Skolelederutdanning og ledelsesutvikling i skolen

Transkript

1 Ruth Jensen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo E-post: ruth.jensen@ils.uio.no Kristin Helstad Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo E-post: kristin.helstad@ils.uio.no Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo E-post: jorunn.moller@ils.uio.no Skolelederutdanning og ledelsesutvikling i skolen Utgangspunktet for dette temanummeret er den økte oppmerksomheten som er knyttet til skoleledelsens betydning for kvalitet i skolen. Et utgangspunkt for den økende interessen for skolelederutdanning og ledelsesutvikling i skolen er at vi i løpet av de siste 20 årene har sett et dramatisk skifte i forventninger som rettes mot skoleledere, og konteksten for utøvelse av ledelse er blitt langt mer kompleks sammenlignet med tidligere (Lumby, Crow & Pashiardis, 2008; Moos, 2011). Det er også en kjensgjerning at vår nasjonale utdanningspolitikk i økende grad blir påvirket av beslutninger som er tatt innenfor transnasjonale organisasjoner som EU og OECD (Ozga et al., 2011). Selv om den rettslige reguleringen av utdanning fremdeles er et ansvar for de nasjonale myndighetene på grunnlag av nasjonal lovgivning, er denne lovgivningen i økende grad blitt påvirket av internasjonale impulser og krav (Andenæs & Møller, 2016). En analyse av utdanningsreformer på tvers av europeiske land viser mange fellestrekk selv om det også er store forskjeller. Fellestrekkene er at skoleledere erfarer mer kontroll ovenfra, at det er høy grad av ansvarliggjøring oppover i systemet og at det er mer omfattende dokumentasjonskrav. Dette fører til en hektisk og fragmentert hverdag med mye oppmerksomhet om testresultater (Gunter et al., 2016). En analyse av ledelse relatert til ulike perspektiver på styring viser også en tendens til ekstern styring gjennom sjef og «manager»- roller på bekostning av stor grad av autonomi for lærere og lokale skoleledere. Dette reflekterer mange new public management-trekk der økonomisk rasjonalitet, effektivitet og styring framheves (Møller & Skedsmo, 2013; R. Jensen, K. Helstad & J. Møller adno.no

2 Skedsmo & Møller, 2016). Skolen møter et kontinuerlig press til endring og forbedring, og reformer som initieres har gjerne til hensikt å løse tidstypiske så vel som vedvarende utfordringer i grunnopplæringen (Karseth, Møller & Aasen, 2013). Mange land erfarer allerede problemer med å rekruttere gode kandidater til utlyste skolelederstillinger (Pont, Nusche & Moorman, 2008). Nærliggende spørsmål i dette landskapet blir da hvordan kan vi sørge for å utdanne og utvikle skoleledere for dagens og morgendagens skole, og hvordan vi ser for oss morgendagens skole. Hvordan vil skolen og skoleledere styrkes til å verdsette et stadig mer flerkulturelt samfunn, møte utfordringer knyttet til økende miljøproblemer, og hvordan vil teknologi påvirke og endre utviklingen i skolen? Dette er bare noen av spørsmålene som er viktige å stille når vi i dette spesialnummeret av Acta Didactica Norge retter søkelyset mot skolelederutdanning og ledelsesutvikling i skolen. Som det ble fremhevet i sluttrapporten for prosjektet Improving School Leadership (hvor også Norge deltok): There is widespread consensus among practitioners, researchers and policy makers that professional training and development have an impact on participants by improving leaders knowledge, skills and dispositions (Pont et al., 2008, s. 110). I dette nummeret av Acta Didactica rettes søkelyset mot skolelederutdanning og ledelsesutvikling i skolen, der hensikten er å belyse skolelederutdanning og ledelsesutvikling fra ulike perspektiver og sammenhenger for å gi et bilde av hva skolelederutdanning og ledelsesutvikling er og kan være. Høsten 2015 tok ansatte innen feltet utdanningsledelse ved ILS initiativ til dette spesialnummeret, og en redaksjon ble nedsatt. Redaksjonen valgte å gå ut med en bred invitasjon da skolelederutdanning og ledelsesutvikling i skolen er et mangefasettert forskningsfelt. Vi inviterte forskere ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, Sverige, Finland og Danmark som var involvert i skolelederutdanning og forskning om skoleledelse til å sende inn artikler som kunne belyse og drøfte utvikling av skoleledelse og skoleledere fra et reform-, styrings- og/eller læringsperspektiv. I tillegg ønsket vi artikler som kunne plassere lederutdanning og ledelsesutvikling inn i en internasjonal kontekst. Artiklenes formål kunne være å beskrive, fortolke, evaluere og sammenlikne skolelederutdanning, det kunne handle om faglig innhold, organisering og arbeidsmåter, om veiledning og evaluering, eller om å tydeliggjøre kontrasterende dynamikker i skolelederutdanning som praksis. Formålet kunne også være å analysere relasjoner mellom lederutvikling og lærernes og elevenes læring. Endelig ønsket vi velkommen artikler som hadde mer konseptuelle og metodiske formål. I første omgang fikk vi tilsendt 22 sammendrag som alle ble vurdert av redaksjonen som relevante. Forfatterne ble derfor invitert til å sende inn artikler for redaksjonell vurdering våren Vi fikk inn 18 bidrag. Redaksjonen gjennomførte først en grundig vurdering av artiklene basert på tidsskriftets kriterier, og alle forfattere fikk tilbakemelding om at det var behov for større eller mindre revisjoner før artiklene kunne sendes til eksterne fagfeller. Etter å R. Jensen, K. Helstad & J. Møller adno.no

3 ha fått inn reviderte artikler, ble disse videresendt til fagfellevurdering hos minst to eksterne fagfeller. På grunnlag av nye revideringer fra forfatterne foretok redaksjonen en endelig beslutning. Denne prosessen resulterte i at 11 artikler ble akseptert for publisering. På ulike måter belyser disse artiklene hva som preger kunnskapen vi har om skolelederutdanning og ledelsesutvikling i skolen i dag, hva som er dominerende trender i feltet og hva vet vi om forholdet mellom lederutdanning, ledelse i praksis og forskning om disse fenomenene. Selv om de fleste bidragene er skrevet i en norsk kontekst, reflekterer de den internasjonale diskursen om skoleledelsesutvikling og lederutdanning. Allan Walker (2015) bruker tre metaforer, kloner, droner og drager, for å ramme inn og analysere trender og forskning når det gjelder mål for skolelederutdanning: Kloner kopierer hva andre hevder de vet om fremgangsrik ledelse og tilrettelegger utdanningen i tråd med det. Droner er bærere av andres kunnskap og styres på avstand av sentrale myndigheter eller andre som står utenfor skolen, mens drager kan tilpasse seg lokale behov. Dragene kan anvende standardisert kunnskap, men de er ikke diktert av det. Drager brukes da i en asiatisk betydning som en positiv metafor, og ikke som noe farlig slik som i nordisk mytologi. Walkers hensikt er å stimulere til ettertanke og refleksjon om skolelederutdanningen som tilbys. Spørsmål vi kan stille oss, er hvorvidt utdanning av skoleledere og ledelsesutvikling i den norske skolen er karakterisert ved kopiering fra andre land eller fra privat sektor, om utdanningen bærer preg av standardisering og styres strengt på avstand, eller om det er rom for ledelsesutvikling som fanger inn den varierte og komplekse konteksten ledelse utøves i. En slik forståelse kan åpne opp for mange ulike perspektiver på læring og ledelse, noe som kan bidra til kompetente fortolkninger av det handlingsrommet som er til stede lokalt. Utdanningsprogrammene som tilbys skoleledere, har på ulike måter en forankring i forskning om ledelse i og av skolen. Hvilke teoretiske forståelser og modeller for skolelederutvikling baserer vi oss på i våre utdanningsprogram? Kan tilnærmingene få karakteristikker som «kloner, droner eller drager» for å benytte metaforene som Allan Walker (2015) har anvendt i sin analyse? Er det i tilfelle behov for endringer? Studiene som er omtalt i artiklene her, gir innsikt i viktig problematikk som kan inngå som diskusjonsgrunnlag i den videre utviklingen av skolelederutdanning og ledelsesutvikling i skolen. Samtidig gir de grunnlag for og innspill til videre forskning på feltet. Artiklene i dette spesialnummeret viser at forskning om skoleledelse og ledelsesutvikling er preget av mange perspektiver som henter sitt kunnskapsgrunnlag fra ulike disipliner og forskningstradisjoner. Det kan også spores en kobling mellom internasjonale reformideer og hva som anerkjennes som legitimt kunnskapsgrunnlag. R. Jensen, K. Helstad & J. Møller adno.no

4 Introduksjon til artiklene De tre første artiklene diskuterer hvordan internasjonale trender preger utformingen av skolelederutdanning og ledelsesutvikling i skolen. Møllers artikkel gir et historisk tilbakeblikk på hvordan kvalifisering som skoleleder har foregått i en norsk kontekst. Analysen bygger på dokumentanalyser og programevalueringer som har vært gjennomført av de ulike programmene siden 1960-tallet, og gir et bilde på hva slags kompetanse man har hatt som intensjon å utvikle og hvilke innholdselementer som har vært vurdert som viktige til ulike tider. Drøftingen av forholdet mellom utdanningspolitikk og kunnskapsgrunnlag har fokus på hva slags kunnskap som er i bruk og hvorfor, og er inspirert av Gunters kategorisering av skoleledelse som forskningsfelt. I den neste artikkelen presenterer Gunter et teoretisk rammeverk som kan hjelpe oss til å forstå utviklingen av skoleledelse som intellektuelt felt over tid. Rammeverket er basert på omfattende forskning om skoleledelse i en engelsk kontekst i løpet av de siste ti årene. Avslutningsvis vises det til implikasjoner om, med og for profesjonen. I Jensens artikkel utvides perspektivet, og her er målet å undersøke hva vi har lært om utvikling av skoleledelse basert på internasjonal forskning, identifisere dominerende spørsmål og metodologisk tilnærming og diskutere sterke og svake sider ved eksisterende forskning. De neste tre artiklene fokuserer på innholdet i den nasjonale rektorutdanningen som har vært tilbudt i Norge siden Ottesens bidrag er av mer konseptuell karakter. Her utforskes hva som kan utgjøre et kunnskapsgrunnlag for skoleledelse, og hva det kan bety for opplæring av skoleledere. Betydningen av å forankre kunnskapsgrunnlaget for skoleledelse i pedagogikk understrekes. Grutle og Roald spør om vi kan se endringer i hvilke kunnskapsformer som vektlegges i statlige styringsdokumenter og fagmiljøers emneplaner for den norske rektorutdanningen. Med utgangspunkt i Aristoteles kunnskapsbegreper «episteme», «tekhne» og «phronesis», analyseres endringer i Utdanningsdirektoratets anbudsdokumenter for perioden i forhold til perioden Selv om målet for den nasjonale rektorutdanningen ikke eksplisitt er knyttet til ledelse i en flerkulturell kontekst, er det rimelig å hevde at dette inngår som implisitt mål siden opplæringen skal kobles til skolens formålsparagraf. De eksterne evalueringene gir imidlertid ikke informasjon om dette, og dette danner utgangspunktet for Andersen når han i sin artikkel undersøker rektorutdanningens potensiale til å utvikle ledere som kan fremme et rettferdig, inkluderende og likeverdig opplæringstilbud i en språklig og kulturelt mangfoldig skolekontekst. Intervjuer med skoleledere som har deltatt i den nasjonale rektorutdanningen i perioden , danner grunnlaget for hans drøftinger. De neste fem artiklene handler dels om metodiske tilnærminger i utdanning av skoleledere, dels om hvilke læringsprosesser som foregår, og dels om R. Jensen, K. Helstad & J. Møller adno.no

5 utdanningens relevans. Akademisk skriving anses som vesentlig for studenters akademiske så vel som yrkesmessige kompetanseutvikling. Denne tematikken diskuterer Eide og Tolo i sin artikkel, der de har fulgt fire skoleledere gjennom studieløpet. Analysen er basert på disse fire skoleledernes tekster som skrives og bearbeides gjennom studiet samt tre fokusgruppeintervju som undersøker skoleledernes opplevelse av integrering av ny kunnskap i egen tenkning rundt yrkesrollen, og betydningen av veiledning på tekstarbeidet. Et hovedargument er at akademisk skriving har et stort potensiale til å koble teori og praksis hvis bestemte forutsetninger som oppfølging over tid, mengde, presisjon og timing oppfylles. Aas, Helstad og Vennebo viser hvordan man i rektorutdanningen kan arbeide med resultatstyring som tema. Videodata fra rektorstudenters gruppesamtaler om en konstruert case danner grunnlaget for analysen deres. Et hovedargument er at skoleledere trenger refleksiv kompetanse for å forstå og håndtere den kompleksitet de møter i arbeidet med resultatstyring. En implikasjon av studien deres er at tenkning om og praktisk arbeid med komplekse problemer bør inngå som viktige komponenter i skolelederutdanning. Halvorsen, Skrøvset og Irgens undersøker hvordan deltakere i den norske rektorutdanningen forstår begrepet skoleledelse, og hvordan deltakelse i programmet har påvirket dem som ledere. Mappetekster fra 63 studenter og svar på et elektronisk spørreskjema med åpne spørsmål danner grunnlaget for analysen. Et hovedargument er at deltakelse i rektorutdanningen setter spor, og at kombinasjonen av sterk teori og praktiske øvinger i utdanningen er viktige forutsetninger for et godt resultat. Hvordan beskriver skoleledere som har gjennomført den nasjonale rektorutdanningen lederhverdagen sin og hvilke utfordringer er det de møter? Dette er spørsmål som Abrahamsen, Syse og Øydvin reiser i sin artikkel som er basert på fokusgruppeintervjuer og epost-intervjuer. Forfatterne viser hvordan rektorene møter nye krav og forventninger både fra omverdenen og seg selv etter endt utdanning og at de hele tiden må balansere mellom nærhet og distanse til medarbeiderne sine. Det erfares som ekstra utfordrende å være i et lederteam hvor ett felles profesjonsspråk ikke er godt nok utviklet. Betydningen av internasjonalisering som en viktig dimensjon for studiekvalitet danner utgangspunktet for artikkelen av Ottesen og Colbjørnsen. Et Erasmus prosjekt hvor masterstudenter i Utdanningsledelse fra Norge, Spania, Tyrkia, Polen, England og Irland deltok på et intensivt to-ukers kurs i sommerferien, danner det empiriske grunnlaget for analysen, og målet var å undersøke studentenes muligheter for kunnskapsutvikling i en slik kontekst. Analysen viser store utfordringer knyttet til kommunikasjon og utvelgelse av innhold, og forfatterne stiller spørsmål ved målrealisering når programmet gjennomføres kun i løpet av to uker. Redaksjonen inviterte Tina Trujillo fra Berkeley, California, som er tilsatt i en II er stilling ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, til å bidra R. Jensen, K. Helstad & J. Møller adno.no

6 med et eksternt blikk gjennom å skrive en avsluttende kommentar på grunnlag av alle artiklene. Hennes bidrag danner epilogen som avslutter spesialnummeret om skolelederutdanning og ledelsesutvikling i skolen. Takk til eksterne fagfeller Redaksjonen retter en stor takk til alle fagfellene som har bidratt med konstruktiv kritikk av de innsendte bidragene. Alle artiklene har vært vurdert av minst to eksterne fagfeller og av alle tre redaktørene i minimum to omganger for spesialnummeret. Fagfellene tilhører institusjoner som er involvert i skoleledelse som utdannings- og forskningsfelt både i Norge, Sverige og USA. Referanser Andenæs, K. & Møller, J. (red.) (2016). Retten i skolen mellom pedagogikk, juss og politikk. Oslo: Universitetsforlaget. Gunter, H., Grimaldi, E., Hall, D. & Serpieri, R. (red.) (2016). New public management and the reform of education. European lessons for policy and practice. London: Routledge. Karseth, B., Møller, J. & Aasen, P. (2013). Reformtakter Kunnskapsløftets komposisjon. I B. Karseth, J. Møller & P. Aasen (red.). Reformtakter. Om fornyelse og stabilitet i grunnopplæringen. (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Lumby, J., Crow, G. & Pashiardis, P. (red.). (2008). International Handbook on the Preparation and Development of School Leaders. New York: Routledge. Moos, L., (2011). Transnational and Local Conditions and Expectations on School Leaders. In T. Townsend and J. MacBeath (red.). International Handbook of Leadership for Learning, s Dordrecht: Springer. Møller, J. & Skedsmo, G. (2013). Modernizing education - NPM reform in the Norwegian education system. Journal of Educational Administration & History, 45(4), Ozga, J., Dahler-Larsen, P., Segerholm. C. & Simola H. (red.), (2011). Fabricating Quality in Education: Data and Governance in Europe. London: Routledge. Pont, B., Nusche, D. & Moorman, H. (2008). Improving School Leadership. Volume 1: Policy and Practice. OECD-publishing. Skedsmo, G. & Møller, J. (2016). Governing by new performance expectations in Norwegian schools. In H. Gunter mfl., (red.) (2016). New public management and the reform of education. European lessons for policy and practice, s London: Routledge. Walker, A. (2005). Clones, drones and dragons: ongoing uncertainties around school leader development. School Leadership & Management, 35 (3), R. Jensen, K. Helstad & J. Møller adno.no