FAGNYTT I NORDNR 2. - JUNI 2012

Transkript

1 FAGNYTT I NORDNR 2. - JUNI 2012 KVALØYSLETTA SYKEHJEM TIL FILMEN SIDE 2 DEN SKAL TIDLIG KRØKES SIDE 3 FLYTTE OG FLYTTE EN GANG TIL SIDE 6 QI-GONG-TRENING GIR HARMONI OG LIVSGLEDE SIDE 7 MUSIKKTERAPI Nye toner på Sør- Tromsøya sykehjem Foto: Elisabet Sausjord Hver torsdag formiddag er det tid for musikkterapi ved avdeling Liljekonvall ved Sør-Tromsøya sykehjem (STS). Tilbudet omfatter både en felles musikkstund og individuell musikkterapi, og er en del av Prosjekt Stimuli som ble startet ved sykehjemmet i SIDE 4

2 2 NYHETSBREV Kvaløysletta sykehjem til filmen Illustrasjonsfoto av Kvaløysletta sykehjem. Informasjonsarbeid og formidling er en kontinuerlig jobb som man må ha fokus på hele tiden i arbeidet med pårørende. Ved å lage en film er som er lagt ut på internett vet vi at alle får samme basisinformasjon. De fleste pårørende i dag bruker internett og det er en tidsriktig og enkel måte å nå pårørende på. Filmen når også pårørende som bor på andre kanter av landet. På et fellesmøte på sykehjemmet hvor mange av de pårørende var samlet, dukket det plutselig opp en ide om å visualisere informasjon. Vi innså at vi som ansatte ikke klarte å nå ut til mange av de pårørende med den informasjonen vi ønsket. Fra tanken var sådd om å lage film, var veien kort til å søke prosjektmidler og vi laget fort ei prosjektgruppe som også inkluderte pårørende. Vårt fokus med prosjektet ble å lage en informativ film som skulle være en del av informasjonen spesielt til de som er nye pårørende. Dette skulle være et supplement til den skriftlige informasjonen som vi allerede brukte. Vi fant tidlig ut at vi måtte ha en profesjonell Foto: Karine Hansen som kunne filme, klippe og sy det hele sammen, og vi var så heldig at vi fikk Lise Fagerland, som har god erfaring fra å lage film, til dette arbeidet. I filmen har vi lagt vekt på å fortelle om hvilke servisetilbud vi har ved sykehjemmet, som frisør, fotpleier, aktiviteter og vise hvordan beboers rom kan være. Vi ønsker at beboere og pårørende skal utforme rommet selv, slik at de skal trives og har følelsen at det er deres hjem. I filmen er beboere med og forteller litt om hvordan de opplever å bo her og om hverdagslivet. Vi ønsker å skape trygge rammer både for beboere og for pårørende hos oss. Gjennom filmen fokuserer vi på fellesaktiviteter og musikk, og vi viser hvordan vi kan bli kjent med beboerne. En tidligere pårørende er med og sier litt om sine erfaringer. Vi ønsker å formidle at pårørende alltid er velkommen både på besøk og på arrangementer, og at kaffen alltid er klar. Se filmen på Karine Hansen Aktivitetsleder Kvaløysletta Sykehjem

3 3 Wenche Hansen og Erik Schultz Nilsen. Foto: Toril Bülow Den skal tidlig krøkes Som god helsearbeider skal bli. Unge arbeidstakere ønsker sommerjobb i helse og omsorgtjenesten. Erik Schultz Nilsen var 16 år da han sommeren 2011 arbeidet på Kroken sykehjem. Sommerjobben gjorde at han lærte mer om yrket og ble mer sikker på at han skulle jobbe innenfor helse hvor han mener det er varierte arbeidsoppgaver. De nærmeste tiår vil det være stor mangel på arbeidskraft innenfor helse og omsorgssektoren og det er et økende behov for å utdanne flere helsearbeidere. Rekruttering til helse og omsorgssektoren må starte i ungdomsskolen. Erik Schultz Nilsen (17 år) er i dag elev på helse- og sosialfag VG1,ved Breivika videregående skole. Han hadde allerede valgt helseog sosialfag før han søkte sommerjobben i 2011, men han påpeker at sommerjobben ga han nyttig erfaring om hvordan det var å jobbe innen helsefag. Sommerjobben i sykehjem fikk han til å tenke over betydningen av hvordan en uttrykker seg og kommuniserer tydelig. Han sier: «Jeg fikk god kontakt med flere, og det betydde noe for dem at jeg og de andre unge arbeidstakerne var der. Det gav meg god erfaring videre som praksiselev, og jeg var da tryggere i arbeidet med de eldre i sykehjemmet». Kroken sykehjem deltok i det nasjonale Kvalitetskommuneprogrammet i perioden I den forbindelse ble prosjektet Aksjon sommerjobb 2009 gjennomført. Det var ønskelig å knytte kontakt mellom ungdom i nærmiljø og pasientene på sykehjemmet. Ungdom i alderen år fikk tilbud om sommerjobb i tre uker. Hensikten var å gi et positivt innblikk i eldreomsorgen med inspirerende og lystbetonte aktiviteter i samhandling mellom unge og eldre. Delmål i prosjektet var å øke kvalitetstid til pasienter gjennom miljøtiltak sammen med ungdom, gi økt kunnskap til ungdom om eldre i sykehjem, å øke interessen for helse- og omsorgssektoren og å motivere ungdom til å velge helseutdanninger. Sykehjemmet mottok 17 søknader og 6 ungdommer fikk tilbud om jobb. Prosjektet ble svært godt evaluert av både pasienter, pårørende, ansatte og av ungdommene selv. Det ble derfor videreført til flere sykehjem og hjemmetjenester i Tromsø kommune i 2010 og I 2010 deltok fire sykehjem i Tromsø kommune. Det ble mottatt 51 søknader og 33 ungdom fikk tilbud om jobb. I 2011 deltok fire sykehjem og to dagsenter i kommunen. 90 ungdom søkte om sommerjobb der 37 fikk jobbtilbud. «Aksjon sommerjobb» ble avsluttet som prosjekt i Prosjektet er implementert og videreføres i Tromsø kommune under tiltaket «Aksjon Ungdom». I 2012 deltar tre hjemmetjeneste-enheter og alle fem sykehjemmene i kommunen. Det er besluttet å tilby 55 ungdommer sommerjobb og disse starter sin jobb i Tromsø kommune den 25. juni. Da møtes de til en fellesopplæringsdag i kommunestyresalen der ordfører Jens Johan Hjort er en av innlederne. Toril Bülow FoU-leder, Utviklingssenter for sykehjem Troms

4 4 NYHETSBREV Musikkterapi Nye toner på Sør-Tromsøya sykehjem Musikkterapeut, Merethe Vadstein Welle. Hver torsdag formiddag er det tid for musikkterapi ved avdeling Liljekonvall ved Sør-Tromsøya sykehjem (STS). Tilbudet omfatter både en felles musikkstund og individuell musikkterapi, og er en del av Prosjekt Stimuli som ble startet ved sykehjemmet i Musikkterapeut Merethe Vadstein Welle har ansvar for gjennomføringen. Hallo og velkommen, her er Turid og her er Ole, godt å se deg, hei på deg! Alle beboerne som ønsker det, deltar på felles musikksamling. Hver enkelt av beboerne blir nevnt ved navn og Merethe passer på å gå nær dem som kanskje ikke klarer å følge så nøye med. Hun fanger blikket til den enkelte og ser den enkelte. Ingen blir glemt og dette er også med på å sette en trygg ramme. Merethe forteller at gjentakelse er viktig med hensyn til det å oppleve Foto: Anne Serine Fottland mestringsfølelse. Det kan ses et forsiktig smil, og et par øyne som lyser opp når navnet deres nevnes. Merethe velger sanger som inkluderer bevegelse og som oppfordrer til samspill. Hun forteller at musikkstunden kan gjøre at beboerne kan glemme seg selv litt; de samles om noe felles, og i en trygg ramme. Hun er opptatt av å vite så mye som mulig om de enkelte beboernes favorittsanger, slik at musikkstunden alltid inneholder en sang som en av beboerne har et spesielt forhold til. Slik tenker hun at den enkelte kan føle seg sett, og også føle seg tryggere i det store fellesskapet. Ta Nordlandsnetter i favn om du kan, som det vakreste du øyner i verden Dette er velkjente ord og toner, og det er flere av beboerne som synger forsiktig med. Det var pent sier Mary når sangen stilner. Merethe forteller at hun ofte bare tar ett av versene i sangene; Mange av beboerne opplever selv at de glemmer mer og mer. De snakker om dette, og uttrykker usikkerhet. De fleste mestrer imidler-

5 5 FAKTA: Musikkterapi kan forstås som en hjelp til økt handleutfoldelse. Gjennom å trene klienten i oppmerksomhet, orienteringsevne, ego-styrke, motoriske funksjoner, taleevne, språk og sosiale funksjoner, vil musikkterapeuten sette individet i stand til å overkomme hindringer som står i veien for økt livsutfoldelse (Ruud, 1980:13, 42). tid å synge ett vers, og da er det viktig og stoppe på toppen. Et alternativ er å bruke sanghefter, men den beste kontakten får de med hverandre når de ikke trenger disse, sier Merethe. Individuell musikkterapi Når jeg banker på hos Turid er hun og Merethe i gang med samstemt sang, akkurat nå er det Per spelmann som lyder. Etter hvert blir det både Har du hørt historien om de tre små fisker, Boogie woogie og Blott en dag. Repertoaret er stort, og sanger med mulighet for bevegelse og sanger av Lina Sandell er favoritter. Mellom sangene tar de seg tid til en prat, og det er tydelig et tillitsforhold mellom de to. Hva betyr disse sangstundene for Turid? Hun forteller at når pleiepersonalet under frokosten opplyser om at i dag er det torsdag, så da kommer Merethe, blir hun så glad. Dette er ukas høydepunkt! Musikk gir henne mye glede; hun gledes i øyeblikket og kan hente fram minnene og tonene i ettertid, noe som gir dobbelt glede. I individuell musikkterapi er et av tiltakene å finne ut hvilke musikkpreferanser den enkelte beboeren har. Merethe understreker at det essensielle i individuell musikkterapi er at musikken nettopp skal være individualisert, og at det i fremtidig arbeid vil være viktig å jobbe mer strukturert med beboernes musikkpreferanser. Her er pårørende en viktig kilde. Prosjekt Stimuli Prosjekt Stimuli kom i gang på initiativ av tidligere pårørende Kjerstin Haukland, og er et samarbeid mellom Brukerrådet ved Sør-Tromsøya sykehjem, STS, Kulta og Kulturskolen. Prosjektet har følgende innhold; KlokkeKlovnene, Bevegelse fra hjertet, Musikk som medisin og Musikkterapi. Målet er å gi beboere med demenssykdom stimulerende og gode opplevelser, samt å arbeide for at lokale krefter kan lære disse metodene. Sør-Tromsøya sykehjem arbeider for å utdanne ansatte og å implementere metodene i det daglige arbeidet, og så langt er det bare Musikk som medisin som ikke er prøvd ut. Begrepet er hentet fra Bergen Røde Kors sykehjem (BRKS), hvor de gjennom flere år har benyttet musikk i omsorgen og behandlingen av sykehjemsbeboerne. Prosjektet har så langt fått økonomisk støtte fra Tromsø kommune, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Troms og Frie midler USHT Troms. I tillegg bruker alle samarbeidende institusjoner av egne midler. Merethe Vadstein Welle har mastergradsutdanning fra Norges Musikkhøgskole/Høgskulen i Sogn og Fjordane, og er ellers ansatt ved musikklinja på Kongsbakken videregående skole. Referanser Musikkprosjektet ved Bergen Røde Kors sykehjem. Hentet fra Brukerrådet ved Sør-Tromsøya sykehjem: PS: Prosjekt Stimuli , prosjektbeskrivelse Versjon 2.0 Ruud, E. (1980). Hva er musikkterapi? Oslo: Gyldendal forlag. Anne Serine Fottland Daglig leder Senter for omsorgsforskning Universitetet i Tromsø Demensdagene i Tromsø 2012 Utviklingssenter for sykehjem i Troms har fått videre tilskudd til drift av Demensfyrtårn arbeidet. Dermed er det klart for å videreføre «Demensdagene i Tromsø», og arrangementet blir gjennomført september Målet med demensdagene i Tromsø er å spre informasjon og kunnskap til den allmenne befolkning i Tromsø om demenssykdommer og hvilke tilbud som finnes i Tromsø for personer med demens og deres pårørende både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Vi ønsker at dette skal være et lavterskeltilbud for etablering av kontakt mellom fagmiljø, frivillige / humanitære organisasjoner - og byens befolkning. Fokusområde i 2012 er; «Å være pårørende - i ulike sykdomsfaser» På Tromsø bibliotek opprettes det en egen avdeling der med demensinformasjon. Utover dette planlegges det at aktuelle filmer vises på Verdensteateret disse dagene, foredrag vil bli avholdt av lokale og nasjonale foredragsholdere samt at helsepersonell er synlige på informasjonsstand på biblioteket etc. Det blir en unik mulighet til å ta uformell kontakt med helsepersonell disse dagene. Nærmere program vil bli publisert gjennom nettsider og annonsering.

6 6 NYHETSBREV Foto: Nina M. D. Evanger Flytte og flytte en gang til Hjemfølelse er viktig og demenssykdom er en trussel mot opplevelse av hjemlighet. Forandring av bosted for den som er demenssyk, hva de flytter fra og hva de flytter til, har betydning for pårørende og påvirker deres livssituasjon og hverdagsliv. Intensjon med denne masterstudien var å rette fokus mot pårørende og deres erfaringer når en ektefelle eller forelder med demenssykdom flyttet fra skjermet avdeling til somatisk sykehjemsavdeling. To ektemenn og to døtre til personer med demenssykdom ble intervjuet. Kvalitativ innholdsanalyse ble benyttet for å analysere intervjuene. Ektemennene og døtrene beskrev betydningen av at den demenssyke følte seg hjemme og at de som pårørende følte seg velkommen i avdelingen hvor deres ektefelle og forelder bodde. Ektemennene opplevde flytting til skjermet avdeling som vanskeligst. De beskrev ensomhet og savn etter hvert som kona ble sykere hjemme, og deres opplevelse av hjemlighet i eget hjem ble redusert. Opplevelsen av hjemløshet vedvarte etter at kona flyttet til skjermet avdeling. Begge beskrev at de fikk det bedre da deres koner flyttet til somatisk sykehjemsavdeling. Den ene ektemannen sa at han følte seg hjemme i somatisk sykehjemsavdeling fordi han fikk god kontakt og et nært samarbeid med personalet. Den andre ektemannen hadde lite kontakt med personalet, men opplevde økt mulighet for privatliv med sin kone. Begge ektemennene var tilfreds med kvaliteten på omsorgen både på skjermet og somatisk avdeling. FAKTA: Å flytte en ektefelle eller en forelder til sykehjem oppleves som en av mange kriser for pårørende. Kun 16 % av de som bor på sykehjem har et tilrettelagt botilbud på skjermede avdelinger, til tross for at ca 80 % av pasienter i norske sykehjem har kognitiv svikt. Når pasienter med demenssykdom blir sykere mentalt og fysisk, må mange flytte fra skjermede til somatisk sykehjemsavdelinger. Døtrene beskrev at deres forelder fikk god omsorg og at de som pårørende ble sett og hørt av personalet på skjermet avdeling. På somatisk avdeling erfarte døtrene at deres forelder fikk omsorg av dårlig kvalitet og at personalet ikke innbød til kommunikasjon og samarbeid med pårørende. Døtrene følte seg ikke velkommen når de kom på besøk og de opplevde flytting fra skjermet til somatisk avdeling som vond og vanskelig. De fire pårørende i studien beskrev at omsorgen på somatisk avdeling i hovedsak dreide seg om å ivareta fysiske behov. De opplevde også at personalet var lite synlig i avdelingen. Studien viser at miljø i avdelingen og personalets holdninger og handlinger, samt kvaliteten på omsorgen har betydning for pårørende sine opplevelse av hjemlighet, noe som igjen påvirker deres egen livssituasjon og hvordan de har det i hverdagen. Toril Bülow FoU-leder, Utviklingssenter for sykehjem Troms

7 7 Qi-gong-trening for eldre gir harmoni og livsglede Kva metodar kan me nytte oss av for at våre brukarar, også personar med demenssjukdom, på ein god måte kan meistre kvardagsstresset? Korleis kan me påverke til at dei senker skuldrane? Dette var spørsmål personalet på Nordøya dagsenter stilla seg då dei søkte Frie midlar frå UHT for 2011 Dagsenteret har lenge hatt trim på programmet som ein dagleg aktivitet. Der såg dei den positive effekten av å runde av med avspenningsøvingar særleg på personar med mykje stress og uro. I eit anna prosjekt hadde dei blitt kjent med Marit Landsend som var Qi-gong instruktør. Og etter litt planlegging fann dei ut at dei ville prøve dette på ei gruppe av 8 eldre mellom 70 til 90 år frå Nordøya heimeteneste. Gjennomføring Dei 8 brukarane hadde ulikt funksjonsnivå. Dei trena 12 gonger i alt, det var 1 ½ time kvar gong med sosialt samvær og grøn te. Som ein del av langtidsplanlegginga fekk prosjektleiarane opplæring for å lære seg å bruke dette seinare. Dei fekk god støtte av anna personale som då heimetenesta tok på seg og køyre brukarane sine til treninga. Elles vart det brukt ein del tid på å få inn nok støtte til å kunne lønne instruktør. I tillegg til eigen innsats frå Nordøya dagsenter og Frie midlar fekk dei støtte frå Nasjonalforeningen for folkehelsa. Gode erfaringar Dei fekk mange gode tilbakemeldingar undervegs i prosjektet. Utsegn som dette seier det meste: «Æ søv så mykje betre», Når æ blir redd bruker æ pusten som æ har lært, det hjelper», «Æ blir så glad i meg sjølv etter trening», «Æ har fått så mye energi at æ e begynt å vaske rundt» og «Æ trur det her hjelper folk gjennom mørketida» Dagsenterpersonalet fortel at den viktigaste erfaringa er at Qi-gong tek ned stress både hjå brukarar og personale. Det gir ro, stilla, energi, harmoni og livsglede. Brukarar lærte å lindre eigne smerter, og dei opplevde fysisk betring særleg på området balanse. Trine Gry Johansen (t.v.), Brit Veblungsnes og Marit Landsend demonstrerer Qi gong på Vårkonferansen. Foto: Elisabet Sausjord FAKTA: Qi = energi Gong = arbeid Om du vil har meir informasjon om Qi-gong og prosjektet på Nordøya dagsenter ta kontakt med prosjektleiarar Brit Veblungsnes ( ) og Trine Gry Johansen ( ) Prosjektansvarleg: Britt Hermansen Vegen vidare Dette er ei treningsform som egner seg for alle uansett alder og dei er ikkje i tvil om at dette er noko dei vil arbeide vidare med. Trenings- og mestringsgleda var stor, sjølvkjensla auka og det er blitt større fokus på trening frå brukarane. Dei har innført Qi-gong som ein del av den daglege trimmen. Det skal og lagast eit fast Qi-gong program som passar for alle, og resten av personalgruppa vil få eit tilbod om opplæring. Elisabet Sausjord Utviklingssenter for heimetenester Troms

8 Kontaktpersoner Sykehjem Toril Bülow FoU-leder sykehjem Tlf Kirsti Hagen Fagutviklingsspl. sykehjem Tlf Lisbeth Remlo Abelsen Fagutviklingssykepleier sykehjem Tlf Jan Erik Risvik Enhetsleder Kroken sykehjem Tlf Hjemmetjeneste Elisabet Sausjord, Fagleder hjemmetjenesten Tlf May Iren Bendiksen Fagleder hjemmetjenesten Tlf Elin Albrigtsen Enhetsleder Kvaløya hjemmetjeneste Tlf Bodil E. Skotnes Enhetsleder Nordøya hjemmetjeneste Tlf Senter for Omsorgsforskning: Torunn Hamran Faglig leder Tlf Redaksjonens e-postadresse Anne Serine Fottland Daglig leder Tlf Utvikling gjennom kunnskap