MENINGSFULL HVERDAG Det skal legges spesielt vekt på brukers egne ressurser

Transkript

1 U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 3. - OKTOBER 2014 DET GODE DAGSENTERET I HJEMMETJENESTEN Side 3 LÆRINGSNETTVERK OG INNOVASJON I KOMMUNENE Side 6 MUNN OG TANNHELSE Side 7 MENINGSFULL HVERDAG Det skal legges spesielt vekt på brukers egne ressurser Foto: Elisabet Sausjord Side 4-5 1

2 LILL SVERRESDATTER LARSEN, STIPENDIAT, UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET, DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET, INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG GJENSIDIG POSISJONERING I ETNISKE KATEGORIER SKAPER UTFORDRING FOR SAMHANDLING En norsk helsearbeider sa: «Jeg vil ikke lengre si unnskyld for det mine forfedre kanskje en gang har gjort». Hun var lei av å gjøre det hun oppfattet som påtvunget kulturell tilrettelegging i møte med samiske familier. En samisk pårørende sa: Jeg forstår ikke at de ikke vil prøve å forstå oss og snakke vårt språk. Vi bor i en tospråklig kommune i et tospråklig land Studien antyder at gjensidig kategorisering basert på etnisk tilhørighet og etno-politisk ståsted kan være en barriere for god samhandling. Både pårørende og fagpersoner plasserte seg selv og andre i etniske kategorier. I samhandling innebar kategoriene uuttalte regler gjennomsyret av spenninger, mistillit og mangel på dialog om konflikter. Fokus på etnisk tilhørighet bidro til å opprettholde skillelinjer. Etno-politisk ståsted forsterket skillelinjene og skapte spenninger som legitimerte de etniske stereotype kategoriseringene. Sitatene er fra den første artikkelen i et pågående kvalitativt PhD-prosjekt som omhandler organisering av offentlig demensomsorg i den sykes hjem. Prosjektet er knyttet til begrep som samhandling, brukermedvirkning og individuell plan og både pårørende og fagpersoner i helsevesenet er involvert i studien. Studiefeltet er rurale kommuner tradisjonelt befolket av personer med samisk og norsk tilhørighet. En majoritetsbefolknings privilegium er at etnisitet og kultur er noe som tilskrives andre. Etnisitet omhandler tilhørighet til en særskilt kultur og gjelder også majoriteter. Studien viser nødvendigheten av dialog om kulturelle konflikter og også nytteverdien av å tenke gjennom hvordan etnisitet og etno-politisk ståsted kan fremtre og virke i samhandling. Studien kan være nyttig som grunnlagsmateriell til diskusjon både når helsevesenet skal planlegge for flerkulturell politikk i praksis, rekruttering av helsepersonell og for oppsett av dagsplaner. Artikkelen er forventet publisert i løpet av Utlysing Frie midler 2015 Søknadsfrist 29. november 2014 Vil du starte et prosjekt? Har du fått en ide? Er det et tiltak på arbeidsplassen din som du gjerne skulle ha gjort noe med? Er du engasjert og nytenkende? Frie midler lyses som økonomisk støtte til prosjekt som bidrar til økt kvalitet på helse- og omsorgstilbudet til brukere i hjemmetjeneste og sykehjem i Troms. Midlene er tilgjengelige for helsearbeidere og andre aktuelle fagpersoner i kommunehelsetjenesten i Troms fylke. Frivillige organisasjoner og/eller pårørende kan også søke. USHT Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid og inviterer til kurset «Gøy å jobbe i fagprosjekt» 12. november på Finnsnes. Helsepersonell som ønsker å lære mer om prosjektarbeid og/eller personell som planlegger å søke Frie Midler kan delta. Kurset er egnet både for personer med og uten erfaring fra prosjektarbeid. Påmeldingsfrist til kursene 1. november. Mer informasjon på: 2

3 ELISABET SAUSJORD, FAGLEIAR, UTVIKLINGSSENTER FOR HJEMMETJENESTER TROMS DER ALLE MESTRER NOE - DET GODE DAGSENTERET I HJEMMETJENESTEN Kunnskap og erfaringar frå Nordøya Dagsenter i Tromsø Foto: M. Ledingham «Æ vesst ikkje at det lå så mange tanka bak». Dette sa ein pårørande hausten 2013 etter å ha høyrt leiar Britt Hermansen halde foredrag om Nordøya dagsenter i Tromsø. Ved å fortelje om sine erfaringar etter 17 års drift, fekk ho fram kor mykje kunnskap som ligg bak arbeidet. No har Britt Hermansen ført desse erfaringane i pennen, og det har resultert i eit nytt hefte frå heimetenesta i Tromsø. Nordøya dagsenter er eit tiltak for personar med demenssjukdom eller andre utfordringar i høve til funksjonsnivået i dagleglivet. Dei arbeider i tråd med lokale og nasjonale føringar. Desse legg på ulike måtar vekt på at omsorgstenestene må organiserast slik at brukar så langt som råd kan leve og bu sjølvstendig og ha eit aktivt og meiningsfullt tilvære i fellesskap med andre. Samfunnet er i endring, mange menneske bur no åleine, og fleire eldre kan kome i fare for ende opp i sosial isolasjon. Dette er særleg eit problem om ein får demenssjukdom eller andre plager som kan hindre livsutfaldinga. Dagsenter kan på ulike måtar også vera med på å førebygge sjukdom, og tiltaket kan utsetje behov for meir omfattande helsetenester som til dømes sjukeheim. Men då er det ikkje likegyldig korleis ein driv dagsenteret, det er viktig med god bemanning, riktig organisering og høg kompetanse hjå dei tilsette. Alt dette ser me ved Nordøya dagsenter i Tromsø. Ved Utviklingssenter for heimetenester i Troms er me opptekne av korleis fagfolk lærer i arbeidskvardagen og utviklar sin praksis. Me tykkjer at Nordøyadagsenteret sin kunnskap og gode erfaringar er vel verdt å dele med andre som driv eller skal starte opp med tilsvarande aktivitet. Forfatter av heftet er Britt Hermansen, leiar for Nordøya dagsenter, redaktør er Elisabet Sausjord UHT. Saman med oss i prosjektgruppa har me hatt Kari Torgersen, fagkonsulent og Sidsel Stellander, avdelingsleiar ved Nordøya heimeteneste. Me håper heftet vil kome til nytte både i Tromsø og andre kommunar. 3

4 TOVE HAUAN LØVLI, PROSJEKTLEDER, TROMSØ KOMMUNE Å FREMME EN MENINGSF - Kunnskapsbygging i hverdagsrehabiliterin 4

5 MAY IREN BENDIKSEN, FAGLEDER, UTVIKLINGSSENTER FOR HJEMMETJENESTER TROMS ULL OG AKTIV HVERDAG g og velferdsteknologi Både hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi er nasjonale satsningsområder (Meld. St. 29, Morgensdagens omsorg, ). I tråd med dette startet Tromsø kommune i perioden prosjekter i hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Hverdagsrehabilitering tilbys personer over 18 år som har utfordringer med å mestre eller delta i aktiviteter hjemme eller i lokalmiljøet. Tilbudet gis i en avgrenset periode, med en intensiv tilnærming. Rehabiliteringen tilbys i brukerens hjem og nærområde. Bruker selv setter mål for hverdagsrehabiliteringen, og målene skal være opp mot brukers aktiviteter i hverdagen. Brukerstyringen er sentral, og fokus på mestring og motivasjon er viktig. Det tilbys en rehabiliterings-periode på fire uker med forlengelse med en til to uker ved behov. I teamet er en ergoterapeut/koordinator, sykepleier, fysioterapeut og to hjemmetrenere (helsefagarbeidere). Tverrfaglig tilnærming medfører at man klarer å møte brukers mål med bredde på tiltakene. Hverdagsrehabilitering som metode har vist at funksjonen bedres raskere og funksjonsnivå holder seg stabilt over tid, og aldersbetinget funksjonsnedsettelse kan utsettes. Velferdsteknologiprosjektet har som hovedmål å implementere minimum 50 trygghetspakker i hjemmetjenesten hvor man ønsker å se på om teknologi kan bidra til å styrke egenmestring, trygghet og velferd hos brukeren. I dette prosjektet er det ansatt en prosjektleder og en teknoterapeut i full stilling. Arbeidet med å videreutvikle gode verktøy for å ta i bruk velferdsteknologi skal foregå i et samarbeid blant annet mellom teknoterapeuten, hverdagsrehabiliteringsteamet, ansatte på tildelingskontor og i hjemmetjenesten. Det skal identifiseres funksjoner, hverdagsaktiviteter o.l. hvor brukeren kan ha nytte av teknologisk assistanse for å opprettholde egenmestring. Løsning skal velges og installeres. Det gis opplæring av bruker og ansatte og løsningen tas i bruk. Brukerens teknologikompetanse og opplæringsbehov skal også kartlegges. Både i hverdagsrehabiliterings- og i velferdsteknologiprosjektet har vi sett at vi er avhengige av et samspill med hjemmetjenesten for å lykkes. Kunnskap, forståelse og engasjement blant ansatte er nødvendig for en vellykket implementering. Personalet skal i større grad finne ut og tilby det som er rett for den enkelte, i stedet for bare å ta utgangspunkt i brukerens diagnoser. Det er viktig å få forståelse for at aktivitetene i hverdagen til den enkelte skal ha hovedfokus, og man skal kartlegge hva som er viktige aktiviteter i livet pr i dag og at det skal være utgangspunktet for rehabiliteringen. Brukers mål i henhold til aktivitet er styrende. Velferdsteknologi kan og bør sees i sammenheng med hverdagsrehabilitering. I rehabiliteringens øyemed kan man ta i bruk velferdsteknologiske løsninger. Det er selvsagt viktig at også dette mest mulig i henhold til brukers styring og mål. Teknologien vil påvirke dagliglivet til både brukere og pårørende og som helsepersonell må man vurdere om de teknologiske tiltakene gir en mer målrettet omsorg, om de gir økt livskvalitet og forebygger helseskade hos brukeren. Det kreves bevissthet og kunnskap om både positive og negative sider ved teknologien. Derfor er det viktig at man besitter kunnskap om teknologien, og at man overfor bruker kan fremme tilbudet slik at det er både etisk og faglig forsvarlig, og ut fra brukerens ønsker. Prosjektet Å fremme en meningsfull og aktiv hverdag skal sette fokus på disse perspektivene. Det skal legges spesielt vekt på brukers egne ressurser, og prosjektet skal ha til hensikt å skape en kultur for mestring hos brukeren. Målgruppe er personell i hjemmetjenesten på de to enhetene i Tromsø kommune som har startet med hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Planen er at dette skal bli et program som også kan benyttes av andre enheter og andre kommuner. Et e-læringskurs er under utvikling. Her bygges en kunnskapsbase i hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Dette vil kombineres med et program med forelesninger, praktiske oppgaver, opplegg for gruppediskusjoner etc.. Prosjektet ønsker å bygge på aksjonslæring som pedagogisk prinsipp. Målet er at deltagerne tar kunnskapen med ut i sin jobb i hjemmetjenesten og reflekterer rundt det de har lært opp mot praksis. Prosjektleder er Tove Hauan Løvli. Prosjektet er finansiert via midler fra Helsedirektoratet og Tromsø kommune. Formålet med UHTs prosjekt med å fremme kunnskapsbygging i hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi, å sette søkelyset på hva rehabiliterende tankesett er, og hvordan man i denne sammenheng kan ta i bruk velferdsteknologi for å fremme økt selvstendighet hos brukeren. 5

6 ANNE SERINE FOTTLAND, DAGLIG LEDER, SENTER FOR OMSORGSFORSKNING NORD LÆRINGSNETTVERK OG INNOVASJON I KOMMUNENE Suksessfaktorer er engasjerte ledere, tilstrekkelig med ressurser og en solid politisk og administrativ kommunal forankring På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Fafo gjennomført et forskningsprosjekt der de har kartlagt og vurdert lærings- og innovasjonsnettverk i kommunene (Moland, Lien, Nygård og Hofstad, 2013). Evalueringer fra sju sentralt initierte nettverk bl.a. «Flink med folk» og «Samarbeid om etisk kompetanseheving», ble gjennomgått. Forskerne undersøkte deretter ni lokalt initierte nettverk bl.a. Løkta interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse- og omsorgstjenestene i Midt-Troms, Utviklingssenter for sykehjem i Oslo og Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag. Deltagere, ansatte i KS, arbeidstakerorganisasjoner og departementer ble intervjuet (59 informanter) og en spørreundersøkelse blant alle landets pleie- og omsorgssjefer ble foretatt. Hensikten med nettverkene var bedre tjenester, bedre ledelse, økt kompetanse og bruk av nye verktøy. Gjennomgangen viste at det ofte var de samme kommunene som deltok i sentralt initierte nettverk, og det ble ikke sikret at «svake» kommuner ble kjent med arbeidsformen. I disse nettverkene var de lokale målformuleringene ofte upresise, noe som ifølge Fafo kanskje var et resultat av upresise sentrale målformuleringer. Deltagerne i nettverkene var fornøyde med å ha deltatt og fortalte at de hadde fått ny kunnskap. Forfatterne av rapporten mente at det allikevel var vanskelig å måle om ny kunnskap ble implementert i tjenesten, og om deltagelse i nettverkene hadde gitt en mer effektiv og kvalitativt god tjeneste. Rapporten peker på faktorer som kan føre til at denne typen nettverk gir mer effektive og kvalitativt gode tjenester i kommunene. Prosjektene bør forankres i den politiske og organisatoriske ledelsen, og ha en plass i kommunenes langsiktige planer. Målene må være presise og mest mulig etterprøvbare, noe som krever at kommunen setter av tid og ressurser også i planleggingsfasen. Videre er det nødvendig med engasjerte ledere i linjen, og endringer i tjenesten krever at ansatte og tillitsvalgte er med i arbeidet fra starten av. Lenke: Omsorgsbiblioteket De fem regionale sentrene for omsorgsforskning fikk som en oppfølging av Meld.St. 29 Morgendagens omsorg i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å være dokumentasjonssenter for forsknings-, utviklings- og innovasjonsarbeid i helse- og omsorgssektoren. For å følge opp dette oppdraget arbeider sentrene med å utvikle et elektronisk bibliotek, Omsorgsbiblioteket. Omsorgsbiblioteket skal gjøre nyttig og relevant kunnskap lett tilgjengelig for kommunene. For at Omsorgsbiblioteket skal dekke behovene i kommunene trenger vi mer kunnskap om hvilke behov som finnes, og hva som kan føre til at flest mulig synes de har nytte av å bruke nettsiden. Som en del av dette forarbeidet arrangeres det høsten 2014 fem workshops, én i hver region. Med på workshopene er personer med forskjellige roller fra ulike steder i regionen. Gjennom intervjuer og gruppesamtaler får deltagerne muligheten til å påvirke utformingen av det vi håper vil være et godt kunnskapsverktøy for helse- og omsorgstjenesten i fremtiden. 6

7 KATHRINE P. STRØNEN, PROSJEKTLEDER, UTVIKLINGSSENTER FOR HJEMMETJENESTER MUNN OG TANNHELSE Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) Finnmark har utviklet «Munn- og tannhelsekofferten» som kvalitetssikrer at nye (og eksisterende) brukere får den tannhelsetjenesten de har rett til, og at de ansatte utøver munn- og tannhelsetjenesten på best mulig måte. Stadig flere eldre har egne tenner, og de ønsker å beholde dem livet ut. Fordi munnen regnes som et «privat» område, kan det være vanskelig å tilby eller be om hjelp til munnstell. Med bedre kunnskap hos både brukeren og helsepersonell og hjelp til daglig munn- og tannstell, vil flere kunne beholde tennene sine og forebygge sykdom og skader i munnhulen. Produktet kan benyttes i hele pleie- og omsorgssektoren i kommunen, og det er utviklet prosedyrer både for barn og for eldre. I produktet ivaretas brukeren fra det øyeblikket retten til gratis, nødvendig, munn- og tannhelsetjenester tiltrer. Bruker samtykker til helsetjenesten, og samtykket legges inn i elektronisk pasientjournal (EPJ) samt sendes til den offentlige tannhelsetjenesten. De innkaller brukeren til time, og etter undersøkelsen fylles det ut et munnstellekort. Munnstellekort og epikrise sendes til hjemmetjenesten, og legges inn i EPJ som tiltak. Deretter tas munnstellekortet med til brukeren og settes på et egnet sted på badet i samråd med brukeren. Slik vil alle ansatte som er hos brukeren kunne se hva som skal gjøres, uavhengig om de kjenner brukeren eller ikke. I EPJ vil personalet kunne benytte «utført»-knappen dersom prosedyren utføres i henhold til tiltaket. Ved avvik tiltrer ny prosedyre; melding til tannkontakt/tannhelsetjenesten, innkalling til ny time, nytt tiltak og nytt munnstellekort. Innhold Kofferten inneholder lovtekst, prosedyrer, ulike skjema og brosjyrer, veilednings- og opplæringspakke, kvalitetssikrings-skjema og linker til anbefalte filmer og opplæring. Videre inneholder kofferten minnepenn med opplæringsdel, undervisningsfilm og anbefalt utstyr og hjelpemidler. For mer informasjon: UHT Finnmark ved Kathrine P. Strønen, kps@svk.no, tlf:

8 Foto: E. Sausjord Foto: Elisabet Sausjord KONTAKTPERSONER SYKEHJEM Toril Bülow FoU-leder sykehjem Tlf Kirsti Hagen Fagutviklingssykepleier sykehjem Tlf Lisbeth Remlo Abelsen Fagutviklingssykepleier sykehjem Tlf Jan Erik Risvik Enhetsleder Kroken sykehjem Tlf HJEMMETJENESTE Elisabet Sausjord Fagleder hjemmetjenesten Tlf May Iren Bendiksen Fagleder hjemmetjenesten Tlf Arne Kjell Johansen Enhetsleder Kvaløya hjemmetjeneste Tlf: Bodil E. Skotnes Enhetsleder Nordøya hjemmetjeneste Tlf SENTER FOR OMSORGSFORSKNING Torunn Hamran Faglig leder Tlf Anne Serine Fottland Daglig leder Tlf Senter for omsorgsforskning: REDAKSJONEN U Buhcciidruovttuid ovddidanguovddáš Romsa Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester: Utvikling gjennom kunnskap 8