Vesletuns planverktøy

Transkript

1

2 Vesletun er foreldredrevet og startet i januar Åpningstiden er fra kl til kl Dersom familien skal bruke det siste kvarteret i åpningstiden må dere gi de ansatte melding om det dagen før. Barnehagens telefoner Hovednummer: Direktenummer: Heidi Veslebu Regnboga Solglytt Perlemor Planleggingsdager barnehagen er stengt Mandag Onsdag Mandag Fredag Mandag Vesletuns planverktøy Virksomhetsplan deles ikke ut, men dokumentene ligger enkeltvis på hjemmesiden Vi har valgt å legge det årsplaninnholdet som gjelder for flere år kun innunder virksomhetsplanen på hjemmesiden, og ikke i årsplankalenderen. Informasjonsskriv leveres foreldre som enkeltark gjennom året 1.Barn, foreldre og ansatte fordelt på avdelingene 2.Nødvendig informasjon 3.Plan for førjulstiden 4.Fortløpende rapporter med bl a hvordan fagområdene og barnas medvirkning har blitt ivaretatt. Årsplanen er fastsatt av Vesletun sitt samarbeidsutvalg. Langs Vassreisa

3 Planleggingsdag August 2016

4 Tilknytning - trygghetssirkelen

5 SEPTEMBER 2016 Brannøvelse varslet

6 Tilknytning Vi har valgt at hvert barn har en primærkontakt når de begynner på tilvenning, for å kunne sikre barna mulighet for trygg tilknytning til i alle fall en voksen i barnehagen. Gjennom å arbeide på denne måten blir primærkontakten og barnet godt kjent med hverandre, og de kan lettere forstå hverandres måter å kommunisere på. De yngste barna i barnehagen kommuniserer ofte med mimikk og kroppsspråk. For de som ikke kjenner barna, kan dette være en utfordring, derfor er ekstra betryggende for barnet å ha en primærkontakt, som kan formidle ønsker og behov videre. Ved avskjed med foreldre om morgenen har barna en voksen eller en god venn med seg når de tar farvel. Noen ganger kan avskjeden være vanskelig, sender de voksne en tekstmelding til foreldrene når barnet har roet seg det er ofte godt å få en tilbakemelding før arbeidsdagen skal begynne. I tillegg har vi rutiner for foreldresamtaler og vi gir foreldrene mulighet for ekstra samtaler i løpet av året, som er med på å skape et tett foreldresamarbeid. I den daglige dialogen mellom foreldre og ansatte settes det fokus på barnets opplevelser, erfaringer og medvirkning gjennom dagen. Når barna hentes settes det pris på at foreldre tar seg tid til å komme inn på avdelingen og ta del i det barnet er opptatt av og gi det tid til å avslutte leken sin. Kanskje har barnet noe det ønsker å vise frem også. Barna knytter seg ikke bare til de voksne, men også til hverandre. Vi ser at det er viktig at barna skaper gode relasjoner seg imellom, og det er de voksnes ansvar å legge til rette for dette. Ved å være en trygg base og en støttende voksen som er der barna er, vil skape trygghet, som er nødvendig for at barna skal lære. Ved overgang til ny avdeling, vil alltid en kjent voksen følge barnegruppa, dette er med på å skape trygge rammer i en ny hverdag. I tillegg er det rutiner for videreføring av informasjon. Det brukes god tid før sommerferien der barna får gjøre seg bedre kjent på avdelingen de skal begynne på når høsten kommer. Det å kunne ta kontakt på en god måte, handler om å utvikle sosial kompetanse, men i sosiale relasjoner bruker vi også språk til å organisere og formidle følelser. Det å ha gode relasjoner mellom voksen-barn og barn-barn vil være spesielt viktig i overgang barnehage -skole. Det å besøke det ukjente med trygge relasjoner vil være en beskyttelseseffekt for den nye overgangen. På denne måten tør barna å utfolde seg selv med nysgjerrighet og lyst som skaper trygge og positive opplevelser rundt det ukjente. «Nå gleder jeg meg til skolestart, læreren min har vært på besøk i barnehagen. Vi har vært på besøk til skolen min og jeg vet hvilken dør jeg skal gå inn, hvor doen er, hvor garderoben er og hvor klasserommet er». Hva gjør vi: Jevnlige besøk på skolen og SFO. Besøk i barnehagen av klasseforstander og SFO leder. Fadderordning med 5. klasse på skolen. Jevnlige møter med 5 åringene i nærmiljøet. Førskolegrupper på skolen (Montessori).

7 OKTOBER 2016 Planleggingsdag Foreldremøte felles alle avdelinger

8 Tinnmålet Ved å sette fokus på tinnmålet ønsker vi å skape større bevissthet om tinndialekten. Vi ønsker å løfte fram Tinnmålet for barnehagebarna på følgende måter: Tinndølreisa langs Vassreisa. Tinndølord og små historier plasseres langs Vassreisa, slik at Vassreisa også blir en Tinndølreise. De reisende kan legge igjen tinndølord og uttrykk i gjesteboka til Vassreisa/Tinndølreisa Stev og viser benyttes i større grad Historier og sagn oversette eventyr til tinndøl Fokusere på stedsnavn i nærområdet til barnehagen Navnsette barnas referanseområder i skogen med navn på tinndøl Ukas tinndølord Samle barnas favorittord Bruk av tinndøl i det skriftlige (f eks i ukeplaner) Bruk av tinndøl i daglige situasjoner, f eks «dògul» og «bisken» til måltider, ukedagene f eks. «tysdag», telling oa Kompetanseheving hos alle ansatte, utstrakt bruk av ressurssiden Invitere SmåTinndølan Invitere tinndøler som kan fortelle sagn på tinndøl er ei ressursside for barn, unge og vaksne der ein kan sjå, lytte, teste seg sjølv og få kunnskap om talemålet i Tinn.

9 November 2016 Forestilling Telemarkskonsertene

10 Verdensarven Barn og unge i verdensarvområdet Vinje- Tinn- Notodden og Telemark for øvrig skal kjenne til verdensarv som fenomen og historien om Rjukan-Notodden industriarv, og gjøre seg nytte av historien i utvikling av identitet og kompetanse. Industrihistorien med tilhørende lokasjoner skal knyttes til relevante fagområder i barnehagen og kompetansemål i læreplaner i hele grunnopplæringa. (Prosjektplan, undervisningsopplegg Verdensarven). Verdensarvsøknaden er bygd opp rundt fire komponenter: Kraftproduksjonen med dammer, tunneler og kraftstasjoner Våre ideer til innhold: Konstruksjoner i sandkasse. Besøke ulike kraftstasjoner og dammer (Vemork, Imingen, Møsvatn og Tinnkraft). Vannrenne med vannhjul og sluser. Fabrikkområdene med ulike produksjonsmetoder for kunstgjødsel Våre ideer til innhold: Besøke de ulike fabrikkområdene. Eksperimentere med ulike gjødselprodukter. Bilder fra internett

11 Desember 2016

12 Byene Rjukan og Notodden som «Company Towns» Våre ideer til innhold: Besøke Rjukan by deriblant museer. Bli kjent med rallarene, Kristian Birkeland, og Sam Eide, og bevege oss inn i deres liv. Konstruksjoner av hvordan Rjukan var oppbygd. o Kart. o Bygge opp Rjukan i miniatyr i ulikt materiell. Bruke eventyr og sagn, gjennom å fortelle og dramatisere. Transportåren Rjukanbanen- Tinnosbanen med tog, 2 ferjer, 2 kaianlegg og 1 slipp og utvalgte stasjonsområder. Våre ideer til innhold: Besøke Rjukanbanen og ferjene på Mæl, Sigurdsrud; dampskip, havn og handelssted Introdusere historien inn i barns lek, slik at det blir et leketema. Bygge de to ferjene og sjøsette de på Tinnsjøen. Bilder fra internett

13 Januar 2017

14 Lek NARRATIV: Barna leker ut noe de selv har opplevd. NARRATIVT HJELPEMIDDEL: Ting som brukes som noe annet enn det er. «Jeg har brannhjelm» sa hun. LEKETEMA: Restaurantbesøk Kelneren tar imot bestillingene.

15 Februar 2017 Markere samenes nasjonaldag Markere morsmålsdagen

16 Lek LEKERABLING: Noe som kan utvikle seg til en lek. «Framtidige sjåfører og arbeidsfolk hos Vesletun transport?» FØLELSESTONE: Synlige uttrykk barnet viser «Et fornøyd tospann»

17 Planleggingsdag Mars 2017

18 Jeg må sjekke om du har ørebetennelse igjen» «Du kan holde utkikk, så kjører jeg» LEKERUTINER:«Barna tar opp og leker den samme leken de har lekt tidligere, de gjentar og gjenkjenner.

19 April 2017 Foreldremøte Perlemor Foreldremøte Solglytt Barnehagen stengt Foreldremøte Veslebu Foreldremøte Regnboga

20 I lek lærer barna: Ta og opprettholde kontakt med andre Ta ulike roller Gå inn og ut av roller Tilrettelegge Kommunisere Metakommunisere Forhandle Inngå kompromisser Utvikle tanker og fantasier Ta andres perspektiv Skaffe seg kunnskap og innsikt på ulike områder Bearbeide inntrykk Ha felles fokus Konsentrere seg om et tema over tid Bestemme Inkludere andre Sosiale ferdigheter som bygger opp og tar vare på vennskap Være en del av et fellesskap Tilhørighet Bearbeide opplevelser sammen med andre Løse konflikter Utforske Eksperimentere Å få og beholde venner Empati Hevde seg i samspill med andre Ta i bruk narrative hjelpemidler Positiv adferd Selvhevdelse Selvkontroll Mestring Gi og motta anerkjennelse Humor og glede

21 Mai 2017 Planleggingsdag

22 Mobbing Definisjon Mobbing er når en person eller en gruppe gjentatte ganger og over tid plager og trakasserer et offer Mobbing handler om makt og avmakt, og det er et skjevt maktforhold mellom den som mobber og den som blir mobbet Typer av mobbing som kan komme til uttrykk i barnehagen Direkte mobbing -Fysisk mobbing (ex. slag, spark, kloring, dytting) - Verbal mobbing (ex. terging, latterliggjøring, ydmyking..) Indirekte mobbing Utestenging Avvising- Blikk Kroppsspråk Forebygging Voksne har en etisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Barn fortjener en barndom preget av vennskap, fantasifull lek, gode opplevelser og nære og trygge relasjoner til både voksne og de andre barna. Mobbing hører ikke hjemme i den gode barndommen. Mobbing blant småbarn kan forebygges ved at voksne er oppmerksomme på det enkelte barns trivsel og hvilke samværsmønstre det er i barnegruppen Vennskap er det viktigste virkemiddelet mot mobbing og utestenging, og er viktig for barn i alle aldre. Gode opplevelser sammen med andre barn kan være starten på nye vennskap. Å etablere vennskap og opprettholde dem er en viktig faktor i sosialiseringsprosessen og er forebyggende i forhold til en uheldig og negativ utvikling. I tillegg til barnehagens innsats for å sørge for at alle barn har minst en venn er det viktig at foreldre også bidrar til å skape et godt fellesskap mellom barna. Foreldre med barn som har mange venner, bør oppfordre egne barn til å inkludere og selv bidra til at barn uten venner blir inkludert. På denne måten vil foreldre være gode rollemodeller for barna. Samvær mellom foreldre og barn utenfor barnehagen kan bidra til å utvikle gryende vennskap og gi barna felles opplevelser de kan bygge videre på når de møtes igjen i barnehagen. Tiltak Mobbing i barnehagen kan stoppes av aktivt deltagende voksne som griper inn når det er nødvendig. Tiltak må rettes både mot enkeltindivider, grupper og hele miljøet. Voksne må sette klare og forståelige grenser for hvilken oppførsel som er akseptabel. Plan med ansvar, tiltak, informasjon og oppfølging Tett voksenoppfølging Systematisk observasjon Foreldresamtaler Styrke selvtilliten til den som blir mobbet. Vise den som mobber virkning av mobbingen Gi klar melding om at slik atferd er uakseptabel. Vise mobberen alternativ atferd Lek i smågrupper Start og Småsteg Vennebenk Bilder av vennskap på uteområdet Vennehusker

23 Juni 2017 Sommerfest Planleggingsdag Overnatting 6 åringene

24 Veslebu 1 åringer Vesletun vil være preget av nye tilvenninger gjennom barnehageåret. Vårt fokus vil derfor ligge på de ulike elementene i tilvenningsprosessen; Tilknytning, tilhørighet og trygghet Å begynne i barnehagen er en stor omveltning i små barns liv. Fra å være hjemme med mor eller far skal barna bli kjent med nye omgivelser, nye omsorgspersoner, andre barn og nye rutiner. Målet for tilvenningen er å gjøre både barn og foreldre så trygge på barnehagen at det oppleves greit å skilles. Samtidig skal personalet nå kunne fungere som en «trygg base» for utforsking og en «sikker havn» for trøst og oppmuntring for barna (jfr. trygghetssirkelen). Hvor lang tid dette tar, og hvordan denne tryggheten oppnås, er forskjellig fra familie til familie. Med kroppen i sentrum De minste barna er kropp og sanser. De opplever og erfarer alt ved hjelp av kroppen og sansene sine. Den frodige og mangfoldige høsten byr oss ut på opplevelsesrike turer. Så lenge vær og føre gjør det praktisk mulig for oss, vil vi prioritere å gi barna opplevelser i barnehagens nærmiljø. Senere utover høsten og vinteren vil vi introdusere barna for massasje og vannleik en formiddag i uken. Massasjen vil foregå i små grupper med to barn og en voksen inne på «Lille Harmoni». Rommet er tilrettelagt med dempet belysning og levende lys. Vi spiller beroligende musikk på lavt volum og snakker med lave stemmer. Det er godt og varmt i rommet. Her skal vi kunne trekke oss litt tilbake og vi setter fokus på - i ro og stillhet - å sanse og nyte det spesielle nærværet vi får til oss selv og de andre som deltar i den rolige stemningen og stillheten. Massasje kan være med på å styrke barns relasjoner til hverandre. Vi vil derfor rullere på gruppesammensetningen i denne aktiviteten. Barna får oppleve det å nærme seg hverandre med bl.a. berøringsleker. Som bl.a. å trille massasjeballer og «vaske» med imaginære kluter over seg selv, eller den andre. Vannleiken vil foregå parallelt inne på badet med de øvrige barna og voksne på Veslebu.

25 Juli 2017 Barnehagen sommerstengt Barnehagen sommerstengt

26 Regnboga 2 åringer Tema for fokusområdet på Regnboga i år er «Meg selv». Gjennom samlinger, samtaler og ulike aktiviteter vil barna bli kjent med seg selv, sine egne og andre sine følelser, sin egen familie og andre barn på Regnboga sine familier. Hver dag skal vi ha samlingsstund, med utgangspunkt i et opplegg som heter «START livskunnskap for de minste». Dette er et materiell til hjelp for barnehager i arbeidet med å utvikle barns sosiale og emosjonelle kompetanse, som er beregnet på barn fra 1-3 år. Det følges opp videre med «Småsteg» for barna over 3 år. I samlingsheftet er det blant annet store bilder av barn som viser ulike følelser. Hver uke vil barna bli presentert for et nytt bilde som har en ny følelse som tema (eks: glad, sint, lei seg osv.). I samlingsstunden er det rom for undring, samtaler, refleksjon, leker, o.l., og barna har selv tanker om hvorfor andre kan være lei seg/sint/glad osv, hvor de voksne kan komme med innspill og tilbakemeldinger for å bidra til nye refleksjoner. Alle barn trenger å utvikle ferdigheter i å være sammen med andre. En viktig ferdighet er å kunne forstå og ha en følelse av begrepet «vi». Samspillet i hverdagen som er knyttet til følelser, er med på å utvikle barnets empati og selvfølelse. Barna kjenner gjerne sin egen nære familie godt, men barna er ennå så små at de ikke kjenner hverandres familier spesielt godt. Vi ønsker at barna skal få kjennskap til hverandres familier gjennom bilder, bøker, aktiviteter og samtaler i første omgang. Hvis dette er noe som fenger barna kan vi kanskje legge større planer og utvide horisonten etter hvert. Familier er ulike, noen bor hos pappa, noen hos mamma, noen hos mamma og pappa, noen bor sammen med besteforeldre, eller annen nær familie. Det er viktig at barna respekterer hverandres familier allerede fra de er små, for å støtte og stille opp for hverandre som barn, ungdommer og voksne, noe som forhåpentligvis vil bidra til mindre mobbing. Mobbing er et tema som mange tenker at passer først når barna begynner på skolen. Men allerede i barnehagen, fra barna er ganske små, kan vi bidra til, og bygge oppunder at barna skal være gode mot hverandre, respektere hverandre, ta vare på hverandre og støtte hverandre. Første mandag hver måned skal vi ha varmmat til 2.måltid med fokus på «Fiskesprell», da vil nistene bli spist til frokost. Det vil også bli laget varmmat til 2.måltid ved bursdager, merkedager og andre anledninger hvor muligheten byr seg. En formiddag i uka skal vi ha massasje. Det vil si at en voksen tar med seg to barn inn på «Lille Harmoni», hvor målet er å ha en rolig stund med avslappende musikk (bølgeskvulp, panfløyte o.l.), og at barna skal få gi hverandre massasje ved å stryke med hånden eller rulle massasjeballer på rygg, armer og hode. Massasjestunden varer så lenge som barna har ro til det, og det vil rullere hvem som er i par, slik at alle får muligheten til å knytte bånd i rolige omgivelser. Når vi har Klubb, vil temaet være «Meg selv», og tiden vil brukes til aktiviteter som passer inn i forhold til dette. Utover i barnehageåret vil dere se resultater av dette på de nye utstillingstavlene på avdelingen.

27 August 2017

28 Solglytt 3-4 åringer Fokusområde - Aktiv deltagelse i hverdagen God morgon: Barn og voksne hilser på hverandre. Barna kjenner etter om de trenger en bit fra nista si. Etterpå kan de velge seg ulike aktiviteter eller leike på forskjellige rom. Relasjoner som knyttes på morgenen varer ofte gjennom hele dagen. Samlingstund: Før samling går barna på do etterfulgt av håndvask. På Harmoni deltar barna aktivt i samlingen ved at de velger seg sanger via sangkort, synger og gjør bevegelser til sangene. De lager lydeffekter til eventyr og deltar i samtaler, undrer seg og stiller spørsmål om ulike fenomener. Til avslutning synger vi en sang hvor barnas navn nevnes, de må da være aktivt lyttende for å høre når det er deres tur til å sette seg til bordet. Småsteg: Hånddukkene Valp og Snegl er ofte på besøk i småstegsamlingene. Barna har samtaler og undrer seg sammen med disse to om temaet på dagens samling. Barna deltar på sang, rim og regler som hører til småsteg. Lunsj (bisken): Barna finner sin nisteboks og deltar i matsangen. Barna forteller om innholdet i nista, som sultne barnekropper setter pris på før de nyter en liten «dessert» i form av frukt, yoghurt o.l. Leik og ulike aktiviteter: Uformelle læringssituasjoner- Barna velger hvor de vil leke og hva de vil leke med. De kommer også med forslag på hvor vi kan reise på tur, eller om vi skal oppholde oss inne eller ute i barnehagen. Takk for i dag: Barnet blir hentet og vi voksne hjelper med å fortelle om dagen og hvem og hva barnet har lekt med. Dager med nye opplevelser har vi ofte i barnehagen og barna forteller stolt om dette når de blir hentet. Vi avslutter dagen med å si «hade» til hverandre. Frokost (dógul): Barna er aktiv deltagende under frokosten ved at de henvender seg til hverandre for å få tilsendt pålegg, brød og melk. Det oppfordres til å si «kan jeg få, ja takk og nei takk». De er aktivt deltagende og lyttende i samtaler rundt bordet, bruker tid på å kose seg med maten og kjenner etter om de trenger den siste skiva. Når de fleste rundt bordet er ferdig å spise, rydder de etter seg, velger en bok som de kan lese aleine eller sammen med andre. Av- og påkledning: Barna øver seg på å bli selvstendige i garderoben. Trenger de hjelp oppfordrer vi de til å spørre hverandre eller oss voksne. Leik og ulike aktiviteter: Formelle læringssituasjoner - Vi voksne har planlagt ulike aktiviteter hvor barna får medvirke og være aktive innenfor fin- og grovmotorikk. Barn og voksne samtaler, stiller spørsmål og lytter til hverandre.

29 September 2017

30 Perlemor 5 åringer Fellesskap, trygghet og gode opplevelser LEK + venner = trivsel i barnehagen Alle skal ha en å leke med, kreativitet og skaperglede, leke oss frem til kunnskap, stimulere fantasien ved å bruke naturmateriell som narrative hjelpemidler, gjennom felles opplevelser ønsker vi voksne å inspirere barna i lek (eks: teater med naturmateriell). HØNENE Dyrestell, ruge frem kyllinger, eksperimentere med egg, lære dyrene å kjenne og dyrespråket, omsorg og pleie, filosofere rundt ulike temaer. «Snøhvit har hatt kyllinger før i år. Nå er det den svarte som har kyllinger. Da kan jo Snøhvit være tante til kyllingene, så kan hun passe de hvis den mammahøna skal ut å svinge seg litt med hanen» GODE RELASJONER Vi bygger videre på «Småsteg» som handler om inkludering, tilhørighet, omsorg for hverandre, vise forståelse for hverandres tanker og følelser, hvordan vi kommuniserer på en god måte, og konfliktløsning. TURER Bli kjent med nærmiljøer og historie, felles opplevelser, stedsbasert læring og glede over å ferdes i naturen. OVERGANG TIL SKOLE Skape trygghet, se en sammenheng mellom barnehage og skole, besøk til skolen, bli kjent med nye klassekamerater, kontaktlærer og SFOleder og opparbeide seg selvstendighet

31 Oktober 2017

32