 19-29 95,2 % 20 2 30-39 4,8 % 1 3 30-49 0,0 % 0 4 49-59 0,0 % 0 1
DetaljerHvorfor og hvordan praktisere brukermedvirkning? Arendalkonferansen 2014
Hvorfor og hvordan praktisere brukermedvirkning? Arendalkonferansen 2014 Kårhild Husom Løken. Helsefaglig rådgiver. Stange kommune. Bjørg Kaspersen. Kursleder Sagatun Brukerstyrt Senter Presentasjon og
Detaljer08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge
Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Publisert fra 16.02.2012 til 13.03.2012 847 respondenter (832 unike) Filter: Hjemmebasserte "Hvor jobber du?" = "Hjemmebaserte tjenester" 1. Alder 1 Under 20 år 0,1
DetaljerNordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten
Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten Karlstad Universitet Sverige Høgskolen I Østfold Ann Karin Helgesen, RNT, høgskolelektor, doktorand Elsy Athlin, RNT, PhD, professor Maria Larsson, RN, PhD, lektor
DetaljerStyresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009
Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding
DetaljerKort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011
Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Glemmen sykehjem USH Østfold Fredrikstad kommune ca 70 000 innbyggere Glemmen sykehjem
DetaljerÅ være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas
Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer
DetaljerROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT
ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT April 2015 Innledning Roan er en kommune med ca.1000 innbyggere
DetaljerProsjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn
Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade
DetaljerInstitusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen
Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,
DetaljerIkke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole
Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt
DetaljerLivskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår
Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan opplever ungdom/ung voksen veien tilbake til et godt liv etter kreftbehandling 1 Hvordan
DetaljerBakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler
Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved
DetaljerPilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam
Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Organisering Metode og gjennomføring Tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seks ressurspersoner fra helse- og velferd
DetaljerProgramområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel
DetaljerH E L S E FA G L I G S P R Å K O G K U LT U R F O R S T Å E L S E
H E L S E FA G L I G S P R Å K O G K U LT U R F O R S T Å E L S E - E R FA R I N G E R F R A K U R S E T Y R K E S R E T T E T S P R Å K O P P L Æ R I N G I H E L S E A R B E I D E R FA G 2 påfølgende
DetaljerDEMENSDAGENE I TROMSØ GOD INFORMASJON FREMMER ÅPENHET
DEMENSDAGENE I TROMSØ GOD INFORMASJON FREMMER ÅPENHET Veileder til inspirasjon for gjennomføring av arrangement i tilknytning til Alzheimerdagen 21. september 1 Innhold Om veilederen Bakgrunn og hensikt
DetaljerBlir en årlig tradisjon
FAGNYTT I NORD NR 4. - DESEMBER 2011 LAVVO EN INNGANGSPORT TIL NATUROPPLEVELSER SIDE 2 DEMENSPRISEN 2011 FOR TROMS SIDE 3 HJEMMESYKEPLEIEN SOM LÆRINGSARENA FOR SYKEPLEIESTUDENTER SIDE 6 Å ANVENDE EGEN
DetaljerEvaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008
Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten
DetaljerBruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens
Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk
DetaljerSluttrapport Inderøy Kommune
Sluttrapport Inderøy Kommune Innledning Inderøy kommune skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner når det gjelder demografiske utfordringer, med flere eldre som har behov for hjelp og færre hender
DetaljerSemesterevaluering av TVEPS våren 2016
Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Av administrerende koordinator Tiril Grimeland Introduksjon Denne rapporten er skrevet for å oppsummere og evaluere TVEPS-praksisen våren 2016. Rapporten er basert
DetaljerDemensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder
Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen 20.11.2014 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer
DetaljerRapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt
1 Rapport publisert 15.10.2014 Eldre og rus Kompetanseutviklingsprosjekt 2 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Mål... 3 3 Tiltak... 4 3.1 Økt informasjon og kunnskap om eldre og rus i befolkningen... 4 3.2 Økt informasjon
DetaljerKunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker?
Tromsø 31. mai 2012 Brukermedvirkning Hvordan ser det ut når det virker? Hva er FFO? Bakgrunnsinformasjon: FFO er en paraplyorganisasjon. FFO består i dag av 72 små og store nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner
DetaljerDag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677
Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen
Detaljer- Hvordan sikre at vi vet hva vi gjør og for hvem?
- Hvordan sikre at vi vet hva vi gjør og for hvem? «Legene derimot har lang erfaring med bruk av elektroniske journalsystem og dokumentasjon» For mange systemer som bare delvis snakker sammen Pleieplaner
DetaljerProsjekter Helsenettverk Lister. Kurs og tilbud 2013
Prosjekter Helsenettverk Lister Kurs og tilbud 2013 Aktiv Hverdag Videreutvikling av prosjektet Lister Ergoterapeut Prosjektet avdekket et behov for et mer differensiert dag- og aktivitetstilbud til personer
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2014-2017
VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...
DetaljerTidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen
Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen Fagsjef Vibeke Johnsen Fire hovedbudskap Demens kan forebygges Lønnsomt med tidlig intervensjon Frivillige som viktig supplement Delta
DetaljerFroland kommune. Froland bibliotek. Bibliotek i Badedrakt. Sluttrapport 30.12.13
Froland kommune Froland bibliotek Bibliotek i Badedrakt Sluttrapport 30.12.13 Innledning Bibliotek i badedrakt var navnet på prosjektet som Froland bibliotek og Frolandia samarbeidet om i 2012 og 2013.
DetaljerSamtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?
Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet
DetaljerResultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune
Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerHospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen
Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerBrukermedvirkning i forskning. Refleksjoner rundt brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge
Brukermedvirkning i forskning Refleksjoner rundt brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge 1 Sjelden-prosjektet: Forankring og organisering Sentralt prinsipp i anbudsdokumentet
DetaljerVelkommen til seminaret «Vilje, evne og lyst» Prosess i LC Stord Fitjar
Velkommen til seminaret «Vilje, evne og lyst» Prosess i LC Stord Fitjar Innhold Prosessene for utvikling og rekruttering, 15 min Hvordan skaffe midler til hjelpeprosjektene våre «Løvinna for ein kveld»,
DetaljerModige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp
Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp KKROPP ØVELSER: KROPP Innledning KROPPEN ER SENTRAL i kristen tro. Gud skapte mennesket som kropp, i sitt bilde. I Jesus Kristus fikk Gud kropp,
DetaljerEn modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune
En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune 1 En refleksjonsmodell for gjennomgang (diskurs) av etiske dilemma 1) Persepsjon: Hva er det etiske problemet?
DetaljerErfaringer med kompetanseutvikling. Jubileumskonferanse Narvik. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen
Erfaringer med kompetanseutvikling Jubileumskonferanse Narvik Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen Stange kommunes arbeidsgiverpolitikk Mål for arbeidsgiverpolitikken At Stange kommunes tjenester ytes
DetaljerForebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest
Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest Statusrapport til Helsedirektoratet: 01.04.2013 Frist: 01.04.13 Statusrapport Ansvarlig: leder Åslaug Brænde USHT i Hordaland Rapporten sendes til: Helsedirektoratet
DetaljerPasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?
Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,
DetaljerDEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument
DEMENSPLAN 2020 KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn Høringsdokument Innhold Hva handler dette dokumentet om?... 2 Hva er målet med Demensplan 2020?... 5 Hvem er Demensplan 2020 for?... 6 Utfordringer...
DetaljerMENINGSFULL HVERDAG Det skal legges spesielt vekt på brukers egne ressurser
U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 3. - OKTOBER 2014 DET GODE DAGSENTERET I HJEMMETJENESTEN Side 3 LÆRINGSNETTVERK
DetaljerMøteplass for mestring
Møteplass for mestring Erfaring med helgesamlinger for yngre personer med demens og deres pårørende Hilde Risvoll Spesialist i nevrologi NKS Kløveråsen as 14.10.2014 1 Møteplass for mestring Helgesamling
DetaljerVerdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune
Verdal kommune Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune 15.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i
DetaljerD en andre norske E rfaringskonferansen innen helsefrem m ende og forebyggende arbeid for eldre, innenfor helse, velferd og kultur
D en andre norske E rfaringskonferansen innen helsefrem m ende og forebyggende arbeid for eldre, innenfor helse, velferd og kultur 7. og 8. septem ber 09 Tønsberg Øya Brygga i Tønsberg Quality Hotell A
DetaljerNasjonal etikk-konferanse
Nasjonal etikk-konferanse Dato: 25. - 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Påmeldingsfrist: 30 august Bakgrunn
DetaljerOmsorg ved livets slutt
Omsorg ved livets slutt Å gi psykisk utviklingshemmede innbyggere i Kvæfjord kommune en verdig avslutning på livet, samt at de pårørende og personalet ivaretas på en god måte. Prosjekt i Kvæfjord kommune
DetaljerOmsorg ved livets slutt for utviklingshemmede
Omsorg ved livets slutt for utviklingshemmede Å gi psykisk utviklingshemmede innbyggere i Kvæfjord kommune en verdig avslutning på livet, samt at de pårørende og personalet ivaretas på en god måte. Prosjekt
DetaljerSykepleiedokumentasjon Prosjekt i Setesdal
Sykepleiedokumentasjon Prosjekt i Setesdal 2010-2012 Erfaringskonferanse Kragerø Resort Kragerø Resort 4.desember 2014 Interkommunalt helseprosjekt i Setesdal Bakgrunn Forstudie høsten 2009 Sammen om utfordringene
DetaljerHelsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen - Prosjekt 2008-2009 og erfaringer med Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A i Vestfold v/cathrine Flogeland, rådgiver Fylkesmannen/Helsetilsynet
DetaljerFremtidens redningsmenn
Menn i helse Fremtidens redningsmenn Hva er Menn i helse? Mål: Rekruttere flere menn til helsesektoren Oppstart i 2010 som et lokalt prosjekt i Trondheim kommune Utviklet seg til et samarbeidsprosjekt
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerKommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet
Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet Pez Octavio Nobels Fredspris i 1990 Toril Heggen Munk Paz Octavio Nobels litteraturpris 1990
DetaljerStyret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.
Årsrapport 2012 Styret 2012. Leder gruppe med funksjoner som leder, nestleder og sekretær. Irene Engeskaug og Anne Guri Sander Dahl Kasserer: Kari Skyttersæter Styremedlem: Gunvor Garum. Nasjonalforeningen
DetaljerMetodebok. for læringsprogrammet Ernæringskunnskap via nanolearning. Godt kosthold er god omsorg
Metodebok for læringsprogrammet Ernæringskunnskap via nanolearning Godt kosthold er god omsorg Bakgrunn for læringsprogrammet: I perioden 2013 2016 utviklet USHT Troms i samarbeid med Tromsø kommune, dette
Detaljer