FAGNYTT I NORD NR 3. - SEPTEMBER 2012

Transkript

1 FAGNYTT I NORD NR 3. - SEPTEMBER 2012 Kva lærde du på jobben i dag, kjære kollega? Side 2 Aktivitet er alt som skjer side 3 Fersk forskningsrapport om hjemmetjenesten side 6 Klarer vi å se sammenhengen? side 7 Foto: Elisabet Sausjord Demensdagene i Tromsø har kommet for å bli En av de største omsorgsutfordringene vi i dag står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen, er at tallet på mennesker med ulike demenslidelser sannsynligvis vil bli fordoblet i løpet av 35 år. SIDE 4-5

2 2 NYHETSBREV Kva lærde du på jobben i dag, kjære kollega? Korleis fungerer arbeidsplassen vår som arena for læring? Korleis opplever personalet at dei lærer i kvardagen i heimetenesta? Kva hindrar læring i praksis? Dette var noko av spørsmåla me stilla oss ved Utviklingssenter for heimetenester (UHT) i Troms. Prosjektet tok utgangpunkt i UHT sitt oppdrag om å bidra til auka fagutvikling og forsking i heimetenesta. Målet var å auke bevisstheita og kunnskapen om korleis me lærer i praksis. Ein reknar med at sytti prosent av all kompetanseutvikling føregår som læring på arbeidsplassen (1). Me tenker som oftast i retning kurs og utdanning når me snakkar om fagutvikling, og me tykte me visste lite om det daglege utviklingsarbeidet og læring i kvardagens praksis i heimetenesta. Vinteren 2010/2011 intervjua eg seks grupper beståande av ulike fagpersonar i heimetenesta i Tromsø. Einheitene bestod av både distrikt og bysentrum. Dei har til saman 700 brukarar, og mangfaldet er stort med både eldre og yngre funksjonshemma og utviklingshemma. Der er ordinær heimeteneste, omsorgsbustader for eldre og yngre og miljøteneste. Personalet handterer mange ulike grupper pasientar frå personar med demenssjukdom og deira pårørande, pasientar med KOLS og kreftsjukdomar, nevrologiske lidingar og rusproblem med meir. Pasientar og pårørande ventar å møte eit helsepersonell med adekvat kompetanse, og spørsmålet er om det er rom for nødvendig læring og utviklingsarbeid i kvardagen. Sjukepleiarar, hjelpepleiarar, vernepleierar og helsefagarbeidarar identifiserte viktige læringsarenaer i sin heimetenestepraksis med stort engasjement. Samtidig kom det fram eit behov for meir tilrettelegging for refleksjon og utviklingsarbeid. Personalet peika på viktige hindringar for læring i praksis, og at ein del kunne vore sett i system og teke betre vare på. I det daglege opplever dei ofte manglande verdsetjing av behov for læring og utviklingsarbeid i heimetenesta. Dette materialet gir oss viktig kunnskap for å ta vare på det beste av kvardagslæringa, og for å arbeide meir systematisk med utviklingsarbeid i heimetenesta i Troms. Elisabet Sausjord Fagleiar Utviklingssenter for heimetenester Troms Personalet i heimetenesta på full fart ut tidleg ein morgon. Dei er dagleg på veg til nye utfordringar og ny læring. Foto: Elisabet Sausjord Les meir i rapporten: «Læring i praksis om kvardagslæringa i heimetenesta i Tromsø» Den finn de på UHT sin lokale og nasjonale nettsider Referanse: (1) Kirchhoff, Jorg W. Uformell læring i sykepleien i Å være i bevegelse - læring og utvikling i sykepleie. uformelllaering.htm Litteratur: Birkeland, A og Flovik, A.M. (2011). Sykepleie i hjemmet. Akribe AS Knudsen, L-B & Larsen, TA (2007). Læring i sykehjem i krysspress mellom pasient og fagutvikling I: Samklang. Nye læringsutfordringer i helsefaglig utdanning og yrke. Brekke, Mary & Tiller, Tom (red): Cappelen Damm, Høyskoleforlaget Krogstad, U. og Foss, C. (1997) Det handler om å kunne snu seg. Ad Notam Gyldendal

3 3 Aktivitet er alt som skjer Illustrasjonsfoto: Wenche Hansen Å bli sykehjemsbeboer innebærer for mange en omveltning i daglige aktiviteter. Å ha tilgang på å mestre egen hverdag, samt tilrettelagte aktiviteter og sosialt samvær, kan være en utfordring for mange. Min hensikt med mastergradsoppgaven var å undersøke om hvordan aktivitet praktiseres i sykehjem og hvilken betydning det har for sykehjemsbeboerne. Myndighetene vektlegger at det skal satses på aktivitet, kultur og trivsel som sentrale og grunnleggende elementer i omsorgstilbud for beboere i sykehjem. Når beboere får tildelt sykehjemsplass, er pleie og stell viktigst. Spørsmålet om å ivareta daglig deltagelse er opp til hver avdeling/ sykehjem, og baseres på hvilke aktivitetstilbud som vektlegges ved hvert enkelt sykehjem. Aktiv omsorg innebærer at man legger til rette for at beboerne får utøve aktiviteter som er meningsfulle for den enkelte. Empirien i studien bygger på erfaringer og tanker som sykepleiere har gjort seg om og med aktivitet i sykehjemshverdagen. Det ble utført fire kvalitative intervju med sykepleiere som jobber i sykehjem, der daglig aktivitet var hovedfokuset. Sykepleierne betegnet aktivitet i sykehjem som grunnleggende i alt som skjer i løpet av en hverdag. Sykepleierne hadde en grunntanke om at aktivitet var forebyggende, noe som hadde betydning for beboernes opplevelse av mestring og livskvalitet. Studien viste at en sykehjemshverdag ofte var preget av fastsatte rutiner; dagene ble ofte lagt opp slik det passet m.h.t. bemanningssituasjon eller vaktplanene, og ikke etter beboernes ønsker. Likevel kunne informantene se endringer i økt trivsel og livskvalitet hos beboere som var delaktige og hadde tilgang til aktiviteter. Studien gir ikke grunnlag for å generalisere, men funn viste at aktivitet i avdelingene og personellets avgjørelser og tilrettelegging av hverdagen, var avgjørende om beboerne deltok i daglig aktivitet. Det var også av stor betydning for beboerens livskvalitet. Informantene kunne også observere at beboernes subjektive opplevelse av helse og velvære gjenspeilet seg gjennom daglige aktiviteter. Studien «Aktivitet er alt som skjer» er illustrerende og reflekterende gjennom hverdager for beboere i sykehjem. Sol Andreassen Trivselskoordinator/ Prosjektleder Kroken Sykehjem

4 4 NYHETSBREV Demensdage har kommet f Pårørendes fortellinger. Fra ve. Kirsti Hagen, Carla Fagerli, Bente-Liss Roaldsen, Roy Samuelsen og Elisabet Sausjord. En av de største omsorgsutfordringene vi i dag står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen, er at tallet på mennesker med ulike demenslidelser sannsynligvis vil bli fordoblet i løpet av 35 år. Dette er ikke bare helsevesenets utfordring. Hvis vi som samfunn ikke tar denne utviklinga på alvor, vil det nok i realiteten komme en eldretsunami heller enn en eldrebølge skyllende over oss om noen tiår. I dag er det ca personer med demenssykdom i Norge, omkring 1800 i Tromsø kommune. Dette er en lidelse med utgangspunkt i flere sykdommer hvor Alzheimers sykdom er størst i antall. Nære pårørende til personer med demenssykdommer kan ofte bli «den skjulte pasienten». For hver demensdiagnose finner vi gjerne tre til fire nærpersoner som er dirkete berørt av sykdommen. Det er ikke sjelden at pårørende som forteller sin historie sier: «I denne perioden ble jeg selv syk». Hvorfor Demensdagene? Ideen bak Demensdagene i Tromsø er å gi informasjon til den allmenne befolkningen. Opplysninger om sykdommen, tilbud som finnes både til den som er syk og den som er pårørende, er en viktig del av kunnskapen vi ønsker å formidle. Kongstanken er å gi et lite bidrag til økt forståelse for demens og mennesker som er rammet av sykdommen. I år har Demensdagene fokusområdet: «Å være pårørende - i ulike sykdomsfaser». Logoen for Demensdagene symboliserer at den som har fått en demenssykdom er «alt de engang har vært» - at de er mer enn en skygge av seg selv, men at de må ha hjelp til å huske «hva de engang har vært» etter hvert som sykdommen utvikler seg.

5 5 ne i Tromsø or å bli Logoen symboliserer også at pårørende er i alle aldre og at de også kan være barn. Demensfyrtårn Utviklingssenter for sykehjem i Troms har fått i oppdrag å være Demensfyrtårn til og med Derfor har Demensdagene i Tromsø kommet for å bli i alle fall så lenge det gis midler. Når prosjektperioden for «Demensfyrtårnet» går ut i 2015 har vi et håp om at Demensdagene i Tromsø er så innarbeidet og vellykket at samarbeidende parter velger å videreføre tiltaket. Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonalforeningen for folkehelsen arbeider aktivt for å spre informasjon om demens. Vårt mål er først og fremst at de som får sykdommen og deres pårørende skal få gode kunnskaper om sykdommen. Vi ønsker å bidra med kunnskap om hva sykdommen er, hvordan den kan utvikle seg, hvordan man best kan takle de vanskelige situasjonene samt ta vare på de gode øyeblikkene. Og ikke minst ønsker vi å bidra med informasjon om hvor man kan få hjelp når sykdommen rammer. Vi vil også at helsepersonell og alle andre innenfor helsevesenet og støtteapparatet som kommer i kontakt med demenssyke skal ha grundig opplæring om sykdommen slik at den de-menssyke får all den hjelp de behøver når dette er nødvendig. Dette gjelder både i kommune- og spesialisthelsetjenesten Vi vil også at så mange som mulig av befolkningen ellers skal vite hva demens innebærer, at det er en alvorlig sykdom som kan ramme hvem som helst, også mennesker i relativt ung alder. Bare slik kan de forstå det når de møter en person med demens og vi kan kanskje unngå situasjoner som at drosjesjåføren slipper av en demenssyk person langt ute på landet og kjører sin vei eller at kassadamen på butikken blir irritert over gamlingen som roter forvirret i lommeboka og ikke forstår hva han skal betale. Demensdagene på Tromsø bibliotek og byarkiv Vi ønsker at det skal være lav terskel for å kunne møte fagfolk og ressurspersoner i denne perioden. Derfor er det opprettet en informasjonsstand på Tromsø bibliotek og byarkiv i peri-oden august. Denne informasjonsstanden er betjent i hele Informasjonsstand på Biblioteket. Toril Bülow og Lisbeth Remlo Abelsen, begge fra USHT Troms. perioden. Dette er en unik mulighet til å treffe fagfolk og likemenn for å få informasjon. Vi kjenner ikke til at dette tilbudet finnes andre steder i landet, men vi ønsker å dele vår erfaring med andre. Tromsø bibliotek og byarkiv er en av hovedarenaene under Demensdagene. I tillegg til å være et gratis lavterskeltilbud for alle, har folkebibliotekene til oppgave å spre informasjon og kunnskap bl.a. gjennom skjønn- og faglitterære bøker og filmer for barn, unge og voksne. Under Demensdagene vil disse mediene være stilt ut for gjennomsyn og hjemlån. Spesielt når kriser rammer kan det være berikende å ikke bare lese faktalitteratur, men også skjønnlitteratur som omhandler den krisen man er berørt av. Tromsø bibliotek og byarkiv har også inngått en samarbeidsavtale med demensnettverket i Tromsø kommune og stiller rom til disposisjon gjennom hele året for muligheten til månedlige samtaler med demenskoordinatoren. Demensdagene i Tromsø gir oss alle en enestående sjanse til å få et innblikk i dementsykdommens mange varianter. Gjennom et bredt samarbeid der både fagpersoner og frivillige samles for å spre kunnskap gjennom informasjonsstand, faglige foredrag, pårørendes historier, filmer og andre kulturelle innslag håper vi å kunne gi Tromsø et virkelig løft når det gjelder forståelse for hva en demenssykdom innebærer. Se også Inger Seim Bibliotekar Tromsø Bibliotek og Byarkiv Roy Samuelsen Leder Nasjonalforeningen Tromsø Demensforening Kirsti Hagen Prosjektleder Demensdagene/Demensfyrtårnet i Tromsø

6 6 NYHETSBREV Fersk forskningsrapport om hjemmetjenesten Bakgrunn for prosjektet var et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet med spørsmål om hvorfor eldre brukere av kommunale pleie- og omsorgstjenester, selv om de er flest, får en stadig mindre andel av ressursene. For å kunne besvare denne type spørsmål, ble det valgt fokusgruppeintervju med ansatte i ulike enheter i tre kommuner. Informantenes umiddelbare respons var at alle brukere, uavhengig av alder, fikk tildelt de tjenestene de hadde behov for i forhold til sitt funksjonsnivå. Spørsmål om forskjellsbehandling mellom yngre og eldre brukere ble i første omgang avvist. Uenighet om målene med tjenestene, men også manglende diskusjoner om mål, viste seg likevel å bidra til uklarhet om hva som skulle være innhold i tjenestene. Yngre brukere og yngre pårørende ble opplevd som grupper som er godt kjent med sine rettigheter som (for)brukere og som er i posisjon til å stille krav. I tillegg ble vi presentert for flere eksempler på at yngre brukere hadde lettere tilgang til en rekke tjenester enn eldre. Det vil si at deres krav og behov ble ansett som mer selvsagte eller naturlige, uavhengig av om det ble stilt krav eller ikke. Et sentralt funn er derfor at alder utgjør en uuttalt norm og blir lagt til grunn for vurdering av bistandsbehov. Sett fra tjenesteyternes side er målet med tjenestene at yngre brukere, så langt det lar seg gjøre, skal kunne leve mest mulig som andre yngre personer uten funksjonshemming. Derfor trenger de omfattende bistand. Behov hos eldre brukere ble ikke vurdert ut fra samme målestokk eller norm som hjelp til yngre brukere. Intervjuene avdekket at en rekke behov hos eldre brukere kan være underkommunisert, oversett, ikke vurdert, eller ble regnet som en uløselig del av livet selv. Behovene kan eksistere, de kan til dels oppfattes, men kategoriseres ikke som bistandsbehov, og de utløser derfor heller ikke tilbud om tjenester. Våre analyser viste at etablerte og felles rom for refleksjon over egen praksis, kunnskaper og holdninger vil kunne bidra til at skjønnsutøvelsen bringes nærmere helsepolitiske intensjoner om et forsvarlig tjenestetilbud til dem som trenger det mest, og at tjenestetilbudet skal være likeverdig og uavhengig av alder. Skriftlige rapporter og gode pleieplaner ble omtalt som viktige kommunikasjons- og dokumentasjonsformer, men fremsto ikke som en tilstrekkelig forutsetning for å håndtere de daglige utfordringene i en tjeneste som består av mange og ulike yrkesgrupper. Rommet for samtale og refleksjon må derfor ikke innsnevres, slik nasjonale forskrifter og andre undersøkelser legger opp til, men heller inngå som en sentral og innarbeidet del av det daglige arbeidet. Dette gjelder også samarbeid på tvers av enheter og etater. Hamran, T & Moe, S: Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten ulike behov eller forskjellsbehandling. Rapportserien, Senter for omsorgsforskning, nr , Torunn Hamran Professor/faglig leder, Universitetet i Tromsø/Senter for omsorgsforskning Utlysning Frie midler 2013 Vil du starte et prosjekt? Har du fått en lys ide? Er det et tiltak på arbeidsplassen din som du gjerne skulle ha gjort noe med? Er du engasjert og nytenkende? Da bør du søke Frie Midler Søknadsfristen er 15. november Midlene er tilgjengelige både for helsearbeidere og andre aktuelle fagpersoner i kommunehelsetjenesten i Troms fylke og for samarbeidspartnerne (Universitetet i Tromsø, Universitetssykehuset i Nord-Norge og videregående skoler i Troms fylke). Innspill/forslag til aktuelle prosjekter fra frivillige organisasjoner og/eller pårørende vil også bli velvillig mottatt. Ved prioritering av tildeling vektlegges: P rosjektets betydning for økt kvalitet på behandlings-, omsorgs- og pleietilbudet. En godt gjennomarbeid prosjektbeskrivelse som kan vise til den faglige nytten av prosjektet både for egen enhet og overføringsverdi til andre. Praksisnære prosjekt som fortrinnsvis kan gjennomføres innenfor budsjettåret. Nytenkning. Hvordan prosjektet er tenkt forankret i daglig drift. Mer informasjon og søknadsskjema på

7 7 Klarer vi å se sammenhengen? Nei, vi gjør nok ikke alltid det, viser resultatene fra et prosjekt som har sett på tjenestene til personer nevrologiske sykdommer med omfattende tjenestebehov. Det er mange fagpersoner inne i bildet og det er vanskelig å få til en struktur som gjør at tjenestene henger sammen. Mangel på tid, vanskelig kommunikasjon og dårlig koordinering var sentrale funn i prosjektet. Prosjektet er initiert av Utviklingssenter for hjemmetjenester, Troms og er et samarbeidsprosjekt mellom Nordøya hjemmetjeneste og Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune. Prosjektledere er sykepleier Dag Mosesen og ergoterapeut Torunn Fagerli. Prosjektets målsetting er å forbedre tjenestetilbudet ved å utvikle modeller som forbedrer samhandlingen mellom brukere og tjenesteytere. Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet. Det ble tatt utgangspunkt i situasjonen til brukere med sammensatte behov som pendlet mellom avlastningsbolig og egen bolig. Dette er brukere som ofte ikke får tilbud om rehabilitering. Man vet dog at stimulering og aktivitet er viktige tiltak for i størst mulig grad å opprettholde funksjonen. Gjennom prosjektet ønsket man å kartlegge behov hos denne brukergruppen og se på hva et rehabiliteringstilbud i hjemmet evt. skulle innbefatte. Man tenkte seg hjemmetjenesten som en del av rehabiliteringsteamet. Prosjektet gjorde en kartlegging hvor man prøvde å få overblikk over den totale situasjonen. Det var fokus på å involvere brukerne, pårørende og personell som jobbet rundt brukerne. Noen funn fra kartleggingsprosessen: Behov for å få en bedre forståelse av brukerperspektivet. Mangel på tid og opplæring i ordinær hjemmetjeneste for utføring av rehabiliteringsoppgaver. Rutiner for tildeling av ekstra tid for hjemmerehabilitering var ikke utarbeidet Ikke godt nok tilrettelagt for tverrfaglig samarbeid mellom avlastningsbolig, hjemmetjeneste, ergoterapi, fysioterapi og dagsenter. Manglende rutiner i det elektronisk pasientjournalsystem PROFIL ved tverrfaglig rapportering i forhold til rehabiliteringsmål Utilstrekkelige rutiner for kommunikasjon mellom bruker/ pårørende og fagfolk Manglende bruk av Individuell plan. Ingen hadde formelt fått tildelt rollen som koordinator og rutiner for opplæring av koordinator manglet. Prosjektet er nå i en avslutningsfase hvor fokus er på oppsummering av resultater og rapportskriving. Gjennom denne prosessen vil man trekke ut hvilke elementer som er viktig ved tilbud om hjemmerehabilitering til personer med progredierende nevrologiske sykdommer. May Iren Bendiksen Fagleder Utviklingssenter for hjemmetjenester Troms TV-aksjonen i NRK TV-aksjonen i NRK for 2013 går til Nasjonalforeningen for folkehelsen og deres arbeid med å bedre livskvaliteten for de som er rammet av demens. «Dagene som forsvinner» vil være slagordet for TV-aksjonen. I følge Nasjonalforeningen for folkehelsen vil innsamlingsbeløpet først og fremst brukes på tiltak som bedrer livskvaliteten for demenssyke og deres pårørende, på forskning på demens og sist med ikke minst på å skape økt åpenhet og forståelse for sykdommen som mange opplever som både skam og tabubelagt i dag. NRKs TV-aksjon regnes som verdens største dugnad og de siste årene har det kommet inn over 200 millioner kroner til organisasjonene som har fått tildelt aksjonen. Kilde: nrk.no

8 Kontaktpersoner Sykehjem Toril Bülow FoU-leder sykehjem Tlf Kirsti Hagen Fagutviklingssykepleier sykehjem Tlf Lisbeth Remlo Abelsen Fagutviklingssykepleier sykehjem Tlf Jan Erik Risvik Enhetsleder Kroken sykehjem Tlf Hjemmetjeneste Elisabet Sausjord, Fagleder hjemmetjenesten Tlf May Iren Bendiksen Fagleder hjemmetjenesten Tlf Arne Kjell Johansen Enhetsleder Kvaløya hjemmetjeneste Tlf Bodil E. Skotnes Enhetsleder Nordøya hjemmetjeneste Tlf Senter for omsorgsforskning Torunn Hamran Faglig leder Tlf Anne Serine Fottland Daglig leder Tlf Redaksjonens e-postadresse Utvikling gjennom kunnskap